Rettsgebyrforskriften
Kapittel 1. Godtgjørelse til meddommere, jordskiftemeddommere, skjønnsmedlemmer og rettsvitner
§ 1-1.
Godtgjørelsen settes til kr 750 for hver dag eller del av dag som går med til møte på rettsstedet i saken for meddommer som trekkes i henhold til domstolloven § 85 første ledd.
Det skal ikke foretas reduksjon i godtgjørelsen som følge av at saken faller bort eller blir utsatt.
Strekker tjenestegodtgjøringen seg utover 5 dager, kan retten i særlige tilfelle forhøye godtgjørelsen.
Godtgjørelse etter første eller tredje ledd gis ikke til personer som beholder lønn fra arbeidsgiver under permisjon som gis for tjenestegodtgjøring etter første ledd.
§ 1-2.
Godtgjørelsen settes til kr 1.000 for hver dag som går med til møte på rettsstedet i saken. For halve dager settes godtgjørelsen til kr 600. For særlig lange dager gis en forhøyet godtgjørelse på kr 1.200. Dette gjelder for:
- a.
skjønnsmedlem,
- b.
meddommer som oppnevnes fra særskilte arbeidslivskyndige meddommerutvalg,
- c.
jordskiftemeddommer,
- d.
meddommer som oppnevnes i henhold til domstolloven § 85 tredje ledd, jf. § 94,
- e.
sakkyndig rettsvitne ved konsulrett.
Hvis samlet tjenestegjøring for en dag inklusive reisetid er mindre enn 2 timer, gis likevel bare godtgjørelse etter § 1-1.
I den utstrekning retten finner det rimelig kan det gis godtgjørelse etter første og annet ledd for nødvendig tjenestegjøring ut over rettsdagene.
Strekker tjenestegodtgjøringen seg utover 5 dager, kan departementet etter søknad forhøye godtgjørelsen.
§ 1-3.
Godtgjørelsen til rettsvitne settes til kr 100 for hver dag eller del av dag som vedkommende gjør tjeneste. Tjenestemann ved det kontor forretningen hører under, skal ikke ha slik godtgjørelse.
§ 1-4.
Når utlegg og/eller tapt arbeidsfortjeneste blir legitimert, kan retten i den utstrekning det finnes rimelig tilkjenne dekning i stedet for godtgjørelsen etter § 1-1 eller § 1-2.
Dekning av tapt arbeidsfortjeneste kan bare gis for de dager tjenestegodtgjøringen, inklusive reisetid, har vart. Dersom særlige grunner tilsier det, kan retten lempe på kravet til legitimasjon såfremt tapet sannsynliggjøres på annen måte.
§ 1-5.
For rene reisedager i forbindelse med fremmøte på rettsstedet, gis samme godtgjørelse som etter §§ 1-1, 1-2 og 1-3 såfremt reisetiden overstiger 4 timer i arbeidstiden (kl. 08.00 – kl. 17.00). Ved reisetid under 4 timer gis halv godtgjørelse såfremt reisetiden overstiger 1 time.
§ 1-6.
For tjenestegjøring som nevnt i §§ 1-1, 1-2 og 1-3 betales skyss- og kostgodtgjørelse etter statens alminnelige reiseregulativ.
§ 1-7. (Opphevet ved forskrift 30 nov 1990 nr. 969.)
Kapittel 2. Rettsgebyrets størrelse
§ 2-1.
Rettsgebyret er 1 277 kroner.
Kapittel 3. Etterskuddsvis innkreving av gebyr.
§ 3-1. Sivile saker og skjønn.
Dersom en sak fremmes av offentlig organ eller praktiserende advokat, kan gebyr etter rettsgebyrloven § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 15, § 23a, § 27a og § 27b, med unntak av gebyr for skjønn og takster holdt ved et lensmannskontor eller et namsfogdkontor eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver, betales etterskuddsvis når saken avsluttes ved vedkommende domstol. Vedkommende advokat er ansvarlig som selvskyldner for rettidig innbetaling av gebyr og sideutgifter.
Adgangen til etterskuddsvis betaling omfatter også eventuelle sideutgifter. Sideutgifter kan likevel kreves innbetalt forskuddsvis dersom dommeren eller den han bemyndiger, mener forskudd bør betales på grunn av utgiftenes størrelse eller av andre særlige grunner.
Dersom vedkommende advokat fratrer saken, kan retten kreve at gebyr straks innbetales. Det samme gjelder for eventuelle sideutgifter.
Adgangen til etterskuddsvis betaling av gebyr og sideutgifter kan fratas advokat som tidligere har misligholdt sin forpliktelse til å betale forfalt gebyr eller sideutgifter. Slik beslutning treffes av domstolens administrative leder.
Beslutning om å kreve forskuddsvis betaling av gebyr eller sideutgifter, kan ikke angripes ved kjæremål eller klage.
§ 3-2. Forliksklage.
Innkreving av gebyr etter rettsgebyrloven § 7 skjer etterskuddsvis.
§ 3-3. Tvangsforretninger og midlertidig sikring ved tingretten.
Innkreving av gebyr etter rettsgebyrloven § 14 for forretninger ved tingretten skjer etterskuddsvis ved Domstoladministrasjonen.
Den ansvarlige for gebyret sendes periodiske avregningsoppgaver. Gebyrinnbetalingen skal skje etter månedlig fakturering.
Dommer/registerfører kan på et hvilket som helst tidspunkt beslutte at en gebyransvarlig skal oppkreves for gebyret uten at det er foretatt periodisk avregning.
§ 3-4. Gebyr for forretninger på grunnplanet.
Innkreving av gebyr etter rettsgebyrloven for forretninger ved et lensmannskontor eller et namsfogdkontor eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver skjer etterskuddsvis ved Statens innkrevingssentral.
§ 3-5. (Opphevet 1 juli 2013 ved forskrift 4 juni 2013 nr. 580).
§ 3-6. Gebyr for oppbevaring av testament i domstolen.
Gebyret etter rettsgebyrloven § 27c for oppbevaring av testament hos domstol i medhold av arveloven § 68 innkreves etterskuddsvis.
Kapittel 4. Saker hvor gebyret tilfaller andre enn staten.
§ 4-1. (Opphevet ved forskrift 22. juni 2023 nr. 1019 (i kraft 1. juli 2023).)
§ 4-2. (Opphevet ved forskrift 16. des. 2005 nr. 1523 (i kraft 1. jan. 2006).)
Kapittel 5. Om bruk av særskilt blankett ved begjæring av visse tvangsforretninger.
§ 5-1. (Opphevet ved forskrift av 21. desember 1992 nr. 1185)
§ 5-2. (Opphevet ved forskrift av 21. desember 1992 nr. 1185)
Kapittel 6. Overenskomst med fremmed stat.
§ 6-1.
I den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat, skal det ikke betales gebyr eller ytes refusjon til staten for forretninger eller utlegg i tilknytning til utenlandsk rettsanmodning, forkynnelse av utenlandsk dokument eller ved sak til erverv av fullbyrdelsesdom for saksomkostninger som er ilagt en saksøker eller intervenient ved en utenlandsk dom eller rettsavgjørelse. Under samme forutsetning skal staten også betale gebyret for slike forretninger hvor betalingen tilkommer andre enn staten.
§ 6-2.
For forretninger som ytes av sender- og mottakerorganer som omhandlet i konvensjon om innkreving av underholdsbidrag, undertegnet i New York 20. juli 1956, skal rekvirenten ikke betale gebyr eller belastes med utlegg. For behandling av begjæring om innkreving av bidrag her i landet i henhold til Haag-konvensjonen 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser om underholdsbidrag til barn eller Haag-konvensjonen 2. oktober 1973 om anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser om underholdsbidrag, skal det ikke betales gebyr eller kreves refusjon for utlegg dersom den bidragsberettigede er tilstått fri rettshjelp i den stat der bidragsavgjørelsen er truffet.
Kapittel 7. Ikrafttredelse. Opphevelse av andre forskrifter.
§ 7-1.
Disse forskrifter trer i kraft 1. mars 1983. Bestemmelsene i kapittel 2 gjelder likevel bare for forretninger hvor gebyr skal betales etter § 14 i lov om rettsgebyr. § 3-1 får likeledes bare anvendelse på sivile saker og skjønn som er begjært etter ikrafttredelsen av lov om rettsgebyr.
Fra lovens ikrafttredelse oppheves følgende forskrifter gitt med hjemmel i sportelloven av 18. desember 1959 nr. 11 §§ 3, 5, 29, 34, 51, 77, 83, 87, 89 og 91:
- 1.
Forskrifter av 12. mars 1960 med senere endringer, senest av 21. februar 1980.
- 2.
Forskrifter av 24. november 1980 om etterskuddsvis betaling av gebyr for registrering ved løsøreregisteret og gebyrfritak for visse registre.
- 3.
Forskrifter av 10. desember 1980 om godtgjøring til lagrettemann, domsmann m.v.