Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Kontraktstolkning
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
1 Innledning
1.1 Introduksjon til bokens tema
1.2 Et rettspolitisk budskap?
1.3 Presentasjon av tolkningsstiler og tolkningsmetoder i nordisk rettsvitenskap
1.3.1 Innledning
1.3.2 Partsorienterte eller subjektive fortolkningsmetoder
1.3.3 Uttrykksorientert/lingvistisk fortolkning, språkinnrettet metode
1.3.4 Norminnrettet metode, rettslig fargede overveielser og rettssystematisk fortolkning
1.3.5 Kodifisert fortolkning
1.3.6 Avtalt fortolkning
1.3.7 Rimelighetsbasert fortolkning
1.4 Det videre opplegg
2 Grunnstørrelser: Tolkningsgjenstand, tolkningsmidler, tolkningsforutsetninger, tolkningsproblemer og tolkningsresultater
2.1 Tolkningsgjenstand, tolkningsmidler og tolkningsforutsetninger
2.1.1 Innledning
2.1.2 Sondringen mellom tolkningsgjenstand og tolkningsmiddel
2.1.3 Tolkningsforutsetningene
2.2 Tolkningsproblemene; korrigering og presisering
2.2.1 Innledende om sondringen mellom klar og uklar ordlyd
2.2.2 Om tolkningsproblemer ved uklar ordlyd
2.2.2.1 Uklar ordlyd nødvendiggjør presisering
2.2.2.2 Nærmere om språk, mening og virkelighet etter «den alminnelige meningsteorien»
2.2.2.3 Uklarhet som følge av de tradisjonelle problemer fra analytisk språkteori
2.2.2.4 Særlig om pragmatisk flertydighet og ulike uttrykksmodi
2.2.2.5 Særlig om logisk motsigelse
2.2.2.6 Om taushet og lakuner i kontrakten
2.2.2.6.1 Oversikt over problemer med basis i taushet i kontrakten
2.2.2.6.2 Forholdet mellom den klare og den uklare ordlyd ved taushet
2.2.2.6.3 Kan den uklare ordlyd være uttømmende?
2.2.2.6.4 Utfyllingsproblemet ved lakune
2.2.2.6.5 Anvendelsens problem ved annen taushet
2.2.2.7 Den språklige vending og betydningen for vårt syn på språklig u/klarhet
2.2.3 Om tolkningsproblemer ved klar ordlyd
2.3 Tolkningsresultatene
2.3.1 Innledning
2.3.2 Presiserende fortolkning
2.3.3 Innskrenkende og utvidende fortolkning
2.3.4 Analogi og antitese
2.3.5 Forholdet mellom tolkning og utfylling
3 Noen overordede problemstillinger («metodespørsmål»)
3.1 Om kontrakten og tolkningsreglenes faktiske, rettslige og rettskildemessige status
3.1.1 Problemstilling: Semantikk eller realitet?
3.1.2 Bevegelse i den juridiske teoris klassifikasjon av kontrakten
3.1.3 Kontrakten som hybrid
3.2 De relevante kilder og slutninger fra praksis ved fastleggelse av tolkningslæren
3.3 Spørsmålet om fasadelegitimasjon og den «egentlige» begrunnelse
3.4 Nærmere om harmoniseringens problem
4 Intensjonal tolkningsstil
4.1 Generelt om intensjonalitet og avtaletolkning
4.1.1 «Det primære formål ved all kontraktstolkning»
4.1.2 Om forholdet til «subjektiv» og «objektiv» tolkning
4.1.3 Om intensjonalitet og enighet i rettslig forstand
4.1.4 Om avtalemekanismemodellen og tolkningsteoriene
4.2 Tolkningsmidlene
4.2.1 Om tolkningsmidlene og deres systematisering
4.2.2 Avtalesituasjonen og avtalenes bakgrunn/forhistorie
4.2.3 Partenes etterfølgende atferd og etterfølgende forhold
4.2.4 Om avtalens formål
4.3 Alminnelige tolkningsforutsetninger
4.3.1 Innledning
4.3.2 De alminnelige erfaringsgrunnsetninger
4.3.3 Kjennskap til partenes språk
4.4 Intensjonal tolkningsstil ved klar ordlyd: Tekst eller kontekst?
4.4.1 Innledning
4.4.2 Nærmere om den tekstbaserte intensjonale tolkningsstil
4.4.2.1 Utgangspunkt og hovedregel ved klar ordlyd
4.4.2.2 De grunnleggende hensyn
4.4.2.2.1 Klarhet, forutberegnelighet og sikkerhet
4.4.2.2.2 Hensynet til avtalen som et risikofordelende instrument
4.4.2.3 Situasjoner der den tekstbaserte intensjonale tolkningsstil har særlig gjennomslagskraft
4.4.2.3.1 Profesjonalitet og kommersialitet
4.4.2.3.2 Kontrakten virker grundig forberedt
4.4.2.3.3 Spredning av intensjonalitet
4.4.2.3.4 Spørsmålets plassering i aksen senter–periferi
4.4.3 Om den kontekstbaserte intensjonale tolkningsstil
4.4.3.1 Innledning
4.4.3.2 Relasjoner hvor det kontraktuelle kommer i bakgrunnen
4.4.3.3 Bruk av standardfraser i kontraktens ordlyd
4.5 Intensjonal tolkningsstil ved uklar ordlyd
4.5.1 Innledning
4.5.2 Utskillelse av en rent negativ eliminasjonsmetode
4.5.3 Nærmere om anvendelsen av tolkningsmidlene
4.5.4 Særlig om motstrid og de såkalte prioritetsregler
4.5.5 Særlig om hensynet til effektivitet/operativitet ved uklar ordlyd
4.5.5.1 Innledning
4.5.5.2 Betydningen av u/kyndighet hos partene
4.5.5.3 Betydningen av hva slags effektivitet det dreier seg om
4.5.5.4 Betydningen av operativitetsspørsmålets betydning i aksen senter–periferi
4.6 Særlig om pragmatisk flertydighet ved tolkning av morselskapserklæringer
4.7 Særlig om integrasjonsklausuler
4.7.1 Presentasjon av klausulen og problemstillinger knyttet til denne
4.7.2 Integrasjonsklausuler og det angloamerikanske tolkningsregime
4.7.3 Integrasjonsklausuler og klar ordlyd; korreksjonsspørsmålet
4.7.4 Integrasjonsklausuler og uklar ordlyd; presiseringsspørsmålet
5 Harmoniserende tolkningsstil
5.1 Innledende bemerkninger
5.2 Nærmere om grensen mot den intensjonale tolkningsstil
5.3 Naturalia negotii og harmoniseringens klassifikasjonselement
5.4 Bakgrunnsretten og det relevante rettsstoff uten partstilknytning
5.4.1 Generelt
5.4.2 Autoritets- og legitimitetsbasert rettsstoff
5.4.2.1 Intern norsk lovgivning med forarbeider
5.4.2.2 Traktater og annet folkerettslig materiale
5.4.2.3 Særlig om uforbindende, overnasjonale normsett: UNIDROIT Principles, PECL mv.
5.4.2.4 Fremmed rett, herunder fremmed tolkningspraksis
5.4.3 Praksis
5.4.3.1 Domstolssedvane/Rettspraksis
5.4.3.2 Privates praksis; sedvaneretten, kutymen, kulansen mv.
5.4.3.3 Særlig om standardkontrakter
5.4.3.4 Særlig om generelle kontraktsrettslige prinsipper
5.4.4 Reelle hensyn og rimelighetsstandarder
5.4.4.1 Oversikt
5.4.4.2 Tolkning ex bone fida og den normative rest
5.4.4.3 Rimelighet vs. egenrisiko og pareto-effektivitet i visse kontraktsforhold
5.5 Harmonisering ved uklar ordlyd
5.5.1 Hovedregel
5.5.2 Nærmere om grensen mot den intensjonale tolkningsstil
5.5.3 Aktiv og passiv bruk av det generelle rettsstoff
5.5.4 Særlig om betydningen av reelle hensyn ved dannelsen av generelt rettsstoff
5.5.5 Særlig om uklarhet som følge av motstrid
5.6 Harmoniserende tolkningsstil ved klar ordlyd
5.6.1 Innledning
5.6.2 Forholdet til intensjonal tolkningsstil – grensespørsmål
5.6.3 Avvikets vesentlighet
5.6.4 Kontraktsforholdets art
5.6.5 Karakteren av rettsreglene det er aktuelt å fravike
5.6.6 Reformlovgivning og reserveløsninger
5.6.7 Særlig om sondringen mellom ordlydens eksplisitte og implisitte virkning
5.6.8 Standardkonktrakter vs. individuelt utformede kontrakter
5.6.9 Tematisering av bakgrunnsrettens regler i kontrakten
5.6.10 Betydningen av endringer i det generelle rettsstoffet
5.7 Særlig om tolkning av avtaler som innebærer myndighetsutøvelse
5.7.1 Innledning
5.7.2 Hovedlinjer i den rettsvitenskapelige diskusjon
5.7.3 Harmonisering av de to perspektiver
6 Risikobasert tolkningsstil
6.1 Introduksjon
6.2 Forutsetningsbasert tolkning ved endringer og irregulær utvikling
6.2.1 Innledende om forholdet mellom forutsetningslæren og tolkningslæren
6.2.2 Læren om forutsetningers positive og negative relevans
6.2.3 Bør de fleste risikospørsmål løses ved tolkning i vid forstand?
6.2.4 Forutsetningslæren i omriss
6.2.5 Nærmere relevansvurderingen etter forutsetningslæren
6.2.6 Nærmere om forutsetningssynspunkters betydning etter henholdsvis forutsetningslæren og tolkningslæren
6.2.6.1 Innledning
6.2.6.2 Om typetilfelle 1 og 2
6.2.6.3 Om typetilfelle 3
6.2.6.4 Typetilfelle 4
6.2.7 Tilfeller der tolkningslæren settes under press, og hvor dette press henger sammen med forutsetningslærens begrensninger
6.2.8 Oppsummerende synspunkter
6.3 Risikofordeling ved dissens og villfarelse: «God tro» og «redelighet»
6.3.1 Innledning
6.3.2 Om villfarelsesbegrepet
6.3.2.1 Innledende om tradisjonelle sondringer
6.3.2.2 Erklæringsprinsippet og villfarelseslæren
6.3.2.3 Kritikk av skillet mellom den kausale motivvillfarelse og erklæringsvillfarelsen
6.3.2.4 Forholdet mellom avtaleloven § 33 og forutsetningslæren, samt betydningen for kravet til villfarelsens synbarhet
6.3.3 Nærmere om «god tro» og sammenhengen med redelighetskriteriet
6.3.4 Nærmere om objektet for den gode tro
6.3.5 Nærmere om forholdet til avtaleloven § 33
6.3.6 Forholdet til misligholdslæren – nødvendigheten av en generell norm om opplysningsplikt
6.3.7 Om begrensninger i andre rettsgrunnlag og betydningen av disse
6.3.8 Særlig om villfarelse vedrørende en såkalt typeforutsetning
6.3.9 Andre forhold med betydning for god tro-standardens virkeområde
6.3.9.1 Innledning
6.3.9.2 Opplysningens/uriktighetens sikkerhet og art
6.3.9.3 Kunnskapens tilgjengelighet
6.3.9.4 Betydningen av muligheten for undersøkelser
6.3.9.5 Betydningen av tidspress
6.3.9.6 Kontraktens nødvendighet og avtaleforholdets art
6.3.9.7 Villfarelsens årsak og holdningen til den annens villfarelse
6.3.9.8 Betydningen av lovregulering av opplysningsplikten
6.4 Risikofordeling ved uklar ordlyd: Uklarhetsregelen
6.4.1 Innledning
6.4.2 Om uklarhet og forholdet til skriftlighet
6.4.3 Grensespørsmål
6.4.3.1 Innledende om uklarhetsregelens subsidiaritet
6.4.3.2 Grense mot harmoniserende tolkningsstil
6.4.3.3 Grense mot god tro-standarden
6.4.4 Introduksjon av forfatterregelen
6.4.5 Introduksjon av kyndighetsregelen
6.4.6 Nærmere om forfatterregelen og kyndighetsregelen
6.4.7 Andre anvendelser av uklarhetsregelen (adversus eum)
6.4.7.1 Innledning
6.4.7.2 Tolkning mot initiativtager
6.4.7.3 Særlig nærhet eller kjennskap til kontraktsobjektet
6.4.7.4 Den ekstraordinære ytelse
6.5 Er minimumsregelen del av den risikobaserte tolkningsstil?
6.5.1 Innledning
6.5.2 Forholdet mellom uklarhetsregelen og minimumsregelen
6.5.3 Kritikken mot minimumsregelen og dens begrunnelse
6.5.4 Nyere forsøk på å begrunne, samt re-etablere minimumsregelen som tolkningsregel
Litteraturregister
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang