Innsikt
- Serie
Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov
Røttene til Norges første felles lov lå i forløperen til Magnus Lagabøtes landslov, nemlig Olav den helliges lov og islandske Grágás/Grågås.
- Serie
Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie
Jussen i vår tid er i sin historiske «tredje revolusjon» – og det vil også forandre selve studiet av rettshistorien.
- Serie
Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder
Hvis en gjenstand er gammel nok, blir den som regel fredet og kan settes på museum – og gå ut av aktiv bruk. Det gjelder ikke rettskilder. Selv i dag kan flere hundre år gamle rettskilder trekkes frem i nye saker – og gamle saker kan gjenåpnes.
- Serie
Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd
Mye kontinuitet, lite brudd. I motsetning til politisk historie, der 1814 kaster rundt på «alt»; medisinsk historie, der det finnes et før og etter oppfinnelser som antibiotika; eller idéhistorien, der det finnes et før og etter opplysningstiden, så har ikke rettshistorien like avgjørende paradigmer. Stikkordet er i stedet stein på stein.
- Ekspertkommentar
Høyesterettsavgjørelse om varslingsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 2 A-1
I HR-2023-2430-A, avsagt den 21. desember 2023, var spørsmålet om en arbeidstaker og tillitsvalgt (A) i Nortura SA (Nortura) hadde varslet om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Retten konkluderte med at en e-post med kritiske utsagn mot en HR-ansvarlig, sendt fra A til den HR-ansvarliges overordnede, utgjorde et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Dommen ble avsagt under dissens 4–1.
Høyesteretts dom klargjør grensen for hvilke ytringer som utgjør et varsel etter arbeidsmiljølovens regler. Dommen er relevant for kritiske ytringer både fra tillitsvalgte og øvrige ansatte.
I det følgende gjennomgås først det rettslige bakteppet helt kort. Deretter beskrives saksforholdet i HR-2023-2430-A, saksgangen for domstolene og Høyesteretts vurdering av saken. Avslutningsvis gir vi våre kommentarer til dommen.
- Nyhet
Post #metoo: Fokus på rutiner og retningslinjer
Både i arbeidslivet og i organisasjonslivet har det i kjølvannet av #metoo kommet på plass retningslinjer og rutiner for å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Samtidig dukker det stadig opp saker som viser at det er bransjer som #metoo-kampanjen ikke har nådd.
- Nyhet
Post #metoo: #metoo-domstolen
«Nå kommer ‘metoo-domstolen’», meldte Dagbladet i april 2019, da det ble klart at Diskrimineringsnemnda fra 1. januar 2020 skulle begynne å behandle saker om seksuell trakassering. Hva er egentlig nemndas rolle i saker om seksuell trakassering, og er det en direkte sammenheng mellom #metoo og at Diskrimineringsnemnda nå behandler disse sakene?
Siste ekspertkommentarer
Dommerpost Luxemburg
med EFTA-dommer Per ChristiansenEFTA-dommer Per Christiansen har jobbet med EU/EØS-retten i en årrekke. I denne serien deler han sine vurderinger av utviklingen i EU, med vekt på juridiske spørsmål og EU-domstolens rolle.
Dommerpost Luxemburg 15: EU og demokratiet
EU har utviklet seg fra et markedssamarbeid til et bredere fellesskap som også omfatter politiske verdier. Blant disse er respekt for demokratiet, skriver Per Christiansen.
Dømmekraft og drømmekraft
av Carsten SmithEn juridisk biografi i ni deler, blant annet om de store omveltningene i Høyesterett på 1990-tallet, den moderne sameretten og innføringen av europeiske menneskerettigheter.
Carsten Smith 9: Er Høyesterett politisk?
– Spørsmålet om Høyesteretts virke er juss eller politikk går som en rød tråd gjennom mitt juridiske liv. Jeg var med i debatten om dette allerede på 1960-tallet under titler som «Høyesterett – et politisk organ?» og det var det siste jeg skrev et notat om da jeg forlot mitt pensjonistkontor i Høyesterett i 2016, skriver Carsten Smith i sitt niende og siste kapittel av serien Dømmekraft og drømmekraft.
Rett skal være rett
Ikke alt er en menneskerett. Men noen rettigheter er grunnleggende og universelle. Hvilken utfordring møter menneskerettighetene i vår tid? En serie i 12 deler om de viktigste og mest aktuelle menneskerettighetsspørsmålene i Norge og Europa.
Rett skal være rett 7: Kommunenes ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene
I norsk rett har kommunene et selvstendig menneskerettighetsansvar. Det betyr at kommunene må ivareta menneskerettighetene i alle aspekter av sitt virke, skriver Stine Langlete og Vilde Jalleni Tennfjord i NIM. I den sjuende delen av serien «Rett skal være rett» redegjør de nærmere for det kommunale menneskerettighetsansvaret, og gir en oversikt over noen av de relevante rettslige spørsmålene som kan bli aktuelle.
Takk og lov
- 10. april 2024
Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan få. Takk&lov!
Jussens helter
av Hans Petter GraverEn serie i tretten deler om jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav.
Jussens helter