Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Forkynnelse
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Introduksjon
1 Innledning
1.1 Hva er forkynnelse?
1.2 Sivile og strafferettslige forkynnelser
1.3 Meddelelse – en mindre regelbundet formidlingsmetode
1.4 Bakgrunn
1.5 Den videre framstilling
1.5.1 Oversikt over innholdet
1.5.2 Terminologi
2 Utviklingen av rettstilstanden
3 Rettskilder
3.1 Lovgivning
3.2 Forarbeider
3.3 Rettspraksis
3.4 Juridisk litteratur
3.5 Hensynene bak forkynnelsesreglene
3.5.1 Sikre at informasjon når fram
3.5.2 Notoritet
3.5.3 Mothensyn til det gjeldende forkynnelsessystemet
Del II Dokumentene – adressaten
4 Generelt om dokumentene som skal forkynnes
4.1 Krav til skriftlighet og signatur
4.2 Det er tilstrekkelig å forkynne en kopi av dokumentet
5 Strafferettslige dokumenter som skal forkynnes
5.1 Oversikt
5.2 Innkalling til politiavhør
5.2.1 Oppmøteplikt, men ikke forklaringsplikt
5.2.2 Adgang til å avhente mistenkte eller vitne som uteblir fra avhør etter formell innkallelse
5.2.2.1 Krav til at innkallelsen er forkynt eller på annen måte gjort kjent
5.2.2.2 Telefonavtale
5.2.3 Vitnet eller mistenkte er under 18 år
5.3 Forelegg
5.3.1 Meddeles eller forkynnes?
5.3.2 Gjennomføringen
5.3.3 Siktedes vedtakelse
5.3.4 Siktede vedtar ikke/vedtakelseserklæringen uteblir
5.3.5 Oversettelse av forelegg
5.4 Besøksforbud
5.4.1 Påtalemyndighetens beslutning om besøksforbud
5.4.1.1 Utformingen av beslutningen
5.4.1.2 Beslutning om å ilegge besøksforbud skal forkynnes
5.4.1.3 Beslutning om ikke å ilegge besøksforbud skal kun meddeles
5.4.2 Rettens kjennelse om besøksforbud
5.4.2.1 Innkallelse til rettsmøtet skal normalt forkynnes
5.4.2.2 Rettens kjennelse om besøksforbud meddeles
5.4.3 Kort om formidling av oppholdsforbud
5.4.3.1 Oppholdsforbud skal kunngjøres ved oppslag
5.4.3.2 Oppholdsforbud til person under 15 år skal meddeles
5.5 Stevninger
5.5.1 Generelt om innholdet i stevningen
5.5.2 Stevning i etterforskningsfasen
5.5.2.1 Siktede skal normalt innkalles ved forkynnelse av stevning
5.5.2.2 Forkynnelse kan utelates i visse tilfeller
5.5.2.3 Rettsmøtet kan avholdes selv om siktede ikke møter opp
5.5.3 Stevning til hovedforhandling
5.5.4 Stevning til ankeforhandling
5.5.4.1 Anke til lagmannsretten
5.5.4.2 Anke til Høyesterett
5.5.4.3 Siktede uteblir fra ankeforhandlingene
5.5.5 Stevning til privat straffesak
5.6 Tiltalebeslutning
5.6.1 Tiltalebeslutningen skal forkynnes for siktede og meddeles fornærmede
5.6.2 Endring av tiltalen og utferdigelse av tilleggstiltale. Trekk av tiltale
5.6.3 Frist for forkynnelse av tiltalen
5.6.4 Forkynnelsen. offentliggjøring
5.7 Kjennelse om rettergangsbot
5.8 Påtalemyndighetens anke
5.8.1 Oversikt: Anken må være avgitt til forkynnelse innen fristen – ikke formelt tidskrav til selve utførelsen av forkynnelsen
5.8.2 Forkynnelse ved avgivelse til stevnevitne
5.8.2.1 Tidspunktet for fristavbrytelsen
5.8.2.2 Nærmere om valg av stevnevitne
5.8.2.3 Notoritet for at ankeerklæringen er rettidig avgitt
5.8.2.4 Stevnevitnets tidsbruk etter mottak av anken
5.8.3 Postforkynnelse av påtalemyndighetens anke
5.8.4 Påtalemyndighetens anke formidles i rettsmøte
5.8.5 Anken avvises om den ikke er avgitt rettidig
5.8.6 Anken avvises om den ikke forkynnes etter avgivelse
5.9 Saksøkers anke av dom i privat straffesak
5.10 Saksøktes anke av dom i privat straffesak
5.10.1 Saksøkte anker dom i ærekrenkelsessaker
5.10.2 Saksøkte anker dom i andre saker enn ærekrenkelsessaker
5.11 Rettens avgjørelse av anken
5.12 Felles: siktede er mindreårig
5.12.1 Stevning til rettsmøter
5.12.2 Forkynnelse av dom til mindreårig
5.12.3 Forkynnelse av påtalemyndighetens anke
5.12.4 Forkynnelse og meddelelse av forelegg
5.13 Vitnestevning
5.13.1 Forkynnelsesfristen
5.13.2 Hvem har vitneplikt?
5.13.2.1 Plikt for alle med bopel eller opphold i norge. nordisk vitneplikt
5.13.2.2 Mulighet for fritak i enkelte tilfeller. Gyldig forfallsgrunn
5.13.3 Vitnestevningens innhold. Fjernavhør
5.13.4 Innkallelse av vitner uten krav til forkynnelse
5.13.5 Vitnestevning til barn og andre særskilte grupper
5.13.5.1 Vitnestevning til barn under 14 år
5.13.5.2 Barn mellom 14 og 18 år
5.13.5.3 Militært personell og personer underlagt frihetsberøvelse
5.13.6 Økonomisk godtgjøring
5.13.7 Feil ved vitnestevningen eller forkynnelsen
5.13.8 Konsekvenser av ikke å møte etter lovlig forkynnelse
5.14 Oversettelse av dokumenter som skal forkynnes
5.14.1 Forkynnelsen skal skje på et språk mottakeren forstår
5.14.2 Særlig om forkynnelse av dom og forelegg
6 Dokumenter som skal meddeles
6.1 Eksempler på dokumenter som skal meddeles i straffesak
6.2 Hvordan utføres meddelelse?
6.3 Tidspunkt for meddelelsen
6.4 Dokumentet/avgjørelsen kan isteden forkynnes
6.5 Meddelelse som gis i rettsmøte
7 Adressaten – mottakeren av forkynnelsen
Del III Forkynnelsen. fristberegning
8 Generelt om forkynnelsen
9 Rettslig betydning av forkynnelsen – en oversikt
9.1 Oppmøteplikt
9.2 Grunnlag for pågripelse ved uteblivelse
9.2.1 Konstatert uteblivelse
9.2.2 Forventet uteblivelse til hovedforhandling
9.3 Avgjørende for om rettsmøtet kan gjennomføres ved uteblivelse
9.4 Særlig om betydning av at tiltalebeslutningen er forkynt
9.5 Betydning ved ankeforhandling
9.6 Utgangspunkt for rettsmiddelfrister og andre frister
10 Fristberegning
10.1 Varselsfrister: stevninger og vitnestevninger
10.1.1 Varselsfrister som er utmålt i timer
10.1.2 Varselsfrister som er utmålt i dager
10.1.3 Varselsfrister som er angitt i annet enn timer eller dager
10.1.4 Forlengelse av varselsfrist – dstl. § 145
10.1.4.1 Tidsberegning: krav på tilleggsfrist tilsvarende reisetiden
10.1.4.2 Tidstillegg må sannsynligvis forbeholdes lengre avstander
10.2 Nærmere om beregning av ankefristene. Øvrige frister
10.2.1 Frister som er angitt i dager
10.2.2 Frister som er angitt i uker
10.2.3 Særlig om ankefrist som ender på helligdag
Del IV Forkynnelsesmetodene
11 Oversikt over forkynnelsesmetodene
11.1 Valget mellom de aktuelle metodene
11.1.1 Postforkynnelse skal som hovedregel benyttes
11.1.2 Unntak
11.2 Metoder som ikke anses lovlige ved forkynnelser
11.2.1 Bruk av telefon
11.2.2 Bruk av e-post
11.2.3 Forkynnelse via forsvarer
12 Postforkynnelse
12.1 Myndighetene som er underlagt ordningen
12.1.1 Offentlige myndigheter og advokater
12.1.2 Vedkommende myndighet skal utføre postforkynnelsen selv
12.2 Forsendelsen
12.3 Forkynnelsestidspunktet ved postforkynnelse
12.3.1 Hovedregel: Fem dager etter avsendelsen
12.3.2 Unntak: Individuelt fastsatt tidspunkt
12.3.3 Nedtegning av forkynnelsestidspunktet
12.3.4 Endring av forkynnelsestidspunktet
12.4 Forutsetning for postforkynnelse: retur av signert mottakskvittering
13 Stevnevitneforkynnelse
A Stevnevitnet og oppdragsgiveren
13.1 Når skal stevnevitne benyttes?
13.1.1 Etter mislykket forsøk på postforkynnelse
13.1.2 Ved særlige forhold
13.1.3 Særlig om stevnevitneforkynnelse av dom i straffesaker
13.2 Nærmere om stevnevitnebegrepet – kompetanse
13.2.1 Hovedstevnevitne og hjelpestevnevitne
13.2.2 Øvrige myndigheter med fullmakt til å forkynne
13.2.2.1 Generelt
13.2.2.2 Politiets ansatte
13.2.2.3 Kriminalomsorgens ansatte
13.2.2.4 Militært befal og militærpoliti
13.2.2.5 Offentlige tjenestemenns foresatte i utlandet
13.2.2.6 Ved tidsnød: Personer bemyndiget av retten
13.2.3 Stevnevitneforsikring
13.3 Oppdragsgiveren – krav på bistand fra stevnevitnet
13.3.1 Offentlig oppdragsgiver – plikt til å forkynne uansett
13.3.2 Private oppdragsgivere – kan avvises i enkelte tilfeller
13.4 Stevnevitnets mottak av forkynnelsesoppdrag
13.4.1 Oversendelsen fra oppdragsgiveren til stevnevitnet
13.4.2 Kontroll av mottatt dokument
13.4.3 Registrering av mottatt dokument
13.4.4 Krav til rask gjennomføring av forkynnelse
B Praktisk stevnevitneforkynnelse
13.5 Introduksjon
13.6 På hvilket tidspunkt kan forkynnelsen utføres?
13.7 Hvor kan forkynnelsen skje?
13.7.1 Hva regnes som bopel?
13.7.1.1 Utgangspunkt
13.7.1.2 Betydning av midlertidig fravær fra bopel
13.7.1.3 Særlig om betydning av registrering i folkeregisteret
13.7.1.4 Bopel på flere adresser
13.7.2 Stadig arbeidssted
13.7.3 På forretningssted
13.7.4 Unngå offentlige steder
13.7.5 Forkynnelse er likevel gyldig uansett sted
13.7.6 Politiets adgang til privat eiendom
13.8 Forkynnelseshandlingen
13.8.1 Ta med to kopisett
13.8.2 Legitimering. Plikt til å oppgi personalia for stevnevitne
13.8.3 Påtegning på dokumentet som leveres til mottakeren
13.8.4 Opplesning eller gjengivelse av dokumentets innhold
13.8.5 Veiledning til mottakeren
13.8.6 Særtilfelle: Adressaten er vanskelig tilgjengelig
13.8.6.1 Typetilfeller når mottakeren er avvisende
13.8.6.2 Hvor kan dokumentet legges igjen?
13.8.6.3 Informasjonsplikt
13.9 Forkynnelsestidspunktet
C Særlig om tredjemannsforkynnelse
13.10 Når kan man velge tredjemannsforkynnelse framfor personlig forkynnelse?
13.11 Hvordan utføres tredjemannsforkynnelsen? Informasjon – påtegning
13.12 Sted og personkrets ved tredjemannsforkynnelse
13.12.1 Tredjemannsforkynnelsen på bopel eller arbeidssted: overfor personer av samme husstand
13.12.2 Utvidelse av personkretsen på bopel: husvert, huseier, den som fører tilsyn med bolig
13.12.3 Utvidelse av personkretsen på arbeidsplass og forretningssted: arbeidsleder og betjent
13.12.4 På midlertidig oppholdssted: husstandsmedlem eller den adressaten bor hos
13.12.5 Tredjemannsforkynnelse andre steder enn angitt i loven – særlig om forkynnelse på stevnevitnets kontor
13.12.6 Mottakeren må være en voksen person
13.12.7 Unngå tredjemannsforkynnelse overfor part i saken
13.12.8 Valget mellom flere mulige mottakere
13.12.9 Tredjemannsforkynnelse til personer utenfor lovens angitte krets
13.13 Plikter for tredjemann
13.14 Forkynnelsestidspunktet ved tredjemanns forkynnelse: når tredjemann mottar dokumentet av stevnevitnet
13.15 Tilfelle hvor tredjemann ikke formidlet dokumentet til adressaten
D Særlig om forkynnelse ved oppslag hos adressaten
13.16 Betingelser for å forkynne ved oppslag hos adressaten
13.17 Meddelelsen og dokumentet som skal forkynnes
13.18 Hvor skal meddelelsen legges igjen?
13.19 Forkynnelsestidspunktet
13.20 Varslingsplikt for offentlig kontor
13.21 Tilfelle hvor meddelelsen ikke når fram til adressaten
E Varsling av adressaten
13.22 I hvilke tilfeller skal adressaten varsles om forkynnelsen?
13.22.1 Forkynnelse som ikke har foregått personlig ved stevnevitne
13.22.2 Forkynnelse av stor betydning
13.23 Hvem er ansvarlig for å varsle?
13.24 Underrettingens form
13.25 Konsekvenser av å ikke varsle. Pliktkrav?
F Nedtegning og registrering av den utførte forkynnelsen
13.26 Påtegning om forkynnelsen på dokumentet
13.27 Registrering i forkynnelsesprotokollen – retur av dokumentet
G Effektiv forkynnelse – oversikt
14 Forkynnelse i rettsmøte
15 Forkynnelse til prosessfullmektig med alminnelig prosessfullmakt eller til særlig forkynnelsesfullmektig
15.1 Tilfeller hvor en part har prosessfullmektig
15.1.1 Gjelder kun sivile saker og private straffesaker
15.1.2 Eksempler på dokumenter som omfattes av regelen
15.1.3 Hvordan utføres forkynnelse for prosessfullmektigen?
15.2 Særlig fullmakt til å motta forkynnelse (forkynnelsesfullmektig)
15.2.1 Adgang til å ha forkynnelsesfullmektig
15.2.2 Retten kan pålegge parten å ha forkynnelsesfullmektig
15.2.2.1 Pålegget kan gis skriftlig eller muntlig
15.2.2.2 Dersom pålegget ignoreres, kan forkynnelsene skje rekommandert
15.2.2.3 Så lenge parten har prosessfullmektig, er det sjelden nødvendig å pålegge oppnevnelse av forkynnelsesfullmektig
15.2.2.4 Forkynnelsestidspunktet ved forkynnelse for fullmektig
16 Underhåndsforkynnelse
16.1 Anvendelsesområdet
16.2 Nærmere om forsendelsen
16.3 Adressatens erkjennelse
16.3.1 Erkjennelse når parten har advokat. offentlige tjenestemenn
16.3.2 Erkjennelse i andre tilfeller
16.3.3 Forkynnelse uten erkjennelse
16.4 Plikt til å godta underhåndsforkynnelse?
16.5 Forkynnelsestidspunktet
16.5.1 Hovedregel: når dokumentet kommer fram
16.5.2 Unntak ved fravær av kortere varighet
16.5.3 Unntak ved ferie av ordinær lengde og på ordinær tid av året
16.5.4 Betydning for forkynnelsestidspunkt at kolleger er på kontoret når saksansvarlig advokat er fraværende?
17 Forkynnelse ved oppslag i retten
17.1 Anvendelsesområdet. Gjelder kun ved sivile saker
17.2 Krav om at de ordinære eller særlige forkynnelsesmetodene ikke er anvendelige
17.2.1 De øvrige ordinære forkynnelsesmetodene
17.2.2 De særlige forkynnelsesreglene
17.3 Tilleggskrav ved forliksklager, stevninger eller ved andre særlig viktige forkynnelser
18 Særlig om forkynnelse av dom i straffesak
18.1 Det er rettens ansvar å forkynne dommen
18.2 Saksgangen før forkynnelse av dom. oversikt over forkynnelsesmetodene
18.2.1 De ulike metodene
18.2.2 Valget mellom de ulike forkynnelsesmetodene
18.3 Doms- og frammøteforkynnelse
18.3.1 Innkalling til doms- og frammøteforkynnelse. Informasjon til siktede. oppmøteplikt
18.3.2 Gjennomføringen av domsforkynnelse
18.3.3 Gjennomføringen av frammøteforkynnelse
18.3.4 Siktede møter ikke til doms- og frammøteforkynnelse
18.3.5 Fristoppreisning ved for sent framsatt anke etter doms- eller frammøteforkynnelse
18.4 Postforkynnelse av dommer
18.5 Stevnevitneforkynnelse av dommer
18.5.1 Overlevering av dommen – gjengivelse av innholdet. rettledningsskjema
18.5.2 Informasjon og veiledning til siktede
18.5.3 Siktedes standpunkt til dommen. registrering i forkynnelsesskjema
18.6 Det er ikke anledning til å forkynne dommen for forsvareren på siktedes vegne
18.7 Pågripelse av domfelte for å forkynne dom
18.8 Siktede er mindreårig. språkvansker
18.9 Tredjemannsforkynnelse av dom
18.10 Siktedes anke av dom
18.10.1 Anke rettet til domstolen
18.10.2 Anke rettet til påtalemyndigheten
18.10.3 Anke rettet til fengselsmyndighet
18.10.4 Formkrav til anken
Del V Utenlandsforkynnelser
19 Forkynnelse til og fra utlandet i straffesaker
19.1 Oversikt over hjemmelsgrunnlaget – hvilket regelsett skal anvendes?
19.1.1 Norsk regelverk
19.1.2 Internasjonale avtaler – hvilken avtale gjelder overfor de ulike statene?
19.1.2.1 Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959 og dens tilleggsprotokoll 17. mars 1978
19.1.2.2 Schengenkonvensjonen 19. juni 1990
19.1.2.3 Overenskomst 26. april 1974 mellom norge, Danmark, Finland, Island og sverige
19.1.2.4 Bilaterale avtaler med Canada og Thailand om gjensidig hjelp i straffesaker
20 Hvordan forkynne norske dokumenter i utlandet?
20.1 Oversikt – utgangspunkt
20.1.1 Oversendelsen
20.1.2 Forkynnelsen
20.1.3 Hvordan finne rett myndighet i utlandet?
20.2 Særregler etter 1959-konvensjonen: Dokumentet skal oversendes mellom statenes judisielle myndigheter
20.2.1 Oversendelsen fra norske myndigheter
20.2.2 Særlige retningslinjer som gjelder ved forkynnelse i henhold til 1959-konvensjonen
20.2.2.1 Forkynnelsen
20.2.2.2 Godtgjøring
20.2.2.3 Vitner og sakkyndiges immunitet
20.2.2.4 Særlig om straffansvar for vitne som ikke møter etter forkynt vitnestevning
20.3 Særregler etter schengenkonvensjonen: Adgang til å postforkynne til utlandet
20.3.1 Adgangen til å postforkynne direkte til borgere innenfor schengen-samarbeidet
20.3.1.1 Hvilke norske myndigheter omfattes?
20.3.1.2 Hvilke dokumenter omfattes?
20.3.1.3 Kort om formkrav – oversettelse
20.3.1.4 Forkynnelsestidspunktet ved postforkynnelse til utlandet
20.3.1.5 Vitne eller sakkyndig som uteblir etter postforkynt stevning, kan ikke straffes
20.3.1.6 Forkynnelse via andre myndigheter etter schengenkonvensjonen
20.3.2 Etterlysning i schengen Information system (sIs)
20.4 Forkynnelse til nordiske land
20.4.1 Utgangspunkt: Postforkynnelse
20.4.2 Forkynnelse ved oversendelse til judisielle myndigheter
20.4.2.1 Hvor sendes anmodningen?
20.4.2.2 Formkrav – oversettelse
20.4.2.3 Kostnader ved forkynnelsen
20.4.3 Nordisk vitnestevning
20.5 Bilaterale avtaler
20.5.1 Forkynnelse i Canada
20.5.2 Forkynnelse i Thailand
20.6 Rettsanmodninger som ikke er omfattet av overenskomst
20.7 Nærmere om forkynnelse via norsk utenriksstasjon. norske statsborgere
20.8 Utforming av rettsanmodning – oppfølging og erklæring
20.8.1 Rettsanmodningens innhold
20.8.2 Vedlegg til rettsanmodningen
20.8.3 Oversettelse
20.8.4 Erklæringer
20.8.5 Oppfølging av rettsanmodninger/purring
20.8.6 Rettslig begjæring om forkynnelse
21 Forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge
21.1 Generelle utgangspunkter
21.1.1 Sendes som hovedregel via Justisdepartementet
21.1.2 Krav til oversettelse
21.1.2.1 Dokumentet skal være på norsk, svensk eller dansk
21.1.2.2 Dokument på annet språk: Gyldig dersom adressaten aksepterer eller det anses ubetenkelig
21.1.3 Forkynnelsen skjer normalt i samsvar med norske regler
21.2 Særregler i forhold til enkelte stater
21.2.1 Forkynnelsesoppdrag fra stater som er del av 1959-konvensjonen
21.2.2 Forkynnelsesoppdrag fra stater som er del av schengenkonvensjonen
21.2.3 Forkynnelsesoppdrag fra sverige, Danmark, Finland eller Island
21.2.3.1 Primært postforkynnelse
21.2.3.2 Formkrav. kostnader. svar på anmodningen
21.2.4 Forkynnelsesoppdrag fra Canada
21.2.5 Forkynnelsesoppdrag fra Thailand
21.3 Rettsanmodninger som ikke er omfattet av overenskomst
Del VI Feil ved forkynnelsen
22 Generelt om feil ved forkynnelse
22.1 Har feilen fått innvirkning?
22.2 Dokumentet kom fram til adressaten på tross av feil
22.2.1 Mangelfull forkynnelse kan repareres
22.2.2 Forkynnelsestidspunktet
22.3 Særlig om ordensregler
23 Kort oversikt over skandinavisk forkynnelsesrett
23.1 Svensk rett
23.2 Dansk rett
Del VII Vedlegg og registre
Vedlegg Forskrift om stevnevitners, politiansattes og fengselstjenestemenns utførelse av forkynnelser
Litteraturliste
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang