Håndverkertjenesteloven

Lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m for forbrukere

Kapittel I. Virkeområde m.m.

§ 1. Alminnelig virkeområde.

(1) Loven gjelder avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester (reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.) som inngås mellom tjenesteytere i deres næringsvirksomhet og forbrukere.

(2) Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

(3) Også organisasjoner eller offentlig virksomhet som yter tjenester mot godtgjøring anses for å yte tjenester i næringsvirksomhet.

(4) Disse tjenester omfattes av loven:

  • (a)

    arbeid på ting, likevel ikke behandling av levende dyr.

  • (b)

    arbeid på fast eiendom, unntatt nyoppføring av bygning for boformål og annet arbeid som utføres umiddelbart som ledd i slik oppføring.

§ 2. Avgrensning mot kjøp.

Loven gjelder ikke for arbeid som skal utføres i forbindelse med bestilling, levering eller retting av tingen eller eiendommen, når avtalen i sin helhet må anses som et kjøp.

§ 3. Ufravikelighet.

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.

§ 4. Risikoen for sending av meldinger.

Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram.

Kapittel II. Oppdraget.

§ 5. Utføring og materialer.

(1) Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veglede eller samrå seg med forbrukeren.

(2) Utføringen omfatter levering av de materialer som trengs, når annet ikke følger av avtale eller forholdene. Leverte materialer skal være av vanlig god kvalitet, når ikke annet følger av avtale.

(3) Er prisen ikke avtalt og tjenesten kan utføres tilfredsstillende på flere måter, skal tjenesteyteren utføre den på rimeligste måte dersom det ikke er mottatt beskjed om noe annet. Forsømmer tjenesteyteren dette, reduseres prisen etter § 32 (4).

§ 6. Offentlige sikkerhetskrav. 

Tjenesten skal utføres i samsvar med sikkerhetskrav fastsatt i lov eller i medhold av lov.

§ 7. Plikt til å frarå.

(1) Dersom tjenesteyteren før avtale er inngått eller før arbeidet er påbegynt, må anta at prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand, eller for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for forbrukeren, skal tjenesteyteren orientere forbrukeren om det.

(2) Dersom tjenesteyteren under utføringen får grunn til å anta at prisen vil bli betydelig høyere enn forbrukeren måtte vente, eller grunn til å tvile på om forbrukeren fortsatt har interesse av å få tjenesten utført som forutsatt, skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren. Er forbrukeren ikke å treffe eller mottar tjenesteyteren av andre grunner ikke beskjed, skal tjenesteyteren stanse arbeidet dersom dette må antas å være i forbrukerens interesse.

§ 8. Unnlatt fraråding.

(1) Har tjenesteyteren ikke underrettet forbrukeren eller stanset arbeidet i samsvar med § 7, og det må antas at forbrukeren ellers hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt tjenesten, kan tjenesteyteren ikke kreve betaling i videre utstrekning enn om forbrukeren hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt.

(2) Kostnader som ikke dekkes etter første ledd, kan tjenesteyteren likevel kreve dekket så langt det er rimelig og den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeid har for forbrukeren.

§ 9. Tilleggsarbeid.

(1) Viser det seg under utføringen behov for arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å utføre sammen med oppdraget (tilleggsarbeid), skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren.

(2) Er forbrukeren ikke å treffe, eller mottar tjenesteyteren av andre grunner ikke beskjed innen rimelig tid, kan tilleggsarbeidet likevel utføres dersom

  • (a)

    forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og

  • (b)

    prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten.

(3) Tjenesteyteren plikter i rimelig utstrekning å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.

(4) Om pristillegg for tilleggsarbeid gjelder § 33.

§ 10. Tiden for utføring.

(1) Tjenesten skal være avsluttet innen den tiden som er avtalt eller som er rimelig, særlig i forhold til det som er vanlig ved utføring av tilsvarende tjenester.

