Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Kollektiv arbeidsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
1 Den kollektive arbeidsretten
2 Tariffavtalen
2.1 Tariffavtalens særpreg og formål
2.2 Tariffavtalens historiske utvikling
2.2.1 Streikeaksjoner på 1870-tallet
2.2.2 Organisasjonsfrihet
2.2.3 Fremvekst av lovregler om tariffavtalen
2.2.4 Arbeidstvistloven
2.2.5 Særlig om tjenestetvistloven
2.3 Utviklingstrekk
2.3.1 Innledning
2.3.2 Styrking av hovedsammenslutningenes stilling
2.3.3 Status quo
2.4 Forholdet mellom tariffavtaler og lovgivning – noen hovedtrekk
3 Rettslig ramme for den kollektive arbeidsretten
3.1 Innledning
3.2 Tariffavtaler og Arbeidsrettens praksis
3.3 Tvistelovene
3.3.1 Innledning
3.3.2 Arbeidstvistloven - oversikt
3.3.3 Tjenestetvistloven – oversikt
3.3.4 Revisjon av tvistelovgivningen
3.4 Lønnsnemndloven. Frivillig og tvungen lønnsnemnd
3.5 Arbeidsmiljøloven og annen lovgivning om individuelle arbeidsforhold
3.6 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler
3.7 Europeiske samarbeidsutvalg
3.8 Lovvalg og verneting
3.9 Internasjonal ramme
3.9.1 Innledning
3.9.2 Forholdet mellom norsk rett og internasjonale regler
3.9.2.1 Utgangspunkt
3.9.2.2 Inkorporerte konvensjoner
3.9.2.3 Ikke-inkorporerte konvensjoner
3.9.3 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
3.9.4 FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
3.9.5 Den europeiske sosialpakten
3.9.6 ILO-konvensjoner
4 Forhandlingsretten
4.1 Innledning
4.2 Utgangspunkt
4.3 Avtaleregulering av forhandlingsretten
4.3.1 Rett og plikt til å gjennomføre forhandlinger
4.3.2 Forhandlingenes innhold
4.3.3 Tolkningsspørsmål
4.3.4 Reforhandlingsbestemmelser. Mellomoppgjør
4.3.5 Forhandlinger om gjennomføring av ny tariffavtale i tariffperioden
4.3.6 Krav til iverksettelse og gjennomføring av forhandlinger innen rimelig tid
4.3.7 Bestemmelser som begrenser eller avskjærer forhandlingsretten
4.4 Statlig sektor – tjenestetvistlovens regler om forhandlingsrett
4.4.1 Innledning
4.4.2 Forhandlingsberettigede organisasjoner
4.4.2.1 Hovedsammenslutninger
4.4.2.2 Tjenestemannsorganisasjoner
4.4.2.3 Yrkesorganisasjoner
4.4.2.4 Underavdelingers forhandlingsrett
4.4.2.5 Melding om at organisasjonen oppfyller vilkårene for forhandlingsrett
4.4.3 Forhandlingsrettens innhold
4.4.4 Forhandlingsresultatet – adgang til avtaleregulering av forhandlingsretten på tjenestetvistlovens område
4.4.5 Utøvelse av forhandlingsretten
4.5 Tariffregulering av lønns- og arbeidsvilkår for tjeneste på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister
5 Tariffavtalebegrepet
5.1 Innledning
5.2 Krav om skriftlighet
5.3 Avtalen må gjelde generelle lønns- og arbeidsvilkår
5.4 Avtalekrav
5.5 Avgrensning mot arbeidsreglement
5.6 Avtaler etter arbeidsmiljølovens regler – omstillingsavtaler
5.7 Avtaler som inngås i medhold av tariffavtaler
5.8 Avtaler om voldgift i interessetvister
5.9 Krav om at tariffavtalen skal være inngått med en fagforening
5.10 Krav om at en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening skal være part i avtalen
6 Tariffavtalens inngåelse, varighet og bortfall
6.1 Innledning
6.2 Fullmaktsspørsmål
6.3 Fullmaktens grenser
6.4 Ugyldighet og revisjon
6.4.1 Utgangspunkt
6.4.2 Særlig om betydningen av formkrav til tariffavtaler
6.4.3 Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler
6.4.4 Særlig om avtaleloven § 36
6.5 Bortfall som følge av strukturendringer på organisasjonssiden
6.6 Virksomhetsoverdragelse. Konkurs
6.7 Varighet og opphør
6.7.1 Utgangspunkt
6.7.2 Varighet og endring
6.7.3 Nærmere om oppsigelse av tariffavtaler
6.7.4 Heving ved vesentlig mislighold?
7 Tariffavtalefrihetens grenser
7.1 Innledning
7.2 Forbud mot forskjellsbehandling
7.2.1 Innledning
7.2.2 Kort om arbeidsmiljølovens regler om likebehandling i arbeidslivet
7.2.3 Forholdet til likestillingsloven
7.2.3.1 Innledning
7.2.3.2 Prosessuelle spørsmål
7.2.3.3 Praksis
7.3 Tariffavtalens forhold til EØS-avtalens konkurranseregler
7.3.1 Innledning
7.3.2 Tariffavtalenes konkurransebegrensende virkning
7.3.3 Det historiske forholdet mellom arbeidsrett og konkurranserett i EØS-området
7.3.4 EF-domstolens etablering av en «formålstest» for tariffavtaler
7.3.4.1 Innledning. Det rettslige utgangspunkt
7.3.4.2 Nærmere om Albany-doktrinen
7.3.4.2.1 Albany – sakens faktum
7.3.4.2.2 Tariffavtalebegrepet i fellesskapsrettslig sammenheng
7.3.4.2.3 EF-domstolens formålstest
7.3.5 EFTA-domstolens videreutvikling av Albany-doktrinens hovedprinsipper
7.3.5.1 Innledning
7.3.5.2 Fastleggelse av tariffavtalens formål
7.3.5.3 Grenser for «arbeids- og ansettelsesvilkår»
7.3.5.4 Avtalebestemmelsenes samlede virkning
7.3.6 Krav til det konkurransebegrensende samarbeidets form
7.3.6.1 Innledning
7.3.6.2 Tariffavtalen som avtale mellom foretak
7.3.6.2.1 Innledning. Alternative angrepsvinkler
7.3.6.2.2 Avtaler mellom de overordnede tariffparter. Spørsmål om arbeidstakerorganisasjonenes status som «foretak»
7.3.6.2.3 Tariffavtalen som en avtale mellom foretak på arbeidsgiversiden
7.3.6.3 Beslutning truffet av sammenslutning av foretak.
7.3.6.4 Samordnet opptreden
7.3.7 Samhandelskriteriet
7.3.8 Kravet til merkbarhet
7.3.9 Virkninger av brudd på EØS artikkel 53 første ledd
8 Tolkning av tariffavtaler
8.1 Innledning
8.2 Ordlydens betydning
8.2.1 Ordlyden som den sentrale rettskilde
8.2.2 Utgangspunkt – normal språklig forståelse
8.2.3 Motsetningsslutninger – det uskrevne
8.2.4 Ufullstendige bestemmelser
8.2.5 Ordlydens betydning ved sterkt urimelige tolkningsresultater.
8.2.6 Betydningen av felles partsoppfatninger
8.3 Systembetraktninger og kontekst
8.4 Tidligere praksis og tariffhistorie
8.5 Formålsbetraktninger
8.6 Særlig om referanser til eller gjengivelse av lovbestemmelser i tariffavtale
9 Særavtaler
9.1 Begrepet særavtale
9.2 Innholdet i særavtalen
9.3 Sideordnet og underordnet særavtale etter tjenestetvistloven
9.4 Sideordnet og underordnet særavtale etter arbeidstvistloven
9.5 Forhandlingsrett til særavtaler
9.5.1 Tjenestetvistloven
9.5.2 Forhandlingsrett til særavtaler i privat og kommunal sektor
9.6 Hovedsammenslutningenes særlige rolle etter tjenestetvistloven – tjenestetvistloven § 6 nr. 1 og nr. 2
9.6.1 Innledning
9.6.2 Særlig om rettskilder knyttet til § 6 slik den lød frem til lovendringen i 2002
9.6.3 Endringen av § 6 i 2002 – betydningen for yrkesorganisasjonene
9.7 Særavtalen som underordnet tariffavtale
9.7.1 Innledning
9.7.2 Statlig sektor
9.7.3 Privat og kommunal sektor
9.8 Fredsplikt knyttet til særavtale
9.9 Prinsippet om helhetlig regulering
9.10 Tvist om opprettelse eller endring av særavtale
9.11 Særavtalers varighet
9.12 Oppsigelse og bortfall av særavtale. Ettervirkning
10 Tariffbundethet og ufravikelighet
10.1 Innledning
10.2 Tariffbundethet
10.3 Ufravikelighetsnormene
10.3.1 Arbeidstvistloven § 3 nr. 3 og tjenestetvistloven § 13
10.3.2 Tariffestede ufravikelighetsnormer
10.3.3 Ufravikelighetsnormene og arbeidsgivers avtalefrihet overfor ubundne arbeidstakere
10.3.4 Særlig om konkurrerende tariffavtaler
11 Tariffavtalens ettervirkning
11.1 Innledning
11.2 Nærmere om rekkevidden av ettervirkningsregelen
11.3 Ettervirkningsperiodens lengde
11.4 Fornyet ettervirkning ved lov eller provisorisk anordning om tvungen lønnsnemnd
11.5 Nærmere om individuelle ettervirkninger
12 Fredsplikt og arbeidskamp
12.1 Fredsplikten
12.1.1 Innledning
12.1.2 Fredsplikten i rettstvister
12.1.3 Fredsplikten i interessetvister
12.2 Arbeidskampbegrepet
12.3 Bruk av arbeidskamp – generelt
12.3.1 Tarifforhandlinger
12.3.2 Kampmidlers formål og innhold
12.3.3 Begrensninger i retten til streik eller lockout. Avtaler om unntak fra arbeidsstans
12.4 Vilkår for bruk av arbeidskamp
12.4.1 Innledning
12.4.2 Tariffavtalen må ha falt bort
12.4.3 Plassoppsigelser
12.4.3.1 Innledning
12.4.3.2 Oppsigelsesfrister
12.4.3.3 Fremgangsmåten ved plassoppsigelse – rettslig utgangspunkt
12.4.3.4 Kollektiv plassoppsigelse
12.4.3.5 Plassoppsigelsens omfang. Tilbakekallelse av plassoppsigelse. Betingede plassoppsigelser
12.4.3.6 Plassoppsigelsens rettslige betydning
12.4.4 Plassoppsigelse som vilkår for bruk av annen arbeidskamp enn streik og lockout
12.4.4.1 Innledning
12.4.4.2 Rettslige utgangspunkter
12.4.4.3 Plassoppsigelse er nødvendig hvor det har vært tariffavtale
12.4.4.4 Ingen tariffavtale mellom partene
12.4.4.5 Konklusjon
12.4.5 Meglingsreglene
12.4.5.1 Melding til riksmeglingsmannen
12.4.5.2 Riksmeglingsmannens adgang til å nedlegge forbud mot bruk av arbeidskamp inntil megling har blitt gjennomført
12.4.5.3 Særlig om rettsstillingen ved utvidelse av arbeidskamp
12.4.6 Megling – frister og gjennomføring
12.4.7 Meglingsforslag, avstemning og kobling
12.4.8 Lønnsnemnd
12.5 Politiske demonstrasjonsaksjoner
12.5.1 Innledning
12.5.2 Hensiktens og tidspunktets betydning
12.5.3 Aksjonenes varighet
12.5.4 Aksjonenes hyppighet
12.5.5 Fremgangsmåten – krav til varselets form og innhold. Varslingsfrist
12.6 Sympatiaksjoner
13 Boikott og blokade. Streikebryteri
13.1 Innledning
13.2 Boikottloven og arbeidstvistloven – definisjoner og virkeområde
13.3 Nærmere om boikottloven
13.3.1 Bakgrunn
13.3.2 Når er boikott rettsstridig?
13.3.3 Boikottloven § 2 (a)
13.3.4 Boikottloven § 2 (b)
13.3.5 Boikottloven § 2 (c)
13.3.6 Boikottloven § 2 (d)
13.3.7 Særlig om boikott for å oppnå tariffavtale
13.3.8 Særlig om boikott av skip under bekvemmelighetsflagg
13.3.9 Erstatning for ulovlig boikott. Straff
13.4 Streikebryteri og blokade
13.4.1 Innledning
13.4.2 Ikke-streikende arbeidstakere i bedrifter som er i streik
13.4.3 Arbeidstakere i bedrifter som ikke er i streik
13.4.4 Kan arbeidstakernes nekte å utføre streikebryterarbeid uten å bryte arbeidsavtalen?
14 Arbeidstakers rettsstilling under og etter arbeidskamp
14.1 Ansettelsesforholdet under og etter arbeidskamp
14.2 Forholdet til ferieloven – rett til ferie og feriepenger ved arbeidskamp
14.3 Permittering under konflikt
14.3.1 Innledning
14.3.2 Generelt om permittering
14.3.3 Arbeidsgivers adgang til permittering. Saklighetskrav
14.3.3.1 Privat sektor
14.3.3.2 Kommunal sektor
14.3.3.3 Statlig sektor
14.3.4 Nærmere om permittering under konflikt – LOs forslag om konfliktpermittering
14.3.5 Fremgangsmåten ved permittering
14.3.5.1 Plikt til å konferere før varsel gis
14.3.5.2 Utvelgelse ved permittering
14.3.5.3 Varsel om permittering – varslingsfrist
14.3.5.3.1 Privat sektor
14.3.5.3.2 Kommunal og fylkeskommunal sektor
14.3.5.3.3 Statlig sektor
14.3.5.4 Krav om at varselet skal være ubetinget
14.3.5.5 Varselets form og innhold
14.3.6 Permitteringsbevis
14.3.7 Melding til Aetat
14.4 Økonomiske rettigheter ved konflikt
14.4.1 Bortfall av lønnsplikt ved plassoppsigelser. Økonomisk støtte fra fagforeninger – streikebidrag
14.4.2 Uorganiserte arbeidstakere
14.4.3 Lov om lønnsplikt under permittering. Rettigheter etter folketrygdloven
14.4.3.1 Lov om lønnsplikt under permittering
14.4.3.2 Rett til dagpenger ved permittering
14.4.3.2.1 Innledning
14.4.3.2.2 Dagpenger ved ledighet på grunn av arbeidskonflikt
14.4.4 Sykepenger ved arbeidskamp
14.4.4.1 Arbeidstaker som er omfattet av arbeidskampen
14.4.4.2 Arbeidstaker som er permittert
14.4.4.3 Sykepenger under gå-sakte-aksjoner
15 Inn- og utmeldelse av tariffbundne arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner under tariffrevisjon og arbeidskamp
15.1 Innledning
15.2 Problemstillinger
15.3 Interessetvister og rettstvister
15.4 Rettslige utgangspunkter
15.4.1 Når blir inn- og utmeldelse effektiv?
15.4.2 Innmeldelse og tariffbundethet
15.5 Medlemsbundethet og arbeidskamp
15.6 Nærmere om innmeldelse
15.6.1 Tema
15.6.2 Tariffbundethet
15.6.2.1 Forlenget tariffperiode etter loven
15.6.2.2 Oppsigelses- og utløpstiden for tariffavtalen
15.6.2.3 Ettervirkningsperioden
15.6.2.4 Arbeidskamp er utbrutt – mer om ettervirkning
15.6.2.5 Sluttmerknader om tariffbundethet ved innmeldelse under tariffrevisjon og arbeidskamp
15.6.3 Deltakelse i arbeidskamp
15.6.3.1 Rettslige utgangspunkter
15.6.3.2 Medlemskapsforholdene ved plassoppsigelsen
15.6.3.3 ARD 1998 side 123
15.7 Nærmere om utmeldelse
15.7.1 Arbeidstvistloven § 3 nr. 4 – rettslige utgangspunkter
15.7.2 Prolongasjon – deltakelse i arbeidskamp
15.7.2.1 Ny tariffavtale – prolongasjon
15.7.2.2 Arbeidskamp
15.8 Tolkningsmonopolet. Prosessuelle spørsmål
16 Løsning av interessetvister på annen måte enn ved bruk av arbeidskamp
16.1 Innledning
16.2 Riksmeglingsmannen
16.3 Tariffestede tvisteløsningsmekanismer i privat og kommunal sektor
16.4 Rikslønnsnemnda
16.4.1 Rkslønnsnemndas oppgaver
16.4.2 Sammensetning
16.4.3 Saksbehandlingsregler
16.4.4 Rikslønnsnemndas avgjørelser. Domstolskontroll
16.5 Tjenestetvistlovens regler om avgjørelse av tvister ved særskilt nemnd
16.6 Statens lønnsutvalg
16.6.1 Hvilke saker kan bringes inn for Statens lønnsutvalg
16.6.2 Sammensetning av Statens lønnsutvalg
16.6.3 Saksbehandlingsregler
17 Tvisteløsning i rettstvister. Arbeidsretten
17.1 Resignasjonsplikt i tarifforhold
17.1.1 Innledning
17.1.2 Rettslige utgangspunkter
17.1.3 Resignasjonsplikt beror på tariffavtalen
17.1.4 Generell regel om resignasjonsplikt?
17.2 Særdomstolen Arbeidsretten
17.3 Arbeidsrettens kompetanse
17.3.1 Innledning
17.3.2 Tvister om tariffavtaler
17.3.3 Unntak for tvister om tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg
17.3.4 Særlig om dom for brudd på lovbestemmelser
17.3.5 Arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd – erstatningskrav
17.3.6 Beslutninger etter arbeidstvistloven § 6 nr. 2 og § 29
17.3.7 Krav som utspringer av arbeidsavtaler
17.3.8 Partenes adgang til å avtale unntak fra Arbeidsrettens kompetanse
17.3.9 Adgang til å begjære midlertidig forføyning?
17.4 Partsforhold og søksmålskompetanse
17.4.1 Innledning
17.4.2 Tvister om brudd på tariffavtalen
17.4.3 Overdragelse av søksmålsrett
17.4.4 Saksøkt i tvister for Arbeidsretten – særlig om arbeidstvistloven § 8 tredje ledd
17.4.5 Særlig om tvister om brudd på arbeidstvistloven og tjenestetvistloven
17.4.6 Krav til rettslig interesse
17.5 Kravet til forhandlinger før tvisten bringes inn for Arbeidsretten
17.6 Arbeidsrettens organisasjon
17.7 Alminnelige saksbehandlingsregler
17.7.1 Forholdet til tvistemålsloven og domstolloven
17.7.2 Inhabilitet
17.7.3 Forhandlings- og beslutningsdyktighet
17.7.4 Partsrepresentanter
17.7.5 Stevning og saksforberedelse
17.7.6 Gjennomføring av forhandlingene i Arbeidsretten
17.7.7 Arbeidsrettens avgjørelser
17.7.8 Saksomkostninger
17.8 Rettsmidler
17.9 Særlig om saker for tingretten
17.9.1 Adgangen til å bringe tarifftvister inn for tingretten
17.9.2 Saksbehandlingen i tarifftvister som bringes inn for tingretten
18 Sanksjoner
18.1 Innledning
18.2 Fastsettelses- og fullbyrdelsesdom
18.3 Samtykke til bruk av arbeidskamp
18.4 Krav om etterbetaling
18.4.1 Innledning
18.4.2 Partsforholdet og kompetansespørsmål
18.4.3 Nærmere om omfanget av arbeidsgivers etterbetalingsplikt
18.4.4 Bortfall av krav ved foreldelse og passivitet
18.4.5 Særlig om behandling av etterbetalingskrav i individuelle tvister
18.5 Individuelle reaksjoner
18.6 Arbeidstvistlovens regler om erstatningsansvar
18.6.1 Innledning
18.6.2 Prosessuelle spørsmål
18.6.3 Erstatningsordningen etter arbeidstvistloven. Særlig om kravet til årsakssammenheng
18.6.4 Ansvarssubjekt og ansvarsgrunnlag
18.6.4.1 Organisasjonenes ansvar
18.6.4.2 Medlemmers og arbeidstakeres ansvar
18.6.5 Ansvarets omfang – erstatningsutmålingen
18.6.5.1 Innledning
18.6.5.2 Det økonomiske tapet
18.6.5.3 Betydningen av skadevolders forhold
18.6.5.4 Betydningen av skadelidtes forhold
18.6.5.5 Andre momenter
18.7 Tjenestetvistlovens regler om erstatningsansvar
Presentasjon av forfatterne
Litteratur
Lover
Konvensjoner
Hovedavtaler
Organisasjoner
Domssamlinger
Domsregister
Lovregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang