Grannelova
Ålmenne føresegner.
§ 1. Lovens formål
(1) Lovens formål er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.
(2) Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering.
§ 2. Definisjoner
I denne loven forstås med:
- a)
hvitvasking: handling som beskrevet i straffeloven § 332 og § 337.
- b)
terrorfinansiering: handling som beskrevet i straffeloven § 135 eller finansiering som beskrevet i straffeloven § 136 a.
- c)
rapporteringspliktig: person som nevnt i § 4 første, annet og femte ledd.
- d)
transaksjon: enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder.
- e)
reell rettighetshaver: fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer kunden, eller som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av.
- f)
politisk eksponert person: person som har eller har hatt viktig offentlig verv. Verv eller stilling på mellomnivå eller lavere nivå omfattes ikke. Departementet fastsetter i forskrift en liste over de stillinger og verv som i Norge regnes for å være viktige offentlige verv, og kan også for øvrig fastsette hvilke stillinger og verv som skal regnes som viktige offentlige verv. Med mindre annet følger av forskrift etter tredje punktum regnes blant annet følgende stillinger og verv som viktige offentlige verv:
- 1.
statsoverhode, regjeringssjef, minister eller assisterende minister
- 2.
medlem av nasjonalforsamling
- 3.
medlem av styrende organ i politisk parti
- 4.
medlem av høyere rettsinstans hvis avgjørelser ikke kan ankes annet enn under ekstraordinære omstendigheter
- 5.
medlem av styre i riksrevisjon, revisjonsdomstol eller sentralbank
- 6.
ambassadør, chargé d'affaires eller militær offiser av høyere rang
- 7.
medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i statlig foretak
- 8.
direktør, styremedlem eller annen person i øverste ledelse i internasjonal organisasjon
- 1.
- g)
nært familiemedlem: foreldre, ektefelle, registrert partner, samboer og barn, samt barns ektefelle, registrert partner eller samboer.
- h)
kjent medarbeider: fysisk person som er kjent for å
- 1.
være reell rettighetshaver i juridisk person, sammenslutning eller utenlandsk juridisk arrangement i felleskap med politisk eksponert person
- 2.
ha nær forretningsforbindelse til politisk eksponert person
- 3.
være eneste reelle rettighetshaver i juridisk person, sammenslutning eller utenlandsk juridisk arrangement som i realiteten er etablert for å begunstige politisk eksponert person.
- 1.
- i)
korrespondentforbindelse:
- 1.
yting av banktjenester fra en bank som korrespondent til en annen bank som respondent, herunder opprettelse av en foliokonto eller annen trekkonto med tilknyttede tjenester, som likviditetsstyring, internasjonale pengeoverføringer, sjekkavregning, oppgjørskontoer og valutatjenester, og
- 2.
forbindelsene mellom rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til l og n til p seg imellom, herunder der lignende tjenester ytes av en korrespondentinstitusjon til en respondentinstitusjon, samt forbindelsene som er opprettet med sikte på verdipapirtransaksjoner, pengeoverføringer og overføringer av kryptoeiendeler.
- 1.
- j)
tilbyder av virksomhetstjeneste: fysisk og juridisk person som ervervsmessig tilbyr en eller flere av følgende tjenester til tredjeperson:
- 1.
å opprette selskap eller annen juridisk person
- 2.
å opptre som styremedlem, daglig leder eller deltaker i et selskap, eller å inneha en lignende funksjon i andre juridiske personer
- 3.
å stille til rådighet forretningsadresse, administrativ adresse eller postadresse og tilknyttet tjeneste for selskap, annen juridisk person eller juridisk arrangement
- 4.
å forvalte utenlandsk trust eller lignende juridisk arrangement
- 5.
å opptre som aksjeeier for annen person, med mindre denne er et selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering på et regulert marked i EØS-stat eller er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i EØS-stat
- 6.
å sørge for at andre personer opptrer i posisjoner som nevnt i nr. 2, 4 og 5
- 1.
- k)
tilbyder av spilltjeneste: fysisk eller juridisk person som arrangerer spill som krever tillatelse etter lotteriloven, pengespilloven eller totalisatorloven. Når en entreprenør arrangerer lotteri på vegne av en organisasjon eller forening, anses entreprenøren som tilbyder av spilltjenesten.
- l.
kryptoeiendeler: eiendeler som nevnt i forordning (EU) 2023/1114 artikkel 3 nr. 1 punkt 5, med unntak av eiendeler som nevnt i artikkel 2 nr. 2 til 4 og eiendeler som nevnt i forordning (EU) 2023/1113 artikkel 3 punkt 8.
- m.
kryptoeiendelstjenesteyter: person som nevnt i forordning (EU) 2023/1114 artikkel 3 nr. 1 punkt 15, når vedkommende yter tjenester som nevnt i artikkel 3 nr. 1 punkt 16, unntatt når vedkommende yter rådgivning som nevnt i artikkel 3 nr. 1 punkt 16 bokstav h.
- n.
frittstående adresse: frittstående adresse som nevnt i forordning (EU) 2023/1113 artikkel 3 punkt 20.
§ 3. Geografisk virkeområde
(1) Loven gjelder for rapporteringspliktige som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak.
(2) Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, og fastsette særlige regler for disse områdene for fremme av lovens formål.
§ 4. Anvendelsesområde
(1) Loven gjelder for følgende juridiske personer:
- a)
bank
- b)
kredittforetak
- c)
finansieringsforetak
- d)
Norges Bank
- e)
e-pengeforetak
- f)
foretak som driver valutavirksomhet
- g)
betalingsforetak og andre som har rett til å yte betalingstjenester
- h)
verdipapirforetak
- i)
forvaltningsselskap for verdipapirfond
- j)
forsikringsforetak
- k)
foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling
- l)
verdipapirsentraler, i tilfeller der verdipapirsentralen ikke benytter ekstern kontofører som er rapporteringspliktig. For kontohavere og utstedere som har ekstern kontofører som er rapporteringspliktig, er det kontoføreren som er rapporteringspliktig.
- m)
foretak som driver depotvirksomhet
- n)
forvalter av alternative investeringsfond
- o)
finansmeglerforetak
- p)
kryptoeiendelstjenesteytere
(2) Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke:
- a)
statsautoriserte og registrerte revisorer, godkjente revisjonsselskaper og revisorer som er ansvarlig for revisjon av regnskap for kommune, fylkeskommune eller kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Tilbyr personer eller foretak som nevnt i første punktum virksomhetstjenester, er de uansett underlagt loven på dette grunnlaget.
- b)
statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsselskaper. Tilbyr personer eller foretak som nevnt i første punktum virksomhetstjenester, er de uansett underlagt loven på dette grunnlaget.
- c)
advokater, advokatforetak og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp, når de på klientens vegne utfører finansiell transaksjon eller en transaksjon som gjelder fast eiendom, eller når de bistår ved planlegging eller utføring av transaksjon for klient i forbindelse med
- 1.
kjøp og salg av fast eiendom eller virksomhet
- 2.
forvaltning av en klients penger, verdipapir eller andre aktiva
- 3.
åpning eller forvaltning av bank- eller verdipapirkonto
- 4.
fremskaffelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av selskap
- 5.
opprettelse, drift eller ledelse av selskap, fond eller en lignende juridisk person eller formuesmasse, herunder utenlandsk trust eller tilsvarende juridisk arrangement.
- 1.
- d)
eiendomsmeglere og eiendomsmeglingsforetak
- e)
tilbydere av virksomhetstjenester
- f)
personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester
- g)
tilbydere av spilltjeneste
- h)
personer som ervervsmessig handler med eller formidler handler med kunst, når det gjennomføres eller kan antas at det vil bli gjennomført transaksjoner, herunder transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til å ha sammenheng, verdt 80 000 kroner eller mer
- i)
personer som ervervsmessig tilbyr tjenester som er særlig egnet til, tilpasset for eller utformet med sikte på oppbevaring av kunst, når det gjennomføres eller kan antas at det vil bli gjennomført transaksjoner, herunder transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til å ha sammenheng, verdt 80 000 kroner eller mer, eller når det oppbevares kunst som er eller antas å være verdt 80 000 kroner eller mer.
(3) § 5 gjelder for forhandlere av gjenstander.
(4) Når rapporteringspliktige fysiske personer etter annet ledd er ansatt i rapporteringspliktige juridiske personer etter samme ledd, er det bare den juridiske personen som er underlagt reglene i loven om risikovurdering, rutiner, internkontroll, opplæring og varsling. Dette gjelder likevel ikke rapporteringspliktige advokater når de driver eiendomsmegling i medhold av norsk advokatbevilling etter eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler som gir loven anvendelse for foretak som formidler finansiering ved donasjon.
(6) Departementet kan i forskrift gi regler om lovens anvendelse for agenter av utenlandske betalingsforetak, herunder gjennomføring av tilsyn og ileggelse av sanksjoner.
(7) Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i loven for rapporteringspliktige som driver sporadisk eller svært begrenset finansiell aktivitet og for tilbydere av spilltjenester.
§ 5.
Ingen må setja i verk graving, bygging, sprenging eller liknande, utan å syta for turvande føregjerder mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og anna slikt på granneeigedom.
Grannevarsel og førehandsavgjerder.
§ 6.
Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.
Er det ikke råd å finna den som skal varslast eller er det uvisst kor mange som skal ha varsel, skal det lysast ut i minst eitt blad som er mykje lest på staden. Same varslingsmåten kan nyttast når det av andre grunnar er vanskeleg å få varsla grannen direkte på vanleg måte.
Grannevarsel er ikkje påkrevd når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket bokstav (b.
§ 7.
Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, kan kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. Vil andre enn den som set tiltaket i verk, krevja slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6. Kravet om skjøn kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje setjast i verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka.
Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod mot at tiltaket vert fremja når det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om det ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid med lova.
Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9. Likeins kan det taka avgjerd om føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13.
Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b).
§ 8.
Viser røynsla at vilkår eller pålegg i avgjerd etter § 7 fyrste stykket er for strenge eller verkar annleis enn tenkt, kan eit nytt granneskjøn taka dei bort eller lempa på dei for framtida.
Skadebot.
§ 9.
Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje. Det gjeld og skade eller ulempe av tiltak som er fremja i samsvar med avgjerder etter § 7, jf. § 8, eller av tiltak med slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b) eller som er lovleg etter forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6
Den ansvarlege sitt ansvar kan lempas etter reglane i skadeerstatningslova § 5-2. Oppstår skade eller ulempe på fast eigedom eller ting, skal det ved bruken av skadeerstatningslova § 5-2 takast omsyn til om eigedomen eller tingen tåler særleg lite.
Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned.
Denne paragrafen minkar ikkje den retten nokon har til skadebot etter dei elles gjeldande rettsreglane.
Kapittel 4. Kundetiltak og løpende oppfølging
§ 10. Plikt til å gjennomføre kundetiltak
(1) Rapporteringspliktige skal gjennomføre kundetiltak ved
- a)
etablering av kundeforhold
- b)
transaksjoner for kunder som rapporteringspliktig ikke har et etablert kundeforhold til, som gjelder minst
- 1.
100 000 kroner
- 2.
8 000 kroner, når transaksjonen utgjør en pengeoverføring som nærmere definert av departementet i forskrift
- 3.
16 000 kroner, for rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd bokstav g
- 4.
80 000 kroner, for rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd bokstav h og i.
- 1.
