Alkoholloven
Kapittel 1. Innledning
§ 1-1. Lovens virkeområde 1)
Denne lov gjelder for utligning av
- a.
skatt på formue og inntekt, og tonnasjeskatt, etter skatteloven 2) og
- b.
trygdeavgift etter folketrygdloven. 2)
§ 1-2. Forholdet til forvaltningsloven 1)2)
Forvaltningsloven skal, med unntak for kapittel VII om forskrifter, 3) ikke gjelde for behandlingen av saker som omfattes av § 1-1. 4)
§ 1-3. Definisjoner
I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1-5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol.
I denne loven betyr:
- -
alkoholfri drikk: drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol
- -
alkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol
- -
alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol
- -
alkoholholdig drikk gruppe 3: drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol
- -
alkoholsvak drikk: drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol
Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin.
Som alkoholholdig drikk etter denne lov regnes ikke væsker som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke væsker som bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for oppløsning eller holdbarhet.
Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke alkohol som i medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sendes til medisinsk eller teknisk eller vitenskapelig bruk, eller sprit til desinfeksjonsbruk.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke alkoholholdige produkter som skal regnes som alkoholholdig drikk, og om hvilke alkoholholdige drikker som skal regnes som brennevin. I tvilstilfelle kan departementet avgjøre spørsmålene med bindende virkning.
§ 1-4. Definisjon av salg, skjenking og engrossalg
Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet.
Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser.
Med engrossalg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag som ikke omfattes av første og annet ledd.
§ 1-4 a. Bevillingsplikt
Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov.
§ 1-4 b. Bevillingshaver
Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives.
§ 1-4 c. Registreringsplikt – engrossalg av alkoholholdig drikk
Engrossalg av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av registrering som avgiftspliktig virksomhet hos avgiftsmyndighetene. Engrossalg med varer som det er betalt særavgift for kan likevel skje på grunnlag av registrering etter denne lov i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
Engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Engrossalg kan likevel ikke skje til den som bare har bevilling til salg eller skjenking for en enkelt bestemt anledning eller en ambulerende skjenkebevilling. Selgeren plikter å forvisse seg om at kjøperen har nødvendig bevilling eller kan drive engrossalg.
Departementet kan gi forskrifter om adgang for den som driver engrossalg til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte, samt å selge alkohol til ansatte til eget bruk.
Engrossalg skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av loven til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i plikten til å sikre at virksomheten utøves i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.
Kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger avgiftsmyndighetene.
§ 1-5. Aldersgrenser
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 3 må ikke skje til noen som er under 20 år.
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 må ikke skje til noen som er under 18 år.
Den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk gruppe 3, må ha fylt 20 år, og den som selger, utleverer eller skjenker alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke ved salg av alkoholsvak drikk når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Departementet kan gi forskrift om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for personer med fagbrev dersom fagbrevet har naturlig sammenheng med salgs- og skjenkevirksomhet og utdanningen gir tilstrekkelig opplæring i alkohollovgivningen. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for lærlinger og andre under opplæring.
Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel av alkoholholdig drikk.
§ 1-6. Bevillingsperioden
Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphøre senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.
Kommunal bevilling til salgs av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning.
Kommunestyre kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil 4 år med opphøre senete 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad., jf. § 1-7 a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. §§ 3-2 og 4-3.
§ 1-7. Bevilling for salg og skjenking
Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter § 5-2, gis av den kommunen som skipet eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner.
Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. I kommuner som har militær øvingsplass, skal uttalelse innhentes fra vedkommende militære avdeling.
Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1-7 b og 1-7 c er oppfylt, herunder ved behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten.
Melding om gitte bevillinger sendes politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene.
Kommunen kan delegere bevillingsmyndigheten til en interkommunal sammenslutning. Avgjørelser fattet av den interkommunale sammenslutningen kan påklages til vertskommunens klageorgan.
§ 1-7 a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v.
Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7 b første ledd er egnet til å ha bevilling.
Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.
§ 1-7 b. Krav til vandel
Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen.
Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten.
I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes
- 1)
ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold
- 2)
slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken
- 3)
ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskapslignende forhold
Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandelskravene.
Vandelskravene gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet, for adgang til å drive engrossalg etter § 1-4 c, eller for bevilling etter § 5-3 og kapittel 6.
§ 1-7 c. Styrer og stedfortreder
For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6.
Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter.
Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1-6 annet ledd og ambulerende bevilling etter § 4-5.
Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål.
Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år.
På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer og stedfortreder plikt til å legitimere seg.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og kvalifikasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve. Departementet kan gi forskrifter om det nærmere innholdet i styrers og stedfortreders plikt til å sikre at bevillingen utøves i henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
§ 1-7 d. Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan
Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan.
§ 1-7 e. Krav ved bevilling etter § 4-2 tredje ledd
Bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare gis hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og sjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud.
§ 1-7 f. Krav ved bevilling etter § 3-1b og § 3-1c første ledd annet punktum
Bevilling etter § 3-1b kan bare gis hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud.
Bevilling etter § 3-1b første ledd annet punktum og annet ledd og bevilling etter § 3-1c første ledd annet punktum for alkoholholdig drikk gruppe 2 kan bare gis for inntil 15 000 liter per år og på følgende vilkår:
- 1.
Den alkoholholdige drikken må være omfattet av produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen og kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet med alkoholholdige produkter utenfor produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen.
- 2.
Minst en tredjedel av innsatsvarer som gir produktet dets karakter, må være egenprodusert.
§ 1-7g. Salg og skjenking i samme lokale
Det kan ikke gis bevilling til salg og skjenking for samme lokale med mindre vilkårene i § 3-1c er oppfylt.
§ 1-8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger
Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i § 1-7 b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål.
En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 186.
Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser.
En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd.
Statlige skjenkebevillinger kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene etter første ledd ikke foreligger.
§ 1-8 a. Politiets stengningsadgang
Politiet kan stenge et sted som driver salg eller skjenking av alkoholholdig drikk uten å ha bevilling.
Politiet kan stenge et salgs- eller skjenkested for inntil to dager når det er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd.
§ 1-9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger
Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og statlig bevilling etter § 5-3 første ledd tilligger kommunen.
Kontroll med utøvelsen av statlig bevilling etter §§ 5-2 og 5-3 annet ledd tilligger departementet.
Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking og om utøvelsen av kontrollen.
Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.
§ 1-10. Overdragelse, død og konkurs
Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager, etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned. Alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen, kan overdras sammen med virksomheten etter forskrifter gitt av departementet.
Bevillingen faller bort ved bevillingshavers død. Dødsboet kan likevel fortsette virksomheten i henhold til den tidligere bevillingen i tre måneder etter dødsfallet dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det, eller innen samme frist overdra alkoholholdig drikk til bevillingshavere etter denne lov.
Bevillingen faller bort ved bevillingshavers konkurs. Konkursboet kan i perioden fram til endelig avslutning av bobehandlingen overdra alkoholholdig drikk som inngår i boet til bevillingshavere etter denne lov.
Panthaver kan etter en konkurs få tillatelse fra departementet til å selge pantsatt alkoholholdig drikk til innehaver av bevilling etter denne lov. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og utøvelsen av tillatelsen.
§ 1-11. Saksbehandlingsregler
For søknad om bevilling eller andre tillatelser etter denne loven som faller inn under tjenesteloven, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for bevillinger eller andre tillatelser etter loven her.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger og andre tillatelser i loven her. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.
§ 1-12. Opphevet ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599)
§ 1-13. Opphevet ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikfr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 1-14. Opplysninger til statistiske formål mv.
Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevillingsmyndighet, bevillingshaver, den som har tillatelse til avgiftsfritt salg på flyplasser, den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel og den som driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske formål.
Det skal føres et register med opplysninger om innehavere av bevillinger etter denne lov, og over de som kan drive engrossalg. Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret, og om bevillingsmyndighetenes, avgiftsmyndighetenes og tollmyndighetenes plikt til å avgi opplysninger til registeret.
§ 1-15. Opplysnings- og meldeplikt
Politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillinger. Bevillingsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikten innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å behandle slike saker.
Dersom politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene avdekker forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere bevillingsmyndigheten om det. Departementet kan gi forskrifter om melde- og opplysningsplikten.
Bestemmelsen gjelder ikke statlige bevillinger etter kapittel 6.
§ 1-16. Klage og søksmål om gyldighet av vedtak i klagesak
Kommunens enkeltvedtak etter § 1-8 og kap. 3, 4 og 7 kan påklages til statsforvalteren.
Statsforvalteren kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte.
Søksmål om gyldigheten av enkeltvedtak etter alkoholloven § 1-8 og kapittel 3, 4 og 7, hvor statsforvalteren har fattet vedtak etter denne paragrafs annet ledd, kan rettes mot kommunen.
Kapittel 2. Innførsel og utførsel
§ 2-1. Ligningsmyndighet i første instans 1)
Skattekontoret 2) er ligningsmyndighet i første instans. 3) Landet er delt i regioner med ett skattekontor i hver region. 4) Departementet kan oppnevne særskilte skattekontor for behandling av særskilte skattytergrupper.
§ 2-2. Skatteklagenemnder 1)
Opphevet
§ 2-3. Sentrale ligningsmyndigheter
Skattedirektoratet 2) og Skatteklagenemnda 3) er sentrale ligningsmyndigheter.
§ 2-4. Særskilte ligningsmyndigheter 1)
For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter, jf. petroleumsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter til denne paragrafen.
§ 2-5. Utelukkingsgrunner 1)2)
Utelukket 3) fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4 er
- a)
riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger,
- b)
skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontor, jf. skattebetalingsloven § 2-1,
- c)
tjenestemenn 4) i Skattedirektoratet og ved skattekontorene,5)
- d)
enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,
- e)
enhver som i løpet av de siste ti årene er straffet6) for overtredelse av denne lov, skatteloven, 7) skattebetalingsloven, straffeloven § 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer mv. og
- f)
enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 10-5.
§ 2-6.
Opphevet
Kapittel 3. Salg av alkoholholdige drikker
I. Alminnelige bestemmelser
§ 3-1. Retten til salg av alkoholholdige drikker
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan bare foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling, tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter § 3-1b eller § 3-1c.
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling, tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter § 3-1b eller § 3-1c. Det gjelder også der salget skal drives av et selskap som helt eller delvis eies av kommunen. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet.
AS Vinmonopolet kan ikke inneha bevilling til salg av alkoholholdig drikk som ikke omfattes av selskapets enerett etter første ledd eller tilvirkningsbevilling, og kan ikke drive engrossalg av alkoholholdig drikk. Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent til AS Vinmonopolet kan bare gis dersom det også gis bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk i kommunen.
AS Vinmonopolet skal ikke forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Departementet kan gi forskrifter om innkjøp, produktutvalg, leveringsbetingelser og prisfastsetting.
Det kan bare selges alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er innført eller tilvirket med hjemmel i § 3-1 b eller av AS Vinmonopolet med hjemmel i § 2-1 annet ledd. AS Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi nærmere forskrifter om slik auksjon, herunder om gebyr.
§ 3-1 a. Salg av alkoholholdig drikk på flyplasser
Avgiftsfritt salg av alkoholholdig drikk kan skje etter tillatelse fra toll- og avgiftsetaten. Tillatelse kan kun gis for salg til reisende på vei til utland fra norske flyplasser eller til reisende som ankommer norske flyplasser fra utland. Tillatelse kan ikke gis for reisende på vei til eller fra Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen.
For slikt salg gjelder § 3-1 femte ledd tilsvarende.
§ 3-1 b. Salg av alkoholholdig drikk tilvirket i egen virksomhet
Kommunal bevilling etter § 3-1 annet ledd kan, dersom kravene i § 1-7f første ledd er oppfylt, utvides til å omfatte innførsel eller tilvirkning for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 1 som ikke er tilsatt brennevin. Dersom også kravene i § 1-7 f annet ledd er oppfylt, kan den også utvides til å omfatte tilvirkning for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 2.
Kommunal bevilling etter § 3-1 annet ledd kan videre, dersom kravene i § 1-7 fer oppfylt, omfatte salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig tilvirkningsbevilling etter kapittel 6.
Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel eller tilvirkning for salg i egen virksomhet eller til å omfatte salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig tilvirkningsbevilling etter kapittel 6.
Bestemmelsene i kapittel 1 og 3 får anvendelse så langt de passer for bevillinger etter første og annet ledd.
Tilvirkning på grunnlag av utvidet bevilling etter første ledd kan ikke skje i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.
§ 3-1c. Salgsbevilling for samme lokale som er gitt skjenkebevilling
Det kan gis kommunal salgsbevilling for egenprodusert alkoholholdig drikk gruppe 1 for samme lokale som er gitt skjenkebevilling dersom
- a)
bevillingshaver har rett til tilvirkning,
- b)
bevillingen skal utøves ved bevillingshavers tilvirkningssted, og
- c)
bevillingen skal gjelde for et mindre lokale hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med separate lokaler for salg og skjenking.
Dersom kravene i § 1-7f annet ledd er oppfylt, kan bevillingen omfatte salg av egenprodusert alkoholholdig drikk gruppe 2.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet i kravene i første ledd bokstav b og c, og om andre krav for å sikre at solgt og skjenket drikk holdes adskilt.
§ 3-2. Vilkår knyttet til bevillingen
Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.
II. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3.
§ 3-3. Fastsettelse av antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet
Departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger og fordelingen av disse. Kommunestyret fastsetter det høyeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. Bestemmelsen i § 1-7 a første ledd første punktum gjelder tilsvarende.
§ 3-4. Tidsinnskrenkninger for salg fra AS Vinmonopolets utsalg
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager kan salg skje fra kl. 10.00 til kl. 16.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen.
Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager.
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.
§ 3-4 a. Tidsinnskrenkninger for salg av alkoholholdig drikk etter §§ 3-1b og 3-1c
Salg av alkoholholdig drikk etter §§ 3-1b og 3-1c kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.
Salg av alkoholholdig drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
III. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1.
§ 3-5. Opphevet ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998).
§ 3-6. Opphevet ved lov 8. jan. 1993 nr. 23.
§ 3-7. Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 3-8. Salgssteder som ikke kan gis bevilling
Departementet kan gi forskrifter om at visse typer salgssteder ikke skal kunne gis bevilling til salg av alkoholholdig drikk.
§ 3-9. Utøvelse av bevillingen
Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte.
Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Kapittel 3A. Om bindende forhåndsuttalelser
Kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger
§ 4-1. Alminnelig opplysningsplikt 1) 2)
Den 3) som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet 4) oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.
§ 4-2. Selvangivelsesplikt 1)
- 1.
Selvangivelse 2) for vedkommende år skal leveres av
- a.
den som har hatt formue 3) eller inntekt 4) som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven.
- b.
den som ligningsmyndighetene pålegger 5) å levere selvangivelse.
- a.
- 2.
Departementet kan gi forskrift om hvilke personlige skattytere som skal levere forhåndsutfylt selvangivelse og om fritak fra plikten til å levere slik selvangivelse. 6)
- 3.
Foreldre 7) skal ta barns formue og inntekt med i sin selvangivelse når ligningen skal skje under ett med foreldrenes formue og inntekt. Barn som ikke har annen inntekt eller formue, er fritatt for å levere selvangivelse etter nr. 1. 8)
- 4.
Departementet kan gi forskrifter som fritar grupper for selvangivelsesplikt etter nr. 1 a og om at særskilt oppgaveskjema skal tre i stedet for selvangivelse i nærmere angitte tilfelle. 9)
- 5.
Enhver skattyter har rett til å levere selvangivelse. 10)
- 6.
Næringsdrivende skal levere ligningsoppgaver til ligningsmyndighetene elektronisk. Som ligningsoppgaver etter denne bestemmelse menes opplysninger som skal gis etter §§ 4-3, 4-4 og 4-9 nr 1 første punktum. Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om slik levering, herunder vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. 11)
§ 4-3. Selvangivelse 1)
- 1.
Selvangivelse, 2) herunder forhåndsutfylt selvangivelse 3) , skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen. Skattyter plikter ikke å føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn, 4) men skal gi de opplysninger som er nødvendige for at ligningsmyndighetene kan fastsette beløpet.
- 2.
Departementet 5) fastsetter skjema 5) for ulike typer selvangivelser og kan gi forskrift om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen. 6) Departementet kan fastsette regler om oppbevaringsplikt for legitimasjoner som ikke skal vedlegges selvangivelsen.
§ 4-4. Vedlegg til selvangivelse 1)
- 1.
Skattyter som driver virksomhet eller utleie av fast eiendom skal 2) som vedlegg til selvangivelsen levere næringsoppgave 3) og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret.
- 2.
Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av regnskapsloven 4) § 1-7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum. Næringsoppgaven skal likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder. 5) Skattyter som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, 6) skal levere særskilt næringsoppgave for tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret.
- 3.
7) Skattyter som nevnt i § 4-12 nr. 1 første punktum skal som vedlegg til selvangivelsen levere oppgave som nevnt der.
- 4.
Skattyter som har konto i utenlandsk bank, eller som har hatt slik konto i inntektsåret, skal vedlegge selvangivelsen en utenlandsoppgave med opplysninger om innestående på kontoen ved årets begynnelse og slutt, eventuelt ved kontoens opprettelse og avslutning, samt avkastning på kontoen i året. 8)
- 5.
Når konsernselskap krever fradrag i skatt etter skatteloven 9) § 10-2, må giver- og mottakerselskap samtidig med innlevering av selvangivelsen, legge ved oppgave som viser at vilkårene i skatteloven § 10-4 er oppfylt. Oppgaven skal inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i datterselskapene, aksjonærenes bopel, antallet aksjer som eies av den enkelte aksjonær samt når aksjene ble ervervet. Er det i noen av selskapene gitt bestemmelser som begrenser aksjonærenes stemmerett, 9) må det gis opplysninger om dette. Det skal også gis opplysninger om tilordning av konsernbidrag mellom Norge og utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a–c, i giver- og mottakerselskapet.
- 6.
Departementet 10) kan frita for, avgrense og treffe nærmere bestemmelse om gjennomføringen av oppgaveplikten etter nr. 1 og 3.
- 7.
Departementet 11) fastsetter skjema for næringsoppgave og andre vedlegg og gir forskrifter for bruken av skjemaene. Departementet 12) kan herunder gi bestemmelser om verdsettelse av driftsmidler for særskilte grupper mv.
- 8.
Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske selskaper 13) alene eller i fellesskap skal levere næringsoppgave som omfatter hele selskapets virksomhet.
§ 4-5. Underskrift og ansvar for selvangivelse m.v. 1)
- 1.
Myndig person skal selv levere selvangivelse og andre pliktige oppgaver. Hvis særlige forhold som sykdom, lengre fravær m.v. er til hinder for at vedkommende selv leverer oppgavene, skal han sørge for at de leveres ved fullmektig når det er mulig. Oppgavene skal i alle fall leveres så snart hindringen er falt bort, selv om fristen etter § 4-7 er utløpt. 2)
- 2.
For skattyter som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, skal selvangivelse m.v. leveres av vergen. Dette gjelder ikke barn som har nådd den alder da det etter skatteloven anses som selvstendig skattyter og leverer selvangivelse selv. 3)
- 3.
For skattepliktig selskap og innretning skal selvangivelse m.v. leveres av styret eller dets formann, og for bo av skifteforvalteren, bobestyreren, testamentsfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger. 4)
- 4.
Den som leverer selvangivelse skal forsikre at den inneholder så fullstendige opplysninger som han kan gi, at de er gitt etter beste skjønn og overbevisning og at han ikke kjenner til at de på noe punkt er uriktige. Han skal også erklære at han er kjent med at det kan medføre straffeansvar å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger. 5)
- 5.
Selvangivelse og andre pliktige oppgaver skal underskrives 6) av den som etter reglene foran skal levere oppgavene. Har skattyteren plikt til å ha revisor, skal årsoppgjøret og utskriftene etter § 4-4 være underskrevet også av revisor. 7)
- 6.
Departementet kan gi forskrift om elektronisk levering, herunder bruk av elektronisk signatur, av forhåndsutfylt selvangivelse. 8)
§ 4-6. Hvor selvangivelse skal leveres 1)
Selvangivelse som omfatter skattyterens samlede formue og inntekt, og alle påbudte vedlegg, 2) skal leveres til skattekontoret. 3) Skattytere som nevnt i § 2-4 skal levere selvangivelse til Oljeskattekontoret. 4)
§ 4-7. Selvangivelsesfrister 1) 2)
- 1.
Selvangivelse med vedlegg skal leveres
- a)
innen utgangen av mai i året etter inntektsåret for selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd og for eier av enkeltpersonforetak,
- b)
innen utgangen av april i året etter inntektsåret for andre skattytere, herunder skattytere som lignes etter § 2-4.
- a)
- 2.
Selvangivelsesfristen skal beregnes separat for ektefeller.
- 3.
Godtgjør noen at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere selvangivelse med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret etter skriftlig søknad gi utsetting. 3)
- 4.
Skattekontoret kan etter søknad fra regnskapsfører eller revisor som bistår næringsdrivende med utfylling av selvangivelse med vedlegg, gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel av søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte klienter. Utsettelse på dette grunnlag kan ikke gis lengre enn til 30. juni i året etter inntektsåret.
- 5.
Skattedirektoratet kan forlenge fristen etter nr. 1, med unntak for skattyter som lignes etter § 2-4, med inntil en måned. 4)
- 6.
Skattedirektoratet kan bestemme at skattyter som leverer selvangivelse på papir, skal levere selvangivelsen tidligere enn leveringsfristen som fastsatt i nr. 1, dog ikke tidligere enn utgangen av mars måned. 5)
- 7.
Skattyter som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd kan før det midlertidige oppholdet i landet opphører, sende selvangivelse og kreve forhåndsligning.
- 8.
Før et bo sluttes eller selskap eller annen skattepliktig innretning oppløses, skal det leveres selvangivelse og kreves forhåndsligning. 6)
Kapittel 5. Statlig skjenkebevilling
§ 5-1. Opphevet ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998).
§ 5-2.1) Om lønnsopplysninger mv. 2)
- 1.
Den som selv eller gjennom andre3) i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette nummer, skal etter reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker. Opplysningene skal omfatte
- a.
lønn og annen godtgjøring for arbeid 4) ,
- b.
pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren5) ,
- c.
drikkepenger med det beløp som skal tas med ved beregning av skattetrekk 6) ,
- d.
gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann 7) ,
- e.
provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann,
- f.
honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann til åndsverk 8) ,
- g.
reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring, samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under a-g 9) ,
- h.
lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet,
- i.
godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning,
- j.
godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet 10) ,
- k.
vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsfor hold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.
- l.
engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.
- a.
- 2.
Opplysningsplikten omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt i nr. 1.
- 3.
Lønnsopplysningene skal omfatte
- a.
fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening og
- b.
inntektsfradrag som gis ved ligningen, så som sjømannsfradrag mv.
- a.
§ 5-3. Om finansielle forhold og forsikringer 1)
- 1.
Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har:
- a)
finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 ,
- b)
e-pengeforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4 c,
- c)
verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd ,
- d)
verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven § 1-3,
- e)
pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7,
- f)
forsikringsselskaper, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 1, og forsikringsselskaps eierselskap ,
- g)
verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2,
- h)
alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b,
- i)
innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning,
- j)
innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette nr,
- k)
andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i forretningsvirksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter.
- a)
- 2.
Det skal blant annet gis opplysninger om
- a)
innskuddskonti og lånekonti,
- b)
innskudd i verdipapirfond og alternative investeringfond,
- c)
innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i nr. 1 bokstav i og j,
- d)
finansielle instrumenter og andre finansielle produkter,
- e)
forsikringer,
- f)
individuelle pensjonsavtaler,
- g)
innskuddspensjonsordninger.
Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. Utbetalinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger reglene i § 5-2. Departementet kan gi forskrifter om opplysningsplikt ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige som nevnt i nr. 1 bokstav a skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning .
- a)
- 3.
Det skal gis opplysninger som nevnt i nr. 2 for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede, mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt i første punktum. Departementet kan gi forskrifter om fremgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrifter om konsekvensene av at pliktig egenerklæring ikke er innhentet ved opprettelse av ny kontoavtale, herunder at slik kontoavtale ikke kan inngås. Det kan også gis forskrifter om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering.
- 4.
Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmet stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke.
Kapittel 6. Tilvirkning
§ 6-1. Kontrollopplysninger fra skattyter1) 2)
- 1.
Den som omfattes av § 4-2 nr. 1 skal etter krav 3) fra ligningsmyndighetene 4) gi 5) opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller ligning og kontrollen av denne. 6) Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer. 7)
- 2.
Skattyter som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene på en slik måte som nevnt i nr. 1, såfremt dokumentasjonen er i skattyters besittelse. Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller mer, eller skattyter har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskap eller innretning, plikter skattyter å fremskaffe opplysningene. Skattyter plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende inntektsår. Departementet kan i forskrift frita for og avgrense oppbevaringsplikten, samt plikten til å fremskaffe opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.
- 3.
Den som kan pålegges å gi opplysninger etter denne bestemmelse har plikt til å legge fram opplysninger uten hensyn til den taushetsplikt vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen. 8)
- 4.
I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter nr. 1–3 foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet påhviler plikten personens, selskapets eller innretningens norske representant. 9)
§ 6-2. Kontrollopplysninger fra tredjepart 1) 2)
- 1.
Enhver tredjepart plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens ligning 3) .
- 2.
Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. 4)
- 3.
I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer likevel bare å gi opplysninger i følgende tilfeller: 5)
- a.
Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om hvem som har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet og oppgjøret for dette. 6)
- b.
Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden. 7)
- c.
Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom helt eller delvis til rådighet for noen, eller bestyrer forretninger for noen, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger om forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten. 8)
- d.
Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring for arbeid, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker. 9)
- e.
Oppdragsgivere plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere angitt tidsrom. 10)
- a.
- 4.
Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn. 11)
- 5.
Ligningsmyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer opplysningene på en slik måte som nevnt i § 6-1 nr. 1 annet punktum. 12)
- 6.
I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.
§ 6-3. Kontrollopplysninger fra offentlig organ 1) 2)
- 1.
Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. 3)
- 2.
Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal
- a.
myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter, 4)
- b.
myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt, 5)
- c.
myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, 6)
- d.
konfliktrådene etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om innholdet i avtale inngått under et møte i konfliktrådet, jf. konfliktrådsloven. 7)
- a.
- 3.
Departementet kan gi forskrifter om at opplysninger etter nr. 1 og nr. 2 a, b og c skal gis om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. 8)
- 4.
Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral skal gi opplysninger til ligningsmyndighetene om pliktig underholdsbidrag mottatt fra bidragspliktige. De plikter også å gi opplysning om de bidragspliktiges gjeld og andre mellomværender med innkrevingssentralen. 9)
§ 6-4. Kontrollopplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste 1) 2)
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse. 3)
§ 6-5. Kontroll hos den opplysningspliktige 1) 2)
- 1.
Ligningsmyndighetene kan foreta kontrollundersøkelse hos 3) den som plikter å gi opplysninger etter denne lov 4) . De opplysningspliktige plikter likevel ikke å gi adgang til kontrollundersøkelse i deres private hjem, med mindre næringsvirksomhet utøves fra den næringsdrivendes private hjem 5) .
- 2.
Ved kontrollundersøkelse som nevnt i nr. 1 skal den opplysningspliktige gi opplysninger som vedkommende plikter å gi ved kontroll etter § 6-1 til § 6-4 6) . Den opplysningspliktige skal videre gi ligningsmyndighetene adgang til befaring, besiktigelse, gjennomsyn av arkiver, opptelling av eiendeler, taksering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger, transportmidler mv. 7) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan ligningsmyndighetene foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos ligningsmyndighetene. 8)
- 3.
Den opplysningspliktige eller en fullmektig for ham skal når ligningsmyndighetene krever det, være til stede ved kontroll som nevnt i nr. 1 og yte nødvendig veiledning og bistand. 9)
- 4.
I enkeltpersonforetak påhviler pliktene etter nr. 1–3 foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler pliktene den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet påhviler pliktene personens, selskapets eller innretningens norske representant. 10)
- 5.
Departementet kan samtykke i at representant for skattemyndighetene i en annen stat kan være til stede ved kontroll som nevnt i nr. 1 når det på gjensidig grunnlag er inngått overenskomst om dette med vedkommende stat. 11)
§ 6-6. Pålegg om bokføring mv. 1) 2)
- 1.
Ligningsmyndighetene kan pålegge bokføringspliktig som omfattes av § 4-2 nr. 1 å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring. Det samme gjelder plikt til å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 5-3 nr. 3. Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon, og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år. 3)
- 2.
Departementet kan gi forskrifter om at skattyter som driver næringsvirksomhet av bestemt art eller utleie av hus, skal ha plikt til å føre regnskap. Departementet kan også gi forskrifter om regnskapsføringen og årsoppgjøret, hvilke bøker som skal føres og hvilke legitimasjoner som kan kreves for inntekts- og utgiftsposter. Slike forskrifter kan også gis for næringsdrivende som er pålagt regnskapsplikt i lov. 4)
§ 6-7. Pålegg om revisjon 1) 2)
- 1.
Når skattyters årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan ligningsmyndighetene pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven § 2-2 for følgende selskap:
- a.
aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av fullmakt etter aksjeloven § 7-6,
- b.
selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1. 3)
- a.
- 2.
Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold som nevnt i første ledd knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår samt de tre foregående årene. 4)
- 3.
Pålegg om revisjon kan ikke gjøres gjeldende for mer enn tre regnskapsår. 5)
- 4.
Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet. 6)
- 5.
Selskap som får pålegg om revisjon, kan klage over pålegget dersom det mener at det ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagen må være skriftlig og skal settes fram innen tre uker. Ligningsmyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal settes i kraft før klagen er avgjort. 7)
- 6.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om pålegg om revisjon. 8)
§ 6-8. Politiets bistandsplikt 1) 2)
Politiet skal på anmodning fra ligningsmyndighetene yte bistand ved kontroll etter denne lov. Politiet kan kreve opplysninger og utlevering av materiale som nevnt i § 6-5. 3)
§ 6-9. Plikt til å framvise id-kort 1) 2)
Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, kan ligningsmyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet. 3)
§ 6-10. Forskrifter 1)
Departementet kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av dette kapittel, herunder gi bestemmelser om hvordan opplysninger skal gis. 2)
Kapittel 7. Verdsetting og registrering
§ 7-1. Takseringsregler 1)
- 1.
Departementet fastsetter takseringsregler 2) for formues-, inntekts- og fradragsposter som må fastsettes ved skjønn. De legges til grunn ved ligningen medmindre forholdene i den enkelte sak tilsier et ikke ubetydelig avvik fra takseringsregelen. 3)
- 2.
Skattekontoret kan fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en gruppe skattytere eller når takseringsregel for hele landet ikke er fastsatt. 4)
- 3.
Departementet gir bindende forskrifter om verdsetting av skogeiendom. 5)
§ 7-2. Særskilte takst- og registreringsordninger 1)
Kongen kan gi forskrifter om særskilte ordninger for registrering og veiledende eller bindende verdsetting av nærmere angitte arter av formuesobjekter. 2)
Kapittel 8. Ligning
§ 8-1. Ligning på grunnlag av selvangivelse m.v. 1)
- 1.
Ligningsmyndighetene avgjør 2) hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattyter etter en prøving av de opplysninger han har gitt, 3) og de øvrige opplysninger som foreligger. 4) Hvis ligningsmyndighetene finner at skattyterens oppgaver er uriktige eller ufullstendige, kan de endre, utelate eller tilføye poster. 5) De kan også endre skjønnsmessige beløp som skattyteren har ført opp, når de finner grunn til det. 6)
- 2.
Ligning av sjømenn bosatt i utlandet, som ikke har sendt selvangivelse, skal i alminnelighet baseres på de samme forhold som ble lagt til grunn ved forskuddsutskrivningen.
§ 8-2. Skjønnsligning 1) 2)
- 1.
Ligningsmyndighetene kan sette skattyterens oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn 3) når de finner at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på. Dette gjelder bl.a. når
- a.
oppgavene lider av feil eller regnskapet som oppgavene bygger på, ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forhold svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet, 4)
- b.
oppgavene viser en dårligere bruttofortjeneste 5) enn hva andre skattytere under sammenlignbare forhold har oppnådd, eller som det var grunn til å vente at skattyteren kunne oppnå, og skattyteren ikke kan forklare det unormale resultat 6) eller
- c.
det er ikke rimelig sammenheng mellom skattyterens oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse. 7)
- a.
- 2.
Skattyterens oppgaver kan settes til side også når han ikke innen den frist som ligningsmyndighetene har satt, har gitt opplysninger som de har krevd etter § 6-1, eller har unnlatt å medvirke til kontroll etter § 6-5. 8) Det same gjelder dersom dokumentasjonsplikten etter § 4-12 nr. 2 ikke er oppfylt innen den frist som er oppgitt der.
- 3.
Grunnlaget for ligningen skal fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse, næringsoppgave 9) eller utenlandsoppgave. Formue og inntekt kan da ikke settes lavere enn ved foregående ligning medmindre ligningsmyndighetene finner det sannsynlig at beløpene har vært lavere. 10)
§ 8-2 a. Forbud mot kjøp av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin
Det er forbudt å kjøpe brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert.
§ 8-3. Varsel om fravik fra selvangivelse 1)2)
- 1.
Før skattyterens oppgaver fravikes eller settes til side, skal han eller den som på hans vegne har gitt oppgavene, varsles og gis en passende frist for uttalelse. 3) Han må samtidig gjøres kjent med rapport som foreligger om kontroll som nevnt i § 6-5. 4)
- 2.
Varsel kan i alminnelighet unnlates 5) når fraviket går ut på
- a.
å forhøye bruttoformue og bruttoinntekt og å sette ned eller stryke fradragsposter med i alt ikke over kr. 20.000 i formue eller kr. 1.000 i inntekt,6)
- b.
å stryke en post som ikke er fradragsberettiget når skattyteren har fått strøket en tilsvarende post ved en tidligere ligning, 7)
- c.
å endre en skjønnsmessig ansatt formues- eller inntektspost og tilsvarende endring er foretatt ved en tidligere ligning 8) eller
- d.
å endre, utelate eller tilføye poster når skattyterens oppgave er uriktig som følge av åpenbar regne- eller skrivefeil eller åpenbar misforståelse av skattelovgivningen og uttalelse fra skattyteren ikke kan antas å ha noen betydning for ligningen. 9)
- a.
- 3.
Gis varsel så sent at skattyterens uttalelse ikke kan foreligge ved ligningen, skal han i varselet underrettes om at spørsmålet vil bli tatt opp til behandling etter kapittel 9 hvis han gir uttalelse innenfor klagefristen etter § 9-2 nr. 4 første punktum eller innen tre uker etter at varselet ble sendt. 10)
- 4.
Blir varslingsplikten etter nr. 1, jfr. nr. 2 ikke overholdt, skal klagefristen beregnes etter § 9-2 nr. 4 annet punktum. 11)
- 5.
Når skattyterens oppgaver fravikes eller settes til side, skal det av påtegning på selvangivelsen eller dokument som følger denne, eller av protokoll som føres, gå fram hva fraviket består i eller avgjørelsen går ut på. Også grunnlaget for fraviket eller tilsidesettingen angis hvis det ikke går klart fram av sammenhengen. 12)
§ 8-4. Avgjørelsesmyndighet under ligning 1)
- 1.
Skattekontoret treffer alle avgjørelser vedrørende ligningen etter dette kapittel som ikke i lov eller forskrift er lagt til annen ligningsmyndighet. 2)
- 2.
Ved den særskilte sentrale ligningsmyndighet som angitt i § 2-4, følger avgjørelsesmyndigheten under ligningen petroleumsskattelovens regler. 3)
§ 8-5. Særskilt avgjørelsesmyndighet 1)
De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 første ledd bokstavene b og c om fordeling av dem mellom kommunene fastsettes av Skatteklagenemnda etter oppgave fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Før Norges vassdrags- og energidirektorat gir sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket og Skatteklagenemnda anledning til å uttale seg.2) Skatteklagenemndas avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages. 3)
§ 8-6. Stedet for ligning 1)
Ligningen foretas ved det skattekontoret som departementet bestemmer. 2)
§ 8-6 a. Forbud mot utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed
Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed.
§ 8-7. Opphevet ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998)
§ 8-8. Skatteliste 1)2)
- 1.
Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser for. 3) Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike lister. 4)
- 2.
Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter. 5) Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang, opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 nr. 1, opplysninger om personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold. 6) .
Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.
Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-11, § 10-31, § 10-42 og § 10-44 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.
Personlig skattyter skal bare tas med for den kommune hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4.
Liste over personlige og upersonlige skattytere kan legges ut til forskjellig tidspunkt.
Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattytere, og hvor slike lister skal legges ut.
- 3.
Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. 7) Utlegging av skatteliste kunngjøres. Den enkelte skattyter skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. 8)
På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. 9) Når opplysninger gis til andre etter foregående punktum, skal den enkelte skattyter ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert. Skattekontoret kan gjøre unntak fra plikten til å informere skattyter når opplysningene gis til offentlig myndighet. 10)
- 4.
Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattytere kan likevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. 11) Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister. 12)
- 5.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelsene her. 13)
§ 8-9. Melding om skatteoppgjør m.v. 1)2)
- 1.
Når skatteoppgjøret er ferdig, skal det snarest mulig sendes til skattyter. 3) Melding om fastsetting av formue og inntekt fastsatt etter reglene i skatteloven §§ 10-40 til 10-45, sendes selskapets styre og daglig leder. 4) Melding om kildeskatt på utbytte sendes til selskapet som har eller skulle ha trukket kildeskatten. 5) Skatteoppgjør og melding etter dette ledd kan gjøres tilgjengelig for mottakeren ved elektronisk kommunikasjon.
- 2.
Enhver skattyter kan kreve at skattekontoret gir opplysninger om hvordan ligningsmyndighetene er kommet fram til fastsettingene. 6)
- 3.
Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder ikke for skattytere som er lignet etter § 8-1 nr. 2.
§ 8-10. Opphevet ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998)
§ 8-11. Verdsetting for eiendomsskatt 1)2)
Ligningsmyndighetene foretar de fastsettinger som er nødvendige for utskrivning av eiendomsskatt etter lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane. 3)
§ 8-12. Forbud mot omsetning med rabatt
Det er forbudt for innehavere av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk.
§ 8-13. Forbud mot innførsel og omsetning av visse alkoholholdige drikker
Det er forbudt å skjenke, selge eller omsette en gros brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Det er videre forbudt å innføre slikt brennevin til landet uten tilvirkningsbevilling, jf. § 6-1. Departementet kan likevel bestemme at enkelte særlige sorter brennevin som måtte ha et høyere alkoholinnhold skal være unntatt fra denne bestemmelsen.
Kapittel 9. Reklameforbud
§ 9-1. Virkeområde 1)2)
Ligningen 3) kan endres etter dette kapitlet når en skattyter, uansett av hvilken grunn, er uriktig lignet eller forbigått ved ligningen 4) og når skattelovgivningen foreskriver eller forutsetter endring i andre tilfelle. 5)
§ 9-2. Klage over ligning 1)2)
- 1.
Skattyteren kan klage
- a.
til skattekontoret 2) over ligning etter kapittel 8, 3)
- b.
til Skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9 4) eller
- c.
til Skattedirektoratet 5) over avgjørelser som medfører at samme inntekt eller formue blir skattlagt til flere kommuner.
- a.
- 2.
Klage skal være skriftlig 6) . Den skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på.
- 3.
Klage leveres til skattekontoret. 7) Klage over vedtak fattet av ligningsmyndighet som nevnt i § 2-4 leveres til Oljeskattekontoret.
- 4.
Klage over ligningen må leveres innen seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, 8) likevel slik at klagefristen tidligst utløper 10. august. Klage over ligning som gjelder kildeskatt på utbytte må leveres innen utgangen av ligningsåret. Er skattyterens oppgaver fraveket som angitt i § 8-3 nr. 1 jf. nr. 2 uten at påbudt varsel er sendt, kan klage over fraviket likevel leveres innen tre uker etter at skattyteren ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn tre år etter inntektsåret. Første gang en bolig verdsettes etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 8 C, er fristen for å klage over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen blir mottatt fra kommunen.
- 5.
Fristen for klage over andre ligningsavgjørelser enn nevnt i nr. 4 er tre uker, beregnet etter § 3-7.
- 6.
Har skattyteren innenfor klagefristen bedt om opplysninger som han må få fra skattekontoret for å klage, kan han levere endelig klage innen tre uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysninger. 9)
- 7.
Den som skal treffe vedtak i saken avgjør hvilken betydning det skal ha for klageretten om klageren ikke har oppfylt vilkårene i nr. 2–7. Ved avgjørelsen legges vekt på de hensyn som er nevnt i § 9-5 nr. 7. 10)
- 8.
Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut, 10) eller vedtak i endringssak er truffet.
§ 9-3. Klage fra andre enn skattyter 1)2)
- 1.
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har rett til å klage over verdsettingen av aksjene, over fastsettingen av beløp som regulerer aksjenes inngangsverdi etter skatteloven 2) § 10-34, og over beregnet personinntekt for aksjonærene etter skatteloven §§ 12-10 til 12-17. 3)
- 2.
Selskap hvor deltakerne skattlegges etter §§ 10-40 til 10-45 i skatteloven, kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet.
- 3.
Boligselskap kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet.
- 4.
§ 9-2 gjelder tilsvarende. Klage som nevnt i nr. 2 leveres til skattekontoret. Ved klage over beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse av gjennomgående reguleringsbeløp i henhold til skatteloven § 10-34 sjette ledd skal klagefristen være 2 uker.
§ 9-4. 1) Klage fra eiendomsskattepliktig 2)
Den som skal svare skatt etter lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane har samme rett til å klage etter § 9-2 som skattyteren har, over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten.
§ 9-5. Endring uten klage 1)2)
- 1.
Skattekontoret 2) kan ta opp 3) ethvert endringsspørsmål som gjelder
- a.
avgjørelse under den ordinære 4) ligning eller forhåndsligning 5) eller
- b.
vedtak i endringssak når det faktiske grunnlag for vedtaket var uriktig eller ufullstendig 6) .
- a.
- 2.
Skattekontoret skal ta opp spørsmål om endring
- a.
som følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse 7) ,
- b.
når skattelovgivningen foreskriver endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter eller
- c.
som følger av avtale som nevnt i lov av 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. 8)
- a.
- 3.
Skattedirektoratet 2) kan kreve at Skatteklagenemnda 9) overprøver skattekontorets vedtak i endringssak.
- 4.
– – –
- 5.
opphevet
- 6.
Innenfor fristene etter § 9-6 kan ligningsmyndighetene på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide saken til å omfatte andre spørsmål 11) i skattyterens ligning. Skattyteren kan i slike tilfeller kreve at disse spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret som endringssak. For disse spørsmålene gjelder varslingsreglene i § 9-7 tilsvarende.
- 7.
Før spørsmål om endring tas opp etter nr. 1 eller nr. 3–6 skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Etter tilsvarende vurdering kan slik sak henlegges av den som skal treffe vedtak. 12) Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke der skattekontoret behandler endringssak, og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring.
- 8.
Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige oppgaver over ytelser til ansatte, og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte, kan skattekontoret gjøre vedtak om at det, i stedet for å foreta endring av ligning på den enkelte ansattes hånd, skal foretas et summarisk oppgjør av skatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør) 13) . Vedtaket kan påklages av arbeidsgiver etter reglene i § 9-2. Summarisk fellesoppgjør kan vedtas innen de frister som er gitt i § 9-6 nr. 1. Departementet gir forskrift om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør.
§ 9-6. Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet
Kongen kan ikke instruere Helsedirektoratet om behandlingen av enkeltsaker etter § 9-2 som retter seg mot tilbydere av fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformer, eller omgjøre Helsedirektoratets vedtak i slike saker.
Kapittel 10. Straff og overtredelsesgebyr
§ 10-1. Forsinkelsesavgift 1)2)
- 1.
Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave 3) med vedlegg etter leveringsfristen, 4) men før skatteoppgjøret er sendt skattyter, skal svare en forsinkelsesavgift. Avgiften fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen. Avgiften skal være
- a)
1 promille av nettoformuen og
- b)
2 promille av nettoinntekten når forsinkelsen ikke er over én måned,
- c)
1 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over én måned eller
- d)
2 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven 5) § 4-4.
- a)
- 2.
Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og skal når forsinkelsen ikke er over én måned, begrenses oppad til 10.000 kroner. Er forsinkelsen over én måned, begrenses avgiften oppad til 15.000 kroner.
- 3.
Reglene under nr. 1 og nr. 2 kommer ikke til anvendelse når skattyterens forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. 6)
- 4.
Avgiften tilfaller statskassen.
§ 10-2. Tilleggsskatt 1)2)
- 1.
Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, 3) eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, 3) ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. 4) Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter. 5)
- 2.
Før tilleggsskatt fastsettes, skal skattyter gis et varsel med minst tre ukers frist for å uttale seg. 6)
- 3.
Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med utligningen av den skatt den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Tilleggsskatt kan ikke ilegges utenfor fristene i § 9-6. 7)
§ 10-3. Unntak fra tilleggsskatt 1)2)
- 1.
Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.
- 2.2)
Tilleggsskatt fastsettes heller ikke
- a)
av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i selvangivelsen, 2)
- b)
når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil 3) ,
- c)
når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger 4) som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
- d)
når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner 5) , eller
- e)
når skattyter er død 6) .
- a)
§ 10-4. Sats og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt 1)2)
- 1.
Tilleggsskatt beregnes med 30 prosent 2) av den skatt som er eller kunne vært unndratt. 3) Satsen skal være 10 prosent 4) når de uriktige eller ufullstendige opplysninger gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 5 eller 6.
- 2.
Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste del av skattyters formue og inntekt 5) .
- 3.
Har skattyter et skattemessig underskudd 6) , beregnes tilleggsskatten av den skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller inntekt. Det samme gjelder når den utlignede skatt er lavere enn den skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller inntekt.
- 4.
Ved tidfestingsfeil 7) beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte beskatningen. Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når
- a)
de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra skattyter, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere inntektsår,
- b)
skattyter selv har inntektsført inntekten eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere inntektsår, før ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, eller
- c)
ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter sannsynliggjør at inntekten uansett ville blitt inntektsført eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere inntektsår.
- a)
§ 10-5. Overtredelsesgebyr
Helsedirektoratet kan ilegge overtredelsesgebyr overfor virksomheter som
- 1.
utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel dersom de overtrer kravet om registrering i § 2-4 eller kravene i §§ 1-5, 2-5 og 8-11,
- 2.
overtrer kravene til bevillingshaver i §§ 6-6, 6-7 og 6-8 eller
- 3.
overtrer reklameforbudet i §§ 9-1 og 9-2.
Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene og forskrifter som skal overholdes i medhold av disse bestemmelsene, dersom det er fastsatt i forskrift at overtredelse kan medføre slik sanksjon.
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket, selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.
Departementet kan gi forskrift om hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges.
Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om utmåling og betaling av overtredelsesgebyret, herunder om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.
Helsedirektoratets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Fristen regnes fra tidspunktet overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om foreldelse i forskrift, herunder fravike bestemmelsene om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser.
Vedtak om overtredelsesgebyr ved brudd på reklameforbudene i §§ 9-1 og 9-2 kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsreglene som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer.
Kapittel 11. Lovens ikrafttredelse
§ 11-1. Lovens ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 11-2. Overgangsbestemmelser
Salgs- og skjenkebevillinger gitt med hjemmel i alkoholloven av 5. april 1927 gjelder videre med følgende begrensninger:
Bestemmelsen i § 1-6 får for brennevinsutsalgenes vedkommende anvendelse etter utløpet av bevillingsperioden den 31. desember 1991.
Bestemmelsen i § 4-1 får for brennevinsskjenkingens vedkommende den betydning at A/S Vinmonopolets skjenkebestyrere blir bevillingsinnehavere fra lovens ikrafttredelse.
Bestemmelsen i § 4-2 annet ledd får for kommunale bevillinger anvendelse etter utløpet av inneværende bevillingsperiode. For statlige bevillinger får bestemmelsen anvendelse 9 måneder etter lovens ikrafttredelse.
§ 11-3. Oppheving av andre lover
- - -
§ 11-4. Endringer i andre lover
Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: - - -