Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Straffeloven
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Oversikt
1. Straffelovkommisjonens arbeid
2. Departementets videre arbeid
3.1 Lovgiversignal om fremtidig straffenivå
3.2 Lov 25. juni 2010 nr. 46
3.3 Et rettskildespørsmål
4.1 Endringer i lovens oppbygning
4.2 Viktige materielle endringer
4.3 Reduksjon av antallet øvre strafferammer
5.1 Skadefølgeprinsippet
5.2 Skadefølgeprinsippet er ikke alltid avgjørende
Kapittel 1 Straffelovgivningens virkeområde
§ 1. Virkeområde for de alminnelige bestemmelsene
1. Straffelovens alminnelige del gjelder også for særlovgivningen
2. «Straffbare handlinger»
3.1. Unntak bestemt i lov
3.2. Unntak fastsatt «i medhold av lov»
4. Unntak som følger av «tolking»
5. Særlig om den militære straffelov
§ 2. Folkerettslige begrensninger
1. Innledning
2. FNs havrettskonvensjon
3.1. Paragraf 2 er en generell bestemmelse om sektormonisme
3.2. Forholdet mellom norsk rett og folkeretten – generelt
4.1. Forholdet til EMK artikkel 10 og 8
4.2. Forholdet til EMK artikkel 6 nr. 1 – «reasonable time»
4.3. Forholdet til EMK artikkel 6 nr. 2 – uskyldspresumsjonen
4.4. Forholdet til EMK artikkel 7 – tilbakevirkning
4.5. Kompensasjon ved brudd på EMK
4.6. Forholdet til EMK – prosessuelle bestemmelser
5. «Straffelovgivningen»
6. Folkeretten kan bare begrunne innskrenkninger
§ 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid
1. Handlingstidspunktet er som utgangspunkt avgjørende
2. Bare endringer til skade omfattes av begrensningene i § 3
3.1. «Straffelovgivningen»
3.2. Prosessuelle bestemmelser
3.3. Bestemmelser om straffens fullbyrding
3.4. Domstolsskapt rett
3.5. Sivilrettslige krav
3.6. Reaksjoner som ikke er straff
3.7. Påtalereglene
3.8. Blankettstraffebud mv.
4. Situasjonen ved bruk av rettsmidler
5. Unntak ved særskilt lov
6. Særlig om kapittel 16
7. Når anses handlingen begått
8.1. Handlingen er begått dels før, dels etter en lovendring
8.2. Konkurrens
8.3. Unnlatelser
9. Påtalereglene
10. Foreldelsesreglene
11. Gjenåpning
§ 4. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i Norge og på norsk jurisdiksjonsområde mv.
1. Generelt
2. Ulike prinsipper for avgrensningen av jurisdiksjon
3. Handlinger som kan pådømmes i flere land
4. Territorialprinsippet – generelt
5. Innskrenkninger i territorialprinsippet
6. Havområdene – generelt
7.1. Den tidligere tollsonen
7.2. Norges økonomiske sone mv.
8. Straffelovens anvendelse på kontinentalsokkelen
9. Anvendelsen på norske skip, luftfartøy mv.
§ 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet
1. Generelt
2.1. Paragraf 5 gjelder over alt utenfor virkeområdet for § 4
2.2. Paragraf 5 omfatter også særlovgivningen
3.1. Norsk statsborger og person med bosted i Norge
3.2. Foretak som er registrert i Norge
4.1. Forutsetningen for norsk strafferettslig ansvar – generelt
4.2. Straffansvar basert på dobbel straffbarhet
4.3. Straffansvar for konkrete lovbrudd
4.4. Straffansvar basert på det kvalifiserte realprinsippet
4.5. Handlinger foretatt utenfor området til noen stats høyhetsrett
5. Personer eller foretak som senere får sterkere tilknytning til Norge eller Norden
6. Handlinger foretatt av personer som ikke omfattes av første eller andre ledd
7. Anvendelsen av kapittel 16 på handlinger i utlandet
8. Handlinger som er rettet mot norsk statsborger eller person med bosted i Norge
9. Straffutmålingen
10. Prosessuelle spørsmål i disse sakene
§ 6. Særlig folkerettslig grunnlag til å strafforfølge
1. Generelt
2. Nærmere om bestemmelsens betydning
3. Forfølgning med hjemmel i § 6 krever «allmenne hensyn»
§ 7. Handling som anses foretatt flere steder
1. Generelt
2. Særlig om medvirkerens ansvar
3. Forsøkshandlinger
4. Handlingen er begått på vegne av et foretak
§ 8. Adgangen til å strafforfølge forhold som er pådømt i utlandet
1. Paragraf 8 er en bestemmelse om negativ rettskraft
2. Europarådets konvensjon av 15. mai 1972 om overføring av straffesaker
3. Europarådets konvensjon av 21. mars 1983 om overføring av domfelte
4. «Internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet»
5. De nærmere forutsetninger for negativ rettskraft
6. Unntak fra negativ rettskraft – Europarådets konvensjoner
7. Unntak fra negativ rettskraft – Schengensamarbeidet
Kapittel 2 Legaldefinisjoner mv.
§ 9. De nærmeste
1. Generelt
2. Ektefellen
3. Slektninger og deres ektefeller
4. «Ektefellens slektninger i direkte linje»
5. «Stesøsken»
6. Fosterforhold
7. «Forlovede»
8.1. Fraskilte
8.2. Svogerskapet opphører ved skilsmisse og oppløsning
8.3. Forlovelse som er hevet
9. Svogerskap etter ektefellens død
10. Registrert partnerskap
11. Samboerforhold
§ 10. Offentlig sted og offentlig handling
1. Generelt om «offentlig sted»
2. Et sted der «allmennheten ferdes»
3. Generelt om «offentlig handling»
4. Handlingen er foretatt «i nærvær av et større antall personer
5. Handlinger som «lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted»
6. «Ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer»
§ 11. Betydelig skade på kropp og helse
1. Generelt
2. Tap eller vesentlig svekkelse av en «sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel»
3. «Vesentlig vansirethet»
4. «Livsfarlig eller langvarig sykdom»
5. «Alvorlig psykisk skade»
6. Fornærmede påføres «seksuelt overførbar sykdom»
7. Fornærmede blir ufør
8. Et foster dør eller skades
§ 12. Gjenstand
1. Generelt
2. Både løsøre og fast eiendom omfattes
3. Opplysninger i en datamaskin
4. Annen energi enn elektrisitet
5. Kraft som finnes fritt i naturen
§ 13. Beregning av lovbestemte frister
1. Bestemmelsens bakgrunn
2. «Lovbestemte frister»
Kapittel 3 Grunnvilkår for straffansvar
Generelt
§ 14. Krav om lovhjemmel
1. Generelt om lovprinsippet
2. Lovskravet i Grl. § 96
3. Lovprinsippet hindrer ikke utvidende tolking til gunst
4. Høyesteretts tidligere praksis
5.1. Høyesteretts praksis i senere år
5.2. Særlig om skjønnsmessige kriterier
5.3. Samspill mellom lovens ordlyd, rettspraksis og lovens forarbeider
6. Lovskravet i EMK artikkel 7
§ 15. Medvirkning
1. Generelt
2. Lovgrunnen
3.1. Anvendelsesområdet – generelt
3.2. Etterfølgende bistand omfattes ikke
3.3. Fysisk og psykisk medvirkning
3.4. Nærmere om utformingen av bestemmelsen
3.5. Årsakssammenheng
3.6.1. Psykisk medvirkning krever som utgangspunkt positiv tilskyndelse
3.6.2. Styrking av gjerningspersonens opptreden ved faktisk handling
3.6.3. Etterfølgende opptreden omfattes ikke
3.7.1. Passivitet omfattes som utgangspunkt ikke
3.7.2. Tilknytning til fornærmede kan begrunne medvirkningsansvar
3.7.3. Gjerningsperson og eventuell medvirker bor sammen
3.8. Rettsstridsbegrensningen
3.9. Medvirkningen må omfattes av medvirkerens skyld
4.1. Isolert vurdering av den enkelte deltakers ansvar
4.2. Særlig om tilbaketreden fra forsøk
4.3. Straffen utmåles individuelt for den enkelte deltaker
5.1. Skyld- og straffespørsmål
5.2. Tiltalebeslutningen
§ 16. Forsøk
1. Generelt
2.1. Avgrensning mot fullbyrdet overtredelse
2.2. Unntaksvis forsøksstraff selv om gjerningsinnholdet er oppfylt
2.3. Tilfeller hvor en forsøkshandling utgjør et fullbyrdet lovbrudd
3.1. Grensen mor forberedende handling – fullbyrdelsesforsett
3.2. Det må være foretatt en handling som «leder direkte mot utføringen»
3.3. Lovbruddet fullbyrdes på et tidligere stadium enn gjerningspersonen forutsatte
3.4. Forberedende handlinger som er særskilt kriminalisert
4. Utjenlig forsøk
5. Forsøket utgjør samtidig fullbyrdet overtredelse av et annet straffebud
6.1. Skyld- og straffespørsmål
6.2. Tiltalebeslutningen
7. Tilbaketreden fra forsøk – generelt
8. Handlingen må befinne seg på forsøksstadiet
9.1. Tilbaketreden fra ufullendt forsøk
9.2. Tilbaketreden fra fullendt forsøk
10. Tilbaketreden må skje «frivillig»
11. Tilbaketreden ved samvirke
12. Tilbaketreden hører under skyldspørsmålet
§ 17. Nødrett
1. Generelt – inndelingen i straffrihets-, straffritaks-, straffbortfalls- og straffopphørsgrunnene
2. Nødrett – generelt
3. Forholdet mellom nødrett og nødverge
4. Nødrettshandlingen er lovlig
5.1. Nødrett forutsetter «en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte»
5.2. «Fare for skade»
