Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Daglig leders stillingsvern
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Daglig leder – selskapsorgan og arbeidstaker
1 Innledning
1.1 Temaet og tanken
1.2 Innfallsvinkler – samspill og kollisjon
1.3 Sentrale interessekonflikter
1.3.1 Arbeidstaker og arbeidsgiver
1.3.2 Aksjeeier og selskapets ledende organer
1.3.3 Daglig leders styringsgrad
1.3.4 Nærmere om partenes interesser
1.4 Arbeidsrett og aksjeselskapsrett
1.4.1 To overlappende rettsområder
1.4.2 En spesiell sektor av arbeidsretten
1.5 Begrepsbruk og metodeproblemer
1.5.1 Arbeidsforhold, oppdragsforhold og tjenesteforhold
1.5.2 Rettspraksis og utenlandsk rett
1.5.3 Ny arbeidsmiljølov
2 Utviklingen i lovgivningen
2.1 To parallelle utviklingslinjer
2.2 Frem til etter andre verdenskrig
2.3 1950-årene: Daglig leder blir eget selskapsorgan
2.4 1970-årene: To store lovreformer
2.5 Nyere lovarbeid
Del II Daglig leder som selskapsorgan
3 Daglig leders stilling i selskapet
3.1 Et selskapsorgan – mer enn arbeidstaker og fullmektig
3.2 Daglig leder i ulike ledelsesmodeller
3.3 Betegnelser og betydninger
3.3.1 Forskjellige betegnelser på topplederen
3.3.2 Forskjellige betydninger av «daglig leder»
3.4 Plikt til å ha daglig leder
3.4.1 Påbudet om daglig leder
3.4.2 Flere daglige ledere
3.4.3 Registreringsplikt
3.5 Vilkår for utnevnelse til daglig leder
3.5.1 Innledning
3.5.2 Bosted
3.5.3 Fysisk person
3.5.4 Umyndig
3.5.5 Kvalifikasjoner
3.5.6 Andre vilkår
3.6 Rollekombinasjoner
3.6.1 Daglig leder og styremedlem
3.6.2 Daglig leder og styreleder
3.6.3 Daglig leder og styremedlem i annet selskap
4 Daglig leder i et børsperspektiv
4.1 Debatten om eierstyring og selskapsledelse
4.2 Retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse
Del III Daglig leder som arbeidstaker
5 Avtalen mellom daglig leder og selskapet
6 Arbeidstaker eller oppdragstaker
6.1 Kravene om personlig og økonomisk avhengighet
6.2 Hovedregel: Daglig leder er arbeidstaker
6.3 Konsulentavtale
7 Daglig leder er også aksjeeier
7.1 Problemstilling
7.2 Betydningen av aksjeselskapsformen
7.3 Er kravene til avhengighet og underordning oppfylt?
7.3.1 Utgangspunktet
7.3.2 Rt. 1986 s. 1322 (Norsk Stålpress AS)
7.3.3 Øvrig rettspraksis er sprikende
7.4 Arbeidstakerbegrepet i annen lovgivning
7.5 Aksjeselskapet som et arbeidsfellesskap
7.6 Utenlandsk rett
7.7 Grensedragningen
7.7.1 Vurderingstemaet
7.7.2 Eierandelens størrelse
7.7.3 Andre momenter
8 Kompetanse til å tilsette daglig leder
8.1 Ansettelsesmyndighet
8.2 Grensen mellom styrets og generalforsamlingens kompetanse
8.3 Delegasjon av ansettelsesmyndighet
9 Enkelte spørsmål om konsernforhold
9.1 Utgangspunkter
9.2 Morselskapets innflytelse på ansettelse av daglig leder i datterselskap
9.3 Daglig leders arbeidsgiver i konsernforhold
9.4 Avtale med morselskapet
9.5 Forholdet mellom avtalene
10 Daglig leders arbeidsforpliktelse
10.1 To hovedoppgaver, ett formål
10.2 En innsatsforpliktelse
10.3 Plikt til å stå for den daglige ledelse
10.3.1 Rammene for daglig leders kompetanse
10.3.2 Hvordan kompetansen skal utnyttes
10.4 Plikt til å informere og å samarbeide med styret
10.5 Plikt til å følge styrets instruksjoner
10.5.1 Instruksjonsretten er lovbestemt
10.5.2 Et eksklusivt kompetanseområde
10.5.3 Øvrige begrensninger i instruksjonsretten
10.6 Daglig leders lojalitetsplikt
Del IV Daglig leder og lovens stillingsvern
11 Problemstilling
12 Degradering og uthuling av stilling
13 Krav til styrets oppsigelsesgrunn
13.1 Problemstilling
13.2 Styrets saksbehandling
13.2.1 Aksjelovenes saksbehandlingskrav
13.2.2 Arbeidsmiljølovens saksbehandlingskrav
13.3 Begrunnelsens realitet: momenter
13.3.1 Innledning
13.3.2 Daglig leders dyktighet
13.3.3 Samarbeidet med styret
13.3.4 Lojalitet mot selskapet og styrets beslutninger
13.3.5 Betydningen av tillit hos andre enn styret
13.3.6 Ny kontrollerende eier
13.3.7 Konsernforhold
13.3.8 Daglig leders påstand
13.4 Begrunnelsens realitet: styrets skjønnsmargin
13.4.1 Innledning
13.4.2 Ikke en urimelighetsvurdering
13.4.3 Vurderingsnormen
13.4.4 Vurderinger av daglig leders dyktighet
13.4.5 Forretningsmessige vurderinger
13.4.6 Er styrets manglende tillit tilstrekkelig?
13.5 Grensen mellom oppsigelse og avskjed
14 Partenes rettigheter og plikter i oppsigelsestiden
14.1 Utgangspunkter
14.2 Daglig leders arbeidsforpliktelse
14.3 Selskapets forpliktelse
15 Partenes rettigheter og plikter under tvist om oppsigelsens gyldighet
15.1 Problemstillingene
15.2 Unntakene i aml. §§ 15-11 (2) og 15-12 (1)
15.2.1 En nær sammenheng mellom bestemmelsene
15.2.2 Unntaket i aml. § 15-11 (2)
15.2.3 Betydningen av voldgiftsavtale
15.2.4 Unntaket i aml. § 15-12 (1)
15.3 Rett til arbeidsvederlaget, men ikke arbeidsoppgavene?
15.3.1 Problemstilling
15.3.2 Oppsigelsestiden
15.3.3 Etter utløpet av oppsigelsestiden
15.4 Arbeidsgiver følger ikke dom om ugyldighet
16 Stillingsvernets preseptoriske karakter
16.1 Hovedregel: aml. § 1-9
16.2 Unntak: aml. § 15-16 (2)
16.3 Krav til forhåndsavtale
16.4 Krav til motytelsen
16.5 Daglig leder og «øverste leder»
16.5.1 Innledning
16.5.2 Virksomheten
16.5.3 Øverste leder
16.5.4 Degradering av øverste leder
16.6 Virkningen av etterlønnsavtale
Del V Daglig leder og avtalt stillingsvern
17 Fellestrekk ved etterlønnsavtaler
17.1 Avtalt stillingsvern
17.2 Betegnelsene
17.3 Formålet med etterlønnsavtalene
17.4 Tidspunktet for inngåelse
17.5 Kjennetegn ved en etterlønnsavtale
17.6 Nærmere om etterlønnsavtalens vilkår
17.7 Klassifisering av etterlønn
18 Oversikt over regler som tar sikte på å motvirke urimelig etterlønn
19 Krav om transparens
19.1 En sentral selskapsrettslig verdi
19.2 Hjemmel for opplysningsplikt
19.3 Opplysningenes innhold
20 Beslutningsprosessen
20.1 En god beslutningsprosess
20.2 Styret
20.3 Generalforsamlingen
20.3.1 Dagens regime
20.3.2 En utvikling mot økt aksjeeierinnflytelse
20.3.3 Forslag til bestemmelser om avtaler mellom selskapet og daglig leder
21 Regulering av etterlønnsavtalens vilkår
21.1 Utgangspunkter
21.2 Rimelighetsstandard
22 Ugyldighet eller lemping
22.1 Avtl. § 36 og asl./asal. § 6-28
22.2 Urimelighetsvurderingene
22.2.1 Utgangspunkter
22.2.2 Verdien av motytelsen
22.2.3 Saklighet
22.2.4 Fiaskopremie
22.2.5 Vilkår for utbetaling
22.2.6 Tidspunktet for avtalens inngåelse
22.2.7 Manglende reelle forhandlinger
22.2.8 Styrets skjønnsmargin
22.3 I strid med god forretningsskikk
Del VI Daglig leder i en rettspolitisk vurdering
23 Maksimums- og minimumsregulering
24 Bør daglig leder ha et lovfestet stillingsvern?
24.1 Arbeidstakerbegrepet
24.2 Daglig leders beskyttelsesbehov
24.2.1 Problemstilling
24.2.2 Økonomisk trygghet
24.2.3 Trygghet i stillingen
25 Selskapets vinningsformål
25.1 Utgangspunkter
25.2 Ugyldighetsregelen i aml. § 15-12
25.3 Grensen mellom arbeidstaker og tillitsvalgt
25.4 Daglig leders stillingsvern i andre land
26 Den kontraktsrettslige bakgrunnen
26.1 Utgangspunkter
26.2 Oppsigelsesfrist
26.3 Skranker for selskapets oppsigelse
26.3.1 Et ulovfestet saklighetskrav
26.3.2 Avtl. § 36 og kravet til lojalitet
26.3.3 Oppsigelse ved sykdom, graviditet og militærtjeneste
26.4 Virkning av en urettmessig oppsigelse
26.5 Vesentlig mislighold fra daglig leders side
27 Helt eller delvis unntak fra arbeidsmiljølovens stillingsvern
27.1 Problemstilling
27.2 Et enhetlig eller et relativt arbeidstakerbegrep
27.3 Unntak fra ugyldighetsvirkningen i aml. § 15-12
27.4 Reglene om virksomhetsoverdragelse
27.5 Arbeidsmiljøloven eller aksjelovene
28 Samme regulering for alle daglige ledere?
28.1 Reell daglig leder
28.2 Arbeidsoppgaver og kompensasjon
28.3 Selskapets størrelse
29 Regulering av avtalte stillingsvernsordninger
29.1 To hovedhensyn
29.2 Etterlønn som et agentproblem
29.3 Etterlønn og andre samfunnseffekter
29.4 Stillingsvernet og etterlønnsavtaler
29.5 Åpenhet gir tillit
29.5.1 Generalforsamlingens rolle
29.5.2 En samfunnsdebatt om etterlønn
Litteraturforkortelser
Rettspraksis
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang