Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Gransking
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innholdsoversikt
I Emnet
1 Innledning
1.1 Hva er en «gransking»?
1.2 En ekstraordinær undersøkelsesform
1.3 Hvorfor granske? Kompetanse, tillit, rettssikkerhet
2 Fra dømmende kommisjoner – til lovgivning i 2010?
2.1 Dømmende kommisjoner som gransking og domstol
2.2 Gransking som realdom, ingen formaldom
2.3 Kings Bay: Rettssikkerhetsproblemet på Stortingets bord
3 Faste og særskilte offentlige undersøkelsesorganer
3.1 Forvaltningens kontroll
3.1.1 Statlige tilsyn
3.1.2 Statens havarikommisjon for transport
3.1.3 Gransking av ulykker i oljesektoren og i Forsvaret
3.1.4 Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning
3.1.5 Kommuner og fylkeskommuner – kontrollutvalg
3.2 Stortingets kontroll med forvaltningen
3.2.1 Riksrevisjonen
3.2.2 Sivilombudsmannen
3.2.3 Stortingsoppnevnte granskingskommisjoner
3.3 Faste offentlige organer vs. særskilte utvalg – forskjeller
II Forsvarlighetskrav
4 Ingen institusjonell autoritet – rettssikkerhetsrisiko?
5 Offentlige og private granskinger – samme risiko, ulike rettskilder
6 Forvaltningslovgivningen – offentlige granskinger
6.1 Forvaltningsloven
6.2 Enkeltvedtak?
6.3 Offentleglova og arkivloven
6.4 Er granskingsutvalg et eget organ?
6.5 Gjelder forvaltningslovgivningen for gransking iverksatt av selvstendige rettssubjekter?
6.6 Kan en offentlig gransking være en straffanklage etter EMK?
6.7 Virkninger av mangler ved granskingen
6.8 Lovregulering av offentlige vs. private granskinger – oppsummering
6.9 Dokumentoffentlighet for stortingsoppnevnte kommisjoner?
6.9.1 Problemet
6.9.2 Korrespondanse mellom kommisjonen og organer for Stortinget – innsyn hos sistnevnte?
6.9.3 Korrespondanse mellom kommisjonen og forvaltningsorganer – innsyn hos organet?
6.9.4 Innsyn hos kommisjonen etter Grunnloven § 100?
7 Ulovfestede forsvarlighetskrav – offentlige granskinger
7.1 Skjønnsmargin
7.2 Varsomhet
7.3 Undersøkelsesprinsippet
7.4 Kontradiksjon
7.4.1 Eckhoff-utvalget og Sivilombudsmannen
7.4.2 Variabler med hensyn til kontradiksjonskravet
7.5 Beviskrav
7.6 Justisdepartementets rundskriv
7.7 Overføringsverdi til private granskinger?
7.8 Rettsutviklingen
8 Oppdragsavtalen
9 Ansvarsnormer som minimumskrav til forsvarlighet
9.1 Ansvar ved uforsvarlige granskinger
9.2 Erstatningsansvar for granskingsutvalgets medlemmer
9.2.1 Profesjonsansvar
9.2.2 Skadeevne og tidsnød
9.2.3 Mehamn-dommen Rt. 1990 s. 173
9.2.4 Oppsummering
9.3 Strafferettslig ansvar – ærekrenkelser
9.3.1 Ærekrenkelse i gransking – frifinnelse uten sannhetsbevis?
9.3.2 Mortifikasjonsvern for visse statlige granskingsutvalg
III Granskingsutvalget etableres
10 Bør gransking iverksettes?
10.1 Ekstraordinært
10.2 En gransking er ingen domstol, og bør ikke fremstå som det
10.3 Undersøkelse av fast organ eller særskilt granskingsutvalg?
10.4 Intern undersøkelse som alternativ?
10.5 Forundersøkelse?
10.6 Dobbeltbehandling – gransking og oppfølging
11 Skranker for granskingsoppdrag
11.1 Konstitusjonelle rammer
11.2 Politiets enerett til «etterforskning»
12 Oppnevning
12.1 Kompetanse til å iverksette offentlige granskinger
12.2 Kompetanse til å iverksette private granskinger
12.2.1 Vanlige kompetanseregler – flertallsvedtak
12.2.2 Gransking initiert av et styremindretall – aksje- og allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak
12.2.3 Gransking som minoritetsvern – aksje- og allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak
12.3 Sammensetning
12.3.1 Lederens betydning for granskingens profil
12.3.2 Antall medlemmer
12.4 Plikt til å delta i en gransking?
12.5 Dommere som granskere?
12.5.1 Søknadspliktig sidegjøremål?
12.5.2 Bør dommere delta i granskinger?
12.5.3 Bør alle granskinger bli søknadspliktige?
12.6 Saksbehandlingen ved oppnevning av offentlige granskingsutvalg
12.6.1 (In)habilitet
12.6.2 Enkeltvedtak?
12.6.3 Dokumentoffentlighet
12.7 Avtaleinngåelse og honorar
12.8 Endringer i sammensetningen mv.
13 Mandatet
13.1 Individualiserer saken
13.2 Rammen – en oppdragsgiverrisiko
13.3 Faktum, årsaker, systemfeil
13.4 Legalitetskontroll
13.5 Skjønnskontroll
13.6 Systemfeil – foreslå endringer i regelverk
13.7 Tidsramme, kontradiksjon mv.
13.8 Oppdeling av undersøkelsen – fakta- og vurderingsdel?
13.9 Tolking av mandatet
IV Uavhengighet
14 Bakgrunn
15 Prosedyre og arbeidsform
16 (In)habilitet – offentlige granskinger
16.1 Gjelder forvaltningslovens regler om (in)habilitet?
16.2 Inhabilitet på grunn av relasjon til part
16.3 «andre særegne forhold … egnet til å svekke tilliten»
16.4 Granskinger etter stiftelsesloven
17 (In)habilitet – private granskinger
18 Er uavhengighet et vilkår når rettsvirkninger knyttes til en «granskingskommisjon»?
V Bevisinnsamling
19 Autonomi eller lov
20 Rettspolitikk:Frivillighet eller plikt?
21 Samtykke
21.1 Frivillighet avgjørende for å opplyse saken
21.2 Tilbakekall?
21.2.1 Forklaringer eller annet knyttet til personlig integritet
21.2.2 Samtykke med basis i eierposisjon
21.3 Tilblivelseskrav
21.4 Samtykke fra tredjeperson?
21.5 Avskjære hvis mangler ved samtykket?
22 Arbeidstaker bruker arbeidsgivers IT – ta ut informasjon?
23 Sakkyndige
24 Arbeidsrettslig forklaringsplikt?
24.1 Interesseavveining – lojalitetsplikten
24.2 Mothensyn
24.2.1 Manglende fortrolighet?
24.2.2 Selvinkriminering
24.2.3 Plikt til å besvare spørsmål om andre arbeidstakeres forhold?
24.2.4 Konsernrettslig forklaringsplikt?
25 Bevisopptak – parallellen til mortifikasjonsvernet
26 Medvirkningsplikt for tilsyn – også i gransking?
27 Medvirkningsplikt for Havarikommisjonen
28 Taushetsplikt
28.1 Kan granskere motta taushetsbelagte opplysninger?
28.1.1 Forvaltnings- og straffeprosessloven: Unntak hvis «kontroll»tiltak
28.1.2 Lignings- og tollovens unntak for offentlige granskinger
28.2 Ingen særregel – tolking av hjemmelen for taushetsplikt
28.3 Samtykke
28.4 Granskernes taushetsplikt – lov, instruks, avtale
VI Skriftlig eller muntlig saksbehandling?
29 Valget – skjønn
30 Betydning for dokumentinnsynet i offentlige granskinger?
31 Muntlige forklaringer
31.1 Krav på muntlighet?
31.2 Nedtegningsplikten
31.3 Forklaring for hele eller deler av utvalget eller for tredjepersoner?
31.4 Bistand av fullmektig
31.5 Anonyme eller anonymiserte forklaringer?
VII Prosessuelle rettigheter – kontradiksjon
32 Ulovfestet – forsvarlighet
33 Partsbegrepet
34 Varsel og uttalerett
35 Fortløpende eller samlet imøtegåelse?
36 Dokumentinnsyn
36.1 Partsinnsyn ulovfestet – offentleglova gjelder direkte
36.2 Innsyn i interne dokumenter og rapportutkast?
36.3 Dokumenter innhentet utenfra
36.4 Løfter om fortrolighet
36.5 Flerpartsforhold
36.6 Aktiv foreleggelse
36.7 Klage over avslag på innsynskrav?
37 Private granskinger
VIII Granskingsrapporten
38 Resultatkravet i oppdragsavtalen
39 Partsinnsyn og offentlighet
39.1 Rapporten
39.2 Underlagsmaterialet
IX Rettspolitikk
40 Kildesituasjonen
41 Hva kan oppnås ved lovgivning?
42 Hovedprinsipper for mulig lovgivning
42.1 Varsomhet
42.2 Rettssikkerhet
42.3 Fleksibilitet
42.4 Offentlighet
Register
Lover
Forskrifter
Offentlige instrukser og rundskriv m.m
Traktater og EU-relatert materiale
Granskingsrapporter o.l.
Andre offentlige dokumenter
Tidsskrifter, domssamlinger m.m.
Litteratur
Rettspraksis
Sivilombudsmannens uttalelser
Brev og uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang