Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Faglitteratur
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innholdsoversikt
1 Innledning
2 Hvitvaskingsregelverkets historie og kilder
2.1 Innledende om hvitvaskingsforbrytelsen som «moderne» forbrytelseskategori
2.2 De overnasjonale og internasjonale kilder
2.3 Betydningen av de overnasjonale kilder for rettstilstanden i Norge
2.4 Det nasjonale regelverk
3 Hvitvaskingsmekanismen og den rettslige regulering . .
3.1 Hvitvasking som svar på oppdagelsesrisiko
3.2 Hvitvaskingsmekanismen
3.3 Den rettslige regulering
3.3.1 Allment
3.3.2 Nærmere om hvitvasking av utbytte fra egne straffbare handlinger
3.3.3 Forholdet mellom hvitvasking og heleri
3.3.4 Hvitvaskingssløyfer og kjedeheleri
4 Hvem er i hvitvaskingsbransjen – et blandet persongalleri
4.1 Innledning
4.2 Husholdningsvaskeren
4.3 Slektningen
4.4 Kuréren
4.5 Smurfen
4.6 Entreprenøren
4.7 Hawaleseren
4.8 Proffen
4.8.1 Innledning
4.8.2 Bankmannen
4.8.3 Manageren
4.8.4 Advokaten
4.9 Avslutning
5 Introduksjon av advokaten som aktør på hvitvaskingsbransjens arena
6 Advokatetikk og bistand til ulovlige og tvilsomme transaksjoner
6.1 Innledning
6.2 Nærmere om de ulike typer regler som gjelder for innholdet i advokatbistanden
6.2.1 Erstatningsansvar
6.2.2 Straffansvar
6.2.3 Administrative sanksjoner mv.
6.2.4 Brudd på advokatetiske regler
6.3 Nærmere om de advokatetiske regler
6.4 Juridisk metodebruk i disiplinærorganene mv.
6.5 Advokatetikk og begrensninger ved bistand til økonomiske disposisjoner
6.5.1 Generelt om advokatetikk og straffbare/rettsstridige handlinger
6.5.2 Straffri, men uetisk medvirkning
6.5.3 Foreldelse
6.5.4 Aktsomhetskravet i advokatetikken – undersøkelsesplikt for advokaten
6.5.5 Advokater og hvitvaskingshandlinger
6.5.5.1 Hvitvaskingsloven § 7 – undersøkelsesplikt
6.5.5.2 Unntak fra straffeloven § 317 første ledd – forholdet til hvitvaskingsloven § 9
6.5.5.3 Supplerer de advokatetiske regler straffeloven § 317 første ledd?
6.5.5.4 Mistankekravet i de advokatetiske regler punkt 3.1.8 – når skal advokaten fratre?
6.5.6 Særskilte transaksjonsrelaterte advokatetiske regler
6.5.7 Hva bør bestemme innholdet i den uskrevne advokatetikk?
6.6 Pålegger domstolloven § 230 advokater ytterligere plikter?
6.7 Prosessuelle begrensninger
6.8 Avslutning
7 Advokaters undersøkelses- og rapporteringsplikt
7.1 Innledning
7.2 Når inntrer undersøkelsesplikten?
7.2.1 Innledning
7.2.2 Hvilke transaksjoner skal undersøkes?
7.2.2.1 Generelt
7.2.2.2 Forholdet til hvitvaskingsloven § 4 annet ledd nr.7
7.2.2.3 Kan forhold hos tredjemenn utløse undersøkelsesplikt?
7.2.2.4 Foretatte transaksjoner
7.2.3 Tilknytningskravet og kriminalitetskravet
7.2.3.1 Generelt
7.2.3.2 Hva er «utbytte av en straffbar handling»?
7.2.3.3 Når foreligger tilstrekkelig tilknytning?
7.2.4 Mistankebegrepet
7.2.4.1 Generelt
7.2.4.2 Grunnlaget for mistanken
7.2.4.3 Kravet til sannsynlighet
7.2.5 Nærmere om kravet til mistanke
7.3 Omfanget av undersøkelsesplikten
7.4 Når inntrer rapporteringsplikten?
7.5 Rapporteringspliktens innhold
7.6 Overskridelse av rapporteringsplikten
7.7 Overtredelse av rapporteringsplikten
8 Rapporteringsplikten og selvinkrimineringsvernet
8.1 Innledning
8.2 Generelt om selvinkrimineringsvernet
8.3 Vilkårene for selvinkrimineringsvernets inntreden i forhold til rapporteringsplikten
8.3.1 Innledning
8.3.2 Den rapporteringspliktiges selvinkrimineringsvern som vitne
8.3.3 «Mistenkte» og «criminal charge»
8.3.3.1 Problemstillingen
8.3.3.2 Fra hvilket tidspunkt foreligger «mistenkte» og «charge» i forhold til rapporteringsplikten?
8.3.4 Når utløser rapporteringsplikten en «charge» i forhold til den rapporteringspliktige?
8.3.5 Legislative hensyn bak rapporteringsplikten
8.3.6 Forholdet til strprl. §§ 230 og 232
8.3.7 Betydningen av at det må innrapporteres av eget tiltak eller på forespørsel
8.3.7.1 Innledning
8.3.7.2 Forespørsel
8.3.7.3 Eget tiltak
8.3.8 Opplysningene må være fremtvunget
8.3.9 Hvilke opplysninger omfattes av vernet?
8.4 Rettsfølger av brudd på selvinkrimineringsvernet
8.5 Bruk av opplysninger som er fremtvunget forut for straffesiktelse
9 Hvitvasking gjennom skatteparadiser
9.1 Innledning
9.1.1 Problemstilling
9.1.2 Klassifikasjonsformer
9.1.2.1 «Skatteparadis» – en misvisende betegnelse
9.1.2.2 Skatteregime som klassifikasjonskriterium
9.1.2.3 Offshore og onshore-jurisdiksjoner
9.1.2.4 «Bekvemmelighetsstater»
9.2 Skatteparadisenes virksomhet – omfang og virkninger
9.2.1 Innledning
9.2.2 Hvor mange skatteparadiser finnes det?
9.2.3 Service providers, markedsføring og tilrettelegging
9.2.4 Hvor store verdier holdes i skatteparadisene?
9.2.4.1 Globale tall
9.2.4.2 USA
9.2.4.3 Skandinavia
9.2.5 Direkte og indirekte skadevirkninger av skatteunndragelser
9.2.5.1 Uønskede omfordelingsvirkninger
9.2.5.2 Virkninger for det globale skattenivå
9.2.6 Multinasjonale selskaper
9.2.6.1 Problemstilling
9.2.6.2 Kort om bruk av holdingselskaper
9.2.6.3 Samspill mellom selskaper onshore og offshore
9.2.6.4 Prinsippene for internprising
9.2.6.5 Valg av transaksjonsruter (routing)
9.2.7 Skattekonkurranse – «the race to bottom»
9.2.8 Uregulerte markeder, ustabile stater og finansiell ustabilitet
9.2.9 Kriminalitet og hvitvasking – nasjonalt og globalt
9.2.10 Særlig om virkningene for utviklingslandene
9.2.10.1 Skatteunndragelser
9.2.10.2 Inntektsbortfall på grunn av korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet
9.2.10.3 Oppsummering
9.3 Strukturene i skatteparadisene – drivkreftene
9.3.1 Oversikt og hovedpunkter
9.3.2 Rettsutviklingen i onshore-statene
9.3.2.1 Innledning
9.3.2.2 Transparens og åpenhet
9.3.2.3 Selskapslovgivningen – avveining mellom kryssende interesser
9.3.2.4 Skattelovgivningen og bakgrunnsretten i et nasjonalt perspektiv
9.3.2.5 Rettssikkerhetsgarantier og rettsvernsregler
9.3.3 Rettsutviklingen i skatteparadisene – tre asymmetrier
9.3.3.1 Innledning
9.3.3.2 Taushetsplikt (sekretesse) og lukkethet
9.3.3.3 Skatteparadisenes inntektsside – registreringsgebyrer og avledet virksomhet
9.3.3.4 Selskaps- og trustlovgivningen – «friheter» og fritak for non-residents
9.3.3.5 Nærmere om «frihetene»
9.3.3.6 Skatteparadisene og internasjonal skatterett – utømmelige kilder til omgåelser?
9.3.3.7 Litt om form og realitet i skatteretten
9.3.4 Skattesystemer som ideologisk drivkraft
9.3.4.1 Innledning – tre former for skattedebatt
9.3.4.2 «Skatteparadis» eller «sekretesseparadis»
9.3.4.3 Kan sekretessereglene forsvares?
9.3.4.4 Den amerikanske debatten
9.3.4.5 «Skattekonkurranse» og skattesystemets nasjonale virkninger
9.3.5 Den store vekstfaktor – «cyber space» og etablering over internett
9.4 Utviklingen fremover
9.4.1 Innledning
9.4.2 Retorisk forsvar – selvstendighet, «skattekonkurranse» og «friheter»
9.4.3 Ingen reformer før alle gjør det samme
9.4.4 En viss vilje til samarbeid og åpenhet
9.4.5 Verdien av innsyn vil reduseres
9.4.6 Utvikling av nye tilslørende selskaps- og truststrukturer
9.4.7 Mer raffinert samspill mellom onshore- og offshorestrukturer
10 Internett som hvitvaskingsverktøy
10.1 Innledning – Cyber laundering: gammel forbrytelse på ny arena
10.2 Internettbaserte banktjenester
10.3 Andre internettbaserte finansielle tjenester
10.3.1 Finans- og aksjemarkedet
10.3.2 E-penger, elektroniske lommebøker, smartkort og forhåndsbetalte kort
10.3.2.1 E-penger
10.3.2.2 Forhåndsbetalte kort
10.3.3 Digitalt gull
10.4 Alternative betalingssystemer og banksystemer
10.5 Internett som markedsplass
10.6 Internettgambling og hvitvasking
10.7 Opprettelse av virksomhet
10.8 Second Life – en ny arena for hvitvasking?
Litteratur
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang