Artikkelen omhandler hvordan statens oppreisningsansvar ved menneskerettsbrudd skal håndteres i norsk rett. Norsk erstatningsrett mangler alminnelig hjemmel for å ilegge slikt ansvar. Artikkelen behandler hjemmelsproblemet og undersøker både EMK og Grunnloven som mulige hjemmelsgrunnlag. Analysene av EMK omhandler i hovedsak spørsmålet om når oppreisning er nødvendig for å gi borgerne et effektivt rettsmiddel mot menneskerettsbrudd, og hvilke retningslinjer vurderingen skal baseres på. Dernest undersøkes om oppreisning kan gis uten lovhjemmel i tilfeller der Grunnloven gir andre rettigheter enn dem som følger av EMK. I artikkelen pekes det på flere forhold som gjør at et slikt ulovfestet oppreisningsansvar kan tvinge seg frem. Avslutningsvis formuleres et forslag til en ny lovbestemmelse i skl. § 3-5a.

På bakgrunn av ulovfestede regler om identifikasjon, gjennom organansvaret, kan en juridisk person bli personlig ansvarlig når organet forårsaker skade. For skadelidtes dekningsmuligheter kan et organansvar få selvstendig betydning i saker om oppreisning, ansvarsfraskrivelser i kontraktsforhold eller regress. I utgangspunktet er det personer øverst i organisasjonshierarkiet – ledelsen – som opptrer som den juridiske persons organer. Utviklingen i rettspraksis har likevel åpnet for en mer konkret og fleksibel vurdering. Dette medfører at personkretsen som pådrar organansvar, ikke nødvendigvis følger organisasjonshierarkiet. Artikkelens tema er hvor grensene for organansvaret skal trekkes.

Artikkelen omhandler utvalgte emner vedrørende utenlandske arbeidstakeres rettsstilling etter yrkesskadeforsikringsloven. Til tross for at Norge har opplevd en massiv arbeidsinnvandring etter tilslutningen til EØS, har problemstillinger knyttet til utenlandske arbeidstakeres rettigheter etter loven i liten grad vært behandlet i juridisk teori. Målsettingen med fremstillingen er å gi en oversikt over regelverket som regulerer de situasjoner hvor arbeidstakeren faller utenfor yrkesskadeforsikringsloven, og situasjoner hvor arbeidstakeren er omfattet av loven. Artikkelen drøfter videre problemstillinger knyttet til solidaransvar mellom utenlandske arbeidsgivere og deres norske kontraktsparter når forsikringsplikten er forsømt.