5.3. Den truede interessen må være «lovlig»
5.4. Handlingen må foretas for å «redde»
5.5. Nødrett til fordel for tredjemann
5.6. Sivil ulydighet
6.1. Også unnlatelser kan omfattes
6.2. Skaderisikoen må være «langt større enn skaderisikoen ved handlingen»
6.3. Absolutte grenser?
7. Overskridelse av nødrett
8. Begge goder tilhører samme person
§ 18. Nødverge
1. Generelt. Handlingen er lovlig
2. Forholdet til straffeloven 1902 § 48
3.1. Forsvarshandlingen må rette seg mot et «ulovlig angrep»
3.2.1. Angrepet behøver ikke være straffbart
3.2.2. Angrep fra dyr
3.3.1. «Angrep» forutsetter som utgangspunkt en aktiv interessekrenkelse
3.3.2. Forsvar mot fremtidige angrep
3.3.3. Angrepet er avsluttet
3.4.1. Nødvergeretten gjelder som hovedregel uavhengig av arten av det angrepne rettsgode
3.4.2. Fremprovoserte angrep
3.4.3. Nødverge til fordel for tredjemann
4.1. Forsvarshandlingen – generelt
4.2. Forsvarshandlingen må ikke gå «lenger enn nødvendig»
4.3. Det må foretas en helhetsvurdering
4.4. Forsvar må være motivet for handlingen
4.5. Forsvarshandlingen må ramme angriperen
4.6. Hjelpeplikt overfor angriperen
5.1. Anvendelse av § 18 ved pågripelse mv.
5.2. Særlig om sivile saker
6. Nødverge overfor offentlig myndighetsutøvelse
§ 19. Selvtekt
1. Historisk tilbakeblikk
2. Forarbeidene til § 19
3. Tilbakeholdenhet med å akseptere selvtekt som lovlig
4.1.1. Selvtekt forutsetter at man hevder en materiell rett
4.1.2. Gjerningspersonen er i villfarelse om sin rett
4.2.1. Gjerningspersonen må handle for å «gjenopprette en ulovlig endret tilstand»
4.2.2. Selvtekt som etablerer en nyordning
4.3.1. Lovlig selvtekt forutsetter at «det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand»
4.3.2. Ytterligere begrensninger ved maktanvendelse mot person
5. Overskridelse av grensene for selvtekt
§ 20. Tilregnelighet
1. Generelt om tilregnelighet
2. Reaksjoner når gjerningspersonen er utilregnelig
3. Tilstanden i gjerningsøyeblikket er avgjørende
4. Den kriminelle lavalder
5.1. Psykose – generelt
5.2. Forslaget i NOU 2014: 10
5.3. Beviskravet
6. Gjerningspersonen er «psykisk utviklingshemmet i høy grad»
7.1. Gjerningspersonen har en «sterk bevissthetsforstyrrelse»
7.2. Beviskravet
8. «Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus fritar ikke for straff
9. Diskusjon om regelens berettigelse
§ 21. Skyldkravet
1. Anvendelsesområdet for straffeloven 1902 § 40
2. Drøftelsen av en generell regel om straff for uaktsomhet
3. Generell regel om straff for forsett «med mindre annet er bestemt»
4. Særlig om tilfeller hvor uaktsomhet er kriminalisert
5. Objektivt straffansvar?
6. Skyld- og straffespørsmål
§ 22. Forsett
1. Generelt
2. Forskjellen mellom en forsetts- og en uaktsomhetsvurdering
3.1. Hensiktsforsett
3.2. Unntak
4. Sannsynlighetsforsett
5.1. Dolus eventualis – generelt
5.2. Den positive innvilgelsesteori omfattes
5.3. Nærmere om innholdet av den positive innvilgelsesteori
5.4. Høyesteretts praksis mht. innholdet av den positive innvilgelsesteori
5.5. Kumulative vilkår
5.6. Straffutmålingen ved dolus eventualis
6. Forsett forutsetter ikke at gjerningspersonen er kjent med at handlingen er ulovlig
§ 23. Uaktsomhet
1. Generelt
2. Handlingen må være i strid med «kravet til forsvarlig opptreden på et område»
3. Nærmere om aktsomhetsvurderingen
4. Grov uaktsomhet – generelt
5. Grov uaktsomhet forutsetter at «det er grunnlag for sterk bebreidelse»
§ 24. Uforsettlig følge
1. Forholdet til straffeloven 1902 § 43
2. Nærmere om lovforberedelsen
3. Culpa levissima er erstattet av et krav om uaktsomhet
4. Nærmere om reguleringen av uforsettlige følger
5. Betydningen ved straffutmålingen av følger som det ikke er utvist uaktsomhet overfor
§ 25. Faktisk uvitenhet
1. Generelt – dekningsprinsippet
2. Objektive straffbarhetsvilkår
3. Villfarelse med hensyn til en gjenstands verdi
4. Straffebud som omfatter uaktsom overtredelse
5. Skyldkravet ved selvforskyldt rus – generelt
6. Tilfeller hvor skyld ikke kan fingeres
7. Fingering av skyld når gjerningspersonen hadde en «sterk bevissthetsforstyrrelse» i gjerningsøyeblikket
§ 26. Rettsuvitenhet
1. Generelt
2. «Villfarelse» er erstattet med «uvitenhet»
3. Ansvaret er objektivt ved straffbarhetsvillfarelse
4.1. Betydningen av om en villfarelse henføres under § 25 eller under § 26
4.2. Nærmere om grensedragningen mellom faktisk og rettslig villfarelse – klare tilfeller
4.3. Nye tilfeller som omfattes av § 26
4.4. Virkemidler for å redusere betydningen av nykriminaliseringen
5. Rettsvillfarelsen må være unnskyldelig for å gi grunnlag for frifinnelse
6.1. Særlige omstendigheter med hensyn til lovreguleringen
6.2. Regelens alder
6.3. Regelen er spesiell
6.4. Betydningen av at gjerningspersonen har bygd på utsagn i forarbeidene mv.
7.1. Omstendigheter som knytter seg til tiltaltes person
7.2. Tiltaltes alder
7.3. Tiltaltes utdanning
7.4. Tiltaltes stilling
7.5. Tiltalte er fremmed på stedet
7.6. Omstendigheter ved handlingen
8. Helhetsbedømmelse av handlemåten
9. Ved unnskyldelig rettsvillfarelse skal tiltalte frifinnes
10.1. Prosessuelle spørsmål – generelt
10.2. Skyld- og straffespørsmål
10.3. Henleggelse
10.4. Tilståelsesdom
Kapittel 4 Foretaksstraff
§ 27. Straff for foretak
1.1. Straff forutsetter som utgangspunkt skyld
1.2. Opptakten til dagens regler om foretaksstraff
2. Lovgrunnen for foretaksstraff
3. Forholdet til straffeloven 1902 §§ 48 a og 48 b
4.1. Straffansvar forutsetter at «et straffebud er overtrådt»
4.2. Handlingen må være straffesanksjonert
4.3. «Overtrådt»
4.4. Etter straffeloven 1902 måtte skyldkravet i straffebudet være oppfylt
4.5. Etter § 27 kreves det ikke at det er utvist skyld
4.6. Tilregnelighetskravet gjelder ikke
5.1. Handlingen må være foretatt «på vegne av» foretaket
5.2. Også oppdragstakere kan omfattes
5.3. Instruksjonsrett kreves ikke
5.4. Avgrensning av ansvaret
5.5. Morselskapets ansvar
5.6. Eierskifte mv.
6. Retten har en fakultativ adgang til å frifinne
7.1. Foretak – generelt
7.2. «Selskap»
7.3. «Samvirkeforetak»
7.4. «Forening»
7.5. «Sammenslutning»
7.6. «Enkeltpersonforetak»
7.7. Stiftelser
7.8. Boer
7.9. Det offentliges ansvar
8.1. Bot
8.2. Rettighetstap
8.3. Inndragning
9.1. Foreldelsesfristens lengde
9.2. Avbrytelse av foreldelse
10.1. Prosessuelle spørsmål – generelt
10.2. Kompetent påtalemyndighet
10.3. Henleggelse/påtaleunnlatelse
10.4. Utøvelse av partsrettigheter
10.5. Tilståelsesdom
10.6. Forklaringsplikt og forklaringsansvar
10.7. Forbudet i EMK protokoll 7 artikkel 4 nr. 1 mot dobbeltforfølgning
10.8. Skyld- og straffespørsmål
10.9. Anke
§ 28. Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal straffes
1. Foretaksstraff er fakultativ
2. Lovfestingen av foretaksstraff innebærer ikke en generell presumsjon for at det skal anvendes foretaksstraff
3. «Straffens preventive virkning»
4. Overtredelsens grovhet
5. Hvorvidt foretaket «ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen»
6. Handlingen er begått «for å fremme foretakets Interesser»
7. Har foretaket hatt eller kunne det ha «oppnådd noen fordel ved overtredelsen»
8. Foretakets økonomiske evne
9. Betydningen av at andre reaksjoner blir ilagt foretaket
10. «Om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretakssstraff»
11. De lovfestede momentene er ikke uttømmende
Kapittel 5 Oversikt over de strafferettslige reaksjonene
§ 29. Straffene
1. Begrepet «strafferettslige reaksjoner»
2. Reaksjoner som etter straffeloven er straff
3. Paragraf 29 gir ikke hjemmel for å ilegge straff
4. Ved flere reaksjoner må den totale reaksjonen vektlegges
§ 30. Andre strafferettslige reaksjoner
1. Generelt
2. Adgangen til å kombinere reaksjoner som nevnt i § 30 med andre reaksjoner
Kapittel 6 Fengselsstraff
§ 31. Fastsetting av fengselsstraff
1. Generelt
2. Den generelle minstestraffen er 14 dager
3. Særskilte minstestraffer
4. Særlig om den betingete delen ved en delvis betinget dom
5. Fastsetting av straff over fengsel i 120 dager
6. Særlig om etterskuddsdom
§ 32. Forening av fengselsstraff med andre straffer
1. Oversikt over hvilke straffer fengsel kan kombineres med
2. Adgangen til å kombinere fengsel og bot har ikke prosessuell betydning
§ 33. Begrenset bruk av fengselsstraff overfor unge lovbrytere
1. Lav alder som generelt straffutmålingsmoment
2.1. Oversikt over reguleringen av straffutmålingen for barn
2.2. Diskusjonen om lengstestraffen for barn
3. Særlig om fortsatt overtredelse
4. For gjerningspersoner under 18 år kan ubetinget fengsel bare idømmes når det er «særlig påkrevd»
5. Generelt om den konkrete praktiseringen av § 33 første punktum
6.1. Straffutmålingen for barn under 18 år etter tusenårsskiftet – generelt
6.2. Utviklingen etter at FNs barnekonvensjon ble tilføyd i menneskerettsloven
6.3. Utviklingen fra og med Rt. 2010 s. 1313
6.4. Særlig om unge personer som har fylt 18 år
7. Prosessuelle særbestemmelser for barn under 18 år
§ 34. Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel)
1. Opprinnelsen til og den historiske utviklingen av reglene om betinget dom
2. Lovrevisjonen i 1981
3.1. Retten «kan» gi betinget dom
3.2.1. Valget mellom ubetinget og betinget dom – generelt
3.2.2. Betydningen av siktedes person
3.2.3. Betydningen av forhold som har inntrådt etter den straffbare handlingen
3.2.4. Momenter som ikke har direkte tilknytning til den straffbare handlingen
3.2.5. Særlig om promillekjøring
3.2.6. Begrenset bruk av varetekt når betinget dom er aktuelt
4. Forskjell på straffens lengde når straffen gjøres betinget?
5. Som hovedregel kan bare fengsel gjøres betinget
6.1. Delvis betinget dom – generelt
6.2. Nærmere om anvendelsen av delvis betinget dom
6.3. Den generelle minstestraffen på 14 dager gjelder ikke for den betingete del
6.4. Fellesstraff utmåles før oppdelingen
6.5. Forholdet til varetektsfradraget
7. Kombinasjon med ubetinget bot
8. Prøvetid
9. Fastsettelse av vilkår
10. Opplysning til den domfelte om dommens betydning
§ 35. Særvilkår om erstatning og oppreisning
1. Generelt om fastsettelse av vilkår
2. Erstatningsvilkår
3. Vilkår om oppreisning
4. Nærmere om fastleggingen av betalingsplikten
5. Ankedomstolens kompetanse til å fastsette betalingsvilkår
6. Betalingsvilkår gir ikke sivilrettslig tvangsgrunnlag
§ 36. Særvilkår om meldeplikt
1. Den tidligere tilsynsordningen
2. Nærmere om opphevelsen av tilsynsordningen
3. Innholdet av meldeplikten
4. Kan «tilsyn» fastsettes med hjemmel i § 37 bokstav k?
§ 37. Andre særvilkår
1. Generelt
2. Vilkår om «bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring»
3. Vilkår om å «unngå kontakt med bestemte personer»
4. Vilkår om å «tåle innskrenkninger i rådigheten over inntekt og formue og oppfylle økonomiske forpliktelser»
5. Vilkår om å «avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler»
6. Vilkår om å gjennomgå behandling
7. Narkotikaprogram med domstolskontroll
8. «Program mot ruspåvirket kjøring»
9. Vilkår om psykiatrisk behandling
10. Vilkår om å «ta opphold i hjem eller institusjon»
11.1. Vilkår om «mekling i konfliktrådet»
11.2. Vilkår om «oppfølging i konfliktråd»
12. Ungdomsoppfølging
13. Andre hensiktsmessige vilkår
14. Meddelelse om fremmøte for å gjennomføre program etter første ledd bokstav f
15. Helsepersonelloven § 12 tredje ledd
§ 38. Forskrift om særvilkår m.m.
1. Generelt
§ 39. Brudd på vilkår for fullbyrdingsutsettelse mv.
1. Generelt om konsekvensene av en betinget dom
2. Endring av vilkår og prøvetid uavhengig av vilkårsbrudd
3.1. Vilkårsbrudd – generelt
3.2. Delvis fullbyrding
3.3. Kompetanse til å begjære fullbyrding
3.4. Omgjøring skjer ved dom
3.5. Forlenging av prøvetiden og nye vilkår
3.6. Beviskrav mht. om det foreligger vilkårsbrudd
3.7. Forsvareroppnevnelse
4.1. Ny straffbar handling – generelt
4.2. Samlet straff med tidligere dom
4.3. Særskilt dom
4.4. Forholdet til den ubetingete del ved delvis betinget dom
4.5. De(n) nye handlingen(e) må være begått i prøvetiden
5.1. Første dom er gjort betinget ved benådning
5.2. Dom avsagt i utlandet
Kapittel 7 Forvaring
Historisk tilbakeblikk
1. De opprinnelige bestemmelsene i straffeloven 1902
2. Lovrevisjonen i 1929
3. Forberedelsen av de någjeldende reglene med virkning fra 1. januar 2002
4. Annen litteratur om forvaring
§ 40. Vilkår for å idømme forvaring
1. Generelt
2.1. «Voldslovbrudd»
2.2. «Seksuallovbrudd»
2.3. «Frihetsberøvelse»
2.4. «Ildspåsettelse»
2.5.1. «Et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet»
2.5.2. «Annet lovbrudd som utsatte disse rettighetene for fare»
2.6. Forsøk er tilstrekkelig
2.7. Eventuell utvidelse av lovbruddskategoriene
3.1. Gjentakelse – generelt
3.2. Gjerningspersonen må ha «begått eller forsøkt å begå handlingen»
3.3. Det tidligere lovbruddet
3.4. Beviskravet for det tidligere lovbruddet
3.5. Sammenhengen mellom lovbruddene
4.1.1. «Nærliggende fare» for nye lovbrudd
4.1.2. Betydningen av tidligere lovbrudd
4.1.3. Gjerningspersonens «sosiale og personlige funksjonsevne»
4.2. Farekravet etter tredje ledd
4.3. Grovheten av de handlingene man frykter vil bli begått
4.4. Eksempler fra rettspraksis
5.1. Samfunnsvernet – generelt
5.2. Særlig om unge gjerningspersoner
6. Presumsjon for forvaring når vilkårene er oppfylt
7. Personundersøkelse
8.1. Rettspsykiatrisk undersøkelse?
8.2. Vekten av rettspsykiatrisk undersøkelse
§ 41. Forening av forvaring med andre straffer
1. Nærmere om forening med andre reaksjoner
§ 42. Bortfall av idømt fengselsstraff og samfunnsstraff
1. Generelt
2. Straffen må være «tidligere idømt»
§ 43. Varigheten av forvaringen
1. Generelt
2. Utviklingen i Høyesteretts fastsettelse av tidsramme
3. Tidsramme for gjerningspersoner under 18 år
4. Varetektsfradrag
5.1. Forlengelse av tidsrammen – generelt
5.2. Forlengelse kan skje selv om den domfelte overholder vilkårene ved prøveløslatelse
5.3. Farekravet ved forlengelse
6.1. Kompetanse til å begjære forlengelse
6.2. Frist for å begjære forlengelse
6.3. Sakene behandles av en meddomsrett
6.4. Habilitetsspørsmål i forlengelsessakene
7. Minstetiden
§ 44. Prøveløslatelse
1.1. Generelt
1.2. Permisjon
2. Prøvetiden
3. Sakens innledning
4. Påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse
5.1. Ved manglende samtykke til prøveløslatelse fremmes saken for tingretten
5.2. Habilitetsspørsmål i saker om prøveløslatelse
6. Sak om prøveløslatelse skal «påskyndes»
7. Frist for ny begjæring om prøveløslatelse
§ 45. Vilkår ved prøveløslatelse
1. Generelt
2.1. Vilkår som ved betinget dom
2.2. Vilkår om å «følges opp av kriminalomsorgen»
2.3. Vilkår om «opphold i institusjon eller kommunal boenhet»
3. Vilkår når prøveløslatelsen besluttes av kriminalomsorgen
4. Den domfeltes uttalerett
5. Endring av fastsatte vilkår – generelt
6. Opphevelse eller endring av vilkår om «opphold i institusjon eller kommunal boenhet»
7. Varsling av fornærmede
§ 46. Brudd på vilkår for forvaring mv.
1. Generelt
2. Kompetanse til å begjære gjeninnsetting
3.1. Omgjøring ved «alvorlig eller gjentatt» brudd på vilkår
3.2. Omgjøring ved «ny straffbar handling»
3.3. Gjeninnsettelse ved «opphold i institusjon eller kommunal boenhet»
4.1. Saksbehandlingen i omgjøringssakene – generelt
4.2. Uttalelse fra kriminalomsorgen
4.3. Den domfeltes uttalerett
5. Ny straffbar handling i prøvetiden
6. Samtykket ved «opphold i institusjon eller kommunal boenhet» trekkes tilbake
§ 47. Forskrift om forvaring og prøveløslatelse fra forvaring
1. Oversikt
Kapittel 8 Samfunnnsstraff
§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff
1.1. Generelt om utvikling av reaksjoner i frihet
1.2. Arbeidsskolen og ungdomsfengselet
1.3. Individualpreventive hensyn som begrunnelse for reaksjoner i frihet
1.4. Prøveordningen med samfunnstjeneste
2.1. Utviklingen av samfunnstjenesten
2.2. St.meld. nr. 27 (1997–98) Om kriminalomsorgen
3.1. Ønsket om økt bruk av samfunnsstraffer
3.2. Anvendelsesområdet for samfunnsstraffen – generelt
3.3.1. Vinningsforbrytelser, bilbrukstyverier, innbrudd og skadeverk
3.3.2. Alvorlig narkotikakriminalitet
3.3.3. Voldslovbruddene
3.3.4. Trusler
3.3.5. Seksuallovbruddene
3.3.6. Falsk forklaring
3.3.7. Alvorlige trafikkforseelser
3.3.8. Øvrige lovbrudd
3.4.1. Samfunnsstraff er normalt et alternativ til ubetinget fengsel
3.4.2. Sentrale momenter ved vurderingen av reaksjonsvalg
3.5.1. Forholdet til betinget fengsel
3.5.2. Særlig om aktive, unge lovbrytere
3.6. Anvendelsen av samfunnstjeneste i våre naboland
4. Samfunnsstraff forutsetter samtykke
5. Gjerningspersonen må være bosatt i Norge
6.1. Det tidligere vilkåret om egnethet
6.2. Vilkåret er ikke videreført for samfunnsstraffen
6.3. Orientering til den domfelte om dommens konsekvenser
7.1. Den opprinnelige begrensningen om at øvre strafferamme ikke måtte overstige fengsel i seks år
7.2.1. Hovedregelen om at den alternative straffen ikke må overskride fengsel i ett år
7.2.2. Unntak dersom den alternative straffen ville vært helt eller delvis betinget fengsel
7.2.3. Unntak ved «sterke grunner»
7.2.4. Unntak for gjerningspersoner under 18 år
§ 49. Timetall, subsidiær fengselsstraff og gjennomføringstid
1. Generelt
2. Timetallet skal være mellom 30 og 420 timer
3.1. Den subsidiære fengselsstraffen – generelt
3.2. Særlig om tilfeller hvor samfunnsstraff er begrunnet i rehabilitering, lang tid mv.
4.1. Gjennomføringstid – generelt
4.2. Gjennomføringstid ved korte subsidiære fengselsstraffer
5. Fremgangsmåten ved fastsetting av gjennomføringstid
§ 50. Adgang til å fastsette vilkår
1. Generelt
2. Endring av fastsatte vilkår
3. Tilsyn kan ikke fastsettes som vilkår i dommen
§ 51. Forening av samfunnsstraff med andre straffer
1. Den opprinnelige ordningen
2. Utvidelsen i 2007 av adgangen til også å anvende ubetinget fengsel
3. Varetektsfradraget
4. Kombinasjon med bot
5. Kombinasjon med rettighetstap
Straffegjennomføringsloven kapittel 5 Samfunnsstraff
§ 53. Innholdet av samfunnsstraffen
1. Generelt
2.1. «Samfunnsnyttig tjeneste», «program» og «andre tiltak»
2.2. Fremtidsplanlegging
3. Kartleggingssamtale
4. Særvilkår fastsatt av retten
5. Endring av gjennomføringsplanen – generelt
6. Endring når «bemanningsmessige forhold tilsier det»
7. Endring ved den domfeltes samtykke
8. Kompetanse til å treffe vedtaket
§ 54. Krav til den domfelte
1. Generelt
2. Nærmere om de enkelte krav
3. Generelle minstekrav til den domfeltes opptreden
4. Ikke ny straffbar handling
§ 55. Forebyggende rusforbud
1. Vilkår for fastsettelse av rusforbud
2. Rusforbud etablerer plikt for kriminalomsorgen til å føre kontroll
3. Opphevelse av rusforbud
4. Vedtakene er enkeltvedtak
§ 56. Undersøkelser i forbindelse med fastsatte vilkår eller rusforbud, eller som følge av mistanke om at den domfelte møter påvirket
1. Generelt
2. Undersøkelser ved mistanke om at den domfelte møter påvirket
3. Tiden til undersøkelse godskrives ikke i gjennomføringstiden
§ 57. Straffavbrudd
1. Generelt
2.1. Avbruddets lengde
2.2. Kompetanse til å innvilge avbrudd
3. Vilkår ved avbrudd
4. Avbruddstiden inngår ikke i gjennomføringstiden
5. Kriminalomsorgen kan ikke forlenge gjennomføringstiden
6. Vedtaket er enkeltvedtak
§ 58. Reaksjon på brudd
1. Generelt
2.1. Generelt om vilkårsbrudd
2.2. Uteblivelse fra kartleggingssamtalen
2.3. Vilkårsbruddet må være «forsettlig eller uaktsomt»
3.1. Innskjerpingssamtale
3.2. Innholdet av innskjerpingssamtalen
3.3. Nye vilkår
3.4. Saksbehandlingen ved innskjerpingssamtale
4.1. Nytt vilkårsbrudd – generelt
4.2. Kriminalomsorgen behandler også nye vilkårsbrudd
4.3. Kriminalomsorgen kan ikke beslutte korttidsfengsling
5. Omgjøringsbegjæringen er ikke enkeltvedtak
6. Kriminalomsorgens kompetanse i omgjøringssaker
7. Den domfeltes situasjon ved omgjøring
8. Avbrytelse av gjennomføringen
9. Avhenting ved politiet
§ 59. Ny straffbar handling
1. Generelt
2.1. Avbrytelse – generelt
2.2. Kompetanse til å beslutte avbrudd
3. Skjæringspunktet for avbrytelse
Straffeloven fortsetter
§ 52. Brudd på vilkår for samfunnsstraff
1. Generelt
2.1. Brudd på grunn- og særvilkår – generelt
2.2. Beviskravet
3.1. Omgjøringens omfang ved vilkårsbrudd
3.2. Forholdet til kriminalomsorgens påstand
3.3. Domskonklusjon ved delvis omgjøring
4. Ny straffbar handling – generelt
5.1. Avgjørelsen om omgjøring er overlatt rettens fakultative skjønn
5.2. Nærmere om rettens valgmuligheter ved omgjøring
5.3. Særlig om ny, særskilt dom
5.4. Forhold som er begått før samfunnsstraffdommen
6. Omgjøringssaken
7. Avgjørelsen treffes ved dom
8. Hensyn må tas til allerede gjennomført samfunnsstraff
9. Situasjonen ved delvis omgjøring
10. Omgjøringsdommen ved ny straffbar handling
11.1. Kompetanse til å begjære omgjøring – generelt
11.2. Kompetansen ved vilkårsbrudd etter bokstav a
11.3. Kompetansen ved ny straffbar handling
12. Fristen for å begjære omgjøring
13. Varsling om rettsmøtet
14. Særlig om varsling av kriminalomsorgen
15. Forsvareroppnevnelse
Kapittel 8 A Ungdomsstraff
§ 52 a. Vilkår for ungdomsstraff
1. Generelt
2. Ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd
3. Nærmere om bakgrunnen for ungdomsstraffen
4. Personer som omfattes av muligheten for ungdomsstraff
5.1. Aktuelle lovbrudd – generelt
5.2. Grensen nedad mot samfunnsstraff
5.3. Grensen oppad mot ubetinget fengsel
6. Personundersøkelse
§ 52 b. Gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff
1. Generelt
2. Gjennomføringstiden
3. Subsidiær fengselsstraff
4. Orientering til den domfelte om dommens konsekvenser
Konfliktrådsloven kapittel IV Innholdet i og gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
§ 22. Reaksjonens innhold
1. Generelt
§ 23. Gjennomføringstid
1. Gjennomføringstid ved ungdomsstraff
2. Gjennomføringstid ved ungdomsoppfølging – generelt
3. Gjennomføringstidens lengde ved ungdomsoppfølging
§ 24. Ungdomsstormøte
1. Generelt
2. Konfliktrådets rolle – generelt
3. Innkallingen til ungdomsstormøte
4. Ungdomskoordinatorens ansvar for å vurdere «relevante aktører»
5. «Relevante aktører»
6. Obligatoriske deltakere under ungdomsstormøtet ved ungdomsstraff
7.1. Fornærmede og fornærmedes verger
7.2. Forsvarerbistand
8. Obligatoriske deltakere under ungdomsstormøtet ved ungdomsoppfølging
9. Oppnevnelse av midlertidig verge
10. Oppdeling av ungdomsstormøtet
§ 25. Ungdomsplan
1. Generelt
2. Ungdomsstormøtet utformer ungdomsplanen
3.1. Ungdomsplanens innhold – generelt
3.2. «Ikke-økonomisk kompensasjon»
3.3. Deltakelse i «kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak»
3.4. «Samfunnsnyttig tjeneste»
3.5. «Overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring»
3.6. Plikt til å «møte for politiet eller kriminalomsorgen»
3.7. Plikt til å «avstå fra å bruke alkohol og andre berusende eller bedøvende midler»
3.8. Plikt til å «overholde bestemmelser om innetid»
3.9. Plikt til å «unngå kontakt med bestemte personer»
4. Plikt til å «oppholde seg i institusjon eller gjennomgå annen behandling»
5. Ungdomskoordinatoren har det overordnede ansvaret for at ungdomsplanen gjennomføres
6. Ungdomsstormøtet kommer ikke fram til noen ungdomsplan ved ungdomsstraff
7. Ungdomsstormøtet kommer ikke fram til noen ungdomsplan ved ungdomsoppfølging
§ 26. Oppfølgingsteam
1. Generelt
2. Oppfølgingsteamets rolle
3. Oppfølgingsteamets sammensetning
4. Møtehyppighet
5. Obligatoriske deltakere
§ 27. Generelle pålegg overfor domfelte eller siktede
1. Generelt
2. Den domfeltes generelle plikter ved møtene
3.1. Generelle plikter med hensyn til opptreden
3.2. Plikt til å avstå fra nye straffbare handlinger
3.3. Plikt til å oppholde seg i Norge i gjennomføringstiden
§ 28. Forbud mot bruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler
1. Generelt
2. Fastsettelse av avholdsplikt i gjennomføringstiden
3. Ungdomskoordinatoren kan senere oppheve forbudet
§ 29. Ruskontroll
1. Generelt
2. Undersøkelse uavhengig av konkret mistanke
3. Undersøkelse ved mistanke om påvirkning
4. Undersøkelsen er ikke en del av ungdomsplanen
§ 30. Utsatt gjennomføring
1. Generelt
2. Ungdomskoordinatorens kompetanse
3. Eventuelle vilkår ved utsatt gjennomføring
§ 31. Brudd under gjennomføring av ungdomsstraffen
1. Generelt
2. Pålegg til den domfelte om å møte til samtale med ungdomskoordinatoren
3. Fastsettelse av nye vilkår
4. Nye brudd på kravene eller fastsatte vilkår
5. Automatisk avbrytelse av gjennomføringen
6. Den domfeltes unnlatelse av å møte til bruddsamtale
§ 32. Ny straffbar handling ynder gjennomføring av ungdomsstraffen
1. Påtalemyndighetens omgjøringsbegjæring til retten
2. Ungdomskoordinatorens anmodning om å fremsette omgjøringsbegjæring
3. Tidspunktet for avbrytelse av gjennomføringen
4. Avbrytelse av gjennomføringen ved siktelse for nye straffbare forhold
§ 33. Brudd under gjennomføring av ungdomsoppfølging
1. Generelt
2. Pålegg til den domfelte eller siktede om å møte til samtale med ungdomskoordinatoren. Nye vilkår
3. Nye brudd på kravene eller fastsatte vilkår
4. Automatisk avbrytelse av gjennomføringen
5. Den domfeltes unnlatelse av å møte til bruddsamtale
§ 34. Ny straffbar handling under gjennomføring av ungdomsoppfølging
1. Generelt
2. Påtalemyndighetens rolle
3. Automatisk avbrytelse av gjennomføringen
4. Avbrytelse av gjennomføringen ved siktelse for nye straffbare forhold
§ 35. Forskriftshjemmel
1. Generelt
Straffeloven fortsetter
§ 52 c. Brudd på vilkår for ungdomsstraff
1. Generelt
2. Brudd på «bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31»
3. Ny straffbar handling
4. Kan deler av den omgjorte straffen gjøres betinget?
5.1. Omgjøringssaken ved omgjøring etter første ledd bokstav a
5.2. Omgjøringssaken ved ny straffbar handling
6. Forsvarerdeltakelse
Kapittel 9 Bot
§ 53. Ilegging av bot
1.1. Generelt
1.2. Forholdet til gebyr
2. Botens størrelse – generelt
3. Hovedhensyn ved utmålingen – generelt
4. Betydningen av «det straffbare forhold»
5. Betydningen av lovbryterens økonomiske evne
6. Vekten er forskjellig ved ulike forgåelser
7. Påtalemyndighetens mulighet for innsyn i siktedes økonomiske forhold
8. Særlig om foretaksbot
9.1. Boten tilfaller statskassen
9.2. Boten innkreves av Statens innkrevingssentral
10.1. Botens stilling ved gjeldsordning
10.2. Boten er etterprioritert ved konkurs mv.
11. Boten kan gjøres betinget for gjerningspersoner under 18 år
12. Nærmere om betinget bot
§ 54. Forening av bot med andre straffer
1. Generelt
2. Samordning med andre reaksjoner
3. Adgangen til å kumulere fengsel og bot har ikke rettslig betydning
4. Straffeloven inneholder ikke lenger særskilt hjemmel for å kumulere fengsel og bot
§ 55. Subsidiær fengselsstraff
1. Generelt
2.1. Reglene gjelder uavhengig av hvordan boten ilegges
2.2. Folkerettslige hindringer for å anvende subsidiær fengselsstraff
3. Nærmere om utmålingen av subsidiær fengselsstraff
4. Fullbyrding av subsidiær fengselsstraff ved manglende betaling
5. Delvis bortfall ved delvis betaling
6. Subsidiær fengselsstraff anvendes ikke for foretak
7. Subsidiær fengselsstraff kan ikke anvendes for gjerningspersoner under 18 år
Kapittel 10 Rettighetstap
§ 56. Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet
1. Generelt
2.1. Bestemmelsen åpner for individual- og allmennpreventive hensyn
2.2. Sivilrettslige reaksjoner som supplerer rettighetstap
2.3. Rettighetstap kan ilegges uavhengig av påstand
2.4. Utøvelse av frakjent rettighet straffes etter § 170 bokstav b
3. Rettighetstap forutsetter straffbar handling
4. Generelt om den skjønnsmessige vurderingen
5. Fradømmelse av stillingen
6.1. Fradømmelse av «retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve virksomhet eller aktivitet» – generelt
6.2. Den nærmere vurderingen
7. Begrenset rettighetstap
8. Forbud mot å forestå fradømt rettighet for andre mv.
9. Pålegg om å gi fra seg dokument mv. som har tjent som bevis for rettigheten
10. Rettighetstap som eneste straff for lovbruddet
11. Særlig om rettighetstapets betydning for straffutmålingen for enkelte yrkesgrupper
§ 57. Forbud mot kontakt
1.1. Generelt
1.2. Overtredelse av kontaktforbud straffes etter § 168 bokstav a
2.1. Kontaktforbud forutsetter «straffbar handling»
2.2. Det må være «grunn til å tro» at vedkommende vil begå Nærmere bestemte lovbrudd
2.3. Nærmere om hvilke eventuelle fremtidige handlinger som kan begrunne kontaktforbud
3.1. Forbud mot å «oppholde seg i bestemte områder»
3.2. Forbud mot å «forfølge, besøke, eller på annet vis kontakte en person»
4. Forbud mot å oppholde seg i sitt eget hjem
5. Begrensninger i kontaktforbudet
6. Elektronisk kontroll
7. Kontaktforbud kan ilegges som eneste straff
§ 58. Varigheten av rettighetstapet
1. Generelt
2.1. Varigheten – generelt
2.2. Særlig om tap av verv som medlem av kommunestyre, fylkesting og Storting
2.3. Kontaktforbud i forhold til eget hjem
2.4. Elektronisk kontroll
3.1. Ny prøving av rettighetstapet
3.2. Varsling til berørte i saker om opphevelse av besøksforbud
4. Særlig om senere prøving av elektronisk kontroll
5. Fristen for rettighetstapet løper ikke under soning av frihetsstraff
6. Fra hvilket tidspunkt fortsetter fristen å løpe
7. Den domfelte «unndrar seg fullbyrdingen» av straffen
8. Endringer i kontaktforbudets innhold
§ 59. Forening av rettighetstap med andre straffer
1. Generelt
Kapittel 11 Straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall
§ 60. Straffutmålingsutsettelse
1. Generelt
2. Nærmere om anvendelsen av straffutmålingsutsettelse
3. Domskonklusjonen
4. Kombinasjon med ubetinget fengsel
5. Kombinasjon med ubetinget bot
6. Tilsvarende anvendelse av reglene om betinget dom
§ 61. Straffutmålingsfrafall
1. Generelt
2. Høyere terskel for å anvende straffutmålingsfrafall enn for å idømme straffutmålingsutsettelse
3. Straffutmålingsfrafall forutsetter «helt særlige grunner»
4. Kombinasjon med ubetinget fengsel eller bot
Kapittel 12 Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg
Generelt
§ 62. Vilkår for å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern
1.1. Overtredelser som kan begrunne dom på overføring til tvungent psykisk helsevern – generelt
1.2. Reaksjonen forutsetter at gjerningspersonen var psykotisk eller hadde sterk bevissthetsforstyrrelse på gjerningstiden
1.3. Dommen gir tilstrekkelig grunnlag for tvangsinnleggelse
2. Nærmere om hvilke lovbrudd som kan begrunne dom på overføring til tvungent psykisk helsevern
3. Særlig om lovbrudd av «mindre alvorlig art»
4.1. Reaksjonen forutsetter «nærliggende fare» for gjentakelse av alvorlige lovbrudd
4.2. Nærmere om den konkrete farevurderingen
4.3. Særlig om farevurderingen ved lovbrudd av «mindre alvorlig art»
5. Særreaksjonen må «anses nødvendig for å verne andres liv, helse eller frihet»
§ 63. Vilkår for å idømme tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede i høy grad mv.