(2) Tjenesteyteren skal også overholde avtalte frister for påbegynnelse av tjenesten eller framdriften av arbeidet.

Kapittel III. Forsinkelse av tjenesten.

§ 11. Forbrukerens krav ved forsinkelse.

Dersom tjenesteyteren ikke har avsluttet tjenesten eller overholdt frister i samsvar med § 10, og dette ikke skyldes forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren

  • (a)

    holde betalingen tilbake etter § 13.

  • (b)

    kreve tjenesten utført etter § 14 eller heve avtalen etter § 15, og

  • (c)

    kreve erstatning etter § 28.

§ 12. Reklamasjon.

Er tjenesten avsluttet, kan avtalen ikke heves eller erstatning kreves med mindre det innen rimelig tid etter at forbrukeren fikk vite om avslutningen, blir gitt underretning til tjenesteyteren om at forsinkelsen påropes.

§ 13. Rett til å holde betalingen tilbake.

(1) Forbrukeren kan holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer de kravene forbrukeren har som følge av forsinkelsen.

(2) Er det avtalt betaling ved arbeidets start eller etter hvert som tjenesten utføres, kan forbrukeren også holde denne betalingen tilbake inntil arbeidet påbegynnes eller utføres.

§ 14. Rett til å få tjenesten utført.

(1) Forbrukeren kan fastholde avtalen og kreve at tjenesteyteren utfører tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren i forhold til forbrukerens interesse i at tjenesteyteren utfører tjenesten.

(2) En forbruker som venter urimelig lenge med å fremme kravet, taper sin rett til å kreve tjenesten utført.

§ 15. Heving.

(1) Forbrukeren kan heve avtalen dersom forsinkelsen er av vesentlig betydning. En forbruker som har krevd utføring, kan likevel ikke heve avtalen dersom tjenesten blir utført innen rimelig tid eller innen den frist forbrukeren har satt.

(2) Er det utført en ikke ubetydelig del av tjenesten, kan forbrukeren bare heve for den delen som står igjen. Dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av forsinkelsen, kan forbrukeren likevel heve hele avtalen.

(3) Er det før tiden for utføring eller under utføringen klart at tjenesten ikke vil bli utført uten forsinkelse som gir forbrukeren hevingsrett, kan forbrukeren heve avtalen allerede før tiden for oppfyllelse.

§ 16. Virkningene av heving.

(1) Hever forbrukeren hele avtalen, har tjenesteyteren ikke rett til betaling. Tjenesteyteren har rett til å få tilbake levert materialer m.m. i den grad det er mulig uten ulempe av betydning eller kostnad for forbrukeren. For det som ikke kan leveres tilbake, kan tjenesteyteren kreve rimelig vederlag inntil den verdi dette har for forbrukeren.

(2) Heves avtalen bare for en del som står igjen, har tjenesteyteren krav på prisen for hele tjenesten med fradrag for det det normalt koster å få utført den delen som står igjen.

(3) Dersom tjenesteyteren skal betale vederlaget helt eller delvis tilbake, skal det betales rente etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. fra den dag tjenesteyteren mottok betalingen.

Kapittel IV. Mangler ved tjenesten.

§ 17. Når foreligger mangel.

(1) Mangel foreligger dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med §§ 5, 6 og 9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.

(2) Mangel foreligger selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente.

§ 18. Opplysninger om tjenesten.

(1) Mangel foreligger også når resultatet ikke svarer til opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som er gitt i samband med avtaleinngåelsen eller ved markedsføring

  • (a)

    av tjenesteyteren eller på tjenesteyterens vegne, eller

  • (b)

    av noen annen i egenskap av eller på vegne av en materialleverandør eller et tidligere salgsledd.

(2) Første ledd gjelder bare når opplysningen ikke i tide er rettet på en tydelig måte og kan antas å ha virket inn på avtalen.

§ 19. Manglende opplysninger.

Mangel foreligger dessuten når tjenesteyteren før avtalen ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjelder likevel bare når unnlatelsen kan antas å ha virket inn på avtalen. Ved manglende underretning etter § 7 (1) gjelder § 8 om virkningen av unnlatt fraråding.

§ 20. Tiden for mangelbedømmelsen.

(1) Om tjenesten har mangel bedømmes ut fra forholdene på den tiden da oppdraget må anses avsluttet. Ved tjenester som gjelder ting som er overgitt til eller ellers er hos tjenesteyteren, anses oppdraget avsluttet først når tingen er overtatt av forbrukeren.

(2) Dersom tjenesten er utført, men oppdraget ikke kan avsluttes i rett tid på grunn av forhold på forbrukerens side, legges den tiden til grunn da oppdraget skulle ha vært avsluttet. Dette gjelder likevel ikke følger av en tilfeldig hending som inntrer mens den ting tjenesten gjelder er hos tjenesteyteren og hendingen ikke skyldes egenskaper ved tingen selv.

(3) Også feil som oppstår seinere anses som mangel dersom

  • (a)

    feilen skyldes kontraktbrudd fra tjenesteyterens side, eller

  • (b)

    tjenesteyteren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg å rette feilen eller har annet ansvar for resultatet av tjenesten i en viss tid, og feilen oppstår i denne tiden.

§ 21. Forbrukerens krav ved mangler.

(1) Ved mangel kan forbrukeren

  • (a)

    holde betalingen tilbake etter § 23.

  • (b)

    kreve mangelen rettet etter § 24, eller om mangelen ikke rettes, kreve prisavslag etter § 25 eller heve avtalen etter § 26, og

  • (c)

    kreve erstatning etter § 28.

(2) Om krav mot andre enn tjenesteyteren gjelder § 27.

§ 22. Reklamasjon.

(1) Forbrukeren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påropes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

(2) Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen to år fra avslutningen av oppdraget. Dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom, er lengstefristen fem år. Fristene etter dette ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.

(3) Tjenesteyteren kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for seint etter (1) eller (2) dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

(4) Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.

§ 23. Rett til å holde betalingen tilbake.

Forbrukeren kan holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer forbrukerens krav som følge av mangelen.

§ 24. Retting av mangel.

(1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren retter mangel ved tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren.

(2) Selv om forbrukeren ikke krever det, kan tjenesteyteren rette mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet.

(3) Retting skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt tjenesteyteren mulighet for å rette.

(4) Retting skjer for tjenesteyterens rekning. Tjenesteyteren kan likevel kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av.

§ 25. Prisavslag.

(1) Dersom mangelen ikke rettes i samsvar med § 24, kan forbrukeren kreve prisavslag. Dette gjelder ikke dersom forbrukeren avslår retting som forbrukeren plikter å motta.

(2) Prisavslaget settes til det det ville koste forbrukeren å få mangelen rettet, bortsett fra kostnader som nevnt i § 24 (4) annet punktum. Vil kostnadene bli urimelige i forhold til mangelens betydning for forbrukeren, skal prisavslaget svare til mangelens betydning.

§ 26. Heving.

(1) Istedenfor prisavslag kan forbrukeren heve avtalen dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av mangelen.

(2) Er det klart før tjenesten er påbegynt at den vil ha en mangel av vesentlig betydning, kan forbrukeren heve avtalen før tiden for oppfyllelse. Det samme gjelder for en del av tjenesten som står igjen, dersom det før tjenesten er avsluttet er klart at den vil ha en slik mangel. Er det etter at tjenesten er påbegynt, men før den er avsluttet, klart at den vil ha mangel som gjør at formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet, kan forbrukeren heve hele avtalen.

(3) Om virkningene av heving gjelder §16 tilsvarende.

§ 27. Krav mot tidligere leverandørledd m.m.

(1) Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel ved materialer gjeldende mot tidligere yrkesleverandørledd i den grad tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av tjenesteyteren eller en annen som ervervet materialene fra det tidligere leverandørleddet.

(2) Avtale i tidligere leverandørledd som innskrenker tjenesteyterens eller en annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukeren i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og tjenesteyteren.

(3) Ved krav mot tidligere leverandørledd gjelder reklamasjonsreglene i § 22 tilsvarende i forholdet mellom forbrukeren og leverandøren.

(4) Forbrukeren kan på samme vilkår som i (1) til (3) gjøre sitt krav som følge av en mangel ved arbeidet gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med tjenesteyteren har utført arbeidet eller den del av det som mangelen gjelder.

(5) I den grad forbrukeren gjør gjeldende krav mot tjenesteyteren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkesleverandørledd eller annen yrkesutøver etter reglene i (1) til (4), gjelder reklamasjonsfristen i § 22 (2) for videre mangelskrav fra tjenesteyteren mot det tidligere leddet, dersom ikke annet følger av avtalen mellom tjenesteyteren og det tidligere leddet. Regelen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere ledd som følger av at forbrukaren har gjort gjeldende mangelskrav.

(6) En person som ikke har mangelansvar etter leddene foran, og som på vegne av tjenesteyteren eller i egenskap av eller på vegne av tidligere leverandørledd har gitt slike opplysninger om tjenesten som nevnt i §18, er ansvarlig overfor forbrukeren etter reglene i § 28. Reklamasjonsreglene i § 22 gjelder tilsvarende i forholdet mellom forbrukeren og den ansvarlige etter leddet her.

Kapittel V. Tjenesteyterens erstatningsansvar.

§ 28. Erstatningsansvar for forsinkelse og mangel.

(1) Forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at tapet skyldes en hindring som er utenfor tjenesteyterens kontroll, og som tjenesteyteren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

(2) Beror tapet på en tredjeperson som tjenesteyteren bruker til å utføre tjenesten, er tjenesteyteren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville vært fritatt etter regelen i (1).

(3) For skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller på annet enn noe som har nær og direkte sammenheng med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

§ 29. Annet erstatningsansvar.

(1) Reglene i § 28 gjelder tilsvarende dersom ting eller eiendom er påført skade mens den var i tjenesteyterens varetekt eller for øvrig under tjenesteyterens kontroll.

(2) For tap ellers i forbindelse med tjenesteoppdraget som ikke er en følge av forsinkelse eller mangel, er tjenesteyteren ansvarlig når tapet skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

§ 30. Ansvarets omfang.

(1) Erstatningen skal svare til det økonomiske tap forbrukeren har lidt (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.). Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet.

(2) Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må forbrukeren selv bære den tilsvarende del av tapet.

(3) Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for tjenesteyteren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra tilhøva ellers.

(4) Erstatningsreglene i kapitlet her gjelder ikke for tap i ervervsvirksomhet.

§ 31. Normalerstatning for forsinkelse.

(1) Avtalen kan fastsette en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale som erstatning for tap og ulempe som følge av forsinkelse. Slik avtalt normalerstatning må dekke det tap og de ulemper som forholdet vanligvis fører med seg for forbrukeren. Selv om det ikke er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar med alminnelig praksis i bransjen.

(2) Dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, har forsømt å begrense tapet, eller det foreligger andre særlige grunner, kan forbrukeren i stedet kreve erstatningen utmålt etter § 30.

Kapittel VI. Forbrukerens ytelse (betaling, medvirkning).

§ 32. Fastsetting av prisen.

(1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers.

(2) Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33.

(3) Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet.

(4) Har tjenesteyteren handlet i strid med § 5 (3), skal prisen reknes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Kostnader som ikke dekkes etter denne utrekningen, kan tjenesteyteren likevel kreve dekt så langt det er rimelig, forutsatt at den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeidet har for forbrukeren.

§ 33. Pristillegg.

Tjenesteyteren kan kreve pristillegg reknet ut etter § 32 for

  • (a)

    tilleggsarbeid, når det godtgjøres at arbeidet ikke omfattes av oppdraget og er utført i samsvar med § 9,

  • (b)

    ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side.

§ 34. Forundersøkelse o.l.

Skal det foretas en forberedende undersøkelse eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, skal forbrukeren bare betale for arbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd.

§ 35. Betaling ved uhell.

Forbrukeren skal ikke betale for arbeid eller materialer som går tapt eller blir skadd ved en hending som ikke skyldes forhold på forbrukerens side, og som inntrer før tiden for mangelbedømmelse etter § 20 (1) og (2).

§ 36. Rekning og gebyrer. 

(1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren skriver rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. I den utstrekning tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er reknet ut. Pristillegg etter § 33 skal særskilt angis.

(2) Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av rekning e.l. i tillegg til prisen for tjenesten.

(3) En forbruker som har fått rekning, er bundet av den prisen som er oppført, om forbrukeren ikke innen rimelig tid sier fra at prisen ikke blir godtatt. Dette gjelder likevel ikke når en lavere pris følger av avtale eller den oppførte prisen er urimelig.

§ 37. Betalingstid.

(1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal forbrukeren betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført.

(2) En forbruker som i tilstrekkelig tid før forfall har krevd spesifisert rekning etter § 36, plikter ikke å betale før rekningen er mottatt.

§ 38. Forbrukerens medvirkning m.m.

Forbrukeren skal

  • (a)

    yte slik medvirkning som det er rimelig å vente for at tjenesteyteren skal kunne utføre tjenesten

  • (b)

    overta ting som er hos tjenesteyteren ved å hente eller motta den.

Kapittel VII. Forbrukerens avbestilling.

§ 39. Avbestillingsadgangen.

(1) Forbrukeren kan tilbakekalle oppdraget helt eller delvis. Er arbeidet påbegynt, kan forbrukeren kreve at tjenesteyteren så snart som mulig innstiller arbeidet helt eller delvis.

(2) Tjenesteyteren kan likevel utføre arbeidet så langt det er nødvendig for å sikre tilbakeholds- og salgsretten etter § 46 og § 47 (2), dersom forbrukeren ikke betaler eller stiller betryggende sikkerhet for tjenesteyterens krav etter § 40.

§ 40. Avbestillingsansvaret.

(1) For del av tjenesten som er utført eller blir utført i samsvar med § 39, kan tjenesteyteren kreve vederlag som svarer til det prisen ville utgjøre dersom oppdraget bare omfattet denne del (jf § 32).

(2) Tjenesteyteren kan videre kreve erstatning for tap som følge av avbestillingen. Dette gjelder også tapt fortjeneste så langt det godtgjøres at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag for andre. Ved utmålingen av erstatningen gjelder ellers reglene i § 30 (1) til (3) tilsvarende. Erstatning etter leddet her kan likevel ikke kreves dersom det godtgjøres at

  • (a)

    forbrukeren ikke har bruk for tjenesten fordi den ting eller eiendom tjenesten gjelder går tapt eller skades vesentlig på grunn av uforutsette forhold utenfor forbrukerens kontroll,

  • (b)

    lov, inngrep av offentlig myndighet eller andre tilsvarende uforutsette forhold utenfor forbrukerens kontroll er til hinder for at forbrukeren nyttiggjør seg tjenesten, eller

  • (c)

    forbrukeren ikke kan betale eller yte nødvendig medvirkning på grunn av uforutsett hindring utenfor forbrukerens kontroll.

(3) Avtalen kan isteden fastsette en normalerstatning (avbestillingsgebyr) som skal betales dersom forbrukeren tilbakekaller oppdraget eller krever arbeidet innstilt, såframt erstatningen på bakgrunn av reglene i (1) og (2) er rimelig. Unntakene fra erstatningsplikten i (2) fjerde punktum for arbeid som ikke utføres, gjelder tilsvarende.

Kapittel VIII. Forsinkelse på forbrukerens side.

§ 41. Tjenesteyterens krav ved forsinkelse. 

Ved forsinket betaling eller medvirkning fra forbrukeren som ikke skyldes forhold på tjenesteyterens side, kan tjenesteyteren

  • (a)

    stanse arbeidet og kreve kostnadene og annet tap ved stansingen erstattet etter § 42,

  • (b)

    heve etter § 43 for den del av tjenesten som står igjen, og kreve oppgjør ved heving etter § 44,

  • (c)

    kreve rente og rentetaperstatning for tap på grunn av forsinket betaling etter § 45, og

  • (d)

    holde tilbake og eventuelt selge etter §§ 46 og 47 den tingen arbeidet gjelder, og kreve erstatning for kostnadene ved omsorgen.

§ 42. Stansing av arbeidet.

(1) Skal det betales på forskott eller i deler under utføringen av tjenesten, og betaler ikke forbrukeren i rett tid, kan tjenesteyteren stanse arbeidet i påvente av betaling. Er utføringen påbegynt, skal tjenesteyteren likevel i rimelig utstrekning utføre arbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.

(2) Stanser tjenesteyteren arbeidet, kan kostnadene og annet tap i forbindelse med stansingen kreves erstattet. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at forsinkelsen skyldes uforutsett hindring utenfor forbrukerens kontroll. Ved utmålingen av erstatningen gjelder reglene i § 30 (1) til (3) tilsvarende.

(3) Reglene i (1) og (2) gjelder tilsvarende dersom forbrukeren ikke yter nødvendig medvirkning ved utføringen av tjenesten.

§ 43. Heving.

(1) Ved forsinket betaling eller medvirkning fra forbrukeren kan tjenesteyteren heve avtalen for den del av tjenesten som står igjen, dersom

  • (a)

    forsinkelsen er av vesentlig betydning,

  • (b)

    forbrukeren ikke betaler eller medvirker innen en rimelig tilleggsfrist som tjenesteyteren har fastsatt for oppfyllelse, eller

  • (c)

    det allerede på forhånd er klart at forsinkelsen vil bli av vesentlig betydning eller vare ut over tilleggsfristen.

(2) Når tjenesten er betalt, kan tjenesteyteren ikke heve avtalen med mindre det blir meldt fra til forbrukeren om det før eller straks tjenesteyteren fikk vite om betalingen eller medvirkningen.

§ 44. Oppgjøret ved heving.

(1) Hever tjenesteyteren avtalen etter § 43, skal forbrukeren betale som ved avbestilling av tjenesten den dagen hevingen fant sted (§ 40).

(2) § 16 (3) om betaling av renter gjelder tilsvarende ved tilbakebetaling av vederlag som er mottatt.

§ 45. Rente og rentetaperstatning.

Betales ikke prisen eller annet utestående beløp i tide, kan tjenesteyteren ved forsinket betaling kreve rente og rentetaperstatning etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 46. Tilbakeholdsrett.

Gjelder tjenesten en ting som er overgitt til eller som ellers er hos tjenesteyteren, og betaler forbrukeren ikke i rett tid det tjenesteyteren kan kreve etter oppdraget, kan tjenesteyteren holde tingen tilbake inntil forbrukeren betaler eller stiller betryggende sikkerhet for kravet.

§ 47. Omsorgsplikt og salgsrett.

(1) Tjenesteyteren skal dra tilbørlig omsorg for ting som blir holdt tilbake etter § 46 eller som ikke blir overtatt i rett tid av forbrukeren. Tjenesteyteren kan kreve forsvarlige kostnader ved omsorgen dekket av forbrukeren.

(2) Tjenesteyteren kan selge ting som nevnt etter reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta.

Kapittel IX. Ikrafttredelse.

§ 48. Ikrafttredelse.

(1) Loven trer i kraft fra den dag Kongen fastsetter.

(2) Loven får bare anvendelse på avtaler som blir inngått etter at loven er trådt i kraft.