Søkeresultat

kapittel 12, 13 og 14, mens bestemmelser om forening av krav og søksmål og partshjelp er gitt i kapittel 15. Kapittel 16 har i fire deler bestemmelser om styring av sakens fremdrift og spesielle virkemidler: Del I om oppdeling, del II om omberammelse og utsettelse, del III om forsømmelser og

1. Første del har i fire kapitler grunnleggende regler for behandlingen av sivile rettstvister. I kapittel 1 er tatt inn formålsbestemmelsen i § 1‑1, folkerettsreservasjonen i § 1‑2 og kravet til «rettslig interesse» mv. i §§ 1‑3 til 1‑5. Kapittel 2 har regler om parter, prosessdyktighet og

ulike funksjoner, ikke minst Høyesteretts særlige rolle. Det følger av § 30‑3 at en rekke av de sentrale reglene i kapittel 29 om anke til lagmannsretten får tilsvarende anvendelse for anke til Høyesterett. Men på en del viktige punkter gir kapittel 30 egne egler for Høyesterett. Kapittel 31

som regel er tjent med å løse sine tvister i minnelighet. Kapitlene 5 og 7 om plikter før sak reises og om utenrettslig mekling, gjelder fasen før en rettssak innledes. Kapittel 6 gjelder behandling i forliksrådet, mens kapittel 8 gjelder mekling og rettsmekling i saker ved de ordinære

1. Tvistelovens tredje del inneholder to kapitler: kapittel 9 om allmennprosess og kapittel 10 om småkravprosess. Kapittel 9 erstatter i hovedsak tvistemålslovens kapittel 22 om stevning og saksforberedelse og kapittel 23 om hovedforhandlingen. Tvistemålslovens kapittel 24 om

Tvangsfullbyrdelseslovens to kapitler er avløst av tre kapitler i tvisteloven. Felles regler om arrest og midlertidig forføyning er samlet i kapittel 32, mens nærmere regler om vilkårene for og gjennomføringen av de to sikringsformer er gitt i kapittel 33 om arrest og kapittel 34 om

Når det gjelder rettergangsreglene for forvaltningssaker, er enkelte regler nå tatt inn i tvisteloven og domstolloven, se blant annet tvisteloven §§ 1‑4 og 1‑5 og domstolloven § 200, andre er plassert i tilknytning til spesielle forvaltningsrettslige regler eller i

kan være av betydning for saken», se nærmere note 2 til § 21‑7. Man bør imidlertid være oppmerksom på at språkbruken ikke er helt konsekvent i rettspraksis. Bevismidlene faller i to hovedkategorier, forklaringer og gjenstander. Kapitlene 23, 24 og 25 inneholder nærmere regler om forklaringer

bestemmelser»), femte del («Bevis») så vel som sjette del (Rettsmidler») anvendelse. Dette gjelder likevel ikke reglene i kap. 6 («Behandlingen i forliksrådet») og kap. 16.III («Forsømmelser og fraværsdom») samt § 9-6 («Uttalelser, innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingen»). Se til dette