1. Generelt
2. Vilkårene for å anvende tvungen omsorg er de samme som for dom på overføring til tvungent psykisk helsevern
3. Gjennomføringen av tvungen omsorg
4. Tilbakeholdelse mv. ved unnvikelse
5. Fagenhetens ansvar når den domfelte bor utenfor fagenheten
§ 64. Nærmere regler om gjennomføringen av tvungen omsorg
1. Generelt
2. Tilsvarende anvendelse av flere bestemmelser i lov 2. juli 1999 nr. 62
3. Forskriftshjemler
§ 65. Opphør av reaksjonene
1. Generelt
2. Oppnevnelse av rettspsykiatrisk sakkyndige
3. Kompetanse til å fremsette begjæring om opphør
4. Påtalemyndighetens behandling av en mottatt begjæring
5. Saken behandles av tingretten som meddomsrett
6. Behandlingen skal «påskyndes»
7. Begjæring kan først fremsettes ett år etter at dommen har blitt rettskraftig
8. Påtalemyndighetens kompetanse til å beslutte opphør
9. Påtalemyndighetens plikt til å vurdere opphør
Kapittel 13 Inndragning
Generelt
§ 66. Forening av inndragning med straff og andre strafferettslige reaksjoner
1. Generelt
2.1. Samordning med andre reaksjoner – generelt
2.2. Samordning av inndragning og bot
2.3. Samordning av inndragning og fengsel
§ 67. Inndragning av utbytte
1. Generelt
2.1. Utbyttet må være oppnådd ved en «straffbar handling»
2.2. Også utbytte oppnådd ved overtredelse av særlovgivningen omfattes
3.1.1. «Vinning» er erstattet av «utbytte»
3.1.2. Nærmere om utbyttebegrepet
3.2.1. Det kreves årsakssammenheng mellom den straffbare handling og utbyttet
3.2.2. Handlingen som har gitt utbyttet må konkretiseres
3.3.1. Når foreligger relevant årsakssammenheng – generelt
3.3.2. Direkte utbytte
3.3.3. Avkastning
3.4. Særlig om skatte- og avgiftsunndragelser
4.1. Inndragning var tidligere begrenset til nettoutbyttet
4.2.1. Siden 1999 kan bruttoutbyttet inndras
4.2.2. Når skal en utgiftspost regnes som innskrenkning i hva som regnes som utbytte
5. Fastlegging av utbyttets omfang
6.1. Verdiinndragning
6.2. Gjenstandsinndragning
7.1. Inndragning er som utgangspunkt obligatorisk
7.2. Nærmere om inndragningspraksis
8. Separat inndragningssak etter straffesaken
9. Retten er ikke bundet av påtalemyndighetens påstand
10. Forholdet til erstatningskrav
11.1. Lovbryteren har oppfylt en forpliktelse «som den strafferettslige forfølgning gjelder»
11.2. Forholdet mellom inndragning og skatt
12. Bestemmelse om at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet
§ 68. Utvidet inndragning
1. Regelens bakgrunn
2.1. Grunnvilkåret «finnes skyldig i en straffbar handling»
2.2.1. Krav til den straffbare handlingens alvorlighetsgrad
2.2.2. Det kreves at handlingen «etter sin art kan gi betydelig utbytte»
2.3. Inndragning er fakultativ
2.4. Inndragning krever ikke påstand
3.1. Nærmere om hvilke formuesgoder som omfattes – generelt
3.2. Unntak for formuesgoder som er ervervet på «lovlig måte»
3.3. Unntak når lovovertrederen «sannsynliggjør» lovlig erverv
3.4. Tvil om lovovertrederens eiendomsrett til gjenstanden
4.1. Gjenstandsinndragning er utgangspunktet
4.2. Ved verdiinndragning kan det bestemmes at gjenstanden hefter til sikkerhet
4.3. Domsslutningen
5. Særlig om erverv før 1. juli 1999
6. Den domfelte har overført midler til nærstående – generelt
7. Beregningen
8. Samboerforhold omfattes også av beregningsregelen
9. Adgangen til å bruke beregningsregelen er fakultativ
§ 69. Inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling
1. Generelt
2. Produktet av en straffbar handling
3. Gjenstanden for en straffbar handling
4. Redskapet til en straffbar handling
5. Gjenstander som «har vært bestemt til bruk» ved en straffbar handling
6. «Straffbar handling»
7.1. Verdiinndragning – generelt
7.2. Beregningen av gjenstandens verdi
8. Bestemmelse om at gjenstanden hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet
9. Tingsbegrepet
10. Reaksjonspraksis
11. Beviskravet
12. Inndragningssak etter straffesak
§ 70. Forebyggende inndragning
1. Generelt
2. Anvendelsesområdet
3. Paragraf 70 korresponderer med § 69 første ledd bokstav a og b
4. Kombinert farevurdering
5.1. Farekravet generelt
5.2. Farekravet er relativt
5.3. Særlig om inndragning av informasjonsbærer
6. Tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til en straffbar handling
7. Tingsbegrepet
8. Eieren må gjøres til part i saken
§ 71. Hvem inndragning kan skje overfor
1. Generelt
2.1. Inndragning etter § 67 skal skje hos den «utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen»
2.2. Særlig om tilfeller hvor utbyttet har tilfalt et aksjeselskap
3. Alternativt ansvar og dobbeltinndragning er utelukket
4. Fordelingen når utbyttet har tilfalt flere personer
5. Presumsjonsregelen om at utbyttet har tilfalt lovovertrederen
6. Utvidet inndragning foretas hos lovovertrederen
7.1. Inndragning etter § 69 kan foretas hos «lovbryteren»
7.2. Inndragning kan også foretas hos den lovbryteren har handlet «på vegne av»
8. Inndragning kan dessuten foretas hos eier «som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling»
9. Kravet etter § 69 kan bli rettet mot flere personer
10. Forebyggende inndragning foretas hos besitteren
§ 72. Forholdet til erververe
1. Generelt
2. Inndragning av utbytte hos senere erverver – generelt
3. Særlig om tilfeller hvor utbyttet er mottatt som gave
4. Skyldkravet ved overdragelse av utbytte mot vederlag
5. Retten kan velge mellom gjenstands- og verdiinndragning
6. Inndragning hos erverver av formuesgoder som omfattes av § 68 – generelt
7. Nærmere om inndragning hos erververen av formuesgoder som omfattes av § 68
8. Formuesgoder som er unntatt
9. Særlig om forholdet mellom inndragning hos lovbryteren med hjemmel i § 68 og nærstående erverver med hjemmel i § 72
10. Særlig om situasjonen når formuesgoder som omfattes av § 68 er overdratt til et foretak
11. Forholdet til senere frivillige rettsstiftelser i formuesgodet
12. Senere utlegg, arrest og legalpant er uberørt
§ 73. Forholdet til rettighetshavere
1. Generelt
2. Vern forutsetter at rettigheten er «rettsgyldig sikret»
3. «Rettighet»
4. De nærmere vilkår for å beslutte bortfall
5. Retten kan beslutte delvis bortfall
6. Rettighetshaveren må gjøres til part i saken
§ 74. Fellesregler om inndragning av utbytte og ting som ikke tilhører lovbryteren
1. Generelt
2.1. Den inndragningskravet rettes mot må gjøres til part
2.2. Særlig om inndragning hos foretak når straffesaken er reist mot en person i foretakets ledelse
2.3. Særlig om tilfeller hvor tredjemann pretenderer å eie en inndratt gjenstand
3. Adgangen til å foreta inndragning uten å gjøre eieren til part – generelt
4. Inndragning av beslaglagt ting
5. Eieren eller rettighetshaveren må være ukjent eller uten kjent oppholdssted i Norge
6. Fremgangsmåten må «finnes rimelig» av hen syn til eieren
7. Inndragning kan skje i sak mot «lovbryteren»
8. Paragraf 74 kommer også til anvendelse ved inndragning av verdien av en beslaglagt ting
9. Paragraf 74 gjelder videre når tingen mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag
10. Eieren skal så vidt mulig varsles om saken
11. Både lovovertrederen og besitteren er ukjent
12. Særlig om rettigheter i det inndratte
§ 75. Hvem inndragning kan skje til fordel for
1. Det inndratte tilfaller som hovedregel staten
2. Unntak
3. Anvendelse av inndratt beløp til dekning av erstatningskrav
4. Deling av det inndratte mellom Norge og fremmed stat
5. Deling skal ikke føre til reduksjon av skadelidtes krav
§ 76. Særregler for inndragning av en informasjonsbærer
1. Generelt
2. «Informasjonsbærer»
3. Presisering i dommen av inndragningens omfang mv.
4. Særlig om inndragning av informasjonsbærer på et datasystem
Kapittel 14 Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen
§ 77. Skjerpende omstendigheter
1. Lovreguleringen i straffeloven 1902 – generelt
2.1. Kriminallovens lovfesting av straffutmålingsmomenter
2.2. Rettstilstanden på 1900-tallet
2.3. Bakgrunnen for bestemmelsene i §§ 77 og 78
3. Reguleringen i Norden for øvrig
4.1. Straffutmålingsbestemmelser i straffeloven 1902 – generelt
4.2. Utmåling av bot
4.3. Straffnedsettelsesgrunnene
4.4. Straffritaksgrunnene
4.5. Straffskjerpelsesgrunnene
4.6. Bestemmelser om reaksjonsvalg
5. Nærmere om forberedelsen av §§ 77 og 78
6. Straffutmålingen tar utgangspunkt i handlingens objektive grovhet og gjerningspersonens subjektive skyld
7. Generelt om betydningen av de lovfestede momentene
8. Lovbruddet er begått «med midler eller metoder som er særlig farlige eller har stort skadepotensial»
9. Lovbruddet «har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt velferdstap»
10.1. Det er «tilsiktet et vesentlig mer alvorlig resultat»
10.2. Et langt alvorligere resultat kunne lett «ha blitt følgen»
11. Lovbruddet er begått på en «særlig hensynsløs måte»
12. Lovbruddet er «ledd i en planlagt eller organisert virksomhet»
13. Lovbruddet er «begått av flere i fellesskap»
14. Lovbruddet er begått ved utnyttelse av utsatte personer
15.1. Lovbruddet har rammet forsvarsløse personer
15.2. Lovbruddet har rammet personer som er «særlig utsatt»
16. Lovbruddet har bakgrunn i andres religion, livssyn mv.
17. Lovbruddet er begått «i offentlig tjeneste eller er forøvet ved brudd på en særlig tillit»
18. Gjentakelse
19. Lovbruddet er begått «i nærvær av barn under 15 år»
§ 78. Formildende omstendigheter
1. Generelt
2.1. Straffnedsettelsesgrunnene som formildende omstendighet – generelt
2.2.1. Lovbryteren dømmes for forsøk – generelt
2.2.2. Straffeloven 1902 § 51 andre ledd om aberratio ictus er ikke videreført
2.2.3. Utjenlig forsøk
2.2.4. Straffebud som fastsetter at forsøk straffes som fullbyrdet lovbrudd
2.2.5. Fullbyrdelsespunktet er flyttet fram til forsøkspunktet
2.3.1. Gjerningspersonen har «handlet på grunn av avhengighets- forhold til en annen deltaker»
2.3.2. Gjerningspersonen «har deltatt bare i liten grad»
2.4. Overskridelse av grensene for nødrett, nødverge og selvtekt
2.5.1. Handlingen er foretatt i «berettiget harme»
2.5.2. Handlingen er foretatt under tvang eller overhengende fare
2.6. Gjerningspersonen var under 18 år
2.7. Rettsvillfarelse
3.1. Gjerningspersonen har «forebygget, gjenopprettet eller begrenset skaden eller velferdstapet voldt ved lovbruddet»
3.2. Gjerningspersonen har «søkt å» oppnå tilsvarende
4.1. Lovbruddet er fremprovosert
4.2. Skadelidtes medvirkning for øvrig
5. Tilfeller hvor man ikke kan forvente at gjerningspersonen opptrer som en gjennomsnittlig rasjonell og forstandig person
6. Lang tid siden lovbruddet mv.
7.1. Uforbeholden tilståelse – generelt
7.2. Når foreligger en «uforbeholden tilståelse»
7.3.1. Vekten av en uforbeholden tilståelse – generelt
7.3.2. Gjerningspersonen har meldt seg selv mv.
7.3.3. Tilståelsen avgis etter at forholdet er avslørt
7.3.4. Tilståelsen omfatter bare noen av forholdene
7.3.5. Tilståelse for lagmannsretten
7.4.1. «Plea bargaining»
7.4.2. Betydningen av aktors påstand
8.1. Siktede har på annen måte bidratt til å oppklare saken – praksis under straffeloven 1902
8.2. Tidligere praksis er nå kodifisert
8.3. Betydningen av at siktede har akseptert fengsling ved «kontorforretning»
9.1. Gjerningspersonen er selv «hardt rammet av lovbruddet»
9.2. Betydningen av høy alder, sykdom mv.
10. Rehabilitering
11. Gjerningspersonen var under 18 år
12.1. Betydningen av utholdt varetekt
12.2. Siktede var ung
12.3. Vanskelig barndom eller omsorgssvikt
12.4. Mediaomtale
12.5. Siktede har ikke blitt prøveløslatt til ordinær tid
12.6. Siktede er utlending
12.7. Det foreligger brudd på folkerettslige forpliktelser
12.8. Tiltalebeslutningen har vært for omfattende
§ 79. Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet)
1. Generelt
2. Særlig om gjerningspersoner under 18 år
3. Paragraf 79 påvirker bare straffens lengde
4.1. Generelt om forholdet mellom real- og idealkonkurrens
4.2. Realkonkurrens/sammenhengende straffbart forhold
4.3. Idealkonkurrens
5.1. Ulike prinsipper for betydningen av konkurrens
5.2. Loven tar utgangspunkt i straffskjerpelsesprinsippet
5.3. En eller flere handlinger kvalifiserer for bot
5.4. Nærmere om straffutmålingen ved konkurrens
5.5. Domsslutningen
6. Prosessuell betydning av den høyere øvre strafferammen
7. Gjentakelse – generelt
8.1. Gjentakelsesstraff forutsetter at siktede er en «tidligere domfelt person»
8.2. Gjerningspersonen må ha vært minst 18 år ved den tidligere forøvelsen
8.3. Den tidligere straffen må være «helt eller delvis fullbyrdet»
8.4. Tidsfrister for gjentakelsesvirkning
8.5. Særlig om vegtrafikkloven § 31 fjerde ledd
9.1. Det nye lovbruddet må være av samme art
9.2. Tidligere straff som er idømt i utlandet
10. Unntak når «straffebudet selv bestemmer noe annet»
11. Forlengelsens betydning i andre relasjoner
12. Den praktiske betydningen av økt lengstestraff ved gjentakelse
13. Gjentakelse hører dels under skyld- og dels under straffespørsmålet
14. Handlingene er begått som ledd i «aktivitetene til en organisert kriminell gruppe» – generelt
15.1. Den opprinnelige reguleringen – generelt
15.2. Bestemmelsens innhold etter lovendring i 2013
16. Avgjørelsen etter § 79 bokstav c hører under skyldspørsmålet
17. Betydningen av § 79 bokstav c i andre relasjoner
§ 80. Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffart
1. Generelt om straffnedsettelsesgrunnene
2. Straffnedsettelsesgrunnene hører under straffespørsmålet
3. Straffnedsettelse ved forebyggelse eller gjenopprettelse av skaden ved lovbruddet
4. Straffnedsettelse ved «uforbeholden tilståelse»
5. Straffnedsettelse ved forsøk
6.1. Gjerningspersonen «har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker»
6.2. Gjerningspersonen har «deltatt bare i liten grad»
7. Overskridelse av nødrett, nødverge og selvtekt
8. Gjerningspersonen har «handlet i berettiget harme, under tvang eller under overhengende fare»
9. Gjerningspersonen hadde en «alvorlig psykisk lidelse» mv.
10. Gjerningspersonen er «psykisk utviklingshemmet i lettere grad»
11.1. Gjerningspersonen hadde enn «noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff»
11.2. Bevissthetsforstyrrelsen er en «følge av selvforskyldt rus»
12. Gjerningspersonen var under 18 år
13. Gjerningspersonen handlet i «uaktsom rettsuvitenhet»
§ 81. Forhold som kan føre til straffritak
1. Generelt om § 81 som straffritaksgrunn
2. Avgjørelsen etter § 81 hører under straffespørsmålet
3. Gjerningspersonen har i vesentlig grad forebygget eller gjenopprettet skaden ved lovbruddet
4. Overskridelse av grensene for nødrett, nødverge og selvtekt
5. Rettsvillfarelse omfattes ikke
6. Straffritak forutsetter «særlige grunner»
7. Paragraf 81 suppleres av § 61 om straffutmålingsfrafall
§ 82. Etterskuddsdom
1. Bestemmelsens bakgrunn
2.1. Reaksjonen i den første saken må være straff
2.2. Bestemmelsen gjelder også ved idealkonkurrens
2.3. Bestemmelsen gjelder også når den tidligere straffen er helt eller delvis fullbyrdet
2.4. Bestemmelsen gjelder også i foreleggssakene
2.5. Dom avsagt i utlandet omfattes ikke
2.6. Bestemmelsen omfatter atskilte saker
3.1. Skjæringspunktet – generelt
3.2. Handlingen i sak nr. 2 er begått etter domsavsigelsen i sak nr. 1 – generelt
3.3. Særlig om situasjonen ved anke – generelt
3.4. Anke – handlingen i sak nr. 2 er begått før tingrettens dom i sak nr. 1
3.5. Handlingen i sak nr. 2 er begått etter tingrettens dom i sak nr. 2
3.6. Ankedomstolen får to saker til samtidig behandling
3.7. Skjæringspunktet i foreleggssakene
4.1. Tilleggsstraff er hovedregelen
4.2. Dom nr. 1 var betinget
5. Ytre rammer for straffutmålingen
6. Forsvareroppnevnelse
7. Straffutmålingen ved etterskuddsdom
8. De nye handlingene er begått både før og etter den forrige dommen
9. Adgangen til å utmåle fellesstraff
10.1. Ubetinget fengsel i dom nr. 1 kan ikke gjøres betinget i sak nr. 2
10.2. Ved tilleggsstraff kan dom nr. 2 gjøres betinget
10.3. Den totale straffen kan ikke settes lavere enn i dom nr. 1
10.4. En eventuell fellesstraff må utmåles etter reglene i § 31 tredje ledd
11. Ved fellesstraff gjøres det fradrag for allerede fullbyrdet straff
12. Domsslutningen
§ 83. Varetektsfradrag
1. Generelt
2. Fradrag er obligatorisk
3. Frihetsberøvelse som omfattes av § 83
4. Frihetsberøvelsen må ha skjedd i «anledning av saken»
5. Beregningen av fradraget
6. Ekstra fradrag ved isolasjon
7.1. Varetektsfradraget fastsettes i dommen eller forelegget
7.2. Varetektsfradraget feilberegnes
8. Tilfeller hvor straffen anses sonet ved utholdt varetekt
9. Varetektsfradrag ved delvis betinget fengsel
10. Varetektsfradrag når det både ilegges fengsel og bot
11. Varetektsfradrag ved forvaring
12. Varetektsfradrag ved bot
13. Varetektsfradrag ved samfunnsstraff
14. Ved samfunnsstraff skal også gjennomføringstiden reduseres forholdsmessig
15. Varetektsfradrag ved ungdomsstraff
16. Varetektsfradrag ved straffutmålingsutsettelse
§ 84. Fradrag for fullbyrdet strafferettslig reaksjon i utlandet
1. Generelt
2. Det er tilstrekkelig at reaksjonen er ilagt i utlandet
3. Reaksjonen må gjelde samme handling
4. Det skal «så vidt mulig» gjøres fradrag i den norske dommen
Kapittel 15 Foreldelse mv.
§ 85. Opphør av straffansvar ved foreldelse
1. Generelt
2. Begrunnelsen for at det i 1842 ble innført regler om foreldelse av straffansvar
3. Begrunnelsen for dagens foreldelsesregler
4. Straffansvarets opphør er endelig
5. Forholdet til særreaksjonene mv.
6.1. Foreldelse hører dels under skyld- og dels under straffespørsmålet
6.2. Foreldelse medfører frifinnelse
6.3. Adgangen til å begrense forhandlingene til spørsmålet om frifinnelse som følge av foreldelse
6.4. Foreldete forhold kan inngå som ledd i bevisførselen for andre forhold
6.5. Kan foreldete forhold vektlegges ved straffutmålingen?
7. Adgangen til å anvende nye, strengere bestemmelser om foreldelse på eldre forhold
§ 86. Foreldelsesfristen
1. Generelt
2. Fristene gjelder også ved overtredelse av særlovgivningen
3. Beregningen av øvre strafferamme
4. Foreldelsesfristen påvirkes ikke av at fengselsstraffen kan kumuleres med annen straff
5. Separat beregning ved realkonkurrens
6. Enhetsbedømmelse ved idealkonkurrens
§ 87. Utgangspunktet for foreldelsesfristen
1. Foreldelsesfristen regnes fra gjerningstidspunktet
2.1. Utgangspunktet ved sammenhengende/fortsatt straffbart forhold
2.2. En fortsatt overtredelse avsluttes til forskjellig tid med hensyn til de forskjellige straffebud
3. Særlig om straffbar unnlatelse
4. Handlinger som har en mer aktiv karakter
5. Overtredelser med utskutt tidspunkt for foreldelsen
6. Foreldelse fra følgens inntreden
7. Handlinger som er begått om bord på skip i utenriksfart
§ 88. Avbrytelse av foreldelsesfristen
1. Den tidligere regelen
2.1. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får stilling som siktet
2.2. Stilling som siktet inntrer når «påtalemyndigheten har erklært ham for siktet»
2.3. Stilling som siktet inntrer videre når «det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham»
2.4. Stilling som siktet inntrer også når «forfølgning mot ham er innledet ved retten»
3. Siktelsen behøver ikke ha kommet til siktedes kunnskap
4. Avbrytelse ved samvirke
5.1. Avbrytelse ved realkonkurrens
5.2. Avbrytelse ved idealkonkurrens
5.3. Samme forhold
6. Avbrytelsen taper sin virkning dersom forfølgningen innstilles
7. Avbrytelsen taper også sin virkning dersom forfølgningen blir «stanset på ubestemt tid»
8. Suspensjon av foreldelsesfristen
§ 89. Foreldelse av straffansvar for foretak
1. Foreldelsesfristen tilsvarer fristen for fysiske personer
2. Foreldelsen må avbrytes særskilt for foretaket
§ 90. Suspensjon av foreldelse under konkurs og gjeldsforhandling
1. Generelt
§ 91. Straffansvar som ikke foreldes
1. Generelt
2. Handlinger som ikke er gjenstand for foreldelse
3. Virkningstidspunkt
4. Tilføyelser ved lov 19. juni 2015 nr. 65
§ 92. Foreldelsesfristen for inndragningsansvar
1. Ordningen før 1972
2. Som hovedregel tilsvarer fristene for foreldelse av inndragning fristene for foreldelse av straff
3. Inndragning etter § 70 er ikkje gjenstand for foreldelse
4. Paragraf 92 suppleres av foreldelsesloven § 11
§ 93. Foreldelsesfristen for idømt frihetsstraff og samfunnsstraff
1. Før 1902 var bare idømt straff for de mildeste reaksjonene gjenstand for foreldelse
2. Fengselsstraff har siden 1902 vært gjenstand for foreldelse
3. Fengselsstraff og bot foreldes uavhengig av hverandre
4. Rettighetstap påvirkes ikke av foreldelsen
5. Foreldelse ved delvis betinget dom
6. Foreldelse av idømt forvaring
7.1. Foreldelse av samfunnsstraff
7.2. Foreldelse av ungdomsstraff
8. Foreldelse ved prøveløslatelse
9. Avbrytelse av fullbyrdingen ved rømning mv.
§ 94. Utgangspunktet for foreldelsesfristen etter § 93
1. Generelt
2. Utgangspunktet for idømt forvaring
3. Suspensjon av fristen ved fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff
4. Suspensjon skjer også om begge reaksjoner er ilagt i samme dom
5. Utgangspunktet ved gjeninnsettelse etter prøveløslatelse fra fengsel
6. Utgangspunktet ved gjeninnsettelse etter prøveløslatelse fra forvaring
7. Utgangspunktet når fullbyrdingen avbrytes på annen måte enn ved prøveløslatelse
8. Særlig om omgjøring av samfunnsstraff
9. Utgangspunktet for foreldelse av samfunnsstraff
10. Bortfall av subsidiær fengselsstraff ved samfunnsstraff
11. Foreldelse løper ikke i prøvetiden for betinget dom
§ 95. Avbrytelse av foreldelsesfristen etter § 93
1. Avbrytelse ved frihetsstraff
2. Avbrytelse ved samfunnsstraff
§ 96. Idømt straff som ikke foreldes
1. Oversikt over overtredelser som ikke er gjenstand for foreldelse
§ 97. Foreldelse av ilagt bot
1. Generelt
2. Foreldelse inntrer 10 år etter at avgjørelsen ble endelig
3. Når blir reaksjonen «endelig»?
4. Foreldelsesfristen for bot kan ikke avbrytes
5. Utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet blir stående til tross for foreldelsen
6. Adgangen til å fullbyrde subsidiær fengselsstraff faller bort etter fem år
7. Suspensjon av foreldelsesfristen for subsidiær fengselsstraff
§ 98. Foreldelse av idømt særreaksjon for utilregnelige
1. Generelt
§ 99. Foreldelse av ilagt inndragning
1. Fristens lengde
2. Fristens utgangspunkt
3. Utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet blir stående til tross for foreldelsen
§ 100. Bortfall av straff- og inndragningsansvar mv. ved den skyldiges eller ansvarliges død
1. Generelt
2. Særlig om enkeltpersonforetak
3. Inndragningsansvar faller også som hovedregel bort
4. Tilfeller hvor inndragningsansvar likevel består
5. Inndragning etter § 70 berøres ikke
6. Tilfeller hvor ilagt inndragningsansvar kan fullbyrdes
7. Særlig om tilfeller hvor inndragningsansvar er vedtatt ved forelegg
Lovspeil
Litteratur
Lover med forkortelser
Andre forkortelser
Lovregister
Domsregister
Saksregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang