Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Personvern og ytringsfridom
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortingar
Del 1: Introduksjon
Kapittel 1 Emnet for boka
1.1 Emnet
1.2 Nærmare om omgrepa personvern, privatliv og privatlivets fred
Kapittel 2 Litt om utvalet og bruken av utanlandsk rett
Kapittel 3 Om den vidare framstillinga
Del 2: Detkonstitusjonellerammeverketfor avveginga
Kapittel 4 Rettsleg forankring
4.1 Innleiing
4.2 Om rangforholdet mellom kolliderande rettar som argument i rettslege vurderingar
4.2.1 Trinnhøgdeprinsippet: bindande norm for løysinga av kollisjonar mellom rettsnormer eller (berre) argument i tolkingsprosessen?
4.2.2 Korleis rangforholdet mellom kolliderande rettar blir brukt som argument – eksempel frå juridisk teori og rettspraksis
4.3 Om grunnlovsvernet av sivile og politiske rettar. Litt om tolkinga av forrangsregelen i menneskerettslova § 3
4.3.1 Det ufullstendige vernet av sivile og politiske rettar i Grunnlova
4.3.2 Ulovfesta prinsipp med grunnlovskarakter
4.3.3 Kan Grunnlova § 110 c tene som eit sjølvstendig grunnlag for utpenslinga av eit meir fullstendig grunnlovsvern av menneskerettane?
4.3.4 Forrangsregelen i menneskerettslova § 3: Statsrettsleg regel om normhierarki eller rettskjeldeprinsipp?
4.4 Kort om vernet av ytringsfridommen
4.4.1 Grunnlova § 100
4.4.2 EMK artikkel 10
4.5 Kort om personvernet i Grunnlova. Særleg om «personlighetens rettsvern» i Rt. 1952 s. 1217 («To mistenkelige personer»)
4.5.1 Kort om personvernets fragmentariske uttrykk i Grunnlova
4.5.2 Særleg om «personlighetens rettsvern» i dommen i Rt. 1952 s. 1217 («To mistenkelige personer»)
4.6 Vernet mot offentleggjering av privatinformasjon i EMK
4.6.1 Problemstillinga
4.6.2 Vernet i EMK artikkel 8 nr. 1 gjeld «any information relating to an identified or identifiable individual»
4.6.3 Særleg om vernet av eige bilde
4.6.4 Om privatinformasjonen er sensitiv eller ikkje, inngår som eit element i vurderinga av proporsjonalitetsvilkåret i EMK artikkel 8 nr. 2
4.6.5 Konklusjon
4.7 Vernet mot ærekrenkingar i EMK
4.7.1 Problemstillinga
4.7.2 Kort om sondringa mellom ærekjensle og omdømme
4.7.3 Inneheld EMK artikkel 8 nr. 1 eit vern mot krenkingar av ærekjensla?
4.7.4 Omdømmevernet i EMK artikkel 8 nr. 1
4.7.5 Konklusjon
4.8 Canadisk rett
4.8.1 Vernet av ytringsfridommen i section 2(b) i Canadian Charter of Rights and Freedoms
4.8.2 Det konstitusjonelle vernet av privatlivet
4.9 Amerikansk rett
4.9.1 Vernet av ytringsfridommen i First Amendment
4.9.2 Det konstitusjonelle vernet av privatlivet
4.10 Samanfatning
Kapittel 5 Andre grunnlag for fastlegging av rangforholdet mellom ytringsfridommen og dei kolliderande rettane
5.1 Innleiing
5.2 Utsegna om at ytringsfridommen har prioritet framfor kolliderande rettar og interesser – «not ... a choice between two conflicting principles»
5.2.1 Kort om prinsipputsegna i Sunday Times v. the United Kingdom frå april 1979
5.2.2 Utsegna tek ikkje sikte på situasjonar der begge dei kolliderande rettane har eit sjølvstendig vern i konvensjonen
5.2.3 Er prinsipputsegna vidareført i seinare praksis frå EMD?
5.3 Utsegna om at vilkåra for inngrep i ytringsfridommen skal tolkast strengt
5.3.1 Kort om prinsipputsegna
5.3.2 Lovskravet
5.3.3 Kravet om legitimt føremål
5.3.4 «Necessary in a democratic society»-vilkåret
5.4 Utsegna om at ytringsfridommen er ein grunnføresetnad for eit demokratisk samfunn
5.5 Samanfatning
Kapittel 6 Nokre avsluttande refleksjonar om betydninga av rangforholdet mellom kolliderande rettar
6.1 Innleiing
6.2 Klargjeringa av det konvensjonsrettslege utgangspunktet for avveginga
6.3 Samanhengen mellom det konvensjonsrettslege utgangspunktet og utforminga av domstolsskapte avvegingsmarkørar
Kapittel 7 Retningslinjene og metodane for avveginga mellom dei kolliderande rettane
7.1 Innleiing
7.2 Dei positiverte retningslinjene for avveginga
7.2.1 Avvegingsnormene i EMK artiklane 8 og 10, og Grunnlova § 100
7.2.2 Avvegingsnorma i section 1 i Canadian Charter of Rights and Freedoms
7.2.3 Den absolutte formuleringa av First Amendment i U.S. Bill of Rights
7.3 Nærmare om dei ulike metodane for avveginga
7.3.1 Problemstillinga
7.3.2 EMD og Norges Høgsterett: Breitt formulerte interesseavvegingar
7.3.3 Supreme Court of Canada: Den tradisjonelle tilnærmingsmåten i common law
7.3.4 U.S. Supreme Court: Testar og kategoriar
7.4 Skuldast desse variasjonane systemforskjellar, eller er rettspraksis under First Amendment meir ferdigutvikla og raffinert?
7.5 Ein kommentar til kritikken mot den norske avvegingsmetoden (rettsstridsvurderinga)
7.6 Samanfatning
Del 3: Utvalde lovvilkÅr og domstolsskapte avvegingsmarkØrar
Kapittel 8 Nokre innleiande merknader om føresegnene i formell lovgjeving om ærekrenkingar, hatefulle ytringar og privatlivets fred
8.1 Innleiing
8.2 Kort om det strafferettslege og erstatningsrettslege vernet i gjeldande formell lovgjeving
8.3 Om lovendringane som vart vedtekne av Stortinget i mai 2009
8.4 Særleg om det nye erstatningsrettslege vernet mot ærekrenkingar i skadeserstatningslova § 3-6 a
8.4.1 Kort om departementets forslag, og om den vedtekne formuleringa av avvegingsnorma
8.4.2 Opprekninga av relevante moment er ikkje uttømmande
8.4.3 Tilvisinga til omsyna bak ytringsfridommen
8.4.4 Retningslinjene for rettsstridsvurderinga
Kapittel 9 Retningslinjene for tolking av omstridde ytringar
8.1 Innleiing
9.2 Amerikansk og canadisk rett
9.3 Retningslinjene for tolking i norsk rett
9.3.1 Kan det utleiast retningslinjer for tolkinga av omstridde ytringar i praksis frå EMD?
9.3.2 Retningslinjene for tolking i sakene om diskriminerande og hatefulle ytringar
9.3.3 Retningslinjene for tolking i sakene om ærekrenkande ytringar
Kapittel 10 Kvalifisering av det objektive gjerningsinnhaldet i formell lovgjeving
10.1 Innleiing
10.2 Amerikansk rett
10.3 Canadisk rett
10.4 Kvalifisering av det objektive gjerningsinnhaldet i føresegner i norsk rett
10.4.1 «Clear and present danger»-testen har ikkje fått gjennomslag i praksis frå EMD
10.4.2 Diskriminerande og hatefulle ytringar
10.4.3 Privatlivets fred
10.4.4 Ærekrenkande ytringar
Kapittel 11 Skuldkravet for spørsmålet om sanning
11.1 Innleiing
11.2 Amerikansk rett
11.3 Canadisk rett
11.4 Skuldkravet i norsk rett
11.4.1 EMD vurderer om ytraren var i aktsam god tru («good faith»)
11.4.2 Kort om skuldkravet i straffelova 1902 § 249 nr. 3. Aktsam god tru inngår dessutan som eit av momenta i rettsstridsvurderinga
11.5 Særleg om forslaget frå Ytringsfridomskommisjonen om delvis restaurering av skuldkravet
11.5.1 Nærmare om dei ulike elementa i forslaget
11.5.2 Forslaget inneber ei einsidig vektlegging av ytringsfridommen
11.5.3 Kan skuld som vilkår for ansvar kombinerast med aktsam god tru som rettsstridsutelukkande moment?
11.6 Kort om forslaget frå Straffelovkommisjonen om grov aktløyse som vilkår for straff
Kapittel 12 Sanksjonsregimet
12.1 Innleiing
12.2 Amerikansk og canadisk rett
12.3 Norsk rett
12.3.1 Ei oversikt over sanksjonane mot krenkande ytringar
12.3.2 Om vektlegginga av sanksjonsintensiteten i proporsjonalitetsvurderinga under EMK artikkel 10 nr. 2
12.3.3 Om vektlegginga av sanksjonsintensiteten i vurderinga av om staten har oppfylt den positive plikta i EMK artikkel 8
12.3.4 Innverkar sanksjonsintensiteten på rettsstridsvurderinga i norsk rett?
Del 4: Register
Lover og konvensjonar
Forarbeid og offentlege dokument
Rettsavgjerder
(I) Dommar og avgjerder frå Norges Høgsterett
(II) Dommar og avgjerder frå norske underrettar
(III) Dommar frå European Court of Human Rights
(IV) Avgjerder frå European Commission of Human Rights
(V) Dommar frå U.S. Supreme Court
(VI) Dommar frå Supreme Court of Canada
(VII) Dommar frå House of Lords
(VIII) Andre rettsavgjerder
Litteratur
Anna materiale
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang