Praktiske anbefalinger for domstolsbehandling til barnets beste i saker etter barnevernloven

LAST NED

Praktiske anbefalinger for domstolsbehandling til barnets beste i

saker etter barnevernloven

Stortinget har de senere år vedtatt en rekke lovendringer for å fremme barneperspektivet og

barns rettigheter. Blant annet er barns rett til å bli hørt styrket, og i barnevernloven er barns

rett til medvirkning inntatt i § 1

-6. Det følger av Grunnloven § 104 annet ledd at hensynet til

barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn.

Dette gjelder også prosessuelle avgjørelser.

Disse lovendringene har medført økt fokus på barns rettigheter, og på behov for

tilrettelegging for at barna skal kunne benytte seg av disse rettighetene, både i domstolene

og i samfunnet for øvrig.

«Domstolsbehandling til barnets beste» er et prosjektar

beid i regi av

Domstoladministrasjonen (DA), som med utgangspunkt i barn og unges egne erfaringer med

domstolene, har forsøkt å finne frem til praktiske anbefalinger som vil være med å sikre en

rettslig prosess tilpasset barnas behov, samt å gjøre prosessen mer tilgjengelig for de barn

og unge sakene gjelder. Arbeidet har vært gjennomført av en tverrfaglig arbeidsgruppe

bestående av fem tingrettsdommere fra ulike domstoler, en barnefaglig sakkyndig

(psykologspesialist), en politiadvokat, en advokat, en rep

resentant fra DA og en representant

fra barnevernet (sosionom). Arbeidsgruppen har innhentet anbefalinger fra barn og unge fra

Forandringsfabrikken på forbedringspunkter i den rettslige prosessen både i

barnevernssaker, foreldretvistsaker og straffesaker hvor tiltalte / fornærmede / vitner er

under 18 år. Prosjektet har dessuten hatt en referansegruppe bestående av to lagdommere,

to tingrettsdommere og en representant fra DA. Anbefalingene er også forelagt

Barneombudet for uttalelse.

Forandringsfabrikken er

en ideell stiftelse med et Kunnskapssenter som oppsummerer barn

og unges kunnskap, og gjennom dette arbeider for å forbedre barnevern, psykisk helsehjelp,

skole og rettssystemet. Forandringsfabrikken får barn og unge til å dele sine erfaringer fra

møtet m

ed systemene, og til å gi råd til hvordan systemene kan bli bedre. De siste årene har

Forandringsfabrikken lyttet til 300 barn som har opplevd vold og overgrep, 600 barn som har

fått hjelp i psykisk helsetjeneste, 1200 barn som har vært i barnevernet, og 5

000 barn i

skolen. Barn og ungdom som ønsker å videreformidle svarene fra undersøkelsene

Forandringsfabrikken har foretatt, inviteres med som «proffer». Disse deltar blant annet i

møter med nasjonale myndigheter og forskjellige instanser innenfor de ulike systemene. Her

gir de råd på bakgrunn av det erfaringsmaterialet Forandringsfabrikken har innhentet fra

barn og unge over hele landet. Innspillene til prosjektet «Domstolsbehandling til barnets

beste», bygger på oppsummert kunnskap fra 70 barn og unge med erfaring fra

rettssystemet. Innspillene er følgelig ikke råd fra enkeltungdommer, men oppsummert

kunnskap fra mange barn og unge.

Arbeidsgruppen har tatt med seg proffenes innspill inn i sine diskusjoner for å finne frem til

praktiske anbefalinger som med

fører domstolsbehandling til barnets beste. Dette har

utfordret oss ved at vi har vært nødt til å se den rettslige prosessen fra et annet ståsted enn

vi er vant til, samt til å tenke friere rundt hvordan en rettsprosess kan gjennomføres.

Fundamentet for de

anbefalingene arbeidsgruppen har valgt å gi, er naturligvis forsvarlige

barnefaglige vurderinger og lovens ordning.

Hovedbudskapet fra proffene til gjennomføringen av barnevernssakene, handler i stor grad

om å skape trygge rammer i rettsprosessen ved å la barna bli involvert i prosessen, at de får

tilstrekkelig informasjon til at de forstår hva som foregår og til hvilket tidspunkt, at de får ha

med seg en tillitsperson i samtaler med dommer / sakkyndig, samt å la barna få snakke

direkte med de som skal avgjøre saken (dommerne) når barna ønsker det. Videre har

proffene vært opptatt av at domstolene skal opptre fleksibelt, og tilpasse

hovedforhandlingen til barnas behov så langt det lar seg gjøre, når barn har partsrettigheter.

Den enkelte dommer står som alltid fritt i sine dommerbeslutninger innenfor lovens

rammer, og disse anbefalingene er kun ment som et verktøy i denne skjønnsutøvelsen. Det

grunnleggende hensynet vil alltid være barnets beste.

Flere av anbefalingene i barnevernssakene kan medfører økt tidsbruk for dommerne. Det er

derfor viktig at man i fortsettelsen av arbeidet med å tilrettelegge domstolsbehandling til

barnets beste, også fokuserer på behovet for økte ressurser til domstolene av denne grunn. I

motsatt fall vil ikke tilretteleggingen la seg gjennomføre i praksis.

Oslo, 1.februar 2019

Inger Bonnie Gjerde Ingrid Stigum Karianne Pedersen Lise Gro Søreide

Kurt Kristiansen Cecilie Pedersen Hille Anita Jarvoll He

kneby

Merete Svartveit Marijana Lozic Jon Ståle Gjesdal Henriksen

Praktiske anbefalinger for domstolsbehandling til barnets beste i

saker etter barnevernloven

Innhold

Hvem skal barnet høres av?

................................................................................................ 4

1.1.

I tingretten:

.................................................................................................................. 4

1.2

I lagmannsretten:

........................................................................................................ 5

Hvor skal barne

t høres:

....................................................................................................... 7

Hvordan skal samtalen med barnet foregå?

...................................................................... 7

3.1.

Mottakelse og innledende informasjon:

..................................................................... 7

3.2.

Samtalen:

..................................................................................................................... 8

3.3.

Avslutning:

................................................................................................................... 9

Hvordan skal referatet fra barnesamtalen skrives?

........................................................... 9

Hvordan bruke barnesamtalen i dommen?

......................................................................

Tilbakemelding til barnet

..................................................................................................

Dokumentasjon på tilbakemelding til barnet

...................................................................

Når barn (ungdom) har partsrettigheter etter bvl. § 6

-3 annet ledd

...............................

8.1.

Forberedelser før hovedforhandling:

........................................................................

8.2.

Gjennomføring av hovedforhandling

........................................................................

Sperret adresse

.................................................................................................................

Hvem skal barnet høres av?

1.1.

I tingretten:

Barn som skal høres i medhold av bvl. § 6

-3 første ledd, bør gis mulighet til å snakke

direkte med dommerne (

alle tre

) dersom de ønsker det, så fremt ikke hensynet til

barnets beste taler imot det.

Dersom barnet skal uttale seg direkte til dommerne, bør alle

tre dommerne

(fagdommer, fagkyndig meddommer og alminnelig meddomm

er)

være til stede.

Dette kan løses på ulike vis, enten ved at alle dommerne er til

stede i rommet, og

f.eks. kun den fagkyndige meddommeren fører samtalen, eller ved at en fagdommer

og den fagkyndige meddommeren snakker med barnet mens lekdommeren følger

samtalen på videooverføring, eventuelt ved at kun fagdommer snakker med barnet

og de to andre dommerne følger samtalen på videooverføring. Det må gjøres en

konkret vurdering av

fremg

angsmåten

slik at samtalen

blir minst

mulig

belastende

for barnet.

Det må også vurderes om det er behov for at en sakkyndig er til

stede

i samtalen slik

at partene kan

ha mulighet til å stille den sakkyndige spørsmål under

hovedforhandlingen om gjennomføringen av barnesamtalen.

Samtalen bør ikke tas opp på film da barnesamtalen ikke skal være et bevisopptak, se

under pkt. 2.

Avklar på planmøte

t om

barnet ønsker å sna

kke direkte

med

dommerne,

om det har

spesielle behov, eller

om det er

årsaker til at barnet ikke

bør høres av dommerne

men heller snakke med en barnefaglig sakkyndig.

Ordningen med bruk av barnets talsperson bør ikke videreføres da den har hatt svært

ujevn kvalitet, og i henhold til forskriftene kun gjelder for fylkesnemnda.

Dersom prosessfullmektigene ikke har opplysninger om barnet ønsker å snakke

direkte med dommerne, kan det oppnevnes en sakkyndig til å forespørre barnet om

dette, eventuelt til å høre barnet dersom det ikke ønsker å snakke med dommerne,

men vil uttale seg til den sakkyndige.

Barnet må orienteres om at det er tre dommere

som skal avgjøre saken, og at alle tre

eventuelt

vil følge samtalen enten i samme rom

eller ved videooverføring.

Dersom barnet ønsker å snakke med dommerne, bør den sakkyndige samtidig

avklare om barnet vil ha med seg noen under samtalen, og hvem dette i tilfelle skal

være.

Barn

som barnevernet har over

tatt omsorgen for

, har anledning til å ha med seg en

person det har særlig tillit til i denne samtalen dersom det ønsker det, jfr. bvl. § 1

-6.

Er det oppnevnt

tillitsperson

for barnet, vil det ofte være naturlig at det er

vedkommende som er med. Dersom barnet ønsker andre personer med på samtalen,

må dommeren

vurdere aktuelle problemstillinger knyttet til taushetsplikt og

lojalitetskonflikter.

Som hovedregel bør hverken biologiske foreldre eller

fosterforeldre være tilstede under barnesamtalen.

Hvem barnet vil ha med seg i samtalen, kan enten avklares av den sakkyndige, eller

ved at en saksbehandler i tingretten kontakter barnet.

Det kan tas opp på planmøte

t om det er behov for å høre barnet på nytt dersom det

nylig har uttalt seg til f

ylkesnemnda. Imidlertid vil det ofte g

å noe tid mellom

fylkesnemndsbehandlingen og overprøvingen i tingretten, og det vil da normalt være

nødvendig og

behov for at i det minste en sakkyndig avklarer med barnet om det

ønsker å uttale seg på nytt. Dersom barnet er blitt plassert i fosterhjem /

beredskapshjem etter vedtaket i fylkesnemnda, eller det har skjedd andre store

endringer i barnets liv, bør barnet som hovedregel få anledning til å bli hørt en gang

til.

Dersom det oppnevnes sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigerklæring, bør barnet

vel få anledning til å uttale seg til dommerne direkte dersom det ønsker det. Den

sakkyndige bør i sitt mandat få i oppgave å forespørre barnet om dette.

Det kan allerede i

planmøtet

avtales når dommerne skal snakke med barnet, da dette

bør foregå i så go

d tid før hovedforhandling at referat fra samtale

n rekker å bli

oversendt partene før hovedforhandling

1.2

I lagmannsretten:

Barn som skal høres i medhold av bvl. § 6

-3 første ledd, bør gis mulighet til å snakke

direkte med dommerne (alle fem

) dersom de ønsker det, så fremt ikke hensynet til

barnets

beste taler imot det.

Dersom barnet skal uttale seg direkte til do

mmerne, bør alle fem dommerne (tre

fagdommere, en fagkyndig meddommer og en alminnelig meddommer), være til

stede.

Dette kan løses på ulike

vis, enten ved at alle dommerne

er til stede i rommet,

f.eks. kun den fagkyndige meddommeren fører samtale

n, eller ved at en

fagdommer og den

fagkyndige meddommeren snakker med barnet mens de øvrige

dommerne

følger samtalen på videooverføring. Det må gjøres en konkret vurdering

av fremgangsmåten slik at samtalen blir minst mulig belastende for barnet.

Det må også vurderes om det er behov for at en sakkyndig er til

stede i samtalen slik

at partene har mulighet for å

stille den s

akkyndige spørsmål under

ankeforhandlingen om gjennomføringen av barnesamtalen.

Samtalen bør ikke tas opp på film da barnesamtalen ikke skal være et bevisopptak, se

under pkt. 2.

Avklar på planmøtet om barnet ønsker å snakke direkte med dommerne, om det har

spesie

lle behov, eller om det er

årsaker til at barnet ikke

bør høres av dommerne,

men heller snakke med en barnefaglig sakkyndig.

Ordningen med bruk av barnets talsperson bør ikke videreføres da den har hatt svært

ujevn kvalitet, og i henhold til forskriften kun gjelder for fylkesnemnda.

Dersom prosessfullmektigene ikke har opplysninger om barnet ønsker å snakke

direkte med dommerne, kan det oppnevnes en sakkyndig til å forespørre barnet om

dette, eventuelt til å høre barnet dersom det ikke ønsker å snakke med dommerne,

men vil uttale seg til den sakkyndige. Bar

net må orienteres om at det er fem

dommeren som skal avgjøre saken, og at alle fem eventuelt vil følge samtalen enten i

samme rom eller ved videooverføring.

Dersom barnet ønsker

å snakke med dommerne, må den sakkyndige samtidig avklare

om barnet vil ha med seg noen under samtalen, og hvem dette i tilfelle skal være.

Som hovedregel bør hverken biologiske foreldre eller fosterforeldre være til stede

under barnesamtalen.

Barn

som barnevernet har over

tatt omsorgen for, har anledning til å ha med seg en

person det har særlig tillit til i denne samtalen dersom det ønsker det, jf. bvl. § 1

-6. Er

det oppnevnt

tillitsperson

for barnet, vil det ofte være na

turlig at det er

vedkommende som er med. Dersom barnet ønsker andre personer med på samtalen,

må retten vurdere aktuelle problemstillinger knyttet til taushetsplikt og

lojalitetskonflikter.

Hvem barnet vil ha med seg i samtalen, kan enten avklares av den sakkyndige eller

ved at en saksbehandler i lagmannsretten kontakter barnet.

Det kan tas opp på planmøte

t om det er behov for å høre barnet på nytt dersom det

nylig har uttalt seg til tingretten. Imidlertid vil det ofte gå noe tid mellom

tingrettsbehandlingen og ankeforhandlingene i lagmannsretten, og det vil da normalt

være nødvendig at i det minste en sakkyndig avklarer med barnet om det ønsker å

uttale seg på nytt. Dersom barnet er blitt plassert i fosterhjem / beredskapshjem

etter dom i tingretten, eller det har skjedd andre store endringer i barnets

liv, bør

barnet som den klare hovedregel få anledning til å bli hørt en gang til.

Dersom det oppnevnes sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigerklæring, bør barnet

likevel få anledning til å uttale seg direkte til dommerne dersom det ønsker det. Den

sakky

ndige bør i sitt mandat få i oppgave å forespørre barnet om dette.

Det kan allerede i planmøte

t avtales når dommerne skal snakke med barnet. Dersom

det er praktisk mulig, kan det være en fordel at samtalen gjennomføres i god tid før

ankeforhandlingen slik at referat fra samtalen rekker å bli oversendt partene før

ankeforhandlingen. I motsatt fall kan samtalen finne sted i tilknytning til

ankeforhandlingen, enten før oppstart eller i en pause etter partsforklaringene.

Referat fra samtalen må da lese opp under ankeforhandlingene.

Hvor skal barnet høres:

Når dommerne skal snakke med barnet, vil samtalen

vanligvis foregå i

rettsbygningen, enten på fag

dommerens kontor, i

et møterom eller i

spesialtilpasset rom for samtaler med barn. Særlig for mindre barn vil et tilpasset rom

kunne ha positiv betydning for samtalen.

Når det er en sakkyndig som skal snakke med barnet, vil den sakkyndige stå fritt til å

vurdere hvor det vil være mest hensiktsmessig å hø

re barnet. I noen tilfeller kan et

nøytralt samtalested gjøre det lettere for barnet å snakke fritt.

Hvordan skal samtalen med barnet foregå?

3.1.

Mottakelse og innledende informasjon:

Fagdommeren bør selv ta imot barnet og de voksne som følger det til samtalen.

Samtalen kan foregå med en person som barnet har særlig tillit til, se over

under

punkt 1.

Dersom det er flere søsken som skal høres, kan

den generelle informasjonen

gis

til

sø

sknene samlet. Deretter høres ett og ett av barna i den rekkefølgen fagdommeren

bestemmer etter å ha

konferert med barna.

Fagdommeren må innledningsvis kort redegjøre for hva sake

n gjelder, bakgrunnen

for samtalen

, at barnet har rett, men ikke plikt til å uttale seg i saken, samt forsikre

seg om at barnet har forstått informasjonen.

Det er viktig å være tydelig på

at dersom barnet ikke ønsker å snakke med

dommerne, så er det helt i orden. Samtalen

kan da

avsluttes.

Fagdommeren må dessuten forklare barnet at det ikke er barnet som bestemmer

resultatet, men at dommerne vil vektlegge barnets syn sammen med de andre

opplysningene

i saken når de skal avgjøre den.

Det er viktig å understreke at det ikke

er barnet som har ansvaret for at det er blitt en sak, eller løsningen på denne.

Dersom det har vært foretatt tilrettelagte avhør av barnet, bør dommer

informere

barnet om at han eller hun er kjent med at barnet har snakket med politiet på

barnehuset.

Dommeren bør

undersøke

hva slags informasjon barnet har fått om saken. Dersom

barnet etterspør konkrete opplysninger, f.eks. innholdet i en sakkyndigerklæring, bør

dommeren opplyse barnet om at

han / hun vil formidle dette ø

nsket

om informasjon

vider

e til barneverntjen

esten.

Dommeren må ikke gi

informasjon

om faktum

til

barnet.

Barnet må bli forklart at foreldren

e, barneverntjenesten og eventuelt

fosterforeldrene

vil få informasjonen barnet gir i samtalen

, i form av et referat.

Undersøk om barnet

har spesielle ønsker,

og eventuelt bakgrunnen for disse, knyttet

til når partene i saken skal få referatet. For barn som har vært utsatt for

omsorgssvikt, er det ekstra viktig «å ha kontroll» på prosessen de deltar i. I motsatt

fall vil dette kunne fremstå som utrygt.

Inform

er barnet om at det vil få opplest dommerens notater på slutten av samtalen

slik at barnet gi

s mulighet for å korrigere

dersom det har oppstått misforståelser av

hva barnet har ment.

Informasjonen må gis i en språkform som er tilpasset barnets alder og u

tvikling.

Snakk enkelt og konkret.

3.2.

Samtalen

Samtalen med barnet skal ikke

være et bevisopptak eller avhør. Samtalen er kun

ment som en mulighet for barnet til å gi uttrykk for sin oppfatning i saken dersom det

har noen.

Barnet vet normalt hvorfor det har kommet til samtalen, og venter ofte på «å komme

i gang». Kontakten med barnet etableres når det blir hentet, og gjennom

presentas

jon og innledning. Y

ngre barn

har dessuten begrenset tid de klarer å

konsentrere seg i en samtale. Det er derfor viktig at «konsentrasjonstiden» i størst

mulig grad benyttes til å samtale om sakens temaer.

Spør om det saken gjelder, nemlig om barnet ønsker å uttale seg, og i så tilfelle

hvordan barnets bosituasjon er i dag, og om barnet

har

noe

n tanker om hvordan

barnet

ønsker å ha det

fremover

knyttet til de spørsmål saken omhandler

Still åpne spørsmål (hva, hvordan, hvorfor, hvilken). Still oppfølgingsspørsmål / gå i

dybden («kan du si litt mer om det?») der det er naturlig.

Snakk enkelt, og ikke unnlat å ta opp vanskelige temaer. Vær direkte og konkret.

Dommeren må vise naturlig interesse under samtalen, og gi barnet en opplevelse av

at han / hun bryr seg om hvordan barnet har det.

Barnet bør ikke «konfronteres» med opplysninger som fremkommer i dokumentene.

Dersom barnet selv har opplyst om at det f.eks. har lest

sakkyndigrapport, kan

imidlertid dommeren spørre barnet om det har noen tanker rundt det

som

fremkommer der.

3.3.

Avslutning:

Dommeren må avslutningsvis lese opp sin

e notater for barnet, og forsikre seg om at

han / hun har forstått barnet riktig. Bruk god tid, og sørg for at nyansene i barnets

formuleringer blir riktig gjengitt. Det kan

ha stor betydning for barnet om man bytter

ut et

ord me

d et

annet. Det er viktig at barne

t gis en reell mulighet til å korrigere eller

legge til opplysninger til referatet.

Fortell barnet hva som skal skje videre

, og når referatet vil bli sendt ut.

Det kan være lurt å gjenta at det er de voksne som har ansvaret for situasjonen, og

på nytt understreke at det er dommerne som skal avgjøre saken.

Spør barnet om det ønsker tilbakemelding om resultatet direkte fra dommeren, eller

om det er andre barnet ønsker skal informere

om dommen.

Dersom barnet ønsker informasjon om resultatet dire

kte fra do

mmeren, kan

tilbakemeldingen gis

av fagdommeren alene.

Hvordan skal referatet fra barnesamtalen skrives?

Innledningsvis må det i referatet fremgå hvem som fulgte barnet til samtal

en, hvor

samtalen fant sted, hvem som var til

stede under samtalen, og

hvor lenge den varte

Det bør også gjengis hvilken informasjon barnet fikk av dommeren før samtalen

startet.

Referatet skal være representativt for det sentrale i barnets uttalelser. Gjengi

hovedpunktene fra samtalen, og siter direkte særlig sentrale utta

lelser fra barnet.

Dommerens

/ den sakkyndiges hovedspørsmål bør også gjengis slik at det er mulig

for andre å se barnets svar i sammenheng med

de spørsmål som ble stilt.

Referatet bør fortr

innsvis gjengi samtalen i

kronologisk rekkefølge.

Det kan kort

fremgå av referatet hvordan barnet fremsto under samtalen; gråt, lo,

vandret rundt

etc. Dommeren

/ den sakkyndige

skal

ikke

gjøre vurderinger /

fortolkninger av barnets sinnstilstand i referatet, men gi en mest mulig objektiv og

deskriptiv gjengivelse av dette.

På slutten av referatet bør det fremgå at

dommerens

/ den sakkyndiges

notater fra

samtalen ble gjennomgått med barnet, og om barnet hadde noe det ønsket å

korrigere eller legge til. Det bør dessu

ten fremgå hvordan barnet ønsker

å få

tilbakemelding

om resultatet i saken.

Dersom barnet ikke har noen oppfatning i

saken det ønsker å uttrykke, bør det likevel lages referat.

Referatet må sendes ut til partenes prosessfullmektiger, eventuelt

leses opp under

ankeforhandlingen dersom samtalen finner sted i

tilknytning til denne.

Referatet bør utformes etter samme mal uavhengig av om det er dommer eller

sakkyndig som utarbeider dette.

Hvordan bruke barnesamtalen i dommen?

Det kan være hensiktsmessig at barnets

syn

tas med innledningsvis under «

rettens

vurderinger».

Dommeren må vurdere hvor mye av barnets uttalelser som skal tas med i dommen,

men det må som et minimum gis

en kort oppsummering av barnets syn eller mangel

på oppfatning i saken.

Det må tydelig fremkomme av dommen hvordan barnets syn og mening er vektlagt,

jf. bvl. § 6-

3 a.

Retten bør imidlertid understreke at det er en samlet vurdering av

ulike momenter som ligger til grunn for resultatet, slik at barnet i størst mulig grad

fratas

ansvaret for utfallet av saken.

Dersom retten kommer til et annet resultat enn barnet ønsker, er det særlig viktig å

gi en grundig begrunnelse for hvorfor barnets syn ikke har vært avgjørende for

domsresultatet.

Tilbakemelding til barnet

Når det gis tilbakemelding til barnet, bør barnet ha med seg en voksen det er trygg

på, f.eks.

tillitspersonen

Når barnet skal få tilbakemelding om resultatet i saken, er det viktig at dommeren gir

barnet en begrunnelse for resultatet.

Begrunnelsen må være tilpasset barnets alder og behov, men må samtidig være reell,

og ikke utelate sentrale momenter. Imidlertid må det også ved tilbakemeldingen

gjøres en «barnets beste vurdering»

med tanke på

hvor mye informasjon som skal

gis.

Barnet må også informeres om at dommen «ikke gjelder» før den har rettskraft,

og hva det betyr og innebærer.

Det skal ikke gis andre opplysninger til barnet enn det som fremkommer av dommen.

Dokumentasjon på tilbakemelding til barnet

Det må utarbeides dokumentasjon på når, hvor, av hve

m og hvordan tilbakemelding

ble gitt til barnet.

Se vedlagt mal.

Dokumentasjonen bør sendes ut til partenes prosessfullmektiger.

Når barn

( ungdom)

har partsrettigheter etter bvl. § 6-

3 annet ledd

8.1.

Forberedelser før hovedforhandling:

Dommeren b

ør på planmøte

t undersøke om ungdom

med partsrettigheter har fått

grundig informasjon fra barnevernet om h

va det

innebærer

å ha partsrettigheter

, og

at ungdommen s

elv kan velge hvilken advokat hun / han

vil la seg bli representert

av.

Dersom det på planmøte

t er klart at ungdommen

vil gjøre bruk av partsrettighetene

og ungdommens

prosessfullmektig deltar, bør det her drøftes om det er behov for å

gjøre tilpasninger under hovedforhandlingen av hensyn til

ungdommen. Det kan

f.eks. være at ungdommen

bare vil være til

stede under de

ler av forhandlingene, at

ungdommen

har behov for å kunne gå ut når han / hun måtte ønske det, at

ungdommen

har behov for at foreldrene og / eller andre aktører forlater salen under

ungdommens

forklaring og overværer den

ne på videooverf

øring, om ungdommen

trenger hyppige pauser eller om pausene oppleves som en belastning, om det bør

tilretteleg

ges for eget pauserom for ungdommen etc. Det er viktig at domstolene er

fleksible, og tilpasser den rettslig

e prosessen etter ungdommens

behov når

dette er

rimelig og ikke kommer i konflikt med prosessuelle forhold

På planmøtet kan det

tas opp viktigheten av at kommunens advokat

saksfremstillingen også tar opp

positive sider med ungdommen (

særlig viktig ved bvl.

§ 4- 24 saker), slik at det

gis e

t nyansert bilde av ungdommen.

Det bø

r avklares på planmøte

t om ungdommen ka

n forklare seg først selv om

ungdommen

ikke er saksøker, jf. tvl. § 9

-15

åttende ledd. Dette kan være viktig for at

ungdommen skal oppleve at han/hun

kan klare å

få frem sitt syn. Dersom

ungdommen

forklarer seg etter barneverntjenesten og foreldrene, kan ungdommen

«ha

gitt opp»

. Særlig er dette viktig dersom kommunen og ungdommen

har ulikt syn i

saken.

Det bør sendes ut et informasjonsskriv fra tingretten til ungdommen

før

hovedforhandlingen,

hvor det forklares hva som skal skje i retten. Se vedlagt mal.

Det må settes av god tid til hovedforhandling

en, og legges opp til korte dager. Det er

i noen tilfeller begrenset hvor lenge et barn / ungdom klarer å

konsentre

re seg.

8.2.

Gjennomføring av hovedforhandling

Dommeren må bruke et enkelt og «vanlig» språk under hovedforhandlingen, og

forsikre seg underveis om at ungdommen forstår hva som foregår.

Dommeren kan gjerne innledningsvis minne øvrige profesjonelle aktører om at alle

må tilstrebe å bruke et enkelt språk av hensyn til ungdommen som er til

stede.

Dommeren bør forklare ungdommen ved starten av forhandlingene at han / hun vil

kunne kommentere de vitnene som blir ført, men at ungdommen må ta dette opp

med advokaten sin underveis.

Formaning av ungdommen, bør

gjøres på en

mest mulig hensynsfull måte.

Se vedlagt

forslag til formaning.

Før ungdommen forklarer seg kan det være hensiktsmessig at dommeren forklarer

nødvendigheten av å stille spør

smål om

forhold som for ungdommen ligger langt

tilbake i tid. Barn / unge er i større grad enn voksne opptatt av her og nå, og kan

derfor ha vanskeligheter med å forstå hvorfor forhold som ligger flere år tilbake i tid

kan ha

betydning for rettens avgjørelse.

Dommeren bør være aktiv i administreringen av forhandlingene, og stoppe

uhensiktsmessig pågående og aggressiv utspørring av ungdommen fra

prosessfullmektigene.

Sperret adresse

Dersom barnet lever på sperret adresse, må retten utvis

e stor aktsomhet unde

prosessen

slik at barnets tilholdssted (eventuelle nye identitet) ikke blir avslørt.

Malen er skrevet av Domstoladministrasjonen

Sist oppdatert 16. juni 2023.