Leder

Til sammen bidrar forfatterne i dette nummeret med ny kunnskap og forskning på alt fra motivasjonen for å bli politi til hvordan politiets arbeid er ønsket å fungere til hvordan det faktisk virker.

Åpningsartikkelen tar for seg hvordan intensjonen (en magisk «silver bullet») bak en av politiets konkrete arbeidsmåter (DNA-reformen) virker i praksis (Dahl & Lomell, 2016). Funnene viser på den ene siden at DNAreformen har bidratt med høyere oppklaringsprosent i vinningssaker når politiet sikrer biologiske spor og får en profil. Samtidig omfatter sakene hvor politiet sender inn anmodning om analyse av biologiske spor i liten grad vinningskriminalitet. Resultatene viser videre at potensialet for å benytte DNA for å oppklare flere saker hvor gjerningspersonen ved anmeldertidspunktet er ukjent kan utnyttes bedre. Undersøkelsen gir utover dette et meget godt innblikk i noen av betingelsene som ligger til grunn for det å gjøre politiforskning i allerede eksisterende registre. Eksempelvis med hensyn til hva kvaliteten på dataene kan og ikke kan fortelle oss.

I undersøkelsen av beveggrunner for at politistudenter velger å bli politi benyttes en etisk inngang (Hoel & Christensen, 2016). Funnene viser at valget om å bli politi kan komme av tidligere livserfaringer, oppvekst, sosial omgangskrets samt personlige og profesjonelle ambisjoner. Forfatterne fortolker funnet om studentenes grunnleggende ønske om «å kunne gi av seg selv og få noe meningsfylt tilbake» først og fremst som et uttrykk for et moralsk prosjekt. Forfatterne diskuterer sin fortolkning opp mot tidligere måter å forstå og forklare lignende funn på og gir konkrete innspill på hvordan dydsetiske moralske begrunnelser kan benyttes inn i politiutdanningen. Eksempel på dette er å anerkjenne studentenes erfaringer som en del av utdanningen, å utvide studentenes horisonter gjennom empiri og teori, samt å benytte dialogiske læringsformer.

Undersøkelsen fra Bergen by gir oss innblikk i hvordan samarbeid om forvaltning av sikkerhet skjer i praksis (Nøkleberg, 2016). Til dette benyttes begrep om pluralisert sikkerhetsforvaltning, statlig forankret forvaltning og node-/aktørforvaltning og en nettverksanalyse. Resultatene viser at opplevelsen av at sikkerhetsforvaltning er pluralisert ikke deles av alle aktørene i nettverket. En mulig fortolkning til at det finnes uutnyttet potensiale for pluralisert sikkerhetsforvaltning og samarbeid finner forfatteren blant annet i mentaliteten (her benyttet som begrep fra nodeforvaltningen) blant aktørene (proaktiv og reaktiv). Det grunnleggende utgangspunktet for de ulike aktørene (egeninteresse/samfunnsoppdrag) antas også å spille inn på graden av samarbeid rundt sikkerhetsforvaltningen i praksis.

Vi er nå i den heldige situasjon at vi begynner å få større tilstrømming av artikler til tidsskriftet fra hele Norden. Håpet er at vi som et resultat av økt pågang også vil se flere tverrnordiske og tverrskandinaviske prosjekter i og på politiforskning (Holmberg, 2014). Felles nordiske utviklingstrekk knyttet til reformer er en mulig åpning for nettopp slike prosjekter. En annen måte å knytte forskere fra Norden sammen er at vi satser på faste gjennomganger av relevant politivitenskapelig litteratur hvor studier av politiet står i fokus. Først ute er en anmeldelse av avhandlingen «Att bli polis. Från utbildningens förväntningar til gatans norm» (Petersson, 2015) skrevet av Gundhus (2016). Redaksjonen takker Johanne Yttri Dahl for hennes periode som redaktør i tidsskriftet i 2015.