- c)
mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering
- d)
pengeoverføringer og overføringer av kryptoeiendeler når dette er påkrevd etter forordning (EU) 2023/1113, jf. § 52.
(2) Beløpsgrensene i første ledd bokstav b nr. 1, 3 og 4 beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner, som ser ut til å ha sammenheng. Dersom beløpet ikke er kjent når transaksjonen gjennomføres, skal kundetiltak foretas så snart den rapporteringspliktige blir kjent med at beløpsgrensen er oversteget.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikt til å gjennomføre kundetiltak og unntak fra plikt til å gjennomføre kundetiltak ved utstedelse av elektroniske penger.
§ 11. Tidspunktet for gjennomføring av kundetiltak
(1) Kundetiltak skal gjennomføres før etablering av kundeforholdet eller utføring av transaksjonen.
(2) Fra første ledd gjelder følgende unntak:
- a)
Bekreftelse av kundens og reelle rettighetshaveres identitet kan gjennomføres under etablering av kundeforholdet, dersom etablering er nødvendig for ikke å hindre den alminnelige forretningsdriften og det er lav risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. Bekreftelse av identitetene skal skje så raskt som mulig etter etablering av kundeforholdet.
- b)
Bekreftelse av identiteten til begunstigete etter forsikringsavtaler kan gjennomføres etter avtaleinngåelsen, forutsatt at bekreftelse av identiteten gjennomføres før utbetalingstidspunktet eller det tidspunktet begunstiget utøver sine rettigheter etter avtalen.
- c)
Bekreftelse av kundens og reelle rettighetshaveres identitet kan gjennomføres etter åpning av en konto hos rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a, b, h, i, l og n, forutsatt at det sikres at transaksjoner knyttet til kontoen ikke kan utføres av kunden eller på kundens vegne før bekreftelse av identitetene er gjennomført.
§ 12. Kundetiltak når kunden er fysisk person
(1) Når kunden er en fysisk person, skal følgende opplysninger innhentes om kunden:
- a)
navn
- b)
fødselsnummer, D-nummer eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode. For personer som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal det innhentes fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap, herunder om personen har flere statsborgerskap
- c)
adresse
De samme opplysningene skal innhentes om den som handler på vegne av kunden, i tillegg til opplysninger om at vedkommende kan handle på vegne av kunden. De samme opplysningene skal innhentes om den som er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot.
(2) Opplysninger om kundens identitet bekreftes ved personlig fremmøte ved gyldig legitimasjon. Dersom bekreftelse av identiteten skal skje uten personlig fremmøte, skal det fremlegges ytterligere dokumentasjon eller gjennomføres ytterligere tiltak. Opplysninger om identiteten til personer som handler på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, bekreftes ved gyldig legitimasjon. Retten til å handle på vegne av kunden bekreftes ved skriftlig dokumentasjon.
(3) Det skal avgjøres om det finnes en reell rettighetshaver i tillegg til kunden. Dersom det er en reell rettighetshaver, skal det innhentes opplysninger som er tilstrekkelige til å vite hvem vedkommende er. Opplysninger om reell rettighetshavers identitet skal bekreftes ved egnede tiltak.
(4) Rapporteringspliktige skal ha systemer for å avgjøre om kunden, personer som kan handle på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, eller reell rettighetshaver, er politisk eksponert person eller nært familiemedlem eller kjent medarbeider til en politisk eksponert person. Regler om kundetiltak overfor politisk eksponerte personer er gitt i § 18.
(5) Rapporteringspliktige skal innhente og vurdere nødvendige opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om bekreftelse av identiteten til fysiske personer, herunder hva som utgjør gyldig legitimasjon, og krav til ytterligere dokumentasjon eller tiltak ved bekreftelse av identitet uten personlig oppmøte.
Eigedomar og anna som tòler serleg lite.
§ 13.
Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omframrådgjerder som vert turvande av di byggverk eller anna på granneeigedom tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve. Men når slike rådgjerder høver til å fremjast i samband med tiltaket elles, skal han setja dei i verk, såframt han har visse for at grannen ynskjer det og ber utlegga.
Når ein av partane skjønar at omframrådgjerder er turvande, skal han varsla den andre utan tarvlaus dryging.
Rett til serlege åtgjerder på granneeigedom.
§ 14.
Den som til lovleg bygging, vøling, graving, sprenging eller andre liknande tiltak på eigen grunn eller til tryggingsåtgjerder for sin eigedom, lyt valda skade på eller gjera seg mellombels bruk av granneeigedom, kan få rett til det mot vederlag, om det ikkje verkar urimeleg og vinninga for honom er monaleg større enn den skaden det valdar grannen.
Avgjerda høyrer under granneskjønn. Føresegnene i § 16 tredje og fjerde stykket gjeld på tilsvarande måte.
§ 15.
Er byggverk eller anna til fare for alvorleg skade på granneeigedom, kan grannen få syta for turvande tryggingsrådgjerder på kostnaden til eigaren.
Avgjerda høyrer under granneskjøn.
Fastsetjing av skadebot og vederlag.
§ 16.
Ved skade og ulempe skal erstatningen eller vederlaget som hovudregel setjast til ein sum pengar ein gong for alltid (ein eingongssum).
Ved personskade gjeld skadeerstatningslova § 3-9 om terminvise ytingar. For annan skade, ulempe eller tap kan retten fastsetja at erstatningen eller vederlaget heilt eller delvis skal svarast i terminvise ytingar dersom:
- (a)
det er uvisst kor lenge tidsavgrensa verksemd vil føre til skade, ulempe eller tap, eller
- (b)
det er grunn til å rekna med at skaden, ulempa eller tapet innan rimeleg tid vil verta vesentleg redusert.
Retten kan og fastsetja terminvise erstatningar eller vederlag som skal gjelda inntil vidare dersom det er uvisst kva for omfang skaden, ulempa eller tapet vil få, og retten difor gjer vedtak om å venta ei bestemt tid med å fastsetja den endelege erstatningen. Kvar av partane kan likevel krevja at retten med ein gong målar ut erstatning eller vederlag for det tap som let seg gjera å fastslå med det same.
Retten fastset korleis terminvise beløp skal reknast og kor lenge ytingane skal betalast. Kvar av partane kan krevja at terminvis erstatning eller vederlag etter andre stykket i bokstav (a) og (b) skal prøvast på nytt når det er gått minst 5 år sidan siste fastsetjing. Retten kan fastsetja at det skal stillast sikkerhet for terminvis erstatning eller vederlag og kva slag trygd som er naudsynt.
Eigedomen eller tiltaket som det gjeld etter andre stykket bokstav (a) og (b) er dertil pant for erstatningen eller vederlaget. Når avgjerda er endeleg, skal leiaren av retten tinglysa opplysning om erstatningsskyldnaden eller vederlagsskyldnaden og panteretten.. Eigaren ber tinglysingskostnaden.
§ 17. (Opphevd med lov 16 juni 1989 nr. 67, sjå no § 16.)
Granneskjøn.
§ 18.
Granneskjøn er rettsleg skjøn.
Løyvetvang og føresegner for luftforurensing.
§ 19. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 20. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 21. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 22. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 a. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23b. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 c. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 d. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 e. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 f. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
Ikraftsetjing og overgangsføresegner.
§ 24.
- 1.
Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
- 2.
Frå den tid denne lova tek til å gjelda vert det gjort desse brigde i andre lover:
- - -
Føresegna i § 10, andre stykket fyrste punktum, gjeld på tilsvarande måte for tiltak som er fremja i samsvar med granneskjøn etter §§ 13 og 14 i grannelova frå 27. mai 1887.
- 5.
Kongen kan gjeva nærare føresegner til gjennomføring av denne lova.