Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Bedriftens hemmelighet – og rettighet?
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
1 Innledning
1.1 Emnet
1.1.1 Bedriftshemmeligheter og deres rettsbeskyttelse
1.1.2 Sammenfatning av hovedproblemstillinger, avgrens- ninger, rettslige grunnlag, hovedkonklusjoner og begrepsbruk
1.1.3 Disposisjon
1.2 Forholdet til enkelte andre regler
1.2.1 Kort om forholdet til de «egentlige» immaterial- rettigheter
1.2.2 Andre regler om utilbørlig konkurranse overfor andre næringsdrivende
1.2.3 Forholdet til konkurranseloven og konkurranseretten i EU/EØS
1.2.4 Personvern
1.2.5 Opplysningsplikt og hemmelighold i annet lovverk
1.2.6 Bevissikring
1.2.7 «Ikke-rettslige» forhold
1.3 En kort lovhistorikk
1.4 Ny straffelov
2 Oversikt over rettsgrunnlagene
2.1 Lovfestede grunnlag
2.1.1 Markedsføringsloven § 28, jf. § 48
2.1.1.1 Innledning
2.1.1.2 Informasjonens art: «bedriftshemmelighet»
2.1.1.3 Adkomstmåten
2.1.1.4 «Utnytte i næringsvirksomhet» eller «medvirkning» til dette
2.1.1.5 «Rettsstridig»
2.1.1.6 En «liten generalklausul»?
2.1.1.7 Skyldkrav
2.1.2 Straffeloven § 294 nr. 2 og 3
2.1.3 Markedsføringsloven § 29
2.1.3.1 Innledning
2.1.3.2 Kravet til fiksering
2.1.3.3 «Teknisk art»
2.1.3.4 «Betrodd» – forholdet til kravet om «foretaksspesifikkhet» i markedsføringsloven § 28
2.1.4 Markedsføringsloven § 25
2.1.5 Straffbar utroskap
2.2 Kontraktsrettslige grunnlag
2.2.1 Avtaleklausuler om hemmelighold mv
2.2.1.1 Innledning
2.2.1.2 «Knowhow»
2.2.1.3 Hva slags bruk avtalene verner mot
2.2.2 Den alminnelige plikt til lojalitet i kontraktsforhold og prekontraktuelle forhold
2.3 Andre rettsgrunnlag?
2.3.1 Innledning
2.3.2 «Alminnelige erstatningsregler»
2.3.3 «Ugrunnet berikelse»
3 Kilder for den videre drøftelse
3.1 Innledning
3.2 Norske kilder
3.3 Internasjonalt rettsstoff og kilder fra andre land
3.3.1 Innledning
3.3.2 Internasjonale kilder
3.3.2.1 Pariskonvensjonen
3.3.2.2 TRIPS-avtalen
3.3.2.3 Internasjonal «softlaw»
3.3.3 EØS- og EU-rettslige kilder
3.3.4 Rettsbeskyttelsen i noen andre land
3.4 Rettsbeskyttelsens begrunnelse
3.4.1 Innledning
3.4.2 Økonomiske vurderinger
3.4.2.1 Innledning
3.4.2.2 Incentivargumentet
3.4.2.3 Spredningsargumentet
3.4.2.4 Virkninger på konkurransen
3.4.2.5 Muligheten for avtaler. Nærmere retningslinjer for beskyttelsesomfanget
3.4.2.6 Særlig om ansatte som har bidratt til kunnskapen
3.4.2.7 Sanksjoner
3.4.2.8 Noen undersøkelser og analyser av faktiske forhold
3.4.2.9 Oppsummering
3.4.3 Andre prinsipielle begrunnelser
3.4.3.1 Innledning
3.4.3.2 «Rettferdig lønn for innsats»
3.4.3.3 Autonomi og personlighet
3.4.3.4 «Ta hensyn til tillit»
3.4.3.5 «Balanse» og «proporsjonalitet»
