Skatteforvaltningsloven

Lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1. Lovens virkeområde 1)

Denne lov gjelder for utligning av

  • a.

    skatt på formue og inntekt, og tonnasjeskatt, etter skatteloven 2) og

  • b.

    trygdeavgift etter folketrygdloven. 2)

§ 1-2. Forholdet til forvaltningsloven 1)2)

Forvaltningsloven skal, med unntak for kapittel VII om forskrifter, 3) ikke gjelde for behandlingen av saker som omfattes av § 1-1. 4)

§ 1-3. 1)2) Forholdet til forvaltningsloven 3)

Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter denne loven, med følgende unntak:

  • a)

    Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. 4) Departementet kan gi forskrift som angitt i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker etter loven her. 5)

  • b)

    Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. 6)

Kapittel 2. Ligningsmyndighetene

§ 2-1. Ligningsmyndighet i første instans 1)

Skattekontoret 2) er ligningsmyndighet i første instans. 3) Landet er delt i regioner med ett skattekontor i hver region. 4) Departementet kan oppnevne særskilte skattekontor for behandling av særskilte skattytergrupper.

§ 2-2. Skatteklagenemnder 1)

Opphevet

§ 2-3. Sentrale ligningsmyndigheter

Skattedirektoratet 2) og Skatteklagenemnda 3) er sentrale ligningsmyndigheter.

§ 2-4. Særskilte ligningsmyndigheter 1)

For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter, jf. petroleumsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter til denne paragrafen.

§ 2-5. Utelukkingsgrunner 1)2)

Utelukket 3) fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4 er

  • a)

    riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger,

  • b)

    skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontor, jf. skattebetalingsloven § 2-1,

  • c)

    tjenestemenn 4) i Skattedirektoratet og ved skattekontorene,5)

  • d)

    enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,

  • e)

    enhver som i løpet av de siste ti årene er straffet6) for overtredelse av denne lov, skatteloven, 7) skattebetalingsloven, straffeloven § 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer mv. og

  • f)

    enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 10-5.

§ 2-6.

Opphevet

§ 2-7. Samtidige verv 1)

Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn ett ligningsorgan etter §§ 2-3 2) og 2-4. 3)

§ 2-8. Valg og oppnevning 1)2)
  • 1.

    Medlemmer av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4, og varamedlemmer velges eller oppnevnes for fire år. 3)

  • 2.

    Medlemmer og varamedlemmer skal gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted, selv om funksjonstiden etter nr. 1 er utløpt.4)

§ 2-9. Stedfortreder og engasjert hjelp 1)2)
  • 1.

    Har tjenestemann forfall til møte i en nemnd hvor han har rett eller plikt til å møte, er hans stedfortreder i tjenesten 3) varamedlem for ham.

  • 2.

    Ligningsmyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand 4) til saksforberedelse på alle trinn. Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd. Han kan også gis fullmakt til å treffe avgjørelse etter kapittel 4 eller 6.

§ 2-10. 1)2) Utelukkingsgrunner 3)

Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3 er

  • a)

    Riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadvokater og politifullmektiger 4)

  • b)

    ansatte i Finansdepartementet, tjenestemenn i Skattedirektoratet, ved skattekontorene og i sekretariatet for Skatteklagenemnda 5)

  • c)

    enhver som i løpet av de ti siste årene er straffet for overtredelse av denne loven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven, straffeloven §§ 378 til 380 og 406, regnskapsloven eller bokføringsloven 6)

  • d)

    enhver som i løpet av de ti siste årene er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 14-6. 7)

§ 2-11. 1)2) Samtidige verv

Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn én nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3. 3)

§ 2-12. 1)2) Engasjert hjelp 3)

Skattemyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand til saksforberedelse 4) på alle trinn. 5) Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd. 6) Den sakkyndige kan også gis fullmakt til å treffe avgjørelser etter kapittel 10. 7)

§ 2-13. 1)2) Myndighet til andre organer 3)

Departementet kan gi forskrift om at andre organer 4) enn de som er nevnt i dette kapitlet, kan utøve myndighet etter denne loven. 5) Departementet kan gi forskrift om hvilke saksbehandlingsregler som da skal gjelde, herunder gjøre unntak fra skatteforvaltningsloven.

Kapittel 3. Alminnelige saksbehandlingsregler

§ 3-1. 1) Veiledningsplikt 2)3)

Skattekontoret 3) skal på forespørsel 4) gi veiledning om utfylling av skjemaer som gjelder ligningen. 5) Når arbeidssituasjonen tillater det, 6) skal skattekontoret dessuten gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. 7)

§ 3-2. Muntlig henvendelse 1)
  • 1.

    Den som ønsker det, 2) skal, når ikke særlige grunner taler mot det 3) gis anledning til å samtale om sin ligning eller opplysningsplikt 4) med en tjenestemann på skattekontoret. 5)

  • 2.

    Skattekontoret kan kreve skriftlig bekreftelse på muntlige opplysninger når vedkommende pliktet å gi opplysningene eller ønsker å påberope at han har gitt dem. 6)

§ 3-3. Fullmektig 1)
  • 1.

    Enhver som har rettigheter eller plikter 2) overfor ligningsmyndighetene 3) har rett til å la seg bistå eller representere 4) av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, 5) jfr. likevel § 4-5 nr. 5 og nr. 6. 6)

  • 2.

    Fullmektig skal legge fram skriftlig fullmakt når ligningsmyndighetene ber om det. 7)

  • 3.

    Meldinger og henvendelser fra ligningsmyndighetene skal rettes til fullmektigen for så vidt forholdet klart dekkes av fullmakten. 8) De kan likevel rettes direkte til fullmaktsgiveren når hensynet til denne tilsier det. 9) Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for ham. 10)

  • 4.

    Bestemmelsene i nr. 3 er ikke til hinder for at selvangivelser, skattetrekksmeldinger, meldinger om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser sendes direkte til en skattyter som har fullmektig. 11)

§ 3-4. Skattyters adgang til saksdokument 1)2)12)
  • 1.

    Skattyteren har rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår hans ligning. 3)

  • 2.

    Ligningsmyndighetene kan likevel holde tilbake dokument

    • a.

      inntil det spørsmålet dokumentet gjelder er avgjort ved ligningen etter kapittel 8, 4)

    • b.

      inntil skattyteren har besvart spørsmål han har fått etter kapittel 6 om det dokumentet angår, 5)

    • c.

      som er utarbeidet for saksforberedelsen av ligningsforvaltningen eller valgt, oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig, jfr. likevel § 8-3 nr. 1 annet punktum, 6)

    • d.

      som ikke har hatt eller vil få selvstendig betydning for noen ligningsavgjørelse, 7) eller

    • e.

      når hensynet til ligningsmyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. 8)

  • 3.

    Skattekontoret eller Skattedirektoratet, 9) bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan skattyteren skal gjøres kjent med dokument eller deler av dokument etter denne paragraf. 10) Den som ber om det, skal få kopi eller utskrift av dokumentet. 10)

  • 4.

    Skattekontorets avslag på krav etter nr. 1 kan påklages til Skattedirektoratet når avslaget er begrunnet i nr. 2 c eller e eller kravet ble satt fram under forberedelse av en sak for Skatteklagenemnda. Avslag som nevnt i første punktum gitt av Oljeskattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet etter de samme vilkår. Klage leveres innen tre uker til skattekontoret eller for saker som nevnt i annet punktum, til Oljeskattekontoret. 11)

§ 3-5. Varsel og rapport ved kontroll 1)
  • 1.

    Skattyteren eller andre opplysningspliktige skal gis rimelig varsel og ha rett til å være til stede og uttale seg ved kontroll i medhold av § 6-5. 2) Dette gjelder bare for så vidt det kan gjennomføres uten at formålet med undersøkelsen settes i fare. 3)

  • 2.

    Ved kontroll i medhold av § 6-5 skal det skrives rapport eller protokoll som inneholder de faktiske opplysninger som innhentes, for så vidt de gjelder den opplysningspliktige som kontrollen foretas hos. 4)

§ 3-6. Klage over pålegg 1)
  • 1.

    Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll etter § 4-12 eller kapittel 6, kan klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. 2) Tilsvarende gjelder den som får pålegg etter § 6-6 eller § 6-7a.

  • 2.

    Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager. 3)

  • 3.

    Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ til avgjørelse. For pålegg gitt av Oljeskattekontoret treffer Skattedirektoratet denne avgjørelse. 4)

  • 4.

    Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, med mindre den som ga pålegget gir utsetting. 5) Utsetting bør gis hvis den som ga pålegget finner at klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. 6) Utsetting skal gis hvis pålegget gjelder framlegging av dokumenter når disse blir forseglet og deponert etter forskrifter fastsatt av departementet. 7)

§ 3-7. Fristberegning 1)2)
  • 1.

    Frist for å klage, sette fram krav o.l. regnes fra det tidspunkt vedkommende melding er kommet fram, 3) når ikke annet er bestemt. 4)

  • 2.

    Ligningsmyndighet kan angi utløpsdatoen for klagefrist o.l. i meldingen. Fristen kan i så fall regnes fra den dag meldingen blir sendt. Fristen må ikke være kortere enn ellers bestemt. 5)

  • 3.

    Frist for meddelelse til ligningsmyndighetene anses overholdt ved rekommandert sending levert til postoperatør før fristens utløp. 6)

  • 4.

    Ved fristberegning medregnes ikke den dag fristen begynner å løpe. Fristen løper ut på slutten av dens siste dag eller fastsatt dato. Fristen løper likevel til slutten av neste virkedag hvis den ellers skulle løpe ut på en lørdag, søndag, helligdag eller lovfestet høytidsdag. Tredje punktum gjelder ikke for selvangivelsesfrister etter § 4-7. 7)

§ 3-8. Ugildhet 1)
  • 1.

    Ugild til å delta i ligningsmyndighetenes forberedelse og avgjørelse av en sak 2) er en tjenestemann eller valgt, oppnevnt eller engasjert person 3) når

    • a.

      saken gjelder ham selv eller noen som han er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen så nære som søskenbarn, 4)

    • b.

      saken gjelder noen som han er eller har vært gift med, eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til, eller som han er eller har vært verge for, 4)

    • c.

      saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo der han selv eller noen som nevnt under a eller b har en ikke uvesentlig økonomisk interesse, eller der han selv eller hans ektefelle er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling, 5)

    • d.

      saken gjelder hans klient, arbeidsgiver, noen som er hans direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor ligningsforvaltningen, noen som er ansatt i hans egen tjeneste eller noen som han står i direkte konkurranseforhold til, 6)

    • e.

      en overordnet tjenestemann ved skattekontoret eller Skattedirektoratet er ugild i saken, 7)

    • f.

      han har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av Skatteklagenemnda eller 8)

    • g.

      andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. 9)

  • 2.

    Bestemmelsene i nr. 1 e og f skal ikke være til hinder for at tjenestemenn i ligningsetaten forbereder saken. 10)

  • 3.

    Nr. 1 gjelder ikke dersom det er åpenbart at vedkommendes tilknytning til saken eller dem den angår ikke vil kunne påvirke hans standpunkt, og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. 11)

  • 4.

    Tjenestemann avgjør selv om han er ugild. Tjenestemannen skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse dersom den saken angår krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller hvis tjenestemannen selv finner grunn til det. 12)

  • 5.

    Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsetting ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning. 13)

  • 6.

    Nemnder og utvalg avgjør selv om et medlem er ugildt, men medlemmet deltar ikke i avgjørelsen. 14) Er det spørsmål om ugildhet for flere medlemmer i samme sak, deltar ingen av dem i avgjørelsen av habilitetsspørsmålene. 15) Fører det til at organet ikke blir vedtaksført, skal likevel alle møtende medlemmer delta i avgjørelsen av habilitetsspørsmål. 15)

§ 3-9. 1)

Opphevet

§ 3-10.

Opphevet

§ 3-11. Vedtak 1) 2)
  • 1.

    Endringssak og sak om tilleggsskatt avgjøres ved skriftlig vedtak. Vedtaket skal angi de endringer i skattyterens ligning som er vedtatt og hvilke andre spørsmål som er avgjort, med en kort begrunnelse. 3)

  • 2.

    Skattekontoret sender gjenpart av vedtaket til skattyteren med opplysning om den adgang han har til å klage på vedtaket. 4)

  • 3.

    Skattekontoret kan rette skrive- eller beregningsfeil i vedtaket. 5)

  • 4.

    Der skattekontoret avgjør endringssak og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, eller skattyters klage fullt ut tas til følge, gjelder § 8-3 nr. 5 tilsvarende. 6) Hvis tilleggsskatt ilegges, følges reglene i nr. 1 til 3.

Kapittel 4 Habilitet

§ 4-1. Alminnelig opplysningsplikt 1) 2)

Den 3) som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet 4) oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.

§ 4-2. Selvangivelsesplikt 1)
  • 1.

    Selvangivelse 2) for vedkommende år skal leveres av

    • a.

      den som har hatt formue 3) eller inntekt 4) som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven.

    • b.

      den som ligningsmyndighetene pålegger 5) å levere selvangivelse.

  • 2.

    Departementet kan gi forskrift om hvilke personlige skattytere som skal levere forhåndsutfylt selvangivelse og om fritak fra plikten til å levere slik selvangivelse. 6)

  • 3.

    Foreldre 7) skal ta barns formue og inntekt med i sin selvangivelse når ligningen skal skje under ett med foreldrenes formue og inntekt. Barn som ikke har annen inntekt eller formue, er fritatt for å levere selvangivelse etter nr. 1. 8)

  • 4.

    Departementet kan gi forskrifter som fritar grupper for selvangivelsesplikt etter nr. 1 a og om at særskilt oppgaveskjema skal tre i stedet for selvangivelse i nærmere angitte tilfelle. 9)

  • 5.

    Enhver skattyter har rett til å levere selvangivelse. 10)

  • 6.

    Næringsdrivende skal levere ligningsoppgaver til ligningsmyndighetene elektronisk. Som ligningsoppgaver etter denne bestemmelse menes opplysninger som skal gis etter §§ 4-3, 4-4 og 4-9 nr 1 første punktum. Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om slik levering, herunder vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. 11)

§ 4-3. Selvangivelse 1)
  • 1.

    Selvangivelse, 2) herunder forhåndsutfylt selvangivelse 3) , skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen. Skattyter plikter ikke å føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn, 4) men skal gi de opplysninger som er nødvendige for at ligningsmyndighetene kan fastsette beløpet.

  • 2.

    Departementet 5) fastsetter skjema 5) for ulike typer selvangivelser og kan gi forskrift om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen. 6) Departementet kan fastsette regler om oppbevaringsplikt for legitimasjoner som ikke skal vedlegges selvangivelsen.

§ 4-4. Vedlegg til selvangivelse 1)
  • 1.

    Skattyter som driver virksomhet eller utleie av fast eiendom skal 2) som vedlegg til selvangivelsen levere næringsoppgave 3) og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret.

  • 2.

    Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av regnskapsloven 4) § 1-7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum. Næringsoppgaven skal likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder. 5) Skattyter som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, 6) skal levere særskilt næringsoppgave for tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret.

  • 3.

    7) Skattyter som nevnt i § 4-12 nr. 1 første punktum skal som vedlegg til selvangivelsen levere oppgave som nevnt der.

  • 4.

    Skattyter som har konto i utenlandsk bank, eller som har hatt slik konto i inntektsåret, skal vedlegge selvangivelsen en utenlandsoppgave med opplysninger om innestående på kontoen ved årets begynnelse og slutt, eventuelt ved kontoens opprettelse og avslutning, samt avkastning på kontoen i året. 8)

  • 5.

    Når konsernselskap krever fradrag i skatt etter skatteloven 9) § 10-2, må giver- og mottakerselskap samtidig med innlevering av selvangivelsen, legge ved oppgave som viser at vilkårene i skatteloven § 10-4 er oppfylt. Oppgaven skal inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i datterselskapene, aksjonærenes bopel, antallet aksjer som eies av den enkelte aksjonær samt når aksjene ble ervervet. Er det i noen av selskapene gitt bestemmelser som begrenser aksjonærenes stemmerett, 9) må det gis opplysninger om dette. Det skal også gis opplysninger om tilordning av konsernbidrag mellom Norge og utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a–c, i giver- og mottakerselskapet.

  • 6.

    Departementet 10) kan frita for, avgrense og treffe nærmere bestemmelse om gjennomføringen av oppgaveplikten etter nr. 1 og 3.

  • 7.

    Departementet 11) fastsetter skjema for næringsoppgave og andre vedlegg og gir forskrifter for bruken av skjemaene. Departementet 12) kan herunder gi bestemmelser om verdsettelse av driftsmidler for særskilte grupper mv.

  • 8.

    Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske selskaper 13) alene eller i fellesskap skal levere næringsoppgave som omfatter hele selskapets virksomhet.

Kapittel 5. Opplysningsplikt for tredjepart

§ 5-1. Alminnelige bestemmelser 1)

Den som har opplysningsplikt 2) etter dette kapittel skal innrette sin bokføring slik at opplysningene kan gis og kontrolleres. Departementet 3) kan gi forskrifter om hvordan bokføringen skal innrettes. 4)

§ 5-2.1) Om lønnsopplysninger mv. 2)
  • 1.

    Den som selv eller gjennom andre3) i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette nummer, skal etter reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker. Opplysningene skal omfatte

    • a.

      lønn og annen godtgjøring for arbeid 4) ,

    • b.

      pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren5) ,

    • c.

      drikkepenger med det beløp som skal tas med ved beregning av skattetrekk 6) ,

    • d.

      gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann 7) ,

    • e.

      provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann,

    • f.

      honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann til åndsverk 8) ,

    • g.

      reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring, samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under a-g 9) ,

    • h.

      lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet,

    • i.

      godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning,

    • j.

      godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet 10) ,

    • k.

      vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsfor hold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.

    • l.

      engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.

  • 2.

    Opplysningsplikten omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt i nr. 1.

  • 3.

    Lønnsopplysningene skal omfatte

    • a.

      fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening og

    • b.

      inntektsfradrag som gis ved ligningen, så som sjømannsfradrag mv.

§ 5-3. Om finansielle forhold og forsikringer 1)
  • 1.

    Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har:

    • a)

      finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 ,

    • b)

      e-pengeforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4 c,

    • c)

      verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd ,

    • d)

      verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven § 1-3,

    • e)

      pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7,

    • f)

      forsikringsselskaper, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 1, og forsikringsselskaps eierselskap ,

    • g)

      verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2,

    • h)

      alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b,

    • i)

      innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning,

    • j)

      innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette nr,

    • k)

      andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i forretningsvirksomhet.

    • Departementet kan gi forskrifter om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter.

  • 2.

    Det skal blant annet gis opplysninger om

    • a)

      innskuddskonti og lånekonti,

    • b)

      innskudd i verdipapirfond og alternative investeringfond,

    • c)

      innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i nr. 1 bokstav i og j,

    • d)

      finansielle instrumenter og andre finansielle produkter,

    • e)

      forsikringer,

    • f)

      individuelle pensjonsavtaler,

    • g)

      innskuddspensjonsordninger.

    • Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. Utbetalinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger reglene i § 5-2. Departementet kan gi forskrifter om opplysningsplikt ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige som nevnt i nr. 1 bokstav a skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning .

  • 3.

    Det skal gis opplysninger som nevnt i nr. 2 for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede, mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt i første punktum. Departementet kan gi forskrifter om fremgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrifter om konsekvensene av at pliktig egenerklæring ikke er innhentet ved opprettelse av ny kontoavtale, herunder at slik kontoavtale ikke kan inngås. Det kan også gis forskrifter om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering.

  • 4.

    Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmet stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke.

§ 5-4. 1) Om fordringer og gjeld i selskapsforhold 2)

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

§ 5-5. Om kjøp, salg leie, utbetalinger mv. 1)
  • 1.

    Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

  • 2.

    Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. 4)

  • 3.

    Norsk Pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler

  • 4.

    Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse. 5)

  • 5.

    Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter (herunder levende dyr) skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene.

  • 6.

    Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 2, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. 6)

  • 7.

    Drosjesentraler skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilsluttet sentralen. 7)

  • 8.

    Opplysningsplikten etter nr. 4, 5, 6 og 7 gjelder uavhengig av om vedkommende foretar eller mottar betalinger selv. 8)

§ 5-6. Om rapportering av oppdragstakere og arbeidstakere 1) 2)
  • 1.

    Næringsdrivende og offentlige organer som gir noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag, dersom disse utføres av person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden, oppdragstakeren og arbeidstakerne som oppdragstakeren benytter til å utføre oppdraget. Oppdragstaker har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdrag etter første punktum. 3)

  • 2.

    For oppdrag i riket som ikke utføres på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, skal det bare gis opplysninger etter nr. 1 dersom oppdraget utføres på sted som står under oppdragsgiverens kontroll. 4)

  • 3.

    Opplysninger skal gis snarest etter at kontrakt er inngått, og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger om arbeidets avslutning skal gis senest 14 dager etter avslutningen. 5)

  • 4.

    Departementet kan bestemme at rapporteringsplikten etter nr. 1 også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. 6)

§ 5-7. Om aksjonærer mv. 1)
  • 1.

    Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene, bl.a. over

    • a.

      aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av inntektsåret som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv.,

    • b.

      eiere av aksjer pr. 1. januar i ligningsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller D-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av inntektsåret, utdelt utbytte, og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer,

    • c.

      aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte.

  • 2.

    Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny oppgave over aksjonærene og deres skattekommuner når verdsettingen av selskapets aksjer er endret.

  • 3.

    Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, samvirkeforetak av låntakere, og selveiende finansieringsforetak som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4-2 annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7-3.

  • 4.

    Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år, samt begrense plikten etter nr. 1–2 for selskaper som nevnt i nr. 3.

§ 5-8. Om arv mv. 1)

Offentlige myndigheter som beregner eller krever inn arveavgift og testamentsfullbyrdere plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysninger som departementet gir forskrifter om til kontroll med ligningen. 2)

§ 5-9. Om annen opplysningsplikt for tredjepart 1)

Det skal gis opplysninger til ligningsmyndighetene fra

  • a.

    institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-42,

  • b.

    institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn om kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte for pass og stell av barn,

  • c.

    selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50 om gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer,

  • d.

    boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven §§ 7-3 og 7-11 om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjeld mellom andelshaverne eller sameierne,

  • e.

    den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art.

§ 5-10. Hvem opplysningsplikten påligger 1)
  • 1.

    I enkeltpersonforetak påligger opplysningsplikten etter dette kapittel innehaveren. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påligger opplysningsplikten den daglige leder av virksomheten, eller hvis det ikke er noen daglig leder, styrets formann. Er selskap mv. som nevnt i forrige punktum ikke skattepliktig, påligger opplysningsplikten også revisor.

  • 2.

    Opplysningsplikten etter § 5-2 nr. 1 i påligger reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- og fangstfartøy, mens opplysningsplikten etter § 5-2 nr. 1 j påligger formannen for arbeidslaget. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påligger opplysningsplikten den som har plikt til å foreta forskuddstrekk. Opplysningsplikten etter § 5-5 nr. 4 påligger fondsstyret.

§ 5-11. Identifikasjon av skattyter og kopi av opplysninger 1)
  • 1.

    Oppgaver som nevnt i dette kapittel skal for personlige skattytere inneholde fødselsnummer (elleve siffer). For selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal oppgaven inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes, annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet. 2) Skattedirektoratet kan bestemme at oppgaven skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer. 3)

  • 2.

    Den opplysningspliktige kan kreve at skattyter oppgir sitt fødsels- eller organisasjonsnummer. Den opplysningspliktige kan også kreve at skattyter som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir dette. 4) Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattyter.

  • 3.

    Skattyter skal ha kopi av opplysninger som er nevnt i dette kapittel. Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) at opplysninger også er sendt ligningsmyndighetene. For opplysninger som er innrapportert etter § 5-2, skal skattyter ha sammenstilt oversikt innen 1. februar i året etter inntektsåret.

  • 4.

    Oppgave etter dette kapittel som er forhåndsutfylt med opplysninger om den opplysningspliktige og skattyter, kan gjøres tilgjengelig for den opplysningspliktige ved elektronisk kommunikasjon. Opplysninger som er rapportert etter § 5-6 kan på samme måte gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver og oppdragstaker. 5)

§ 5-12. Forskrifter, skjemaer mv. 1)
  • 1.

    Departementet 2) kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av opplysningsplikten etter dette kapittel. Forskriftene kan begrense og frita for opplysningsplikt 3) , og fravike lovens regler om hvor og når opplysningene skal gis.

  • 2.

    Departementet kan i forskrift

    • a.

      gi bestemmelser om bekreftelse av opplysninger fra revisor,

    • b.

      gi bestemmelser om den opplysningspliktiges underskrift,

    • c.

      gi bestemmelser om hvordan opplysninger skal gis 4) ,

    • d.

      gi bestemmelser om innholdet i sammenstilling som nevnt i § 5-11 nr. 3 tredje punktum og bestemme at sammenstillingen oversendes skattyter i en bestemt form.

  • 3.

    Departementet kan fastsette skjemaer som skal nyttes når det gis opplysninger.

Kapittel 6. Kontroll

§ 6-1. Kontrollopplysninger fra skattyter1) 2)  
  • 1.

    Den som omfattes av § 4-2 nr. 1 skal etter krav 3) fra ligningsmyndighetene 4) gi 5) opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller ligning og kontrollen av denne. 6) Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer. 7)

  • 2.

    Skattyter som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene på en slik måte som nevnt i nr. 1, såfremt dokumentasjonen er i skattyters besittelse. Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller mer, eller skattyter har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskap eller innretning, plikter skattyter å fremskaffe opplysningene. Skattyter plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende inntektsår. Departementet kan i forskrift frita for og avgrense oppbevaringsplikten, samt plikten til å fremskaffe opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.

  • 3.

    Den som kan pålegges å gi opplysninger etter denne bestemmelse har plikt til å legge fram opplysninger uten hensyn til den taushetsplikt vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen. 8)

  • 4.

    I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter nr. 1–3 foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet påhviler plikten personens, selskapets eller innretningens norske representant. 9)

§ 6-2. Kontrollopplysninger fra tredjepart 1) 2)
  • 1.

    Enhver tredjepart plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens ligning 3) .

  • 2.

    Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. 4)

  • 3.

    I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer likevel bare å gi opplysninger i følgende tilfeller: 5)

    • a.

      Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om hvem som har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet og oppgjøret for dette. 6)

    • b.

      Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden. 7)

    • c.

      Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom helt eller delvis til rådighet for noen, eller bestyrer forretninger for noen, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger om forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten. 8)

    • d.

      Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring for arbeid, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker. 9)

    • e.

      Oppdragsgivere plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere angitt tidsrom. 10)

  • 4.

    Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn. 11)

  • 5.

    Ligningsmyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer opplysningene på en slik måte som nevnt i § 6-1 nr. 1 annet punktum. 12)

  • 6.

    I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

§ 6-3. Kontrollopplysninger fra offentlig organ 1) 2)
  • 1.

    Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. 3)

  • 2.

    Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal

    • a.

      myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter, 4)

    • b.

      myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt, 5)

    • c.

      myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, 6)

    • d.

      konfliktrådene etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om innholdet i avtale inngått under et møte i konfliktrådet, jf. konfliktrådsloven. 7)

  • 3.

    Departementet kan gi forskrifter om at opplysninger etter nr. 1 og nr. 2 a, b og c skal gis om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. 8)

  • 4.

    Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral skal gi opplysninger til ligningsmyndighetene om pliktig underholdsbidrag mottatt fra bidragspliktige. De plikter også å gi opplysning om de bidragspliktiges gjeld og andre mellomværender med innkrevingssentralen. 9)

§ 6-4. Kontrollopplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste 1) 2)

Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse. 3)

Kapittel 7. Verdsetting og registrering

§ 7-1. Takseringsregler 1)
  • 1.

    Departementet fastsetter takseringsregler 2) for formues-, inntekts- og fradragsposter som må fastsettes ved skjønn. De legges til grunn ved ligningen medmindre forholdene i den enkelte sak tilsier et ikke ubetydelig avvik fra takseringsregelen. 3)

  • 2.

    Skattekontoret kan fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en gruppe skattytere eller når takseringsregel for hele landet ikke er fastsatt. 4)

  • 3.

    Departementet gir bindende forskrifter om verdsetting av skogeiendom. 5)

§ 7-2. Særskilte takst- og registreringsordninger 1)

Kongen kan gi forskrifter om særskilte ordninger for registrering og veiledende eller bindende verdsetting av nærmere angitte arter av formuesobjekter. 2)

§ 7-3. Særskilt takstutvalg 1)

Skattedirektoratet kan oppnevne særskilte takstutvalg for å gi forslag til verdsetting av bestemte formuesobjekter eller arter av formuesobjekter. 2)

§ 7-4. (Opphevet ved lov 12 des 2003 nr. 105 (ikr. 1 jan 2004).)

§ 7-5. 1)2) Kjøp, salg, formidling, leie, utbetalinger mv.
(1)

Den som har leid fast eiendom som ikke utelukkende skal tjene hans eget boligbehov, 3) skal gi opplysninger om påløpt leie samt utbetaling i siste år til den enkelte utleier, uansett om leietakeren har foretatt utbetalingen selv. 4)

(2)

Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. 6)

(3)

Norsk pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. 7) Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler. 8)

(4)

Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse. 9)

(5)

Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter, herunder levende dyr, skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene. 10)

(6)

Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. fiskesalslagslova § 8, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. 11)

(7)

Formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for kontrollutrustning skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten eller kontrollutrustningen. 12)

(8)

Den som gjennom en digital formidlingstjeneste formidler tjenester, utleie av kapitalobjekter som bil, fast eiendom mv. og tjenester i tilknytning til slik utleie, hvor betaling for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner, skal blant annet gi opplysninger om hva formidlingen gjelder og det som er betalt.

(9)

For den som formidler utleie av fast eiendom, gjelder opplysningsplikten etter åttende ledd også når formidlingen ikke skjer gjennom en digital formidlingstjeneste. Den som på vegne av utleier inngår kontrakt om utleie av fast eiendom hvor betaling for tjenesten er knyttet til gjennomførte transaksjoner, skal blant annet gi opplysninger om hva kontraktsinngåelsen gjelder og det som er betalt.

(10)

Opplysningsplikten etter fjerde, femte, sjette og syvende ledd gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv.

§ 7-6. 1)2) Oppdragstakere og arbeidstakere
(1)

Næringsdrivende og offentlig organ som gir person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, 3) skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag. 4) Plikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiver i kontraktskjeden, egen oppdragsgiver og oppdragstakere begrenset til to ledd nedover i kontraktskjeden. 5) Oppdragstakeren har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdraget. 6)

(2)

Departementet kan bestemme at opplysningsplikten etter første ledd også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. 8)9)

§ 7-7. 1)2) Aksjonærer mv.
(1)

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap 3) skal gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene, 4) blant annet 5) over

  • a)

    aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av skattleggingsperioden som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv. 6)

  • b)

    eiere av aksjer per 1. januar i fastsettingsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller d-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av skattleggingsperioden, utdelt utbytte og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer 7)

  • c)

    aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte. 8)

(2)

Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny melding over aksjonærene og deres skattekommuner, når verdsettingen av selskapets aksjer er endret. 9)

(3)

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og selveiende finansieringsforetak som har utstedt egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven kapittel 10, for samvirkeforetak av låntakere og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar, og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne skattlegges etter skatteloven § 7-3.

(4)

Departementet kan gi forskrift om at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt, for tidligere år samt begrense plikten etter første og annet ledd for selskaper som nevnt i tredje ledd. 13)14)

§ 7-8. 1)2) Arv

Offentlige myndigheter som forestår skifte, 3) og testamentsfullbyrdere 4) plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysningene som departementet gir forskrift om, til kontroll med skattefastsettingen. 5)6)

§ 7-9. 1)2) 7) Offentlige myndigheter
(1)

Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter mv. 3) skal gi opplysninger som nevnt i § 10-5 første ledd og annet ledd bokstav a, b, c og h, om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. 4)

(2)

Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav skal gi opplysninger til skattemyndighetene om bidragspliktiges gjeld i forbindelse med pliktig underholdsbidrag og andre mellomværender med innkrevingssentralen.

(3)

Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastsetting av skatt.5)

(4)

Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos Fiskeridirektoratet, ha tilgang til opplysninger fra Fiskeridirektoratet som er nødvendige for fastsetting av særavgift.6)

§ 7-10. 1)2) Annen opplysningsplikt for tredjepart
(1)

Det skal gis opplysninger til skattemyndighetene fra

  • a.

    institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring, om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-42 3)

  • b.

    institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn, om kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte for pass og stell av barn 4)

  • c.

    selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50, om gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn og fødselsnummer​ eller organisasjonsnummer​ 5)

  • d.

    boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven §§ 7-3 og 7-11, om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjeld mellom andelshaverne eller sameierne 6)

  • e.

    den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art 7)8)

  • f.

    Enova om beløp som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen bolig

  • g.

    den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphaver til åndsverk9)

  • h.

    oppstartsselskaper om tildelte og innløste opsjoner til ansatte etter ordningen i skatteloven § 5-14 fjerde ledd10)

  • i.

    kraftleverandør om private strømkunders inntekt ved salg og overføring av strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi i bolig og fritidseiendom.

(2)

Opplysningsplikten etter første ledd bokstav e omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med slike tjenester.

§ 7-11. 1)2) Hvem opplysningsplikten påhviler
(1)

I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter dette kapitlet innehaveren. 3) I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler opplysningsplikten den daglige lederen av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. 4) Er selskap mv. som nevnt i forrige punktum, ikke skattepliktig, påhviler opplysningsplikten også revisor. 5)

(2)

Opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav f påhviler reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- og fangstfartøy, mens opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav g påhviler formannen for arbeidslaget. 6) Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påhviler opplysningsplikten den som har plikt til å foreta forskuddstrekk. 7) Opplysningsplikten etter § 7-5 fjerde ledd påhviler fondsstyret. 8)

§ 7-12. 1)2) Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger
(1)

Meldinger med opplysninger som nevnt i dette kapitlet, 3) skal for personlige skattepliktige inneholde fødselsnummer eller d-nummer. 4) For selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal meldingen inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes, annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet. 5) Skattedirektoratet kan bestemme at meldingen skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer. 6)

(2)

Den opplysningspliktige kan kreve at skattepliktig oppgir sitt fødsels-, d- eller organisasjonsnummer. 7) Den opplysningspliktige kan også kreve at skattepliktig som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir dette. 8) Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattepliktig. 9)

(3)

Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som nevnt i dette kapitlet, med unntak av opplysninger gitt etter § 7-9 fjerde ledd. 10) Det skal framgå av kopien at opplysningene også er sendt skattemyndighetene. 11) For opplysninger som er gitt etter § 7-2, skal skattepliktig motta en sammenstilt oversikt. 12)13)

§ 7-13. 1)2) Forskrifter mv.
(1)

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opplysningsplikten etter dette kapitlet, leveringsmåte for opplysningene, signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet. 3)

(2)

Departementet kan utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysninger etter dette kapitlet. 4)5)

Kapittel 8. Ligning

§ 8-1. Ligning på grunnlag av selvangivelse m.v. 1)
  • 1.

    Ligningsmyndighetene avgjør 2) hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattyter etter en prøving av de opplysninger han har gitt, 3) og de øvrige opplysninger som foreligger. 4) Hvis ligningsmyndighetene finner at skattyterens oppgaver er uriktige eller ufullstendige, kan de endre, utelate eller tilføye poster. 5) De kan også endre skjønnsmessige beløp som skattyteren har ført opp, når de finner grunn til det. 6)

  • 2.

    Ligning av sjømenn bosatt i utlandet, som ikke har sendt selvangivelse, skal i alminnelighet baseres på de samme forhold som ble lagt til grunn ved forskuddsutskrivningen.

§ 8-2. Skjønnsligning 1) 2)
  • 1.

    Ligningsmyndighetene kan sette skattyterens oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn 3) når de finner at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på. Dette gjelder bl.a. når

    • a.

      oppgavene lider av feil eller regnskapet som oppgavene bygger på, ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forhold svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet, 4)

    • b.

      oppgavene viser en dårligere bruttofortjeneste 5) enn hva andre skattytere under sammenlignbare forhold har oppnådd, eller som det var grunn til å vente at skattyteren kunne oppnå, og skattyteren ikke kan forklare det unormale resultat 6) eller

    • c.

      det er ikke rimelig sammenheng mellom skattyterens oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse. 7)

  • 2.

    Skattyterens oppgaver kan settes til side også når han ikke innen den frist som ligningsmyndighetene har satt, har gitt opplysninger som de har krevd etter § 6-1, eller har unnlatt å medvirke til kontroll etter § 6-5. 8) Det same gjelder dersom dokumentasjonsplikten etter § 4-12 nr. 2 ikke er oppfylt innen den frist som er oppgitt der.

  • 3.

    Grunnlaget for ligningen skal fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse, næringsoppgave 9) eller utenlandsoppgave. Formue og inntekt kan da ikke settes lavere enn ved foregående ligning medmindre ligningsmyndighetene finner det sannsynlig at beløpene har vært lavere. 10)

§ 8-3. Varsel om fravik fra selvangivelse 1)2)
  • 1.

    Før skattyterens oppgaver fravikes eller settes til side, skal han eller den som på hans vegne har gitt oppgavene, varsles og gis en passende frist for uttalelse. 3) Han må samtidig gjøres kjent med rapport som foreligger om kontroll som nevnt i § 6-5. 4)

  • 2.

    Varsel kan i alminnelighet unnlates 5) når fraviket går ut på

    • a.

      å forhøye bruttoformue og bruttoinntekt og å sette ned eller stryke fradragsposter med i alt ikke over kr. 20.000 i formue eller kr. 1.000 i inntekt,6)

    • b.

      å stryke en post som ikke er fradragsberettiget når skattyteren har fått strøket en tilsvarende post ved en tidligere ligning, 7)

    • c.

      å endre en skjønnsmessig ansatt formues- eller inntektspost og tilsvarende endring er foretatt ved en tidligere ligning 8) eller

    • d.

      å endre, utelate eller tilføye poster når skattyterens oppgave er uriktig som følge av åpenbar regne- eller skrivefeil eller åpenbar misforståelse av skattelovgivningen og uttalelse fra skattyteren ikke kan antas å ha noen betydning for ligningen. 9)

  • 3.

    Gis varsel så sent at skattyterens uttalelse ikke kan foreligge ved ligningen, skal han i varselet underrettes om at spørsmålet vil bli tatt opp til behandling etter kapittel 9 hvis han gir uttalelse innenfor klagefristen etter § 9-2 nr. 4 første punktum eller innen tre uker etter at varselet ble sendt. 10)

  • 4.

    Blir varslingsplikten etter nr. 1, jfr. nr. 2 ikke overholdt, skal klagefristen beregnes etter § 9-2 nr. 4 annet punktum. 11)

  • 5.

    Når skattyterens oppgaver fravikes eller settes til side, skal det av påtegning på selvangivelsen eller dokument som følger denne, eller av protokoll som føres, gå fram hva fraviket består i eller avgjørelsen går ut på. Også grunnlaget for fraviket eller tilsidesettingen angis hvis det ikke går klart fram av sammenhengen. 12)

§ 8-4. Avgjørelsesmyndighet under ligning 1)
  • 1.

    Skattekontoret treffer alle avgjørelser vedrørende ligningen etter dette kapittel som ikke i lov eller forskrift er lagt til annen ligningsmyndighet. 2)

  • 2.

    Ved den særskilte sentrale ligningsmyndighet som angitt i § 2-4, følger avgjørelsesmyndigheten under ligningen petroleumsskattelovens regler. 3)

§ 8-5. Særskilt avgjørelsesmyndighet 1)

De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 første ledd bokstavene b og c om fordeling av dem mellom kommunene fastsettes av Skatteklagenemnda etter oppgave fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Før Norges vassdrags- og energidirektorat gir sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket og Skatteklagenemnda anledning til å uttale seg.2) Skatteklagenemndas avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages. 3)

§ 8-6. Stedet for ligning 1)

Ligningen foretas ved det skattekontoret som departementet bestemmer. 2)

§ 8-7. Avrunding 1)2)

Departementet kan gi forskrifter om avrunding av beløp som inngår i ligningen og av skatte- og avgiftsbeløp m.v.

§ 8-8. Skatteliste 1)2)
  • 1.

    Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser for. 3) Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike lister. 4)

  • 2.

    Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter. 5) Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang, opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 nr. 1, opplysninger om personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold. 6) .

    Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.

    Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-11, § 10-31, § 10-42 og § 10-44 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.

    Personlig skattyter skal bare tas med for den kommune hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4.

    Liste over personlige og upersonlige skattytere kan legges ut til forskjellig tidspunkt.

    Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattytere, og hvor slike lister skal legges ut.

  • 3.

    Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. 7) Utlegging av skatteliste kunngjøres. Den enkelte skattyter skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. 8)

    På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. 9) Når opplysninger gis til andre etter foregående punktum, skal den enkelte skattyter ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert. Skattekontoret kan gjøre unntak fra plikten til å informere skattyter når opplysningene gis til offentlig myndighet. 10)

  • 4.

    Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattytere kan likevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. 11) Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister. 12)

  • 5.

    Departementet kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelsene her. 13)

§ 8-9. Melding om skatteoppgjør m.v. 1)2)
  • 1.

    Når skatteoppgjøret er ferdig, skal det snarest mulig sendes til skattyter. 3) Melding om fastsetting av formue og inntekt fastsatt etter reglene i skatteloven §§ 10-40 til 10-45, sendes selskapets styre og daglig leder. 4) Melding om kildeskatt på utbytte sendes til selskapet som har eller skulle ha trukket kildeskatten. 5) Skatteoppgjør og melding etter dette ledd kan gjøres tilgjengelig for mottakeren ved elektronisk kommunikasjon.

  • 2.

    Enhver skattyter kan kreve at skattekontoret gir opplysninger om hvordan ligningsmyndighetene er kommet fram til fastsettingene. 6)

  • 3.

    Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder ikke for skattytere som er lignet etter § 8-1 nr. 2.

§ 8-10. Forhåndsligning 1)2)
  • 1.

    Forhåndsligning etter § 4-7 nr. 7 eller nr. 8 skal omfatte skattyterens inntekt i det løpende inntektsår og inntekt og formue i det foregående inntektsår hvis ligningen for dette år ikke er lagt ut etter § 8-8. 3)

  • 2.

    Den som krever forhåndsligning kan kreve at skattekontoret straks skriftlig erkjenner å ha mottatt kravet. 4) Etter slik erkjennelse faller kravet på skatt og avgift av den oppgitte formue og inntekt bort, hvis det ikke er sendt på etterviselig måte til den som krevde forhåndsligningen, innen 4 uker i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 7 eller innen 3 måneder i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 8. 5)

§ 8-11. Verdsetting for eiendomsskatt 1)2)

Ligningsmyndighetene foretar de fastsettinger som er nødvendige for utskrivning av eiendomsskatt etter lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane. 3)

§ 8-12. 1)2) Melding om flernasjonale konserns fordeling av inntekt, skatt mv. 3)
(1)

Morselskap som er hjemmehørende i Norge og har foretak i utlandet, skal levere melding for hvert regnskapsår med opplysninger om fordelingen av inntekt og skatt i de landene konsernet har foretak. Meldingen skal også inneholde en beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet i hvert enkelt land, samt opplysninger om hvert foretak i konsernet og den økonomiske aktiviteten foretakene driver.

(2)

Opplysningsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for andre foretak i Norge enn morselskap som er hjemmehørende i Norge, dersom

  • a)

    det utenlandske morselskapet ikke har plikt til å levere melding i landet der det er hjemmehørende,

  • b)

    landet der morselskapet er hjemmehørende har inngått en folkerettslig overenskomst med Norge som gir grunnlag for utveksling av opplysninger, men ikke har en avtale om automatisk utveksling av meldinger med virkning ved utløpet av det året det skal leveres melding etter første ledd, eller

  • c)

    skattemyndighetene har varslet foretaket i Norge om at landet der morselskapet er hjemmehørende, ikke overholder avtale som nevnt i bokstav b eller av andre grunner ikke sender meldinger til Norge.

(3)

Foretak som er hjemmehørende i Norge og som inngår i et konsern der ett eller flere foretak har plikt til å levere melding etter første og annet ledd, skal opplyse skattemyndighetene om hvilket foretak i konsernet som skal levere melding, og i hvilket land dette foretaket er hjemmehørende.

(4)

Opplysningsplikten etter første, annet og tredje ledd gjelder ikke dersom konsernet hadde en samlet inntekt under 6 500 000 000 kroner i året før regnskapsåret.

(5)

Meldingen skal utarbeides på engelsk.

(6)

Skattemyndighetene kan bare utlevere meldingen til andre etter reglene i § 3-3 og til utenlandske myndigheter etter folkerettslig avtale.

§ 8-13. 1)2) Melding om registrering for merverdiavgift og særavgifter 7)
(1)

Den som skal registreres for merverdiavgift eller særavgifter, skal levere melding om registrering med opplysninger om virksomheten, dokumentasjon for at vilkårene for registrering er oppfylt og andre opplysninger som har betydning for registreringen. 3)

(2)

Den som er registrert for merverdiavgift eller særavgifter, skal levere melding med opplysninger om og dokumentasjon for endringer i tidligere gitte opplysninger, eller at virksomheten ikke lenger oppfyller vilkårene for å være registrert, og andre opplysninger med betydning for registreringen. 4)

(3)

(3) Den som er utpekt etter regler i eller i medhold av konkursloven §§ 79 og 138, skal levere melding om åpning og avslutning av behandlingen av konkursboet til en registrert skattepliktig. 5)

(4)

Tingretten skal levere melding om åpning og avslutning av bobehandlingen ved offentlig skifte av dødsboet til en registrert skattepliktig hvor avdødes gjeld ikke er overtatt. 6)7)

§ 8-14. Skattemelding og melding for suppleringsskatt
(1)

Skattepliktig som skal svare skatt etter suppleringsskatteloven skal levere skattemelding med opplysninger om beregning av skatten og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av denne etter § 9-1 første ledd og § 9-2 første ledd.

(2)

Konsernenheter som er lokalisert i Norge som er omfattet av suppleringsskatteloven, skal levere melding med opplysninger om og beregning av suppleringsskatt. Meldingen kan blant annet inneholde informasjon om samtlige enheter i konsernet og opplysninger som er nødvendige for å beregne suppleringsskatt i andre jurisdiksjoner. Meldingen skal utarbeides på engelsk.

(3)

Plikten etter annet ledd gjelder ikke hvis opplysningene er gitt av øverste morselskap i konsernet, eller en rapporterende konsernenhet, og det er lokalisert i en jurisdiksjon Norge har informasjonsutvekslingsavtale med for den aktuelle skattleggingsperioden.

(4)

Konsernenheter i Norge skal gi notifikasjon om hvilken konsernenhet som skal gi opplysningene som nevnt i tredje ledd, og i hvilken jurisdiksjon enheten er lokalisert. Denne opplysningsplikten gjelder ikke hvis notifikasjon er gitt av annen norsk konsernenhet, dersom det i notifikasjonen også opplyses om hvilke konsernenheter det gis notifikasjon på vegne av.

§ 8-15. 1)2) Levering av skattemelding mv.
(1)

Myndig person skal levere meldinger etter dette kapitlet selv eller ved fullmektig.3)

(2)

For skattepliktig som er mindreårig, eller som er satt under vergemål, skal vergen levere skattemelding når vergens mandat omfatter levering av slik melding. 4) Dette gjelder ikke barn som etter skatteloven § 2-14 er selvstendig skattepliktig, og som fastsetter skattegrunnlaget selv. 5)

(3)

For selskap og innretning skal meldinger etter dette kapitlet leveres av den som etter alminnelige selskapsrettslige regler kan forplikte selskapet, 6) eller andre som er registrert hos skattemyndighetene med signaturfullmakt. 7)

(4)

For bo skal skattemelding leveres av skifteforvalteren, bostyreren, testamentfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger. 8)

§ 8-16. 1)2) Forskrifter mv.
(1)

Departementet kan gi forskrift om skattleggingsperioder,3) hvordan opplysninger skal gis,4) signatur,5) leveringsfrist og leveringssted,6) bekreftelse av opplysninger fra revisor, samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet.7)

(2)

Departementet kan utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysninger etter dette kapitlet.8)

Kapittel 9. Endring av ligning

§ 9-1. Virkeområde 1)2)

Ligningen 3) kan endres etter dette kapitlet når en skattyter, uansett av hvilken grunn, er uriktig lignet eller forbigått ved ligningen 4) og når skattelovgivningen foreskriver eller forutsetter endring i andre tilfelle. 5)

§ 9-2. Klage over ligning 1)2)
  • 1.

    Skattyteren kan klage

    • a.

      til skattekontoret 2) over ligning etter kapittel 8, 3)

    • b.

      til Skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9 4) eller

    • c.

      til Skattedirektoratet 5) over avgjørelser som medfører at samme inntekt eller formue blir skattlagt til flere kommuner.

  • 2.

    Klage skal være skriftlig 6) . Den skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på.

  • 3.

    Klage leveres til skattekontoret. 7) Klage over vedtak fattet av ligningsmyndighet som nevnt i § 2-4 leveres til Oljeskattekontoret.

  • 4.

    Klage over ligningen må leveres innen seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, 8) likevel slik at klagefristen tidligst utløper 10. august. Klage over ligning som gjelder kildeskatt på utbytte må leveres innen utgangen av ligningsåret. Er skattyterens oppgaver fraveket som angitt i § 8-3 nr. 1 jf. nr. 2 uten at påbudt varsel er sendt, kan klage over fraviket likevel leveres innen tre uker etter at skattyteren ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn tre år etter inntektsåret. Første gang en bolig verdsettes etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 8 C, er fristen for å klage over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen blir mottatt fra kommunen.

  • 5.

    Fristen for klage over andre ligningsavgjørelser enn nevnt i nr. 4 er tre uker, beregnet etter § 3-7.

  • 6.

    Har skattyteren innenfor klagefristen bedt om opplysninger som han må få fra skattekontoret for å klage, kan han levere endelig klage innen tre uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysninger. 9)

  • 7.

    Den som skal treffe vedtak i saken avgjør hvilken betydning det skal ha for klageretten om klageren ikke har oppfylt vilkårene i nr. 2–7. Ved avgjørelsen legges vekt på de hensyn som er nevnt i § 9-5 nr. 7. 10)

  • 8.

    Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut, 10) eller vedtak i endringssak er truffet.

§ 9-3. Klage fra andre enn skattyter 1)2)
  • 1.

    Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har rett til å klage over verdsettingen av aksjene, over fastsettingen av beløp som regulerer aksjenes inngangsverdi etter skatteloven 2) § 10-34, og over beregnet personinntekt for aksjonærene etter skatteloven §§ 12-10 til 12-17. 3)

  • 2.

    Selskap hvor deltakerne skattlegges etter §§ 10-40 til 10-45 i skatteloven, kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet.

  • 3.

    Boligselskap kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet.

  • 4.

    § 9-2 gjelder tilsvarende. Klage som nevnt i nr. 2 leveres til skattekontoret. Ved klage over beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse av gjennomgående reguleringsbeløp i henhold til skatteloven § 10-34 sjette ledd skal klagefristen være 2 uker.

§ 9-4. 1) Klage fra eiendomsskattepliktig 2)

Den som skal svare skatt etter lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane har samme rett til å klage etter § 9-2 som skattyteren har, over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten.

§ 9-5. Endring uten klage 1)2)
  • 1.

    Skattekontoret 2) kan ta opp 3) ethvert endringsspørsmål som gjelder

    • a.

      avgjørelse under den ordinære 4) ligning eller forhåndsligning 5) eller

    • b.

      vedtak i endringssak når det faktiske grunnlag for vedtaket var uriktig eller ufullstendig 6) .

  • 2.

    Skattekontoret skal ta opp spørsmål om endring

    • a.

      som følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse 7) ,

    • b.

      når skattelovgivningen foreskriver endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter eller

    • c.

      som følger av avtale som nevnt i lov av 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. 8)

  • 3.

    Skattedirektoratet 2) kan kreve at Skatteklagenemnda 9) overprøver skattekontorets vedtak i endringssak.

  • 4.

    – – –

  • 5.

    opphevet

  • 6.

    Innenfor fristene etter § 9-6 kan ligningsmyndighetene på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide saken til å omfatte andre spørsmål 11) i skattyterens ligning. Skattyteren kan i slike tilfeller kreve at disse spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret som endringssak. For disse spørsmålene gjelder varslingsreglene i § 9-7 tilsvarende.

  • 7.

    Før spørsmål om endring tas opp etter nr. 1 eller nr. 3–6 skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Etter tilsvarende vurdering kan slik sak henlegges av den som skal treffe vedtak. 12) Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke der skattekontoret behandler endringssak, og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring.

  • 8.

    Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige oppgaver over ytelser til ansatte, og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte, kan skattekontoret gjøre vedtak om at det, i stedet for å foreta endring av ligning på den enkelte ansattes hånd, skal foretas et summarisk oppgjør av skatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør) 13) . Vedtaket kan påklages av arbeidsgiver etter reglene i § 9-2. Summarisk fellesoppgjør kan vedtas innen de frister som er gitt i § 9-6 nr. 1. Departementet gir forskrift om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør.

§ 9-6. Frister 1)2)
  • 1.

    Spørsmål om endring av ligningen 3) kan ikke tas opp mer enn ti år etter inntektsåret.

  • 2.

    Fristen skal være tre år når endringen gjelder ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen 4) , og det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelse ikke var uriktig eller ufullstendig.

  • 3.

    Er endringen til ugunst for skattyteren skal fristen være

    • a.

      to år 5) etter inntektsåret når han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, 6) eller ikke har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over 7) ,

    • b.

      to år etter inntektsåret, eventuelt ett år etter tidligere vedtak i endringssak, når endringen gjelder retting av skrive- eller regnefeil 8) som han ikke var eller burde ha vært klar over.

  • 4.

    Etter skattyterens død 9) kan endringsspørsmål tas opp innenfor fristene etter nr. 1 til 3 innen to år fra dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger 3) eller er endelig oppgjort uten slik overtaking.

  • 5.

    Fristene etter nr. 1–4 er ikke til hinder 10) for at

    • a.

      at vedtak etter dette kapitlet påklages til overordnet myndighet etter § 9-2,

    • b.

      overprøving etter § 9-5 nr. 3–5 hvis melding om overprøvingskravet er sendt skattyteren innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet eller

    • c.

      at spørsmål om endring som følge av en domstolsavgjørelse tas opp innen ett år etter at avgjørelsen ble rettskraftig eller

    • d.

      at spørsmål om endring tas opp som følge av uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, 4) i sak der skattyteren er part.

  • 6.

    Etter utløpet av fristen etter nr. 1 kan ligningsmyndighetene likevel vedta økning av pensjonsgivende inntekt 11) , når skattyteren forlanger det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort og som han ikke kan lastes for. Ved slik økning skal pensjonspoeng 6) og trygdeavgift 7) økes tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av slik endring og om beregning og innbetaling av trygdeavgift.

  • 7.

    Når skattelovgivningen 12) foreskriver eller forutsetter endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter, regnes fristene etter nr. 1 og nr. 2 fra det år da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt.

§ 9-7. Varsel om endringssak 1)2)

Er saken tatt opp på annen måte enn ved klage fra skattyteren, skal skattyteren varsles 3) med en passende frist 4) for å uttale seg før saken avgjøres. Er vedtak truffet uten slikt varsel til skattyteren, kan han i klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling. 5)

§ 9-8. Vedtaksmyndighet 1)2)
  • 1.

    Endringsspørsmål som tas opp av skattyteren ved klage etter § 9-2 eller av ligningsmyndighetene etter § 9-5 avgjøres av de organer som er angitt i de nevnte bestemmelser, med mindre det gjelder en domstolsavgjørelse som forutsetter en annen behandling etter kapittel 8 eller 9. Skattekontoret kan avgjøre klage etter § 9-2 nr. 1 bokstav b når det finner klagen begrunnet.

  • 2.

    Saker etter dette kapittel behandles og avgjøres av det skattekontor 3) departementet bestemmer.

§ 9-9. Summarisk endring 1)2)
  • 1.

    Når skattekontoret tar opp endringsspørsmål etter § 9-5 nr. 1 kan tillegg eller fradrag i formue eller inntekt tas i betraktning ved ligningen etter kapittel 8 for et senere inntektsår i stedet for at ligningen for vedkommende inntektsår blir endret.

  • 2.

    Summarisk endring 3) etter nr. 1 kan gjøres bare for de siste to inntektsår forut for det inntektsår ligningen etter kapittel 8 gjelder. Slik endring i formue kan ikke omfatte tillegg eller fradrag som for noe år utgjør mer enn 50.000 kroner eller i inntekt tillegg eller fradrag som tilsammen utgjør mer enn 30.000 kroner.

  • 3.

    Hvis summarisk endring ellers ville medføre høyere skatt enn vanlig 4) endring for vedkommende inntektsår, skal tillegg reduseres eller fradrag forhøyes skjønnsmessig, slik at virkningen på den samlede skatt blir tilnærmet den samme som ved vanlig endring.

  • 4.

    Summarisk endring kan ikke gjøres uten at skattyteren er varslet 5) om endringsmåten. Varselet skal også gjøre oppmerksom på at skattyteren kan kreve at endringen blir utført på vanlig måte for det inntektsår spørsmålet gjelder. Frist for slikt krav er to uker.

Kapittel 10. Tilleggsskatt m.v.

§ 10-1. Forsinkelsesavgift 1)2)
  • 1.

    Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave 3) med vedlegg etter leveringsfristen, 4) men før skatteoppgjøret er sendt skattyter, skal svare en forsinkelsesavgift. Avgiften fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen. Avgiften skal være

    • a)

      1 promille av nettoformuen og

    • b)

      2 promille av nettoinntekten når forsinkelsen ikke er over én måned,

    • c)

      1 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over én måned eller

    • d)

      2 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven 5) § 4-4.

  • 2.

    Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og skal når forsinkelsen ikke er over én måned, begrenses oppad til 10.000 kroner. Er forsinkelsen over én måned, begrenses avgiften oppad til 15.000 kroner.

  • 3.

    Reglene under nr. 1 og nr. 2 kommer ikke til anvendelse når skattyterens forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. 6)

  • 4.

    Avgiften tilfaller statskassen.

§ 10-2. Tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, 3) eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, 3) ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. 4) Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter. 5)

  • 2.

    Før tilleggsskatt fastsettes, skal skattyter gis et varsel med minst tre ukers frist for å uttale seg. 6)

  • 3.

    Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med utligningen av den skatt den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Tilleggsskatt kan ikke ilegges utenfor fristene i § 9-6. 7)

§ 10-3. Unntak fra tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.

  • 2.2)

    Tilleggsskatt fastsettes heller ikke

    • a)

      av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i selvangivelsen, 2)

    • b)

      når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil 3) ,

    • c)

      når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger 4) som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.

    • d)

      når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner 5) , eller

    • e)

      når skattyter er død 6) .

§ 10-4. Sats og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Tilleggsskatt beregnes med 30 prosent 2) av den skatt som er eller kunne vært unndratt. 3) Satsen skal være 10 prosent 4) når de uriktige eller ufullstendige opplysninger gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 5 eller 6.

  • 2.

    Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste del av skattyters formue og inntekt 5) .

  • 3.

    Har skattyter et skattemessig underskudd 6) , beregnes tilleggsskatten av den skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller inntekt. Det samme gjelder når den utlignede skatt er lavere enn den skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller inntekt.

  • 4.

    Ved tidfestingsfeil 7) beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte beskatningen. Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når

    • a)

      de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra skattyter, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere inntektsår,

    • b)

      skattyter selv har inntektsført inntekten eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere inntektsår, før ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, eller

    • c)

      ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter sannsynliggjør at inntekten uansett ville blitt inntektsført eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere inntektsår.

§ 10-5. Skjerpet tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Skattyter som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, og som forsto eller burde forstått at dette kunne ha ført til skattemessige fordeler, ilegges skjerpet tilleggsskatt. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 10-2. § 10-3 nr. 2gjelder tilsvarende.

  • 2.

    Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt. § 10-2 nr. 2 og nr. 3 annet punktum gjelder tilsvarende.

  • 3.

    Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 30 eller 15 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. § 10-4 nr. 2 til 4 gjelder tilsvarende.

  • 4.

    Skal skattyter for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatt som skjerpet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formue eller inntekt som de ulike satser skal anvendes på.

§ 10-6. Tvangsmulkt 1)2)
  • 1.

    Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppgave eller opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter kapittel 5 eller 6 eller adgang til kontroll etter § 6-5, en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer.

  • 2.

    Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet pålegg om bokføring etter § 6-6 nr. 1 innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner.

  • 3.

    Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen.

  • 4.

    Vedtak om tvangsmulkt etter nr. 1 og nr. 2 kan påklages til Skattedirektoratet innen 3 uker. 3)

  • 5.

    Mulkten tilfaller statskassen.

§ 10-7. Oppdragsgivers ansvar for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk 1)2)
  • 1.

    Dersom oppdragsgiver forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å oppfylle opplysningsplikten etter § 5-6, kan skattekontoret pålegge oppdragsgiver ansvar for oppdragstakerens forfalte, men ikke innbetalte skatt, arbeidsgiveravgift 3) eller forskuddstrekk. Departementet kan bestemme at myndighet til å pålegge ansvar for skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skal tilligge annen ligningsmyndighet enn nevnt i foregående punktum.

  • 2.

    Pålegget kan påklages til Skattedirektoratet innen 3 uker.

§ 10-8. Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver 1)
  • 1.

    Den som ikke leverer oppgaver etter kapittel 5 eller § 6-3 nr. 3 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter § 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr.

  • 2.

    Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom anvendelse av tvangsmulkt etter § 10-6 og gebyr. 3)

  • 3.

    Gebyret ilegges av kommunekasserer, ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven.

  • 4.

    Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles.

  • 5.

    Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Skatteklagenemnda er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, kan påklages til skattekontoret. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker.

  • 6.

    Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt.

§ 10-9. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å føre og oppbevare personalliste 1)
  • 1.

    Skattekontoret kan ilegge den som ikke har oppfylt sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring et overtredelsesgebyr.

  • 2.

    Gebyret skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av gebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på to rettsgebyr skal ilegges for hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste.

  • 3.

    Gebyret kan frafalles dersom overtredelsen er forårsaket av særlige forhold utenfor den bokføringspliktiges kontroll.

  • 4.

    Vedtak om gebyr kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker.

  • 5.

    Gebyret tilfaller statskassen.

  • 6.

    Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 10-10. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere kontantsalg

Bestemmelsen trår i kraft 1. januar 2019, jf. endringslov 19. juni 2015 nr. 49.

§ 10-11. 1)2) Framgangsmåten ved kontroll 3)
(1)

Den skattepliktige og andre opplysningspliktige skal gis rimelig varsel 4) og ha rett til å være til stede og å uttale seg ved kontroll i medhold av § 10-4. 5) Dette gjelder bare når det kan gjennomføres uten at formålet med kontrollen settes i fare. 6)

(2)

Ved kontroll i medhold av § 10-4 skal det utarbeides rapport. 7) Rapportens omfang og innhold skal tilpasses den kontrollen som er foretatt. 8) Rapporten skal sendes den opplysningspliktige, med unntak av opplysninger om andre opplysningspliktige. 9) Ved andre kontroller tilpasses kravet til dokumentasjon den kontrollen som er foretatt. 10)

§ 10-12. 1)2) Politiets bistandsplikt

Politiet skal på anmodning fra skattemyndighetene yte bistand ved kontroll etter dette kapitlet. 3) Politiet kan kreve opplysninger og utlevering av materiale som nevnt i § 10-4. 4)

§ 10-13. 1)2) Klage
(1)

Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll 3) etter dette kapitlet, kan påklage pålegget med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt 4) eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. 5) Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget. 6)

(2)

Klage, som kan være muntlig, må framsettes innen en uke. 7)

(3)

Organet som har gitt pålegget, skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ til avgjørelse. 8)

(4)

Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, med mindre den som ga pålegget gir utsetting. 9) Utsetting bør gis når klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. 10) Utsetting skal gis hvis pålegget gjelder framlegging av dokumenter, når disse blir forseglet og deponert etter regler gitt i forskrift. 11)

§ 10-14. 1)2) Forskrifter

Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved kontroll etter dette kapitlet, herunder om hvordan opplysninger skal gis, krav til legitimasjon, varsel og informasjon til den som kontrolleres, tilgang til elektronisk arkiv, kopiering av elektronisk informasjon, krav til rapport, tilbakelevering av dokumenter, sletting av informasjon og om klage over pålegg. 3)4)

§ 10-15. Bevissikring 1)
(1)

Når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger overtredelse av § 14-3,2) kan skattemyndighetene kreve adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder for å søke etter bevis. Skattemyndighetene kan kreve adgang til bolig og hos tredjepart når det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der.3)

(2)

Bevissikring kan bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det. Bevissikring kan ikke foretas når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.4)

(3)

Skattemyndighetene kan forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektroniske lagringsmedier så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.5) Skattemyndighetene kan ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen informasjon og elektronisk lagret informasjon, som kan ha betydning som bevis for nærmere undersøkelse. Originale dokumenter kan tas med når originalen i seg selv antas å ha særskilt bevisverdi, når bevisverdien vil reduseres ved kopiering, eller når dokumentet antas å være et særlig sentralt bevis for lovovertredelse. Når skattemyndighetene tar med originaldokumenter etter denne bestemmelsen, skal de kontrollerte få kopi av dokumentene, så fremt det kan skje uten skade eller fare for kontrollen.6)

(4)

Begjæringer om adgang til bevissikring fremsettes av skattemyndighetene for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje.7)

(5)

Retten treffer avgjørelsen ved beslutning før bevissikring settes i verk. Rettens beslutning skal angi hvor bevissikringen skal gjennomføres, og hvilken type overtredelse som antas å foreligge. Dersom det er fare for bevisforspillelse, kan beslutningen treffes uten at den som avgjørelsen rammer, gis adgang til å uttale seg. En anke over en beslutning om bevissikring har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, 204, 205 tredje ledd, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 gis tilsvarende anvendelse.

(6)

Skattemyndighetene kan kreve bistand av politiet til å iverksette en beslutning om bevissikring. Ved bevissikring i bolig skal skattemyndighetene ha bistand fra politiet.

(7)

Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan skattemyndighetene kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.

(8)

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av bevissikring.8)

Kapittel 11. Rettergang

§ 11-1. Søksmål fra skattyter mv. 1)
  • 1.

    Rettslig prøving av ligningsavgjørelse 2) etter krav fra skattyteren rettes mot staten som saksøkt. Tilsvarende gjelder avgjørelse om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet, etter krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48, avgjørelser som nevnt i ligningsloven 1) §§ 10-6 og 10-8 etter krav fra den oppgavepliktige og avgjørelser som nevnt i § 10-7.

  • 2.

    Søksmålet anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partstilling utøves av skattekontoret der det angrepne forvaltningsvedtak er truffet.

  • 3.

    Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen eller overføre den til annen skattemyndighet.

  • 4.

    Søksmål fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse må reises 4) innen 6 måneder etter at skatteoppgjøret eller endringsvedtak ble sendt skattyteren. I saker om kildeskatt på utbytte må søksmål til prøving av ligningen reises innen 1. juli året etter ligningsåret, likevel slik at søksmål til prøving av et endringsvedtak kan reises innen 6 måneder etter at vedtaket ble sendt skattyteren. Når endringssak er gjennomført etter § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning 5) for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.

  • 5.

    Når domstolen 6) finner at den skattepliktige bare skal betale en del av den ilignede skatten, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige skattebeløpet, skal den i domsslutningen angi hvordan ny ligning blir å utføre. Finner domstolen at en ligningsavgjørelse ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, henvises avgjørelsen til ny behandling av vedkommende ligningsmyndighet.

§ 11-2. Søksmål fra det offentlige 1)2)
  • 1.

    Departementet eller kommunestyret kan ved søksmål få prøvet om en ligningsavgjørelse bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke ligningsavgjørelse truffet på grunnlag av bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 3 A. 3)

  • 2.

    Søksmål etter nr. 1 må være reist innen fire måneder etter at ligningsavgjørelsen ble truffet. 4) Ligningsavgjørelse anses i denne sammenheng også som truffet når ligningsmyndighetene etter en realitetsvurdering tar stilling til en kommunes anmodning om endring av ligningsvedtak.

  • 3.

    Søksmål etter nr. 1 reises mot lederen i det ligningsorgan som har truffet avgjørelsen eller mot lederen av skattekontoret dersom kontoret har truffet avgjørelsen. Søksmål fra en kommune i fordelingstvist anlegges likevel mot den eller de andre kommuner som er part i tvisten.

  • 4.

    Forliksmegling 5) foretas ikke i sak etter denne paragraf. Skattyteren skal varsles om søksmålet.

§ 11-3. Avgjørelse i fordelingstvist 1)2)

Kommuner som er uenige om hvor en skattyters formue og inntekt skal beskattes etter skattelovens kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende sak.

§ 11-4. 1)2) Klage over pålegg
(1)

Den som får pålegg etter dette kapitlet, kan påklage pålegget i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i kapittel 13 med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagefristen er likevel tre uker. Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget.

(2)

Skattemyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal settes i kraft før klagen er avgjort.

Kapittel 12 Endring uten klage

§ 12-1. 1)2) Endring av skattefastsetting mv.
(1)

Skattemyndighetene som nevnt i § 2-7, 3) kan endre enhver skattefastsetting 4) når fastsettingen er uriktig. 5) Reglene får tilsvarende anvendelse dersom det ikke foreligger noen skattefastsetting etter kapittel 9. 6)

(2)

Før fastsettingen tas opp til endring etter første ledd, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. 7)

(3)

Skattemyndighetene skal 8) ta opp skattefastsettingen til endring når

  • a)

    endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål. Dette gjelder også søksmål etter § 15-2.

  • b)

    skattelovgivningen foreskriver endring av fastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen 10) eller

  • c)

    endringen følger av en avtale som nevnt i dobbeltbeskatningsavtaleloven. 11)

(4)

Skattemyndighetene kan endre beregningen av formue og inntekt fra selskap som skal levere selskapsmelding som nevnt i § 8-9. 12)

§ 12-2. 1)2) Skjønnsfastsetting 3)
(1)

Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9 4) eller leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. 5)

(2)

Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken. 6)

§ 12-3. 1)2) Endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret 3)

Skattemyndighetene kan endre vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret eller i forenklet registreringsordning når det samtidig er truffet vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. 4)

§ 12-4. 1)2) Summarisk fellesoppgjør
(1)

Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige opplysninger om ytelser til ansatte, 3) og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte ansatte, 4) kan skattemyndighetene i stedet treffe vedtak om et summarisk oppgjør av formues- og inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør). 5)

(2)

Forhold som omfattes av et vedtak om summarisk fellesoppgjør, kan ikke tas opp som ordinær endringssak for den enkelte skattepliktige eller være gjenstand for klage fra denne. 6)

(3)

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i vilkårene etter første ledd samt om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør. 7)

§ 12-5. 1)2) Fastsetting for flere skattleggingsperioder under ett 3)

For skattepliktig som har skattleggingsperiode på seks måneder eller kortere, kan fastsetting etter § 12-1 foretas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ett år. Retting av konkrete poster i en skattefastsetting må knyttes til bestemte skattleggingsperioder. 4)

§ 12-6. 1)2) Frister for endring av skattefastsetting mv.
(1)

Fristen for å ta opp saker til endring 3) etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 4) er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. 5) For skatter som ikke fastsettes for en bestemt tidsperiode, 6) gjelder fristen fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsetting etter kapittel 9, løp ut. 7) Fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon kan ikke tas opp til endring til gunst for den skattepliktige etter utløpet av fristene som nevnt i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10. 8)For endring av fastsetting av suppleringsskatt er fristen fem år etter levering av skattemeldingen. Fristen for å bestride bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7 er likevel tre år etter at melding for suppleringsskatt er mottatt. Når det ikke er fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 første ledd, er fristen for å ta opp saken til endring 15 år etter utgangen av skattleggingsperioden.

(2)

Fristen er ti år 9) dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt 10) eller anmeldes for brudd på straffebestemmelsene i straffeloven §§ 378 til 380. 11) Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsskatt oppheves 12) eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. 13) Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsskatt fordi vilkårene i § 14-4 bokstav d er oppfylt.14)

(3)

Etter den skattepliktiges død kan sak om endring innenfor fristene i første og annet ledd, tas opp senest to år etter dødsfallet. 15) Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller er endelig oppgjort uten slik overtaking. 16)

(4)

Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, 17) må sak om endring av skattegrunnlaget i vedtak 18) etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den skattepliktige. 19) Saken må uansett tas opp innenfor fristene i første til tredje ledd. 20)

§ 12-7. 1)2) Utsatt friststart

Når skattelovgivningen foreskriver endring av skattefastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen, 3) regnes fristene etter § 12-6 fra utgangen av det kalenderåret da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt. 4)

§ 12-8. 1)2) Unntak fra fristene for å ta opp skattefastsetting mv. til endring

Fristene i § 12-6 er ikke til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring

  • a)

    når endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål 3)

  • b)

    som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part 4)

  • c)

    når det er klart at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig fastsetting. 5)

§ 12-9. 1)2) Fordeling av kompetanse mellom Oljeskattekontoret og andre skattemyndigheter

Oljeskattekontoret avgjør med bindende virkning for andre skattemyndigheter 3) enn Klagenemnda for petroleumsskatt 4) hvilke inntekts- og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, 5) og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet til syvende ledd. 6)

§ 12-10. 1)2) Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige

Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endring av skattefastsetting etter § 12-1 overfor den som har trekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), artistskatteloven, Svalbardskatteloven og Jan Mayen-skatteloven. 3)

§ 12-11. 1)2) Endring uten klage av andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting
(1)

Andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting 3) kan endres av det organet som har truffet vedtaket, uten at det er påklaget dersom

  • a)

    endringen ikke er til skade for noen vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser 4)

  • b)

    underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende, og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort 5) eller

  • c)

    vedtaket må anses ugyldig. 6)

(2)

Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket endres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. 7)

(3)

Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet endre underordnet organs vedtak til skade for den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke er oppfylt. 8) Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes vedkommende innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes vedkommende innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.

(4)

De begrensningene i adgangen til å endre et vedtak uten at det er påklaget som er forutsatt ellers i denne bestemmelsen, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Kapittel 13 Klage

§ 13-1. 1)2) Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett
(1)

Enkeltvedtak 3) kan påklages av den vedtaket retter seg mot. 4) Vedtak om skattefastsetting kan også påklages av den som er endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt. 5)

(2)

Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages. 6) Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt

  • a)

    når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen 7)

  • b)

    når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede 8)

  • c)

    når Kongen vil være klageinstans

  • d)

    når klagen er avvist av en klagenemnd. 9)

§ 13-2. 1)2) Klage fra andre
(1)

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan klage på vedtak om verdsettingen av aksjene i selskapet. 3)

(2)

Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-45, kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. 4)

(3)

Boligselskap kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. 5)

(4)

Den som skal svare skatt etter eigedomsskattelova, har samme rett til å klage etter § 13-1 som den skattepliktige har over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten. 6)

§ 13-3. 1)2) Klageinstans
(1)

Klageinstans er det forvaltningsorganet (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtaket (underinstansen). 3)

(2)

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn, arbeidsgiveravgift og suppleringsskatt.4) Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. 5) Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. 6) Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved kla ger over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. 7) Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda. 8)

(3)

Skatteklagenemnda for Svalbard er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt etter Svalbardskatteloven. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda for Svalbard, fremmes for nemnda av skattekontoret. 9)

(4)

Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd. 10) Saker som skal avgjøres av Klagenemnda for petroleumsskatt, fremmes for nemnda av Oljeskattekontoret. 11)

§ 13-4. 1)2) Klagefrist. Oppreisning for oversittelse av klagefristen.
(1)

Klagefristen er seks uker. 3)

(2)

Dersom klageren er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage, kan klageren levere klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysningene. 4) Første gang en bolig verdsettes etter eigedomsskattelova § 8 C, er fristen for å klage over vedtak som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen mottas fra kommunen. 5)

(3)

Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. 6) Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. 7)

§ 13-5. 1)2) Klagens adressat, form og innhold
(1)

Klagen skal sendes til det organet som har truffet vedtaket som påklages. 3)

(2)

Klagen skal være skriftlig. 4)

(3)

Klagen skal vise til det vedtaket som det klages over, 5) og om påkrevd gi opplysninger til vurdering av klagerett og av om klagefrist er overholdt. 6) Den skal inneholde bestemte påstander 7) og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. 8) Klage over vedtak om fastsetting av merverdiavgift som følge av at skattemelding ikke er kommet inn, behandles bare dersom klageren samtidig med klagen sender inn skattemelding for den eller de skattleggingsperioder vedtaket gjelder. 9)

(4)

Inneholder en klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for retting eller utfylling. 10)

§ 13-6. 1)2) Saksforberedelse i klagesak
(1)

Om saksforberedelse mv. av klagesaker gjelder kapittel 5 tilsvarende, 3) når ikke annet følger av reglene i denne bestemmelsen. 4)

(2)

Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. 5)

(3)

Underinstansen kan endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. 6)

(4)

Blir det ikke truffet vedtak som nevnt i annet eller tredje ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. 7) Underinstansen kan avgi uttalelse i saken. 8)

(5)

Klageren skal sendes utkast til underinstansens uttalelse. 9) I saker hvor klageinstansen er en nemnd, skal klageren sendes utkast til innstilling til vedtak i nemnda. 10) Første og annet punktum gjelder likevel ikke opplysninger som kan unntas fra innsyn etter § 5-4 femte ledd. 11)

§ 13-7. 1)2) Klageinstansens kompetanse
(1)

Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, 3) skal klageinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. 4) Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å være oppfylt. 5)

(2)

Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. 6) Den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, 7) og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. 8)

(3)

Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. 9)

§ 13-8. 1)2) Fordeling av kompetanse mellom Klagenemnda for petroleumsskatt og andre skattemyndigheter

Klagenemnda for petroleumsskatt avgjør med bindende virkning for andre skattemyndigheter hvilke inntekts- og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet til syvende ledd. 3)

§ 13-9. 1)2) Endring av klagenemndenes avgjørelser 3)
(1)

En klagenemnd kan innenfor fristen i § 12-6 første ledd 4) endre sin skattefastsetting 5) når det foreligger nye omstendigheter 6) og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.7) Fristen i § 12-6 første ledd er likevel ikke til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige.

(2)

En klagenemnd kan, uavhengig av fristene i kapittel 12, endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part. 8)

Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff

§ 14-1. 1)2) Tvangsmulkt
(1)

For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter kapittel 7 og 8 eller forespurte opplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7, 3) en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. 4) Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis. 5) Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 innen den fastsatte fristen. 6)

(2)

Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. 7) Samlet tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum kan ikke overstige en million kroner. 8)

(3)

Skattemyndighetene kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. 9)

(4)

Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. 10)

(5)

Departementet kan gi forskrift om når pliktige opplysninger anses å ikke være gitt og om nivået på og utmåling av tvangsmulkten. 11)

§ 14-2. 1)2) Saksbehandlingsregler ved ileggelse av tvangsmulkt
(1)

Ved vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter § 5-6 unnlates. 3) I melding om vedtak om tvangsmulkt, jf. § 5-8, skal skattemyndighetene opplyse om hvilke plikter som nevnt i § 14-1 første ledd som ikke anses å være oppfylt, 4) frist for når tvangsmulkten begynner å løpe 5) og størrelsen på tvangsmulkten. 6)

(2)

Tvangsmulkten tilfaller statskassen. 7)

§ 14-3. 1)2) Tilleggsskatt 12)13)
(1)

Tilleggsskatt ilegges 3) skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, 4) som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, 5) når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. 6)7)

(2)

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig. 8)

(3)

Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med den skatten 9) den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. 10) Fristene i §§ 12-6 til 12-8 gjelder tilsvarende. 11)

§ 14-4. 1)2) Unntak fra tilleggsskatt

Tilleggsskatt fastsettes ikke 3)

  • a)

    av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen 4)

  • b)

    når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil 5)

  • c)

    når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett, eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften etter merverdiavgiftskompensasjonsloven 6)

  • d)

    når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. 7) Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. 8) Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort. 9)

  • e)

    når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1 000 kroner 10) eller

  • f)

    når den skattepliktige er død. 11)

§ 14-5. 1)2) Satser og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt
(1)

Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. 3) Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, 4) og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48. 5)

(2)

Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste delen av den skattepliktiges formue og inntekt. 6)

(3)

Har den skattepliktige et skattemessig underskudd, beregnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. 7) Det samme gjelder når den fastsatte skatten er lavere enn den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. 8)

(4)

Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte fastsettingen. 9) Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når

  • a)

    de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra den skattepliktige, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere perioder 10)

  • b)

    den skattepliktige selv har oppgitt skattegrunnlaget i senere perioder, eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere perioder, før skattemyndighetene har tatt opp forholdet 11)

  • c)

    skattemyndighetene har tatt opp forholdet, men den skattepliktige sannsynliggjør at grunnlaget uansett ville blitt tatt med eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere perioder. 12)

(5)

Ilagt tvangsmulkt etter § 14-1 første ledd første og annet punktum skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering etter § 14-3 første ledd annet punktum. 13)

§ 14-6. 1)2) Skjerpet tilleggsskatt 3)
(1)

Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, 4) som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, 5) eller unnlater å gi pliktig opplysning, 5) når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. 6) Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. 7) Bestemmelsen i § 14-4 gjelder tilsvarende. 8)

(2)

Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt etter § 14-3. 9) Bestemmelsen i § 14-3 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. 10)

(3)

Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. 11) § 14-5 annet til femte ledd gjelder tilsvarende. 12)

(4)

Skal skattepliktig for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatten som skjerpet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formuen eller inntekten som de ulike satsene skal anvendes på. 13)

§ 14-7. 1)2) Overtredelsesgebyr 3)
(1)

Skattemyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor

  • a)

    tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter etter kapittel 7 4)

  • b)

    den som ikke medvirker til kontroll etter § 10-4 5)

  • c)

    dden som ikke oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av bokføringsloven 6)7)

  • d)

    en bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven § 10 a. 8)

(2)

Overtredelsesgebyr ilegges ikke tredjepart som er ilagt tvangsmulkt for den samme opplysningssvikten. 9)

(3)

Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a, c og d skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. 10) Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. 11) Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr kan ilegges for hver person, selskap eller lignende som det ikke er levert opplysninger om, og hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste. 12)

(4)

Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav b kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. 13)

(5)

Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. 14)

(6)

Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.

(7)

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for beregning og om utmåling av overtredelsesgebyr. 15)

§ 14-8. 1)2) Varsel

I varsel etter § 5-6 om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal fristen for å uttale seg være minst tre uker. 3) Varsel etter § 5-6 kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges på stedet. 4)

§ 14-9. 1)2) Veiledning om taushetsrett mv.

I sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr 3) skal skattemyndighetene, så langt det er nødvendig for at en part kan ivareta sine interesser i saken, 4) veilede skattepliktig og tredjepart om rekkevidden av retten til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander 5) når svaret eller utleveringen kan utsette vedkommende for tilleggsskatt, overtredelsesgebyr eller straff.6)

§ 14-10. 1)2) Utsatt iverksetting av vedtak om sanksjon
(1)

Vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. 3)

(2)

Dersom skattepliktig eller tredjepart akter å prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket etter anmodning ikke iverksettes før etter utløpet av søksmålsfristen eller endelig rettsavgjørelse foreligger. 4)

§ 14-11. 1)2) Domstolenes kompetanse ved prøving av vedtak om administrative sanksjoner

Ved prøving av vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr kan retten prøve alle sider av saken. 3)

§ 14-12. Kompensasjon for urimelig lang saksbehandlingstid

Departementet kan gi forskrift om utmåling av kompensasjon dersom tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er fastsatt, frafalt eller henlagt innen rimelig tid, herunder hvilken periode kompensasjon skal gis for, hvordan kompensasjon skal gis, hvordan kompensasjon skal utmåles og størrelsen på kompensasjonen.

§ 14-13. 1)2) Straff for tredjeparts opplysningssvikt mv.
(1)

Med bot eller fengsel inntil to år straffes opplysningspliktig tredjepart som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktig opplysning. 3)

(2)

Med bot eller fengsel inntil ett år straffes den som grovt uaktsomt overtrer gjerningsbeskrivelsen i første ledd. 4)5)

§ 14-14. 1)2) Straff for unnlatt medvirkning til kontroll

Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som unnlater å medvirke til kontroll etter § 10-4. 3)

Kapittel 15 Søksmål mv.

§ 15-1. 1)2) Søksmål fra skattepliktige mv. 5)
(1)

Den som har klageadgang over en avgjørelse skattemyndighetene har truffet etter denne loven, kan reise søksmål om prøving av avgjørelsen.3) Det kan også reises søksmål om prøving av avgjørelsen i klagesaken.

(2)

Tvisteloven § 1-3 gjelder ikke.4)

§ 15-2. 1)2) Søksmål fra departementet eller en kommune
(1)

Departementet kan ved søksmål få prøvd om nemndsvedtak i sak om fastsetting av skatt skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke avgjørelse truffet på grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 6.3)

(2)

Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmålet om hva som er rett skattested for enkelte skattepliktige. Søksmål anlegges mot den andre eller de andre kommunene som er part i tvisten.

(3)

Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmål av betydning for utskrivingen av eiendomsskatt. Kommunestyret kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget for kraftforetak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt.

(4)

Den avgjørelsen retter seg mot, skal varsles om søksmålet. 4)

§ 15-3. 1)2) Partsstilling
(1)

Ved søksmål til prøving av avgjørelser etter denne loven utøves statens partsstilling av den skattemyndigheten som har truffet avgjørelsen. 3) Er avgjørelsen truffet av en nemnd, utøves partsstillingen av skattekontoret. 4)

(2)

Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen skattemyndighet. 5)

(3)

Søksmål om nemndsvedtak etter § 15-2 første ledd skal rettes mot nemnda ved lederen. 6)

§ 15-4. 1)2) Søksmålsfrist
(1)

Søksmål må reises innen seks måneder etter at avgjørelsen ble sendt den skattepliktige.3) Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.4)

(2)

Ved avvisning av klage der avvisningsspørsmålet behandles etter § 13-4 tredje ledd første punktum, løper søksmålsfristen for det påklagde vedtaket fra avvisningsvedtaket ble sendt den skattepliktige, med mindre søksmålsfristen allerede var utløpt da klagen ble sendt.5)

(3)

Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Sivilombudet. Ny søksmålsfrist på seks måneder løper fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet fram til den skattepliktige, eller fra den skattepliktige blir varslet om myndighetenes svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudet, og dette skyldes et forsettlig forhold fra den skattepliktiges side.6)

§ 15-5. 1)2) Adgang til å stille vilkår for å reise søksmål
(1)

Det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtak i medhold av denne loven, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av vedtaket ikke skal kunne reises uten at adgangen til å klage over vedtaket er benyttet, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen som står åpen. 3)

(2)

Søksmål skal i alle tilfeller kunne reises når det har gått ett år fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. 4) Forutsatt at klagen ble fremmet innen klagefristen, utløper søksmålsfristen etter § 15-4 ikke før klageinstansen har truffet avgjørelse i saken. 5)

§ 15-6. 1)2) Fastsetting etter avsagt dom mv.
(1)

Når domstolen kommer til at den skattepliktige bare skal betale en del av den fastsatte skatten, 3) eller bare skal ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, 4) og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres. 5)

(2)

Kommer domstolen til at myndighetenes avgjørelse i sak om fastsetting ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skal avgjørelsen henvises til ny behandling hos vedkommende skattemyndighet. 6)

(3)

Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. 7)

§ 15-7. 1)2) Avgjørelse i fordelingstvist
(1)

Kommuner som er uenige om hvor en skattepliktig sin formue og inntekt skal skattlegges etter skatteloven kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. 3)

(2)

Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende saken. 4)

Kapittel 16 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 16-1. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid1 Kongen bestemmer.

Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

§ 16-2. Overgangsbestemmelser
(1)

§ 12-6 gjelder for skattefastsettinger som tas opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Skattemyndighetene kan likevel ikke endre fastsettinger for skattleggingsperiodene 2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven.

(2)

§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

(3)

Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

§ 16-3. Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -