Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Ugyldighet ved formuerettslige disposisjoner
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
1 Introduksjon av tema
2 Utviklingstrekk i ugyldighetslæren
2.1 Formål
2.2 Fra NL 5-1-2 til diskusjonen om en felles europeisk kontraktsrett
2.2.1 Innledende merknader
2.2.2 Tiden før de nordiske avtalelovene
2.2.3 Vedtakelsen av de nordiske avtalelovene
2.2.4 Kort om prislovgivningen
2.2.5 Den avtalerettslige doktrinen i tiden etter avtalelovenes vedtakelse
2.2.6 Vedtakelsen av avtl. § 36
2.2.7 Internasjonalisering
2.2.7.1 Innledende merknader
2.2.7.2 Eksisterende europeisk harmonisering i form av EU-direktiver på visse områder
2.2.7.3 Internasjonalisering og europeisering – særlig om anasjonale reguleringer
2.3 Rettslige konsekvenser av at avtalefriheten virker under endrede faktiske forhold
2.3.1 Innledende merknader om avtalefrihet og privatautonomi
2.3.2 Begrensninger i avtalefriheten knyttet til manglende forhandlingslikevekt
2.3.3 Hensynet til ekvivalens eller avtalebalanse
2.3.4 Lojalitetskrav
2.3.5 Den dynamiske avtaleretten
2.3.6 Regulatorisk lovgivning begrunnet i allmenne samfunnsinteresser
2.3.7 Kommersialisering
3 Enkelte avgrensninger og terminologiske presiseringer
3.1 Formuerettslige disposisjoner som reguleres av norsk rett
3.2 Avtalerettslig ugyldighetslære - ugyldighetsgrunner og ugyldighetsvirkninger
3.3 Disposisjoner
Ekskurs 1: Terminologien dispositivt utsagn
Ekskurs 2: Terminologien ugyldige avtaler
3.4 Formuerettens område
3.4.1 Formueretten og dens avgrensning mot øvrige privatrettslige disposisjoner
3.4.2 Avgrensning mot offentligrettslige disposisjoner
3.4.3 Avgrensning mot disposisjoner på prosessrettens område
3.5 Partsforhold
4 Materiell og metodisk tilnærming
4.1 Et abstrakt ugyldighetsbegrep som utgangspunkt for analysen
4.2 Skisse av et rettshistorisk og rettsteoretisk bakgrunnsbilde
4.3 Et sideblikk til diskusjonen om en alminnelig obligasjonsrett
4.4 Erkjennelsesinteresse, rettskildemateriale og metode
4.5 Perspektivene som metodisk valg?
4.6 Avhandlingens grunnstruktur og enkelte merknader om metode innenfor det enkelte perspektiv
4.6.1 Det alminnelige ugyldighetsbegrepet
4.6.2 Partsperspektivet
4.6.3 Statusperspektivet
4.6.4 Samfunnsperspektivet
4.7 Om bruk av utenlandsk og internasjonalt rettskildemateriale
5 Ugyldighetsbegrepet
5.1 Introduksjon av det alminnelige ugyldighetsbegrepet
5.2 Ugyldighet og uvirksomhet
5.3 Ugyldighetslærens ytre grense: Utsagn som i det ytre framstår som rettslig forpliktende
5.3.1 Det logiske utgangspunkt for ugyldighetsbegrepets grense nedad - det må eksistere en rettshandel/viljeserklæring
5.3.2 Kort om begrepene rettshandel og viljeserklæring
5.3.3 Utsagn som i det ytre framstår som rettslig forpliktende
5.3.4 Utsagn som i det ytre framstår som rettslig forpliktende er ikke nødvendigvis en rettshandel eller en viljeserklæring
5.3.4.1 Rettshandel og rettshandelsrekvisitt (disposisjonsrekvisitt)
5.3.4.2 Mulig betydning av manglende viljeserklæring
Innledende merknader
Viljesdogmemodellen
Avtalelovens modifiserte viljesdogmemodell
Tillitsmodellen
Uaktsomhetsmodellen
Avveiningsmodellen
5.3.5 Rettshandelsevne - særskilt om det endrede syn på alvorlig sinnslidelse som ugyldighetsgrunn
5.3.6 Viljeserklæring: Handlingsvilje, rettshandelvilje og rettsfølgevilje
5.3.6.1 Handlingsvilje
5.3.6.2 Rettshandelvilje og rettsfølgevilje
5.3.7 Mangler ved avgivelsen
5.3.8 Falsk og forfalskning
5.3.9 Manglende disposisjonsrekvisitt - oppsummering
5.4 Oversikt over systematiske inndelinger av ulike typer ugyldighet
5.4.1 Innledende merknader om systematikk
5.4.2 Kort om avtalelovens regulering
5.4.3 Den tysk-romanistiske sondringen mellom nullitet og anfektelighet
5.4.4 Absolutt og relativ ugyldighet i doktrinen etter Stang
5.4.5 Sterk og svak ugyldighet
5.4.6 Vurdering
6 Partsperspektiv
6.1 En klassisk, viljesorientert ugyldighetsmodell
