Ferskt juridisk fagstoff

De nyeste artiklene fra våre jusstidsskrifter

Tidsskrift for familierett, arverett og barnevern­rettslige spørsmål - nr. 4/2018

  • HR-2017-2064-A: Kjærestejuss, eiendomsrett og hendelege eigedomshøve

    I tilknytning til HR-2017-2064-A gjennomgås definisjonen av samboerskap og den rettslige betydningen av kjæresteforhold, spesielt ved etablering av sameie. Skillet mellom eiendomsrett til grunn og bygg analyseres, spesielt i familieretten, i forlengelsen av Rt. 2004 s. 108. For lov om hendelege eigedomshøve drøftes virkeområde, fravikelighet og anvendelse mellom kjærester og samboere.

  • Arveloven § 65 – tolking av testamenter

    Artikkelen tar for seg bevisvurderingen ved testamentstolking etter arvelovens § 65 første ledd, samt yttergrensene for tolkingsresultatet. Artikkelen tar ikke opp særproblemstillinger ved tolking av felles og gjensidige testamenter. Artikkelen er en forkortet versjon av masteravhandlingen Tolking av testamenter fra 2015, som ble skrevet under veiledning fra førsteamanuensis Peter Hambro og advokat Sicilie Tveøy. Studentavhandlingen er tilgjengelig på DUO.

  • Proposisjonen om ny lov om arv og dødsboskifte

    Proposisjonen som Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har lagt frem om ny lov om arv og dødsboskifte, inneholder lite nytt med hensyn til materiell arverett: I hovedsak foreslås de viktigste reglene i arveloven om legalarv, uskifte, vern mot testasjoner og testamenter videreført. En viktig positiv nyvinning er likevel at det foreslås å lovfeste og modernisere regler om rettsvalg i internasjonale arverettsforhold. En annen nyhet, som kan føre til uheldige antitetiske slutninger, er å lovfeste hva som menes med dødsdisposisjon.

  • Gyldigheten av troskapsavtale mellom samboere

    Artikkelen gjennomgår adgangen som finnes i norsk rett for samboere til å inngå avtaler om troskap med økonomiske sanksjoner ved vilkårsbrudd, med utgangspunkt i en ny lagmannsrettsdom: LH-2017-129425. Saken gjaldt gyldigheten av en avtale som var foranlediget av at den ene samboeren hadde vært utro, hvorpå partene avtalte at bolig og bil som de eide sammen, i sin helhet skulle tilfalle den andre dersom en av dem var utro på ny. Det å blande det økonomiske med det følelsesmessige og personlige fremstår som uheldig på ulike måter, men denne aktuelle saken viser at det likevel kan være legitime hensyn for å inngå slike avtaler. Disse hensynene gis en nærmere omtale. Til slutt drøftes i hvilken grad de underliggende hensynene bak den lovfestede avtaleadgangen mellom ektefeller burde tillegges vekt i en rimelighetsvurdering av gyldigheten av økonomiske avtaler mellom samboere.

  • Førsamtaler på godt og vondt: Effekter på senere tilrettelagte avhør i lys av vitnepsykologisk forskning

    Det er heller praksis enn unntaket at barn forklarer seg om hendelser som kan være straffbare, til ulike aktører før et tilrettelagt avhør finner sted. Ettersom påvirkning kan være en betydelig faktor i forbindelse med slike førsamtaler, har det tidligere vært anbefalt at førsamtaler helst ikke bør forkomme. Ny forskning viser imidlertid at påliteligheten kan bevares så lenge disse aktørene tar hensyn til barns sårbarhetsfaktorer og legger opp samtalene i tråd med anbefalinger. I denne artikkelen vurderer forfatterne dagens førsamtale- og avhørspraksis ut fra Lanzarote-konvensjonen og vitnepsykologiske anbefalinger.

  • Merknader fra FNs barnekomité til Norge – en kommentar

    Artikkelen redegjør for FNs barnekomités avsluttende merknader til Norges femte og sjette rapport om oppfølgingen av FNs barnekonvensjon i Norge. Spørsmålet om den rettskildemessige betydningen av slike merknader berøres kort innledningsvis, mens artikkelen videre redegjør for og drøfter enkelte av de konkrete merknadene fra komiteen mer inngående. Til sist reises noen spørsmål om komiteens arbeidsmetoder.