Straffeloven 1902

Lov 22. mai 1902 nr.10 Almindelig borgerlig Straffelov

Opphevet

Denne loven er erstattet av Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff.

Første del: Almindelige Bestemmelser

Indledende Bestemmelser

§ 1.

Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger.

Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

Forarbeider
SKM s. 1–7, Indst. O. VII (1899–1900) s. 2–3, Indst. O. I (1901–02) s. 2, Ot.prp. nr. 42 (1995–96), Innst. O. nr. 67 (1995–96).
Litteratur
Kjerschow s. 3–4, Bratholm s. 384, Andenæs s. 23 og 498, Slettan/Øie s. 51–52 og 225, Mæland s. 44–45, Eskeland s. 73, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 33, note 1–3.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 1 og 2
§ 2.

De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs anden Del, er Forbrydelser. Hvor intet modsat er bestemt, gjælder det samme om de strafbare Handlinger, som omhandles i andre Love, forsaavidt de kan medføre Fængsel over 3 Maaneder, Hefte over 6 Maaneder eller Fradømmelse af offentlig Tjeneste som Hovedstraf.

De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs tredje Del, er Forseelser; ligesaa de, som omhandles i andre Love, forsaavidt de ikke ifølge det ovenstaaende er Forbrydelser.

Forarbeider
SKM s. 7–8, Indst. O. VII (1899–1900) s. 3, Indst. O. I (1901–02) s. 2–3.
Litteratur
Kjerschow s. 4–6, Skeie I s. 126, Bratholm s. 25–27, NOU 1983: 57 s. 70– 75, NOU 1992: 23 s. 58–59, Andenæs s. 6–8, Slettan/Øie s. 59–62, Mæland s. 51–52, Eskeland s. 82–83, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 33, note 4–7.
Endringer
Ingen.
§ 3.

Har Straffelovgivningen undergaaet Forandring i Tiden efter en Handlings Foretagelse, kommer, forsaavidt intet modsat er bestemt, de ved Foretagelsen gjældende strafferetslige Bestemmelser til Anvendelse paa Handlingen.

De ved ethvert Spørsmaals Afgjørelse gjældende strafferetslige Bestemmelser kommer til Anvendelse, naar de fører til en for sigtede gunstigere Afgjørelse end de ved Foretagelsen gjældende. Dog skal ved Anke, Kjæremaal og Begjæring om Gjenoptagelse ikke tages Hensyn til Bestemmelser, der først er blevne gjældende, efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken der ankes, kjæres eller begjæres Gjenoptagelse.

Er Forfølgning eller Strafs Fuldbyrdelse lovlig paabegyndt, kommer ikke i Betragtning, at efter en senere i Kraft traadt Lov Adgangen til at paatale eller til at fuldbyrde Straffen er forældet eller Paatalen blevet afhængig af fornærmedes Begjæring eller overladt ham.

Den i en ny Lov bestemte Frist for fornærmedes Adgang til at paatale eller begjære Paatale begynder i intet Tilfælde sit Løb før fra Lovens Ikrafttræden.

Forarbeider
SKM s. 8–10, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 4, Indst. O. VII (1899–1900) s. 3– 4, Indst. O. I (1901–02) s. 3 og 28 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 6–18, Skeie I s. 68–82, Bratholm s. 361–370, NOU 1983: 57 s. 253–256, NOU 1992: 23 s. 34–38, Andenæs s. 514–527, Slettan/Øie s. 222–224 og 299–300, Mæland s. 233–235, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 33–34, note 8–13.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 3
Endringer
Ingen.
§ 4.

Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle.

Forarbeider
SKM s. 10–11.
Litteratur
Kjerschow s. 18–21, Andenæs: Straffbar unnlatelse, 1942, Skeie I s. 115– 117, Bratholm s. 351–352, Andenæs s. 128, Mæland s. 84, Eskeland s. 186 og 230, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 34, note 14 og 15.
Endringer
Ingen.
§ 5.

Hvor denne Lov benytter Udtrykket nogens nærmeste, er herunder indbefattet hans Ægtefælle, beslægtede i lige Linje, Søskende og lige nær besvogrede, Fosterforældre og Fosterbørn samt forlovede. Er Ægteskabet opløst, begrunder det fremdeles Anvendelse af de om de nærmeste givne Regler, forsaavidt angaar Begivenheder før Opløsningen.

Som besvogret ansees ogsaa den besvogredes Ægtefælle.

Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignende forhold, likestilles det med ekteskap.

Litteratur
Salomonsen I s. 181, Kjerschow s. 21, Skeie, Civilprosess I s. 222–223, Skeie, Straffeprosess I s. 176, Skeie I s. 123, Alten s. 86, NOU 1992: 23 s. 59–62, Schei s. 701–702, Andenæs, Straffeprosess I s. 222 og 224–225, Skoghøy s. 590–591, Bjerke/Keiserud I s. 493–495, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 34, note 16–24.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 9
§ 6.

Under Udtrykket Løsøregjenstand indbefattes i denne Lov ogsaa enhver til Frembringelse af Lys, Varme eller Bevægelse fremstillet eller opbevaret Kraft.

Forarbeider
Indst. O. I (1901–02) s. 28–30, Forh. O. (1901–02) s. 433–435.
Litteratur
Kjerschow s. 21–22, Skeie I s. 122–123, NOU 1992: 23 s. 67–68, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 7–8 og 43–44, Slettan/Øie s. 441, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 34–35, note 25 og 26.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 12
Endringer
Ingen.
§ 7.

1. Ved offentligt Sted forstaaes i denne Lov ethvert for almindelig Færdsel bestemt eller almindelig befærdet Sted.

2. En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende.

Forarbeider
SKM s. 13–14, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 4–5, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 2 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 22–23, Skeie I s. 117–118, Bratholm s. 190, NOU 1992: 23 s. 62, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 35, note 27–31.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 10
Endringer
Ingen.
§ 8.

Hvad der i denne Lov er foreskrevet for Krigstid, gjælder ogsaa, naar den væbnede Magt eller nogen Del af samme er besluttet sat paa Krigsfod.

Forarbeider
SKM s. 14 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 5 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 23, Fleischer, Militær straffelov s. 20–25, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 35, note 32–34.
Endringer
Ingen.
§ 9.

Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade.

Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde.

Litteratur
Urbye s. 60–63, Kjerschow s. 23–26, Skeie I s. 118–121, Bratholm s. 180 og 185, NOU 1992: 23 s. 62–63, Andenæs/Bratholm s. 68–69 og 80–81, Eskeland s. 491–492, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 35, note 35–42.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 11
§ 10.

Under trykt Skrift henregnes Skrift, Afbildning eller lignende, der mangfoldiggjøres ved Trykken eller paa anden kemisk eller mekanisk Maade.

Under Udgivelse forstaaes ogsaa Opslag, Udlæggelse og lignende paa offentligt Sted.

Forarbeider
SKM s. 14 første spalte.
Litteratur
Hartmann i Rt. 1915 s. 241–265 på s. 244–245, Kjerschow s. 26, Bratholm s. 578, Bing: Straffelovens definisjon av «Trykt Skrift» anvendt på datamaskinbaserte informasjonssystemer, Complex (11/1985), Matningsdal s. 300– 301, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 35, note 43–45. Se også NOU 1978: 51 s. 13–14.
Endringer
Ingen.
§ 11.

Ved 1 Maaned forstaaes en Kalendermaaned; ved 1 Dag forstaaes 24 Timer.

Domstolsloven § 148 annet ledd og § 149 første ledd får anvendelse ved beregning av lovbestemte frister.

Forarbeider
SKM s. 14 første spalte, SRI 1969 s. 12 og 15 første spalte, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 6 første spalte, Innst. O. IX (1971–72) s. 3 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 26 og 241, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 35, note 46 og 47.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 13

Kapittel. 1: Den norske Strafferets Virkekreds

§ 12.

For så vidt ikke annet er særlig bestemt, får norsk straffelov anvendelse på handlinger som er foretatt:

  • 1.

    i riket, herunder

    • a)

      enhver innretning og ethvert anlegg som er plassert på den norske del av kontinentalsokkelen og som nyttes til undersøkelse etter eller utnytting eller lagring av undersjøiske naturforekomster,

    • b)

      anlegg for transport av petroleumsforekomster tilknyttet innretning eller anlegg som er plassert på den norske del av kontinentalsokkelen,

    • c)

      sikkerhetssonen rundt slike innretninger og anlegg som nevnt under a og b foran,

    • d)

      norsk fartøy (herunder norsk boreplattform eller liknende flyttbar innretning) i åpen sjø, og

    • e)

      norsk luftfartøy utenfor områder som er undergitt noen stats høyhetsrett;

  • 2.

    på norsk fartøy eller luftfartøy hvor det ennbefinner seg, av noen av dets besetning eller andre som medfølgerfartøyet; som fartøy reknes her også boreplattform eller liknendeflyttbar innretning.

  • 3.

    i utlandet av norskstatsborger eller noen i Norge hjemmehørende person når handlingen

    • a)

      hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall, når den

    • b)

      er en forbrytelse eller forseelse mot den norske stat eller norsk statsmyndighet,

    • c)

      er straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt,

    • d)

      er foretatt overfor EFTA-domstolen og hører blant dem som omhandles i denne lov § 163 jf § 167 og § 165 eller domstolloven §§ 205 til 207,

    • e)

      er straffbar etter lov 6 mai 1994 nr 10 om gjennomføring av kjemivåpenkonvensjonen § 5,

    • f)

      skal være straffbar i henhold til FNs havrettskonvensjon 10 desember 1982 artikkel 113 (skade på undersjøiske kabler og rørledninger),

    • g)

      er straffbar etter lov 17. juli 1998 nr. 54 om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner § 5, eller

    • h)

      er straffbar etter lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse;

  • 4.

    i utlandet av utlending, når handlingen enten

    • a)

      hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83, 88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132, 147 a, 147 b, 148, 149, 150, 151 a, 152 første jf annet ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,

    • b)

      er en forbrytelse straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt, og den skyldige har bopel i riket eller oppholder seg her, eller

    • c)

      er foretatt overfor EFTA-domstolen og hører blant dem som omhandles i denne lov § 163 jf § 167 og § 165 eller domstolloven §§ 205 til 207, eller

    • d)

      går inn under lov av 13. juni 1997 nr. 47 om gjennomføring av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs.

I tilfelle, hvor en handlings straffbarhet avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, betraktes handlingen som foretatt også der hvor virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt.

Forarbeider
Litteratur
Hagerup, Straffeloven s. 11–16, Kjerschow s. 26–37, Skeie I s.82–94 og 114–115, Bratholm s. 371–386, Tønnesen, Internasjonalstrafferettspleie I s. 1.5–1.107, Seyersted i Lov og Frihet s. 283–297, NOU 1983: 57 s. 257–263, NOU 1984: 31, NOU 1992: 23 s. 38–56 og 311–317, Andenæs s. 497–506, Slettan/Øie s. 225–229, Eskeland s. 71–72, 136–137 og 162–163, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 35–37, note 48–68.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 4, 5 første til sjette ledd, 6, 7
§ 12 a.

Når det overfor en person er avsagt endelig dom som går inn under

  • 1.

    lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte

  • 2.

    lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring avstraffeforfølging fra eller til annet europeisk land eller

  • 3.

    internasjonalavtale om Schengensamarbeidet

  • kan ikke straffesak reises eller straffedom avsis her i riket for samme straffbare forhold, såframt

  • a)

    han ble frifunnet;

  • b)

    han ble funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen sanksjon;

  • c)

    den idømte sanksjon er blitt fullstendig fullbyrdet eller er under fullbyrding; eller

  • d)

    den idømte sanksjon er bortfalt etter domslandets regler.

Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 1 og 2

  • a)

    når handlingen er foretatt her i riket, jfr. § 12 første ledd nr. 1 og annet ledd;

  • b)

    når gjerningsmannen på handlingstiden hadde bopel i Norge eller norsk statsborgerskap, og forfølgning kreves av allmenne hensyn;

  • c)

    når handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig verv eller en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig karakter her i riket, eller gjerningsmannen selv hadde norsk offentlig verv;

  • d)

    når handlingen var kapring av luftfartøy eller en annen internasjonal forbrytelse etter folkeretten; eller

  • e)

    for så vidt følger av utleveringstraktat eller en flersidig internasjonal overenskomst.

Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 3 når

  • a)

    den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, helt eller delvis ble begått i Norge. Ble handlingen bare delvis begått i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis ble begått på territoriet til konvensjonsparten der dommen ble avsagt;

  • b)

    den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, er straffbar i Norge etter kapittel 8, 9 eller 14 i denne loven eller etter lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter; eller

  • c)

    den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, ble begått av en norsk tjenestemann, og var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 50 (1972–73) s. 12–15 og 25–26, Ot.prp. nr. 2 (1973–74), Innst. O. nr. 13 (1973–74), Ot.prp. nr. 7 (1976–77) s. 10–13 og 21 annen spalte, Innst. O. nr. 38 (1976–77), Ot.prp. nr. 47 (1990–91) s. 16 annen spalte, Ot.prp. nr. 56 (1998–99) s. 88–90, Innst. O. nr. 89(1998–99) s. 22.
Litteratur
Bratholm s. 379 og 383, Andenæs s. 505, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 37, note 69–73.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 8
Endringer
Tilføyd ved lov av 22. februar 1974 nr. 9, endret ved lov av 25. mars 1977 nr. 22, lov av 20. juli 1991 nr. 67, lov av 16. juli 1999 nr. 67.
§ 13.

I de i § 12 Nr. 4 bokstav a og b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning alene reises efter Kongens Bestemmelse.

I de i § 12 Nr. 4 b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning ikke finde Sted, medmindre der ogsaa efter det Lands Lov, i hvilket Handlingen er foretagen, er Adgang til at anvende Straf. Heller ikke kan strengere Straf idømmes end efter dette Lands Lov hjemlet.

Første og annet ledd gjelder ikke når straffeforfølging her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed stat om overføring av straffesaker.

I ethvert Tilfælde, hvor nogen, der i Udlandet er straffet, her i Landet dømmes for den samme Handling, bringes den udstaaede Straf saavidt muligt i Fradrag i den, som idømmes.

Forarbeider
Litteratur
Hagerup, Straffeloven s. 16–17, Kjerschow s. 37–38, Skeie I s. 89 og 92–94, Bratholm s. 379–381, Andenæs s. 504, Matningsdal i NorskLovkommentar s. 37, note 74–78.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 5 sjuende ledd og 84.
§ 14.

Opphevet ved lov av 19. juli 1996 nr. 57.

Kapittel. 2: Straff og andre rettsfølger

§ 15.

De alminnelige straffer er:

  • fengsel,

  • hefte,

  • samfunnsstraff og

  • bøter.

Forvaring kan idømmes etter reglene i § 39 c.

I særlige tilfelle anvendes rettighetstap som nevnt i § 29.

Rettighetstapet kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff. Det kan dog ikke tre istedenfor annen straff når loven har fastsatt en frihetsstraff på minst 1 år for handlingen.

Forarbeider
SKM s. 22–41, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 5–6, Indst. O. VII (1899–1900) s. 31–32, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 2–3, Indst. O. I (1901–02) s. 4–5 og 30 første spalte, SKI 1950 s. 13–14 og 20 annen spalte, Ot.prp. nr. 39 (1952) s. 9–10, Ot.prp. nr. 26 (1963–64) s. 26–27, Ot.prp. nr. 1 (1974–75), Ot.prp. nr. 72 (1989–90) s. 58 første spalte, NOU 1990: 5 s. 122 første spalte, Ot.prp. nr. 87 (1993–94) s. 95 første spalte og 106 første spalte, Ot.prp. nr. 5 (2000–2001) s. 176 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 39–41, Skeie I s. 344–345, Bratholm s. 105, Andenæs s. 341–342, Eskeland s. 388, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 37–38, note 79–86.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 29, 30.
Endringer
§ 16.

Med de i § 15 nævnte Straffe kan følgende Tillægsstraffe forbindes:

  • 1.

    Rettighetstap som nevnt i §§ 30 og 31.

  • 2.

    Forbud mot å oppholde seg i bestemte områder (§ 33).

Forarbeider
Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 6 annen spalte, SKI 1934 s. 24, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 14 annen spalte, Innst. O. III (1939) s. 25 annen spalte, SKI 1950 s. 13–14 og 20 annen spalte, SRI 1970 s. 10–11 og 13–14, Ot.prp. nr. 31 (1971–72) s. 6–8, Innst. O. nr. 10 (1972–73) s. 3–4, Ot.prp. nr. 33 (1993–94) s. 49 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 41–42, Skeie I s. 344–345, Bratholm s. 105 og 107, Andenæs s. 341–342, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 38, note 87.
Endringer
Lov av 10. mars 1939 nr. 1, lov av 22. mai 1953 nr. 3, lov av 26. januar 1973 nr. 2, lov av 1. juli 1994 nr. 50.
§ 17.

Fængsel kan idømmes

  • (a)

    fra 14 dager inntil 15 år eller i de i § 62 omhandlede tilfelle inntil 20 år;

  • (b)

    i tilfelle hvor det er særlig bestemt, inntil 21 år.

Hvor Loven bestemmer Fængsel, menes dermed tidsbegrænset, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt.

Den til Fængsel dømte kan løslades paa Prøve overensstemmende med de i særskilt Lov (§ 26) derom givne Regler.

Forarbeider
SKM s. 41, Indst. O. VII (1899–1900) s. 32 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 3 første spalte, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 30–32, Innst. O. nr. 85 (1980–81) s. 7, Ot.prp. nr. 62 (1983–84) s. 1–8, Innst. O. nr. 100 (1983–84) s. 1–4, Innst. O. nr. 24 (1984–85).
Litteratur
Kjerschow s. 42, Skeie I s. 346, Bratholm s. 105–106, Røstad i Jussens Venner 1988 s. 179 flg. på s. 181–183, Strandbakken: Senkingen av minstestraffen. Bruken av fengsel under 21 dager og straffelovens § 26 a. Det juridiske fakultets skriftserie nr. 19. Universitetet i Bergen 1989, Strandbakken i Lov og Rett 1991 s. 221–236, Andenæs s. 357–358, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 38, note 88–92.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 31 andre ledd, 79.
Endringer
Lov av 12. juni 1981 nr. 62, lov av 12. april 1985 nr. 18.
§ 18.

Opphevet ved lov av 12. desember 1958 nr. 1.

§ 19.

Opphevet ved lov av 12. desember 1958 nr. 1.

§ 20.

Opphevet ved lov av 12. juni 1981 nr. 62.

§ 21.

Dømmes nogen, der udstaar Hefte, til Fængsel, bliver som Regel Fuldbyrdelsen af denne Straf straks at paabegynde og den anden midlertidig at stille i Bero.

§ 22.

Hefte kan idømmes fra 14 dager inntil 20 år.

2 dages Hefte ansees at svare til 1 Dags Fængsel.

§ 23.

Hefte kan etter domfeltes begjæring eller med dennes samtykke ved fullbyrdelsen omsettes til fengsel.

§ 24.

Hvor Fængsel er nævnt som eneste Frihedsstraf, kan tilsvarende Hefte idømmes, saafremt særlige Omstændigheder gjør det antageligt, at Handlingen ikke er udsprunget af et fordærvet Sindelag.

§ 25.

Frihedsstraf indtil 4 Maaneder fastsættes i Dage, Frihedsstraf over 4 Maaneder fastsættes i Maaneder og Aar.

Forarbeider
Indst. O. VII (1899–1900) s. 32 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 3 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 46, Andenæs s. 358, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 38, note 94.
Endringer
Ingen.
§ 26.

De nærmere Regler, som udfordres til Gjennemførelse af ovenstaaende Bestemmelser saavelsom angaaende Fængslernes Indretning og Bestyrelse og Fangernes Behandling forøvrigt, gives ved særskilt Lov.

Forarbeider
Ingen.
Litteratur
Ingen.
Endringer
Ingen.
§ 26 a.

Sammen med frihetsstraff kan retten idømme bøtestraff. Dette gjelder selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for lovovertredelsen. Ved utmålingen av frihetsstraffen tas hensyn til at også bøtestraff idømmes.

Den adgang til å kombinere frihetsstraff med bøtestraff som følger av denne paragraf, er uten betydning i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning.

Litteratur
Røstad i Jussens Venner 1988 s. 179–195 på s. 184, Strandbakken: Senkingen av minstestraffen. Bruken av fengsel under 21 dager og straffelovens § 26 a. Det juridiske fakultets skriftserie nr. 19. Universitetet i Bergen 1989, Andenæs s. 342, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 38, note 96–98.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 32, 54.
Endringer
Tilføyd ved lov av 12. april 1985 nr. 18, ikke endret.
§ 27.

Når bot idømmes, bør det foruten til det straffbare forhold tas særlig hensyn til den dømtes formuesforhold og til hva han etter sine livsforhold antas å kunne utrede.

Boten tilfaller statskassen.

Forarbeider
SKM s. 42–43, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 9 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 32 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 3, Indst. O. I (1901–02) s. 30 annen spalte, Ot.prp. nr. 97 (1945–46), Innst. O. nr. 177 (1945–46).
Litteratur
Kjerschow s. 47, Skeie I s. 348–350, Bratholm s. 470–473, Røstad i Juristkontakt 1984 s. 358 flg. på s. 362–363 og 388–392, NOU 1992: 23 s. 169– 172, Andenæs s. 382–385, Slettan/Øie s. 278–279, Mæland s. 192–193, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 38–39, note 99–103.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 53 første til tredje ledd.
Endringer
Endret ved lov av 19. juli 1946 nr. 10.
§ 28.

I dom på bot fastsettes en fengselsstraff fra 1 dag til 3 måneder, eller i de i § 63 nevnte tilfelle inntil 4 1/2 måned, som fullbyrdes dersom boten ikke betales.

Når bot ilegges i medhold av § 48 a, fastsettes ikke fengselsstraff etter første ledd.

Forarbeider
SKM s. 43–44, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 9–10, Indst. O. VII (1899–1900) s. 7 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1930) s. 1–5, Innst. O. XXI (1930) s. 1–2, SPLKI s. 380 første spalte jf. s. 370–371, Ot.prp. nr. 35 (1978–79) s. 242, NOU 1989: 11 s. 26 annen spalte, Ot.prp. nr. 27 (1990–91) s. 32 første spalte og 44 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 47–51, Skeie I s. 351–352, Midbøe: Bøtestraff og subsidiær fengselsstraff, Oslo 1960, Bratholm s. 473–475, Røstad i Juristkontakt 1984 s. 358 flg. på s. 393–395, NOU 1992: 23 s. 174–180, Andenæs s. 385–388, Slettan/Øie s. 279–280, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 39, note 104–106.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 55.
Endringer
Lov av 6. juni 1930 nr. 13, lov av 22. mai 1981 nr. 26, lov av 20. juli 1991 nr. 66.
§ 28 a.

Samfunnsstraff kan idømmes for handlinger som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år dersom lovovertrederen samtykker og hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. Samfunnsstraff kan bare idømmes hvis den siktede er bosatt i Norge.

I dommen skal det fastsettes et timetall og en gjennomføringstid. Timetallet skal være fra 30 til 420 timer. Gjennomføringstiden skal være inntil 1 år hvis ikke sterke grunner taler for en lengre gjennomføringstid. Reglene i § 25 gjelder tilsvarende for fastsettingen av gjennomføringstiden.

Retten kan sette vilkår om at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller forbys samkvem med bestemte personer.

I dommen skal det fastsettes en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til lengden av den straffen som ville blitt idømt uten samfunnsstraff.

Sammen med samfunnsstraff kan retten idømme bøtestraff. Dette gjelder selv om bøter ellers ikke er fastsatt for overtredelsen. Ved utmålingen av samfunnsstraffen skal retten ta hensyn til at også bøtestraff idømmes.

I særlige tilfeller kan ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager idømmes sammen med samfunnsstraffen.

Når en dom på samfunnsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Litteratur
Litteratur om samfunnstjeneste: Bratholm s. 524–528, Røstad i Lov og Rett 1984 s. 3–20, Matningsdal i Lov og Rett 1988 s. 3–25 på s. 14–16, Røstad i Jussens Venner 1988 s. 179–195 på s. 190–191, Røstad i Juristkontakt 1990 s. 266–275, Rieber-Mohn i ... den urett som ikke rammer deg selv s. 107–116, Røstad i Jussens Venner 1991 s. 187–218, NOU 1992: 23 s. 166–168, Røstad, Innkast s. 341–391, Johansen: Håndbok i samfunnstjeneste, Oslo 1997, Andenæs s. 375–380, Slettan/Øie s. 269–276, Mæland s. 185–189, Matningsdal i Karnov s. 38–39, note 104– 119, Eskeland s. 371–374 og 390. Se dessuten pkt. 1.2 (petitavsnittet). Litteratur om samfunnsstraff: Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 39–41, note 107–125, Højdahl og Kristoffersen: Evaluering av innføringen av samfunnsstraffen, Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS nr. 1/2003.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 48, 49, 50, 51, strpl 43 a.
Endringer
§ 28 b.

Dersom den domfelte har brutt bestemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven § 54 første og annet ledd, § 55 eller § 58 første ledd bokstav a til d, skal tingretten ved kjennelse etter kriminalomsorgens begjæring bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Etter anmodning fra kriminalomsorgen kan påtalemyndigheten fremsette begjæringen for tingretten.

Dersom den domfelte har brutt forutsetningen om at ny straffbar handling ikke skal begås i gjennomføringstiden, kan tingretten ved kjennelse etter påtalemyndighetens begjæring bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Retten kan gi en samlet dom for begge handlinger eller en særskilt dom for den nye handlingen.

Kjennelsen må være avsagt innen utløpet av gjennomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til omfanget av den samfunnsstraffen som er gjennomført. Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven § 100 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Den domfelte, forsvareren og kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten skal varsles etter reglene i straffeprosessloven § 243.

Litteratur
Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 41–42, note 126–140.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 52, strpl. §§ 100 c og 173 a.
§ 29.

Den som kjennes skyldig i en straffbar handling, kan når almene hensyn krever det, idømmes:

  • 1.

    Tap av offentlig stilling som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket eller uverdig til.

  • 2.

    Tap for en bestemt tid av inntil 5 år eller for alltid av retten til å inneha stilling eller utøve virksomhet eller beskjeftigelse som den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket til eller må fryktes å ville misbruke eller som i særlig grad krever almen tillit. Den som er fradømt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for en annen. Han kan pålegges å gi fra seg dokument eller annen gjenstand som har tjent som bevis for en fradømt rett.

Forarbeider
SKM s. 45–51, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 10–12, Indst. O. VII (1899– 1900) s. 32–33, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 3 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 41–42, SKI 1950, Ot.prp. nr. 39 (1952), Innst. O. III (1953).
Litteratur
Kjerschow s. 51–56, Skeie I s. 353–355, Bratholm s. 534–541, NOU 1992: 23 s. 181–190, Andenæs s. 389–394, Slettan/Øie s. 281–286, Mæland s. 195–198, Berg: Rettighetstap, 1999, Eskeland s. 374–375, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 42–43, note 141–152.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 56.
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6, lov av 22. mai 1953 nr. 3.
§ 30.

Retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt (verneretten) kan for alltid eller en bestemt tid fradømmes den skyldige når det på grunn av hans straffbare handling må antas at det vil være i strid med forsvarets interesser om han gjør tjeneste.

Den som er fradømt verneretten, kan ved kjennelse av tingretten få den tilbake før utløpet av den fastsatte tid, såfremt det ikke lenger er grunn til å utelukke ham fra å gjøre tjeneste. Begjæring om slik kjennelse kan fremsettes av domfelte eller av påtalemyndigheten. Domfeltes begjæring fremsettes for påtalemyndigheten som forbereder saken for retten. Er en begjæring avslått, kan den ikke gjentas før 2 år er gått.

Forarbeider
SKI 1950 s. 19–20, Ot.prp. nr. 39 (1952) s. 23 første spalte, Ot.prp. nr. 65 (2001–2002) s. 12–13.
Litteratur
Kjerschow s. 55 og 57, Bratholm s. 541, Andenæs s. 394, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 43, note 153 og 154.
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6, lov av 22. mai 1953 nr. 3, lov av 30. august 2002 nr. 67.
§ 31.

Den som dømmes for noen straffbar handling som er nevnt i kapitlene 8, 9 eller 10, kan når almene hensyn krever det, for en tid av inntil 10 år fradømmes stemmerett i offentlige anliggender.

Forarbeider
SKI 1950 s. 15–16 og 21–22, Ot.prp. nr. 39 (1952) s. 12–17 og 37–39, Innst. O. III (1953) s. 2–3.
Litteratur
Kjerschow s. 54–55, Bratholm s. 541, Andenæs s. 394–396, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 43, note 155.
Endringer
Lov av 22. februar 1929 nr. 5, lov av 22. mai 1953 nr. 3.
§ 32.

En fradømt rett tapes fra den dag dommen blir endelig.

Fristen for et tidsbestemt rettighetstap løper ikke i den tid domfelte soner frihetsstraff som er fastsatt i dommen, eller unndrar seg fullbyrdelsen av slik straff.

Forarbeider
SKI 1950 s. 22–23, Ot.prp. nr. 39 (1952) s. 23–24.
Litteratur
Kjerschow s. 58, Bratholm s. 544, Andenæs s. 396, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 43, note 156 og 157.
Endringer
Lov av 22. mai 1953 nr. 3.
§ 33.

Den som har begått en straffbar handling, kan ved dom forbys å oppholde seg i bestemte områder hvis handlingen viser at lovbryterens opphold der kan være til særlig fare eller plage for andre.

Tingretten i den rettskrets forbudet gjelder, kan på begjæring fra den domfelte eller påtalemyndigheten endre eller oppheve forbudet.

Forbud som åpenbart ikke lenger er nødvendig, kan oppheves av statsadvokaten.

Forarbeider
KM s. 51–52, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 6 annen spalte og 12 første spalte, NOU 1983: 57 s. 87 og 213, NOU 1992: 16 s. 66–69, NOU 1992: 23 s. 186–187, Ot.prp. nr. 33 (1993–94) s. 41–42 og 49, Innst. O. nr. 39 (1993– 94) s. 11–12, Ot.prp. nr. 65 (2001–2002) s. 12–13.
Litteratur
Andenæs s. 396–397, Slettan/Øie s. 284–286, Mæland s. 198, Eskeland s. 375–376, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 43, note 158–163.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 57.
§ 34.

Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Ansvaret kan likevel reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig. Inndragning foretas selv om lovovertrederen ikke kan straffes fordi han var utilregnelig (§§ 44 eller 46) eller ikke utviste skyld.

Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres, fastsetter retten beløpet skjønnsmessig.

Istedenfor formuesgodet kan det inndras et beløp som svarer til formuesgodets verdi eller til en del av verdien. Det kan bestemmes i dommen at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

Inndragning foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Det skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovovertrederen hvis han ikke sannsynliggjør at det er tilfalt en annen.

Litteratur
Kjerschow s. 62–66, Bratholm s. 562–569, Matningsdal, særlig s. 148–154, 168–205, 229, 318–322, 332–336, 343–353, 417–420, 522–523, 525–527, 549–552 og 564–568, Bergsåker i … den urett som ikke rammer deg selv s. 31–37, Matningsdal i Økokrims skriftserie nr. 10 s. 26–51, Andenæs s. 463–468, Slettan/Øie s. 323–325, Mæland s. 199–200, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 43–45, note 164–180.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 67, 71 første ledd.
Endringer
Lov av 26. januar 1973 nr. 2, lov av 11. juni 1999 nr. 39.
§ 34 a.

Utvidet inndragning kan foretas når lovovertrederen finnes skyldig i en straffbar handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, og han har foretatt

  • a.

    en eller flere straffbare handlinger som samlet kan medføre straff av fengsel i 6 år eller mer, eller forsøk på en slik handling, eller

  • b.

    minst én straffbar handling som kan medføre straff av fengsel i 2 år eller mer, eller forsøk på en slik handling, og lovovertrederen de siste 5 år før handlingen ble begått, er ilagt straff for en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte.

Forhøyelse av strafferammen ved gjentagelse kommer ikke i betraktning.

Ved utvidet inndragning kan alle formuesgoder som tilhører lovovertrederen, inndras hvis han ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. § 34 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Ved utvidet inndragning overfor lovovertrederen kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovovertrederens nåværende eller tidligere ektefelle, inndras hvis ikke

  • a.

    de er ervervet før ekteskapet ble inngått eller etter at ekteskapet ble oppløst,

  • b.

    de er ervervet minst fem år før den straffbare handling som gir grunnlag for utvidet inndragning, eller

  • c.

    lovovertrederen sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på annen måte enn ved straffbare handlinger som han har begått.

Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignende forhold, likestilles det med ekteskap.

Litteratur
Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 45, note 181–199.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 68, 71 andre ledd.
Endringer
Tilføyd ved lov av 11. juni 1999 nr. 39, ikke endret.
§ 35.

Ting som er frambrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling, kan inndras såframt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen. Som ting regnes også rettigheter og fordringer. Regelen i § 34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Det samme gjelder ting som har vært brukt eller bestemt til å brukes ved en straffbar handling.

Istedenfor tingen kan inndras et beløp som svarer til dens verdi eller en del av verdien. Det kan bestemmes i dommen at tingen hefter til sikkerhet for inndragningsbeløp.

Istedenfor å inndra tingen kan retten treffe bestemmelse om tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til nye lovovertredelser.

Forarbeider
Litteratur
Bratholm s. 570–574, Matningsdal, særlig s. 148–154, 233–282, 322–331 og 522–523, Andenæs s. 468–471 og 473–474, Slettan/Øie s. 325–326, Mæland s. 200–201, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 45–46, note 200–211.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 69.
Endringer
Lov av 11. mai 1951 nr. 2, lov av 26. januar 1973 nr. 2, lov av 11. juni 1999 nr. 39.
§ 36.

Inndragning etter § 35 kan foretas hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av.

Inndragning av ting som er nevnt i § 35 annet ledd eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan også foretas hos en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling.

Forarbeider
SRI 1970 s. 17–18, Ot.prp. nr. 31 (1971–72) s. 9, Innst. O. nr. 10 (1972–73) s. 6, Ot.prp. nr. 8 (1998–99) s. 71 annen spalte.
Litteratur
Bratholm s. 562 og 574–576, Matningsdal s. 362–380 og 530–532, Andenæs s. 471–473, Slettan/Øie s. 326, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 46, note 212–215.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 71 tredje ledd.
Endringer
Lov av 26. januar 1973 nr. 2, lov av 11. juni 1999 nr. 39.
§ 37.

Rettighet som er rettsgyldig sikret i en ting som blir inndratt, faller bort i den utstrekning det bestemmes i dommen overfor en rettighetshaver som selv er skyldig i den straffbare handling, eller som den skyldige har handlet på vegne av. Regelen i § 34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Slik bestemmelse kan også treffes overfor en rettighetshaver som da rettigheten ble stiftet, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller at den kunne inndras.

Når en ting er solgt med forbehold om eiendomsrett for selgeren, regnes kjøperen som eier og selgeren som rettighetshaver ved anvendelsen av reglene i denne paragraf.

Forarbeider
Litteratur
Bratholm s. 579, Matningsdal s. 398–406, Andenæs s. 474, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 46, note 216–223.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 73.
Endringer
Lov av 26. januar 1973 nr. 2, lov av 11. juni 1999 nr. 39.
§ 37 a.

Når utbytte eller ting som er nevnt i §§ 34 eller 35, etter gjerningstiden er overdratt fra noen som det kan foretas inndragning hos, kan det overdratte eller dets verdi inndras hos mottakeren dersom overdragelsen er skjedd som gave eller dersom mottakeren forsto eller burde ha forstått sammenhengen mellom den straffbare handling og det han har fått overdratt.

Kan det foretas utvidet inndragning etter § 34 a og lovovertrederen har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste, kan formuesgodet eller dets verdi inndras hos mottageren hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er ervervet ved en straffbar handling som lovovertrederen har begått. Dette gjelder likevel ikke formuesgoder som ble overdratt mer enn 5 år før foretagelsen av den handlingen som danner grunnlag for inndragningen, eller formuesgoder som er mottatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold.

Er formuen til noen som er nevnt i § 34 a tredje ledd, helt eller delvis regnet med ved inndragning overfor lovovertrederen, og vedkommende innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lovovertrederens ansvar tilsvarende. Har lovovertrederen innfridd sitt ansvar etter § 34 a annet ledd, fører ytterligere innfrielse fra ham til at mottagerens ansvar reduseres tilsvarende.

Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et foretak dersom lovovertrederen

  • a.

    alene eller sammen med noen som er nevnt i annet ledd, eier en vesentlig del av foretaket,

  • b.

    oppebærer en betydelig del av foretakets inntekt, eller

  • c.

    i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse over det.

Tilsvarende gjelder for rettighet som etter gjerningstiden er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning hos.

Litteratur
Bratholm s. 579, Matningsdal s. 386–396 og 406–408, Andenæs s. 474– 475, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 46–47, note 224–236.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 72.
Endringer
Tilføyd ved lov av 26. januar 1973 nr. 2, endret ved lov av 11. juni 1999 nr. 39.
§ 37 b.

Selv om vilkårene etter §§ 34–36 ikke foreligger, kan en ting inndras når det på grunn av dens art og forholdene for øvrig er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling. Dette gjelder uansett hvem som er eier og uansett om straffansvar kan gjøres gjeldende mot noen. § 35 siste ledd gjelder tilsvarende.

Forarbeider
SRI 1970 s. 21, Ot.prp. nr. 31 (1971–72) s. 10–11, Innst. O. nr. 10 (1972– 73) s. 6–7.
Litteratur
Bratholm s. 576–577, Matningsdal s. 288–298, Andenæs s. 473, Slettan/Øie s. 326, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 47, note 237 og 238.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 70, 71 fjerde ledd, strpl. § 214 a.
Endringer
Tilføyd ved lov av 26. januar 1973 nr. 2, ikke endret.
§ 37 c.

Når en beslaglagt ting kreves inndratt, og eieren ikke er kjent eller ikke har kjent oppholdssted i riket, kan inndragning foretas i sak mot lovovertrederen eller den som var besitter ved beslagleggelsen, såframt dette etter sakens art og forholdene for øvrig finnes rimelig. Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av en ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag. Eieren skal så vidt mulig gis varsel om saken.

Dersom heller ikke lovovertrederen eller besitteren er kjent eller har kjent oppholdssted i riket, kan tingretten beslutte inndragning under tilsvarende forhold som nevnt i første ledd, uten at noen er gjort til saksøkt.

Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter etter §§ 37 og 37 a femte ledd.

Litteratur
Bratholm s. 579–580, Matningsdal s. 486–496 og 516–517, Andenæs s. 475–476, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 47, note 239–248.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 74 andre til fjerde ledd, strpl. § 214 b.
Endringer
Tilføyd ved lov av 26. januar 1973 nr. 2, endret ved lov av 11. juni 1999 nr. 39, lov av 30. august 2002 nr. 67.
§ 37 d.

Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke annet er bestemt.

Etter krav fra fornærmede kan det bestemmes at utbytte som inndras etter § 34, skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra ham. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan det også i andre tilfelle bestemmes at det som inndras, helt eller delvis skal anvendes til erstatning for skade som er voldt ved lovovertredelsen. Slik bestemmelse kan treffes i dommen eller ved kjennelse av tingretten i den rettskrets hvor saken om inndragning er avgjort.

Når utbytte er inndratt etter § 34, og domfelte eller noen som er ansvarlig for skaden, etter pådømmelsestiden har betalt erstatning til fornærmede, kan retten etter krav fra domfelte bestemme at inndragningsbeløpet blir å nedsette tilsvarende. Det samme gjelder dersom domfelte betaler skatt eller avgift som tilsvarer inndragningen.

Krav etter foranstående regler må framsettes for retten senest ett år etter at avgjørelsen om inndragning ble rettskraftig.

Litteratur
Bratholm s. 580–581, Matningsdal s. 412, 419–429 og 431–432, Andenæs s. 468 og 476, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 47, note 249–256.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 75.
Endringer
Tilføyd ved lov av 26. januar 1973 nr. 2, endret ved lov av 11. juni 1999 nr. 39, lov av 30. august 2002 nr. 67.
§ 38.

Et trykt skrift av forbrytersk innhold kan ved dom inndras uten hensyn til om noen straffes for skriftet eller selv om forfatteren på grunn av de i § 249 nr. 3 nevnte eller andre straffeutelukkende omstendigheter overhodet ikke kan straffes.

Dommen skal betegne de deler av skriftet som begrunner inndragningen. Ved fullbyrdelsen av dommen skal de øvrige deler på vedkommendes forlangende og på hans bekostning om mulig utsondres og tilbakeleveres.

Inndragningen kan også omfatte plater og former som er forferdiget til trykningen; den til trykningen benyttede sats skal på vedkommendes forlangende og på hans bekostning foranstaltes avlagt i stedet for å inndras.

Foranstående bestemmelser får ikke anvendelse på eksemplarer som ikke er tilgjengelige for almenheten, og som befinner seg på sted hvorfra de ikke tilsiktes videre utbredt.

Forarbeider
SKM s. 264.
Litteratur
Kjerschow s. 776–777, Bratholm s. 577–578, Matningsdal s. 299–306, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 47, note 257–263.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 76.
Endringer
Opphevet ved lov av 22. april 1927 nr. 4, tilføyd igjen ved lov av 12. desember 1958 nr. 1, ikke endret.
§ 39.

Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven kapittel 5. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er oppfylt:

  • 1.

    Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne.

  • 2.

    Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der, og det må antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg må faren for tilbakefall til en ny alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet, antas å være særlig nærliggende.

Litteratur
Kallerud og Sulland i Lov og Rett 1990 s. 343–356, Andenæs s. 456–459, Slettan/Øie s. 313–317, Mæland s. 216–220, Eskeland s. 383–386, Riksadvokatens rundskriv nr. 4/2001, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 47– 49, note 264–287. Se også Rosenqvist og Rasmussen: Rettspsykiatri i praksis, 2001.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 62.
Endringer
Lov av 22. februar 1929 nr. 5, lov av 11. mai 1951 nr. 2, lov av 11. november 1960 nr. 1, lov av 15. februar 1963 nr. 2, lov av 14. april 1972 nr. 15, lov av 17. januar 1997 nr. 11, lov av 11. august 2000 nr. 76, lov av 15. juni 2001 nr. 64.
§ 39 a.

På samme vilkår som nevnt i § 39 kan en lovbryter som er straffri etter § 44 annet ledd, idømmes tvungen omsorg.

Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.

Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnete ansvaret for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven tilsvarende så langt de passer:

  • a)

    kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §§ 4-5 annet ledd, 4-9 og 4-10, og kapittel 6 med forskrifter når særreaksjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i § 4-4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen.

  • b)

    kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

Kongen kan gi forskrift om at sosialtjenesteloven kapittel 6 A skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen.

Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvistemålsloven kapittel 33.

Litteratur
Kallerud og Sulland i Lov og Rett 1990 s. 343–356, Andenæs s. 459–460, Slettan/Øie s. 317–318, Riksadvokatens rundskriv nr. 4/2001, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 49–50, note 288–304. Se også Rosenqvist og Rasmussen: Rettspsykiatri i praksis, 2001.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 63, 64.
Endringer
Tilføyd ved lov av 22. februar 1929 nr. 5, endret ved lov av 11. mai 1951 nr. 2, lov av 11. november 1960 nr. 1, lov av 15. februar 1963 nr. 2, lov av 11. august 2000 nr. 76, lov av 15. juni 2001 nr. 64.
§ 39 b.

Tvungent psykisk helsevern etter § 39 og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.

Den domfelte, dennes nærmeste eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter psykisk helsevernloven § 1-3 annet ledd. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.

Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

Forarbeider
Det vises til §§ 39 og 39 a.
Litteratur
Det vises til §§ 39 og 39 a.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 65.
Endringer
Tilføyd ved lov av 22. februar 1929 nr. 5, endret ved lov av 8. februar 1963, lov av 22. mai 1981 nr. 26, lov av 17. januar 1997 nr. 11, lov av 15. juni 2001 nr. 64, lov av 14. desember 2001 nr. 98.
§ 39 c.

Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt:

  • 1.

    Lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen eller forsøket sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Det skal særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt i første punktum.

  • 2.

    Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr. 1, og har tidligere begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for tilbakefall til en ny forbrytelse som nevnt i nr. 1 må antas å være særlig nærliggende.

Litteratur
Kjerschow s. 75–78, Røstad i NOU 1974: 17 s. 186–206 og 250–253, Bratholm s. 546–547, Andenæs s. 447–455, Slettan/Øie s. 260–268 og 348–351, Mæland s. 217–219, Eskeland s. 383–386, Riksadvokatens rundskriv nr. 4/2001, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 50–52, note 305–355. Se også Rosenqvist og Rasmussen: «Rettspsykiatri i praksis», 2001 s. 69–71.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 40 første til fjerde ledd.
§ 39 d.

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede.

Retten kan i stedet beslutte at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse, jf straffeprosessloven § 165.

Forarbeider
Det vises til § 39 c.
Litteratur
Det vises til § 39 c.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 40 femte ledd.
Endringer
Tilføyd ved lov av 17. januar 1997 nr. 11, ikke endret.
§ 39 e.

I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige femten år, og ikke kan overstige enogtyve år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp.

Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år.

Tidligere idømt fengselsstraff faller bort når forvaring idømmes.

Forarbeider
Det vises til § 39 c.
Litteratur
Det vises til § 39 c.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 43, 42.
§ 39 f.

Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år.

Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom.

Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.

Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.

Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Forarbeider
Det vises til § 39 c.
Litteratur
Det vises til § 39 c.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 44.
§ 39 g.

Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf. straffeloven § 53 nr. 2 til 5. Retten kan også sette som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen. Når særlige grunner tilsier det, og institusjonen eller kommunen har samtykket, kan retten også sette som vilkår at den domfelte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i § 53 nr. 3 bokstav g. Når den domfelte skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at den domfelte skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.

Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstav a til g, nr. 4 og nr. 5. Det kan også settes som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen.

Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr. 1 tilsvarende. Den løslatte kan begjære at forhørsretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år etter at dommen om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse var endelig. Reglene om forsvarer i straffeprosessloven kapittel 9 gjelder tilsvarende.

Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd tredje punktum tilbake, gjeninnsettes den løslatte.

Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten. Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Har den løslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Reglene om forsvarer og om pågripelse og fengsling i straffeprosessloven kapittel 9 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Det samme gjør straffeloven § 54 nr. 2 annet ledd.

Forarbeider
Det vises til § 39 c.
Litteratur
Det vises til § 39 c.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 45, strpl. § 100 c tredje ledd, § 46, strpl. §§ 100 c første ledd og 173 a.
§ 39 h.

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av særreaksjon etter § 39 c.

Kapittel. 3: Betingelser for Strafbarhed

§ 40.

Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt eller utvetydig forudsat, at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.

Forseelse, der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt eller utvetydig forudsat.

Forarbeider
Litteratur
Hagerup s. 301–318, Kjerschow s. 87–101, Skeie I s. 216–242, Bratholm s. 208–234, Røstad, Innkast s. 111–151 (først trykt i Jussens Venner 1982 s. 274–297), NOU 1983: 57 s. 143–151, Andenæs s. 193–204, 215–224 og 288–292, Slettan/Øie s. 180–183, 191–194 og 200–202, Mæland s. 111– 116, Eskeland s. 261–270, 285–290 og 328–331, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 52–53, note 356–365.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 21.
§ 41.

I Tilfælde, hvor den overordnede ikke kan straffes for en af en anden i hans Tjeneste forøvet Forseelse, kan Strafansvar altid gjøres gjældende mod den underordnede, uanseet om Straffebudet efter sin Ordlyd alene er rettet mod den overordnede.

Forarbeider
SKM s. 60–61, Indst. O. I (1901–02) s. 31.
Litteratur
Hagerup s. 211, Kjerschow s. 101–102, Bratholm s. 320–321, Andenæs s. 103–104, Slettan/Øie s. 370–371, Eskeland s. 173, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 53, note 366.
Endringer
Ingen.
§ 42.

Har nogen ved Foretagelsen af en Handling befundet sig i Uvidenhed angaaende Omstændigheder ved denne, der betinger Strafbarheden eller forhøier Strafskylden, bliver disse Omstændigheder ikke at tilregne ham.

Saafremt Uvidenheden selv kan tilregnes som uagtsom, kommer i de Tilfælde, hvor Uagtsomhed er strafbar, den herfor bestemte Straf til Anvendelse.

Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru.

Vildfarelse med Hensyn til en Gjenstands Værdi eller til det Beløb, hvortil en voldt Skade maa ansættes, kommer alene i Betragtning, hvor Strafbarheden betinges deraf.

Forarbeider
SKM s. 62–64, Indst. O. I (1901–02) s. 31 annen spalte, NOU 1974: 17 s. 68–71 og 157–158, NOU 1992: 23 s. 125, Ot.prp. nr. 87 (1993–94) s. 38– 39 og 114.
Litteratur
Hagerup s. 314, 318, 324 flg. og 334, Kjerschow s. 94–97, Skeie I s. 242– 262, Tønnesen i Jussens Venner 1974 s. 271–325, Bratholm s. 235–248, NOU 1983: 57 s. 148–149, Røstad, Innkast s. 153–179 (først trykt i Jussens Venner 1986 s. 185–203), Andenæs s. 206–209, 243–252 og 288–292, Slettan/Øie s. 194–201 og 207–210, Mæland s. 115–116, 123–125 og 129–131, Eskeland s. 294–308, 328–331 og 401–402, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 53, note 367–373.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 25.
§ 43.

Hvor Loven bestemmer en forhøiet Straf i Tilfælde af, at en strafbar Handling medfører nogen uforsætlig Følge, indtræder denne Straf dog alene, hvor den handlende kunde have indseet Muligheden af en saadan Følge, eller saafremt han har undladt efter Evne at afverge den, efterat han er bleven opmerksom paa Faren.

Forarbeider
SKM s. 64, Indst. O. I (1901–02) s. 32 første spalte.
Litteratur
Hagerup, se § 43 i registeret, Kjerschow s. 103–104, Bratholm s. 245–248, NOU 1983: 57 s. 149, Andenæs s. 209–212, Slettan/Øie s. 184–185, Mæland s. 125–126, Eskeland s. 291–292, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 53–54, note 374–376.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 24.
Endringer
Ingen.
§ 44.

Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.

Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

Forarbeider
SKI 1925 s. 43–70, Ot.prp. nr. 8 (1927) s. 7, Innst. O. XII (1927) s. 7–9, Innst. O. II (1929) s. 4–5, Tillegg til Innst. O. II (1929), NOU 1974: 17 s. 41–71 og 158–159, NOU 1990: 5 s. 38–53, Ot.prp nr. 87 (1993–94) s. 22– 35 og 114–115, Innst. O. nr. 34 (1996–97) s. 4–8.
Litteratur
Hagerup s. 291–300, Kjerschow s. 104–111, Skeie I s. 197–208, Røstad i Jussens Venner 1967 s. 49–70, Røstad, Utvalgte emner s. 126–141, Bratholm s. 285–293, NOU 1983: 57 s. 160–163, Andenæs s. 263–269 og 274– 285, Slettan/Øie s. 168–171, Mæland s. 134–137, Eskeland s. 317–321, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 54, note 377–382.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 20 første ledd bokstav b, c og d.
Endringer
Lov av 22. februar 1929 nr. 5, lov av 17. januar 1997 nr. 11.
§ 45.

Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff.

Forarbeider
SKI 1925 s. 70–95, Ot.prp. nr. 8 (1927) s. 8–9, Innst. O. XII (1927) s. 9–10, Innst. O. II (1929) s. 5–7, Forh. O. nr. 3 (1929) s. 20–25, Tillegg til Innst. O. II (1929) s. 4.
Litteratur
Hagerup s. 286–300, Kjerschow s. 111–120, Skeie I s. 208–215, Bratholm s. 302–309, Røstad, Utvalgte emner s. 20–32 (først trykt i Jussens Venner 1973 s. 285–298), NOU 1983: 57 s. 163–164, Slettan i … den urett som ikke rammer deg selv s. 117–133, Slettan i Jussens Venner 1991 s. 45–66, Andenæs s. 285–293, Slettan/Øie s. 171–173, Mæland s. 137–138, Eskeland s. 322–333, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 54, note 383.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 20 andre ledd.
Endringer
Lov av 22. februar 1929 nr. 5.
§ 46.

Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 25 (1986–87), Innst. O. nr. 39 (1986–87), Ot.prp. nr. 50 (1988– 89), Innst. O. nr. 86 (1988–89).
Litteratur
Hagerup s. 288–290, Kjerschow s. 120, Skeie I s. 195–197, Bratholm s. 278–279, NOU 1983: 57 s. 159–160, Andenæs s. 269–274, Slettan/Øie s. 168, Mæland s. 134, Eskeland s. 319, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 54, note 384.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 20 første ledd bokstav a.
§ 47.

Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

Forarbeider
SKM s. 76–81, Indst. O. I (1901–02) s. 34 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 246–256, Kjerschow s. 120–129, Skeie I s. 145–156, Bratholm s. 156–167, NOU 1983: 57 s. 136–138, Andenæs s. 166–177, Slettan/Øie s. 144–152, Mæland s. 96–101, Andorsen, Strafferettslig nødrett, Oslo 1999, Eskeland s. 228–232, Garde i TfR 2000 s. 776–782, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 54–55, note 385–392.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 17, 81 b nr. 1.
Endringer
Ingen.
§ 48.

Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge.

Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet.

Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer.

Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse.

Forarbeider
SKM s. 81–89, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 16 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 34.
Litteratur
Augdahl, Nødverge, 1920, Hagerup s. 233–246, Kjerschow s. 129–142, Skeie I s. 156–170, Bratholm s. 138–155, NOU 1983: 57 s. 138–139, Andenæs s. 149–160, Slettan/Øie s. 133–144, Borgvin Dørre: Krav til nødssituasjonen ved preventivt nødverge, 1998, Mæland s. 89–94, Eskeland s. 232–243, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 53, note 393–409.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 18, 81 b nr. 2.
Endringer
Ingen.

Kapittel. 3 A: Straffansvar for foretak

§ 48 a.

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen.

Med foretak menes her selskap, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bøter. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 29.

Forarbeider
Litteratur
Bratholm s. 270–275, Slettan i Lov og Rett 1980 s. 499–553 på s. 536–553, Slettan i Lov og Frihet s. 299–310, Matningsdal/Schneider i Jussens Venner 1989 s. 49–104, Asbjørnsen: Straffansvar for foretak – strl. paragraf 48 a. Forskning om økonomisk kriminalitet. Rapport nr 21, 1995, Matningsdal i Jussens Venner 1996 s. 98–115, Slettan/Øie s. 211–215, Andenæs s. 253– 262, Mæland s. 139–142, Jensen i Lov og Rett 1999 s. 216–230, Eskeland s. 342–358 og 451, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 55–56, note 410–424. Se også NU 1986:2 Företagsböter.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 27.
Endringer
Tilføyd ved lov av 20. juli 1991 nr. 66, ikke endret.
§ 48 b.

Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter § 48 a, og ved utmålingen av straffen overfor foretaket skal det særlig tas hensyn til

  • a)

    straffens preventive virkning,

  • b)

    overtredelsens grovhet,

  • c)

    om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,

  • d)

    om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,

  • e)

    om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen,

  • f)

    foretakets økonomiske evne,

  • g)

    om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff.

Forarbeider
Se kommentaren til § 48 a.
Litteratur
Se kommentaren til § 48 a, samt Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 56, note 425–433.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 28.
Endringer
Tilføyd ved lov av 20. juli 1991 nr. 66, ikke endret.

Kapittel. 4: Forsøg

§ 49.

Strafbart Forsøg foreligger, naar en Forbyrdelse ei er fuldbyrdet, men der er foretaget Handling, hvorved dens Udførelse tilsigtedes paabegyndt.

Forsøg paa Forseelse er ikke strafbart.

Forarbeider
SKM s. 90–93.
Litteratur
Hagerup s. 172–188, Kjerschow s. 142–151, Skeie I s. 278–305, Bratholm s. 328–342, NOU 1983: 57 s. 132–135, Røstad, Innkast s. 221–260 (først trykt i Jussens Venner 1985 s. 121–139), Andenæs s. 313–326, Slettan/Øie s. 107–115, Mæland s. 67–72, Husabø s. 271–299, Eskeland s. 203–212, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 56–57, note 434–437.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 16 første ledd.
Endringer
Ingen.
§ 50.

Forsøgets Strafbarhed bortfalder, saafremt den skyldige af egen fri Vilje enten afstaar fra den forbryderske Virksomhed, før endnu fuldendt Forsøg foreligger, eller forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet, forinden han endnu ved, at den forbryderske Virksomhed er opdaget.

Forarbeider
SKM s. 93–95.
Litteratur
Hagerup s. 189–193, Kjerschow s. 151–157, Skeie I s. 296–305, Bratholm s._343–349, NOU 1983: 57 s. 134–135, Røstad, Innkast s. 251–257 (først trykt i Jussens Venner 1985 s._121–149 på s. 142–148), Andenæs s. 327– 331, Slettan/Øie s. 115–118, Mæland s. 72–73, Eskeland s. 335–337, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 57, note 438–443.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 16 andre ledd.
Endringer
Ingen.
§ 51.

Forsøg straffes mildere end den fuldbyrdede Forbrydelse; Straffen kan nedsættes under det for denne bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

Den for den fuldbyrdede Forbrydelse bestemte høieste Straf kan anvendes, saafremt Forsøget har medført nogen Følge, der, om den havde ligget indenfor den skyldiges Forsæt, kunde have berettiget til Anvendelse af en saa høi Straf.

Forarbeider
SKM s. 95–96.
Litteratur
Hagerup s. 181 og 310–311, Kjerschow s. 157–159, Skeie I s. 294–296, Bratholm s. 339–342, NOU 1983: 57 s. 135, Røstad, Innkast s. 246–250 (først trykt i Jussens Venner 1985 s._121–149 på s. 139–141), Andenæs s. 323–326, Slettan/Øie s. 118, Mæland s. 168–169, Eskeland s. 398–399, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 57–58, note 444–447.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 78 bokstav a, 80 bokstav b.
Endringer
Ingen.

Kapittel. 5: Om betinget dom og om grunner til at straffen kan settes ned eller forhøyes

§ 52.

1. Retten kan bestemme i dommen at fastsetting eller fullbyrding av straff skal utsettes i en prøvetid. Utsatt fullbyrding kan bare bestemmes for frihetsstraff og bøtestraff.

2. Blir det idømt frihetsstraff, kan utsettelse av fullbyrdingen begrenses til en del av straffen. Den ubetingete delen av straffen skal da ikke settes lavere enn 14 dager.

3. Sammen med betinget dom kan retten ilegge ubetinget bøtestraff. Dette gjelder selv om bøter ikke er fastsatt som straff for lovovertredelsen.

4. Ved forelegg gjelder reglene om betinget dom tilsvarende så langt de passer.

Forarbeider
Litteratur
Røstad i Lov og Rett 1978 s. 166–181 på s. 175–179, Bratholm s. 435–446, 453–454, 461–465 og 637, Skaflem i Lov og Rett 1983 s. 51–74 på s. 51– 59, Matningsdal i Lov og Rett 1988 s. 3–25 på s. 3–8, NOU 1992: 23 s. 143–150, Røstad, Innkast s. 393–414, Andenæs s. 425–434, Slettan/Øie s. 250–254 og 258, Mæland s. 179–182, Eskeland s. 369–371, 376 og 388– 389, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 58, note 448–458.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 34 første ledd, 53 fjerde ledd, 60, 32 første ledd bokstav b, 54 bokstav a.
Endringer
Lov av 25. juli 1919 nr. 1, lov av 22. februar 1929 nr. 5, lov av 22. mai 1953 nr. 3, lov av 3. juni 1955 nr. 2, lov av 9. april 1965 nr. 2, lov av 12. juni 1981 nr. 62, lov av 12. april 1985 nr. 18, lov av 11. juni 1993 nr. 79.
§ 53.

1. Utsettelse etter § 52 er betinget av at den domfelte ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden, og av at han overholder vilkår fastsatt etter nr. 2 til 5 nedenfor. Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene.

Prøvetiden fastsettes av retten og skal i alminnelighet være to år. I særlige tilfeller kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over fem år. Prøvetiden regnes fra den dag endelig dom er avsagt.

2. Retten kan sette som vilkår for utsettelsen at den domfelte melder seg for politiet til bestemte tider. Perioden for meldeplikten er ett år når ikke retten bestemmer noe annet. Meldeplikten løper fra den dag dommen er rettskraftig. Gjelder dommen en straffbar handling som den domfelte har tilstått, kan det bestemmes i dommen at meldeplikten skal settes i verk straks selv om dommen ikke er endelig.

3. Retten kan også sette andre vilkår for utsettelsen, bl.a.:

  • a)

    at den domfelte overholder bestemmelser om oppholdssted, arbeid, utdanning eller samkvem med bestemte personer

  • b)

    at den domfelte overholder bestemmelser om innskrenkninger i rådigheten over inntekter og formue og om oppfyllelsen av økonomiske forpliktelser

  • c)

    at den domfelte avholder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler

  • d)

    at den domfelte gjennomgår kur for å motvirke misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, om nødvendig i institusjon

  • e)

    at den domfelte gjennomfører promilleprogram, jf nr 6 første ledd andre punktum

  • f)

    at den domfelte gjennomgår psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon

  • g)

    at den domfelte for inntil ett år tar opphold i heim eller institusjon.

Retten kan overlate til tilsynsmyndigheten å gi bestemmelser som nevnt i bokstav a og b.

4. Som vilkår for utsettelsen skal retten pålegge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmete eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som retten mener den domfelte har evne til å betale.

5. Som vilkår for utsettelsen kan retten bestemme at den domfelte betaler underholdsbidrag som er forfalt eller forfaller i prøvetiden.

6. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av vilkårene. Kongen kan som en prøveordning bestemme at det skal etableres tilsynsprogram for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 jf § 22 første ledd og som har et alkoholproblem (promilleprogram). Kongen gir nærmere bestemmelser om promilleprogrammene, herunder om hvem de skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av programmene.

Litteratur
Bratholm s. 446–453, Skaflem i Lov og Rett 1983 s. 51–74 på s. 60–63, Matningsdal i Lov og Rett 1988 s. 3–25 på s. 9–18, NOU 1992: 23 s. 150– 151, Andenæs s. 345–349, 428 og 434–437, Slettan/Øie s. 255–256, Mæland s. 182–183, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 58–59, note 459– 488.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 34 andre og tredje ledd, 36, 37, 35, 38.
Endringer
Lov av 25. juli 1919 nr. 1, lov av 22. februar 1929 nr. 5, lov av 3. juni 1955 nr. 2, lov av 9. april 1965 nr. 2, lov av 12. juni 1981 nr. 62, lov av 1. juli 1994 nr. 50, lov av 23. juni 1995 nr. 35, lov av 18. mai 2001 nr. 21.
§ 54.

1. Når den domfeltes forhold gir grunn til det, kan retten ved kjennelse i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Finner retten det påkrevd, kan den også forlenge prøvetiden, men ikke til mer enn fem år i alt.

2. Dersom den domfelte alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme ved dom at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Dommen må være avsagt innen tre måneder etter at prøvetiden gikk ut. Reglene om forsvarer og om pågripelse og fengsling i straffeprosessloven § 100 og kap 14 gjelder tilsvarende.

Istedenfor å bestemme at straffen skal fullbyrdes, kan retten i dommen sette ny prøvetid og nye vilkår om den ser det som mer hensiktsmessig.

3. Dersom den domfelte begår en straffbar handling i prøvetiden, og tiltale blir reist eller saken begjært pådømt ved tilståelsesdom innen seks måneder etter at prøvetiden gikk ut, kan retten gi en samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.

Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen, kan retten også endre den tidligere betingete dommen slik som bestemt i nr. 1.

Litteratur
Bratholm s. 454–461, Skaflem i Lov og Rett 1983 s. 51–74 på s. 63–74, Matningsdal i Lov og Rett 1988 s. 3–25 på s. 18–25, NOU 1992: 23 s. 160– 163, Andenæs s. 438–441, Slettan/Øie s. 257–258, Mæland s. 183–184, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 59–60, note 488–501.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 39, strpl. §§ 100 c og 173 a.
Endringer
Lov av 25. juli 1919 nr. 1, lov av 22. februar 1929 nr. 5, lov av 3. juni 1955 nr. 2, lov av 12. juni 1981 nr. 62, lov av 18. mai 2001 nr. 21, lov av 30. august 2002 nr. 67.
§ 54 a.

Når en betinget dom blir lest opp eller forkynt for domfelte, skal han gjøres kjent med hva det betyr at dommen er gjort betinget, hva vilkårene går ut på, og følgene av at de ikke blir overholdt. Dommeren kan også gi advarsel og formaning når det er grunn til det etter den domfeltes alder og forholdene ellers. Den domfelte kan innkalles til særskilt rettsmøte for å få slik advarsel og formaning.

Litteratur
Kjerschow s. 179–180, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 60, note 502 og 503.
Lovspeil
Straffeprosessloven: § 43 a.
Endringer
Tilføyd ved lov av 12. juni 1981 nr. 62, endret ved lov av 18. mai 2001 nr. 21.
§ 55.

For straffbare handlinger, forøvd før det fylte 18de år, kan fengselsstraff etter § 17 første ledd bokstav b ikke anvendes, og straffen kan innen samme straffart nedsettes under det lavmål som er bestemt for handlingen, og, når forholdene tilsier det, til en mildere straffart.

Forarbeider
SKM s. 96, SRI 1952 s. 36, Ot.prp. nr. 41 (1954) s. 6 og 10, Ot.prp. nr. 26 (1963–64) s. 33 og 38, Ot.prp. nr. 1 (1974–75) s. 10–11 og 29, Innst. O. nr. 30 (1974–75) s. 1, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 32, Ot.prp. nr. 26 (1986–87) s. 13 første spalte, Ot.prp. nr. 44 (1991–92) s. 119 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 180, Bratholm s. 394–395, Andenæs s. 399, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 60, note 504–507.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 33, 80 bokstav i.
Endringer
Lov av 3. juni 1955 nr. 2, lov av 9. april 1965 nr. 3, lov av 4. april 1975 nr. 12, lov av 12. juni 1981 nr. 62, lov av 12. juni 1987 nr. 51, lov av 12. juni 1987 nr. 70, lov av 17. juli 1992 nr. 100.
§ 56.

Retten kan sette ned straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart:

  • a.

    når handlingen er foretatt for å redde noens person eller gods, men grensen for retten til dette etter §§ 47 og 48 er overskredet;

  • b.

    når handlingen er foretatt i berettiget harme, under tvang eller overhengende fare;

  • c.

    når lovbryteren på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jf. § 44, eller var lettere psykisk utviklingshemmet eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en følge av selvforskyldt rus;

  • d.

    når lovbryteren handlet under bevisstløshet som var en følge av selvforskyldt rus, og særdeles formildende omstendigheter taler for at straffen settes ned.

Forarbeider
SKM s. 96–97, SKI 1925 s. 43–97 (særlig s. 95–97), Ot.prp. nr. 8 (1927) s. 8–9, Ot.prp. nr. 11 (1928) s. 3–7, Innst. O. II (1929) s. 4–6, NOU 1974: 17 s. 64–66 og 160, NOU 1990: 5 s. 48–50 og 51–63, Ot.prp. nr. 87 (1993–94) s. 35–38 og 115–116, Innst. O. nr. 34 (1996–97) s. 7–10, Forh. O. (1996– 97) s. 259–298.
Litteratur
Kjerschow s. 181–184, Skeie I s. 361–364, Bratholm s. 299, 300, 301 og 309, Slettan i … den urett som ikke rammer deg selv s. 129–131, Slettan i Jussens Venner 1991 s. 45–66 på s. 60–62, NOU 1992: 23 s. 211–212, Andenæs s. 399–401, jf. s. 284–285, Slettan/Øie s. 174–175, Mæland s. 169– 170, Eskeland s. 399–401, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 60–66, note 508–516. Se også Eitinger/Retterstøl s. 69–72, Rosenqvist/Rasmussen s. 54–60 og 62–63.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 78, 80, 81.
Endringer
Lov av 22. februar 1929 nr. 5, lov av 17. januar 1997 nr. 11.
§ 57.

For den, som ved Handlingens Foretagelse befandt sig i Vildfarelse med Hensyn til dens retsstridige Beskaffenhed, kan, saafremt Retten ikke finder af denne Grund at burde frifinde ham, Straffen nedsettes under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

Forarbeider
SKM s. 97–99, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 16.
Litteratur
Hagerup s. 322–332, Kjerschow s. 184–199, Skeie I s. 242–277 og 475– 479, Skeie, Afhandlinger s. 71–205, Tønnesen i Jussens Venner 1974 s. 271–325, Bratholm s. 249–267, Røstad, Innkast s. 181–219 (først trykt i Jussens Venner 1982 s. 298–319), Andorsen i … den urett som ikke rammer deg selv s. 15–25, NOU 1992: 23 s. 126–129, Andenæs s. 235–252, Slettan/ Øie s. 203–210, Mæland s. 127–131, Eskeland s. 302–316, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 61–62, note 517–519. Se også Forhandlingene på Det 22. nordiske juristmøte 1960, Bilag V og s. 113–146.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 26, 78 bokstav a, 80 bokstav j.
Endringer
Ingen.
§ 58.

Hvor flere har samvirket til et strafbart Øiemed, kan Straffen nedsættes under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart for deres Vedkommende, hvis Medvirken væsentlig har været foranlediget ved deres afhængige Stilling til nogen anden af de skyldige eller har været af ringe Betydning i Forhold til andres. Hvor Straffen ellers kunde have været fastsat til Bøder, og ved Forseelser kan den helt bortfalde.

Forarbeider
SKM s. 99–108.
Litteratur
Kjerschow s. 199–215, G. Astrup Hoel: Delagtighed i forbrydelser, 1941, Skeie I s. 306–342, særlig s. 311–314, Bratholm s. 313–327, særlig s. 326, NOU 1992: 23 s. 74–79, Andenæs s. 295–313, særlig s. 312–313 (se også Andenæs i TfR 1940 s. 237–280), Slettan/Øie s. 122–128 og 292, Mæland s. 73–83 og 170–171, Husabø, Straffansvarets periferi, 1999 s. 3–270, Eskeland s. 189–201 og 402, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 62, note 520–528.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 15, 78 bokstav a, 80 bokstav c.
Endringer
Ingen.
§ 59.

Det som er bestemt i § 58, gjelder også for den som før han ennå vet at han er mistenkt, så vidt mulig og i det vesentlige har forebygget eller gjenopprettet de skadelige følger av handlingen.

Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse, skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen. Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål og til en mildere straffart.

Litteratur
Kjerschow s. 215–216, Skeie I s. 301–302, Bratholm s. 599, Andenæs s. 401, Slettan/Øie s. 292, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 62–63, note 529–534.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 78 bokstav b og f første alternativ, 80 bokstav a nr. 1 og nr. 2, 81 bokstav a.
Endringer
§ 60.

Har den dømte vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken, skal dommen inneholde bestemmelse om at hele denne tid skal bringes til fradrag i straffen, slik at denne endog kan anses utholdt i sin helhet. Har frihetsberøvelsen skjedd i fullstendig isolasjon, skal det gis et ytterligere fradrag som svarer til én dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.

Er samfunnsstraff idømt, skal fradraget gjøres i den subsidiære fengselsstraffen, samtidig som antallet timer samfunnsstraff reduseres forholdsmessig. Er samfunnsstraffen idømt sammen med ubetinget fengselsstraff, skal fradraget først gjøres i denne.

Har den dømte i utlandet vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken, avgjør retten i hvilken utstrekning denne tid skal bringes til fradrag i straffen.

Litteratur
Kjerschow s. 216–219, Skeie I s. 371–374, Bratholm, Pågripelse og varetektsfengsel, 1957 s. 98–99, Røstad, Utvalgte emner s. 68–84 (først trykt i Lov og Rett 1978 s. 166–181), Bratholm s. 603–610, Bjerke, Fengsling s. 167–173, NOU 1992: 23 s. 229–232, Andenæs s. 408–410, Slettan/Øie s. 303–304, Mæland s. 172–173, Eskeland s. 436–437, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 63, note 535–548.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 83.
§ 61.

Bestemmelserne om skjærpet Straf i Tilfælde af Gjentagelse er alene anvendelige paa dem, der ved den tidligere strafbare Handlings Forøvelse havde fyldt sit 18de Aar, og som har forøvet den nye strafbare Handling, efterat Straffen for den tidligere forøvede helt eller delvis var fuldbyrdet. Ei heller indtræder, medmindre noget modsat er bestemt, Skjærpelse, saafremt den nye strafbare Handling, om den er en Forbrydelse, er forøvet mere end 6 Aar og, om den er en Forseelse, mere end 2 Aar, efterat Fuldbyrdelsen af Straffen for den tidligere forøvede afsluttedes.

Retten kan lade tidligere, i andre Lande idømte Straffe begrunde skjærpet Straf paa samme Maade som her i Landet idømte.

Forarbeider
SKM s. 109, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 16 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 219–222, Skeie I s. 364–366, Bratholm s. 594–596, Røstad i Jussens Venner 1985 s. 103–120 på s. 106–107, NOU 1992: 23 s. 235–236, Andenæs s. 402–403, Slettan/Øie s. 287–288, Eskeland s. 405–406, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 63–64, note 549–553.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 79 bokstav b.
Endringer
Ingen.
§ 62.

Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha medført frihetsstraff, anvendes en felles frihetsstraff. Den felles frihetsstraffen må være strengere enn det høyeste lavmål som er fastsatt for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene og må ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff som for noen av dem er lovbestemt. Den felles frihetsstraffen fastsettes som regel til fengsel, hvis noen enkelt av de straffbare handlinger ville ha medført slik straff.

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende ved idømmelse av en felles straff på samfunnsstraff. Skal samfunnsstraff idømmes sammen med ubetinget fengselsstraff, skal det ved utmålingen av samfunnsstraffen tas hensyn til den ubetingete fengselsstraffen.

Forsaavidt nogen af Forbrydelserne eller Forseelserne skulde have medført Fængsel, idømmes, ogsaa naar Hefte anvendes, de samme Tillægsstraffe, som om Fængsel var blevet anvendt.

Litteratur
Kjerschow s. 222–229, Scheel i TfR 1935 s. 1–42, Skeie I s. 366–370, Røstad, Utvalgte emner s. 33–67 (først trykt i Jussens Venner 1980 s. 161– 194), Bratholm s. 611–620, NOU 1992: 23 s. 216–218, Røstad i Jussens Venner 1993 s. 1–35, Andenæs s. 332–337 og 403–406, Slettan/Øie s. 230– 236 og 301–302, Mæland s. 167–168, Eskeland s. 403–405, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 64, note 554–562.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 79 bokstav b.  
Endringer
Tilføyd et nytt tredje ledd ved lov av 3. juni 1955 nr. 2 som åpnet adgang til å gjøre en dom delvis betinget. Dette leddet ble opphevet ved lov av 9. april 1965 nr. 2, da hjemmelen for å gjøre en dom delvis betinget ble overført til § 52 nr. 1. Tilføyd et nytt annet ledd ved lov av 15. mars 1991 nr. 4, endret ved lov av 18. mai 2001 nr. 21, lov av 10. januar 2003 nr. 2.
§ 63.

Har nogen i samme eller i forskjellige Handlinger forøvet flere Forbrydelser eller Forseelser, hvorfor Straf af Bøder idømmes, anvendes en fælles Bødestraf, der maa være strengere end den, som nogen enkelt af Forbrydelserne eller Forseelserne skulde have medført.

Retten kan, hvor nogle af Forbrydelserne eller Forseelserne skulde have medført Frihedsstraf, andre Bøder, undlade at idømme disse og istedet betragte de Forbrydelser eller Forseelser, hvorfor Bødestraf er bestemt, som skjærpende Omstændigheder.

Forarbeider
SKM s. 109–113.
Litteratur
Kjerschow s. 230, Skeie I s. 368–370, Røstad, Utvalgte emner s. 58–59 (først trykt i Jussens Venner 1980 s. 161–194 på s. 186), Bratholm s. 620–621, Andenæs s. 403–406, Slettan/Øie s. 301–302, Mæland s. 167–168, Eskeland s. 403–405, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 64, note 563–566.
Endringer
Ingen.
§ 64.

Fældes nogen, som allerede er idømt Straf, for nogen forud for Dommen forøvet Forbrydelse eller Forseelse, iagttages ved Straffens Fastsættelse, at Reglerne i §§ 62 og 63 saavidt muligt sker Fyldest. I dette Tilfælde kan Frihedsstraf under 14 Dage idømmes.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også når den domfelte i prøvetiden etter en betinget dom blir kjent skyldig i en straffbar handling som er foretatt før den betingete dommen ble avsagt. Retten kan da gi en samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den handling som ble pådømt sist. Blir det gitt samlet betinget dom for begge handlinger, fastsetter retten ny prøvetid, som regnes fra den dag det er avsagt endelig dom i den nye saken.

Forarbeider
SKM s. 113, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 16–17, Indst. O. Vll (1899/1900) s. 37, NOU 1975: 61 s. 108, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 20.
Litteratur
Kjerschow s. 230–232, Gripne i Lov og Rett 1971 s. 183–188, Bratholm s. 621–624, Matningsdal i TfR 1985 s. 559–589, Gripne i Lov og Rett 1987 s. 98–111, NOU 1992: 23 s. 221–224, Andenæs s. 406–408 og 441, Slettan/ Øie s. 302–303, Eskeland s. 435, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 64–65, note 567–573.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 82.
§ 65.

Skal Bøder i Henhold til flere Domme afsones, bortfalder, naar de strafbare Handlinger er forøvede, forinden nogen af dem blev paadømt, den Del af Frihedsstraffen som overstiger, hvad i en Dom kunde være ilagt.

Forarbeider
NOU 1975: 61 s. 108 annen spalte, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 20 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 232, Bratholm s. 624, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 65, note 574.
Endringer
Opphevet ved lov av 22. februar 1929 nr. 5, tilføyd igjen ved lov av 12. juni 1981 nr. 62, ikke endret.

Kapittel. 6: Opphør av straff og andre rettsfølger

§ 66.

En handling er ikke lenger straffbar når foreldelse er inntrådt etter reglene i §§ 67–69.

Tap av offentlig stilling kan dog idømmes selv om annen straff er foreldet.

Forarbeider
SKM s. 121–125, SRI 1969 s. 6–13 og 23–24, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 4–8, Innst. O. IX (1971–72) s. 2–4.
Litteratur
Kjerschow s. 232–234 og 236–237, Skeie I s. 398–399, Bratholm s. 625– 626, NOU 1983: 57 s. 245–248, NOU 1992: 23 s. 254–255, Andenæs s. 485–486 og 488, Slettan/Øie s. 237–238, NOU 2002: 4 s. 268–270, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 65, note 575–577.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 85, 91.
§ 67.

Fristen for foreldelse er:

  • 2 år når den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år,

  • 5 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 4 år,

  • 10 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 10 år,

  • 15 år når tidsbestemt straff inntil 15 år kan idømmes,

  • 25 år når fengsel inntil 21 år kan idømmes.

Hefte anses like med fengsel ved beregning av fristen.

At bøter eller rettighetstap kan idømmes ved siden av annen straff, har ikke betydning ved beregning av fristen.

Har noen i samme handling begått flere lovovertredelser, som etter første ledd skulle foreldes til ulike tid, gjelder den lengste foreldelsesfrist for alle overtredelser.

Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak beregnes ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebudet som er overtrådt.

Forarbeider
SRI 1969 s. 10–11, 13–15 og 24–26, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 8–10, Innst. O. IX (1971–72) s. 4–5, Ot.prp. nr. 16 (1988–89) s. 22, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 4.
Litteratur
Kjerschow s. 235–236, Skeie I s. 399–401, Bratholm s. 628–630, NOU 1992: 23 s. 255–256, Andenæs s. 486–489, Slettan/Øie s. 238, Mæland s. 229, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 65, note 578–582.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 86, 89.
§ 68.

Fristen for foreldelse regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. Ved overtredelse av §§ 195 eller 196 skal fristen likevel regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.

Når straffbarheten avhenges eller påvirkes av en inntrådt virkning, regnes fristen først fra den dag virkningen er inntrådt. Det samme gjelder når påtalen er avhengig av en senere inntrådt begivenhet.

Er den straffbare handling forøvd på norsk skip utenfor riket, regnes fristen fra den dag da skipet er kommet til norsk havn. Begynnelsestidspunktet for fristen kan etter denne bestemmelse ikke utskytes i mer enn ett år.

Litteratur
Kjerschow s. 237–244, Skeie I s. 401–402 og 405, Bratholm s. 626–627, NOU 1992: 23 s. 256–257, Andenæs s. 489–490, Eskeland s. 339–340, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 65–66, note 583–587.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 87.  
§ 69.

Fristen for foreldelse avbrytes ved rettergangsskritt som medfører at den mistenkte får stilling som siktet. Skjer siktelsen ved utenrettslig erklæring eller ved utferdigelse av forelegg, avbrytes foreldelsesfristen ved meddelelse til mistenkte om at han er siktet. For slik meddelelse gjelder regelen i domstolsloven § 146 annet ledd tilsvarende.

Avbrytes fristen overfor noen som har handlet på vegne av et foretak, gjelder avbrytelsen også overfor foretaket.

Innstilles forfølgningen uten at beslutning om dette omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen lovens frist for slik omgjøring, løper foreldelsen videre som om forfølgning ikke hadde funnet sted. Det samme gjelder dersom forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Er forfølgningen stanset på grunn av at siktede har unndratt seg forfølgningen, regnes forfølgningstiden ikke med ved beregningen av om foreldelse er inntrådt.

Forarbeider
SKM s. 127–129, SRI 1969 s. 15–17 og 26–27, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 11–12, Innst. O. IX (1971–72) s. 4, NOU 1989: 11 s. 28–29, Ot.prp. nr. 27 (1990–91) s. 36–37 og 44.
Litteratur
Kjerschow s. 244–247, Skeie I s. 403–405, Bratholm s. 627–628, NOU 1992: 23 s. 257–258, Andenæs s. 490–492, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 66, note 588–594.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 88, 89 andre ledd.  
§ 70.

For inndragning gjelder de foreldelsesfrister som er fastsatt i § 67, men slik at fristen ikke i noe tilfelle skal være mindre enn 5 år, og for inndragning etter §§ 34 og 34 a ikke mindre enn 10 år.

At en handling ikke kan straffes på grunn av foreldelse, er ikke til hinder for at det kan reises sak for å få en beskyldning erklært død og maktesløs i medhold av reglene i § 251 og § 253.

Forarbeider
SRI 1969 s. 17–18 og 27–28, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 12, Innst. O. IX (1971–72) s. 4–5, NOU 1996: 21 s. 140 første spalte, Ot.prp. nr. 8 (1998– 99) s. 73 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 236–237, Bratholm s. 630, Mæland, Ærekrenkelser s. 270, Matningsdal s. 443–447, NOU 1992: 23 s. 258–259, Andenæs/Bratholm s. 252, Andenæs s. 492–493, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 66, note 595 og 596.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 92.  
§ 71.

Idømt frihetsstraff faller bort ved foreldelse etter følgende frister:

  • 5 år for fengsel inntil 1 år,

  • 10 år for fengsel i mer enn 1 år men høyst 4 år,

  • 15 år for fengsel i mer enn 4 år men høyst 8 år,

  • 20 år for tidsbestemt fengsel i mer enn 8 år, men høyst 20 år,

  • 30 år for fengsel i mer enn 20 år.

For straff av hefte gjelder de samme frister som for fengsel.

Er fullbyrding av fengselsstraff delvis utsatt i medhold av § 52 nr. 2, regnes fristen særskilt for den betingede og den ubetingede del av straffen.

Er frihetsstraffen blitt avkortet ved prøveløslatelse, regnes foreldelsesfristen på grunnlag av den gjenstående straffetid. Tilsvarende gjelder i tilfelle hvor fullbyrdingen avbrytes på annen måte.

Forarbeider
SKM s. 123–124 og 129–130, SRI 1969 s. 18–19 og 28–29, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 12–14, Innst. O. IX (1971–72) s. 5, Ot.prp. nr. 23 (1983–84) s. 38, Innst. O. nr. 55 (1983–84) s. 8.
Litteratur
Kjerschow s. 248–250 og 252, Skeie I s. 405, Bratholm s. 631–632, NOU 1992: 23 s. 259, Slettan/Øie s. 357–358, Andenæs s. 493, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 66, note 597–600.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 93 første, andre og femte ledd, 96.
§ 72.

Foreldelsesfristen løper fra den dag dommen er endelig.

Kan fullbyrding ikke settes i verk fordi domfelte i eller utenfor riket utholder annen frihetsberøvelse i henhold til dom, løper ingen foreldelse i dette tidsrom. Tilsvarende gjelder der domfelte i eller utenfor riket utfører samfunnsstraff i henhold til dom.

Er det ved betinget dom eller benådning gitt utsettelse med fullbyrding av straffen, løper det ingen foreldelse i prøvetiden.

Forarbeider
SRI 1969 s. 18–19, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 14, Innst. O. IX (1971–72) s. 5, Ot.prp. nr. 23 (1983–84) s. 38, Innst. O. nr. 55 (1983–84) s. 8, Ot.prp. nr. 49 (1992–93) s. 7–8.
Litteratur
Kjerschow s. 250–252, Bratholm s. 631–632, NOU 1992: 23 s. 259 annen spalte, Andenæs s. 494, Slettan/Øie s. 358, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 66, note 601–604.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 94 første, andre og femte ledd.
§ 73.

Fristen etter § 71 avbrytes ved at fullbyrding av straffen blir påbegynt eller ved at den domfelte blir pågrepet for å sikre fullbyrdingen.

§ 73 a.

Idømt forvaring faller bort ved foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff. Fristen beregnes etter lengden av den tidsrammen som er fastsatt etter § 39 e første ledd første punktum. Idømte særreaksjoner for utilregnelige, jf. §§ 39 og 39 a, faller bort ved foreldelse etter 20 år. §§ 71 siste ledd, 72 og 73 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Forarbeider
Litteratur
Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 66, note 606 og 607.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 93 tredje ledd, 94 første ledd, 98.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. juni 2001 nr. 64, ikke endret.
§ 73 b.

Idømt samfunnsstraff faller bort ved foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff. Fristen beregnes etter lengden av den subsidiære fengselsstraffen fastsatt etter § 28 a annet ledd. §§ 71 siste ledd siste punktum, 72, 73 og 74 fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

Litteratur
Litteratur: Slettan/Øie s. 358, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 66–67, note 608 og 609.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 93 fjerde ledd, § 94 fjerde ledd.
Endringer
Tilføyd ved lov av 4. juni 1993 nr. 56 som § 73 a, endret ved lov av 18. mai 2001 nr. 21, flyttet til § 73 b ved lov av 15. juni 2001 nr. 64.
§ 74.

Ilagt bot foreldes 10 år etter at avgjørelsen ble endelig.

Foreldelse av bøtestraff er uten betydning for utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp.

Dersom fullbyrding utstår etter bestemmelse i betinget dom eller ved benådning, løper ingen foreldelse i prøvetiden.

Subsidiær fengselsstraff faller bort etter 5 år, med mindre fullbyrding av den er påbegynt innen fristens utløp.

Ilagt inndragning faller bort etter 5 år. Inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 34 a, faller likevel først bort etter 10 år. Regelen i annet ledd gjelder tilsvarende for inndragningskrav.

Litteratur
Bratholm s. 632, Matningsdal s. 460–463, Andenæs s. 494–495, Slettan/Øie s. 358, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 67, note 610–615.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 97, 99.
§ 75.

Adgangen til å fullbyrde straff faller bort ved den skyldiges død.

Inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død. Sak om inndragning av utbytte av en straffbar handling, herunder inndragning etter § 34 a og § 37 a annet ledd, kan likevel fremmes.

Dom på inndragning kan fullbyrdes etter domfeltes død, såframt det besluttes ved kjennelse av den rett som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg. Dette gjelder likevel bare for ting eller beløp som er utbytte av den straffbare handling eller som svarer til slikt utbytte, herunder ting eller beløp inndratt etter § 34 a og § 37 a annet ledd. Retten kan beslutte inndragning av et beløp istedenfor en ting.

Forarbeider
SRI 1969 s. 12, 20–21 og 29–30, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 15–16, Innst. O. IX (1971–72) s. 5, NOU 1996: 21 s. 140, Ot.prp. nr. 8 (1998–99) s. 73– 74, Ot.prp. nr. 65 (2001–2002) s. 14 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 247–248, Matningsdal s. 464–466, Andenæs s. 495–496, Slettan/Øie s. 359, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 67, note 616–619.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 100.
§ 76.

Sak om mortifikasjon kan ikke fremmes etter at den som har framsatt ytringen, er død.

Forarbeider
SRI 1969 s. 21–22, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 16–17, Innst. O. IX (1971– 72) s. 5.
Litteratur
Mæland, Ærekrenkelser s. 270–272, Andenæs/Bratholm s. 253–254, Andenæs s. 496, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 67, note 620.
Endringer
Opphevet ved lov av 22. mai 1953 nr. 3, tilføyd igjen ved lov av 14. april 1972 nr. 15, ikke endret.

Kapittel. 7: Paatalen

§ 77.

Strafbare Handlinger er offentlig Paatale undergivet, medmindre noget modsat er bestemt.

Forarbeider
SKM s. 132–135, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 19 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 14.
Litteratur
Kjerschow s. 256–259, Skeie I s. 458–469, Bratholm s. 423–434, Hov s. 165–178, NOU 1983: 57 s. 106–114, NOU 1992: 23 s. 237–242, Slettan/ Øie s. 219–221, Andenæs s. 477–484, Rudi: Straffeprosessloven § 59 a, Rapport nr. 9702 Møreforskning Molde, 1997, Arne K. Uggerud: Klage over påtalevedtak – en oversikt, Nytt i strafferetten nr. 1/1997 s. 64–70, Strandbakken: Klage over påtalevedtak, Jussens Venner 1997 s. 127–167, Hov: Henleggelse av straffesaker i Stat, politikk og folkestyre, Festskrift til Per Stavang på 70-årsdagen, 1998 s. 613–629, Mæland s. 225–227, Andenæs, Straffeprosess I s. 54–61, 95–97 og 108–110, Bjerke/Keiserud I s. 223–229 og 282–292, NOU 2002: 4 s. 182–188, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 67, note 621 og 622.
Lovspeil
Straffeprosessloven: § 62 a.
Endringer
Ingen.
§ 78.

Er fornærmede under 18 år, begjæres påtale av den eller dem som har foreldreansvaret. Er det ingen som har foreldreansvaret, begjæres påtale av vergen. Er fornærmede over 16 år, kan det ikke mot hans uttalte vilje begjæres påtale i saker om legemsfornærmelse og ærekrenkelse. Har fornærmede fylt 16 år, kan han også selv begjære påtale.

Er det grunn til å anta at den fornærmede er i en tilstand som nevnt i § 44, træder hans Verge, hans Ægtefælle, Forældre og myndige Børn eller, om hverken Forældre eller myndige Børn findes, hans Bedsteforældre i hans Sted.

Er han død, kan hans Ægtefælle, Slægtninge i lige Linje, Søskende samt Arvinger reise eller begjære paatale.

Ved inngrep i formuesgoder anses som fornærmet også den som i henhold til tidligere inngått avtale har erstattet eller har plikt til å erstatte skaden.

Har staten etter begjæring av fornærmede helt eller delvis erstattet eller påtatt seg å erstatte skade som er voldt ved den straffbare handling, anses også staten som fornærmet.

Forarbeider
SKM s. 135–136, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 59, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 17– 20, Innst. O. IX (1971–72) s. 1 første spalte og 5–6, NOU 1977: 35 s. 147 annen spalte, Ot.prp. nr. 62 (1979–80) s. 58 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 260–267, Robberstad: Mellom tvekamp og inkvisisjon, 1999 s. 193–205, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 67, note 623–630. For øvrig vises det til § 77.
Lovspeil
Straffeprosessloven: § 62 a.
§ 79.

Er fornærmede et selskap, en forening eller en stiftelse, kan offentlig påtale begjæres av styret. Styret kan gi et styremedlem, den daglige leder eller den som er meddelt prokura, fullmakt til å begjære offentlig påtale av straffbare handlinger som er begått, eller av framtidige straffbare handlinger av nærmere angitt slag.

Er fornærmede en enkeltperson som driver ervervsvirksomhet, kan den daglige leder eller den som er meddelt prokura, gis fullmakt som nevnt i første ledd for så vidt gjelder straffbare handlinger som har tilknytning til virksomheten.

Driver fornærmede som nevnt i første eller annet ledd virksomhet utenfor hovedsetet, kan fullmakt for så vidt gjelder denne del av virksomheten, gis også til den stedlige leder for vedkommende avdeling eller del av virksomheten eller til medlem av avdelingsstyret.

Retten til å begjære påtale på statens vegne utøves av departementet, som kan gi fullmakt til annet offentlig organ eller tjenestemann for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende forvalter eller fører tilsyn med. Rammes verdier som varetas av en statlig forretningsdrivende enhet eller offentlig innretning, gjelder første og tredje ledd tilsvarende. Departementet kan gi bestemmelser om delegasjonsadgangen og om utøving av rett til å begjære påtale etter dette ledd og kan i tvilstilfelle avgjøre hvem som har slik rett.

Er en fylkeskommune eller en kommune fornærmet, kan offentlig påtale begjæres av henholdsvis fylkesting og kommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkesutvalget, fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til formannskapet, ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, kommunedelsutvalg og administrasjonssjefen. Fullmakt kan bare gis for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende organ eller person forvalter eller fører tilsyn med. Fjerde ledds annet punktum gjelder tilsvarende. Tredje ledd gjelder tilsvarende i tilfelle en kommune utøver virksomhet utenfor kommunen eller en fylkeskommune utøver virksomhet utenfor fylkeskommunen.

Fins det i de tilfelle som er nevnt i § 78 første, annet og tredje ledd ingen som er berettiget til å begjære offentlig påtale, eller er den straffbare handling forøvd av noen som etter de nevnte bestemmelser ville ha vært berettiget til å begjære offentlig påtale, kan slik begjæring framsettes av fylkesmannen.

Forarbeider
SKM s. 135–136, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 20–24, Innst. O. IX (1971–72) s. 6–7, Ot.prp. nr. 54 (1974–75) s. 1–5 og 9 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1986–87) s. 10–15, Innst. O. nr. 22 (1987–88) s. 5–6, Ot.prp. nr. 20 (1998–99) s. 77 annen spalte, Innst. O. nr. 47 (1998–99) s. 17–18.
Litteratur
Kjerschow s. 263–265 og 267, Mads Henry Andenæs: Sameier og selskaper, 1977 s. 355–356, Skåre: Lov om aksjeselskaper med kommentarer, 1979 s. 118–122, Mads Henry Andenæs: Aksjeselskapsrett, 1981 s. 125, Marthinussen og Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer, 1986 s. 233, Skåre og Knudsen: Lov om aksjeselskaper med kommentarer. Tredje utgave, 1987 s. 160–162, Bråthen i Lov og Rett 1997 s. 515–561 på s. 549–550, Mads Henry Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Oslo 1998 s. 259–260, Aarbakke, Skåre, Knudsen, Ofstad og Asle Aarbakke: Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer, 1999 s. 419 og 803, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 67–68, note 631–640. For øvrig vises det til § 77.
Lovspeil
Straffeprosessloven: § 62 a.
§ 80.

Begjæring om offentlig påtale må settes fram senest 6 måneder etter at den berettigede er kommet til kunnskap om den straffbare handling og om hvem som har foretatt den. Ved krav om mortifikasjon er den tilsvarende frist 3 år. Domstolsloven § 146 gjelder tilsvarende.

For deres Vedkommende, hvis Berettigelse er hjemlet i §§ 78 og 79, begynder ikke Fristen sit Løb, før Berettigelsen for dem er indtraadt.

Forarbeider
SKM s. 137, Indst. O. VII (1899–1900) s. 14 annen spalte og 37–38, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 7–8, Indst. O. I (1901–02) s. 35, SRI 1960 s. 31 første spalte, Ot.prp. nr. 49 (1962–63) s. 9 første spalte, Innst. O. XIX (1963–64) s. 4 annen spalte, SPLKI s. 380 første spalte jf. s. 348, Ot.prp. nr. 35 (1978– 79) s. 231 første spalte og 246 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 267–271, Hov s. 217–222, Mæland, Ærekrenkelser s. 269– 270, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 68, note 641–648. For øvrig vises det til § 77.
Lovspeil
Straffeprosessloven: § 62 a.
Endringer
Lov av 23. oktober 1964, lov av 22. mai 1981 nr. 26.
§ 81.

Begjæringen om offentlig Paatale kan begrænses til den eller dem, der er Ophavsmænd til den forbryderske Beslutning.

Ellers maa den, for at kunne tages tilfølge, ikke udelukke nogen medskyldig fra Forfølgningen; til medskyldige, der ikke udtrykkelig er udelukkede, kan Forfølgningen i Embeds Medfør udstrækkes.

Forarbeider
SKM s. 137-138.
Litteratur
Kjerschow s. 271–274, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 68, note 649–651. For øvrig vises det til § 77.
Lovspeil
Straffeprosessloven: § 62 a.
Endringer
Ingen.
§ 82.

Begjæringen kan ikke tages tilbage, efterat Tiltale er reist.

Hvor den skyldige har forøvet den straffbare handling mot noen av sine nærmeste, samt i de i §§ 409–412 omhandlede tilfelle kan begjæringen med virkning også senere tas tilbake.

Er Begjæring om Paatale taget tilbage, kan den ikke paany fremsættes.

Forarbeider
SKM s. 138–139, Indst. O. VII (1899–1900) s. 37–38, Ot.prp. nr. 14 (1900– 1901) s. 7–8, Indst. O. I (1901–02) s. 35, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 16 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 274–276, Matningsdal i Norsk Lovkommentar s. 68–69, note 652–655. For øvrig vises det til § 77.
Lovspeil
Straffeprosessloven: § 62 a.

Anden del: Forbrydelser

Kapittel. 8: Forbrydelser mod Statens Selvstændighed og Sikkerhed.

§ 83.

Den som retsstridig søger at bevirke eller at medvirke til, at Norge eller nogen Del af Riget bringes under fremmed Herredømme eller indlemmes i anden Stat, eller at nogen Del af Riget løsrives, straffes med Hefte i mindst 8 Aar eller med Fængsel fra 8 Aar indtil 21 år.

Forarbeider
SKM s. 141–142.
Litteratur
Kjerschow s. 279–281, Skeie II s. 415–416.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 111, 112.
Endringer
Lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 84.

Den, som retsstridig bevirker eller medvirker til, at Norge eller nogen med Norge under en udbrudt Krig forbunden Stat paaføres Krig eller Fiendtligheter, straffes med Hefte i mindst 5 Aar eller med Fængsel fra 5 Aar indtil 21 år.

Forarbeider
SKM s. 142 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 281–282, Skeie II s. 416–417.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 111, 112.
§ 85.

Den, som overtræder nogen forskrift, som Kongen har utferdiget til opretholdelse av rikets nøitralitet under krig mellem fremmede magter, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte indtil 4 aar.

Under særdeles skjærpende omstændigheter kan fængsel indtil 4 aar anvendes.

Forarbeider
SKM s. 142 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 38 annen spalte, Ot.prp. nr. 11 (1909) s. 6–7, Indst. O. nr. 33 (1909).
Litteratur
Kjerschow s. 282–283, Skeie II s. 417–419.
Endringer
Lov av 5. juni 1909 nr. 1.
§ 86.

Med fengsel fra 3 år inntil 21 år straffes den som i krigstid eller med krigstid for øye

  • 1)

    bærer våpen mot eller på annen måte deltar i militære operasjoner mot Norge,

  • 2)

    skaffer fienden opplysninger til bruk ved slike operasjoner,

  • 3)

    svekker Norges motstandsevne ved å ødelegge, skade eller sette ut av bruk anlegg eller gjenstander av betydning for rikets krigsinnsats,

  • 4)

    opphisser eller forleder til troløshet, driver propagandavirksomhet for fienden eller utbrer uriktige eller villedende opplysninger som er egnet til å svekke folkets motstandsvilje,

  • 5)

    stifter, går inn i, deltar aktivt i eller yter økonomisk støtte av betydning til parti eller organisasjon som virker til fordel for fienden,

  • 6)

    medvirker ved angiveri eller på lignende måte til at noen blir utsatt for frihetsberøvelse eller annen overlast av fienden eller parti eller organisasjon som nevnt under nr. 5,

  • 7)

    oppfordrer eller tilskynder til, er med på beslutning om eller deltar i lockout, streik eller boikott som er ulovlig etter arbeids- eller boikottlovgivningen og som svekker Norges motstandsevne,

  • 8)

    deltar på utilbørlig måte i fiendens administrasjon av okkupert norsk område,

  • 9)

    utfører eller deltar på utilbørlig måte i ervervsvirksomhet for fienden,

  • 10)

    på annen måte rettsstridig yter fienden bistand mot Norge eller svekker Norges motstandskraft, eller som medvirker hertil. Var det straffbare forhold av underordnet betydning, kan straffen settes til fengsel under 3 år. På samme måte straffes den som foretar slik handling mot en stat som er i forbund med Norge eller i krig med en felles fiende.

Det som her er bestemt gjelder også såfremt handlingen er foretatt når det er innledet militære kamphandlinger mot Norge eller forsøk fra fremmed makt på å besette eller angripe norsk område eller med slike forhold for øye.

Straff kommer ikke til anvendelse på noen i utlandet bosatt norsk statsborger for handling som han etter bostedets lover er pliktig til.

Forarbeider
SKM s. 142, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 19–20, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 5–6, 10–12, 22–23 og 42–45, Innst. O. XVI (1950) s. 1–4.
Litteratur
Kjerschow s. 283–286, Skeie II s. 419–421, Røed i 46/65, Andenæs: Det vanskelige oppgjøret. Oslo 1979 s. 105 flg. (med ytterligere kildehenvisninger s. 287 flg.).
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 119, 120.
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6, lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 86 a.

Den som grovt uaktsomt forgår seg som nevnt i § 86 straffes med hefte eller fengsel inntil 5 år.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 23 og 45 første spalte.
Litteratur
Ingen.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, ikke endret.
§ 86 b.

Den som, uten at forholdet går inn under § 86, under en påtvungen besettelse av norsk område yter okkupasjonsmakten en åpenbart utilbørlig bistand, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel.

Har handlingen hatt til følge stor skade for landet eller noens død, betydelig skade på legeme eller helbred, store lidelser eller langvarig frihetsberøvelse, kan fengsel inntil 21 år anvendes.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 12, 23-24 og 45.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 119, 120.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, endret ved lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 87.

Med hefte eller fengsel inntil 4 år straffes den som i krigstid rettsstridig

  • 1.

    vegrer seg ved å gi en militær befalingsmann de opplysninger han måtte ha fått om forhold av betydning for et militært tiltak, eller som medvirker hertil, eller

  • 2.

    yter fiendtlig speider skjul, underhold eller annen bistand, eller

  • 3.

    medvirker til, at det forøves noen etter militær lov straffbar handling, som kan medføre 3 års fengsel eller strengere straff.

På samme måte straffes den som foretar slik handling mot en stat som er i forbund med Norge eller i krig med en felles fiende.

Forarbeider
SKM s. 142 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 20, Indst. O. VII (1899–1900) s. 38 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 35 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 87 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 286–287, Skeie II s. 421–423.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 119, 120.
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6.
§ 88.

Den som i krigstid misligholder kontrakt om krigsmaktens forsyning eller befordring eller om annet som er av betydning for det militære eller sivile forsvar, eller medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 10 år. Har handlingen hatt tilfølge stor skade for rikets forsvar eller noens død eller betydelig skade på legeme eller helbred, kan fengsel inntil 21 år anvendes.

Har misligholdelsen funnet sted av uaktsomhet, straffes den skyldige med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.

På samme måte straffes den som foretar slik handling mot en stat som er i forbund med Norge eller i krig med en felles fiende.

Forarbeider
SKM s. 142 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 20 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 12 annen spalte og 46 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 287–289, Skeie II s. 423–424.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 119, 120.
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6, lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 89.

Med Hefte eller Fængsel i mindst 1 Aar straffes den, som handler mod Norges Tarv eller undlader at varetage dette under Forhandling eller Afslutning af Overenskomst med anden Stat paa Norges Vegne, eller som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

Har nogen af Uagtsomhed forbrudt sig paa nævnte Maade, straffes han med Bøder eller med Hefte indtil 2 Aar.

Forarbeider
SKM s. 142–143.
Litteratur
Kjerschow s. 289–290, Skeie II s. 424–425.
Endringer
Ingen.
§ 90.

Den, som retsstridig bevirker eller medvirker til, at noget aabenbares som bør holdes hemmeligt af Hensyn til Rigets Sikkerhed ligeoverfor anden Stat, straffes med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar, men fra 1 Aar indtil 10 Aar, saafremt Hemmeligheden er forraadt til anden Stat eller betydelig Fare voldt.

Har den skyldige handlet af Uagtsomhed, anvendes Bøder eller Hefte indtil 1 Aar.

Var Hemmeligheden betroet den skyldige i Stillings Medfør, kan de ovennævnte Frihedsstraffe forhøies med indtil en Halvdel.

Forarbeider
SKM s. 143 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 35 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 290–292, Skeie II s. 425–427, Helset: Hemmelighold og demokrati i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Oslo 1981 s. 99 flg., Høgetveit: Hvor hemmelig? Oslo 1981 s. 349 flg., Matheson s. 12–86 og 107 flg., Eckhoff/Bae i Lov og Rett 1983 s. 275–285, Eckhoff i Lov og Rett 1986 s. 104–112.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 123 til 125.
Endringer
Ingen.
§ 91.

Den, som retsstridig sætter sig eller andre i Besiddelse af saadan Hemmelighed som i § 90 nævnt, i Hensigt at aabenbare den, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte eller Fængsel indtil 2 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt Hensigten var at forraade den til anden Stat, eller der ved Aabenbarelsen vilde voldes betydelig Skade.

Den, som ellers uberettiget sætter sig eller andre i Besiddelse af nogen saadan Hemmelighed, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 143 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 35 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 292–293, Skeie II s. 427–431, Matheson s. 87 flg., Eckhoff/Bae i Lov og Rett 1983 s. 275–285, Eckhoff i Lov og Rett 1986 s. 104–112.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 121, 122.
Endringer
Ingen.
§ 91 a.

Den som hemmelig eller ved ulovlige midler til fordel for fremmed stat søker å samle opplysninger om politiske eller personlige forhold hvis meddelelse til en annen stat han vet eller bør forstå kan skade Norges interesser eller volde fare for enkeltpersoners liv, helbred, frihet eller eiendom, eller som medvirker hertil, straffes med hefte eller fengsel inntil 2 år.

Forarbeider
Innst. O. XVI (1950) s. 4–5.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 126 bokstav a.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, ikke endret.
§ 92.

Den, som i Krigstid retsstridig giver offentlige Meddelelser om Krigsmagten eller Krigsforetagender, naar Forbud derimod er udstedt, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 2 Aar.

Forarbeider
SKM s. 143 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 35 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 293, Skeie II s. 431.
Endringer
Ingen.
§ 93.

Den, som bevirker eller medvirker til, at noget Dokument eller anden Gjenstand, der er af Betydning for Rigets Sikkerhed eller Velfærd, forfalskes, ødelægges eller bringes tilside straffes med Fængsel fra 2 Aar indtil 8 Aar, men indtil 12 Aar, saafremt deraf betydelig Skade er opstaaet.

Forarbeider
SKM s. 143 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 293–294, Skeie II s. 432–433.
Endringer
Ingen.
§ 94.

Den som inngår forbund med en eller flere andre med formål å utføre noen i §§ 83, 84, 86, 86 b, 88, 89 eller 90 nevnt forbrytelse, eller en forbrytelse mot militære straffelov § 81 a, jfr. nærværende lovs §§ 83 og 86, straffes i sistnevnte tilfelle med fengsel fra 1 til 12 år og ellers med hefte eller fengsel inntil 10 år, dog i intet tilfelle med høyere straff enn to tredjedeler av den høyeste for forbrytelsen selv anvendelige.

På samme måte straffes den, som

  • a)

    offentlig oppfordrer til iverksettelsen av en slik forbrytelse,

  • b)

    i hensikt å forøve en slik forbrytelse innlater seg med noen fremmed makt,

  • c)

    i slik hensikt tiltar seg eller utøver noen militær befaling eller samler eller holder rede, eller forbereder samlet eller holdt rede, krigsfolk eller med våpen eller annet utstyr forsynt skare,

  • d)

    tilbyr eller påtar seg å forøve eller mottar penger eller andre fordeler for å forøve en slik forbrytelse,

  • e)

    medvirker til noen i denne paragraf nevnt handling.

Forarbeider
SKM s. 143, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 12 annen spalte og 46 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 294–297, Skeie II s. 433–434.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 127
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6.
§ 95.

Den som her i riket offentlig forhåner en fremmed stats flag eller riksvåpen, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år.

På samme måte straffes den som her i riket krenker en fremmed stat ved å øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig overfor noen representant for den, eller ved å trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse bygning eller rom som brukes av slik representant, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 143–144, Ot.prp. nr. 11 (1909) s. 1–6, Innst. O. nr. 33 (1909), Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 12–13 og 46.
Litteratur
Kjerschow s. 297–298, Skeie II s. 434–435.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 184.
Endringer
Lov av 5. juni 1909 nr. 1, lov av 15. desember 1950 nr. 6.
§ 96.

Med Hensyn til fremmed Statsoverhoved finner §§ 102 og 103 tilsvarende Anvendelse. Det samme er Tilfældet med §§ 99, 100 og 101, saafremt vedkommende fremmede Statsoverhoved med den norske Statsmyndigheds Samtykke opholder sig i Riget.

For Forbrydelser af de i Kapitlerne 21, 22 og 23 nævnte Slags mod fremmed Stats Sendebud, medens han opholder sig her i Riget, kan de ellers fastsatte Frihedsstraffe forhøies med indtil en Halvdel.

Forarbeider
SKM s. 144–145, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 20–21.
Litteratur
Kjerschow s. 298–301, Skeie II s. 435, Mæland s. 414–417.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 144.
Endringer
Ingen.
§ 97.

Den som under påtvunget besettelse av norsk område utilbørlig søker eller utnytter forbindelse med eller beskyttelse av okkupasjonsmakten eller dens hjelpere for å skaffe seg eller andre en fordel eller å fremme andre formål, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år. Under formildende omstendigheter kan bøter anvendes.

Straffen kan forhøyes til fengsel inntil 21 år når offentlig myndighet er hindret i sin virksomhet, eller når det er foretatt alvorlige overgrep mot offentlige tjenestemenn, pressen, foreninger, institusjoner eller privatpersoner, eller når for øvrig betydelige samfunnsinteresser er satt i fare.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 6 første spalte, 13, 24 annen spalte og 46-47.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 119, 120.
Endringer
Opphevet ved lov av 11. juni 1906 nr. 2, tilføyd igjen ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, endret ved lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 97 a.

Norsk borger eller en i Norge hjemmehørende person som av fremmed makt eller av parti eller organisasjon som opptrer i dens interesse, for seg eller for parti eller organisasjon her i landet tar imot økonomisk støtte for å påvirke almenhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil, straffes med hefte eller fengsel inntil 2 år.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 13–14, 24–25 og 47.
Litteratur
Ingen.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, ikke endret.
§ 97 b.

Med fengsel inntil 2 år straffes den som mot bedre vitende eller grovt uaktsomt utbrer offentlig eller meddeler til fremmed makt falske rykter eller uriktige opplysninger som om de vinner tiltro, er egnet til å sette rikets indre eller ytre sikkerhet eller forholdet til fremmede makter i fare, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 14, 25 første spalte og 47-48.
Litteratur
Ingen.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, ikke endret.
§ 97 c.

For forbrytelse mot bestemmelsene i dette kapitel kan bøter idømmes ved siden av frihetsstraff.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 8–9 og 48 første spalte, Innst. O. XVI (1950) s. 5 første spalte.
Litteratur
Ingen.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, ikke endret.

Kapittel. 9: Forbrydelser mod Norges Statsforfatning og Statsoverhoved.

§ 98.

Den som søker å bevirke eller å medvirke til at rikets statsforfatning forandres ved ulovlige midler, straffes med hefte eller fengsel i minst 5 år. Skjer handlingen med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt, kan fengsel inntil 21 år idømmes.

Bøter kan idømmes ved siden av frihetsstraff.

Forarbeider
SKM s. 145, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 14 annen spalte, 25 første spalte, 34-35 og 48, Innst. O. XVI (1950) s. 5.
Litteratur
Kjerschow s. 301–302, Skeie II s. 436–437.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 113, 114.
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6, lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 99.

Den som bevirker eller medvirker til at Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dets avdelinger, Høyesterett eller Riksretten ved vold eller trusler eller andre ulovlige midler hindres i den fri utøvelse av sin myndighet, straffes med hefte eller fengsel i minst 5 år.

§ 98 annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 145 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 14 annen spalte, 25 første spalte og 48 annen spalte, Innst. O. XVI (1950) s. 5.
Litteratur
Kjerschow s. 302–303, Skeie II s. 438–439.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 115, 116.
Endringer
Lov av 11. juni 1906 nr. 2 ettersom den opprinnelige loven også omfattet «interimsregjeringen», lov av 15. desember 1950 nr. 6.
§ 99 a.

Med hefte eller fengsel fra 5 år inntil 21 år straffes den som med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt hindrer offentlige myndigheter i deres virksomhet, eller foretar alvorlige overgrep mot offentlige tjenestemenn, pressen, foreninger eller institusjoner eller forøvrig setter betydelige samfunnsinteresser i fare, eller som medvirker hertil.

Bøter kan idømmes ved siden av frihetsstraff.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 25 og 48-49, Innst. O. XVI (1950) s. 5.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 117, 118.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, endret ved lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 100.

Den, som bevirker eller medvirker til, at Kongen eller Regenten berøves livet, straffes med Fængsel i 21 år.

Paa samme Maade straffes Forsøg.

Forarbeider
SKM s. 145–146.
Litteratur
Kjerschow s. 303–304, Skeie II s. 439.
§ 101.

Den, som bevirker eller medvirker til, at der mod Kongen eller Regenten øves Vold eller anden Legemsfornærmelse, straffes med Fængsel i mindst 2 Aar. Fængsel inntil 21 år kan anvendes, saafremt betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er tilføiet eller forsøgt tilføiet.

Forøves nogen Ærekrenkelse mod Kongen eller Regenten, straffes den skyldige med Hefte eller Fængsel indtil 5 Aar.

Forarbeider
SKM s. 146 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 304–306, Skeie II s. 439–440, Mæland s. 414–417.
§ 102.

I ethvert Tilfælde, hvor nogen i Kapitlerne 19, 20, 21, 22 eller 23 omhandlet Forbrydelse er forøvet mod noget Medlem af det kongelige Hus, kan den for Forbrydelsen fastsatte Frihedsstraf forhøies indtil det dobbelte og Fængsel inntil 21 år anvendes, hvis den almindelige Straf naar 8 Aars Fængsel.

Forarbeider
SKM s. 146 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 306, Skeie II s. 440, Mæland s. 415.
§ 103.

Paatalen af Ærekrenkelser i Henhold til §§ 101 og 102 finder alene Sted efter Kongens befaling eller med hans Samtykke.

Forarbeider
SKM s. 146 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 306, Skeie II s. 440.
Endringer
Ingen.
§ 104.

Handlinger av det i § 94 nevnte slag straffes med hefte eller fengsel inntil 10 år, såfremt hensikten var å forøve forbrytelse mot §§ 98, 99 eller 99 a, men med fengsel fra 1 til 12 år, såfremt hensikten var å forøve forbrytelse mot § 100 eller mot den militære straffelovs § 81 a, jfr. nærværende lovs §§ 98 og 99.

Forarbeider
SKM s. 146 første spalte, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 49 første spalte, Innst. O. XVI (1950) s. 5.
Litteratur
Kjerschow s. 306, Skeie II s. 440–441.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 127.
Endringer
Lov av 11. juni 1906 nr. 2, lov av 15. desember 1950 nr. 6.
§ 104 a.

Den som danner eller deltar i privat organisasjon av militær karakter eller som støtter slik organisasjon, straffes med fengsel inntil 2 år. Råder organisasjonen eller dens medlemmer over forråd av våpen eller sprengstoff eller foreligger andre særlig skjerpende omstendigheter, er straffen fengsel inntil 6 år.

På samme måte straffes den som danner, deltar i eller støtter forening eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 14 annen spalte og 49.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 128 første punktum, 129.
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. desember 1950 nr. 6, ikke endret.

Kapittel 10: Forbrydelser med Hensyn til Udøvelsen af statsborgerlige Rettigheder.

§ 105.

Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 146–147, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 21–22, Indst. O. I (1901–02) s. 35–36.
Litteratur
Kjerschow s. 307–311, Skeie II s. 441–444.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 151.
Endringer
Ingen.
§ 106.

Den, som ved stemmegivning i offentligt Anliggende paa Grund af Aftale om eller Modtagelse af nogen Fordel stemmer paa en vis Maade eller afholder sig fra at stemme eller afgiver Tilsagn om at stemme paa en vis Maade eller at afholde sig fra at stemme, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder.

Forarbeider
Ingen.
Litteratur
Kjerschow s. 311–313, Skeie II s. 444–445.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 152.
Endringer
Ingen.
§ 107.

Den, som ved usandfærdigt Foregivende uberettiget forskaffer sig selv eller andre Anerkjendelse som stemmeberettiget i offentligt Anliggende, eller som tilsniger sig eller andre Adgang til uberettiget Deltagelse i Afstemning i saadant Anliggende, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som ved retsstridig Adfærd bevirker eller medvirker til, at nogen stemmer anderledes, end han ved sin Stemmegivning tilsigtede, eller afgiver en ugyldig Stemme eller afholdes fra at stemme.

Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 147 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 38 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 8 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 313–315, Skeie II s. 445–446.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 153, 151.
Endringer
Ingen.
§ 108.

Den, som ved retsstridig Adfærd bevirker eller medvirker til, at Udfaldet af Stemmegivning i offentligt Anliggende forvanskes eller forspildes, eller at nogen afgiven Stemme ikke medregnes, straffes med Hefte indtil 4 Aar.

Forarbeider
SKM s. 147.
Litteratur
Kjerschow s. 315–317, Skeie II s. 446–447.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 154.
Endringer
Ingen.
§ 109.

Opphevet ved lov av 22. mai 1953 nr. 3.

Kapittel 11: Forbrydelser i den offentlige Tjeneste.

§ 110.

En Dommer, et lagrettemedlem eller en Skjønsmand, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.

Har han derved bevirket eller medvirket til, at nogen urettelig fældes i Straf eller større Straf end fortjent, straffes han med Fængsel i mindst 2 Aar.

Er paa Grund af Forbrydelsen Dødsstraf fuldbyrdet eller Frihedsstraf udstaaet i mere end 5 Aar, kan Fængsel inntil 21 år anvendes.

Forarbeider
SKM s. 148 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 22 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 322–324, Skeie II s. 458–459, Andenæs s. 245.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
§ 111.

Fordrer en offentlig Tjenestemand enten for sig selv eller en anden Tjenestemand eller for det offentlige en ulovlig Skat, Afgift eller Godtgjørelse for Tjenestehandling eller modtager han, hvad der af Vildfarelse tilbydes ham som saaledes skyldigt, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar.

Beholder han det i god Tro oppebaarne efter at være bleven opmerksom paa Feilen, straffes han med Bøder, Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Forarbeider
SKM s. 148.
Litteratur
Kjerschow s. 325–327, Skeie II s. 459–460, Stordrange, Bestikkelser.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
Endringer
Ingen.
§ 112.

En offentlig Tjenestemand, som for Udførelse eller Undladelse af en Tjenestehandling for sig eller andre enten kræver nogen uberettiget Fordel eller modtager nogen saadan eller Løfte derom, vidende om, at den gives eller tilsiges for at øve Indflydelse paa hans Optræden i Tjenesteanliggende, straffes med Bøder, Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 6 Maaneder.

Forarbeider
SKM s. 148–149.
Litteratur
Kjerschow s. 327–330, Skeie II s. 460–461, Stordrange, Bestikkelser.
Endringer
Ingen.
§ 113.

Var i det i § 112 omhandlede Tilfælde den Handling eller Undladelse, hvorfor Fordelen blev modtaget eller tilsagt, en pligtstridig, eller har Tjenestemanden vægret sig ved at foretage en Tjenestehandling for derved at tiltvinge sig eller andre en saadan Fordel, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som modtager nogen Fordel, vidende om, at den ydes ham for at have foretaget en pligtstridig Tjenestehandling.

Forarbeider
SKM s. 149 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 330–331, Skeie II s. 461, Stordrange, Bestikkelser.
Endringer
Ingen.
§ 114.

Kræver eller modtager en Dommer, et lagrettemedlem, en Skjønsmand eller en Sagkyndig for som saadan at handle eller have handlet til Gunst eller Skade for den ene eller den anden af Parterne i en Retstvist nogen uberettiget Fordel for sig eller andre, eller lader han sig nogen saadan tilsige, straffes han med Fængsel indtil 8 Aar.

Hvad oven er bestemt, gjælder ogsaa Voldgiftsmænd, forsaavidt Voldgiftskjendelsen har Domsvirkning.

Forarbeider
SKM s. 149.
Litteratur
Kjerschow s. 332–333, Skeie II s. 461–462, Stordrange, Bestikkelser.
Endringer
Lov av 14. juni 1985 nr. 71.
§ 115.

En offentlig Tjenestemand, som, for i en Straffesag at opnaa en Forklaring i en bestemt Retning eller en Tilstaaelse, anvender ulovlige Midler, straffes med Bøder, Tjenestens Tab eller med Hefte indtil 2 Aar.

Forarbeider
SKM s. 149 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 333–335, Skeie II s. 462–464.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
Endringer
Ingen.
§ 116.

En offentlig Tjenestemand, som foretager en ulovlig Ransagning af Hus eller Person eller en ulovlig Beslaglæggelse af Breve eller Telegrammer, straffes med Bøder, Tjenestens Tab eller Hefte indtil 2 Aar.

Forarbeider
SKM s. 149 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 36 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 335–336, Skeie II s. 464.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
Endringer
Ingen.
§ 117.

Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Frihedsstraf, en ulovlig Fængsling, Paagribelse eller anden Frihedsberøvelse, Udvisning eller Forvisning, eller som ulovlig forlænger en Frihedsberøvelse, eller skjærper dens Strenghed.

Med Fængsel i mindst 2 Aar eller inntil 21 år straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Dødsstraf.

Under særdeles formildende Omstændigheder, navnlig naar Forbrydelsen alene bestaar i Tilsidesættelse af den lovbestemte Fremgangsmaade eller Overskridelse af den vedkommende Tjenestemand tilliggende Myndighed, anvendes Straf af Bøder eller Tjenestens Tab eller af Hefte indtil 2 Aar.

Forarbeider
SKM s. 149–150, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 22–23, Indst. O. I (1901–02) s. 36 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 336–338, Skeie II s. 464–465, Bratholm: Politiet og legalitetsprinsippet i Rett og rettspolitikk. Oslo 1980 s. 152–176.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
§ 118.

En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar.

Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 150.
Litteratur
Kjerschow s. 338–340, Andenæs, Straffbar unnlatelse s. 410–411, Skeie II s. 466.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
Endringer
Ingen.
§ 119.

En offentlig Tjenestemand, som ved pligtstridigt Forhold i Tjenesten bevirker, at en sigtet eller straffældt Person undviger, eller at en idømt Straf ikke bringes til Fuldbyrdelse, eller at en mildere end den idømte fuldbyrdes, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 5 Aar.

Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 150.
Litteratur
Kjerschow s. 340–343, Skeie II s. 466–468.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
Endringer
Ingen.
§ 120.

Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

Forarbeider
SKM s. 150 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 23–24.
Litteratur
Kjerschow s. 344–347, Skeie II s. 469–470.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 173.
Endringer
Ingen.
§ 121.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes.

Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

Forarbeider
SKM s. 150–151, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 24, Ot.prp. nr. 3 (1976–77) s. 36–38, 41-43, 156-157 og 162-164.
Litteratur
Kjerschow s. 348–350, Skeie II s. 470–477, Frihagen: Taushetsplikt etter forvaltningsloven. Oslo 1979, Kjønstad: Taushetsplikt. Oslo 1992, Eckhoff s. 425–456.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 209, 210.
§ 122.

En offentlig Tjenestemand, der ulovlig aabner eller tilsteder nogen at aabne et ham i Tjenestens Medfør betroet Brev, straffes med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han forøver Forbrydelsen for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding.

Forarbeider
SKM s. 150.
Litteratur
Kjerschow s. 350–353, Skeie II s. 477–478.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 171, 173 bokstav b.
Endringer
Ingen.
§ 123.

Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.

Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes.

Forarbeider
SKM s. 151, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 24 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 353–354, Skeie II s. 478–479.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 171.
Endringer
Ingen.
§ 124.

En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

Forarbeider
SKM s. 152 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 354–355, Skeie II s. 479.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 171.
Endringer
Ingen.
§ 125.

En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.

Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

Forarbeider
SKM s. 152.
Litteratur
Kjerschow s. 355–357.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 15, 173.
Endringer
Ingen.
§ 126.

Opphevet ved lov av 22. mai 1953 nr. 3.

Kapittel 12: Forbrydelser mod den offentlige Myndighed.

§ 127.

Den, som ved Vold søger at formaa en offentlig Tjenestemand til at foretage eller undlade en Tjenestehandling eller at hindre ham under en saadan, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 5 Aar, naar han tidligere er straffet for en Forbrydelse af voldsom Art, eller han udfører Forbrydelsen i Forening med nogen anden.

Har Tjenestemanden ved utilbørligt Forhold givet Anledning til Forbrydelsen, anvendes Bøder eller Fængsel indtil 1 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan i dette Tilfælde Straf bortfalde.

Som offentlige Tjenestemænd ansees her ogsaa ved Jernbanerne ansatte Betjente, militære Vagter samt enhver, som efter Opfordring eller pligtmæssig yder en offentlig Tjenestemand Bistand.

I Tilfælde af Gjensidighed kan Kongen bestemme, at ovenstaaende Straffe ogsaa finder Anvendelse paa Forbrydelser mod andet Lands offentlige Myndighed.

Forarbeider
SKM s. 152–153, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 24 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 358–362, Skeie II s. 488–494, Tønnesen: Forulempelse av politimann (Straffeloven §§ 127, 128 og 326). Manuskript (stensilert). Bergen 1975, Tønnesen: Politirett (stensilert, rødt hefte). Bergen 1978 s. 166–257a.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 155, 265, 286.
Endringer
Ingen.
§ 128.

Den, som ved Trusler eller ved Ydelse af eller Tilsagn om Fordele søger at formaa en offentlig Tjenestemand til uretmæssig at foretage eller undlade en Tjenestehandling, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar.

Bestemmelserne i forrige Paragraf, sidste og næstsidste Led, finder tilsvarende Anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 152–153, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 24–25, Indst. O. I (1901–02) s. 36 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 363–364, Skeie II s. 494–495, Tønnesen: Forulempelse av politimann (straffeloven §§ 127, 128 og 326). Manuskript (stensilert). Bergen 1975.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 155, 265.
Endringer
Ingen.
§ 129.

Den, som uhjemlet udøver nogen offentlig Myndighed eller medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder, men med Fængsel indtil 2 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at tilvende sig eller andre en uberettiget Fordel eller at skade nogen.

Forarbeider
SKM s. 153 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 364–366, Skeie II s. 519–520.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 164.
Endringer
Ingen.
§ 130.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som mod bedre Vidende offentlig tillægger nogen af Statsmagterne eller en anden offentlig Myndighed Handlinger, som de ikke har foretaget, eller giver en vildledende Fremstilling af de Omstændigheder, hvorunder eller den Maade, hvorpaa de har handlet, eller som medvirker hertil.

Er den urigtige Paastand fremført i Hensigt at skade vedkommende Myndighed i det almindelige Omdømme, kommer samme Straf til Anvendelse, ogsaa naar Paastanden er fremført af grov Uagtsomhed.

Er Forbrydelsen forøvet mod Storthinget, nogen af dets Afdelinger, Komiteer eller Tjenestemænd, finder Paatale alene Sted efter Begjæring af Storthinget. Ellers finder Paatale Sted efter Begjæring af vedkommende Regjeringsdepartement eller efter Kongens Bestemmelse.

Forarbeider
SKM s. 153, SRI 1955 s. 56–59, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 19–25.
Litteratur
Kjerschow s. 366–368, Skeie II s. 486–487.
§ 131.

Den, som bevirker eller medvirker til, at nogen, der som dømt eller sigtet for en strafbar Handling lovlig er berøvet Friheden, ulovlig slippes løs eller undviger fra de Rum, hvor han holdes forvaret, eller fra den, under hvis Bevogtning han befinder sig, straffes med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 5 Aar, saafremt der handles om en Fange, der er dømt eller sigtet for en Forbrydelse, som kan medføre Fængsel inntil 21 år.

Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 153–154, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 25 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 369–371, Skeie II s. 508–509.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 137, 161.
§ 132.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som, i Hensigt at modarbeide en offentlig Undersøgelse, der er eller maatte blive anstillet angaaende nogen strafbar Handling, bevirker eller medvirker til, at Gjenstande af Betydning for Undersøgelsen tilintetgjøres, bringes tilside eller forvanskes, eller at Gjerningens Spor paa anden Maade udslettes.

På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling, sikring, forvaring, tvangsarbeid eller behandling i arbeidsskole.

På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff, sikring, forvaring, tvangsarbeid eller behandling i arbeidsskole kommer straff ikke til anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 154 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 38 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 8 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 36 første spalte, Ot.prp. nr. 41 (1954) s. 10 annen spalte, Innst. O. III (1955) s. 7 første spalte.
§ 133.

Den, som uden Kongens Tilladelse hverver Mandskab her i Riget til fremmed Krigstjeneste, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Hefte indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 154, Indst. O. VII (1899–1900) s. 38–39, Forh. O. (1901–02) s. 532–533 og 1039, Forh. L. (1901–02) s. 194–196.
Litteratur
Kjerschow s. 376, Skeie II s. 452–453.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 128 andre punktum.
Endringer
Ingen.
§ 134.

Den, som, i hensigt at unddra sig sin vernepligt her i landet, ved lemlæstelse eller paa anden maate gjør sig ubrukbar til krigstjeneste, eller som medvirker til, at nogen i saadan hensigt gjøres ubrukbar til krigstjeneste, straffes med fængsel indtil 1 aar.

Med bøter eller med hefte eller fængsel indtil 1 aar straffes den, som medvirker til, at nogen, der staar i norsk krigstjeneste, rømmer eller undlater at indfinde sig til krigstjeneste, eller til, at der forøves nogen efter militær lov strafbar handling, der kan medføre 2 aars fængsel eller strengere straf.

Som i andet led bestemt straffes ogsaa den, som offentlig søker at ophidse nogen, som hører til den væbnede magt, til uvilje mot tjenesten eller til hat mot militære foresatte eller overordnede.

Forarbeider
SKM s. 154 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 25, Ot.prp. nr. 19 (1915) s. 1–10, Innst. O. XXIV (1915) s. 1–8.
Litteratur
Kjerschow s. 377–380, Skeie II s. 453–455.
Endringer
Lov av 13. august 1915 nr. 2.

Kapittel 13: Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred.

§ 135.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar straffes den som udsætter den almindelige Fred for Fare ved offentlig at forhaane eller ophidse til Had mod Statsforfatningen eller nogen offentlig Myndighed eller ved offentlig at ophidse en Del af Befolkningen mod en anden, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 154 annen spalte, Ot.prp. nr. 45 (1960–61), Innst. O. nr. 88 (1960–61), Ot.prp. nr. 48 (1969–70), Innst. O. nr. 42 (1969–70).
Litteratur
Kjerschow s. 380–382, Skeie II s. 522–523.
§ 135 a.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering.

På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd.

Forarbeider
Utredning om forbud mot rasediskriminering av Ole F. Harbek, avgitt februar 1969, Ot.prp. nr. 48 (1969–70), Innst. O. nr. 42 (1969–70), NOU 1979:46, Ot.prp. nr. 29 (1980–81), Innst. O. nr. 36 (1980–81).
Litteratur
Jakhelln i Lov og Rett 1980 s. 180–195, Bratholm i Lov og Rett 1980 s. 195–205, Andenæs/Bratholm s. 159–160.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 185.
Endringer
§ 136.

Den, som bevirker, at der finder Opløb Sted i Hensigt at øve Vold mod Person eller Gods eller at true dermed, eller som medvirker til Istandbringelsen af saadant Opløb, eller som ved et Opløb, under hvilket ovennævnte Hensigt lægges for Dagen, optræder som Leder eller Fører, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.

Forøves under Opløbet nogen saadan Forbrydelse mod Person eller Gods som ved Opløbet tilsigtet, eller som Deltagerne under dette har lagt for Dagen at ville forøve, eller nogen Forbrydelse mod den offentlige Myndighed, bliver de ovennævnte ligesaavel som enhver i Forbrydelsen delagtig at straffe med Fængsel fra 2 Maaneder indtil 5 Aar, men med den for Forbrydelsen bestemte Straf, forøget med indtil en Halvdel, saafremt herved strengere Straf fremkommer.

Forarbeider
SKM s. 154–155, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 25 annen spalte.
Litteratur
Thinn i 06/33-36, Kjerschow s. 382–385, Skeie II s. 523–527.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 182.
Endringer
Ingen.
§ 137.

Den, som er tilstede eller medvirker til, at nogen anden er tilstede i saadant Opløb som i § 136 nævnt efterat Paabud om at begive sig rolig bort af Øvrigheden er forkyndt, straffes med Fængsel indtil 3 Maaneder, men indtil 2 Aar, saafremt der under hans Tilstedeværelse forøves nogen Forbrydelse mod den offentlige Myndighed eller nogen saadan Forbrydelse mod Person eller Gods som ved Opløbet tilsigtet, eller som Deltagerne under samme har lagt for Dagen at ville forøve.

Forarbeider
SKM s. 154–155, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 25–26, Indst. O. I (1901–02) s. 36 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 385–387, Skeie II s. 523–527.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 182.
Endringer
Ingen.
§ 138.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som bevirker eller medvirker til, at offentlig Forretning, offentlig religiøs Sammenkomst, kirkelig Handling, offentlig Undervisning eller Skoleundervisning, Auktion eller offentlig Sammenkomst til Behandling af alment Anliggende ulovlig hindres eller afbrydes.

Forarbeider
SKM s. 155 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 387–389, Skeie II s. 527–528.
Endringer
Ingen.
§ 139.

Med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget et etter militær lov straffbart mytteri, krigsforræderi, spioneri eller forbund om rømming eller en forbrytelse mot loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs §§ 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99 a, 100, 104 a, 148, 149, 150, 151 a, 152, 153, 154, 159, 169, 192, 195, 207, 209, 217, 223 annet ledd, 225, 231, 233, 234, 243, 267, 268 eller 269 eller sammes følger, skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd. Ved forbrytelse mot §§ 207 og 209 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år.

Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd.

På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig.

Forarbeider
SKM s. 155, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 26 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 36 første spalte jfr. s. 31, Ot.prp. nr. 79 (1950) s. 14–15 og 49 annen spalte, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 35–36, Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 38–39 og 45 første spalte, Innst. O. nr. 106 (1988–89) s. 6–7.
Litteratur
Kjerschow s. 389–392, Skeie II s. 625–633, Andenæs, Straffbar unnlatelse s. 297–302.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 196.
Endringer
Lov av 15. desember 1950 nr. 6, lov av 18. juni 1971 nr. 81, lov av 16. juni 1989 nr. 68.
§ 140.

Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige.

Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde.

Forarbeider
SKM s. 155 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 36 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 392–395, Skeie II s. 621–623, Andorsen i TfR 1990 s. 485–549.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 183.
§ 141.

Den, som ved falske Forespeilinger eller anden underfundig Adfærd forleder nogen til at udvandre her fra Riget, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 155.
Litteratur
Kjerschow s. 395–396, Skeie II s. 450–452.
§ 142.

Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.

Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Forarbeider
SKM s. 155–156, Ot.prp. nr. 5 (1934), Innst. O. nr. 16 (1934), Ot.prp. nr. 40 (1971–72) s. 21–23, Innst. O. nr. 28 (1972–73) s. 7.
Litteratur
Kjerschow s. 396–397, Skeie II s. 548–549.
Endringer
Lov av 24. mars 1934 nr. 1, lov av 23. mars 1973 nr. 17.
§ 143.

Med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som mishandler et Lig eller uberettiget bemægtiger sig et i en andens Varetægt værende Lig eller uden Hjemmel opgraver eller bortfører et begravet Lig, eller som medvirker hertil. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Den, som borttager et Lig eller fra et Lig, en Grav eller et Gravminde borttager nogen Gjenstand i Hensigt ved Ligets eller Gjenstandens Tilegnelse at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller som medvirker hertil, straffes efter Kapitel 24 uden Hensyn til, om Liget eller Gjenstanden er i nogens Eie.

Forarbeider
SKM s. 156 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 26.
Litteratur
Kjerschow s. 397–399, Skeie II s. 238 og 549.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 195.
Endringer
Ingen.
§ 144.

Prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere samt disses betjenter eller hjelpere, som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i stillings medfør, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring, eller hvor det kræves af almene Hensyn.

Forarbeider
SKM s. 156, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 26–27, Innstilling om megling i ekteskapssaker, avgitt 1963 s. 29 første spalte, Ot.prp. nr. 41 (1964–65) s. 7 første spalte, Ot.prp. nr. 27 (1967–68) s. 59 annen spalte, Ot.prp. nr. 69 (1971–72) s. 26 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 399–403, Skeie II s. 129–133.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 209, 211.
Endringer
Lov av 8. januar 1960 nr. 1, lov av 5. november 1964, lov av 18. juni 1965 nr. 5, lov av 13. juni 1969 nr. 25, lov av 9. mars 1973 nr. 13.
§ 145.

Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Det samme gjelder den som ved å bryte en beskyttelse eller på lignende måte uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske midler.

Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap, eller er forbrytelsen forøvet i hensikt å skaffe noen en uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

Offentlig påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Forarbeider
SKM s. 156 annen spalte, Ot.prp. nr. 4 (1978–79) s. 6–10, Innst. O. nr. 25 (1978–79) s. 2, NOU 1985:31 s. 13–16 og 31–32, Ot.prp. nr. 35 (1986–87) s. 20–22, Innst. O. nr. 65 (1986–87) s. 4 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 404–405, Skeie II s. 133–137.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 205 bokstav b og c, 204.
§ 145 a.

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som

  • 1.

    ved hjelp av hemmelig lytteapparat avlytter telefonsamtale eller annen samtale mellom andre, eller forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller

  • 2.

    ved hjelp av lydbånd eller annen teknisk innretning hemmelig gjør opptak av samtale som foran nevnt eller av forhandlinger i lukket møte som han enten ikke selv deltar i, eller som han har skaffet seg adgang til ved falske foregivender eller ved å snike seg inn, eller

  • 3.

    anbringer lytteapparat, lydbånd eller annen teknisk innretning i øyemed som foran nevnt.

Medvirkning straffes på samme måte.

Offentlig påtale finner bare sted når det kreves av almene hensyn.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 35–39.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 205 bokstav a.
Endringer
Tilføyd ved lov av 12. desember 1958 nr. 1, ikke endret.
§ 146.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som uberettiget bevirker eller medvirker til, at en til nogen anden rettet skriftlig Meddelelse ved at tilintetgjøres, skjules eller holdes tilbage enten overhovedet ikke eller ikke i betimelig Tid kommer frem til Vedkommendes Kundskab.

Volder den skyldige Skade ved Forbrydelsen, eller har han handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes.

Offentlig Paatale finder ikke Sted uden fornærmedes Begjæring.

Forarbeider
SKM s. 156–157.
Litteratur
Kjerschow s. 405–407.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 205 bokstav d.
Endringer
Ingen.
§ 147.

Straffbart innbrudd foreligger når noen baner seg eller en annen uberettiget adgang til hus, fartøy, jernbanevogn, motorvogn eller luftfartøy eller til noe rom i sådanne eller til lukket gårdsrom eller lignende oppbevarings- eller tilholdssted ved å beskadige gjenstand som er egnet til beskyttelse mot inntrengen, eller ved hjelp av dirk, falsk nøkkel eller rett nøkkel som ulovlig er fravendt besitteren.

Den, der gjør sig skyldig i Indbrud, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med Fængsel indtil 1 Aar. Er Forbrydelsen forøvet af nogen bevæbnet eller af flere i Forening, anvendes Fængsel indtil 2 Aar, men indtil 4 Aar, saafremt den er forøvet i Hensigt at bane Adgang til nogen anden Forbrydelse.

Paa samme Maade straffes den, som ved voldsom eller truende Adfærd søger at tiltvinge sig eller en anden uberettiget Adgang til eller Ophold paa saadant Sted, eller som retsstridig sniger sig ind i beboet Hus eller Rum, der om Natten pleier at holdes stængt, for der at lade sig indestænge, eller som ved Hjælp af Forklædning eller en foregiven eller misbrugt offentlig Egenskab eller Ordre eller ved Benyttelse af noget falsk eller en anden vedkommende Dokument skaffer sig eller en anden uberettiget Adgang til eller Ophold i beboet Hus eller Rum, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 157, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 27 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 8 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 36 annen spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 26 annen spalte og 59 annen spalte, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 5–9.
Litteratur
Kjerschow s. 407–412, Skeie II s. 137–147.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 268 første ledd.

Kapittel 14: Almenfarlige Forbrydelser.

§ 148.

Den som volder ildebrann, sammenstyrtning, sprengning, oversvømmelse, sjøskade, jernbaneulykke eller luftfartsulykke hvorved tap av menneskeliv eller utstrakt ødelæggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel fra 2 år inntil 21 år, men ikke under 5 år såfremt noen på grunn av forbrytelsen omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helbred.

Forsøg kan straffes lige med fuldbyrdet Forbrydelse.

Forarbeider
SKM s. 158–159, Innst. O. V (1949) s. 1–2, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 2 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 413–417, Skeie II s. 58–61.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 352 andre ledd, 355.
§ 149.

Med Fængsel i mindst 1 Aar straffes den, som under saadan Ulykke som i § 148 omhandlet eller vidende om, at en saadan truer, ved Ødelæggelse, Beskadigelse eller Fjernelse af Redskaber eller paa anden Maade søger at hindre dens Forebyggelse eller Bekjæmpelse, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 159 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 417–418, Skeie II s. 60–61.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 358.
Endringer
Ingen.
§ 150.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som framkaller slik fare som nevnt i § 148

  • a)

    ved å unnlate å utføre en ham påhvilende særlig plikt,

  • b)

    ved rettstridig å ødelegge, bortta eller beskadige en gjenstand eller et til vegledning anbrakt tegn,

  • c)

    ved å gi eller anbringe falsk tegn,

  • d)

    ved å anbringe hindring i skipsfarvann,

  • e)

    ved å forstyrre den sikre drift av skip, jernbane, luftfartøy eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen eller

  • f)

    ved å medvirke til slik atferd som nevnt under a-e.

Voldes slik ulykke som nevnt i § 148, anvendes fengsel inntil 12 år.

Forsøk kan straffes på samme måte som fullbyrdet forbrytelse.

Har nogen foretaget en ovennævnt Handling uden at være opmerksom paa Faren eller af Uagtsomhed, straffes han med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 159–160, Indst. O. I (1901–02) s. 36 annen spalte, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 36 første spalte, Ot.prp. nr. 35 (1972–73) s. 8–13, Innst. O. nr. 45 (1972–73) s. 2–3, Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 39–40 og 45, Innst. O. nr. 106 (1988–89) s. 7.
Litteratur
Kjerschow s. 418–421, Skeie II s. 60–61.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 140, 194.
§ 151.

Er sådan ildebrann, sammenstyrtning, sprengning, oversvømmelse, sjøskade, jernbaneulykke eller luftfartsulykke som i § 148 omhandlet voldt ved uaktsomhet, straffes den skyldige med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Forarbeider
Innst. O. V (1949) s. 1–2, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 2 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 421–422.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 356.
§ 151 a.

Med fengsel fra 2 år inntil 21 år straffes den som om bord i skip eller luftfartøy ved vold, trusler eller på annen måte ulovlig tiltvinger seg kontroll over fartøyet eller for øvrig griper inn i seilasen eller flygingen. På samme måte straffes den som ved tilsvarende midler ulovlig tiltvinger seg kontroll over innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen. Under særdeles formildende omstendigheter kan straffen settes under det nevnte lavmål.

Medvirkning straffes på samme måte.

Forsøk kan straffes like med fullbyrdet forbrytelse.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 24–34 og 36–40, Innst. O. XII (1970–71) s. 3–4, Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 39–40 og 45 annen spalte, Innst. O. nr. 106 (1988–89) s. 7, Ot.prp. nr. 56 (1989–90) s. 49 første spalte.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 139.
§ 151 b.

Den som ved å ødelegge, skade eller sette ut av virksomhet informasjonssamling eller anlegg for energiforsyning, kringkasting, telekommunikasjon eller samferdsel volder omfattende forstyrrelse i den offentlige forvaltning eller i samfunnslivet for øvrig, straffes med fengsel inntil 10 år.

Uaktsomme handlinger som nevnt i første ledd straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Medvirkning straffes på samme måte.

Forarbeider
NOU 1985:31 s. 28–29, 30 annen spalte og 32-33, Ot.prp. nr. 35 (1986–87) s. 14 og 22-23, Innst. O. nr. 65 (1986–87) s. 3–4.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 192, 352 tredje ledd.
Endringer
Tilføyd ved lov av 12. juni 1987 nr. 54, ikke endret.
§ 152.

Med Fængsel indtil 5 Aar straffes den, som retsstridig tilsætter Beholdninger eller Vandløb, hvorfra Drikkevand til Mennesker eller Husdyr tages, sundhedsskadelige Stoffe eller medvirker hertil.

Har man derved forvoldt almindelig Fare for Menneskers Liv eller Helbred, er Straffen Fængsel indtil 21 år, og hvis nogens Død eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er bleven Følgen Fængsel fra 1 Aar indtil 21 år.

Uagtsomme Handlinger af den i foregaaende Led nævnte Art straffes med Bøder eller Fængsel indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 160–162, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 27 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 39 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 8 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 36–37.
Litteratur
Kjerschow s. 422–424, Skeie II s. 61–63.
§ 152 a.

Den som uten lovlig tillatelse mottar, besitter, bruker, overfører, endrer, kvitter seg med eller sprer materiale som består av eller inneholder plutonium eller uran, og derved volder fare for skade på noens legeme, helse, eiendom eller livsmiljø eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel inntil 4 år.

Den som volder fare etter første ledd slik at tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes, straffes som bestemt i § 148. Medvirkning straffes på samme måte.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 58 (1984–85), Innst. O. nr. 75 (1984–85).
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 142.
Endringer
Tilføyd ved lov av 7. juni 1985 nr. 54, ikke endret.
§ 152 b.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

  • (a)

    forurenser luft, vann, eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller

  • (b)

    lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i nr 1.

Hvis noens død eller betydelig skade på legeme eller helbred har blitt følgen, kan fengsel inntil 15 år anvendes.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

  • (a)

    minsker en naturlig bestand av fredede levende organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller

  • (b)

    påfører betydelig skade på et område som er fredet gjennom vedtak etter naturvernloven kapittel II, viltloven § 7, eller med hjemmel i svalbardloven § 4, lov om Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet-øya, Peter Is øy og Dronning Maud Land m.m. § 2, eller

  • (c)

    påfører betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning.

Medvirkning straffes som ellers bestemt i denne paragrafen.

Litteratur
Holme (hovedredaktør): Faunakriminalitet og annen naturkriminalitet. Økokrims skriftserie nr. 8. Oslo 1994.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 240, 242.
Endringer
Tilføyd ved lov av 11. juni 1993 nr. 81, ikke endret.
§ 153.

Med Fængsel indtil 21 år straffes den, der tilsætter Gjenstande, bestemte til almindelig Brug eller Forhandling, Gift eller andre saadanne Stoffe, at Gjenstanden ikke kan bruges efter sin Bestemmelse uden at volde Menneskers Død eller ødelægge Helbreden, eller som volder, at iøvrigt Forgiftning, der medfører almindelig Fare for Liv eller Helbred, finder Sted, eller som medvirker hertil.

Paa samme Maade straffes den, som med Fordølgelse af Gjenstandenes Beskaffenhed sælger, falholder eller iøvrigt søger at udbrede saadanne forgiftede eller med farlige Stoffe tilsatte Gjenstande som oven omhandlet, eller som medvirker hertil.

Er nogens Død eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldt, er Straffen Fængsel fra 1 Aar indtil 21 år.

Med Fængsel indtil 5 Aar straffes den, som med Fordølgelse af Gjenstandenes Beskaffenhed falholder, sælger eller paa anden Maade søger at udbrede som Næringsmidler for Mennesker eller Husdyr eller til anden Brug Gjenstande, der ved at bruges efter sin Bestemmelse er egnede til at skade Sundheden. Paa samme Maade straffes Medvirkning hertil.

Uagtsomme Handlinger af den i 1ste Led omhandlede Art straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 162–163, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 27 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 39 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 8 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 36–37.
Litteratur
Kjerschow s. 424–428, Skeie II s. 63–65.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 239.
§ 153 a .

Med fengsel inntil 10 år straffes den som utvikler, framstiller, lagrer eller på annen måte skaffer seg eller innehar:

  • 1.

    bakteriologiske eller andre biologiske substanser, genmodifiserte organismer, eller toksiner uansett deres opprinnelse eller framstillingsmåte, av slike typer eller i slike mengder at de ikke er berettiget for forebyggende, beskyttende eller andre fredelige formål; eller

  • 2.

    våpen, utstyr eller framføringsmidler som er laget for å bruke substanser, organismer eller toksiner som nevnt i nr 1 for fiendtlige formål eller i væpnet konflikt.

Medvirkning straffes på samme måte.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 35 (1972–73) s. 14–15, Innst. O. nr. 45 (1972–73) s. 3–4, Ot.prp. nr. 8 (1992–93) s. 92–93.
Litteratur
Ingen.
Endringer
§ 154.

Den, som bevirker eller medvirker til, at en farlig smitsom Sygdom finder Indgang eller almindelig Udbredelse blandt Mennesker, Husdyr eller Vækster, straffes med Fængsel indtil 10 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Har en saadan Handling som i 1ste Led nævnt medført, at noget Menneske omkommer eller faar betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, er Straffen Fængsel fra 5 Aar indtil 21 år.

Forarbeider
SKM s. 163–164, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 27–28, Indst. O. I (1901–02) s. 37 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 428–431, Skeie II s. 65–66, Hagstrøm: AIDS som juridisk problem. Oslo 1988 s. 70–72.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 238, delvis.
§ 154 a.

Den som forsettlig eller uaktsomt sprer uriktig eller villedende informasjon som i vesentlig grad kan motvirke gjennomføring av tiltak som er nødvendig for å hindre, stanse eller begrense alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Medvirkning straffes på samme måte.

§ 155.

Den som med skjellig grunn til å tro at han er smitteførende med en allmennfarlig smittsom sykdom, uaktsomt overfører smitte eller utsetter en annen for fare for å bli smittet, straffes med fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte. Er fornærmede den skyldiges nærmeste, finner offentlig påtale bare sted etter fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever det.

Forarbeider
NOU 1990:2 s. 274 første spalte jfr. s. 177–180, Ot.prp. nr. 91 (1992–93) s. 181 første spalte, Ot.prp. nr. 28 (1993–94) s. 3, Innst. O. nr. 37 (1993–94) s. 17 første spalte. Forarbeider til tidligere § 155: SKM s. 164–165, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 28 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 39 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 8 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 37 annen spalte.
Litteratur
Til den opprinnelige § 155: Kjerschow s. 431–432, Skeie II s. 66–67, Hagstrøm: AIDS som juridisk problem. Oslo 1988 s. 73–74, Slettan: HIV-testing og taushetsplikt i straffesaker. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 10/1993 s. 4 og 7-11.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 237, 238.
§ 156.

Den, som vidende om, at han derved volder Fare for, at en smitsom Sygdom finder Indgang eller almindelig Udbredelse blandt Mennesker eller Husdyr, overtræder de Regler, der lovlig er givne til Forebyggelse eller Modarbeidelse af Sygdommen, eller enkeltvedtak truffet i medhold av smittevernloven, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar, men indtil 4 Aar, saafremt paa Grund heraf noget Menneske omkommer eller faar betydelig Skade paa Legeme eller Helbred. Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av smittevernloven § 5-1 straffes likevel ikke.

Litteratur
Kjerschow s. 432–433, Skeie II s. 67–68.
Lovspeil
Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer: § 8-1.
§ 157.

Den, som vidende om, at han derved udsætter andres Liv eller Helbred for Fare,

  • 1.

    sælger, falholder eller paa anden Maade søger udbredt blandt Almenheden som Lægemidler eller Forebyggelsesmidler mod Sygdomme Gjenstande, som er blottede for de angivne Egenskaber, eller

  • 2.

    under Lægevirksomhed anvender nogen Behandlingsmaade, som ikke er egnet til at helbrede eller modvirke Sygdommen,

straffes med Fængsel indtil 6 Aar, men ikke under 1 Aar, saafremt derved nogens Død eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er voldt.

Paa samme Maade straffes den, som medvirker til saadan Adfærd.

Forarbeider
SKM s. 166, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 28–29, Indst. O. I (1901–02) s. 37–38.
Litteratur
Kjerschow s. 434–436, Skeie II s. 69.
Endringer
Ingen.
§ 158.

Den, som ved Brud paa overtagne Forpligtelser eller ved Udspredelse af falske Efterretninger bevirker, at der voldes Hungersnød eller Dyrtid paa Livsfornødenheder, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 8 Aar.

Forarbeider
SKM s. 166 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 437, Skeie II s. 69–70.
Endringer
Ingen.
§ 159.

Den som i hensikt å bevirke eller medvirke til en i §§ 148, 151 a, 152 annet ledd, 153 første, annet eller tredje ledd eller 154 omhandlet forbrytelse eller art av forbrytelse inngår forbund med noen, straffes med fengsel inntil 10 år.

Forarbeider
SKM s. 166–167, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 40 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 437–438, Skeie II s. 70.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 133, 193, 241, 357.
§ 160.

Den, som offentlig giver eller tilbyder Veiledning i Brug af Sprængstoffe eller Gift til Forøvelse af Forbrydelser, eller som truer med eller offentlig opmuntrer til at forøve Forbrydelser ved Hjælp af disse Midler, eller som medvirker til nogen saadan Forbrydelse, straffes med Fængsel indtil 10 Aar.

Forarbeider
SKM s. 167 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 38.
Litteratur
Kjerschow s. 438–439, Skeie II s. 70.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 183, 263, 264.
Endringer
Ingen.
§ 161.

Den, som i Hensigt derved at forøve nogen Forbrydelse, anskaffer, tilvirker eller opbevarer Sprængstoffe eller særlige Redskaber for disses Tilvirkning eller Anvendelse, straffes med Fængsel indtil 6 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som medvirker til Anskaffelse, Tilvirkning eller Opbevaring af Sprængstoffe eller saadanne Redskaber, naar han ved eller maa antage, at de er bestemte til Forøvelse af nogen Forbrydelse.

Forarbeider
SKM s. 167 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 440, Skeie II s. 161.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 191 a, 191 b.
Endringer
Ingen.
§ 162.

Den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, straffes for narkotikaforbrytelse med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

Grov narkotikaforbrytelse straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.

Gjelder overtredelsen et meget betydelig kvantum, er straffen fengsel fra 3 til 15 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes.

Uaktsom narkotikaforbrytelse straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Medvirkning til narkotikaforbrytelse straffes som bestemt ellers i denne paragraf.

Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraff.

Forarbeider
Innstilling fra Straffelovrådet om endringer av straffebestemmelsene for overtredelse av regler i lovgivningen om narkotika m.v., avgitt 16. juni 1967, Ot.prp. nr. 46 (1967–68), Innst. O. XI (1967–68), Ot.prp. nr. 5 (1971–72) s. 3–5, Innst. O. XI (1971–72) s. 1–2, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 24–30, Innst. O. nr. 85 (1980–81) s. 5–7, NOU 1982:25 s. 7–44, Ot.prp. nr. 23 (1983–84) s. 5–31, Innst. O. nr. 55 (1983–84) s. 1–4.
Litteratur
Borgen og Høgset: Høyesterettsavgjørelser i narkotikasaker. Oslo 1989, Andenæs/Bratholm s. 285–296.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 231, 232.
Endringer
Opphevet ved lov av 22. mai 1953 nr. 3, tilføyd igjen ved lov av 14. juni 1968 nr. 4, endret ved lov av 21. april 1972 nr. 18, lov av 12. juni 1981 nr. 62, lov av 8. juni 1984 nr. 57.
§ 162 a .

Opphevet ved lov av 11. juni 1993 nr. 76.

§ 162 b.

Den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er ansett som dopingmiddel, straffes for dopingforbrytelse med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

Grov dopingforbrytelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.

Uaktsom dopingforbrytelse straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

Medvirkning til dopingforbrytelse, eller til bruk av dopingmiddel som nevnt i første ledd, straffes som bestemt ellers i denne paragrafen.

Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 234, 235.
Endringer
Tilføyd ved lov av 19. juni 1992 nr. 55, ikke endret.

Kapittel 15: Falsk Forklaring.

§ 163.

Den som for retten gir falsk forklaring under avgitt forsikring, straffes med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som utenfor retten gir falsk forklaring under avgitt forsikring i tilfeller hvor bruk av forsikring er lovhjemlet.

Forarbeider
SKM s. 167, Ot.prp. nr. 53 (1983–84) s. 134–136, Innst. O. nr. 72 (1984–85) s. 33.
Litteratur
Kjerschow s. 440–444, Skeie II s. 498–501, Andenæs/Bratholm s. 243–245 og 250–251.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 221 første ledd.
§ 164.

Opphevet ved lov av 14. juni 1985 nr. 71.

§ 165.

Som i § 163 bestemt straffes også den som bevirker eller medvirker til at en ham vitterlig usann forklaring under avgitt forsikring avgis av en annen i et tilfelle som der nevnt.

Forarbeider
SKM s. 167 annen spalte, Ot.prp. nr. 53 (1983–84) s. 134–136, Innst. O. nr. 72 (1984–85) s. 33.
Litteratur
Kjerschow s. 445, Andenæs/Bratholm s. 251.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 221 første ledd.
§ 166.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis.

Paa samme Maade straffes den, der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden.

Forarbeider
SKM s. 167–168, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 29 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 38 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 445–448, Skeie II s. 499–501, Andenæs/Bratholm s. 243–250.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 221 første ledd.
Endringer
Ingen.
§ 167.

Straf efter §§ 163 og 166 kommer ikke til Anvendelse paa den, der som sigtet for en strafbar Handling har afgivet falsk Forklaring.

Det samme gjelder hvis noen gir falsk forklaring når han ikke kunne forklare sannheten uten å utsette seg eller noen av sine nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse. Den som har gitt falsk forklaring under avgitt forsikring i et slikt tilfelle, straffes likevel med bøter eller fengsel inntil 2 år. Hadde vedkommende plikt til å forklare seg trass i at det kunne utsette ham eller noen av hans nærmeste for tap av borgerlig aktelse, gjelder §§ 163 og 166 på vanlig måte.

§ 166 kommer ikke til Anvendelse paa Opgaver angaaende Omstændigheder, der danner Grundlag for Skat.

Forarbeider
SKM s. 168–170, Indst. O. I (1901–02) s. 38–39, NOU 1977:35 s. 147 annen spalte, Ot.prp. nr. 53 (1983–84) s. 136.
Litteratur
Kjerschow s. 448–450, Skeie II s. 501–503, Andenæs/Bratholm s. 251–258.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 221 første ledd.

Kapittel 16: Falsk Anklage.

§ 168.

Den, som ved falsk Anklage, Anmeldelse eller Forklaring til Retten, Paatalemyndigheden eller anden offentlig Myndighed eller ved Forvanskning eller Bortryddelse af Bevis eller Tilveiebringelse af falsk Bevis eller mod bedre Vidende paa anden Maade søger at paadrage en anden Sigtelse eller Fældelse for en strafbar Handling, eller som medvirker hertil, straffes, hvis der handles om en Forbrydelse, med Fængsel fra 6 Maaneder indtil 8 Aar og, hvis der handles om en Forseelse, med Fængsel indtil 4 Aar.

Forarbeider
SKM s. 170.
Litteratur
Kjerschow s. 450–454, Skeie II s. 504–506.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 222.
Endringer
Ingen.
§ 169.

Er paa Grund af saadan Forbrydelse som i § 168 nævnt nogen fældet til Frihedsstraf, som helt eller delvis er udstaaet, eller til Dødsstraf, straffes den skyldige med Fængsel ikke under 1 Aar.

Er paa Grund af Forbrydelsen Dødsstraf fuldbyrdet eller Frihedsstraf udstaaet i mere end 5 Aar, kan den skyldige straffes med Fængsel inntil 21 år.

Forarbeider
SKM s. 170 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 30 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 454, Skeie II s. 506.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 223.
Endringer
Ingen.
§ 170.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som uden rimelig Grund til Mistanke for Retten eller Paatalemyndigheden anklager eller anmelder nogen for en strafbar Handling, eller som forleder en anden til saadan Anklage eller Anmeldelse.

Offentlig Paatale finder ikke Sted uden fornærmedes Begjæring.

Forarbeider
SKM s. 170 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 454–456, Skeie II s. 504–506.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 224.
Endringer
Ingen.
§ 171.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar straffes

  • 1.

    den, som mod bedre Vidende for Retten, Paatalemyndigheden eller anden offentlig Myndighed anmelder en strafbar Handling, som ikke er forøvet, eller foretager noget, der tilsigter at vække Mistanke om, at en saadan er forøvet, eller som medvirker hertil;

  • 2.

    den, som falskelig angiver sig selv eller nogen anden med dennes Samtykke som skyldig i en strafbar Handling, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 170 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 456–457, Skeie I s. 176, Skeie II s. 507.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 225.
Endringer
Ingen.
§ 172.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som, skjønt det kunde ske uden at udsætte ham selv, nogen af hans nærmeste eller nogen uskyldig for Tiltale eller Fare for Liv, Helbred eller Velfærd eller for Tab af den borgerlige Agtelse, undlader at oplyse Omstændigheder, der godtgjør, at en for en Forbrydelse tiltalt eller dømt er uskyldig, eller som medvirker til saadan Undladelse.

Forarbeider
SKM s. 170 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 457–458, Skeie II s. 507.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 226.
Endringer
Ingen.
§ 173.

I den Dom, hvorved nogen fældes efter §§ 168, 169 eller 170, kan det paa Forlangende af fornærmede bestemmes, at enten Dommen eller Domsslutningen ved offentlig Foranstaltning skal bekjendtgjøres i en eller flere offentlige Tidender. Til Bestridelse af Omkostningerne herved tilpligtes domfældte at udrede en Sum, hvis Størrelse bestemmes i Dommen.

Forarbeider
SKM s. 170 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 30 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 459.
Endringer
Ingen.

Kapittel 17: Pengefalsk.

§ 174.

Med Fængsel i mindst 3 Aar straffes den, som eftergjør i Ind- eller Udlandet gangbare Penge i Hensigt at udgive dem eller i saadan Hensigt anskaffer eftergjorte Penge, eller som medvirker hertil.

Kortere Tids Fængsel kan anvendes, saafremt det alene er enkelte Mynter eller Pengesedler, som er anskaffede, eller som uden Benyttelse af dertil særlig egnede Redskaber er eftergjorte.

Forarbeider
SKM s. 171, Indst. O. VII (1899–1900) s. 18.
Litteratur
Kjerschow s. 459–462, Skeie II s. 584–590.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 367 første ledd, 368.
Endringer
Ingen.
§ 175.

Med Fængsel indtil 8 Aar straffes den, som filer eller beklipper eller paa anden Maade formindsker i Værdi Mynt, der i Ind- eller Udlandet er gangbar, i Hensigt at udgive samme eller i saadan Hensigt giver gangbare Penge Udseende af en høiere Værdi end den virkelige eller ikke gangbare Penge Udseende af at være gangbare, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 171.
Litteratur
Kjerschow s. 463, Skeie II s. 587–590.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 367 første ledd, 368.
Endringer
Ingen.
§ 176.

Den, som udgiver som ægte eller uforfalskede Penge, der er eftergjorte eller forfalskede saaledes som i §§ 174 eller 175 omhandlet, eller som medvirker hertil, straffes, forsaavidt han ikke fældes efter nogen af disse Paragrafer, med Fængsel henholdsvis indtil 10 og 6 Aar.

Har Udgiveren selv i god Tro modtaget de eftergjorte eller forfalskede Penge, straffes han med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder.

Udgivelse af Mynt, som ved Filing, Beklipning eller paa anden Maade er gjort undervægtig, er ikke strafbar, naar man selv i god Tro har modtaget den som gangbar.

Forarbeider
SKM s. 171–172.
Litteratur
Kjerschow s. 464–465, Skeie II s. 587–590.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 367 første ledd, 368.
Endringer
Ingen.
§ 177.

Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den, som til Forberedelse af nogen i §§ 174 eller 175 omhandlet Forbrydelse forfærdiger eller anskaffer Redskaber eller andre Gjenstande, der tilkjendegiver sig som bestemte til Eftergjørelse eller Forfalskning af Penge, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
Ingen.
Litteratur
Kjerschow s. 466, Skeie II s. 587–588 og 590.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 369.
Endringer
Ingen.
§ 178.

Hvad ovenfor er bestemt om Penge, gjælder ogsaa om trykte Værdipapirer, der lyder paa Ihændehaveren og er udstedte af nogen til Udstedelse af saadanne berettiget, saavelsom om de til disse hørende Udbyttebeviser.

Som trykt ansees Værdipapirer ogsaa, om det indeholder skreven Underskrift eller andre enkelte skrevne Ord eller Tal.

Forarbeider
SKM s. 172 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 466–467, Skeie II s. 587.
Endringer
Ingen.

Kapittel 18: Dokumentfalsk.

§ 179.

Ved Dokument forstaaes i denne Lov enhver Gjenstand, som i Skrift eller paa anden Maade indeholder et Tilkjendegivende, der enten er af Betydning som Bevis for en Ret, en Forpligtelse eller en Befrielse fra en saadan eller fremtræder som bestemt til at tjene som Bevis.

Forarbeider
SKM s. 172–174.
Litteratur
Kjerschow s. 467–474, Skeie II s. 597–606, Andenæs/Bratholm s. 275–282.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 361 andre ledd.
Endringer
Ingen.
§ 180.

Lige med Dokumentfalsk straffes det, naar et Papir eller anden Gjenstand, hvorpaa nogen har tegnet sit Navn, uberettiget udfyldes, eller naar Underskriften forskaffes ved Hjælp af en Vildfarelse, paa Grund af hvilken den gives paa et andet Dokument eller et Dokument af andet Indhold end tilsigtet, eller naar et Dokument er istandbragt derved, at et ægte Segl, Stempel eller Merke uberettiget er benyttet.

Forarbeider
SKM s. 174 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 474–476, Andenæs/Bratholm s. 264–265.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 361 første ledd bokstav b og c.
Endringer
Ingen.
§ 181.

Som falsk ansees ogsaa det Dokument, der udstedes i en ikke tilværende Persons Navn, eller hvori Udstederen urigtig tillægger sig en Stilling, som er af væsentlig Betydning for dets Beviskraft, eller hvis Indhold er blevet forandret ved Borttagelsen af nogen Del af samme.

Forarbeider
SKM s. 174 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 476–477, Andenæs/Bratholm s. 265.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 361 første ledd bokstav a og c.
Endringer
Ingen.
§ 182.

Den, der i retsstridig Hensigt benytter som ægte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket Dokument eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med Fængsel indtil 2 Aar, men indtil 4 Aar, naar der handles om et indenlandsk eller udenlandsk offentligt Dokument.

Har Benyttelsen fundet Sted i Hensigt at skaffe Bevis for et berettiget eller at beskytte mod et uberettiget Krav, anvendes Bøder eller Fængsel indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 174, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 13–20.
Litteratur
Kjerschow s. 477–483, Skeie II s. 611–614, Andenæs/Bratholm s. 262–271.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 361 første ledd bokstav b.
§ 183.

Med bøter eller med Fængsel indtil 5 Aar straffes den, der som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, som kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf, benytter som ægte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket Dokument, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 175 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 30 første spalte jfr. s. 23–24, Ot.prp. nr. 53 (1983–84) s. 177 første spalte jfr. s. 140, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 13–20.
Litteratur
Kjerschow s. 483–485, Andenæs/Bratholm s. 270–271.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 361 første ledd bokstav b.
§ 184.

Er det forfalskede Dokument, som i retsstridig Hensigt er benyttet som uforfalsket, et Postfrimerke, Stempelmerke eller andet Merke, et Adgangstegn eller en Reisebillet eller en lignende Gjenstand, der er søgt givet Udseende af at være gyldig enten i videre Udstrækning end stemmende med det virkelige Forhold, eller efter at den har tabt sin Gyldighed, straffes den skyldige med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder.

Forarbeider
SKM s. 175 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 485–486, Andenæs/Bratholm s. 270–271.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 362.
Endringer
Ingen.
§ 185.

Den, som forfalsker en offentlig Protokol eller medvirker hertil, straffes som i § 182 bestemt, men efter § 183, saafremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf.

Den, som ellers forfærdiger eller anskaffer et falsk Dokument for at benytte det eller lade det benytte paa en efter §§ 182 eller 183 strafbar Maade eller medvirker hertil, eller som i lige Hensigt forfalsker et ægte eller anskaffer et forfalsket Dokument eller medvirker hertil, straffes med Bøder eller med indtil det halve af den for Benyttelsen bestemte Fængselsstraf.

Straf efter denne Paragraf kommer ikke til Anvendelse, saafremt den skyldige fældes efter §§ 182 eller 183.

Forarbeider
SKM s. 175 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 30 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 486–490, Skeie II s. 610–611, Andenæs/Bratholm s. 271–273.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 361 første ledd bokstav a.
Endringer
Ingen.
§ 186.

Den, som til Forberedelse af Dokumentfalsk forfærdiger eller anskaffer falsk Segl, stempel eller merke eller andre Gjenstande, der tilkjendegiver sig som bestemte til at benyttes til Eftergjørelse eller Forfalskning, eller i saadan Hensigt tilvender seg et ægte Segl, Stempel eller Merke, eller som medvirker hertil straffes med bøter eller med Fængsel indtil 3 Aar.

Forarbeider
SKM s. 175, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 13–20.
Litteratur
Kjerschow s. 491–492, Skeie II s. 614, Andenæs/Bratholm s. 273.
§ 187.

Den, som i retsstridig Hensigt fragaar sin Underskrift paa noget Dokument eller tilintetgjør, forstikker eller helt eller delvis ubrugbargjør et Dokument, eller som medvirker hertil, straffes saaledes som i § 182 bestemt, men efter § 183, saafremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf.

Forarbeider
SKM s. 175 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 492–494, Skeie II s 614-616, Andenæs/Bratholm s. 273.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 363.
Endringer
Ingen.
§ 188.

Med Fængsel indtil 5 Aar straffes den, som i retsstridig Hensigt borttager, flytter eller ødelægger Grænseskjel eller Merke for Grundeiendom eller Grundrettighed eller setter falsk Grenseskjel eller Merke eller medvirker hertil.

Har Handlingen fundet Sted i Hensigt at skaffe Bevis for et berettiget eller at beskytte mod et uberettiget Krav, anvendes Bøder eller Fængsel indtil 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 175 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39.
Litteratur
Kjerschow s. 495–496, Andenæs/Bratholm s. 274.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 364.
Endringer
Ingen.
§ 189.

Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

Forarbeider
SKM s. 175 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 496–499, Skeie II s. 616–617, Andenæs/Bratholm s. 274–275.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 365 første ledd bokstav a og b.
Endringer
Ingen.
§ 190.

Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straffes saaledes som der er bestemt.

Forarbeider
SKM s. 175 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 499, Skeie II s. 617–618, Andenæs/Bratholm s. 275.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 365 første ledd bokstav a og b.
Endringer
Ingen.

Kapittel 19: Forbrydelser mod Sædeligheten.

§ 191.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 192.

Den som ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig omgang eller medvirker til det, straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år, men med fengsel i minst 1 år, dersom den utuktige omgang var samleie.

Hvis den fornærmede som følge av handlingen omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helse, eller den skyldige tidligere er straffet etter denne paragraf eller etter § 195, kan fengsel inntil 21 år idømmes. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, anses alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragraf.

Forarbeider
SKM s. 134–135, 175–177 og 178-179, Indst. O. VII (1899–1900) s. 39 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 annen spalte, SRI 1925 s. 3–17, 19–31 og 247–270, Ot.prp. nr. 8 (1927) s. 10–12, Innst. O. XII (1927) s. 11, SRI 1960 s. 5–28, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 5–7 og 9–10, Innst. O. V (1962–63) s. 1–2, NOU 1991:13 s. 16, Ot.prp. nr. 20 (1991–92) s. 14–15 og 17–20, Ot.prp. nr. 91 (1992–93) s. 181, Ot.prp. nr. 28 (1993–94) s. 3.
Litteratur
Urbye s. 245–247, Kjerschow s. 499–503 og 504–507, Skeie II s. 214–221, Andenæs/Bratholm s. 101–108.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 291, 292, 293, 294.
§ 193.

Den som har eller medvirker til at en annen har utuktig omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen, straffes med fengsel inntil 5 år. Har den skyldige fremkalt tilstanden i hensikt å fremme forbrytelsen eller medvirket til det, straffes han med fengsel i minst 1 år.

Med fengsel inntil 5 år straffes den som utnytter eller medvirker til at en annen utnytter noens sinnssykdom, forstandsvakhet eller sykelige forstyrrelse av sjelsevnene til å skaffe seg utuktig omgang med denne.

Forarbeider
Indst. O. VII (1899–1900) s. 39 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 39 annen spalte, Tillæg 3 til Indst. O. I (1901–02) s. 1 første spalte, SRI 1925 s. 31–32, Ot.prp. nr. 8 (1927) s. 12 annen spalte, SRI 1960 s. 28–29, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 10–11, Indst. O. V (1962–63) s. 2 annen spalte.
Litteratur
Urbye s. 247–249, Kjerschow s. 193–194, Skeie II s. 221–223, Andenæs/ Bratholm s. 109–110.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 295.
Endringer
Lov av 4. juli 1927 nr. 9, lov av 15. februar 1963 nr. 2.
§ 194.

Med fengsel inntil 5 år straffes den som skaffer seg eller medvirker til at en annen skaffer seg utuktig omgang med noen ved trusel, særlig underfundig atferd eller misbruk av et avhengighetsforhold.

Offentlig påtale finner bare sted etter fornærmedes begjæring med mindre almene hensyn krever det.

Forarbeider
SKM s. 178–179 og 180–182, Indst. O. VII (1899–1900) s. 39, Indst. O. I (1901–02) s. 39–40, SRI 1925 s. 32 første spalte, SRI 1960 s. 26 første spalte og 29-30, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 11 første spalte, Innst. O. V (1962–63) s. 2 annen spalte.
Litteratur
Urbye s. 243–245 og 250–252, Kjerschow s. 503–504, 509 og 513-514, Skeie II s. 218, 223 og 225-226.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 296.
Endringer
Lov av 4. juli 1927 nr. 9, lov av 15. februar 1963 nr. 2.
§ 195.

Den som har eller medvirker til at en annen har utuktig omgang med et barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år, men med fengsel i minst 1 år dersom den utuktige omgang var samleie.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes hvis den fornærmede som følge av handlingen omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helse, eller den skyldige tidligere har vært straffet etter denne paragraf eller etter § 192, eller handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller den er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, anses alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragraf.

Villfarelse med hensyn til alderen utelukker ikke straffeskyld.

Straff etter denne bestemmelse kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd dersom de som har hatt den utuktige omgang, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Forarbeider
SKM s. 179–180, SRI 1925 s. 3–14, 17–29, 32–33 og 247–270, Ot.prp. nr. 8 (1927) s. 10–12, Innst. O. XII (1927) s. 11, SRI 1960 s. 5–26 og 30–32, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 5–10 og 11–13, Innst. O. V (1962–63) s. 1–2, Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 8–9, 11–12 og 13, NOU 1991:13, Ot.prp. nr. 20 (1991–92), Innst. O. nr. 54 (1991–92), Ot.prp. nr. 91 (1992–93) s. 181, Ot.prp. nr. 28 (1993–94) s. 3.
Litteratur
Urbye s. 254, Kjerschow s. 509–510, Skeie II s. 223–224, Bratholm s. 189, Grünfeld og Noreik i Lov og Rett 1987 s. 387–403, Andenæs/Bratholm s. 110–113.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 299, 300, 301, 307 første punktum, 308.
§ 196.

Den som har eller medvirker til at en annen har utuktig omgang med noen som er under 16 år, straffes med fengsel inntil 5 år.

Hvis den fornærmede som følge av handlingen omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helse, eller den skyldige tidligere har vært straffet etter denne paragraf eller etter §§ 192 eller 195, eller handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, kan fengsel inntil 15 år idømmes. Venerisk sykdom anses alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragraf.

Villfarelse med hensyn til alderen utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet kan legges gjerningsmannen til last i så måte.

Straff etter denne bestemmelse kan falle bort dersom de som har hatt den utuktige omgang, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Forarbeider
SKM s. 179–180, SRI 1925 s. 33, Ot.prp. nr. 8 (1927) s. 12–13, Innst. O. XII (1927) s. 11, SRI 1960 s. 32, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 13, Innst. O. V (1962–63) s. 2–3, NOU 1991:13, Ot.prp. nr. 20 (1991–92), Innst. O. nr. 54 (1991–92).
Litteratur
Urbye s. 255, Kjerschow s. 511–512, Skeie II s. 224, Andenæs/Bratholm s. 110–113.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 302, 303, 307 første punktum, 308.
Endringer
§ 197.

Med fengsel inntil 1 år straffes den som har utuktig omgjengelse med nogen person under 18 år som står under den skyldiges myndighet eller opsikt.

§ 196, 2. og 3. ledd, får tilsvarende anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 182, Indst. O. I (1901–02) s. 40 første spalte, SRI 1960 s. 32–33, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 13 annen spalte, Innst. O. V (1962–63) s. 3 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 258–260, Kjerschow s. 512–513, Skeie II s. 228, Andenæs/Bratholm s. 110.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 312.
Endringer
Lov av 4. juli 1927 nr. 9, lov av 15. februar 1963 nr. 2.
§ 198.

Med fengsel inntil 5 år straffes den som skaffer seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av stilling som offentlig tjenestemann eller som ansatt ved sykehus, kursted eller pleiehjem, eller ved misbruk av den stilling han står i til vedkommende som dennes lege, sjelesørger, lærer, foresatte, forpleier eller tilsynsfører. På samme måte straffes den som ved misbruk av slik stilling fremmer andres utuktige omgang.

Forarbeider
SKM s. 182–183, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 30–31, SRI 1960 s. 33–35, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 13 annen spalte, Innst. O. V (1962–63) s. 3 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 260–262, 263 og 269-270, Kjerschow s. 515–517 og 522, Skeie II s. 227 og 228-230, Andenæs/Bratholm s. 113.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 313.
Endringer
Lov av 4. juli 1927 nr. 9, lov av 15. februar 1963 nr. 2.
§ 199.

Med fengsel inntil 5 år straffes den som har utuktig omgang med noen som er innsatt i anstalt under barnevernet, fengselsvesenet eller politiet og der står under hans myndighet eller oppsikt.

På samme måte straffes den som fremmer en annens utuktige omgang med noen som han står i et slikt forhold til som nevnt i første ledd.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 30–31, SRI 1960 s. 35, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 13–14, Innst. O. V (1962–63) s. 3 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 262 og 263, Kjerschow s. 516–517, Skeie II s. 229–230, Andenæs/Bratholm s. 113.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 314.
§ 200.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 201.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 201 a.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 202.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 202 a.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 203.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 204.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 204 a.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 205.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 206.

Den som forleder noen til å drive utukt som erverv eller til å fortsette med slikt erverv, eller som medvirker til slik forledelse, straffes med fengsel inntil 5 år.

Den som fremmer eller utnytter andres ervervsmessige utukt straffes med bøter eller fengsel med inntil 5 år. Det samme gjelder den som i vinnings hensikt fremmer eller utnytter andres utuktige omgang.

En mann som helt eller delvis lar seg underholde av en kvinne som driver utukt som erverv, straffes med fengsel inntil 2 år.

Forarbeider
SKM s. 183–186, SRI 1925 s. 34 første spalte, SRI 1960 s. 36–37, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 14, Innst. O. V (1962–63) s. 3 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 265–269 og 270–274, Kjerschow s. 519–520 og 522–524, Skeie II s. 226–227, Andenæs/Bratholm s. 118–119.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 292, 300.
Endringer
§ 207.

Den som har utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år, men med fengsel inntil 8 år, dersom det gjelder samleie.

Medvirkning straffes på samme måte.

Forarbeider
SKM s. 186–188, SRI 1960 s. 37–39, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 14 annen spalte, Innst. O. V (1962–63) s. 3 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 274–276, Kjerschow s. 524–526, Skeie II s. 230, Andenæs/Bratholm s. 115–117.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 319.
§ 208.

Den som har samleie med bror eller søster, eller som medvirker til at slikt samleie finner sted, straffes med fengsel inntil 2 år.

Straff kommer dog ikke til anvendelse på personer under 18 år.

Forarbeider
SKM s. 186–188, SRI 1960 s. 39 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 14–15.
Litteratur
Urbye s. 274–276, Kjerschow s. 524–526, Andenæs/Bratholm s. 115 og 117.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 320.
§ 209.

Med fengsel inntil 5 år straffes den som har eller medvirker til at en annen har utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen under 18 år, som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt. På samme måte straffes den som fremmer en annens utuktige omgang med noen som han står i et slikt forhold til som foran nevnt.

Forarbeider
SKM s. 183 første spalte, SRI 1960 s. 39, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 15 første spalte, Innst. O. V (1962–63) s. 3 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1984–85) s. 31–32, NOU 1991:13 s. 21, Ot.prp. nr. 20 (1991–92) s. 20–22 og 66–67.
Litteratur
Urbye s. 262–263, Kjerschow s. 517, Skeie II s. 229–230, Andenæs/Bratholm s. 115–117.
Endringer
Opphevet ved lov av 4. juli 1927 nr. 9, tilføyd igjen ved lov av 15. februar 1963 nr. 2, senere endret ved lov av 28. februar 1986 nr. 8, lov av 22. mai 1992 nr. 49.
§ 210.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 211.

Med bøter eller med fengsel inntil 2 år eller med begge deler straffes:

  • a.

    den som holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling av utuktig eller pornografisk innhold,

  • b.

    den som utgir, frambyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre, eller som med hensikt å foreta slik utbredelse innfører utuktige eller pornografiske skrifter, bilder, filmer, videogram eller lignende,

  • c.

    den som overlater utuktige eller pornografiske skrifter, bilder, film, videogram og liknende til personer under 18 år,

  • d.

    den som besitter eller innfører bilder, film, videogram eller lignende, hvor noen som er, må regnes å være eller fremstilles som å være under 16 år, er vist på en utuktig eller pornografisk måte.

Med utuktige eller pornografiske skildringer menes i denne paragraf kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme.

Medvirkning straffes på samme måte.

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som av uaktsomhet foretar noen sådan handling som er nevnt i denne paragraf.

På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller av uaktsomhet unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i denne paragraf.

Ved straffeutmålingen legges det i skjerpende retning vekt på om de utuktige eller pornografiske skildringer omfatter bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Statens filmkontroll ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig framvisning eller omsetning.

Forarbeider
SKM s. 191–196, SRI 1925 s. 34 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1971–72) s. 21–23, Innst. O. nr. 28 (1972–73) s. 7, Forh. O. (1983–84) s. 185, Innst. O. nr. 52 (1984–85), Forh. O. (1984–85) s. 545–585, Forh. L. (1984–85) s. 52–55, Ot.prp. nr. 28 (1987–88), Innst. O. nr. 42 (1987–88), Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 14–16 og 45 annen spalte, Innst. O. nr. 106 (1988–89) s. 3–4, Ot.prp. nr. 20 (1991–92) s. 53–60 og 67 første spalte, Innst. O. nr. 54 (1991–92) s. 9–10. Se også Innstilling fra Straffelovrådet om forandringer i straffebestemmelsene om pornografi m.v., avgitt 24. juni 1957.
Litteratur
Kjerschow s. 531–535, Århelle: Pornografiens vilkår i Norge. En undersøkelse av domstolspraksis i Oslo 1953–1978. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 1/81, Bratholm s. 189–191, NOU 1985:19: Pornografi og straff, Woxholth i Lov og Rett 1986 s. 82–93, Andenæs/Bratholm s. 119–124.
Endringer
Lov av 4. juli 1927 nr. 9, lov av 22. mai 1953 nr. 3, lov av 23. mars 1973 nr. 17, lov av 24. mai 1985 nr. 31, lov av 20. mai 1988 nr. 34, lov av 16. juni 1989 nr. 68, lov av 22. mai 1992 nr. 49.
§ 212.

Med bøter eller med fengsel i inntil 1 år straffes den som ved utuktig adferd i handling eller ord krenker ærbarhet eller medvirker hertil, såfremt krenkelsen er skjedd

  • 1.

    offentlig,

  • 2.

    i overvær av eller overfor nogen som deri ikke har samtykket, eller

  • 3.

    i overvær av eller overfor barn under 16 år.

Den som foretar utuktig handling med noen under 16 år eller forleder noen under 16 år til utuktig atferd, straffes med fengsel inntil 3 år. Har den skyldige tidligere vært straffet etter denne bestemmelse eller etter §§ 192, 195, 196 eller 197, eller er handlingen utført under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

§ 196, 2. og 3. ledd, får tilsvarende anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 197, SRI 1925 s. 34–35, SRI 1960 s. 13–14, 27 annen spalte og 40 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 15–16, Innst. O. V (1962–63) s. 3 annen spalte, NOU 1991:13, Ot.prp. nr. 20 (1991–92), Innst. O. nr. 54 (1991–92).
Litteratur
Urbye s. 252–254, 255–258 og 297–298, Kjerschow s. 535–538, Skeie II s. 231, Andenæs/Bratholm s. 113–115.
Endringer
§ 213.

Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i vagina eller endetarmsåpning.

§ 214.

I de i §§ 193, 194, 196 og 197 omhandlede tilfelle kommer straff ikke til anvendelse, og taper avsagt straffedom for så vidt sin virkning, såfremt de som den utuktige omgang har funnet sted mellom, inngår ekteskap med hverandre.

Forarbeider
SKM s. 134–135 og 199, Indst. O. VII (1899–1900) s. 40 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 9 første spalte, SRI 1960 s. 40, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 16 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 540, Andenæs/Bratholm s. 124.
Endringer
Lov av 15. februar 1963 nr. 2.

Kapittel 20: Forbrydelser med Hensyn til Familieforhold.

§ 215.

Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven.

Forarbeider
SKM s. 199–200, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 32–33, Indst. O. VII (1899–1900) s. 40 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 9 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 40 annen spalte, NOU 1977:35 s. 147–148.
Litteratur
Kjerschow s. 541–545, Skeie II s. 191–195, Backer s. 26.
§ 216.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg.

Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet.

Forarbeider
SKM s. 200–202, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 40–41, NOU 1977:35 s. 148 første spalte, Ot.prp. nr. 62 (1979–80) s. 58 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 545–547, Skeie II s. 208–211, Backer s. 265 og 275.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 261.
§ 217.

Er den i § 216 omhandlede forbrytelse forøvet med barn under 16 år i utuktig øiemed, straffes den skyldige med fengsel fra 6 måneder til 6 år, og med fengsel ikke under 1 år, såfremt barnet er under 14 år.

Forarbeider
SKM s. 202 første spalte, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 40–41.
Litteratur
Kjerschow s. 547–548, Skeie II s. 210–211.
§ 218.

Med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som

  • 1.

    anvender noget under hans Omsorg eller Myndighed staaende Barn under 16 Aar paa en Maade, der er fordærvelig for dets Helbred, Sædelighed eller Retskaffenhed, eller tilsteder saadan Anvendelse, eller

  • 2.

    ved Misbrug af Myndighed bevirker eller medvirker til, at nogen ham underordnet Person under 18 Aar anvendes paa saadan Maade.

Paa samme Maade straffes den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker til nogen oven omhandlet Handling.

Forarbeider
SKM s. 202–205, Indst. O. VII (1899–1900) s. 40 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 40 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 548–550, Skeie II s. 56–58.
§ 219.

Med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som udsætter nogen hans Husstand tilhørende Person for Nød ved modvillig at unddrage sig den ham paahvilende Forsørgelsespligt, eller som ved Vanrøgt, Mishandling eller anden lignende Adfærd oftere eller grovt krænker sine Pligter mod Ægtefælle eller Barn eller mod nogen hans Husstand tilhørende eller hans Omsorg undergiven Person, som paa Grund af Sygdom, Alder eller andre Omstændigheder er ude af Stand til at hjelpe sig selv. Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, anvendes Fængsel indtil 6 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker til nogen oven omhandlet Handling.

Forarbeider
SKM s. 202–205, Indst. O. I (1901–02) s. 41 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 550–553, Skeie II s. 51.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 282, 283.
Endringer
Ingen.
§ 220.

Den som inngår ekteskap i strid med ekteskaploven §§ 3 eller 4, eller som inngår partnerskap i strid med partnerskapsloven § 2 første ledd, jf ekteskapsloven § 3, eller partnerskapsloven § 2 første ledd annet punktum, straffes med fengsel inntil 4 år. Var ektefellen eller partneren uvitende om at ekteskapet eller partnerskapet var inngått i strid med de nevnte reglene, kan han eller hun straffes med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Med fengsel inntil 4 år straffes den, som bevirker eller medvirker til, at et ekteskap eller registrert partnerskap, som på grunn av de benyttede former er ugyldig, inngås med noen, som er uvitende om ugyldigheten.

Forarbeider
Litteratur
Kjerschow s. 553–556, Skeie II s. 199–202, Strandbakken i Jussens Venner 1993 s. 300–350 (s. 327).
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 262.
§ 221.

Opphevet ved lov av 4. juli 1991 nr. 47.

Kapittel 21: Forbrydelser mod den personlige Frihed.

§ 222.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den, som ved rettsstridig adferd eller ved å true med sådan tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes.

Med bøter eller med fengsel inntil 1 år straffes den, som ved å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar handling eller med fremsettelse av en ærekrenkende beskyldning rettsstridig tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil.

Er forbrydelsen øvet mot nogen av den skyldiges nærmeste, finner offentlig påtale ikke sted uten fornærmedes begjæring, medmindre det kreves av almene hensyn.

Forarbeider
SKM s. 207–210, Indst. O. VII (1899–1900) s. 22 annen spalte, Ot.prp. nr. 54 (1924), Innst. O. nr. 137 (1927), Ot.prp. nr. 53 (1935), Innst. O. nr. 117 (1935), Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 4–13 og 46 første spalte, Innst. O. nr. 106 (1988–89) s. 1–3.
Litteratur
Urbye s. 200–220, Kjerschow s. 557–564, Skeie II s. 105–116, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 79–87.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 251, 252, 253.
Endringer
Lov av 4. juli 1927 nr. 9, lov av 21. juni 1935 nr. 7, lov av 16. juni 1989 nr. 68.
§ 223.

Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.

Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar.

Forarbeider
SKM s. 210 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 40 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 220–227, Kjerschow s. 565–567, Skeie II s. 116–119, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 87–90.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 254, 255, 256.
Endringer
Ingen.
§ 224.

Med Fængsel indtil 10 Aar straffes den, som ved Magt, Trusel eller underfundig Adfærd ulovlig bringer nogen i sin eller en andens Vold i Hensigt at hensætte ham i hjælpeløs Tilstand eller fremmed Krigstjeneste eller i Fangenskab eller anden Afhængighed i et fremmed Land eller for i utugtigt Øiemed at føre ham til et fremmed Land, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 210.
Litteratur
Urbye s. 227–229, Kjerschow s. 567–568, Skeie II s. 119–121.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 257, 258.
Endringer
Ingen.
§ 225.

Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden bringes i Trældom, straffes med Fængsel fra 5 Aar indtil 21 år.

På samme måte straffes den som driver eller medvirker til slavehandel eller transport av slaver eller personer bestemt for slavehandel.

Den som inngår forbund med noen i hensikt å utføre eller medvirke til noen i denne paragraf nevnt handling, straffes med fengsel inntil 10 år.

Forarbeider
SKM s. 210–211, SKI 1950 s. 5 annen spalte, Innst. O. III (1953) s. 5 annen spalte, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 41–42, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 38 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 229–230, Kjerschow s. 568–569, Skeie II s. 121–122, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 90.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 259, 260.
§ 226.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som gjør sig skyldig i en Frihedsberøvelse, som han uden skjellig Grund anser for lovlig, eller i Tilfælde, hvor Paagribelse lovlig kan finde Sted, foretager en saadan med Tilsidesættelse af den lovbestemte Fremgangsmaade, eller som medvirker til nogen saadan Forbrydelse.

Offentlig paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring.

Forarbeider
SKM s. 211.
Litteratur
Urbye s. 220–227, Kjerschow s. 570, Skeie II s. 122–123, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 89.
Endringer
Ingen.
§ 227.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes.

Uden fornærmedes Begjæring finder offentlig paatale ikke sted, medmindre Truselen er rettet mod en ubestemt Flerhed, eller det findes paakrævet af andre almene Hensyn.

Forarbeider
Innst. O. VI (1889) s. 23, SKM s. 211 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 4–13 og 46 første spalte, Innst. O. nr. 106 (1988–89) s. 1–3.
Litteratur
Urbye s. 230–235, Kjerschow s. 571–572, Skeie II s. 124–126, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 90–92.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 263, 264.

Kapittel 22: Forbrydelser mod Liv, Legeme og Helbred.

§ 228.

Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 6 Maaneder.

Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes, men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig.

Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrenkelse gjengjældt, kan den lades straffri.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre

  • (a)

    forbrytelsen har hatt døden til følge, eller

  • (b)

    forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller

  • (c)

    forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, eller

  • (d)

    forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller

  • (e)

    allmenne hensyn krever påtale.

Forarbeider
SKM s. 212–214, Indst. O. VII (1899–1900) s. 40 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 41–42, Ot.prp. nr. 79 (1986–87) s. 3–10 og 15, Innst. O. nr. 22 (1987–88) s. 1–5 og 7–8.
Litteratur
Urbye s. 42–45, 47–56, 66–68 og 70, Kjerschow s. 573–579, Skeie II s. 39–40 og 46–49, Røstad i Jussens Venner 1976 s. 299–326 og i 1979 s. 105–143 særlig s. 113–116 og 124–143, Rieber-Mohn i NTfK 1988 s. 193–203, Andenæs/Bratholm s. 39–60.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 271, 272.
§ 229.

Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudyktighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet følgen.

Forarbeider
SKM s. 214, Indst. O. VII (1899–1900) s. 40 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1986–87) s. 3–10 og 15 annen spalte, Innst. O. nr. 22 (1987–88) s. 1–5 og 7–8.
Litteratur
Urbye s. 56–59 og 66–68, Kjerschow s. 579–583, Skeie II s. 37–39 og 49–50, Røstad i Jussens Venner 1979 s. 105–143, Rieber-Mohn i NTfK 1988 s. 193–203, Andenæs/Bratholm s. 60–65.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 273, 274 første ledd.
§ 230.

De i §§ 228 og 229 bestemte Straffe kan forhøies med indtil en Halvdel, saafremt den skyldige tidligere er straffet for nogen Forbrydelse af voldsom Art.

Forarbeider
SKM s. 214 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 40–41, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 9 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 52–53, Kjerschow s. 583, Skeie II s. 50, Andenæs/Bratholm s. 67–68, Røstad s. 303–317.
Endringer
Ingen.
§ 231.

Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden tilføies betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, straffes for grov Legemsbeskadigelse med Fængsel i mindst 2 Aar. Har han handlet med Overlæg, kan Fængsel inntil 21 år anvendes, saafremt Forbrydelsen har havt Døden tilfølge.

Forarbeider
SKM s. 214 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 42.
Litteratur
Urbye s. 59–63, Kjerschow s. 583–584, Skeie I s. 35–37, 40–42, 46 og 49, Andenæs/Bratholm s. 65–67.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 274 andre ledd.
§ 232.

Er nogen i §§ 228–231 nævnt Forbrydelse forsætlig udført paa en særlig smertevoldende Maade eller ved hjelp av Gift eller andre Stoffe, der er i høi Grad farlige for Sundheden, eller ved Kniv eller andet særlig farlig Redskab, eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter, blir altid Fængsel at idømme, og kan for Forbrydelsen mod § 231 Fængsel inntil 21 år i ethvert Tilfælde anvendes samt ellers Straffen forhøies med indtil 3 Aar. Straffen i § 228 første ledd forhøyes likevel bare med inntil 6 måneders fengsel, samtidig som bøter fortsatt kan idømmes. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er rasistisk motivert, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Forarbeider
SKM s. 214 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 41 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 9, Indst. O. I (1901–02) s. 42 annen spalte, Ot.prp. nr. 79 (1988–89) s. 4–13 og 46–48, Innst. O. nr. 106 (1989–90) s. 1–3.
Litteratur
Urbye s. 63–66 og 70, Kjerschow s. 584–586, Skeie II s. 43–44, Andenæs/Bratholm s. 68–72, Røstad s. 319–339.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 272 andre ledd, 274 første ledd.
§ 233.

Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar.

Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21 år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.

Forarbeider
SKM s. 214–215, Indst. O. VII (1899–1900) s. 41, Indst. O. I (1901–02) s. 42 annen spalte.
Litteratur
Urbye s. 9–33, Kjerschow s. 586–588, Skeie II s. 12–34, Røstad i Lov og Frihet s. 263–281, Andenæs/Bratholm s. 22–35, Husabø: Rett til sjølvvalt livsavslutning? Bergen 1994 (Husabø).
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 275.
Endringer
Lov av 12. juni 1981 nr. 62.
§ 234.

Er forbrytelse som nevnt i § 233 forøvet av en mor mot hennes eget barn under fødselen eller innen et døgn efter denne, straffes hun med fengsel fra 1 inntil 8 år.

I Gjentagelsestilfælde eller forøvrigt under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.

Forsøg kan lades staffrit, saafremt Barnet ikke er tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred.

Forarbeider
SKM s. 215–218, Indst. O. VII (1899–1900) s. 41, Indst. O. I (1901–02) s. 42–43, NOU 1977:35 s. 148 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 22–25 og 31–32, Kjerschow s. 588–591, Skeie II s. 29–30, Eitinger i NTfK 1969 s. 57–73, Andenæs/Bratholm s. 35–36.
§ 235.

Straf efter §§ 228 og 229 kommer ikke til Anvendelse, naar Handlingen er foretaget med nogen, som deri har samtykket.

Er nogen med eget Samtykke dræbt eller tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, eller har nogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.

Forarbeider
SKM s. 218.
Litteratur
Urbye s. 25–27 og 45–46, Kjerschow s. 591–592, Skeie I s. 172–173 og 182, Skeie II s. 30 og 44-45, Blom i Lov og Rett 1963 s. 241–248, Bratholm s. 178–187 og 194–199, Andenæs s. 178–181 og 184–187, Andenæs/Bratholm s. 37–39, 72–81 og 90–91, Andorsen s. 321–387, Husabø: Rett til sjølvvalt livsavslutning? Bergen 1994 (Husabø).
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 276, 278.
Endringer
Ingen.
§ 236.

Den, som medvirker til, at nogen berøver sig selv Livet eller tilføier sig betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, straffes som for Medvirkning til Drab eller grov Legemsbeskadigelse, øvet mod en samtykkende.

Straf kommer ikke til Anvendelse, naar Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred ikke er indtraadt.

Forarbeider
SKM s. 218–220.
Litteratur
Urbye s. 27–30, Kjerschow s. 592–594, Skeie II s. 20–21, Andenæs/Bratholm s. 38–39 og 76–77, Husabø: Rett til sjølvvalt livsavslutning? Bergen 1994 (Husabø).
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 277.
Endringer
Ingen.
§ 237.

Den, som ved Uagtsomhed forvolder saadan Arbeidsudygtighed, Sygdom, Lyde, Feil eller Skade som i § 229 nævnt, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring.

Forarbeider
SKM s. 220, Indst. O. I (1901–02) s. 43 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 68–69, Kjerschow s. 594–595, Skeie I s. 327–329, Bratholm s. 318, Andenæs s. 293–295, Andenæs/Bratholm s. 88–91.
Endringer
Ingen.
§ 238.

Den, som ved Uagtsomhed forvolder betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, herunder ved bruk av motorvogn, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar.

Forarbeider
SKM s. 220, Indst. O. VII (1899–1900) s. 41 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 43 første spalte, Ot.prp. nr. 66 (1987–88) s. 3–11, 13 og 15-16, Innst. O. nr. 95 (1987–88).
Litteratur
Urbye s. 69, Kjerschow s. 595, Skeie I s. 327–329, Bratholm s. 318, Andenæs s. 293–295, Andenæs/Bratholm s. 88–91.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 280.
§ 239.

Den, som ved Uagtsomhed forvolder en andens Død, herunder ved bruk av motorvogn, straffes med Fængsel indtil 3 Aar eller under særdeles skjærpende Omstendigheder indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 220 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 43 første spalte, Ot.prp. nr. 66 (1987–88) s. 3–13 og 15–16, Innst. O. nr. 95 (1987–88).
Litteratur
Urbye s. 34–37, Kjerschow s. 595–596, Skeie II s. 27–28, Andenæs og Hauge: Uaktsomt drap i de nordiske land (stensilert 1965), Andenæs og Hauge i NTfK 1966 s. 1–32, Nerdrum i Lov og Rett 1972 s. 66–83, Røstad i Jussens Venner 1989 s. 353–382 (s. 357–358 og 381–382), Andenæs/Bratholm s. 81–88 og 90–91.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 281.
§ 240.

Med bøter eller fængsel indtil 2 aar straffes den mand, som unddrar sig for at yde en av ham besvangret kvinde den hjælp eller støtte i anledning av svangerskapet eller nedkomsten, som efter de foreliggende forhold med rimelighet kan kræves av ham, med den følge at hun hensættes i en nødlidende eller hjælpeløs tilstand. Forøver hun herunder nogen forbrydelse rettet mod fostrets eller barnets liv, eller utsættes ved nævnte tilstand dets liv for fare straffes han med fængsel indtil 3 aar.

Forarbeider
Dokument nr. 64 (1892), Indst. O. nr. 35 (1892), SKM s. 222 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 42 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 43 første spalte, Indst. O. XXIV (1915) s. 8–11.
Litteratur
Urbye s. 95–103, Kjerschow s. 596–599, Skeie II s. 97–99, Andenæs/Bratholm s. 98.
Endringer
Lov av 13. august 1915 nr. 2.
§ 241.

Med fengsel inntil 3 år straffes en mann som vet om at en kvinne han har besvangret tilsikter noen forbrytelse som er rettet mot fosterets eller barnets liv eller som utsetter dette for fare, og unnlater å foreta tiltak som kunne forebygge forbrytelsen. Har forbrytelsen hatt barnets død til følge, kan fengsel inntil 4 år anvendes.

Forarbeider
Dokument nr. 64 (1892), Indst. O. nr. 35 (1892), SKM s. 222 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 43 første spalte, NOU 1977:35 s. 148 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 103–106, Kjerschow s. 599–600, Skeie II s. 99–101, Andenæs/Bratholm s. 98.
§ 242.

Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.

Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 12 (1889) s. 9–10, SKM 1888 s. 43, SKM s. 222–223.
Litteratur
Urbye s. 77–83, Kjerschow s. 601–603, Andenæs, Straffbar unnlatelse, særlig s. 339–361, 381–390, 399–400, 405–407, 413–414, 418–419 og 425–429, Skeie II s. 52–55 og 81–84, Andenæs/Bratholm s. 95–97.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 288.
Endringer
Ingen.
§ 243.

Fremkaldtes ved nogen i § 242 omhandlet Forbrydelse øiensynlig Fare for Liv eller Helbred, straffes den skyldige med Fængsel indtil 8 Aar, men med Fængsel i mindst 3 Aar, saafremt Forbrydelsen har Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge.

Forarbeider
SKM s. 222–223.
Litteratur
Urbye s. 84–85, Kjerschow s. 603–604, Skeie II s. 55–56, Andenæs/Bratholm s. 97.
Endringer
Ingen.
§ 244.

En mor som innen et døgn etter fødselen forøver en forbrytelse som nevnt i §§ 242 eller 243 mot sitt eget barn, straffes ikke i noe tilfelle strengere enn bestemt i § 234.

Er ikke Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldt, kan Forbrydelsen lades straffri.

Forarbeider
SKM s. 223 første spalte, NOU 1977:35 s. 148 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 85–87, Kjerschow s. 604, Skeie II s. 56, Andenæs/Bratholm s. 97–98.
§ 245.

Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. I gjentakelsestilfelle eller hvis handlingen er utført i vinnings hensikt eller under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig, er straffen fengsel inntil 6 år. Har gjerningsmannen handlet uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel inntil 15 år, men inntil 21 år såfremt hun omkommer som følge av forbrytelsen.

Bestemmelsen om straff i første ledd første punktum gjelder ikke for kvinner som selv avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det.

Forarbeider
SKM s. 212 annen spalte og 223, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 33, Indst. O. I (1901–02) s. 21–22, Straffelovrådets innstilling om Adgangen til å avbryte svangerskap, avgitt i juni 1956 s. 66–69, Ot.prp. nr. 15 (1959) s. 41–45 og 69–70, Innst. O. XVI (1959–60) s. 7–8, Ot.prp. nr. 38 (1974–75) s. 30–31, Innst. O. nr. 47 (1974–75) s. 12 annen spalte, Ot.prp. nr. 23 (1983–84) s. 38.
Litteratur
Ingen.
Endringer
Lov av 11. november 1960 nr. 1, lov av 13. juni 1975 nr. 50, lov av 8. juni 1984 nr. 57.

Kapittel 23: Ærekrænkelser.

§ 246.

Den som rettsstridig ved ord eller handling krenker en annens æresfølelse eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Forarbeider
SKM s. 223–225, Indst. O. I (1901–02) s. 43–44, SKI 1937 s. 9–11, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 1–3, Innst. O. III (1939) s. 3–4.
Litteratur
Urbye s. 121–131, Skeie, Ærekrenkelser s. 278–285, Kjerschow s. 608–611, Skeie II s. 155–165, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 111–114 og 125–126, Mæland s. 147–156 (se også s. 41–62), Andenæs/Bratholm s. 175–178 (se også s. 138–154).
§ 247.

Den som i ord eller handling optrer på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit, eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Er ærekrenkelsen forøvet i trykt skrift eller i kringkastingssending eller ellers under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Forarbeider
SKM s. 223–225, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 33 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 42 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 9–10, Indst. O. I (1901–02) s. 43–44, SKI 1937 s. 9–11, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 1–3, Innst. O. III (1939) s. 3–5, Innst. O. XI (1958) s. 3 første spalte, Innst. O. nr. 28 (1972–73) s. 5 annen spalte, Ot.prp. nr. 67 (1978–79) s. 58–59.
Litteratur
Urbye s. 132–169, Skeie, Ærekrenkelser s. 206–278, Kjerschow s. 612–616, Skeie II s. 155–165, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 111–125, Bratholm i Lov og Rett 1969 s. 1–18, 1972 s. 385–386, 1977 s. 49–50, 1978 s. 289–290, 1984 s. 115–132, 1985 s. 56–62 og 1989 s. 385–386, Høgtun i Lov og Rett 1978 s. 218–232, Hov i Lov og Rett 1982 s. 470–487 og 1983 s. 35–47, Fleischer i Lov og Rett 1984 s. 563–578 og 1985 s. 396–406, Mæland i Lov og Rett 1986 s. 3–26, Wolland i Lov og Rett 1989 s. 465–478, Bratholm i Lov og Frihet s. 67–79, Hov, Fornærmede s. 87–94, Mads T. Andenæs og Halvor Elvik (red.), Stopp pressen !? Om ytringsfrihet og personvern. Oslo 1984, Andenæs, Ordets frihet – ordets ansvar. Oslo 1985, Mæland s. 91–147, 151–156 (sml. s. 44–79) og 326-382, Mads T. Andenæs og Ragnar Aamodt: Ytringsfrihet. Oslo 1986 s. 215–290, Mads T. Andenæs og Erik Tønne Huitfeldt (red.): «Trykkefrihed bør finde Sted». Ytringsfrihetens rettslige vilkår i Norge. Oslo 1989, Andenæs/Bratholm s. 138–175.
§ 248.

Har den efter § 247 skyldige handlet mod bedre Vidende, straffes han med Fængsel indtil 3 Aar.

Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 225 første spalte, SKI 1937 s. 11–12.
Litteratur
Urbye s. 169–175, Skeie, Ærekrenkelser s. 324–326, Kjerschow s. 617, Skeie II s. 181–182, Mæland s. 156–157.
Endringer
Ingen.
§ 249.

1. Straff efter §§ 246 og 247 kommer ikke til anvendelse dersom det føres bevis for beskyldningens sannhet.

2. Selv om det føres sannhetsbevis som nevnt under 1, er beskyldningen straffbar dersom den er fremsatt uten at der var noen aktverdig grunn til det eller dersom den ellers er utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på eller av andre grunner.

3. Straff efter §§ 246 og 247 kommer ikke til anvendelse på den som har vært pliktig eller nødsaget til å uttale sig eller som har uttalt sig til berettiget varetagelse av eget eller andres tarv, dersom det godtgjøres at han i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet.

4. Bevis for sannheten av en beskyldning tillates ikke ført

  • a)

    for straffbar handling som den beskyldte er frikjent for ved endelig innenlandsk eller utenlandsk dom

  • b)

    dersom retten enstemmig finner det utvilsomt at beskyldningen er utilbørlig uansett dens sannhet og at nektelse av bevisførsel er ønskelig av hensyn til den fornærmede. Sådan bevisførsel må aldri nektes dersom påtalemyndigheten eller saksøkeren på forhånd har tilkjennegitt at der vil bli påstått straff efter § 248 eller at der bare vil bli gjort borgerlige rettskrav gjeldende.

5. Når bevisførsel om sannheten av en beskyldning er nektet, er der heller ikke adgang til bevisførsel om hvorvidt tiltalte (saksøkte) har trodd eller hatt grunn til å tro på beskyldningens sannhet.

Forarbeider
SKM s. 225–227, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 33–34, Indst. O. VII (1899–1900) s. 42, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 10, Indst. O. I (1901–02) s. 44–45, SKI 1937 s. 12–19, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 3–14, Innst. O. III (1939) s. 5–12.
Litteratur
Urbye s. 148–167 og 188–198, Skeie, Ærekrenkelser s. 286–367, Kjerschow s. 617–624, Skeie II s. 165–178, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 127–146, Mæland s. 158–221, Andenæs/Bratholm s. 178–219.
§ 250.

Er ærekrenkelsen fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig adferd eller gjengjeldt med en legemskrenkelse eller ærekrenkelse, kan straff bortfalle.

Forarbeider
SKI 1937 s. 19 annen spalte.
Litteratur
Urbye s. 178–179, Skeie, Ærekrenkelser s. 372–385, Kjerschow s. 624–625, Skeie II s. 179, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 147–148, Røstad, Utvalgte emner s. 196–197 og 199–200 (først trykt i Jussens Venner 1976 s. 299–326 (s. 316–318 og 320–321)), Mæland s. 232–235, Andenæs/Bratholm s. 219–220.
§ 251.

Forbrytelser som omhandles i dette kapitel, påtales alene av det offentlige når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn. Påtalen kan begrenses til bare å gjelde påstand om at ærekrenkelsen skal erklæres for død og maktesløs (jfr. § 253).

Det offentlige kan dog uten begjæring av noen fornærmet påtale en ærekrenkelse, som er rettet mot en ubestemt krets eller et større antall personer, når det finnes påkrevet av almene hensyn.

Det samme gjelder når ærekrenkelsen er forøvet mot noen under utførelsen av offentlig tjeneste eller i anledning av tjenestehandling, eller når noen som enten er eller på den tid det handles om, var offentlig tjenestemann, beskyldes for en handling eller et forhold som kunde pådra ham straff eller tjenestens tap.

Forarbeider
SKM s. 227–228, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 34, Indst. O. VII (1899–1900) s. 43 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 10–11, Indst. O. I (1901–02) s. 45, SKI 1937 s. 19–21, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 15 første spalte, Innst. O. III (1939) s. 12.
Litteratur
Urbye s. 180–181, Skeie, Ærekrenkelser s. 386–400, Kjerschow s. 625–627, Skeie II s. 189–190, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 158–159, Hov, Fornærmede s. 90–91, 93, 168, 182 og 188, Mæland s. 237–243, Andenæs/Bratholm s. 174.
§ 252.

De handlinger som er betegnet som straffbare i §§ 247 og 248, blir også å straffe, når de er rettet mot en avdøds minne. Dog blir her straffen i det i § 247 omhandlede tilfelle å nedsette til bøter og i det i § 248 omhandlede til bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Berettiget til å begjære og reise påtale er den avdødes ektefelle, foreldre, barn, søsken og arvinger.

Forarbeider
SKM s. 228 første spalte, SKI 1937 s. 21, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 15 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 175–177, Skeie, Ærekrenkelser s. 220–228, Kjerschow s. 627, Skeie II s. 158–159, Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 159–160, Mæland s. 95–98, Andenæs/Bratholm s. 138–139.
§ 253.

1. Når det har vært adgang til å føre bevis for sannheten av en beskyldning og beviset ikke er ført, kan den fornærmete forlange at beskyldningen blir erklært død og maktesløs (mortifisert) dersom ikke annet følger av lov.

2. Krav om mortifikasjon skal avvises når den som har satt fram beskyldningen tar den tilbake før hovedforhandlingen på en måte som retten finner tilfredsstillende for den fornærmete.

3. Krav om mortifikasjon skal videre avvises:

  • (a)

    når beskyldningen er framkommet i en dom, kjennelse, rettslig beslutning eller annen dommerhandling,

  • (b)

    når beskyldningen er satt fram av et vitne under forklaring i rettsmøte eller for politi eller påtalemyndighet, eller av en part, prosessfullmektig, aktor, forsvarer, oppnevnt sakkyndig eller personundersøker eller av en tjenestemann ved påtalemyndigheten og politiet under rettergang eller etterforskning. I disse tilfelle skal likevel kravet om mortifikasjon ikke avvises når retten finner at den fornærmete bør få sannheten av beskyldningen prøvd i mortifikasjonssak mot saksøkte eller at uttalelsen ligger utenfor sakens ramme.

  • (c)

    når beskyldningen er framkommet i en skriftlig uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

4. Når det er satt fram krav om straff for beskyldningen, kan krav om mortifikasjon ikke avvises etter nr. 2 eller 3 med mindre straffekravet blir avvist eller forkastet.

Forarbeider
SKM s. 228 første spalte, SKI 1937 s. 21–24, Innst. O. III (1939) s. 12–13, SRI 1960, Ot.prp. nr. 49 (1962–63), Innst. O. XIX (1963–64), Dokument nr. 9 (1977–78) s. 19–20, Innst. O. nr. 15 (1979–80) s. 4.
Litteratur
Urbye s. 181–185, Skeie, Ærekrenkelser s. 110–121 og 415–431, Kjerschow s. 627–630, Skeie II s. 182–184, Betenkning fra høyesterettsdommerne Bendiksby og Heiberg om mortifikasjon av rettspliktige og dermed beslektede utsagn (Bilag 1 til SRI 1960), Andenæs: Av strafferettens spesielle del (v/Mads Henry Andenæs). Annen utgave. Oslo 1971 s. 149–158, Mæland s. 244–273, Andenæs/Bratholm s. 221–232.
Endringer
Lov av 23. oktober 1964, lov av 8. februar 1980 nr. 1.
§ 254.

Ansvaret for ærekrenkelse forøvd i blad eller tidsskrift som er trykt i riket, omfatter ikke den som bare har deltatt ved teknisk framstilling eller distribusjon av skriftet. Tilsvarende gjelder for kringkastingssending.

Forarbeider
SRI 1970 s. 18–20, Ot.prp. nr. 40 (1971–72) s. 9–15, Innst. O. nr. 28 (1972–73) s. 2–3, Ot.prp. nr. 67 (1978–79) s. 58–59.
Litteratur
Mæland s. 224–225, Andenæs/Bratholm s. 172–173.
Endringer

Kapittel 24: Underslag, Tjueri og ulovlig bruk.

§ 255.

For underslag straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig avhender, pantsetter, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand som han besitter, men som helt eller delvis tilhører en annen, eller rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham.

Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som går inn under § 277 eller § 278.

Straffen for underslag er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Forarbeider
SKM s. 228–230, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 15–24 og 59–60, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 2 første spalte, Innst. O. III (1951) s. 3 annen spalte, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 5–6 og 13–20.
Litteratur
Kjerschow s. 631–639 og 641–644, Skeie II s. 240–244 og 253–262, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 11–16 og 44–61.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 324.
§ 256.

Grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om det er ført uriktige regnskaper eller bøker eller om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 22–23 og 60 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 639–641, Skeie II s. 260–262, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 62–64.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 325.
§ 257.

For tyveri straffes den som borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.

Straffen for tyveri er bøter eller fengsel inntil 3 år.

Forarbeider
SKM s. 230–231, Indst. O. VII (1899–1900) s. 43 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 11 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 45–46, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 11–14 og 25–27, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 2 annen spalte, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 45–46, Innst. O. IX (1971–72) s. 10, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 5–6 og 13–20.
Litteratur
Kjerschow s. 641–651, Skeie II s. 237–253, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 7–35.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 321.
Endringer
Lov av 11. mai 1951 nr. 2, lov av 14. april 1972 nr. 15, lov av 16. juni 1989 nr. 64.
§ 258.

Grovt tyveri straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om tyveriet er forøvd ved innbrudd (§ 147, første ledd) eller fra person på offentlig sted, om gjerningsmannen har vært forsynt med våpen, sprengstoff eller lignende, om tyveriet gjelder en betydelig verdi eller om gjerningen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Forarbeider
SKM s. 231–233, Indst. O. VII (1899–1900) s. 43 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 46 første spalte, Forh. O. (1901–02) s. 591–594, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 25–27 og 60 første spalte, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 5–6 og 13–20.
Litteratur
Kjerschow s. 651–656, Skeie II s. 252, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 36–43.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 322.
§ 259.

Opphevet ved lov av 11. juni 1993 nr. 76.

§ 260.

For brukstyveri av motorvogn straffes den som uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig tar en motorvogn og bruker eller forføyer over den, eller som medvirker hertil.

Med motorvogn menes ethvert kjøretøy (herunder sykkel) som har kraftmaskin til framdrift.

Straffen for brukstyveri av motorvogn er bøter eller fengsel inntil 3 år.

Fengsel inntil 5 år kan anvendes dersom bruken har hatt til følge betydelig skade på person eller formue eller den skyldige tidligere er dømt for overtredelse av denne paragraf.

På samme måte straffes brukstyveri av fartøy som har kraftmaskin til framdrift, og av luftfartøy.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 14 (1930) s. 5–7, Innst. O. XXI (1930) s. 3–4, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 28 og 60 første spalte, Innst. O. V (1949) s. 1, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 2–3, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 45–46, Innst. O. nr. 49 (1988–89) s. 5–6, 9–10 og 13–20.
Litteratur
Kjerschow, Tillegg s. 54–55, Skeie II s. 391–395, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 70–76.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 342.
§ 261.

Den som rettsstridig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, og derved skaffer seg eller andre betydelig vinning eller påfører den berettigede betydelig tap, straffes med fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever påtale.

Forarbeider
Litteratur
Stein Schjølberg: Datamaskinassistert kriminalitet. Skriftserien JUS og EDB nr. 42, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 71.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 344.
Endringer
Opphevet ved lov av 11. mai 1951 nr. 2, tilføyd igjen ved lov av 12. juni 1987 nr. 54, senere ikke endret.
§ 262.

Opphevet ved lov av 14. april 1972 nr. 15.

§ 263.

Har den som dømmes for underslag eller tyveri tidligere vært straffet med fengsel etter dette kapittel eller kapitlene 17, 18, 25, 26, 27 eller etter §§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 206, 217, 317 eller 391 a, kan straffen forhøyes med inntil det halve.

Forarbeider
SKM s. 236, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 34 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 43–44, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 11, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 11–14 og 27 annen spalte, Ot.prp. nr. 41 (1966–67) s. 1–6 og 9–13, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 41–46, Innst. O. IX (1971–72) s. 7–8.
Litteratur
Kjerschow s. 662, Karl Lous i Lov og Rett 1962 s. 232–235, Andenæs, Formuesforbrytelsene (4. utgave) s. 36.
§ 264.

Underslag påtales ikke av det offentlige uten fornærmedes begjæring, med mindre det kreves av allmenne hensyn.

Det samme gjelder tyveri som er forøvd mot noen av den skyldiges nærmeste eller mot person av samme husstand eller mot noen som den skyldige er i tjeneste hos.

Dersom bestemmelsene i annet ledd ville føre til at det offentlige, når flere har samvirket, bare var berettiget til å reise tiltale mot enkelte av de skyldige, avgjør påtalemyndigheten om forføyning bare skal finne sted mot disse eller mot alle eller helt unnlates. Like med medvirkning regnes her heleri med hensyn til forbrytelsen.

Forarbeider
SKM s. 236–238, Indst. O. VII (1899–1900) s. 44 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 11 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 46 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 23–24 og 27 annen spalte, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 46 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 662–664, Skeie II s. 252–253, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 35, 60-61, 63-64 og 75-76.
§ 265.

Opphevet ved lov av 11. mai 1951 nr. 2.

§ 265 a.

Opphevet ved lov av 11. mai 1951 nr. 2.

Kapittel 25: Udpresning og Ran.

§ 266.

For utpresning straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for. Medvirkning straffes på samme måte.

Det samme gjelder den som i nevnte hensikt rettsstridig tvinger noen til å foreta en slik handling ved å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med framsettelse av ærekrenkende beskyldning eller skadelig opplysning, eller som medvirker hertil.

Utpresning straffes med fengsel inntil 5 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Ved overtredelse av bestemmelsene i annet ledd kan straffen settes til bøter. § 263, første ledd får tilsvarende anvendelse.

I det tilfelle som er nevnt i annet ledd, finner offentlig påtale ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre det kreves av almene hensyn. Forøvrig kommer § 264, annet og tredje ledd, til anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 238, Indst. O. I (1901–02) s. 46 annen spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 31, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 3 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 664–667, Skeie II s. 274–280, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 77–85.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 330, 331.
§ 267.

For ran straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, bemektiger seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som framkaller alvorlig frykt for vold mot noens person.

For ran straffes også den som i hensikt og ved midler som nevnt, tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for.

Medvirkning straffes på samme måte.

Forarbeider
SKM s. 238–239, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 31 annen spalte, Innst. O. V (1949) s. 1 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 3 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 668–671, Skeie II s. 281–283, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 86–91.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 327.
§ 268.

Ran straffes med fengsel inntil 5 år.

Grovt ran straffes med fengsel inntil 12 år. Ved avgjørelsen av om ranet er grovt, skal det særlig legges vekt på om det er brukt grov vold, om det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, om ranet er nøye planlagt, foretatt overfor forsvarsløs person eller gjelder en betydelig verdi.

Har et grovt ran hatt til følge død eller betydelig skade på legeme eller helse, kan fengsel inntil 21 år anvendes.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 31 annen spalte og 60 annen spalte, Innst. O. V (1949) s. 1 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 3 første spalte, Ot.prp. nr. 41 (1966–67) s. 4–7 og 13, Innst. O. XIII (1966–67) s. 2–3, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 41–46, Innst. O. IX (1971–72) s. 7–10, NOU 1982:25 s. 45–53, Ot.prp. nr. 23 (1983–84) s. 32–35, Innst. O. nr. 55 (1983–84) s. 4–6.
Litteratur
Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 91.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 327, 328.
§ 269.

Med Fengsel indtil 3 Aar straffes den, som

  • 1.

    indgaar Forbund med nogen om at forøve Ran, eller

  • 2.

    i Hensigt at forøve Ran udruster eller paabegynder Udrustning af noget Skib,

eller som medvirker hertil.

Forarbeider
Forh. O. (1901–02) s. 596.
Litteratur
Kjerschow s. 672, Skeie II s. 283–284, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 91–92.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 329.
Endringer
Ingen.

Kapittel 26: Bedrageri og Utroskab.

§ 270.

For bedrageri straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning

  • (a)

    ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, eller

  • (b)

    ved bruk av uriktig eller ufullstendig opplysning, ved endring i data eller programutrustning eller på annen måte rettsstridig påvirker resultatet av en automatisk databehandling, og derved volder tap eller fare for tap for noen.

Straffen for bedrageri er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Forarbeider
SKM s. 239–241 og 243–245, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 34–35, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 8–10, 31–33 og 60–61, NOU 1985:31 s. 7–8, 16 annen spalte, 29 første spalte og 33-34, Ot.prp. nr. 35 (1986–87) s. 25–26.
Litteratur
Kjerschow s. 673–683, Andenæs, Straffbar unnlatelse s. 439–454, Øvergaard s. 7–121, Skeie II s. 292–311 og 314–317, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 93–122.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 371.
§ 271.

Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil 6 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, ført uriktige regnskaper eller bøker eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 33 og 61 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 3 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 683–686, Øvergaard s. 121–123, Skeie II s. 311–314, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 121.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 372.
§ 271 a.

Den som ved grov uaktsomhet foretar bedrageri som beskrevet i § 270 eller § 271, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 53 (1990–91) s. 12–14, Innst. O. nr. 81 (1990–91) s. 2–3.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 374.
Endringer
Tilføyd ved lov av 20. juli 1991 nr. 68, ikke endret.
§ 272.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ødelegger eller skader en forsikret gjenstand eller på annen måte framkaller et forsikringstilfelle, for at han eller andre skal få utbetalt en forsikringssum. Det samme gjelder den som i sådan hensikt uriktig oppgir eller gir det utseende av at et forsikringstilfelle er inntrådt, eller oppgir til erstatning en gjenstand som ikke er forsikret eller ikke er til eller ikke er skadet. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen.

Med bøter eller fengsel inntil 3 år eller med begge deler straffes

  • a)

    den som ved avslutningen av en forsikringsavtale fortier eller gir uriktig opplysning om omstendigheter som han kjenner til og må innse er av betydning for forsikringsgiveren,

  • b)

    den som for at han selv eller andre skal få utbetalt en forsikringssum eller en garantisum sikret ved forsikringsavtale, gir en skadeoppgave som står i påtakelig misforhold til skaden.

Medvirkning til forbrytelse, nevnt i denne paragraf, straffes på samme måte som forbrytelsen.

Forarbeider
SKM s. 241–242, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 8 og 34-36.
Litteratur
Kjerschow s. 686–688, Øvergaard s. 131–135, Skeie II s. 317–320, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 124–131.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 375, 376.
§ 273.

Den som sprer uriktige eller vill-ledende opplysninger for å påvirke priser på varer, verdipapirer eller andre gjenstander, eller medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 4 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes alene.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 36–37.
Litteratur
Kjerschow s. 688–689, Øvergaard s. 135–137, Skeie II s. 573–578, Andenæs, Formuesforbrytelsene (1. utgave 1953) s. 60–61, Stordrange, Investorbedrageri s. 43–51, 76–79 og 82–92.
§ 274.

Med fengsel inntil 4 år straffes den som i oppfordring til å delta i stiftelse eller utvidelse av aksjeselskap eller annet selskap med økonomisk formål eller om overtagelse av lån til slikt selskap gir uriktige eller vill-ledende opplysninger av betydning for bedømmelsen av foretagendet. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes alene.

På samme måte som etter første ledd straffes tillitsmann eller funksjonær i selskap som nevnt, såfremt han offentliggjør uriktige eller vill-ledende opplysninger av betydning for bedømmelsen av selskapet, eller gir slike opplysninger til selskapets deltagere eller fordringshavere, noen av dets organer eller til en offentlig myndighet. Det samme gjelder andre som på grunn av oppdrag for selskapet har kjennskap til dets forhold.

Medvirkning til noen forbrytelse som nevnt i første og annet ledd, straffes på samme måte.

Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved grov uaktsomhet gjør seg skyldig i forhold som nevnt i denne paragraf.

Forarbeider
SKM s. 242–243, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 11 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 46 annen spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 37–38.
Litteratur
Kjerschow s. 688–691, Øvergaard s. 137–138, Skeie II s. 578–580, Andenæs, Formuesforbrytelsene (1. utgave 1953) s. 61–62, Stordrange, Investorbedrageri s. 52–75 og 79–92.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 382, 383, 384.
§ 275.

For utroskap straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, forsømmer en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens tarv.

Straffen for utroskap er fengsel inntil 3 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes alene.

Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som går inn under § 255, jfr. § 256.

Forarbeider
SKM s. 243, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 35 annen spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 19–21, 38–40, 59 annen spalte og 61 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 3 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 692–694, Skeie II s. 328–331, Stordrange, Utroskap, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 132–139.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 390.
§ 276.

Grov utroskap straffes med fengsel inntil 6 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har ført uriktige regnskaper eller bøker, tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult regnskaper, bøker eller andre dokumenter eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 40 første spalte og 61 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 693–694, Stordrange, Utroskap s. 64–66, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 138–139.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 391.
§ 277.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 år eller med begge deler straffes den, som påfører eller utsetter noen for tap ved rettsstridig å forføye over en gjenstand ved rettshandel etter at en annen har fått eller mot helt eller delvis erlagt vederlag er tilsagt eiendomsrett eller bruksrett til gjenstanden, eller over en fordring som er overdratt til en annen, eller over et gjeldsbrev som helt eller delvis er innfridd, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 245 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 36 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 40–41 og 61 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 694–695, Skeie II s. 331–334, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 140–145.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 385.
§ 278.

Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder straffes den som rettsstridig forføyer over en løsøregjenstand som er beheftet med salgspant, jf pantelovens §§ 3-15 og 3-22, og derved påfører eller utsetter panthaveren for tap. Under særdeles skjærpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.

På samme måte som etter første ledd straffes den som påfører eller utsetter noen for tap ved rettsstridig å forføye over en fordring eller en gjenstand som han eier eller besitter, og som en annen har pant eller annen sikkerhet i.

Medvirkning til noen forbrytelse som nevnt i denne paragraf straffes på samme måte.

Forarbeider
SKM s. 247 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 36–37, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 18, 41 og 61, Ot.prp. nr. 39 (1977–78) s. 143 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 697–701, Skeie II s. 342–346, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 146–156.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 386.
§ 279.

Har den som dømmes etter foranstående paragrafer, tidligere vært straffet med fengsel etter dette kapitel eller kapitlene 17, 18, 24, 25 eller 27 eller etter §§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 204, 206, 217 eller 317, kan straffen forhøyes med inntil det halve.

Forarbeider
Indst. O. VII (1899–1900) s. 44 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 14 annen spalte og 33 annen spalte, Ot.prp. nr. 41 (1966–67) s. 1–7 og 9–13, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 41–46, Innst. O. IX (1971–72) s. 7–9.
Litteratur
Ingen.
§ 280.

Offentlig påtale etter §§ 270, 271, 275, 276 og 277 finner ikke sted uten fornærmedes begjæring når forbrytelsen er forøvd mot noen av den skyldiges nærmeste, medmindre det kreves av almene hensyn. § 264 tredje ledd finner dog tilsvarende anvendelse.

De forbrytelser som er nevnt i §§ 270, 275 og 277 påtales ikke i noe tilfelle uten fornærmedes begjæring, medmindre den skyldige ved misbruk av almenhetens tillit eller lettroenhet har gjort seg skyldig i forbrytelser mot flere personer eller for øvrig almene hensyn krever påtale.

Forbrytelser mot § 278 første ledd påtales ikke av det offentlige medmindre det begjæres av fornærmede og finnes påkrevd av almene hensyn.

Forbrytelser mot § 278 annet ledd påtales ikke av det offentlige uten fornærmedes begjæring.

Forarbeider
SKM s. 246–247, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 36, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 41–42.
Litteratur
Kjerschow s. 696–697, Skeie II s. 314, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 121–122, 139, 145 og 155-156.

Kapittel 27: Forbrydelser i Gjeldsforhold m.m.

§ 281.

Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes en skyldner som under konkurs, offentlig akkordforhandling eller annen forhandling om gjeldsordning etter regler som er gitt ved lov, ved fortielse eller uriktige opplysninger eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne, eller uriktig oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser.

På samme måte straffes en skyldner som, skjønt han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshavere, ved gave, salg til underpris, ødeleggelse, beskadigelse eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne.

Gjelder forbrytelsen betydelige verdier eller foreligger andre særlige skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 5 år idømmes.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 42–44 og 61 annen spalte, Ot.prp. nr. 53 (1990–91) s. 11, Innst. O. nr. 81 (1990–91) s. 2–3.
Litteratur
Gjengedal m.fl. s. 30–37, Jahre: Uttak og unndragelse under insolvens. Økokrims skriftserie nr. 2, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 162–169.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 401.
§ 282.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den som under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring ved fortielse eller uriktige opplysninger eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for en fordringshaver.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 42–44 og 61 annen spalte, Ot.prp. nr. 65 (1990–91) s. 301 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 701–703, Gjengedal m.fl. s. 38–39, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 184–185.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 402.
§ 283.

Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder straffes den som grovt uaktsomt gjør seg skyldig i handling som nevnt i § 281 eller § 282.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 44.
Litteratur
Gjengedal m.fl. s. 40–41, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 170.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 403, 404, 405, 406.
Endringer
Lov av 11. mai 1951 nr. 2.
§ 283 a.

Den som ikke begjærer åpning av gjeldsforhandling eller konkurs til tross for at han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år, dersom

  • 1.

    denne unnlatelsen har til følge at det ikke kan foretas omstøtelse av disposisjoner eller tvangsforretninger som han bør innse innebærer en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få dekning, eller

  • 2.

    han bør innse at den næringsvirksomhet som han eier eller bestyrer, alene eller sammen med andre, klart går med tap, og at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid.

Dette gjelder likevel ikke når skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til både beløp og antall.

Litteratur
Gjengedal m.fl. s. 41–50, Danbolt: Debitors plikt til å begjære gjeldsforhandling eller konkurs etter strl. § 283 a. Institutt for privatretts stensilserie nr. 133. Oslo 1990, Brækhus, Omsetning og kreditt I s. 104–105, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 179–183, Mads Henry Andenæs: Konkurs. Oslo 1993 s. 26–35.
Endringer
§ 284.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som gir noen fordringshaver fyldestgjørelse eller sikkerhet, skjønt han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, og at utsikten for dem til å få dekning blir betydelig forringet.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 44–45 og 61–62, NOU 1972:20 s. 366–370, Ot.prp. nr. 50 (1980–81) s. 217–220, Ot.prp. nr. 53 (1990–91) s. 11, Innst. O. nr. 81 (1990–91) s. 2–3.
Litteratur
Gjengedal m.fl. s. 50–53, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 176–178.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 407.
§ 285.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som innlater seg på spill eller annet vågelig foretagende som står i misforhold til hans økonomiske stilling, med den følge at formuesstillingen forverres og fordringshaverne påføres tap. Den som bevirker dette ved ødsel levemåte eller annen lettsindig atferd eller ved grovt uordentlig forretningsførsel, straffes på samme måte.

På samme måte straffes den som til fordel for seg eller andre tar penger eller varer ut av en næringsvirksomhet som han eier eller styrer, alene eller sammen med andre, når virksomheten går med tap eller ikke har tilstrekkelig overskudd til dekning av det som uttas, og han bør innse at formuesstillingen blir betydelig forverret og at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 45–46 og 62 første spalte, Ot.prp. nr. 53 (1990–91) s. 11, Innst. O. nr. 81 (1990–91) s. 2–3.
Litteratur
Gjengedal m.fl. s. 53–60, Jahre: Uttak og unndragelse under insolvens. Økokrims skriftserie nr. 2, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 170–175.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 408, 409.
§ 286.

Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig tilsidesetter bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 3 år anvendes.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 46–47 og 62, Ot.prp. nr. 61 (1978–79) s. 33–42, Innst. O. nr. 5 (1979–80), Ot.prp. nr. 47 (1984–85) s. 72–73.
Litteratur
Gjengedal m.fl. s. 60–65, Eriksen I s. 25–88, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 158–159.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 392, 393, 394.
§ 287.

Et medlem av bostyre eller gjeldsnemnd som for seg eller andre mottar noen fordel eller løfte om fordel for å handle eller stemme i noen bestemt retning eller for å unnlate dette, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Forarbeider
Litteratur
Kjerschow s. 716–717, Gjengedal m.fl. s. 66–68, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 159.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 410 første ledd.
§ 288.

Etter §§ 281–286 straffes også den som medvirker til noen der nevnt handling, eller som foretar noen slik handling til skyldnerens fordel eller med hans samtykke eller på hans vegne, eller som medvirker hertil. Bøter kan idømmes sammen med fengselstraff, selv om bøter ikke er særskilt fastsatt som straff for handlingen.

En fordringshaver blir dog ikke å straffe for å ha mottatt eller krevet fyldestgjørelse eller sikkerhet, medmindre han har brukt utilbørlige trusler eller andre utilbørlige midler for å få skyldneren til å betale eller stille sikkerhet, eller han har mottatt fyldestgjørelse eller sikkerhet for uforfalt gjeld.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 47, Innst. O. III (1951) s. 5 annen spalte, Ot.prp. nr. 50 (1980–81) s. 220–221.
Litteratur
Gjengedal m.fl. s. 68–72, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 186–192.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 15, 410 andre ledd.
§ 289.

Opphevet ved lov av 8. juni 1984 nr. 60.

§ 290.

Opphevet ved lov av 11. mai 1951 nr. 2.

Kapittel 28: Skadeverk.

§ 291.

For skadeverk straffes den som rettstridig ødelegger, skader, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

Straffen for skadeverk er bøter eller fengsel inntil 1 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring, medmindre almene hensyn krever påtale.

Forarbeider
SKM s. 249 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 38 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 48–50.
Litteratur
Kjerschow s. 717–721, Skeie II s. 371–375, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 193–200.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 351.
§ 292.

Grovt skadeverk straffes med bøter eller med fengsel inntil 4 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på om skaden er betydelig, om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred, om det er voldt avbrekk i den offentlige samferdsel, om skaden er øvd på grenseskjel mot naborike eller mot offentlig minnesmerke, samlinger eller andre gjenstander som er bestemt til alminnelig nytte eller pryd eller som for almenheten eller en større krets har historisk, nasjonal eller religiøs verdi.

Forarbeider
SKM s. 249 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 38 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 48–50 og 64 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 721–723, Skeie II s. 374–375, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 198–199.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 352 første og andre ledd.
§ 293.

Opphevet ved lov av 11. mai 1951 nr. 2.

§ 294.

Med Bøder eller Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som

  • 1.

    ved at fremkalde eller styrke en Vildfarelse retsstridig forleder nogen til en Handling, hvorved der voldes denne eller nogen, paa hvis Vegne han handler, Formuestab, eller som medvirker hertil, eller

  • 2.

    uberettiget enten selv gjør Brug af en Forretnings- eller Driftshemmelighed vedkommende en Bedrift, hvori han er eller i Løbet af de 2 sidste Aar har været ansat, eller hvori han har eller i Løbet af de 2 sidste Aar har havt Del, eller aabenbarer en saadan i Hensigt at sætte en anden i stand til at gjøre Brug af den, eller som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil, eller

  • 3.

    uberettiget gjør bruk av en bedrifts forretnings- eller bedriftshemmelighet som han har fått kjennskap til eller rådighet over i egenskap av teknisk eller merkantil konsulent for bedriften eller i anledning et oppdrag fra den, eller uberettiget åpenbarer en slik hemmelighet i den hensikt å sette andre i stand til å gjøre bruk av den, eller som ved forledelse eller tilskynding medvirker til dette.

Offentlig Paatale finder alene Sted, naar det begjæres af fornærmede og findes paakrævet af almene Hensyn.

Forarbeider
SKM s. 249–250, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 38, Indst. O. VII (1899–1900) s. 42 første spalte og 44 annen spalte, Ot.prp. nr. 57 (1971–72) s. 22–26 og 33–34.
Litteratur
Skeie: Afhandlinger om forskjellige retsspørgsmaal. Kristiania 1913 s. 227–252, Kjerschow s. 724–727, Skeie II s. 375–385, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 134.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 354, 207.

Kapittel 29: Aager og Lykkespil.

§ 295.

For åger straffes den som ved rettshandel utnytter noens nød, lettsinn, uforstand eller avhengighetsforhold til å oppnå eller betinge et vederlag, som etter de foreliggende omstendigheter står i et påtakelig misforhold til det som ytes, eller som medvirker hertil.

Det samme gjelder den som, etter å ha ervervet et krav som utspringer av rettshandelen med kjennskap til dennes beskaffenhet, gjør kravet gjeldende eller overdrar det til en annen, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 250–253, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 38 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 44–45, Indst. O. I (1901–02) s. 47 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 50–55 og 64.
Litteratur
Kjerschow s. 727–733, Skeie II s. 334–340, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 201–208.
§ 296.

Åger straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år eller med begge deler.

Når handlingen er begått sedvansmessig eller den skyldige tidligere er straffet for åger, eller når det ellers foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan det idømmes fengsel inntil 5 år og i forbindelse med fengselsstraffen bøter.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 53–54.
Litteratur
Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 206–207.
§ 297.

Opphevet ved lov av 11. mai 1952 nr. 2.

§ 298.

Den, som gjør sig en Næringsvei af Lykkespil, som ikke ved særskilt Lov er tilladt, eller af at forlede dertil, straffes med Fængsel indtil 1 Aar.

Istedetfor Inddragning af det vundne Udbytte kan Retten bestemme sammes Tilbagebetaling.

Forarbeider
SKM s. 253 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 734–736, Skeie II s. 566–573.
§ 299.

Som Lykkespil ansees alle Spil om Penge eller Penges Værd, ved hvilke paa Grund af Spillets Art eller Indsatsernes Høide det vindesyge Øiemed fremtræder som det fremherskende.

Som Lykkespil ansees ogsaa Væddemaal og Terminspil (Differenshandel), ved hvilke det samme er Tilfældet.

Forarbeider
SKM s. 253, Indst. O. I (1901–02) s. 47 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 736–741, Skeie II s. 566–570.
Endringer
Ingen.
§ 300.

Med Bøder straffes den, som ved Sagsanlæg eller ved Trusel derom eller om nogenslags Fortræd søger enten hos den anden Part selv eller hos nogen Tredjemand at inddrive et ugyldigt Krav, som han har erhvervet ved i vindesyg Hensigt at misbruge nogen umyndigs eller mindreaarigs Letsind eller Uerfarenhed, eller som medvirker hertil. Saafremt den skyldige for Kravet har ladet sig give Gjældsbrev eller Tilsagn under Ed eller Æresord, er Straffen Bøder eller Fængsel indtil 6 Maaneder.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 38 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 741–742, Skeie II s. 340–341.
Endringer
Ingen.

Kapittel 30: Forbrydelser i Sjøfartsforhold.

§ 301.

Den som kommer ombord i et skip eller skjuler seg der i hensikt uberettiget å følge med skipet til eller fra utenlandsk havn eller til fangstfelt utenfor riket, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Medvirkning straffes på samme måte. Straffen er bøter eller fengsel inntil 1 år dersom medvirkeren er ansatt på skipet eller på annen måte i kraft av sin stilling har adgang til skipet eller deler av dette. Det samme gjelder dersom medvirkeren har handlet i hensikt å skaffe seg eller andre vederlag.

Forarbeider
Sjømannslovkomiteen s. 52 og 54-60, SRI 1958 s. 85–86, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 20–23, Innst. O. V (1962–63) s. 4 første spalte.
Litteratur
Ingen.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 268 første ledd.
Endringer
Opphevet ved lov av 16. februar 1923 nr. 4, tilføyd igjen ved lov av 15. februar 1963 nr. 2, ikke endret.
§ 302.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 303.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 304.

Går fører av skip til sjøs med et sjøudyktig skip eller et skip som er tilbakeholdt i medhold av lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed §§ 24 og 34, eller gjør han forberedelser som tydelig viser at dette er hans hensikt, straffes han med fengsel inntil 3 år.

På samme måte straffes reder eller den som handler for reder, eller maskinsjef eller den øverste av styrmennene når han rettsstridig bevirker eller medvirker til at et sjøudyktig skip går tilsjøs eller at det gjøres forberedelser som tydelig viser at dette er hensikten. Som medvirkning regnes også unnlatelse av å hindre at skipet går tilsjøs.

Forarbeider
SKM s. 256–257, Sjømannslovkomiteen s. 51 og 60-62, SRI 1958 s. 86–88, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 23–25, Ot.prp. nr. 39 (1983–84) s. 12.
Litteratur
Sitje s. 31–35, Kjerschow s. 745–747, Skeie II s. 71–72.
§ 305.

Den som bevirker eller medvirker til at en åpenbart upåkrevd offentlig undersøkelse av et skips sjødyktighet finner sted, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, men inntil 1 år når særdeles skjerpende omstendigheter foreligger.

Forarbeider
Sjømannslovkomiteen s. 44–45 og 62, SRI 1958 s. 88 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 25 første spalte.
Litteratur
Sitje s. 35–36, Kjerschow s. 747–748.
§ 306.

Etterlates ved et skips avgang fra land noen medfarende uten skjellig grunn eller iakttagelse av den framgangsmåte som er bestemt i lov eller med heimel i lov, straffes den skyldige med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, men under særdeles skjerpende omstendigheter inntil 1 år.

Forarbeider
SKM s. 257, Sjømannslovkomiteen s. 45 første spalte, 51-52 og 62-63, SRI 1958 s. 88 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 25.
Litteratur
Sitje s. 36–37, Kjerschow s. 748–749.
§ 307.

Et skips fører som nekter å skaffe noen medfarende hva denne som sådan har krav på, eller tilsteder at dette nektes ham, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, men inntil 1 år når særdeles skjerpende omstendigheter foreligger.

På samme måte straffes enhver annen vedkommende som gjør seg skyldig i slik nektelse.

Forarbeider
Sjømannslovkomiteen s. 45 første spalte, 51-52 og 63 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 25 annen spalte.
Litteratur
Sitje s. 37–38, Kjerschow s. 749–750.
§ 308.

Fører av skip eller annen foresatt ombord straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder såfremt han

  • 1.

    misbruker de maktmidler som er tillagt ham i lov, eller

  • 2.

    uten skjellig grunn nekter en medfarende adgang til å henvende seg til konsul eller annen offentlig myndighet, eller

  • 3.

    behandler en medfarende på en utilbørlig måte eller unnlater å hindre at han av andre ombord behandles slik.

På samme måte straffes medlem av disiplinnemnd når han som sådan handler mot bedre vitende.

Forarbeider
SKM s. 257–258, Sjømannslovkomiteen s. 45, 51 og 63-64, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 25–26.
Litteratur
Sitje s. 38–40, Kjerschow s. 750–752.
§ 309.

Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2.

§ 310.

Unnlater en underordnet å vise lydighet i skipstjenesten under slike omstendigheter at det voldes fare for menneskeliv eller skip, straffes han og enhver som bevirker eller medvirker til slik atferd med fengsel inntil 2 år.

Forarbeider
Sjømannslovkomiteen s. 64–65, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 26.
Litteratur
Sitje s. 42–43, Kjerschow s. 753–754, Skeie II s. 92–94.
§ 311.

Unnlater flere av mannskapet etter felles avtale å vise lydighet i skipstjenesten under slike omstendigheter at det voldes fare for menneskeliv eller skipet straffes de og enhver som bevirker eller medvirker til slik atferd med fengsel inntil 4 år.

Forarbeider
Sjømannslovkomiteen s. 65–66, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 26.
Litteratur
Sitje s. 43–44, Kjerschow s. 754–755.
§ 312.

Forsøker flere medfarende på et skip i forening med voldsom eller truende atferd eller ved nektelse av lydighet rettsstridig å frata skipets fører føringen av skipet eller å tvinge ham til å foreta eller unnlate en tjenestehandling, straffes de og enhver som bevirker eller medvirker til slik atferd med fengsel inntil 6 år.

Forarbeider
SKM s. 258–259, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 39 første spalte, Sjømannslovkomiteen s. 45–46 og 66–67, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 26–27.
Litteratur
Sitje s. 44–47, Kjerschow s. 755–757.
§ 313.

Et skips fører som i havsnød eller annen fare oppgir skipet uten at dette er nødvendig eller forlater det til tross for at hans nærvær ennå er påkrevd, straffes med fengsel inntil 1 år.

Andre som tjenestegjør ombord, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder såfremt de uten tillatelse av skipets fører forlater skipet i havsnød eller annen fare så lenge føreren er ombord.

Forarbeider
SKM s. 259, Sjømannslovkomiteen s. 67 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 27 første spalte.
Litteratur
Sitje s. 47–49, Kjerschow s. 757–759.
§ 314.

Fører av skip eller vakthavende styrmann som ved sammenstøt eller manøvrering hvorved fare inntrer for noens liv eller helse, unnlater å yte den hjelp som trengs og som han kan gi uten særlig fare for eget skip eller for personer som er ombord der, straffes med fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år såfremt forbrytelsen har hatt døden eller betydelig skade på legeme eller helse til følge.

Er det ved sammenstøt eller manøvrering av skip inntrådt fare for skade på ting, og skipets fører eller vakthavende styrmann unnlater å gi den hjelp som trengs og kan gis uten særlig fare eller oppofrelse, straffes han med bøter eller fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke rammes av første ledd.

Forarbeider
SKM s. 259 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 67–68, SRI 1958 s. 89 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 27.
Litteratur
Sitje s. 49–50, Kjerschow s. 759–760, Skeie II s. 89–91.
§ 315.

Med fengsel i inntil 2 år straffes den som gjør eller tillater gjort noen usann anførsel i skipsbok, møtebok for skipsforhør eller i opptegnelser som etter lov eller med hjemmel i lov skal eller kan føres til bruk for eller istedenfor disse bøker, eller som i slike bøker eller opptegnelser legger eller tillater lagt skjul på sannheten. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.

Med bøter eller med fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater det som i eller med hjemmel i norsk lov er bestemt om slike bøker eller opptegnelsers føring, oppbevaring eller innlevering, eller herunder gjør seg skyldig i grov forsømmelse eller uorden.

Forarbeider
SKM s. 259 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 46 første spalte og 68-69, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 27–28, Innstilling IV fra Sjølovkomiteen, avgitt desember 1956 s. 80 jfr. s. 50–52, Ot.prp. nr. 14 (1965–66) s. 47 første spalte.
Litteratur
Sitje s. 50–51, Kjerschow s. 760–761.
Endringer
Lov av 15. februar 1963 nr. 2, lov av 17. juni 1966 nr. 8.
§ 316.

De i §§ 301 og 305-308 nevnte forbrytelser påtales ikke av det offentlige uten fornærmedes begjæring, med mindre almene hensyn krever påtale.

Forarbeider
Sjømannslovkomiteen s. 51 annen spalte, SRI 1958 s. 89 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 28 første spalte.
Litteratur
Ingen.

Kapittel 31: Heleri.

§ 317.

Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, straffes for heleri med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.

Heleri foreligger selv om ingen kan straffes for handlingen utbyttet stammer fra, på grunn av bestemmelsene i §§ 44 og 46.

Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldige har drevet heleri sedvanemessig. Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytelse, kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel inntil 21 år idømmes.

Uaktsomt heleri straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Straff etter denne paragrafen får likevel ikke anvendelse på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg selv eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller på den som mottar utbyttet som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 53 (1992–93), Innst. O. nr. 89 (1992–93). Forarbeider til tidligere § 317: SKM s. 260, Indst. O. I (1901–02) s. 24, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 55–58 og 66 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 3 annen spalte, Ot.prp. nr. 35 (1972–73) s. 16–20, Innst. O. nr. 45 (1972–73) s. 4–5, NOU 1982:25 s. 54–57, Ot.prp. nr. 23 (1983–84) s. 36–37, Innst. O. nr. 55 (1983–84) s. 6–8, Ot.prp. nr. 56 (1989–90) s. 46–47 og 56 første spalte, Innst. O. nr. 25 (1990–91) s. 8.
Litteratur
Kjerschow s. 761–766, Skeie II s. 284–292, Bratholm og Thune i Lov og Rett 1969 s. 289–306, Gro Hillestad Thune og Anders Bratholm: Heleri. Oslo 1972, Røstad, Utvalgte emner s. 1–19 (s. 13), Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 59–60, 65, 155 og 209-218. Ingen etter siste lovendring.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 332, 333, 338, 337, 335, 340.
§ 318. (Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 76.)
§ 319. (Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 76.)
§ 320. (Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 76.)
§ 321. (Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 76.)

Kapittel 32: Forbrydelser i trykt Skrift.

Tredje del: Forseelser

Kapittel 33: Forseelser i den offentlige Tjeneste.

§ 324.

Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab.

Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf.

Forarbeider
Straffelovkommissionens Udkast til Lov om civile og geistlige Embeds- og Bestillingsmænds Disciplinærforseelser og Afskedigelse, avgitt 1896, Indst. O. I (1901–02) s. 47–48, Ot.prp. nr. 44 (1976–77) s. 36 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 347–348, Kjerschow s. 778–780, Skeie II s. 479–481, Matningsdal i Karnov s. 154, note 1962–1966.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 171.
§ 325.

Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der

  • 1.

    viser grov Uforstand i Tjenesten, eller

  • 2.

    foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller

  • 3.

    under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller

  • 4.

    i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller

  • 5.

    udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse.

I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.

Forarbeider
Straffelovkommissionens Udkast til Lov om civile og geistlige Embeds- og Bestillingsmænds Disciplinærforseelser og Afskedigelse, avgitt 1896, Indst. O. I (1901–02) s. 47–48, Forh. O. (1901–02) s. 607–608.
Litteratur
Hagerup s. 348–351, Kjerschow s. 780–783, Skeie II s. 481–483, Matningsdal i Karnov s. 154, note 1967–1974, Andenæs s. 234–235.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 171.
Endringer
Ingen.

Kapittel 34: Forseelser mod den offentlige Myndighed.

§ 326.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som

  • 1.

    hindrer eller søger at hindre en offentlig Tjenestemand i den lovlige Udførelse af Tjenesten eller vægrer sig ved at tilstede ham Adgang til Steder, hvor han er berettiget til saadan, eller

  • 2.

    forulemper ham under hans Udførelse af Tjenesten ved Skjældsord eller anden fornærmelig Adfærd, eller som medvirker hertil.

Med Hensyn til, hvem der er at anse for offentlige Tjenestemænd, gjælder det i § 127 bestemte.

Forarbeider
SKM s. 265 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 351–352, Kjerschow s. 783–789, Skeie II s. 495–497, Tønnesen: Forulempelse av politimann. Bergen 1975 (ikke trykket) s. 39–79, Bratholm s. 150–155, NOU 1992: 23 s. 97–99, Matningsdal i Karnov s. 154–155, note 1975–1982, Andenæs s. 156–158.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 156.
Endringer
Ingen.
§ 327.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 4 Maaneder straffes den, som, skjønt det kunde ske uden særlig Fare eller Opofrelse, undlader paa Opfordring at bistaa en offentlig Tjenestemand, naar Hjælp er fornøden til Afvendelse af en Forbrydelse eller Ulykke, eller afholder en anden fra at yde saadan Bistand.

Med Bøder straffes den, som ellers uberettiget negter nogen offentlig Tjenestemand sin Bistand.

Forarbeider
SKM s. 265 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 352–353, Kjerschow s. 789–792, Skeie II s. 87–88, Matningsdal i Karnov s. 155, note 1983–1985.
Endringer
Ingen.
§ 328.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som

  • 1.

    uhjemlet offentlig bærer eller lar noen i sin tjeneste bære den for en offentlig tjenestemann foreskrevne drakt eller andre kjennetegn på et offentlig tjenesteforhold, eller drakt eller kjennetegn, som lett kan forveksles med disse, eller

  • 2.

    offentlig eller i rettsstridig øyemed utgir sig for å inneha noen offentlig tjeneste eller medvirker hertil, eller

  • 3.

    foretar noen handling, som alene kan foretas i henhold til en offentlig tjenestestilling, som han ikke innehar, eller

  • 4.

    uheimlet bruker norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe våpen, merke eller segl som lett kan forveksles med slike.

På samme måte straffes den som uheimlet bruker offentlig eller i rettsstridig øyemed:

  • a)

    en anerkjent eller i innland eller utland alminnelig brukt betegnelse på en internasjonal organisasjon eller merke eller segl som nyttes av en internasjonal organisasjon, dersom Norge er medlem av vedkommende organisasjon eller ved mellomfolkelig overenskomst har forpliktet seg til å verne mot bruk som nevnt,

  • b)

    kjennetegn eller betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårete og syke eller vern av kulturverdier i krig,

  • c)

    betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som nevnt under bokstav a–b.

Den som ellers uhjemlet offentlig bærer eller lar noen i sin tjeneste bære noe for innehavere av særlige stillinger av øvrigheten bestemt eller godkjent kjennetegn eller noe dermed så likt, at forveksling lett oppstår, straffes med bøter. Det samme gjelder den, som uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed tillegger seg eller bærer noen norsk eller utenlandsk titel eller ærestegn.

Forarbeider
SKM s. 265, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 39, Ot.prp. nr. 11 (1909) s. 7–10, Innst. O. nr. 33 (1909), Ot.prp. nr. 18 (1926), Innst. O. nr. 38 (1926), Ot.prp. nr. 42 (1947), Innst. O. nr. 78 (1947), Ot.prp. nr. 21 (1959–60), Innst. O. nr. 54 (1959–60), Ot.prp. nr. 7 (1962–63) s. 4–5.
Litteratur
Hagerup s. 354–355, Kjerschow s. 792–796, Skeie II s. 519–522, Matningsdal i Karnov s. 155–156, note 1986–2004.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 165 bokstav a, 164, 165 bokstav b, 166 bokstav a og b, 165 bokstav c, 166 bokstav c.
Endringer
Lov av 5. juni 1909 nr. 1, lov av 19. mars 1926 nr. 2, lov av 6. juni 1947 nr. 3, lov av 26. februar 1960 nr. 2, lov av 21. juni 1963 nr. 9.
§ 329.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som, efterat Paalæg om at begive sig rolig bort af Øvrigheden er forkyndt, forbliver tilstede eller medvirker til, at nogen anden forbliver tilstede i en Samling af et større Antal Personer paa offentlig Vei eller Plads eller paa andet Sted, hvor de ikke er berettigede til at opholde sig.

Paa samme Maade straffes den, som overtræder de Forskrifter, som af Øvrigheden gives til Forebyggelse af Fare eller til Ordenens Opretholdelse ved Sammenstimlinger eller Forsamlinger af en større Menneskemasse.

Forarbeider
SKM s. 265–266, Indst. O. VII (1899–1900) s. 45 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 12 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 48 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 355–356, Kjerschow s. 796–797, Skeie II s. 524, Matningsdal i Karnov s. 156, note 2005–2006.
Endringer
Ingen.
§ 330.

Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den som stifter eller deltager i en Forening, der ved Lov er forbudt, eller hvis Formaal er Forøvelse af eller Opmuntring til strafbare Handlinger, eller hvis Medlemmer forpligter sig til ubetinget Lydighed mod nogen.

Er Foreningens Formaal at forøve eller opmuntre til Forbrydelser, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 266 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 356, Kjerschow s. 797–799, Skeie II s. 528–529, Matningsdal i Karnov s. 156, note 2007–2011.
Endringer
Ingen.
§ 331.

Opphevet ved lov av 18. august 1914 nr. 3.

§ 332.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som uden offentlig Bemyndigelse eller Tilladelse udøver en Virksomhed, til hvilken saadan kræves, eller overskrider Grænserne for den ham meddelte Bemyndigelse eller Tilladelse eller vedbliver at udøve en Virksomhed, hvortil Retten er ham frakjendt ved endelig Dom.

Paa samme Maade straffes den, som under Udøvelsen af en Virksomhed falskelig udgiver sig for dertil at have offentlig Bemyndigelse eller tillægger sig en Benævnelse, der sædvansmessig alene anvendes paa den, der har offentlig Bemyndigelse.

Med Bøder straffes den, der giver offentlig Forestilling eller lignende uden Øvrighedens Tilladelse, hvor saadan er fornøden.

Forarbeider
SKM s. 266, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 357–359, Kjerschow s. 799–802, Skeie II s. 518–519 og 530–532, Matningsdal i Karnov s. 156–157, note 2012–2017, Eckhoff/Smith s. 351–352.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 167, 170 bokstav b.
Endringer
Ingen.
§ 333.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som for et Stevnevidne, en Polititjenestemand eller iøvrigt for nogen offentlig Myndighed negter at opgive Navn, Fødselsdato, Fødselsaar, Stilling eller Bopæl, naar Oplysning derom i den offentlige Tjenestes Medfør begjæres, eller som i saadant Tilfælde for eget eller andres Vedkommende opgiver falsk Navn, Fødselsdato, Fødselsaar, Stilling eller Bopæl, eller som medvirker til saadan Negtelse eller falsk Opgave.

Forarbeider
SKM s. 266 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 45 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 12 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 48 første spalte, Ot.prp. nr. 22 (1994–95) s. 71 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 359–360, Kjerschow s. 802–803, Skeie II s. 513–514, Matningsdal i Karnov s. 157, note 2018–2022.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 162.
§ 334.

Med bøter straffes den, som undlater at føre lovbefalt fortegnelse over personer, som han gjør sig en næringsvei av at motta i natteherberge, eller som undlater at indføre overensstemmende med gjældende forskrifter i fortegnelsen eller i en lovbefalt opgave nogen saadan person, eller som undlater paa forlangende av øvrigheten at fremlægge fortegnelsen.

Paa samme maate straffes den, som bevirker eller medvirker til, at der for hans vedkommende ikke sker indførsel i fortegnelsen eller ikke blir avgit opgave eller melding, eller til, at oplysningene i noget punkt blir ufuldstændige eller urigtige.

Forarbeider
SKM s. 334 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 12 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 48 første spalte, Ot.prp. nr. 19 (1915) s. 10, Indst. O. XXIV (1915) s. 11–12.
Litteratur
Hagerup s. 360, Kjerschow s. 803–804, Skeie II s. 514, Matningsdal i Karnov s. 157, note 2023–2025.
Endringer
Lov av 13. august 1915 nr. 2.
§ 335.

Med Bøder straffes den, som gjør sig en Næringsvei af at bistaa tjenestesøgende med Forskaffelse af Pladse eller Udvandrere med Forskaffelse af Befordring til Udlandet, naar han undlader at føre en Fortegnelse over de af ham saaledes bistaaede Personer i Overensstemmelse med af Kongen givne nærmere Regler, eller naar han negter for Øvrigheden at fremlægge Fortegnelsen.

Forarbeider
SKM s. 266–267.
Litteratur
Hagerup s. 361, Kjerschow s. 804–805, Matningsdal i Karnov s. 157, note 2026.
Endringer
Ingen.
§ 336.

Med Bøder straffes Pantelaaner eller Bestyrer af Pantelaanerforretning der trods Øvrighedens Paalæg

  • 1.

    undlader at føre en af Politiet godkjendt Fortegnelse over de pantsatte Gjenstande med Anførsel af Pantsætterens fulde Navn, Stilling og Bopæl, Laanets og Rentens Størrelse og Forfaldstid, eller

  • 2.

    retsstridig vægrer sig for at udlevere nogen hos ham forefunden Gjenstand i Tilfælde hvor der ingen Grund er til at betvile, at den er fravendt nogen ved en strafbar Handling.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den Pantelaaner eller Pantelaaners Medhjælper, som gjør urigtig Indførelse i Fortegnelsen eller skjuler eller negter at forevise for Politiet denne eller nogen pantsat Gjenstand eller giver urigtig eller ufuldstændig Meddelelse om en saadan eller medvirker hertil.

Hvad oven er bestemt, finder tilsvarende Anvendelse paa den, der som Næringsvei driver Kjøb mod Gjenløsningsret eller Handel med brugte Gjenstande.

Forarbeider
SKM s. 267, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40.
Litteratur
Hagerup s. 361–362, Kjerschow s. 805–807, Skeie II s. 514, Matningsdal i Karnov s. 157, note 2027–2031.
§ 337.

Med bøter straffes den som for seg selv eller sine barn bruker navn i strid med lov.

Forarbeider
SKM s. 268 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 45 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 12 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 48 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1962–63) s. 61 første spalte og 62 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 807, Skeie II s. 532, Matningsdal i Karnov s. 157, note 2032.
§ 338.

Den som inngår ekteskap eller partnerskap etter lov om registrert partnerskap med tilsidesetting av de gjeldende bestemmelser om prøving av ekteskapsvilkårene eller prøving av vilkårene for registrering av partnerskapet, dispensasjon eller andre lovbestemte betingelser, eller som medvirker hertil, straffes med bøter.

Forarbeider
SKM s. 268.
Litteratur
Hagerup s. 362–363, Kjerschow s. 807–808, Skeie II s. 532, Matningsdal i Karnov s. 157–158, note 2033–2036.
Endringer
Lov av 18. mai 1973 nr. 24, lov av 30. april 1993 nr. 40.
§ 339.

Med Bøder straffes den, som

  • 1.

    undlader at afgive lovbefalet Anmeldelse eller lovbefalede Oplysninger til offentlig Myndighed, eller

  • 2.

    overtræder nogen af offentlig Myndighed i Henhold til Lov og under Trusel med Straf given Forskrift.

Forarbeider
SKM s. 268–269, Indst. O. I (1901–02) s. 48 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 363–367, Kjerschow s. 808–812, Skeie II s. 532 og 623–625, NOU 1983: 57 s. 125–128, Røstad, Blankettstraffebud, Matningsdal i Karnov s. 158, note 2037–2038.
Endringer
Ingen.
§ 340.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som, efter at have fundet et bortkommet eller forladt Barn eller taget til sig et Barn, som er gaaet vild, undlader snarest muligt at gjøre Anmeldelse derom enten for Barnets foresatte eller for Politiet, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 269 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 367–368, Kjerschow s. 812–813, Matningsdal i Karnov s. 158, note 2039.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 197.
Endringer
Ingen.
§ 341.

Med Bøder straffes den, som overtræder de angaaende Begravelser eller forøvrigt angaaende Behandling af Lig gjældende Regler.

På samme måte straffes den som finner et lik og unnlater straks å underrette den dødes pårørende eller politiet.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som retsstridig eller hemmelig enten tilintetgjør Liget af nogen død eller dødfødt eller bringer det tilside, saaledes at det unddrages fra betimelig Undersøgelse eller som vægrer sig ved for Øvrigheden at opgive, hvor der er blevet af et Barn eller en anden hjælpeløs Person, som han har havt i sin Varetægt, eller som medvirker hertil.

Som dødfødt er det Foster at anse, der er saa udviklet, at det, om det var født levende, kunde have bevaret selvstændigt Liv.

Forarbeider
SKM s. 269, SPLKI s. 262 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 368–370, Hegge i Rt. 1925 s. 49–52, Kjerschow s. 813–817, Skeie II s. 514–515, Matningsdal i Karnov s. 158, note 2040–2046.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 163 andre ledd, 195 første ledd bokstav a og b.
§ 342.

Den, som, efter at være udvist af Riget, uden Tilladelse atter indfinder sig i samme, straffes med Fængsel indtil 6 Maaneder, men indtil 2 Aar, saafremt han tidligere er fældet for saadan Forseelse.

På samme måte straffes den som ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen innfinner seg på et sted der det er forbudt for vedkommende å oppholde seg, eller som krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222 a eller 222 b.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker til nogen oven nævnt Handling.

Forarbeider
SKM s. 269 annen spalte, NOU 1992: 16 s. 66–69 og 77 annen spalte, Ot.prp. nr. 33 (1993–94) s. 42–44 og 49 annen spalte, Innst. O. nr. 39 (1993–94) s. 11–12, Ot.prp. nr. 85 (1996–97) s. 6 annen spalte, Ot.prp. nr. 17 (1997–98), Innst. O. nr. 12 (1997–98).
Litteratur
Hagerup s. 370, Kjerschow s. 817–818, Skeie II s. 517, Matningsdal i Karnov s. 158–159, note 2047–2050.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 168.
§ 343.

Med bøter eller med fengsel inntil 4 måneder straffes den, som ulovlig tilintetgjør, beskadiger, skjuler, bortfører eller avhender gods, hvori utlegg, hefte, arrest, eller beslag er gjort, eller handler mot et lovformelig nedlagt forbud eller bryter eller beskadiger et av offentlig myndighet anbragt segl eller medvirker til det.

Med bøter straffes en arbeidsgiver eller annen person som tross pålegg fra en alminnelig eller særskilt namsmyndighet unnlater å foreta trekk for krav som nevnt i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a til d, eller tross pålegg unnlater å betale beløp som trukket for slike krav slik det er bestemt, såfremt forholdet ikke går inn under en strengere straffebestemmelse.

Offentlig påtale finner bare sted etter fornærmedes begjæring.

Forarbeider
SKM s. 269–270, Ot.prp. nr. 65 (1990–91) s. 301–302, Innst. O. nr. 72 (1991–92) s. 40.
Litteratur
Hagerup s. 370–371, Kjerschow s. 818–823, Skeie II s. 515–517, Matningsdal i Karnov s. 159, note 2051–2067.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 169 første ledd bokstav a og b, 170 bokstav a, 169 andre ledd.
§ 344.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som, efter ved Rettens Hjælp at være udsat af fast Eiendom eller Skib, vægrer sig ved at forlade samme eller igjen sætter sig i Besiddelse deraf, eller som vedbliver at udøve en Ret, der er ham frakjendt ved endelig Dom, eller som medvirker til nogen saadan Forseelse. For den som vedblir å utøve en rett som vedkommende er frakjent, kan det i straffedommen gis slikt pålegg om sikkerhetsstillelse som følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 13–14.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring.

Forarbeider
Litteratur
Hagerup s. 371–372, Kjerschow s. 823–825, Skeie II s. 517–518, Falkanger/Flock/Waaler s. 800–803, Matningsdal i Karnov s. 159–160, note 2068–2071.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 169 første ledd bokstav c, 170 bokstav b.
§ 345.

Den, som bevirker eller medvirker til, at opslaaede, udlagte eller omsendte offentlige Kundgjørelser ulovlig ødelægges, borttages, gjøres ulæselige eller besudles, eller at Budstikker ikke i rette Tid forsendes, straffes med Bøder, men under særdeles skjærpende Omstændigheder eller i Gjentagelsestilfælde med Fængsel indtil 4 Maaneder.

Forarbeider
SKM s. 270 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 45 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 12 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 372–373, Kjerschow s. 826–827, Matningsdal i Karnov s. 160, note 2072–2074.
Endringer
Ingen.
§ 346.

Den, som ulovlig sætter sig i Forbindelse med nogen i Fængsel, Tvangsarbeidsanstalt, Opdragelsesanstalt, Sindssygeasyl eller anden offentlig godkjendt Anstalt anbragt Person eller forskaffer ham Gjenstande af nogen Art, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som bevirker eller medvirker til, at nogen undviger eller uretmæssig borttages fra Anstalt eller andet Sted, hvor han af offentlig Myndighed maatte være anbragt.

Forarbeider
SKM s. 270 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 373, Kjerschow s. 827–828, Skeie II s. 512–513, Matningsdal i Karnov s. 160, note 2075–2077.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 160 fjerde ledd, 161 andre ledd andre punktum.
Endringer
Ingen.

Kapittel 35: Forseelser mod den almindelige Orden og Fred.

§ 347.

Med Bøder straffes den overordnede, der forsætlig har undladt at hindre en i hans Tjeneste forøvet Forseelse, saafremt dette var ham muligt.

Forarbeider
Indst. O. I (1901–02) s. 48 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 374, Kjerschow s. 828–829, Skeie II s. 631–633, Bratholm s. 259, Matningsdal i Karnov s. 160, note 2078, Andenæs s. 134–136.
Endringer
Ingen.
§ 348.

Den, som overtræder de angaaende Helligdagsfreden gjældende Bestemmelser, straffes med Bøder.

Forarbeider
SKM s. 270.
Litteratur
Hagerup s. 374–375, Kjerschow s. 829–830, Matningsdal i Karnov s. 160, note 2079.
Endringer
Ingen.
§ 349.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som ved ugrunnet rop om hjelp, misbruk av nødsignal eller liknende forsettlig eller uaktsomt volder skrekk blant et større antall mennesker, sammenstimling eller utrykning av politi, brannvesen, ambulanse, lege eller den væpnete makt, eller som medvirker hertil.

På samme måte straffes den som gir falske opplysninger som er skikket til å framkalle frykt for noens liv eller helbred eller alminnelig forbitrelse eller fare for den alminnelige fred og orden, eller som mot bedre vitende eller uten å ha rimelig grunn til å anse ryktet for sant, offentlig utbrer et falsk rykte som er skikket til å framkalle slik virkning, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 270 annen spalte, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 40 annen spalte, Ot.prp. nr. 4 (1978–79) s. 12, Innst. O. nr. 25 (1978–79) s. 2 annen spalte, Ot.prp. nr. 56 (1989–90) s. 44–45, Innst. O. nr. 25 (1990–91) s. 7–8.
Litteratur
Hagerup s. 375, Kjerschow s. 830–831, Skeie II s. 543–545, Husby i LoR 1987 s. 345–350, Matningsdal i Karnov s. 160–161, note 2080–2092.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 187.
§ 349 a.

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre. På samme måte straffes den som i slik virksomhet nekter en person varer eller tjenester som nevnt på grunn av hans homofile legning, leveform eller orientering.

På samme måte straffes den som av slik grunn som nevnt i første ledd, nekter en person adgang til offentlig forestilling eller oppvisning eller annen offentlig sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

På samme vis straffes også den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første eller annet ledd.

Forarbeider
Utredning om forbud mot rasediskriminering av Ole F. Harbek, avgitt februar 1969, Ot.prp. nr. 48 (1969–70), Innst. O. nr. 42 (1969–70), NOU 1979: 46, Ot.prp. nr. 29 (1980–81), Innst. O. nr. 36 (1980–81).
Litteratur
Vatne i LoR 1977 s. 186–189, Matningsdal i Karnov s. 161, note 2093–2099.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 186.
Endringer
§ 350.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Maaneder straffes den, som ved Slagsmaal, Skrig, fornærmelig Opførsel eller anden utilbørlig Adfærd forstyrrer den almindelige Fred og Orden eller den lovlige Færdsel, eller som medvirker hertil.

Paa samme Maade straffes den, som ved Skrig, Støi eller paa anden Vis uden skjellig Grund forstyrrer Omgivelsernes Nattero eller som ved saadan Adfærd paa Sted, hvor han forbliver uden Berettigelse og trods Tilhold om at fjerne sig, volder Omgivelserne Skræk eller Forstyrrelse, eller som medvirker hertil.

Offentlig Paatale finder i det i 2det Led omhandlede Tilfælde alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet.

Forarbeider
SKM s. 270–271.
Litteratur
Hagerup s. 375–376, Kjerschow s. 831–833, Skeie II s. 150–154, Matningsdal i Karnov s. 161, note 2100–2104.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 181.
Endringer
Ingen.
§ 351.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som

  • 1.

    ved uvorren Kjørsel, Ridning, Agning eller Seiling, eller

  • 2.

    ved uforsigtig Henstillen af Gjenstande, eller

  • 3.

    ved Stenkast, Udlæggelse af Fodangler eller Anbringelse af Gildre eller

  • 4.

    ved Forsømmelse af paa betryggende Maade at indgjærde eller tildække Brønd, Udgravning eller Udsprængning, eller

  • 5.

    ved Forsømmelse af at vedligeholde Bygning, Veilegeme, Bro eller Rækverk, eller

  • 6.

    ved Undladelse af paabudne Sikkerhedsforanstaltninger, eller

  • 7.

    ved Undladelse af at bøde eller anmelde Skade, som han selv har foraarsaget, eller ved anden lignende Adfærd volder Fare for Færdselen paa offentligt Sted, eller som medvirker hertil.

Med Bøder straffes den, som paa saadan Maade som oven nævnt volder Fare for Færdselen paa Sted, der danner den lovlige Adkomst til Gaard, Hus eller Husleilighed, eller for Færdselen i Gaardsrum eller Have eller paa lignende Sted, hvortil flere har almindelig Adgang.

Forarbeider
SKM s. 271, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 377–378, Kjerschow s. 833–836, Skeie II s. 73–74, Matningsdal i Karnov s. 161–162, note 2105–2114.
Endringer
Ingen,
§ 352.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som ved Forfærdigelse, Brug, Opbevaring eller Behandling af Sprængstoffe, Skydevaaben, Maskiner, Dampkjedler, elektriske Ledninger eller lignende Gjenstande gjør sig skyldig i uforsigtig Adfærd, egnet til at volde Fare for andres Liv eller Helbred, eller som medvirker hertil. Består overtredelsen i å skyte skarpe skudd med skytevåpen eller i å avfyre, antenne eller på annen måte bruke en eksplosiv vare, kan fengsel inntil 1 år anvendes.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den, som volder Fare for Ildsvaade ved uforsigtig Omgang med Ild eller ildsfarlige Stoffe, eller som medvirker hertil, eller som overtræder de til Betryggelse mod Ildsvaade eller Sprængninger eller lignende ved Lov eller i Henhold til Lov givne Bestemmelser.

Forarbeider
SKM s. 271–272, Ot.prp. nr. 56 (1989–90) s. 37–39 og 56 annen spalte, Innst. O. nr. 25 (1990–91) s. 6 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 378–379, Kjerschow s. 836–839, Skeie II s. 74–75, Matningsdal i Karnov s. 162, note 2115–2118.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 188.
§ 352 a.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Medvirkning straffes på samme måte. Forbudet gjelder ikke kniv eller annet redskap som brukes til eller bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål.

Litteratur
Matningsdal i Karnov s. 162–163, note 2119–2124.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 189 andre og tredje ledd.
Endringer
Tilføyd ved lov av 11. juni 1993 nr. 79, ikke endret.
§ 353.

Med Bøder straffes den, som begiver sig hen paa Sted, hvortil Adgangen af Øvrigheden er forbudt, eller medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 272 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 48 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 380, Kjerschow s. 839, Matningsdal i Karnov s. 163, note 2125.
Endringer
Ingen.
§ 354.

Med bøter eller med fengsel inntil 4 måneder straffes den, som volder fare

  • 1.

    ved å forsømme sin bevoktningsplikt like overfor nogen sinnssyk eller ved å undlate å anmelde for politiet at en sinnssyk, som han har til forpleining eller under bevoktning, er rømt,

  • 2.

    ved rettsstridig å hisse, tirre eller skremme dyr eller ved å medvirke hertil,

  • 3.

    ved ulovlig å holde farlige dyr eller ved ikke på forsvarlig måte å sørge for uskadeliggjørelsen av farlige dyr, der er i hans besiddelse, eller

  • 4.

    ved i tilfelle av at et farlig dyr er brutt løs fra ham, å undlate å anmelde dette for politiet og i øvrig å foreta, hvad der står i hans makt for å forebygge ulykke.

Hvis en hund anfaller person eller ved støi eller på annen måte volder vesentlig ulempe for øvrig, straffes hundeholderen med bøter, medmindre det må antas at der ikke kan legges ham noe til last. Hvis hunden efter å ha anfalt nogen person fremdeles går løs til tross for klage til hundeholderen, eller hvis vesentlig ulempe vedvarer til tross for sådan klage, kan hunden kreves drept. Kravet er særlig tvangsgrunnlag for tvangsfullbyrdelse gjennom namsmyndighetene etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kap 13.

Offentlig påtale finner i de i det foregående ledd omhandlede tilfelle bare sted efter fornærmedes begjæring.

Forarbeider
SKM s. 272–273, Indst. O. I (1901–02) s. 48 annen spalte, Ot.prp. nr. 11 (1928) s. 8–9, Innst. O. II (1929) s. 7 annen spalte, Ot.prp. nr. 65 (1990–91) s. 302.
Litteratur
Hagerup s. 380–381, Kjerschow s. 839–843, Skeie II s. 75–76 og 89, Beverfelt: Hundeeierens lovsamling (Landbruksforlaget, 2. utgave 1996) s. 15–17, Matningsdal i Karnov s. 163, note 2126–2136.
§ 355.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som uberettiget enten sniker sig eller tross forbud trenger sig inn i hus, fartøy, jernbanevogn, motorvogn eller luftfartøy eller noe rom i sådanne eller annet tillukket sted eller tross tilhold om å fjerne sig uberettiget forblir på et sådant sted, eller som medvirker hertil.

Med Bøder straffes den, som uberettiget tager Ophold paa et Sted, som er i andens Besiddelse, og trods Tilhold om at fjerne sig forbliver sammesteds.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring, eller hvor det kræves af almene Hensyn.

Forarbeider
SKM s. 273, Indst. O. I (1901–02) s. 48 annen spalte, Innst. O. V (1949) s. 1–2.
Litteratur
Hagerup s. 381–382, Kjerschow s. 843–845, Skeie II s. 147–150, Matningsdal i Karnov s. 163–164, note 2137–2146.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 268.
§ 356.

Med Bøder straffes den, som uden Begjæring af nogen Vedkommende forfærdiger eller afhænder Nøgel til fremmed Laas, eller som forfærdiger eller overlader Dirik til nogen, som ikke har lovlig Brug derfor, eller som medvirker hertil.

Har han handlet med Formodning om, at nogen strafbar Handling tilsigtedes, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 273 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 845–846, Skeie II s. 147, Matningsdal i Karnov s. 164, note 2147–2149.
Endringer
Ingen.

Kapittel 36: Forseelser med Hensyn til den almindelige Sundhed.

§ 357.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som overtræder de her i Riget ved Lov eller i Henhold til Lov givne Forskrifter, sigtende til Forebyggelse eller Modarbeidelse af smitsomme Sygdomme eller til den almindelige Sundheds Beskyttelse.

Det samme gjelder den som overtrer vedtak truffet i medhold av lov om vern mot smittsomme sykdommer. Overtredelse av smittevernloven § 5-1 straffes likevel ikke.

Litteratur
Hagerup s. 382–383, Kjerschow s. 846–847, Skeie I s. 124–125, Skeie II s. 68, Matningsdal i Karnov s. 164, note 2150–2151.
§ 358.

Opphevet ved lov av 5. august 1994 nr. 55.

§ 359.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som forsætlig eller af Uagtsomhed falholder

  • 1.

    som Næringsmidler for Mennesker eller Dyr eller som Nydelsesmidler Gjenstande, der paa Grund af Forfalskning, Umodenhed, Bedærvethed, slet Tilberedelse eller Opbevaringsmaade eller af andre Grunde er skadelige for Sundheden, eller

  • 2.

    Beklædningsgjenstande, Tøier, Tapeter, Legetøi, til Tilberedelse eller Opbevaring af Næringsmidler bestemte Husgeraad eller Redskaber eller lignende Gjenstande indeholdende Stoffe, der gjør dem skadelige for Sundheden.

Paa Samme Maade straffes den, som under en som Næringsvei dreven Virksomhed forfærdiger eller frembringer deslige Gjenstande.

Forarbeider
SKM s. 108 og 274–277, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40–41, Indst. O. I (1901–02) s. 49 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 375, Kjerschow s. 849–852, Skeie II s. 78–79, Matningsdal i Karnov s. 164, note 2152–2156.
Endringer
Ingen.
§ 360.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 4 Maaneder straffes den, som forsætlig eller af Uagtsomhed falholder eller afhænder noget Lægemiddel, der paa Grund af Bestanddelenes Slethed, urigtig Tilvirkning eller af lignende Grunde er skadeligt for Sundheden eller ikke i tilbørlig Grad besidder de for samme Lægemiddel eiendommelige Egenskaber.

Forarbeider
SKM s. 274–277, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40–41.
Litteratur
Hagerup s. 386, Kjerschow s. 852–854, Skeie II s. 79, Matningsdal i Karnov s. 164, note 2157–2160.
Endringer
Ingen.
§ 361.

Med Bøder straffes den, som overtræder de her i Riget givne Forskrifter angaaende Tilvirkning, Forhandling eller Opbevaring af Lægemidler eller Gift eller andre sundhedsfarlige Stoffe.

Forarbeider
SKM s. 274–277, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40–41.
Litteratur
Hagerup s. 387, Kjerschow s. 854, Matningsdal i Karnov s. 164, note 2161.
Endringer
Ingen.
§ 362.

Med Bøder straffes den der forsætlig eller af Uagtsomhed

  • 1.

    falholder som ægte og uforfalsket noget Næringsmiddel for Mennesker eller Dyr eller noget Nydelsesmiddel, der er eftergjort eller forringet i Værdi ved Borttagelse af det tilhørende eller Tilsætning af fremmede Stoffe, eller

  • 2.

    forfærdiger saadant Nærings- eller Nydelsesmiddel, eller Stoffe, bestemte til Forfærdigelse af samme, i Hensigt at falholde eller lade det falholde som ægte og uforfalsket.

Forarbeider
SKM s. 274–277, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40–41.
Litteratur
Hagerup s. 387–389, Kjerschow s. 854–857, Matningsdal i Karnov s. 164, note 2162–2164.
Endringer
Ingen.
§ 363.

Med Bøder straffes den, som falholder kunstig tilberedte Næringsmidler for Mennesker eller Dyr eller Nydelsesmidler under Navne eller Betegnelser, som i Handel og Vandel alene tillægges de naturlige, eller naturlige Nærings- eller Nydelsesmidler under Navne eller Betegnelser, som i Handel og Vandel alene tillægges andre Arter.

Forarbeider
SKM s. 274–277, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 40–41.
Litteratur
Hagerup s. 389–390, Kjerschow s. 857–858, Matningsdal i Karnov s. 164, note 2165.
Endringer
Ingen.
§ 364.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som anvender noget Middel eller nogen Fremgangsmaade, hvorved en anden med sit Samtykke hensættes i hypnotisk Tilstand eller i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstande.

Denne bestemmelse er ikke til hinder for, at en læge eller en psykolog benytter hensettelse i sådan tilstand i videnskabelige øiemed eller ved sygebehandling.

Forarbeider
SKM s. 277–278, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 41, Ot.prp. nr. 69 (1971–72) s. 19–20, 24 og 26 annen spalte, Innst. O. nr. 18 (1971–72) s. 3 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 390–391, Kjerschow s. 858–860, Skeie II s. 45, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2166–2167.
§ 365.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som overtræder de Forskrifter, der her i Riget lovlig er givne til Betryggelse af Sundheden eller Sikkerheden i Fabriker, Gruber, paa Jernbaner eller Skibe, i Teatre, ved akrobatiske Øvelser eller lignende, i Gjæstgiverier eller paa andre Samlingssteder.

Forarbeider
SKM s. 278 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 391, Kjerschow s. 860, Skeie II s. 79–80, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2168.
Endringer
Ingen.
§ 366.

Opphevet ved lov av 26. januar 1973 nr. 2.

Kapittel 37: Forseelser mod den almindelige Tillid.

§ 367.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som eftergjør eller uden behørig Bemyndigelse forfærdiger i Ind- eller Udlandet gangbare Penge eller noget Dokument af den i § 178 omhandlede Art eller Redskab eller anden Gjenstand, der tilkjendegiver sig som bestemt til Forfærdigelse heraf, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 278 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 392, Kjerschow s. 861, Skeie II s. 590, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2169–2171.
Endringer
Ingen.
§ 368.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som uden behørig Bemyndigelse forfærdiger inden- eller udenlandsk offentligt Segl, Stempel eller Merke, Stempelpapir, Stempelmerke eller Postfrimerke eller lignende, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 278 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 392, Kjerschow s. 861–862, Skeie II s. 614, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2172.
Endringer
Ingen.
§ 369.

Med Bøder straffes den, som blandt Almenheden udspreder Gjenstande, der er saa lige noget Slags inden- eller udenlandsk Mynt, Pengeseddel, Stempelmerke eller Postfrimerke eller Dokument af den i § 178 omhandlede Art, at Forveksling let kan finde Sted, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 278.
Litteratur
Kjerschow s. 862, Skeie II s. 590, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2173.
Endringer
Ingen.
§ 370.

Med bøter straffes den, som med hensyn til gjenstande, der falholdes, offentliggjør eller paa anden maate utbreder urigtige angivelser angaaende disses sammensætning eller industrielle retsbeskyttelse eller prisbelønninger, eller som offentliggjør eller utbreder betegnelser eller angivelser, som er egnet til i saa henseende at føre bak lyset. Det samme gjælder om den, der paa gjenstande, som er bestemt til falholdelse eller paa disses indpakning uberettiget anbringer noget merke, som vækker formodning om, at gjenstandene nyder industriel retsbeskyttelse, eller som falholder gjenstande, som er saaledes merket.

Forarbeider
SKM s. 108 annen spalte og 278–279, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 42, Indst. O. I (1901–02) s. 49 første spalte, Forh. L. (1901–02) s. 290–291, Ot.prp. nr. 11 (1909) s. 7–10, Innst. O. nr. 33 (1909).
Litteratur
Hagerup s. 393–394, Kjerschow s. 863–864, Skeie II s. 583–584, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2174–2176.
Endringer
Lov av 5. juni 1909 nr. 1.
§ 371.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som i retsstridig Hensigt udgiver eller paa anden Maade benytter som ægte eller uforvansket en eftergjort eller forvansket skriftlig eller trykt Udtalelse, der fremtræder som umiddelbart hidrørende fra en bestemt Person, eller som medvirker hertil.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring, eller hvor det findes paakrævet af almene Hensyn.

Forarbeider
SKM s. 279–280.
Litteratur
Hagerup s. 394–395, Kjerschow s. 864–866, Skeie II s. 605–606, Andenæs/Bratholm s. 301–303, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2177–2180.
Endringer
Ingen.
§ 372.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den, som for å føre andre bak lyset angående omstendigheter av betydning for rettsforhold eller foretagelsen av rettshandler utsteder en skriftlig bevitnelse, der inneholder usannhet.

Med bøter eller med fengsel inntil 5 måneder straffes den, som i hensikt å tilvende seg eller andre en fordel eller å skade noen, løgnaktig utgir seg eller en annen for en i en bevitnelse, et personpass eller et liknende legitimasjonspapir omhandlet person eller på annen måte benytter et slikt dokument, eller som medvirker hertil.

Den som overlater til en annen et slikt legitimasjonspapir som er utferdiget til ham, skjønt han vet eller bør forstå at det vil bli brukt uberettiget, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.

Forarbeider
SKM s. 280 annen spalte, Ot.prp. nr. 7 (1940), Innst. O. nr. 5 (1940).
Litteratur
Hagerup s. 395–396, Kjerschow s. 866–869, Skeie II s. 618–620, Andenæs/Bratholm s. 287 og 298, Matningsdal i Karnov s. 165, note 2181–2183.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 202, 366.
Endringer
Lov av 9. februar 1940 nr. 2.
§ 373.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som i et Bo eller i et Foretagende, hvor Afgjørelse træffes ved Stemmeflerhed,

  • 1.

    uberettiget tilsiger eller yder nogen en særskilt Fordel, eller som for sig eller andre modtager nogen saadan eller noget Løfte derom for at stemme i en bestemt Retning,

  • 2.

    tilsniger sig Adgang til uberettiget at deltage i Afstemning eller til at afgive flere Stemmer, end der tilkommer ham, eller medvirker hertil, eller

  • 3.

    bevirker eller medvirker til, at Udfaldet af en Afstemning forvanskes.

Forarbeider
SKM s. 280 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13 første spalte jfr. s. 11 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 49 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 396–397, Kjerschow s. 869–870, Skeie II s. 581–582, Matningsdal i Karnov s. 166, note 2184–2187.
Endringer
Ingen.
§ 374.

Opphevet ved lov av 21. desember 1979 nr. 73.

§ 375.

Med bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som gjør sig skyldig i ulovlig stempling av varer av gull, sølv eller andre metaller, eller som falholder ulovlig stemplede metallvarer.

Forarbeider
SKM s. 280 annen spalte, Ot.prp. nr. 4 (1982–83) s. 23.
Litteratur
Hagerup s. 398, Kjerschow s. 871, Skeie II s. 583–584, Matningsdal i Karnov s. 166, note 2188–2189.
Endringer
Lov av 7. januar 1983 nr. 1.

Kapittel 38: Forseelser mod Sædelighed.

§ 376.

Den, som paa offentlig Sted krænker Velanstændighed ved mundtlige eller skriftlige Ytringer ved Forevisninger, Afbildninger, usømmelige Blottelser eller anden usømmelig Adferd, eller som medvirker til saadan Krænkelse, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Forarbeider
SKM s. 197 og 280–281.
Litteratur
Urbye s. 298–300, Hagerup s. 399–400, Kjerschow s. 871–873, Skeie II s. 551–552, Matningsdal i Karnov s. 166, note 2191–2196.
Endringer
Ingen.
§ 377.

Den, som offentlig udstiller eller foreviser Gjenstande, hvis offentlige Udstilling eller Forevisning paa Grund af deres Bestemmelse er anstødelig for Ærbarhed, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Paa samme Maade straffes den, som gjennem offentlig Bekjendtgjørelse eller gjennem Falbydelse fra Hus til Hus udbyder saadanne Gjenstande til Almenheden, eller som offentlig opfordrer til eller veileder i deres Benyttelse.

Forarbeider
SKM s. 281, Indst. O. I (1901–02) s. 49 annen spalte.
Litteratur
Urbye s. 300–302, Kjerschow s. 873–874, Skeie II s. 552–553, Matningsdal i Karnov s. 166, note 2197–2199.
Endringer
Ingen.
§ 378.

Med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som enten ved Ord, Tegn eller uanstændig Opførsel paa offentligt Sted eller paa nogen Maade, som er egnet til at vække offentlig Forargelse, utvetydig opfordrer eller indbyder til Utugt, eller som ved offentlig Bekjendtgjørelse søger indledet utugtig Forbindelse, eller som medvirker hertil. I Gjentagelsestilfælde kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.

Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 281–282.
Litteratur
Urbye s. 302–303, Hagerup s. 401–402, Kjerschow s. 874–875, Skeie II s. 553, Matningsdal i Karnov s. 166, note 2200–2202.
Endringer
Ingen.
§ 379.

Opphevet ved lov av 21. april 1972 nr. 18.

§ 380.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som ved Misbrug af Myndighed eller Tilsidesættelse af pligtmæssig Omsorg udsætter nogen ham underordnet eller hans Husstand tilhørende Person for Forhold, der er øiensynlig farlige for Sædelighed eller Retskaffenhed.

Forarbeider
SKM s. 283–284.
Litteratur
Hagerup s. 403–405, Kjerschow s. 878–881, Skeie II s. 212–213, Matningsdal i Karnov s. 167, note 2203.
Endringer
Ingen.
§ 381.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som

  • 1.

    benytter Barn under 16 Aar som Opvarter eller lignende Medhjælper paa Sted, hvor berusende Drikke udskjænkes, eller

  • 2.

    benytter Person mellem 16 og 18 Aar som Opvarter eller lignende paa Sted, hvor Udskjænkning af berusende Drikke er Hovednæringsvei, eller

  • 3.

    uden Øvrighedens Tilladelse benytter Barn under 16 Aar til Optræden ved offentlige Forestillinger eller Forevisninger eller overlader andre noget Barn i saadant Øiemed, eller

  • 4.

    under offentlige Forestillinger eller i Hensigt at forberede til saadanne foretager eller lader foretage farlige eller unaturlige Legemsøvelser med Barn under 16 Aar eller overlader andre noget Barn hertil.

Forarbeider
SKM s. 284–285, Tillegg 3 til Indst. O. I (1901–02) s. 2 annen spalte, Ot.prp. nr. 7 (1996–97) s. 125.
Litteratur
Hagerup s. 405–408, Kjerschow s. 881–884, Skeie II s. 211–212, Matningsdal i Karnov s. 167, note 2204–2208.
§ 382.

Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller med begge deler straffes den som i ervervsvirksomhet utgir eller frambyr til salg eller leie film eller videogram der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer.

Det samme gjelder den som gjør slik bruk av grove voldsskildringer i fjernsynssending eller i formidling av slik sending her i riket. Straffansvaret omfatter likevel ikke den som bare har deltatt i den tekniske virksomhet i tilknytning til sendingen eller formidlingen.

Medvirkning straffes på samme måte. Uaktsomhet straffes likt med forsett.

Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Statens filmtilsyn ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig framvisning eller omsetning.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 54 (1981–82), Straffelovrådets utredning av 30. april 1981 om straffebestemmelser og andre tiltak mot voldsskildringer, Innst. O. nr. 61 (1981–82), Ot.prp. nr. 20 (1986–87) s. 18 og 21 annen spalte, Ot.prp. nr. 28 (1987–88) s. 2 annen spalte, Innst. O. nr. 42 (1987–88) s. 3 annen spalte. Se også NOU 1978: 51: Straffebestemmelser mot voldsskildringer.
Litteratur
Matningsdal i Karnov s. 167, note 2209–2216.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 236.
§ 383.

Den, som paa offentligt Sted foranstalter eller yder Husrum til Lykkespil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Den, som paa saadant Sted deltager i Lykkespil, straffes med Bøder.

Istedetfor Inddragning af det vundne Udbytte kan Retten bestemme sammes Tilbagebetaling.

Som offentligt Sted betragtes ogsaa sluttede Foreningers Lokaler, naar enten Lykkespil indgaar i Foreningens Formaal, eller som Regel enhver eller enhver af en vis Stand, Næringsvei eller lignende kan opnaa Optagelse der, eller der erlægges særlig Betaling for Deltagelsen i Spillet.

Forarbeider
SKM s. 287.
Litteratur
Kjerschow s. 887–888, Skeie II s. 566–573, Matningsdal i Karnov s. 167–168, note 2217–2221.

Kapittel 39: Forseelser mod person.

§ 384.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som deltager i eller medvirker til et Slagsmaal, under hvilket nogens Død eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldes. Dog er han straffri, saafremt det gjøres sandsynligt, at han mod sin Vilje er inddraget i Slagsmaalet, eller at han har blandet sig deri for at beskytte nogen mod Overlast eller for at opnaa dets Afslutning.

Forarbeider
SKM s. 288 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 91–95, Hagerup s. 411–412, Kjerschow s. 888–890, Skeie II s. 31–34, Matningsdal i Karnov s. 168, note 2222–2224.
Endringer
Ingen.
§ 385.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som under Slagsmaal griber til Kniv eller andet særlig farligt Redskab.

Forarbeider
SKM s. 288 første spalte.
Litteratur
Urbye s. 91–95, Kjerschow s. 890–891, Skeie II s. 45, Matningsdal i Karnov s. 168, note 2225.
Endringer
Ingen.
§ 386.

Opphevet ved lov av 25. februar 1972 nr. 3.

§ 387.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som undlader, uagtet det var ham muligt uden særlig Fare eller Opofrelse for ham selv eller andre,

  • 1.

    efter Evne at hjælpe den, der er i øiensynlig og overhængende Livsfare, eller

  • 2.

    gjennem betimelig Anmeldelse for vedkommende Myndighed eller paa anden Maade efter Evne at afverge Ildsvaade, Oversvømmelse, Sprængning eller lignende Ulykke, der medfører Fare for Menneskeliv.

Saafremt paa Grund af Forseelsen nogen omkommer, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 289.
Litteratur
Urbye s. 87–91, Hagerup s. 413–414, Kjerschow s. 892–895, Skeie II s. 84–87, Andenæs/Bratholm s. 97–99, Matningsdal i Karnov s. 168, note 2226–2230.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 287.
Endringer
Ingen.
§ 388.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes Forældre, Husbondsfolk og andre i lignende Stilling, som undlader at yde nogen til deres Husstand hørende Kvinde den i Anledning af hendes Svangerskab eller Nedkomst fornødne Hjælp med den Følge, at hun hensættes i en nødlidende eller hjælpeløs Tilstand, hvorunder hun forøver en Forbrydelse, rettet mod Fosterets eller Barnets Liv, eller ved hvilken dette udsættes for Fare.

Forarbeider
SKM s. 289–290, Ot.prp. nr. 44 (1898–99) s. 44, Indst. O.VII (1899–1900) s. 47 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 50–51.
Litteratur
Urbye s. 107–109, Hagerup s. 414–415, Kjerschow s. 895–897, Skeie II s. 101–103, Matningsdal i Karnov s. 168, note 2231–2233.
Endringer
Ingen.
§ 389.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes de i foregaaende Paragraf nævnte Personer, naar de, med Kundskab eller bestemt Formodning om, at nogen til deres Husstand hørende Kvinde hemmeligholder sit Svangerskab, undlader herom at henvende sig til hende og derved bidrager til, at hun forøver saadan Forbrydelse som i foregaaende Paragraf nævnt.

Forarbeider
SKM s. 290.
Litteratur
Urbye s. 109–112, Hagerup s. 415–416, Kjerschow s. 897–898, Skeie II s. 103–104, Matningsdal i Karnov s. 168–169, note 2234–2236.
Endringer
Ingen.
§ 390.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.

§§ 250 og 254 får tilsvarende anvendelse.

Er forseelsen forøvet i trykt skrift, kan inndragning besluttes i samsvar med § 38.

Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.

Forarbeider
Indst. O. VI (1889) s. 25 første spalte, SKM s. 290 annen spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 48 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 51 første spalte, SKI 1937 s. 19–21, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 15 første spalte, Innst. O. III (1939) s. 23 første spalte, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 29 første spalte, SRI 1970 s. 11 og 20 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 898–899, Skeie II s. 126–128, Andenæs i TfR 1958 s. 369–404, Hoff i Rt. 1960 s. 1–12, Bratholm i LoR 1964 s. 433–449, Schiøtz: Privatlivets fred. En studie omkring straffelovens § 390. Oslo 1975 (studentavhandling) – forkortet Schiøtz, Tokvam: Personvern og straffeansvar – strl. § 390. Oslo 1995 (studentavhandling) – forkortet Tokvam, Matningsdal i Karnov s. 169, note 2237–2243, Schiøtz i NOU 1996: 12 s. 44–56 på s. 51–53. Se også Förhandlingarne å det tjugoandre nordiska juristmøtet. København 1963. Bilag 1.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 267.
§ 390 a.

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 41 (1954) s. 20–26 og 29–32, Innst. O. III (1955) s. 7–10.
Litteratur
Minos: Strl. § 390 a. Oslo 1981 (studentavhandling), Matningsdal i Karnov s. 169, note 2244–2248.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 266.
Endringer
Tilføyd ved lov av 3. juni 1955 nr. 2, ikke endret.
§ 390 b.

Med bøter straffes den som foretar fjernsynsovervåkning på offentlig sted eller av arbeidssted uten at det ved skilting eller på annen måte er gjort tydelig oppmerksom på at stedet blir overvåket. Med fjernsynsovervåkning menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåkning ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera, fotografiapparat eller liknende apparat.

Medvirkning straffes på samme måte.

Litteratur
Matningsdal i Karnov s. 169, note 2249–2253, Finn-Øyvind H. Langfjell: Fjernsynsovervåking og personvern. Complex nr. 8/96 (studentavhandling).
Endringer
Tilføyd ved lov av 15. mars 1991 nr. 5, endret ved lov av 11. juni 1993 nr. 78.

Kapittel 40: Forseelser mod Formuesrettigheder.

§ 391.

Den som øver eller medvirker til skadeverk som nevnt i § 291, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder såfremt den voldte skade er liten, men i gjentagelsestilfelle med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

På samme måte straffes den som tilsmusser eller besudler en gjenstand eller medvirker hertil.

Uaktsomt skadeverk av det slag som er nevnt i § 292, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder, men inntil 6 måneder såfremt uaktsomheten er grov eller skaden er øvd på grenseskjel mot naborike.

Forarbeider
SKM s. 290 annen spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 48–50, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 4 første spalte jfr. s. 3 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 417, Kjerschow s. 899–901, Skeie II s. 371–375, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 194–195, Matningsdal i Karnov s. 169–170, note 2254–2257.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 353, 352 tredje ledd.
§ 391 a.

For naskeri straffes den som forøver eller medvirker til tyveri eller underslag, når straffskylden må regnes for liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelige verdier og forholdene for øvrig.

Straffen for naskeri er bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Er den skyldige tidligere straffet med fengsel for naskeri eller for noen i kapitlene 17, 18, 24, 25, 26, 27 eller i §§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 206, 217 eller 317 omhandlet forbrytelse, kan straffen forhøyes med inntil det halve.

På samme måte straffes den som forøver eller medvirker til heleri, bedrageri eller overtredelse av § 262 under omstendigheter som nevnt i første ledd.

Forarbeider
SKM s. 233–236, Indst. O. I (1901–02) s. 46 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 11–14 og 29–31, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 45, Innst. O. IX (1971–72) s. 11, Ot.prp. nr. 4 (1994–95) s. 52 og 55, Innst. O. nr. 34 (1994–95) s. 10–11.
Litteratur
Hagerup s. 285–286, Kjerschow s. 656–662, Skeie II s. 262–266, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 64–68, Matningsdal i Karnov s. 170, note 2258–2262, Slettan/Øie s. 449.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 323, 326, 334, 339, 373.
Endringer
§ 392.

Den, som retsstridig sætter sig eller andre i Besiddelse af nogen Løsøregjenstand eller medvirker hertil, straffes med Bøder, men, hvis Gjenstandens Værdi overstiger 10 Kroner, med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Har den skyldige handlet i Hensigt at gjøre en virkelig eller formentlig Ret gjældende, kommer ikke høiere Straf end Bøder til Anvendelse. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Straf bortfalde.

Forarbeider
SKM s. 290–291, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 45 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 417–418, Kjerschow s. 901–903, Skeie II s. 232–237, Matningsdal i Karnov s. 170, note 2263–2265.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 345.
Endringer
Ingen.
§ 393.

Med Bøder straffes den, som retsstridig bruger eller forføier over Løsøregjenstand, der tilhører en anden, saaledes at den berettigede derved paaføres Tab eller Uleilighed, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 291 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 419, Kjerschow s. 903–904, Skeie II s. 391–395, Matningsdal i Karnov s. 170, note 2266.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 343.
Endringer
Ingen.
§ 394.

Den som ulovlig tilegner seg hittegods, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Den som ulovlig unnlater å anmelde en funnet gjenstand til politiet eller å innlevere den til politiet eller andre som etter bestemmelse i lov skal ta vare på den, straffes med bøter.

Under særdeles formildende omstendigheter kan straff etter første og annet ledd falle bort.

Forarbeider
SKM s. 291, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 18 første spalte, Ot.prp. nr. 73 (1952) s. 7–8, Ot.prp. nr. 53 (1992–93) s. 22.
Litteratur
Hagerup s. 419–420, Kjerschow s. 640 og 904–906, Skeie II s. 403–406, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 12–13 og 48, Matningsdal i Karnov s. 170–171, note 2267–2269, Slettan/Øie s. 441–442.
§ 395.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som retsstridig sætter sig eller andre i Besiddelse af fast Eiendom, eller som medvirker hertil.

§ 392, siste Led, finder tilsvarende Anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 291 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 45 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 420, Kjerschow s. 906, Skeie II s. 232–237, Matningsdal i Karnov s. 171, note 2270.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 346.
Endringer
Ingen.
§ 396.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som uden Berettigelse bygger paa, graver, sprænger, saar eller planter i, lægger Vei eller Gangsti over eller driver Husdyr ind paa Grund i andens Besiddelse, eller som retsstridig til den berettigedes Skade eller mod dennes Forbud øver anden Raadighed over fast Eiendom i andens Besiddelse, eller som medvirker hertil.

Udslettedes ved den udøvede Raadighed noget Grænsemerke, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 291–292.
Litteratur
Hagerup s. 420–422, Kjerschow s. 906–908, Skeie II s. 395–398, Matningsdal i Karnov s. 171, note 2271–2272.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 346.
Endringer
Ingen.
§ 397.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som overskrider sin Ret ligeoverfor medberettigede ved at udøve nogen ham over en fast Eiendom tilkommende Raadighed i videre Udstrækning eller paa anden Maade end lovligt, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 292 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 422–423, Kjerschow s. 908–909, Skeie II s. 399–400, Matningsdal i Karnov s. 171, note 2273.
Endringer
Ingen.
§ 398.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som

  • 1.

    retsstridig til andens Skade eller til utilbørlig Hinder for den almindelige Færdsel eller Flødning forurenser eller stænger over rindende Vand eller forandrer dets Løb eller Masse, eller

  • 2.

    som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 292, Rådsegn 2 frå Sivillovbokutvalet Om eigedomsretten i grannehøve, avgitt i mai 1957 s. 33 annen spalte, Ot.prp. nr. 24 (1960–61) s. 54 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 423, Kjerschow s. 910–911, Skeie II s. 400–402, Matningsdal i Karnov s. 171, note 2274.
§ 399.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som forøver noen etter §§ 255, 257 eller 391 a straffbar handling med hensyn til

  • 1.

    i skog, mark eller eng værende sten, sand, ler, jord, gjødsel, mineraler, torv, mos, lyng, blomster, busker, kvister, løv, never, bark, bar, tørre trær eller grener, treavfall, uhøstet eller avfallen grøde eller frukt, eller

  • 2.

    tang, ville østers eller skjell i vann, fjære eller strand.

I gjentagelsestilfeller eller hvor gjenstandens verdi er mere betydelig, kan fengsel inntil 6 måneder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 292–293, Indst. O. VII (1899–1900) s. 48 første spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 66, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 4, Innst. O. nr. 25 (1990–91) s. 8 annen spalte, Ot.prp. nr. 53 (1992–93) s. 22.
Litteratur
Hagerup s. 423–424, Kjerschow s. 911–913, Skeie II s. 266–268 og 270, Matningsdal i Karnov s. 171, note 2275–2283.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 323 andre ledd.
§ 400.

Den, som paa uindhegnet Sted plukker vilde Nødder, som paa Stedet fortæres, eller vilde Bær, Sop eller Blomster eller optager Rødder af vilde Urter, bliver ikke at straffe.

Denne Bestemmelse finder ikke Anvendelse paa den, som plukker Multer paa Multebærland i Tromsø Stift enten mod Eierens udtrykkelige Forbud eller uden at fortære dem paa Stedet.

Forarbeider
SKM s. 293 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 48 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 51.
Litteratur
Hagerup s. 424–425, Kjerschow s. 913–916, Skeie II s. 268–270, Christensen i Rt. 1950 s. 657–661, Brækhus/Hærem s. 77–78 og 194, Falkanger s. 62 og 353–354, Matningsdal i Karnov s. 171–172, note 2284–2290.
Lovspeil
Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet: § 10 a.
Endringer
Ingen.
§ 401.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 4 Maaneder straffes den, som, i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, ved Fremkaldelse af falske Forestillinger, ved Gaver eller lignende søger at afholde eller hindre andre fra at byde med ved offentligt Kjøb eller Salg, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 293 første spalte, Indst. O. VII (1899–1900) s. 25 annen spalte og 48 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 24 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 425, Kjerschow s. 916, Skeie II s. 325–328, Matningsdal i Karnov s. 172, note 2291–2292.
Endringer
Ingen.
§ 402.

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som med fortielse av å være ute av stand til å betale eller stille sikkerhet, tar opphold eller nyter spise, drikke eller lignende på hoteller, herberger, gjestgiverier, pensjonater, bevertningssteder eller andre slike steder, hvor det er forutsetningen at betalingen erlegges før bortgangen eller fraflyttelsen, eller benytter andres arbeid eller ting under forhold der den samme forutsetning gjelder, eller som medvirker hertil.

På samme måte straffes den som i noe tilfelle som nevnt, rettsstridig begir seg bort uten å betale eller stille sikkerhet, skjønt han er i stand til dette, eller som medvirker hertil.

I gjentakelsestilfelle kan fengsel inntil 1 år anvendes.

Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som går inn under § 270 eller § 271.

Forarbeider
SKM s. 293 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 24 annen spalte, Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 33–34, Ot.prp. nr. 14 (1950) s. 4 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 425–426, Kjerschow s. 916–919, Skeie II s. 320–323, Andorsen i LoR 1983 s. 147–150, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 115, Matningsdal i Karnov s. 172, note 2293–2296.
Lovspeil
Straffeloven 2005: §§ 373, 377.
§ 403.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som uden Erlæggelse af den fastsatte Betaling søger at tilsnige sig Adgang til Forestilling, Udstilling eller Forsamling i omsluttede Rum eller Reise med Skib, Jernbane eller lignende, eller som medvirker hertil.

Forarbeider
SKM s. 293 første spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 24 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 426, Kjerschow s. 919–920, Øvergaard: Det straffbare bedrageri etter norsk rett. Oslo 1941 s. 140, Skeie II s. 323–325, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 115–116, Matningsdal i Karnov s. 172, note 2297.
Endringer
Ingen.
§ 404.

Har nogen, hvem Forvaltningen eller Opbevarelsen af anden tilhørende Penge eller Værdipapirer er betroet, trods Forbud sammenblandet dem med egne Midler, eller har han paa anden Maade handlet mod gyldig fastsatte Regler, straffes han med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder.

Forarbeider
SKM s. 293 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 45 første spalte jfr. s. 2–3.
Litteratur
Hagerup s. 426–427, Kjerschow s. 920–921, Skeie II s. 406–408, Matningsdal i Karnov s. 172, note 2298–2299.
Endringer
Ingen.
§ 405.

Den, som i Tilfælde, hvor en Vares Pris eller Vederlaget for et Arbeide eller en Ydelse er gyldig fastsat af nogen offentlig Myndighed, fordrer eller modtager som Betaling mere end det fastsatte, straffes med Bøder, men i Gjentagelsestilfælde med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Paa samme Maade straffes den, som i en Overenskomst betinger sig nogen Fordel, som det er forbudt at aftale.

Forarbeider
SKM s. 293 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 24 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 427, Kjerschow s. 921–922, Skeie II s. 564 og 565, Matningsdal i Karnov s. 172, note 2300–2302.
Endringer
Ingen.
§ 405 a.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som på urimelig måte skaffer seg eller søker å skaffe seg kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet.

Forarbeider
Innstilling fra Konkurranselovkomiteen, avgitt 1966 s. 46–55 og 84–86, Ot.prp. nr. 57 (1971–72) s. 22–26 og 33 annen spalte, Innst. O. XIX (1971–72) s. 4 annen spalte.
Litteratur
Gundersen/Bernitz s. 448–452, Løchen s. 119–123, NOU 1985: 31 s. 17–18 og 29 annen spalte, Matningsdal i Karnov s. 172–173, note 2303–2304.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 208.
Endringer
Tilføyd ved lov av 16. juni 1972 nr. 47, ikke endret.
§ 405 b.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som er ansatt hos eller opptrer som fullmektig for en annen, når han uten dennes vitende krever eller mottar gave eller annen fordel eller løfte derom av en næringsdrivende eller noen på dennes vegne, for å gi eller skaffe den næringsdrivende et ugrunnet fortrinn ved levering av varer, arbeide eller annen ytelse.

Forarbeider
Innstilling fra Konkurranselovkomiteen, avgitt 1966 s. 58–63 og 84–86, Ot.prp. nr. 57 (1971–72) s. 20–22 og 33 annen spalte, Innst. O. XIX (1971–72) s. 4 annen spalte.
Litteratur
Gundersen/Bernitz s. 422–425, Løchen s. 115–118, Stordrange: Forbrytelser mot vårt økonomiske system. Oslo 1995 s. 87 flg., Matningsdal i Karnov s. 173, note 2305.
Endringer
Tilføyd ved lov av 16. juni 1972 nr. 47, ikke endret.
§ 406.

Retsstridige Handlinger, hvorved nogen søger at unddrage sig eller andre offentlige Skatter eller Afgifter, bliver, forsaavidt ikke strengere Straf derfor er bestemt, at straffe med Bøder og i Gjentagelsestilfælde med Bøder eller med Fængsel indtil 4 Maaneder.

I ethvert Tilfælde kommer § 34 til Anvendelse, dog saaledes, at Beløbet tilfalder den offentlige Kasse, hvortil Skatten eller Afgiften skulde været erlagt.

Saadanne Handlinger ligeoverfor fremmede Stater kan under Betingelse af Gjensidighed efter Kongens nærmere Bestemmelse straffes med Bøder.

Forarbeider
SKM s. 293–294, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 45, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 33.
Litteratur
Hagerup s. 428, Kjerschow s. 922–923, Skeie II s. 533–536, Andenæs, Formuesforbrytelsene s. 109–112, Matningsdal i Karnov s. 173, note 2306–2307.
§ 407.

Den, som krænker andens Ret ved at fiske, jage, sætte Fangstredskaber for, fange eller dræbe Dyr, som ikke er i nogens Eie, straffes med Bøder.

Forarbeider
SKM s. 294–295, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 45 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 429, Kjerschow s. 923–928, Skeie II s. 270–274, Matningsdal i Karnov s. 173, note 2308.
Lovspeil
Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt: § 56 andre ledd. Lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk mv.: § 49 tredje ledd.
Endringer
Ingen.
§ 408.

De forseelser som er omhandlet i §§ 391 a, 395, 396, 398, 402, 403, 404, 405 a, 405 b og 407, påtales ikke av det offentlige uten fornærmedes begjæring.

Dog blir forseelser etter § 391 a, etter § 398 med hensyn til rinnende vann, og etter § 404 alltid å påtale av det offentlige, når det finnes påkrevd av allmenne hensyn.

De i §§ 391, 392, 393, 397 og 399 omhandlede Forseelser paatales ikke af det offentlige, medmindre det begjæres af nogen fornærmet og findes paakrævet af almene Hensyn.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 45 annen spalte, Ot.prp. nr. 52 (1970–71) s. 46 annen spalte, Ot.prp. nr. 57 (1971–72) s. 34, Ot.prp. nr. 35 (1972–73) s. 21.
Litteratur
Kjerschow s. 928, Matningsdal i Karnov s. 173, note 2309.

Kapittel 41: Forseelser med Hensyn til privat Tjenesteforhold.

§ 409.

Den, som uden lovlig eller antagelig Grund undlader at tiltræde eller forlader en Tjeneste, hvortil han har forpligtet sig, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder.

Hvis Forskud er modtaget uden at være optjent eller tilbagebetalt, eller hvis iøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger, kan Fængsel indtil 3 Maaneder anvendes.

Forarbeider
SKM s. 295–296, Indst. O. I (1901–02) s. 51 annen spalte.
Litteratur
Hagerup s. 430–432, Kjerschow s. 929–931, Matningsdal i Karnov s. 173–174, note 2310–2312.
Endringer
Ingen.
§ 410.

Den, som retsstridig negter at modtage nogen i eller afskediger nogen fra sin Tjeneste, straffes med Bøder.

Forarbeider
SKM s. 296, Indst. O. I (1901–02) s. 51–52.
Litteratur
Hagerup s. 431–432, Kjerschow s. 931–932, Matningsdal i Karnov s. 174, note 2313.
Endringer
Ingen.
§ 411.

Den, som retsstridig negter den til Tjeneste antagne Optagelse i sit Hus eller bortviser ham fra dette og derved udsætter ham for Fare eller særlig Forlegenhed, straffes med Bøder eller Fængsel indtil 3 Maaneder.

Var der lovlig Grund til uden Tidsfrist at ophæve Tjenesteforholdet, men Negtelsen af Optagelse eller Bortvisningen dog efter Omstændighederne maa ansees i høi Grad utidig, anvendes Bøder.

Forarbeider
SKM s. 296.
Litteratur
Hagerup s. 432, Kjerschow s. 932–933, Skeie I s. 330, Matningsdal i Karnov s. 174, note 2314.
Endringer
Ingen.
§ 412.

Misligholder den til Tjeneste antagne ved ulovlig Udeblivelse eller ved Vægring af at udføre ham paahvilende Arbeide sin Pligt, eller udviser en tjenestepligtig, der er optaget i Tjenestegiverens Husstand, iøvrigt et særlig slet Forhold, straffes han med Bøder.

Paa samme Maade straffes Tjenestegiver, der vegrer sig ved til rette Tid at betale den tjenestepligtige Løn eller andre skyldige Ydelser eller undlater at meddele ham Bevidnelse, hvorpaa han ifølge Loven har Krav, eller som iøvrigt ligeoverfor en i hans Husstand optagen tjenestepligtig gjør sig skyldig i særlig slet Forhold.

Forarbeider
SKM s. 296–297, Indst. O. I (1901–02) s. 52 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 432–433, Kjerschow s. 934–935, Matningsdal i Karnov s. 174, note 2315–2318.
Endringer
Ingen.
§ 413.

De i nærværende Kapitel nævnte Forseelser paatales ikke af det offentlige uden efter Begjæring af nogen fornærmet.

Forarbeider
Indst. O. VII (1899–1900) s. 48 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13 annen spalte.
Litteratur
Matningsdal i Karnov s. 174, note 2319.
Endringer
Ingen.

Kapittel 42: Forseelser i Sjøfartsforhold.

§ 414.

Hvis noen overtrer det som i norsk lov eller med heimel i norsk lov er bestemt om legeundersøking og mønstring av skipsmannskaper, om hyrekontrakt og avregningsbok, om anmeldelse, frammøte eller forevisning av dokumenter for noen myndighet i sjøfartsforhold eller om plikt til å gi opplysning til slik myndighet, eller om avholdelse av sjøforklaring eller annet bevisopptak, straffes han med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Forarbeider
SKM s. 297 første spalte, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 46 første spalte, Sjømannslovkomiteen s. 46 første spalte og 69–70, SRI 1958 s. 89, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 28–29, Innstilling IV fra Sjølovkomiteen, avgitt 1963 s. 61.
Litteratur
Sitje s. 55–57, Kjerschow s. 935–937, Matningsdal i Karnov s. 174, note 2321–2325.
§ 415.

Unnlater fører av skip eller vakthavende styrmann i tilfelle av sammenstøt å gi det annet fartøys fører eller annen vedkommende for fartøyet opplysninger om skipets navn, heimstad, bestemmelsessted og stedet som det kommer fra, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. På samme måte straffes han såfremt han uten rimelig grunn unnlater å gi de nevnte opplysninger når skipet ellers ved sin manøvrering volder skade på annet fartøy eller ombordværende personer eller gods.

Forarbeider
SKM s. 297 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 46 første spalte og 70, SRI 1958 s. 89 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 29–30.
Litteratur
Sitje s. 57, Kjerschow s. 937, Matningsdal i Karnov s. 174–175, note 2326–2329.
§ 416.

Fører av skip eller reder som forser seg mot det som i eller i medhold av norsk lov er bestemt til sikring av skipets sjødyktighet eller til varetakelse av de ombord værendes sikkerhet eller tarv, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.

På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til en slik forseelse.

Forarbeider
SKM s. 297 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 46 og 71 første spalte, SRI 1958 s. 89–90, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 30 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1965–66) s. 47 første spalte og 51–53.
Litteratur
Sitje s. 57–59, Kjerschow s. 937–938, Matningsdal i Karnov s. 175, note 2330–2332.
Endringer
Lov av 15. februar 1963 nr. 2, lov av 17. juni 1966 nr. 8.
§ 417.

Fører av norsk skip straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder såfremt han

  • 1.

    unnlater å iaktta det som i lov eller med heimel i lov er påbudt når forbrytelser begås av medfarende, eller

  • 2.

    uten skjellig grunn unndrar seg for å ta med ombord personer for hvis transport norsk myndighet har å dra omsorg, eller

  • 3.

    ikke retter seg etter avgjørelse som i tvist mellom ham og noen underordnet treffes av vedkommende myndighet og som er endelig eller foreløpig bindende for ham.

Forarbeider
SKM s. 297 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 46 annen spalte og 71–72, SRI 1958 s. 90 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 30–32.
Litteratur
Sitje s. 60–61, Kjerschow s. 938–939, Matningsdal i Karnov s. 175, note 2333–2336.
§ 418.

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt,

  • 1.

    overtrer forskrift gitt i medhold av sjøloven § 506 nr 1 og 2,

  • 2.

    overtrer forskrifter gitt av Kongen om sjøfarten i norsk territorialfarvann, eller

  • 3.

    under navigeringen handler slik at fartøyer volder eller utsettes for fare eller skade.

Foreligger skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Forarbeider
SKM s. 297 annen spalte, Ot.prp. nr. 19 (1915) s. 12, Innst. O. XXIV (1915) s. 12, Ot.prp. nr. 7 (1940), Innst. O. nr. 5 (1940), Sjømannslovkomiteen s. 46 annen spalte og 72–73, SRI 1958 s. 90 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 32–33, Ot.prp. nr. 50 (1976–77) s. 21–27, Innst. O. nr. 73 (1976–77), NOU 1980: 55 s. 66 annen spalte, Ot.prp. nr. 32 (1982–83) s. 67 annen spalte.
Litteratur
Sitje s. 61–63, Kjerschow s. 939–940, Matningsdal i Karnov s. 175, note 2337–2340.
§ 419.

Med bøter straffes den som

  • 1.

    ikke iakttar det som i eller i medhold av norsk lov er fastsatt om registrering eller merking av skip eller annet fartøy eller om plikt til å ha forsikring eller om forbud mot bruk av fartøy som ikke er registrert, merket eller forsikret, eller om oppslag om bord, eller

  • 2.

    uberettiget anbringer, fjerner, endrer eller skjuler nasjonalitets- eller registreringsmerker på et registrert skip.

  • 3.

    ikke etterkommer departementets pålegg om å oppnevne representant eller bestyrende reder i tilfelle som nevnt i sjøloven § 3.

På samme måte straffes den som overtrer det som i eller i medhold av norsk lov er fastsatt om plikt til å ha til stede om bord skipspapirer samt avtrykk av lover, forskrifter og tariffavtaler.

Forarbeider
SKM s. 297 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 46 annen spalte og 73 annen spalte, SRI 1958 s. 90, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 33, Innstilling IV fra Sjølovkomiteen, avgitt 1963 s. 80, Ot.prp. nr. 14 (1965–66) s. 47 første spalte, Innstilling VI fra Sjølovkomiteen, avgitt 1966 s. 96 første spalte, Innstilling VIII fra Sjølovkomiteen, avgitt 1969 s. 94 første spalte, Ot.prp. nr. 32 (1970–71) s. 74 første spalte, NOU 1973: 46 s. 46 første spalte.
Litteratur
Sitje s. 63–64, Kjerschow s. 941–942, Matningsdal i Karnov s. 175–176, note 2341–2350.
Endringer
Lov av 15. februar 1963 nr. 2, lov av 17. juni 1966 nr. 8, lov av 7. april 1972 nr. 13, lov av 20. desember 1974 nr. 69, lov av 24. juni 1994 nr. 39.
§ 420.

Med bøter straffes den som ikke iakttar det som i norsk lov eller med heimel i norsk lov er fastsatt om måling av fartøy.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 23 (1963–64) s. 4–5.
Litteratur
Matningsdal i Karnov s. 175–176, note 2351.
Endringer
Opphevet ved lov av 15. februar 1963 nr. 2, tilføyd igjen ved lov av 19. juni 1964 nr. 20, senere ikke endret.
§ 421.

Den som forsettlig unnlater å tiltre eller forlater eller unnlater å vende tilbake til tjeneste ombord på skip, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Når den skyldige burde forstå at betydelig formuestap ville bli voldt eller at det ville oppstå fare for skipet, er straffen bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Offentlig påtale av forseelse som nevnt i første ledd finner bare sted etter fornærmedes begjæring.

Forarbeider
Sjømannslovkomiteen s. 52–54 og 74 første spalte, SRI 1958 s. 90–91, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 34–35.
Litteratur
Sitje s. 29–31, Kjerschow s. 742–745, Skeie II s. 92–94, Matningsdal i Karnov s. 176, note 2352–2353.
§ 422.

Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som gjør seg skyldig i grov eller oftere utvist uaktsomhet i tjenesten, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.

Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Forarbeider
SKM s. 298, Indst. O. VII (1899–1900) s. 48 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 52 første spalte, Sjømannslovkomiteen s. 46–47 og 74–75, SRI 1958 s. 92 første spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 35–36, Innst. O. V (1962–63) s. 4.
Litteratur
Sitje s. 65–67, Kjerschow s. 943–944, Kvamme i LoR 1973 s. 1–2, NOU 1993: 21, Matningsdal i Karnov s. 176, note 2354–2361.
Endringer
Lov av 22. mai 1953 nr. 3, lov av 15. februar 1963 nr. 2.
§ 423.

Fører av skip som uberettiget driver fraktfart mellom steder på den norske kyst, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.

Fører av skip som uberettiget fører et norsk flagg eller annet norsk nasjonalitetsmerke, eller i norsk farvann fører noe flagg eller nasjonalitetsmerke som han ikke er berettiget til, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Forarbeider
SKM s. 298–299, Indst. O. I (1901–02) s. 52 første spalte, Sjømannslovkomiteen s. 75 første spalte, SRI 1958 s. 92 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 36–37.
Litteratur
Sitje s. 67–68, Kjerschow s. 944–945, Matningsdal i Karnov s. 176, note 2362–2364.
§ 424.

Den som uberettiget tjenestgjør på skip uten å ha de egenskaper for stillingen eller den alder eller fartstid som er bestemt i lov eller med heimel i lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.

På samme måte straffes reder eller fører av skip, hvis han bruker noen uberettiget i noen stilling ombord.

Forarbeider
SKM s. 299, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 46, Utkast til sjømannslov med motiver, avgitt av Sjølovkommisjonen, Oslo 1921 s. 45 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 47 første spalte og 75–76, SRI 1958 s. 92 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 36 annen spalte.
Litteratur
Sitje s. 68–69, Kjerschow s. 945–946, Matningsdal i Karnov s. 176–177, note 2365–2366.
Endringer
Lov av 16. februar 1923 nr. 4, lov av 15. februar 1963 nr. 2.
§ 425.

Fører av skip som uten skjellig grunn foretar eller tilsteder andre å foreta noen handling, hvorved skip eller last utsettes for oppbringelse eller beslagleggelse, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

På samme måte straffes enhver medfarende som uten tillatelse fra skipets fører foretar sådan handling som nevnt i første ledd.

Offentlig påtale finner bare sted etter fornærmedes begjæring.

Forarbeider
SKM s. 299 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 47 første spalte og 76 første spalte, SRI 1958 s. 92 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 36 annen spalte. Se også Ot.prp. nr. 50 (1976–77) s. 28 første spalte.
Litteratur
Sitje s. 69–70, Kjerschow s. 946–947, Matningsdal i Karnov s. 177, note 2367–2369.
§ 425 a.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt fører fartøy urettmessig inn i en sone som er opprettet for å beskytte midlertidige eller faste anlegg eller innretninger for undersøkelse etter eller utnytting, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster.

Forarbeider
Ot.prp. nr. 50 (1976–77) s. 27–31, Innst. O. nr. 73 (1976–77) s. 2.
Litteratur
Matningsdal i Karnov s. 177, note 2370.
Endringer
Tilføyd ved lov av 10. juni 1977 nr. 74, ikke endret.
§ 426.

Med bøter eller under særdeles skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 3 måneder straffes underordnet på norsk skip:

  • 1.

    når han unnlater å tiltre tjenesten i rett tid, går fra borde uten å ha rett til det eller ikke kommer tilbake i rett tid etter å ha vært i land,

  • 2.

    når han forsømmer å melde forfall som hindrer ham i å komme ombord i rett tid,

  • 3.

    når han volder skade eller fare ved forsømmelse i tjenesten,

  • 4.

    når han er beruset i tjenesten,

  • 5.

    når han ødsler bort proviant eller behandler den på annen utilbørlig måte,

  • 6.

    når han lar uvedkommende holde seg skjult ombord eller mot forbud lar noen komme ombord,

  • 7.

    når han ulovlig bringer sterke drikker eller annet ombord,

  • 8.

    når han oppfører seg usømmelig mot en overordnet eller ikke etterkommer ordrer som han mottar i tjenesten, eller

  • 9.

    når han innlater seg i slagsmål eller på annen måte gjør brudd på ordenen ombord.

Offentlig påtale finner bare sted etter begjæring fra skipets fører eller reder.

Forarbeider
SKM s. 299–300, Utkast til sjømannslov med motiver, avgitt av Sjølovkommisjonen, Oslo 1921 s. 45 annen spalte, Sjømannslovkomiteen s. 47 første spalte og 76, SRI 1958 s. 92 annen spalte, Ot.prp. nr. 40 (1961–62) s. 36 annen spalte.
Litteratur
Sitje s. 71–72, Kjerschow s. 947–949, Matningsdal i Karnov s. 177, note 2371–2382.
Endringer
Lov av 16. februar 1923 nr. 4, lov av 15. februar 1963 nr. 2.
§ 427.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av lov av 9. juni 1903 nr. 7, kapittel elleve eller som medvirker til dette straffes med bøter eller fengsel inntil 4 måneder eller begge deler.

Forarbeider
NOU 1978: 20 s. 19–20, Ot.prp. nr. 48 (1978–79) s. 17–18.
Litteratur
Matningsdal i Karnov s. 177, note 2383.
Endringer
Opphevet ved lov av 30. mai 1975 nr. 19, tilføyd igjen ved lov av 8. juni 1979 nr. 49, senere ikke endret.

Kapittel 43: Forseelser, forøvede ved trykt Skrift.

§ 428.

Den, som undlader at angive sit Navn eller Firma samt Trykkestedet paa et af ham trykt Skrift – med Undtagelse af Stemmesedler, Prisangivelser, Formularer og lignende – eller gjør en urigtig Angivelse, straffes med Bøder.

Forarbeider
SKM s. 300 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 52 første spalte.
Litteratur
Hagerup s. 443, Kjerschow s. 949, Winsnes, Norsk presserett s. 24 og 82, Matningsdal i Karnov s. 177, note 2384–2387.
Endringer
Ingen.
§ 429.

Er det i et blad eller tidsskrift ikke angitt hvem som er redaktør, straffes redaktøren og forleggeren med bøter.

Er en annen person enn den virkelige redaktør angitt, straffes både denne og forleggeren med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. På samme måte straffes også den som uriktig er angitt som redaktør, såfremt angivelsen er skjedd med hans samtykke.

Forarbeider
SKM s. 300, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 25–26.
Litteratur
Hagerup s. 443, Kjerschow s. 950, Winsnes, Norsk presserett s. 24 og 82, Matningsdal i Karnov s. 177, note 2388.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 270 andre ledd.
§ 430.

Med bøter straffes redaktøren av et blad eller tidsskrift, når han vegrer seg for å oppta uforandret en imøtegåelse av anførsler av faktisk art i bladet eller tidsskriftet, såfremt det innen 1 år forlanges av noen som anførslene umiddelbart vedkommer, og imøtegåelsen begrenser seg til anførsler av faktisk art og ikke inneholder noe straffbart. Redaktøren kan dessuten tilpliktes under løpende mulkt å oppta imøtegåelsen.

Vegring anses for å finne sted så fremt imøtegåelsen ikke er opptatt i det første eller annet nummer av bladet, for tidsskrifter det første nummer som ikke var ferdig til trykning da imøtegåelsen ble forlangt, på et like iøynefallende sted som det imøtegåtte og for øvrig på slik måte og med slikt utstyr som god presseskikk tilsier.

Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring.

Forarbeider
SKM s. 300–301, Ot.prp. nr. 24 (1898–99) s. 46–47, Indst. O. VII (1899–1900) s. 48 annen spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 13–14, Indst. O. I (1901–02) s. 52, SRI 1955 s. 53–55, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 26–27, Innst. O. XI (1958) s. 3 første spalte.
Litteratur
Hartmann i Rt. 1915 s. 241–265, Hagerup s. 444–446, Kjerschow s. 950–956, Winsnes, Norsk presserett s. 55–59, Ihlebæk, Lov og etikk i journalistikk s. 60–62, Mæland s. 385–397, NOU 1995: 10 s. 24–25 og 56–57, Matningsdal i Karnov s. 177–178, note 2389–2395.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 270 tredje ledd.
§ 430 a.

Med bøter straffes redaktøren når han, uaktet hans blad eller tidsskrift har inntatt eller gjengitt en ærekrenkelse og denne har foranlediget straff, mortifikasjon eller forlik, ikke på forlangende av den fornærmede inntar domsslutningen, domsgrunnene eller forliket uten vederlag og i spissen av bladet eller tidsskriftet. Det skal gjøres innen en uke efterat avskrift er mottatt eller om det ikke er mulig, i det første nummer eller hefte som derefter kommer ut. Forlangende om inntagelse må være fremsatt innen et år efter dommen eller forliket. Hvor det gjelder offentliggjørelse som har funnet sted senere enn dommen eller forliket, må forlangendet være fremsatt innen et år efter offentliggjørelsen.

Bestemmelsene i § 430 annet punktum får tilsvarende anvendelse.

Foranstående bestemmelser får tilsvarende anvendelse ved forbrytelse mot § 130.

Offentlig påtale finner bare sted efter fornærmedes begjæring.

Forarbeider
SKI 1937 s. 24, Ot.prp. nr. 37 (1938) s. 14 annen spalte, Innst. O. III (1939) s. 25–26, SRI 1955 s. 72–73.
Litteratur
Kjerschow s. 630–631, Ihlebæk, Lov og etikk i journalistikk s. 81–82, Bratholm i LoR 1979 s. 318–325, Mæland s. 408–413, NOU 1995: 10 s. 25–26 og 57 annen spalte, Andenæs/Bratholm s. 260–261, Matningsdal i Karnov s. 178, note 2396–2400.
§ 431.

Redaktøren av et blad eller tidsskrift straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder såfremt bladet eller tidsskriftet offentliggjør noe som ville ha pådradd redaktøren straffansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent innholdet. Dog er han straffri såfremt han godtgjør at det ikke kan legges ham noe til last med hensyn til kontroll med innholdet av skriftet eller tilsyn med eller rettledning eller instruks for hans stedfortreder, medarbeidere eller underordnede.

I gjentagelsestilfelle eller når det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 måneder anvendes. Det kan dog ikke ilegges strengere straff enn etter den lovbestemmelse som ville ha vært anvendelig om redaktøren hadde kjent innholdet.

Ved offentliggjøring gjennom kringkastingssending får disse bestemmelser tilsvarende anvendelse for kringkastingssjef, programdirektør og ansvarlig leder for programavdeling eller distriktskontor.

Om påtalen gjelder det samme som om påtale av den lovovertredelse skriftet eller sendingen inneholder.

Forarbeider
SKM s. 301–302, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 14 annen spalte jfr. s. 12, Indst. O. I (1901–02) s. 52 annen spalte, SRI 1955 s. 25–51, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 11–16, Innst. O. XI (1958) s. 2–3, SRI 1970 s. 14–15 og 20, Ot.prp. nr. 40 (1971–72) s. 21, Ot.prp. nr. 67 (1978–79) s. 59 første spalte, Ot.prp. nr. 62 (1980–81) s. 33.
Litteratur
Hagerup s. 446–447, Kjerschow s. 956–960, Skeie I s. 340–342, Winsnes, Norsk presserett s. 49–51, Ihlebæk, Lov og etikk i journalistikk s. 57–59, Tvedt, Redaktøransvaret i Norge, Foredrag av høyesterettsadvokat Knut Tvedt på Norsk Redaktørforenings årsmøte 30. mars 1977, trykt i Norsk Redaktørforenings småskrifter 7, Mæland s. 227–228, Andenæs/Bratholm s. 186–187, Matningsdal i Karnov s. 178, note 2401–2407, Andenæs s. 307.
Lovspeil
Straffeloven 2005: § 269.
§ 432.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som i trykt skrift forsettlig eller grovt uaktsomt gjengir eller medvirker til å gjengi retters forhandlinger eller forsettlig gjengir eller medvirker til å gjengi andre offentlige myndigheters forhandlinger slik at gjengivelsen av det som er uttalt eller foregått, på grunn av overdrivelser, utelatelser, tilføyelser, innskutte bemerkninger eller på annen måte fremtrer som grovt uriktig eller grovt misvisende.

I gjentagelsestilfelle eller når det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 måneder anvendes.

Straffen kan falle bort når gjengivelsen er trykt i blad eller tidsskrift og blir beriktiget på fremtredende plass i bladet eller tidsskriftet snarest mulig etter at redaktøren er blitt kjent med den rette sammenheng. Var overtredelsen ikke forsettlig, kommer straff i så fall ikke til anvendelse.

Forarbeider
SKM s. 302 første spalte, Ot.prp. nr. 14 (1900–1901) s. 14 annen spalte, Indst. O. I (1901–02) s. 52 annen spalte, SRI 1955 s. 46–47, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 16–19, Innst. O. XI (1958) s. 3 første spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 960, Winsnes, Norsk presserett s. 61, Anna Lise Sijthoff-Stray: Rettsreportasjen, Rettigheter og plikter. Oslo 1968 s. 191–197, Matningsdal i Karnov s. 178, note 2408–2414.
§ 433.

Den som opptrykker, falholder, frembyr til utleie eller søker alminnelig utbredt et trykt skrift som er erklært beslaglagt eller inndratt som stridende mot §§ 246–248, jfr. § 252, eller § 390, eller som på annet grunnlag er erklært beslaglagt eller inndratt for mindre enn 15 år siden, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Forarbeider
SKM s. 302, SRI 1957 s. 7–8, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 27–29, Ot.prp. nr. 4 (1978–79) s. 12–19, Innst. O. nr. 25 (1978–79) s. 2–3.
Litteratur
Kjerschow s. 960–961, Matningsdal s. 304–305, Matningsdal i Karnov s. 178–179, note 2415–2421.
§ 434.

Den, som undlader, saasnart Uddelingen eller Forsendelsen af et af ham udgivet offentligt Blad, Tidsskrift eller Flyveblad er begyndt, at tilstille Stedets Politi et Eksemplar, straffes med Bøder.

Denne Forskrift finder ikke Anvendelse paa Skrifter, som udelukkende Omhandler Videnskab, Kunst eller Næringsdrift eller indeholder Meddelelser fra offentlige Myndigheder.

Forarbeider
SKM s. 302 annen spalte.
Litteratur
Kjerschow s. 961, Winsnes, Norsk presserett s. 24–25, Matningsdal i Karnov s. 179, note 2422.
Endringer
Ingen.
§ 435.

I de tilfelle som er omhandlet i § 433, skal skriftet alltid inndras overensstemmende med reglene i § 38. I de tilfelle som er omhandlet i §§ 428, 429 og 432 kan det samme besluttes.

Sak om inndragning etter første ledd første punktum reises bare når allmenne hensyn krever det.

Forarbeider
SKM s. 302 annen spalte, Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 29 første spalte, Ot.prp. nr. 4 (1978–79) s. 12–19.
Litteratur
Kjerschow s. 961, Matningsdal s. 306, Matningsdal i Karnov s. 179, note 2423–2424.
§ 436.

Ved redaktør av et blad eller tidsskrift forstås i dette kapitel den som treffer avgjørelse om skriftets innhold eller om en del av dette, enten han betegnes som redaktør eller som utgiver eller på annen måte.

Forarbeider
SRI 1955 s. 55–56 (se også s. 29–30), Ot.prp. nr. 5 (1958) s. 14–16 og 29.
Litteratur
Ihlebæk, Lov og etikk i journalistikk s. 57, Nils P. Jacobsen: Redaktøransvar og utgiveransvar i fagpressen. Hefte utgitt i 1979 av Den Norske Fagpresses Forening, Fagpressens Informasjonskontor, Matningsdal i Karnov s. 179, note 2425.
Endringer
Tilføyd ved lov av 12. desember 1958 nr. 1, ikke endret.