6.1.1 Innledende merknader
6.1.2 Ugyldighetsgrunnen knytter seg typisk til disposisjonen som sådan
6.1.3 Ugyldighetsgrunnen har karakter av viljesmangel
6.1.4 Vurderingen av om det foreligger en ugyldighetsgrunn knytter seg til tilblivelsestidspunktet
6.1.5 Det stilles i alminnelighet krav til årsakssammenheng mellom viljesmangel og disposisjon
6.1.6 Betydningen av en ugyldighetsgrunn avveies mot medkontrahentens tillit til utsagnet
6.1.7 Ugyldighet er normalt ensbetydende med total ugyldighet
6.1.7.1 Innledende merknader
6.1.7.2 Ordlyden tar utgangspunkt i total ugyldighet - utgangspunktet modifiseres i lovforarbeidene
6.1.7.3 Spørsmålet om delvis ugyldighet ved delelige ytelser
6.1.7.4 Spørsmålet om delvis ugyldighet hvor ugyldighetsgrunnen utelukkende har påvirket disposisjonsvilkårene
Presisering av problemstilling
Oppfatninger i doktrinen
Rettspraksis
Et utblikk til den tyske retten
Minstevilkår og skranker for rettsanvenders adgang til å fastsette delvis ugyldighet
I hvilken utstrekning har løftegiver ensidig adgang til å kreve delvis ugyldighet?
I hvilken utstrekning kan løftemottaker gjøre gjeldende delvis ugyldighet som innsigelse mot krav om total ugyldighet
6.1.8 Total ugyldighet kan som hovedregel gi grunnlag for restitusjon
6.2 Forutsetningslære og villfarelseslære i lys av den klassiske ugyldighetsmodellen
6.2.1 Innledende merknader - særlig om den norske forutsetningslæren
6.2.2 Introduksjon av den nordiske forutsetningslæren
6.2.2.1 Enkelte presiseringer og utgangspunkter
6.2.2.2 Forutsetningslæren - fra Windscheid til Ussing
6.2.3 Nærmere om uriktige forutsetninger - villfarelse
6.2.4 Framkalt villfarelse
6.2.5 Gjensidig uriktige forutsetninger
6.2.6 Oppsummering
6.2.7 Etterfølgende bristende forutsetninger
6.2.7.1 Innledende merknader
6.2.7.2 Bristende forutsetninger og avtl. § 36
6.2.7.3 Oppsummering
6.3 Avtl. § 36 i lys av den klassiske ugyldighetsmodellen
6.3.1 Foreløpig plassering i forhold til en klassisk ugyldighetsmodell
6.3.2 Analysens formål: Et systematisk og et materielt bidrag, og en rettspolitisk ekskurs
6.3.3 Enkelte merknader om avtl. § 36 og forutberegnelighet
6.3.4 Presentasjon av en grunnleggende struktur ved spørsmål om anvendelse av avtl. § 36
6.3.4.1 Oversikt over grunnstruktur
6.3.4.2 Primært kvalifiserende omstendighet
6.3.4.3 Idealmodell
6.3.4.4 Terskelmomenter
6.3.4.5 Bortfallsgrunner
6.3.4.6 Rettsvirkninger
6.3.5 Nærmere om bestemmelsens bakgrunn og formål
6.3.6 Etterfølgende utvikling som primært kvalifiserende årsak
6.3.7 Tilblivelsesmangler som primært kvalifiserende årsak
6.3.7.1 Innledende merknader
6.3.7.2 Avtl. § 36 i konkurrens med de klassiske ugyldighetsreglene
6.3.7.3 Konsekvenser av at avtl. § 36 anvendes i konkurrenstilfeller - rettsvirkninger
Problemstillinger
Rettsanvenders frihet ved fastsettelse av rettsvirkning etter avtl. § 36
6.3.7.4 Vilkårene etter de klassiske ugyldighetsreglene er ikke oppfylt
Forskyvningen i retning av et materielt perspektiv
Avgjørelsen i Rt.1993.1497
Avgjørelsen i Rt.1995.1540
Oppsummering
6.3.8 Videreutvikling av det materielle perspektivet
6.3.8.1 Innledende merknader
6.3.8.2 Avtalebalansen
Innledende merknader
Kort om manglende avtalebalanse som skyldes kontraktsrettslige mangler
Øvrige ugyldighetsbestemmelser som omfatter manglende avtalebalanse
Nærmere om terskelmomenter
Oppsummering
Kort om rettsvirkning
6.3.8.3 Særskilt om konvensjonalbøter
6.3.8.4 Avtaleforpliktelsens art som grunnlag for rimelighetsprøving
6.3.8.5 Avtaleforpliktelsens konkrete virkning som grunnlag for rimelighetsprøving
6.3.8.6 Avtalevilkårs innhold eller virkning som primært kvalifiserende omstendighet
Innledende distinksjoner: Avtalevilkåret som sådan, typisk og atypisk virkning
Avtalevilkåret som sådan - ulike nivåer for prøvingen
Avtalevilkår som abstrakt regulering av framtidige, eventuelt utelukkende potensielle forpliktelser eller rettigheter
Sondringen mellom individuelt og ikke individuelt forhandlede vilkår
6.3.8.7 Avtalevilkårets innhold eller typiske virkning
6.3.8.8 Avtalevilkårets konkrete, atypiske virkning
6.3.9 Sammenfatning og noen rettspolitiske betraktninger
6.3.9.1 Har bestemmelsen i avtl. § 36 oppnådd tilstrekkelig rasjonalisering?
6.3.9.2 Identifisering av grunnleggende verdier
6.3.9.3 Generelle merknader til det rettspolitiske spørsmålet om differensiering av bestemmelsens ulike funksjoner
6.3.9.4 Bør det trekkes et mer prinsipielt skille mellom disposisjonen som sådan og supplerende avtalevilkår?
6.3.9.5 Bør man tydeliggjøre de ulike funksjoner i forlengelsen av en klassisk ugyldighetsmodell?
6.3.9.6 Bør det trekkes et mer prinsipielt skille mellom opprinnelige og etterfølgende omstendigheter?
6.3.9.7 Bør det trekkes et mer prinsipielt skille mellom individuelt og ikke individuelt forhandlede vilkår?
6.3.9.8 Er det ønskelig med en mer kasuistisk regulering av urimelige avtalevilkår?
6.3.9.9 Videreutvikling gjennom særskilt lovgivning
6.4 Oppsummerende betraktninger om ugyldighetsbegrepet i partsperspektivet
6.4.1 Innledende merknader
6.4.2 Oversikt over differensiering av ugyldighetsgrunner og ugyldighetsvirkninger
6.4.3 Foreløpige avgrensninger
6.4.4 Betydningen av et alminnelig ugyldighetsbegrep i ulike kontekster
6.4.5 Mulige innfallsvinkler til nyansering av ugyldighetsbegrepet
6.4.6 Sondringen mellom ugyldighet og lemping
6.4.6.1 Problemstilling
6.4.6.2 Nærmere om forståelsen av lemping
6.4.6.3 Synspunkter om hvordan lempingsbegrepet bør forholde seg til ugyldighetsbegrepet
6.4.7 Oppsummering
6.5 Ugyldighetsrelaterte problemstillinger
6.5.1 Håndhevelse
6.5.1.1 Innledende merknader
6.5.1.2 Utgangspunkt: Løftegiver har rådighet over ugyldighetsspørsmålet
6.5.1.3 Nærmere om legislative hensyn
6.5.1.4 Kort om forholdet mellom godkjennelse og reklamasjon
6.5.2 Reklamasjon og passivitetsvirkninger
6.5.2.1 Reklamasjon som rettslig disposisjon
6.5.2.2 Generelt om rettsgrunnlaget
6.5.2.3 Nærmere om sondringen mellom reklamasjonsplikt og passivitetsvirkninger
6.5.2.4 Avgrensning mot andre bortfallsgrunner
6.5.2.5 Spørsmålet om reklamasjonsplikt og passivitetsvirkninger utover de lovregulerte tilfellene
6.5.2.6 Avsluttende vurdering
6.5.2.7 Nærmere om reklamasjon og passivitetsvirkninger ved manglende disposisjonsrekvisitt
6.5.2.8 Nærmere om reklamasjon og passivitetsvirkninger ved anvendelse av avtl. § 36
6.5.3 Godkjennelse av ugyldig disposisjon
6.5.3.1 Forhåndsgodkjennelse og etterfølgende godkjennelse - ugyldighetsreglenes preseptoriske karakter
6.5.3.2 Nærmere om godkjennelse og godkjennelsesdisposisjon
6.5.3.3 Begrensninger i adgangen til ensidig godkjennelse - utgangspunkter
6.5.3.4 Nærmere om innholdet i vgml. § 36
6.5.3.5 Kort om asl. § 2-20
6.5.3.6 Kan det oppstilles et alminnelig prinsipp, og eventuelt med hvilken rekkevidde?
6.5.3.7 En alminnelig løsning for så vidt gjelder kompetansemanglene?
6.5.3.8 Alvorlig sinnslidelse
6.5.3.9 Begrensninger i godkjennelsesadgangen etter de alminnelige ugyldighetsbestemmelsene i avtl. §§ 28–33?
6.5.3.10 Falsk og forfalskning
6.5.3.11 Manglende avgivelse
6.5.3.12 Godkjennelsesadgangen etter avtl. § 36
6.5.4 Enkelte merknader om tredjemenns adgang til å gjøre gjeldende ugyldighet
6.5.4.1 Problemstillingene
6.5.4.2 Løftegivers rettsetterfølgere
Arvinger
Konkursbo
Utleggstaker
Omsetningserververe
Kan andre tredjemenn ha en selvstendig adgang til å håndheve ugyldighet?
Ugyldighetsspørsmålet har prejudisiell betydning for tredjemann som ikke er løftegivers rettsetterfølger
6.6 Ugyldighet og mislighold
6.6.1 Hovedproblemstilling
6.6.2 Oversikt over ulike konkurrenstilfeller
6.6.2.1 Presentasjon av typetilfellene
6.6.2.2 Ulikt rettsfaktum
6.6.2.3 Fullt ut sammenfallende rettsfaktum
6.6.2.4 Delvis sammenfallende rettsfaktum
6.6.2.5 Formulering av problemstillingene for den videre analysen
6.6.3 Ugyldighetsgrunnene som minstevern
6.6.4 Rettslig betydning av hvilket rettsgrunnlag som gjøres gjeldende
6.6.4.1 Presentasjon av typetilfellene
6.6.4.2 Rettsvirkninger
6.6.4.3 Tilleggsbetingelser
Reklamasjonsplikt
Bortfall av hevingskrav ved overtakelse
Særskilte saksbehandlingsregler
6.6.4.4 Hvorvidt det foreligger ugyldighet eller mislighold har betydning for inntreden av en bestemt rettsvirkning etter annet regelsett
6.6.5 Særskilt om opplysningssvikt
6.6.5.1 Presentasjon av rettsgrunnlagene
6.6.5.2 I hvilken utstrekning har regelsettene felles saklig og personelt virkeområde?
Kjernen i det felles virkeområdet: Naturaldebitors opplysninger om kontraktsytelsen
Opplysninger om manglende evne til å oppfylle egen forpliktelse
Naturalkreditors opplysningsplikt om naturaldebitors ytelse
Naturalkreditors opplysninger om egne planer og fortjenestemuligheter
Opplysningsplikt knyttet til naturalkreditors oppfyllelsesevne
Naturaldebitors opplysningsplikt knyttet til verdien av ytelsen
Opplysningsplikt om hva som er selve kontraktsforpliktelsen
6.6.5.3 Nærmere om det materielle forholdet mellom regelsettene innenfor det saklige og personelle felles virkeområdet
Oversikt over problemstillingene
Bruk av avtl. §§ 33 eller 36 i tilfeller hvor vilkårene etter de kontraktsrettslige regler ikke er oppfylt
Vil ethvert brudd på den kontraktsrettslige opplysningsplikten medføre at vilkårene for ugyldighet etter avtl. § 33 er oppfylt?
Særskilt om tilfeller hvor opplysningssvikt er ledd i en sammensatt vurdering
Uriktige opplysninger
Særskilt om gjensidig uriktige forutsetninger
7 Statusperspektivet
7.1 Innledende merknader
7.2 Forholdet til partsperspektivet
7.3 Forholdet til samfunnsperspektivet
7.3.1 Beskyttelse av status vs. beskyttelse av allmenne samfunnsinteresser og tredjemannsinteresser
7.3.2 Avtalefrihet og handlefrihet
7.3.3 Kort om forholdet mellom statusreguleringer og vilje
7.4 Om forholdsmessighet og mulige rettsmisbruksbegrensninger
7.4.1 Innledende merknader om rettsgrunnlaget
7.4.2 Konkret forhandlingslikevekt er uten betydning
7.4.3 Betydningen av partenes subjektive forhold
7.4.4 Synspunktet «tilfeldig fordel»
7.4.5 Beskyttelsesbehovet bortfalt på grunn av oppfyllelse eller etterlevelse
7.5 Nærmere om preseptoriske innholdskrav
7.5.1 Lovgivningen stiller minstekrav til avtalebalansen
7.5.2 Lovgivningen stiller minstekrav til øvrige avtalevilkår
7.5.3 Preseptorisk innholdsstrid framgår av tilbud som aksepteres - foreligger bindende avtale?
7.5.4 Rettsvirkninger av innholdsstrid
7.5.5 Godkjennelse
7.5.6 Særskilt om betydningen av oppfyllelse eller etterlevelse
7.5.7 Særskilt om betydningen av tidsforløpet
7.6 Formkrav
7.6.1 Ulike typer formkrav
7.6.2 Gjelder det særskilte krav til hjemmel for at mangler ved form skal lede til ugyldighet?
7.6.3 Nærmere om håndhevelse av ugyldighet begrunnet i manglende oppfyllelse av formkrav
7.6.3.1 Hvem kan gjøre gjeldende ugyldighet?
7.6.3.2 Godkjennelse
7.6.3.3 Betydningen av oppfyllelse
8 Samfunnsperspektivet
8.1 Innledende bemerkninger
8.2 Forholdet til parts- og statusperspektiv
8.3 Ærbarhetsstandarden
8.3.1 Forholdet mellom NL 5-1-2 og avtl. § 36
8.3.2 Grunnleggende legislative betraktninger og utgangspunkter med hensyn til rettsvirkninger
8.3.3 Terminologien reprobasjon
8.3.4 Generelt om fastleggelsen av innholdet i ærbarhetsstandarden
8.3.5 Disposisjoner som innebærer kommersialisering av personlig frihet og legemlig integritet
8.3.5.1 Generelt om grenser for kommersialisering
8.3.5.2 Blodgivereksemplet
8.3.5.3 Aborteksemplet
8.3.6 Avtaler om vederlag for utføring av lovpålagt plikt
8.3.7 Avtaler som strider mot den alminnelige seksualmoral
8.3.8 Avtaler som går ut på formålsløs eller samfunnsskadelig ødeleggelse
8.3.9 Avtalevilkår om kvalitative eller kvantitative bindinger av den personlige frihet, på områder hvor rettslig binding i prinsippet kan skje
8.3.10 Avtaler knyttet til fordeling av rettigheter og plikter i avtaleforholdet
8.4 Disposisjoner i strid med lov
8.4.1 Oversikt over hvilke typetilfeller som behandles
8.4.2 Om rettskildesituasjonen
8.4.3 Kategorien lov- og ærbarhetsstrid
8.4.4 Retningslinjer - særskilt om hensynet til effektiv håndhevelse av forbudet
8.4.5 Særskilt om ugyldighet som sanksjon
8.4.6 Grunnleggende trekk ved ugyldighet ved lovstrid
8.4.6.1 Rettspraksis og doktrine
8.4.6.2 Oversikt over mulige ugyldighetsvirkninger
Innledende merknader
Naturaloppfyllelse og erstatning for oppfyllelsesinteresse
Vederlagskravet
Restitusjon
8.4.7 Særskilt om avtaler som innbefatter svart betaling
8.4.8 Åpningstidseksemplet
8.4.9 Særskilt om forbud knyttet til utøvelse av virksomhet
8.4.10 Særskilt om sideavtaler
8.4.10.1 Innledende merknader
8.4.10.2 Betydningen av partenes subjektive forhold
8.4.10.3 Aksessoriske avtaler - (oppfyllelsessurrogat)
8.4.10.4 Øvrige avtaler som er et bidrag til å sikre oppfyllelsen
Avtaler som er egnet til å omgå forbudet som ligger til grunn for det reproberte avtaleforholdet
Avtaler som på annen måte er nødvendig eller et bidrag til oppfyllelse av ærbarhetsstridig hovedforpliktelse
8.4.10.5 Sideavtaler som bidrar til å sikre utbyttet av en lov- eller ærbarhetsstridig avtale
8.5 Om strl.ikrl. § 12 og forholdet til NL 5-1-2
8.5.1 Strl. ikrl. § 12 i et spenningsfelt mellom samfunns- og statusperspektiv
8.5.2 Nærmere om bestemmelsens enkelte deler
8.5.3 Oppsummering
8.6 Hel eller delvis ugyldighet
8.6.1 Problemstillingene
8.6.2 Enkelte retningslinjer for vurderingen
8.7 Kort om konkurrensspørsmål
8.8 Avvisning av eget tiltak?
8.9 Domstolens håndhevelse ex officio
Kilder
Litteratur
Rettspraksis
Lovforarbeider
Forkortelser
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang