Tidsskrifter

Våre tidsskrifter innen juss og tilstøtende fagområder, med utgaver fra og med 2001

Siste artikler

  • Lov og Rett — nr. 8/2019

    Lov om juridisk metode

    Lesetid ca. 3 minutter
  • Lov og Rett — nr. 8/2019

    Forstår borgeren lovtekst? – En studie av forbrukerens forståelse av §§ 15 og 16 i forbrukerkjøpsloven

    Artikkelen tar for seg borgerens lovtekstforståelse. Gjennom empiri har forfatteren samlet data om borgerens forståelse av begrepet «mangel» i forbrukerkjøpsloven. Ved bruk av virkelighetsnære mangelsituasjoner, basert på avgjørelser fra det tidligere forbrukertvistutvalget, har forfatteren undersøkt om forbrukeren har samme forståelse av «mangel» som forbrukerkjøpsloven §§ 15 og 16 legger til grunn. Forbrukerkjøpsloven er en lov som er utformet i samsvar med de fleste klarspråkprinsippene, og det var derfor av interesse å undersøke om loven fører til en god lovtekstforståelse hos borgeren. Ulike borgergruppers lovforståelse kommenteres, herunder mulige grunner til at noen har bedre forutsetninger for å forstå lovtekst enn andre. Til slutt følger noen forbedringsforslag som kan kompensere for svakere tekstforståelse hos grupper med lav score.

    Lesetid ca. 20 minutter
  • Lov og Rett — nr. 8/2019

    Kriterier for en godt begrunnet høyesterettsdom

    Utøvelse av samfunnsmakt bør skje åpent og begrunnet. Høyesteretter og sentralbanker er eksempler på institusjoner som utøver slik samfunnsmakt. En analyse av dommer og sentralbankprotokoller fra en del land viser at det ikke finnes noen felles norm for hvordan begrunnelser skrives. Hver institusjon skriver i sin egen tradisjon. Det er naturlig, men vi mener at begrunnelser likevel bør oppfylle visse kriterier for å bli karakterisert som «gode». Vi foreslår fire slike kriterier. I denne artikkelen er drøftelsene konsentrert om kriteriene for gode begrunnelser av høyesterettsdommer. Enkelte dommer fra høyesterettene i Norge, Danmark, Sverige og Storbritannia blir vurdert opp mot de foreslåtte kriteriene. Det blir også foretatt en empirisk analyse av om dommene er skrevet i klart språk. Vi mener at våre foreslåtte kriterier i atskillig grad vil kunne anvendes ved andre typer inngripende vedtak av offentlige myndigheter.

    Lesetid ca. 35 minutter
  • Lov og Rett — nr. 8/2019

    Fullfunksjonsvilkårets konkurranserettslige implikasjoner og virkefelt

    Fullfunksjonsvilkåret i felleseuropeisk og norsk konkurranserett fremkommer av legaldefinisjonen av foretakssammenslutningsbegrepet. Det følger derav at også opprettelser av selvstendig fungerende (fullfunksjons) fellesforetak kvalifiserer som foretakssammenslutninger. I artikkelen systematiseres fullfunksjonsvilkårets implikasjoner for reglene om både foretakssammenslutninger og konkurranseskadelig atferd. På den bakgrunn drøftes vilkårets virkefelt og forhold til foretaksfusjoner og kontrollovertakelser av foretak. Tematikken har blitt aktualisert av tolkningsavgjørelse 7. september 2017 i saken Austria Asphalt vs. Bundeskartellanwalt. EU-domstolen uttalte her at en endring fra enekontroll til felleskontroll over et foretak kun utgjør en foretakssammenslutning såfremt fellesforetaket som oppstår, ivaretar en fullfungerende virksomhets funksjoner. I artikkelen underbygges at EU-domstolens formuleringer kan medføre at konkurranseskadelige foretaksstrukturendringer verken kan hindres av konkurranserettens foretakssammenslutningsregler eller atferdsregler. Det argumenteres videre for en restriktiv fortolkning av fullfunksjonsvilkårets virkeområde.

    Lesetid ca. 18 minutter