Ferskt juridisk fagstoff

De nyeste artiklene fra våre jusstidsskrifter

Lov og Rett - nr. 1/2019

  • Eierløs fast eiendom i våre dagers Norge?

    At løsøre kan være eierløst, er ikke uvanlig. Men kan man i våre dagers gjennomregulerte samfunn stå overfor fast eiendom som må betegnes som eierløs? I artikkelen gjennomgås en rekke situasjoner der denne betegnelse kan tenkes å dukke opp.

  • Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1

    I henhold til EMK artikkel 6 nr. 1 må behandlingstiden i pasientskadeerstatningssaker være rimelig. Artikkelen redegjør for hvordan man avgjør om tidsbruken i en gitt sak oppfyller konvensjonskravet, herunder hvilken periode som skal tas i betraktning, og hvilke momenter som er relevante ved anvendelse av rimelighetsstandarden. Artikkelen problematiserer særlig behandlingstiden i forvaltningen, og den rundes av med forfatterens egne betraktninger om temaet.

  • Oslo Chamber of Commerce (OCC): Institusjonell voldgift og mekling i Norge

    Det oppleves en klar trend mot mer institusjonell voldgift. Den internasjonale tilpasningen har kommet raskere enn den langvarige ad hoc -tradisjonen først kunne tilsi. Som et ledd i denne utviklingen har OCC utarbeidet nye regler for voldgift og mekling. I denne artikkelen går forfatterne gjennom de viktigste endringene og setter avveiningene som derigjennom er foretatt, inn i et bredere tvisteløsningsperspektiv.

  • Ansvar for skade forårsaket av rein: om gjerdehold, objektivt ansvar og medvirkning

    Reindriftsloven pålegger reineiere et objektivt ansvar for skade rein forårsaket av rein. Ansvaret har røtter tilbake til 1883 og omtales av Reindriftslovutvalget som strengt og meget omfattende. Også bufeholdere har et objektivt ansvar for skade deres dyr forårsaker. I praksis kan imidlertid bufeholderes og reindriftsutøveres ansvar på dette området arte seg nokså ulikt.

    I 2007 fremmet Samerettsutvalget II forslag til endringer av reindriftsloven egnet til å utjevne disse forskjellene. Lovforslaget er ennå ikke framlagt for Stortinget. I en nylig avsagt høyesterettsdom om erstatning som følge av ulovlig beiting på innmark drøftes reineieres erstatningsansvar. Reindriftsparten anførte at regelverket er diskriminerende. Høyesterett slutter seg i stor grad til disse anførslene, samtidig som retten anvender skadeserstatningslovens regler om medvirkning på en slik måte at ulikhetene i lovverket i betydelig grad reduseres. På bakgrunn av en gjennomgang av gjeldende rett drøftes dommen og de rettslige grepene Høyesterett tar. Det påpekes at vår øverste domstol har gått langt i å ta stilling til spørsmålet lovgiver har latt ligge i over 10 år.