«Bilansvaret» foreligger nå i fjerde reviderte utgave.

Boka er oppdatert med ny rettspraksis, redegjørelsen for lovens territoriale virkefelt er omarbeidet og to av vedleggene er oppdatert. Noe nemndspraksis om bilansvaret er innarbeidet også i denne utgivelsen.

Formålet er å gi en praktisk og systematisk fremstilling av de viktigste sidene ved bilansvaret og bilansvarsloven. Dette er et rettsområde som ellers er forholdsvis sparsomt behandlet i norsk juridisk litteratur.

Utgivelsen har et fyldig register over doms- og nemndsavgjørelser.

Boka vil være til nytte for advokater, dommere og forsikringsbransjen og andre som arbeider med eller har interesser for trafikkforsikring, erstatningsrett og bilansvar.

Utgivelsen er ajourført pr. august 2024.

Oppdateringsvedlegg til Bilansvaret, 4. utgave desember 2024.

Kapittel II punkt 4.4, side 52: Deltakelse i motorløp og konkurransekjøring

Henvisningen til forskrift 15. januar 2001 nr. 26 om motorsport på lukket bane eller annet avsperret område og annen bruk av go-kart erstattes med ny forskrift 18. juni 2021 nr. 1217 med samme tittel.

Kapittel II punkt 5, side 53: Lovens territoriale virkefelt

LF-2023-3223 er fraveket av Høyesterett i HR-2024-1117-A.

Saken gjaldt spørsmål om lovvalg for et erstatningskrav reist mot et dansk forsikringsselskap av en skadelidt bosatt i Danmark på jobb i Norge for en dansk arbeidsgiver. Skaden oppsto da skadelidte var fører av en danskregistrert kranbil som veltet. Skadestedet var Norge. Lovvalget hadde avgjørende betydning for om føreren var dekket av bilansvarsloven. Dersom dansk rett skulle anvendes, hadde føreren ikke krav på erstatning.

Høyesterett konkluderte annerledes enn både tingretten og lagmannsretten. Høyesterett kom til at dansk rett skulle anvendes i den aktuelle saken, ikke norsk rett. Det medførte at føreren ikke fikk erstatning for skaden han var blitt påført. Det var ikke riktig slik tingretten og lagmannsretten hadde kommet til, at loven om forsikringslovvalg § 6 regulerte spørsmålet.

Høyesterett la avgjørende vekt på at loven om lovvalg i forsikring gjelder selve forsikringsavtalen, men at den aktuelle saken gjaldt erstatningsansvar utenfor kontrakt. Høyesterett la til grunn at det må skilles mellom regler om erstatningsansvar og regler som gjelder i forsikringsforholdet. At det i bilansvarsloven foreligger direktekravsregler som gir skadelidte adgang til å fremme sitt krav mot forsikringsselskapet, endrer ikke at kravet fra føreren i dette tilfellet var et erstatningskrav utenfor kontraktsforhold. Et slikt skille er lagt til grunn blant annet når det gjelder foreldelse, se HR-2023-2252-A avsnitt 33 med videre henvisninger.

03.12.2024 Bjørn Edvard Engstrøm