Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Direktekrav
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Del 1 Innledning
Kapittel 1 Introduksjon
1.1 Problemstillingene
1.2 Introduksjon til norsk og nordisk rett – en nordisk dimensjon?
Kapittel 2 Avgrensninger
Kapittel 3 Bokens oppbygging
Kapittel 4 Noen uttrykk
Del 2 Komparativ opptakt
Kapittel 5 Formålet og opplegget
5.1 Formålet
5.2 Opplegget
Kapittel 6 Fransk rett
6.1 Utgangspunkter og utviklingslinjer
6.2 Direktekrav på deliktsgrunnlag og læren non-cumul
6.3 Kontraktsrettslige direktekrav slår gjennom (fram til 1991)
6.4 Dagens rettstilstand; særlig om plenumsdommen av 1991
6.5 Direkte vederlagskrav fra underentreprenøren mot byggherren
6.6 Sammenfatning og refleksjoner
Kapittel 7 Tysk rett
7.1 Oversikt
7.2 Direkte misligholdskrav på grunnlag av Verträgen mit Drittschutzwirkung?
7.2.1 Oversikt
7.2.2 Direkte misligholdskrav ved kjøp, tilvirkning og entreprise?
7.2.3 Sammenfatning og komparative observasjoner
7.3 Direkte misligholdskrav på grunnlag av Drittschadenliquidation?
7.4 Direkte misligholdskrav på grunnlag av såkalt Vertrauenshaftung?
7.5 Direkte mangelskrav i kjøp på grunnlag av såkalt stilltiende cesjon?
7.6 Direkte vederlagskrav fra underentreprenøren mot byggherren på grunnlag av negotiorum gestio eller berikelsesreglene?
7.7 Bakgrunnen for at det ikke er særskilte direktekravsregler i tysk rett
7.8 Sammenfatning og refleksjoner
Kapittel 8 Engelsk rett
8.1 Oversikt; privity-regelen
8.2 Lovregler om direktekrav
8.3 Kontraktsrettslige veier rundt privity-regelen; partsdisposisjoner
8.3.1 Collateral contracts
8.3.2 Assignment
8.4 Direktekrav på deliktsgrunnlag
8.4.1 Hovedlinjer i tort of negligence
8.4.2 Tort of negligence som grunnlag for «direkte misligholdskrav» i kjøp?
8.4.3 Tort of negligence som grunnlag for «direkte misligholdskrav» i entrepriseforhold – utviklingslinjer
8.4.3.1 Utviklingen fra Anns til Junior Books
8.4.3.2 Kontrarevolusjonen; assumption of responsibility
8.4.4 Betydningen av kontraktskjedens regulering
8.4.4.1 Utgangspunktet: Concurrence of Actions
8.4.4.2 As ansvarsfraskrivelser overfor medkontrahenten (B)
8.4.4.3 Klausuler som fastlegger As prestasjonsplikt overfor medkontrahenten (B)
8.4.4.4 Bs ansvarsfraskrivelser overfor medkontrahenten (C); «skjold» for A?
8.4.4.5 Ansvarsbegrensninger i kontraktskjeden
8.4.4.6 Sammenfatning; betydningen av tredjemannsavtaler
8.4.5 Noen reaksjoner i teorien
8.5 Direktekrav på grunnlag av såkalt «transferred loss»?
8.6 Direktekrav på grunnlag av tredjemannsavtaler
8.7 Sammenfatning og refleksjoner
Kapittel 9 Den europeiske dimensjonen
9.1 Direkte misligholdskrav ved kjøp og entreprise – a common core?
9.2 Direkte mangelskrav på grunnlag av EUs forbrukerkjøpsdirektiv?
9.3 Direkte (misligholds)krav på grunnlag av PECL eller PETL?
9.4 Utviklingen; særlig om Study Group on a European Civil Code .
Kapittel 10 Amerikansk rett
10.1 «Amerikansk rett» som studieobjekt
10.2 Oversikt
10.3 Direktekrav på deliktsgrunnlag
10.3.1 Direktekrav på grunnlag av tort of negligence
10.3.2 Direktekrav på grunnlag av strict tort liability og product liability?
10.4 Direktekrav på kontraktsgrunnlag
10.4.1 Tredjemannsavtaler som grunnlag for direktekrav i entrepriseforhold
10.4.1.1 Utgangspunkter
10.4.1.2 Direkte misligholdskrav
10.4.1.3 Direkte vederlagskrav
10.4.1.4 Sammenfatning
10.4.2 Direktekrav i løsørekjøp
10.4.3 Direktekrav på grunnlag av cesjon
10.5 Konsumsjon (non-cumul)?
10.6 Sammenfatning og refleksjoner
Del 3 Direktekrav på grunnlag av kontraktsrettslige bakgrunnsregler
Kapittel 11 Formålet og opplegget
Kapittel 12 Prinsipielle utgangspunkter
12.1 Framveksten av direktekravsregler i norsk rett
12.1.1 Historisk tilbakeblikk
12.1.2 Skyldes framveksten av direktekravsregler i norsk rett «mangler» ved andre regelsett?
12.2 Forarbeidenes begrunnelse for lovreglene om direkte mangelskrav
12.3 En generell begrunnelse for direktekrav?
12.4 Kan direkte misligholdskrav begrunnes i hensynet til å forenkle og rasjonalisere misligholdsoppgjøret?
12.5 Taler likhetsprinsippet i konkurs mot direktekrav?
12.6 Bør adgangen til å fremme direktekrav være subsidiær?
12.7 Direktekrav i strid med kontraktskjedens regulering?
12.7.1 Oversikt; komparativt tilbakeblikk
12.7.2 Bør B ha et tilsvarende krav mot A? Selvstendige vs. avledede direktekrav
12.7.3 Bør C i tillegg ha et krav mot B, jf. dobbeltbegrensningsmodellen?
12.7.3.1 Hva tilsier hensynet til direktekravsdebitor (A) og direktekravskreditor (C)?
12.7.3.2 Hva tilsier prosessøkonomiske og rettstekniske hensyn?
12.7.3.3 Alternative og bedre løsninger? Komparativt tilbakeblikk
12.7.4 Sammenfatning og konklusjon
Kapittel 13 Lovreglene om direkte mangelskrav
13.1 Oversikt
13.2 Det saklige virkeområdet
13.2.1 Sammenhengen med kontraktslovenes virkeområde
13.2.2 Kjøpslovens anvendelse på entreprise og tilvirkning
13.2.3 Avgrensningen av avhendingsloven mot entrepriser
13.2.4 Hvem kan gjøre gjeldende kjl. § 84 og avhl. § 4-16? Særlige transaksjoner mellom B og C
13.3 Hvem kan det fremmes direktekrav mot?
13.3.1 Bør direkte mangelskrav bare kunne fremmes mot produsenten eller entreprenøren?
13.3.2 Nærmere om lovreglene
13.4 Hvilke former for mislighold omfattes?
13.5 Hjemles direktekrav på naturaloppfyllelse?
13.6 Kontraktskjeden
13.6.1 Bygger kjl. § 84 og avhl. § 4-16 på subrogasjonsmodellen?
13.6.2 Er det begrensninger i «subrogasjonen»?
13.6.3 Oppstiller dobbeltbegrensningsmodellen flere tilleggsvilkår enn at C må ha et misligholdskrav mot B?
13.6.4 Direktekrav i flere ledd?
13.6.5 Må det etter dobbeltbegrensningsmodellen være en ubrutt rekke av mangelskrav, når det gjelder direktekrav i flere ledd?
13.6.6 Må det etter kjl. § 84 være en ubrutt kjede av kjøpskontrakter?
Kapittel 14 Grunnstrukturer i direktekravsreglene
14.1 Analysenes formål
14.2 Direktekravsreglenes dogmatiske forankring og slektskap med andre regelsett – komparativt tilbakeblikk
14.3 Verdien av de franske teoriene om «kontraktsgrupper» for norsk rett
14.4 Sammenfatning; karakteristiske trekk ved direktekravsreglene
14.5 Direktekravsreglenes systematiske plassering
Kapittel 15 Direktekrav på grunnlag av ulovfestede bakgrunnsregler – et analyseverktøy
15.1 Hovedformålet; å utvikle et analyseverktøy
15.2 Høyesteretts argumentasjonsmønster
15.2.1 Problemstillingen og utvalget av dommer
15.2.2 Rt. 1976 s. 1117 «Siesta»; i transportrettens grenseland
15.2.3 Rt. 1981 s. 445 «Davanger»; eiendomskjøp
15.2.4 Rt. 1995 s. 486 «Nordland»; internasjonal veitransport
15.2.5 Rt. 1998 s. 656 «Veidekke»; entrepriseforhold
15.2.6 Sammenfatning og konklusjon
15.3 Direktekrav på ulovfestet grunnlag på lovregulerte områder?
15.4 Analyseverktøyet
15.4.1 Analyseverktøyets rettskildemessige forankring
15.4.2 Analyseverktøyets struktur og begrensninger; grunnvilkår og retningslinjer
15.4.3 De tre grunnvilkårene
15.4.4 Sentrale retningslinjer
15.4.4.1 Taler hensynet til konsekvente regler for direktekrav?
15.4.4.2 Har C et legitimt behov for direktekrav?
15.4.4.3 Bør C ha et misligholdskrav mot B, jf. dobbeltbegrensningsmodellen?
15.4.5 Andre retningslinjer
15.4.5.1 Oversikt
15.4.5.2 Forretningspraksis og kontraktspraksis
15.4.5.3 Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos A
15.4.5.4 Hensynet til B
15.4.5.5 Betydningen av As eventuelle «særlige stilling»
15.4.5.6 Rettstekniske, prosessøkonomiske og oppgjørstekniske hensyn
15.4.5.7 Hensynet til A
15.4.5.8 Betydningen av at subsidiaritet eventuelt kan avbøte betenkeligheter med direktekrav
15.4.6 Sammenfatning av analyseverktøyet
15.5 Utvalget av typetilfeller
15.6 Direkte misligholdskrav
15.6.1 Direkte forsinkelseskrav?
15.6.1.1 Utgangspunkter for analysen
15.6.1.2 Har C behov for direkte forsinkelseskrav?
15.6.1.3 Særskilte rettstekniske betenkeligheter med direkte forsinkelseskrav?
15.6.1.4 Sammenfatning og konklusjon
15.6.2 Direkte mangelskrav fra byggherren mot underentreprenøren eller underleverandøren etc
15.6.3 Direkte mangelskrav fra byggherren eller løsørekjøpere mot konsulenter
15.6.4 Direkte misligholdskrav mellom kontraktskjedens realdebitorer
15.6.4.1 Oversikt
15.6.4.2 Direkte mangelskrav fra (hoved)entreprenøren mot underentreprenørens underleverandør eller kontraktshjelper?
15.6.4.3 Direkte mangelskrav fra entreprenøren mot konsulenten? Tiltransport
15.6.4.4 Direkte misligholdskrav fra underentreprenøren mot hovedentreprenørens underleverandør eller underentreprenør?
15.6.4.5 Direktekrav mellom sideentreprenører?
15.6.5 Flere direktekravskreditorer – «kumulative» direktekrav?
15.6.6 Direkte mangelskrav fra gavemottakeren (C) mot selgeren (A)?
15.6.7 Sammenfatning
15.7 Direkte sensurkrav som tilbehør til direkte misligholdskrav?
15.8 Direktekrav på naturaloppfyllelse?
15.8.1 Problemstillingene
15.8.2 Tingsrettslige substitutter for direktekrav på naturaloppfyllelse?
15.8.3 Ulovfestede bakgrunnsregler?
15.8.4 Særlige spørsmål
15.9 Direkte vederlagskrav?
Kapittel 16 Direktekrav i internasjonale kontraktskjeder?
16.1 CISG og direkte misligholdskrav
16.1.1 Hjemler CISG direkte misligholdskrav i internasjonale kontraktskjeder?
16.1.2 Vil det være i strid med CISG å godta direkte misligholdskrav i internasjonale kjøp? Særlig om Art. 7 og kjl. § 84
16.2 Adgangen til å fremme direktekrav i internasjonale kontraktskjeder
16.2.1 Problemkomplekset
16.2.2 Utgangspunkter
16.2.3 Noen typetilfeller
16.2.4 Jurisdiksjonsspørsmålet
16.2.5 Særlige rettsvalgsspørsmål
16.2.6 Alternative tilnærminger?
Kapittel 17 Hvordan kan direktekravsreglene fravikes?
Del 4 Direktekrav på grunnlag av berikelse, partsdisposisjoner og delikt
Kapittel 18 Formålet og opplegget
Kapittel 19 «Direkte» berikelseskrav?
19.1 Alminnelige bemerkninger om såkalte berikelseskrav
19.2 Direkte vederlagskrav fra underentreprenøren (A) mot byggherren (C) på grunnlag av berikelsessynspunkter – eller avtale?
Kapittel 20 Direktekrav på grunnlag av partsdisposisjoner
20.1 Problemstillingene
20.2 Tredjemannsavtaler som grunnlag for direktekrav
20.2.1 Alminnelige bemerkninger
20.2.2 To typetilfeller
20.2.2.1 Direkte misligholdskrav fra byggherren mot underentreprenøren?
20.2.2.2 Direktekrav mellom sideentreprenører? Sammenligning med amerikansk rett
20.2.3 Betydningen av kontraktskjedens regulering
20.3 Cesjon som grunnlag for direktekrav
20.3.1 Oversikt
20.3.2 Direkte misligholdskrav på grunnlag av «stilltiende cesjon»?
20.3.3 Direkte mangelskrav – hovedlinjer i kontraktsprakis
20.3.3.1 Problemstillingene
20.3.3.2 Virkeområdet for direktekravsklausulene
20.3.3.3 Særskilte vilkår; særlig om subsidiaritet
20.3.3.4 Subrogasjonsmodellen eller dobbeltbegrensningsmodellen?
20.3.3.5 Innebærer cesjonen at C ikke lenger kan holde seg til B, og at B ikke kan holde seg til A?
20.3.3.6 Kan overdragelsen av et mangelskrav omstøtes?
20.3.4 Direktekrav på naturaloppfyllelse; overdragelse av underkontrakten
20.3.4.1 Utgangspunkter og kontraktspraksis
20.3.4.2 Særskilte problemer; særlig om debitorskifte
20.3.4.3 Betydningen av Bs konkursbos inntredelsesrett
20.4 Er direktekravsreglene fraveket i kontraktspraksis?
Kapittel 21 «Direkte» deliktskrav i kontraktskjeder?
21.1 Problemstillinger og utgangspunkter
21.2 «Direkte misligholdskrav» i form av erstatning på deliktsgrunnlag?
21.2.1 Rene formuetaps erstatningsrettslige vern
21.2.2 «Direkte misligholdskrav» på grunnlag av det alminnelige skyldansvaret?
21.3 Direkte erstatningskrav på grunnlag av såkalt «informasjonsansvar»
21.3.1 Skyldansvaret for villedende opplysninger
21.3.1.1 Alminnelige bemerkninger om informasjonsansvar
21.3.1.2 Klassifikasjonsselskapets ansvar overfor kjøpere av brukt tonnasje
21.3.1.3 Den prosjekterendes ansvar overfor entreprenøren
21.3.2 Sideblikk til markedsføringsansvaret i kontraktslovgivningen
21.3.3 Komparativt tilbakeblikk
21.4 «Direkte misligholdskrav» på objektivt grunnlag?
21.5 Betydningen av kontraktskjedens regulering; komparativt tilbakeblikk
21.5.1 Utgangspunkter
21.5.2 Betydningen av kontrakten mellom A og B
21.5.3 Betydningen av kontrakten mellom B og C; «skjold» for A?
21.6 Konsumeres direktekrav på deliktsgrunnlag av de kontraktsrettslige bakgrunnsreglene om direktekrav (non-cumul)?
21.6.1 Alminnelige bemerkninger
21.6.2 Noen typetilfeller
Del 5 Noen gjennomgående spørsmål; særlig om kontraktsrettslige direkte misligholdskrav
Kapittel 22 Skjæringspunkter
22.1 Oversikt; funksjonell analyse
22.2 Direktekravets forfall
22.3 Når opphører Bs rett til å gjøre kravet gjeldende mot A?
22.4 Når opphører Bs rett til å foreta andre disposisjoner over kravet mot A, til skade for C?
22.5 Bs legitimasjon overfor direktekravsdebitor (A)
Kapittel 23 Direktekravs rettsvern
23.1 Direktekrav på grunnlag av kontraktsrettslige bakgrunnsregler
23.2 Direktekrav på grunnlag av cesjon
23.2.1 Utgangspunkter
23.2.2 Kan en cesjonsrett få rettsvern (kreditorvern)?
23.2.3 Rettsvernsakten; særlig om cesjonsretter i standardkontrakter
23.2.4 Omsetningskollisjoner? Særlig om factoring
23.3 Direktekrav på grunnlag av tredjemannsavtale
Kapittel 24 Direkte misligholdsbeføyelser
24.1 Betydningen av at direktekravet er avledet – «tilsvarende krav»
24.2 «Gjensidighetsbeføyelser» mellom andre enn medkontrahenter? Særlig om detensjonsretten som misligholdsbeføyelse
24.3 Retting og prisavslag
24.4 Hevning
24.5 Erstatning og dagmulkt
24.5.1 Utgangspunkter
24.5.2 Kan forholdsmessige prisavslagskrav suppleres med erstatningskrav?
24.5.3 Kravet om påregnelighet
24.5.4 Direkte dagmulktskrav?
24.6 Tilbehør til direkte misligholdskrav; kan C gjøre gjeldende As sikkerhetsstillelse etc.?
Kapittel 25 Innsigelser og motkrav
25.1 Oversikt
25.2 Innsigelser mot direktekrav
25.2.1 Tilbakeholdsrett for direktekravsdebitor?
25.2.2 Klausuler om voldgift eller verneting
25.3 Motregning i direktekrav
25.3.1 Problemstillingen
25.3.2 Direktekrav på grunnlag av cesjon
25.3.3 Direktekrav på grunnlag av tredjemannsavtale
25.3.4 Direktekrav på grunnlag av kontraktsrettslige bakgrunnsregler .
Kapittel 26 Solidaransvar og regress
26.1 Solidaransvar for A og B overfor C?
26.2 Det interne forholdet mellom skyldnerne
26.2.1 Fordelingen mellom A og B
26.2.2 Direktekrav i «regressomgangen»?
Kapittel 27 Bortfall av direktekrav
27.1 Reklamasjon
27.1.1 Lovreglene om direkte mangelskrav
27.1.2 Direktekrav på grunnlag av cesjon
27.1.3 Direktekrav på ulovfestet grunnlag
27.2 Foreldelse
Standardkontrakter
Litteraturliste
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang