Dagens norske regnskapslov fra 1998 trådte i kraft 1. januar 1999. Et utvalg, regnskapslovutvalget, ble oppnevnt 19. september 2014 med mandat til å se på flere sider ved dagens regnskapslovgivning. Regnskapslovutvalget har i flere utredninger lagt fram sin anbefaling til ny lov om regnskapsplikt i Norge.

NOU 2015:10, NOU 2016:11.Lovutkastet bygger på en tilpasning av norske regnskapsregler til IFRS for små og mellomstore selskaper (IFRS SME). Forslaget har fått en blandet mottakelse blant regnskapsbrukerne, og er i liten grad fulgt opp av myndighetene.

Prp. 160L (2016-2017).

Norsk regnskapslovgivning og internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) bygger på ulikt teorigrunnlag. Regnskapsloven 1998 er resultatorientert, i motsetning til balanseorientering som er en forutsetning i IFRS-standardene. Norsk regnskapsregulering bygger i dag på et tosporssystem, de regnskapspliktige kan velge mellom å avlegge finansregnskapet etter regnskapsloven og god regnskapsskikk eller etter IFRS-standardene.

Jeg har i denne artikkelen utbeidet et forslag til utforming av en ny norsk regnskapslovgivning som etter min vurdering både kan sikre 1) forenklinger for små foretak, 2) bidra til harmonisering mellom norske og internasjonale regnskapsregler og 3) oppfylle EUs regnskapsdirektiv.

Forslaget til nye regler innebærer at de regnskapspliktige inndeles i ulike regnskapsklasser etter størrelsen på foretakene. Reglene for innregning og måling består av 1) generelle krav til årsregnskapet som gjelder alle regnskapspliktige og 2) regler for etterfølgende måling (vurderingsreglene) som er tilpasset hver regnskapsklasse. Forslaget er utformet som en rammelov hvor reglene for innregning og måling skal utfylles gjennom god regnskapsskikk.