3.4.3.6 Næringsfrihet
3.4.4 «Nasjonale» hensyn
4 Kan det formuleres minimumskrav til informasjonen og «eierens» beskyttelsestiltak?
4.1 Innledning
4.2 Kravet til «foretaksspesifikk» informasjon
4.2.1 Innledning
4.2.2 Spørsmålet om informasjonen er tilstrekkelig ukjent
4.2.3 Spørsmålet om informasjonen er «lett tilgjengelig»
4.2.3.1 Vurderingstemaet og terskelen
4.2.3.2 Særlig om tilfeller der den vanskelige tilgjengelighet ligger i originaliteten
4.2.3.3 Betydningen av noen bestemte publiserings- former og andre tilgjengeliggjøringsmåter
4.2.4 Grensen mot «subjektive ferdigheter», «egen erfaring», «skill and knowledge»
4.2.4.1 Innledning
4.2.4.2 Grensen mot «subjektive ferdigheter»
4.2.4.3 En grense mot annen type «erfaring»?
4.2.5 Kan informasjon bli for «generell» eller «abstrakt» for beskyttelse?
4.3 Kravet til betydning for virksomheten
4.3.1 Markedsføringsloven § 28 og straffeloven § 294
4.3.2 Vern etter de andre grunnlag
4.3.3 Særlig om informasjon som ikke er i bruk
4.3.4 Opplysninger om lovbrudd og kritikkverdige forhold
4.4 Kravet til beskyttelsestiltak
4.4.1 Markedsføringsloven § 28 og straffeloven § 294
4.4.2 De andre grunnlag
4.5 Oppsummering
5 Rettsstridsvurderingen
5.1 Hvordan standarden kan rasjonaliseres
5.2 «Springbrett-argumentasjon»
5.3 Handlingens skadeevne
5.4 Informasjonens art og verdi
5.4.1 Generelt om betydningen av informasjonens art og verdi
5.4.2 «Teknisk» vs. «økonomisk» informasjon
5.4.3 Har det betydning om informasjonen er patenterbar?
5.4.4 Særlig om «negativ» informasjon
5.4.5 «Abstrakt» informasjon
5.4.6 Er det mindre alvorlig å utnytte informasjon som allerede har kastet mye av seg?
5.4.7 Utnyttelse av fysisk materiale
5.5 Utnyttelsesmåten
5.5.1 «Konkurrerende» og «ikke-konkurrerende» virksomhet
5.5.2 Utnyttelse i «egen virksomhet», salg og lisensiering
5.5.3 Etterligning av produkter og fremstillingsprosesser. Nye produkter basert på informasjonen
5.5.4 Tidsmomentet
5.6 Noen momenter knyttet til forholdet mellom partene
5.6.1 Forhandlingsmotparter
5.6.2 Arbeidsforhold
5.6.3 Urettmessig tilegnelse
5.6.4 Svar på «eierens» urettmessige atferd
5.6.5 Årsaken til bruddet mellom partene
5.6.6 Noen særspørsmål om tredjemenns utnyttelse (jf. markedsføringsloven § 28 annet ledd)
5.6.6.1 Skal den nye arbeidsgiver bedømmes strengere enn den tilsatte som kommer med informasjonen?
5.6.6.2 Rekruttering av flere personer fra samme konkurrent
5.7 Om tilfeller der den angivelige krenker har bidratt til kunnskapen
5.7.1 Innledning
5.7.2 Arbeidsforhold
5.7.2.1 Patenterbare oppfinnelser
5.7.2.2 Ikke-patenterbar informasjon
5.7.3 Mer «jevne» samarbeidsforhold
5.8 Konsekvenser for saksøkte
5.8.1 Generelle synspunkter
5.8.2 Avtaleloven § 38
5.9 Konsekvenser for konkurransen på markedet
5.10 Sanksjonenes betydning
5.11 Subjektive forhold
5.11.1 Innledning
5.11.2 Subjektive forhold ved informasjonservervet
5.11.3 Subjektive forhold ved utnyttelsen
6 Sanksjoner
6.1 Innledning
6.2 Straff
6.3 Økonomisk kompensasjon
6.3.1 Skadeserstatning
6.3.2 Annen økonomisk kompensasjon
6.4 Forbud
7 Avslutning
Forkortelser
Rettsavgjørelser
Norge
EF-domstolen og Førsteinstansretten
Danmark
Sverige
Finland
Tyskland
Frankrike
England og andre common law-land (unntatt USA)
USA
Litteratur
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang