Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
EØS-rett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Bakgrunn og hovedtrekk
1 Innledning
2 Historisk og rettshistorisk bakgrunn
2.1 Utviklingen av Fellesskapet – fra EKSF til EU
2.1.1 Historisk skisse
2.1.2 Jussens rolle i utviklingen
2.2 EFTA – utvikling og omforming
2.3 EØS – de første snart tyve årene
3 Hovedtrekk ved EU-retten
3.1 Innledning
3.2 Oversikt over EU-retten
3.2.1 Traktatene
3.2.2 Sekundærlovgivningen
3.2.3 Rettspraksis
3.2.4 Andre rettskildefaktorer
3.3 EU-rettens materielle innhold
3.3.1 Reglene om markedet
3.3.2 Andre rettsområder
3.4 Grunnleggende prinsipper i EU-retten
3.4.1 Innledning
3.4.2 Traktatfestede prinsipper
3.4.3 Prinsipper for god forvaltning
3.4.4 Menneskerettighetenes stilling i EU-retten
3.5 Nærmere om forholdet mellom EU-retten og nasjonal rett
3.5.1 Innledning
3.5.2 Kompetansefordelingen
3.5.3 Lojalitetsprinsippet
3.5.4 EU-rettens status og gjennomslag i nasjonal rett
3.5.5 Ekvivalensprinsippet
3.5.6 Effektivitetsprinsippet
3.5.7 Grensen mellom EU-retten og nasjonal rett
4 Hovedtrekk ved EØS-avtalen
4.1 Innledning
4.2 Oversikt over avtalen
4.2.1 EØS-avtalen
4.2.2 EFTA-avtalene
4.3 Innholdet i EØS-avtalen
4.4 Grunnleggende prinsipper i EØS-retten
4.5 Hvor «overnasjonal» er EØS-retten?
4.6 Økende avstand mellom EU- og EØS-retten?
4.7 Norsk tilknytning til EU ut over EØS
Del II Institusjoner i eu og eøs
5 EU-institusjonene
5.1 Innledning
5.2 Det europeiske råd
5.3 Rådet
5.4 Kommisjonen
5.5 Europaparlamentet
5.6 EU-domstolen
6 Institusjoner i EØS
6.1 Topilarsystemet
6.2 Felles EØS-organer
6.3 EFTAs faste komité og andre forberedende organer
6.4 EFTAs Overvåkningsorgan (ESA)
6.4.1 Hovedtrekk
6.4.2 Generelt om kontrollen med nasjonale myndigheter
6.4.3 Særskilt kontrollkompetanse på enkelte områder
6.4.4 Mer katolsk enn paven?
6.5 EFTA-domstolen
6.5.1 Hovedtrekk
6.5.2 Traktatbruddssøksmål etter ODA art. 31
6.5.3 Ugyldighetssøksmål etter ODA art. 36
6.5.4 Rådgivende uttalelser etter ODA art. 34
6.5.5 Nærmere om norske domstolers adgang til å spørre om rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen
6.5.6 EFTA-domstolen vurdert
6.6 Kort om norske myndigheters tilpasning til EU/EØS
Del III lovgivningsprosessen og nasjonal gjennomføring
7 Ny sekundærlovgivning i EU og EØS
7.1 Innledning
7.2 Lovgivning i EU
7.2.1 Lovgivningskompetansen
7.2.2 Lovgivningsprosessene for Rådet
7.2.3 Lovgivningsprosessene for Kommisjonen
7.2.4 EFTA-statenes mulighet til å påvirke ny lovgivning i EU
7.3 Nye rettsakter i EØS-retten
7.3.1 Kravet til dynamisk utvikling av EØS-avtalen
7.3.2 Prosedyren for overtagelse av nye rettsakter
7.3.3 EFTA-statens reservasjonsrett («vetoretten»)
7.3.4 Manglende enighet om senere tolking og anvendelse
8 Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett
8.1 Innledning
8.2 EØS-avtalens krav til nasjonal gjennomføring
8.3 Gjennomføringen i norsk rett
8.4 Enkelte utfordringer ved gjennomføringen
8.5 Forrang for EØS-regler som er gjennomført i norsk rett
8.6 Betydningen av EØS-regler som ikke er gjennomført i norsk rett
8.7 Nærmere om kravet til EØS-konform tolkning
8.8 Nærmere om statens erstatningsansvar
8.8.1 Innledning
8.8.2 Det må foreligge et brudd på en EØS-regel som tar sikte på å gi saksøker rettigheter
8.8.3 Kravet om «tilstrekkelig kvalifisert» brudd
8.8.4 Kravet om årsakssammenheng
8.8.5 Utmålingen av tapet
8.8.6 Ansvaret etter EØS-retten er et minimumsansvar
Del IV Rettskildene
9 Innledning
9.1 Emnet og behandlingen av det
9.2 Hovedprinsippet: homogenitet
9.3 Opplegget videre
10 De skrevne EØS-faktorene
10.1 EØS-avtalens hoveddel, protokoller og erklæringer
10.2 ODA, protokoller og erklæringer
10.3 Vedleggene til EØS-avtalen
10.4 Særlig om forholdet mellom bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel og bestemmelser vist til i vedleggene
10.5 Forarbeider
10.6 Praksis fra EU-domstolen
10.7 Praksis fra EFTA-domstolen
10.8 Praksis fra EU-kommisjonen
10.9 Praksis fra ESA
10.10 EØS-komiteens avgjørelser
11 Reelle hensyn
11.1 Innledning
11.2 Bruken av reelle hensyn i tvister mellom EUs organer og individer
11.3 Bruk av reelle hensyn i spørsmål som berører nasjonal rett
11.4 Reelle hensyn ved tolkningen av EØS-avtalen som folkerettslig avtale
12 Internasjonal rett og EØS-statenes nasjonale rett
13 Rettskildebruk ved tolkningen av EØS-avtalen
13.1 Innledning
13.2 EFTA-domstolens praksis
13.2.1 Bestemmelser om de fire friheter
13.2.2 Konkurransereglene
13.2.3 Generelle prinsipper
13.2.4 Prosessuelle spørsmål
13.2.5 Avklaring av innholdet i sekundærlovgivning
13.2.6 Sammenfatning
13.3 EU-domstolens praksis
13.4 Høyesteretts praksis
13.5 Sammenfatning
14 EØS-reglenes betydning i norsk rett
14.1 Innledning
14.2 Presumsjonsprinsippet som tolkningsprinsipp
14.3 Kollisjonstilfellene
14.3.1 EØS-loven § 2
14.3.2 Presumsjonsprinsippet som kollisjonsprinsipp?
14.3.3 Utenfor så vel EØS-loven § 2 som presumsjonsprinsippet
14.4 Sammenfatning
Del V EØS-markedet
15 EØS-markedet – en introduksjon
15.1 EU-markedet og EØS-markedet. Likheter og forskjeller
15.2 Sammenhengen mellom de enkelte reglene
16 De fire friheter – generelle hovedtrekk
16.1 De fire friheter og EØS
16.2 Regelverket
16.2.1 Oversikt
16.2.2 Særlig om betydningen av grunnleggende EU/EØS-rettsprinsipper
16.3 Nærmere om anvendelsen av reglene – noen generelle tolkingsspørsmål
16.3.1 Forholdet til EU-retten
16.3.2 Nærmere om tolkingen av forbudsbestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel – diskriminerings- eller også restriksjonsforbud?
16.3.3 Tolking av unntaksreglene i EØS-avtalens hoveddel. Proporsjonalitetsprinsippet
16.3.4 Hvem er plikt- og rettighetssubjekter etter reglene?
16.4 Forholdet mellom forbudsbestemmelsene og harmoniseringsreglene
16.5 Fri bevegelighet og krav om et grenseoverskridende element
17 Fritt varebytte
17.1 Innledning
17.1.1 Varer – hva omfattes?
17.1.2 Oversikt over reglene
17.2 Avgifter som handelshindringer
17.2.1 Forbudet mot toll mv.
17.2.2 Interne avgifter
17.3 Andre import- og eksportrestriksjoner – EØS art. 11–13
17.3.1 Innledning – oversikt over tolkningsproblemene
17.3.2 Hva menes med «tiltak»?
17.3.2.1 Hvem er pliktsubjekter?
17.3.2.2 Hvilke typer handlinger omfattes?
17.3.3 EØS art. 11: forbudets rekkevidde
17.3.3.1 Historisk bakgrunn
17.3.3.2 Grensedragningen i dag – oversikt
17.3.3.3 Tiltak som faller innenfor EØS art. 11 – eksempler
17.3.3.4 Tiltak som faller utenfor EØS art. 11 – eksempler
17.3.4 EØS art. 12: forbudets rekkevidde
17.3.5 Unntaksreglene – «allmenne hensyn»
17.3.5.1 Unntakshjemlene – oversikt
17.3.5.2 Hvilke allmenne hensyn kan påberopes? – Eksempler
17.3.5.3 Vilkårlig forskjellsbehandling eller skjult handels-hindring?
17.3.5.4 Kravet om forholdsmessighet (proporsjonalitetskravet)
17.4 Særlig om statlige handelsmonopoler
18 Fri bevegelighet for personer og tjenester – utgangspunkter
18.1 Oversikt
18.2 Særtrekk ved den frie bevegelighet for fysiske personer
18.3 Betydningen av unionsborgerskapet i EU
18.4 Betydningen av Schengenavtalen
18.5 Rett til innreise og opphold
18.6 Trygderettslig vern
18.7 Godkjenning og vurdering av kvalifikasjonsbeviser mv.
18.7.1 Lovgivningsarbeidet
18.7.2 De alminnelige regler om fri bevegelighet
18.8 Den videre fremstilling
19 Den frie bevegelighet for arbeidstakere
19.1 Innledning
19.2 Anvendelsesområdet for EØS art. 28
19.2.1 Kravet om tilknytning til arbeidsmarkedet
19.2.2 Nærmere om arbeidstakerbegrepet
19.2.3 Kravet om statsborgerskap
19.2.4 Kravet om et grenseoverskridende element
19.2.5 Stillinger i den offentlige administrasjon
19.3 Rettighets- og pliktsubjekter
19.3.1 Rettighetssubjekter
19.3.2 Pliktsubjekter
19.4 Forbudene mot diskriminering og restriksjoner
19.4.1 Oversikt
19.4.2 Nærmere om sekundærlovgivningen
19.4.3 Forbudene mot nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling
19.4.4 Reglene om innreise, opphold, arbeidssøking mv.
19.4.5 I hvilken grad er hindringer som ikke er utslag av nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling forbudte?
19.5 Unntak fra hovedreglene
19.5.1 Innledning
19.5.2 Lovbestemte unntak
19.5.3 Ulovfestede unntak
20 Etableringsretten
20.1 Innledning
20.2 Anvendelsesområdet for EØS art. 31
20.2.1 Hvem som kan påberope etableringsretten – utgangspunkter
20.2.2 Kravet til næringsvirksomhet
20.2.3 Grensen mot de øvrige friheter
20.2.4 Kravet om et grenseoverskridende element
20.2.5 Grensen mot utøvelse av offentlig myndighet
20.2.6 Særlig om begrensninger i anvendelsesområdet til EØS art. 31 for selskaper
20.3 Rettighets- og pliktsubjekter
20.3.1 Rettighetssubjekter
20.3.2 Pliktsubjekter
20.4 Forbudet mot etableringshindringer
20.5 Unntak fra forbudet mot etableringshindere
20.5.1 Hvilke unntaksregler kommer til anvendelse?
20.5.2 Lovbestemte unntak
20.5.3 Ulovfestede unntak
20.6 Særlig om nasjonale skatteregler
20.6.1 Innledning
20.6.2 Når foreligger det sammenlignbare situasjoner?
20.6.3 Forskjellsbehandling
20.6.4 Unntak fra hovedregelen om at forskjellsbehandling er forbudt
20.7 Tjenestedirektivets etableringsregler
20.7.1 Innledning
20.7.2 Forbudte krav og krav som skal vurderes
20.7.3 Krav til begrunnelsen for tillatelsesordninger
20.7.4 Krav til tildelingskriterier
20.7.5 Krav til tillatelsens innhold
20.7.6 Krav til utvelgelses- og fordelingskriterier
20.7.7 Krav til saksbehandlingen
20.7.8 Sammenfatning
21 Fri bevegelighet for tjenester
21.1 Innledning
21.2 Anvendelsesområdet for EØS art. 36 og 37
21.2.1 Innledning
21.2.2 Forholdet til de øvrige friheter – utgangspunkter
21.2.3 Har tjenestereglene en subsidiær karakter?
21.2.4 Nærmere om tjenestebegrepet
21.2.5 Krav om et grenseoverskridende element
21.3 Rettighets- og pliktsubjekter
21.3.1 Rettighetssubjekter
21.3.2 Pliktsubjekter
21.4 Diskriminerings- og restriksjonsforbudene
21.4.1 Innledning
21.4.2 Diskriminerings- eller restriksjonsforbud – utgangspunkter
21.4.3 Nærmere om diskrimineringsforbudet
21.4.4 Rekkevidden av restriksjonforbudet
21.5 Unntak fra hovedreglene
21.5.1 Hvilken unntaksregel kommer til anvendelse?
21.5.2 Lovbestemte unntak
21.5.3 Ulovfestede unntak
21.6 Tjenestedirektivets regulering av grenseoverskridende tjenester
21.6.1 Innledning
21.6.2 Adgangen til å yte tjenester over landegrensene
21.6.3 Adgangen til å motta tjenesteytelser
22 Fri bevegelighet for kapital og betalinger
22.1 Reglenes anvendelsesområde
22.2 Oversikt over reglene
22.3 Den frie kapitalbevegelighet
22.4 Fri bevegelighet for betalinger
23 Konkurransereglene og deres formål
24 Forbudet i EØS-avtalens art. 53 mot konkurransebegrensende samarbeid
24.1 Presentasjon av bestemmelsen
24.2 Elementene i art. 53 (1)
24.3 Samarbeidskriteriet – oversikt
24.3.1 Avtalebegrepet
24.3.1.1 Skillet horisontale og vertikale avtaler
24.3.1.2 Formen uten betydning
24.3.2 «Samordnet opptreden»
24.3.2.1 Når foreligger en samordnet opptreden?
24.3.2.2 Parallell markedsatferd og «samordnet opptreden»
24.3.2 Komplekse samarbeid
24.3.3.1 Innledning
24.3.3.2 Avtale og/eller samordnet praksis
24.3.3.3 Etableringen av en overgripende avtale
24.3.3 Beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak
24.3.4 Samarbeidskriteriet og grensen mot individuell markedstilpasning
24.4 Foretakskriteriet
24.4.1 Innledning
24.4.2 Definisjonen av «foretak» – utgangspunktet
24.4.3 Uavhengig av rettslig status
24.4.4 Uavhengig av finansieringsmåte
24.4.5 Økonomisk virksomhet
24.4.5.1 Funksjonell tolkning
24.4.5.2 Formål med virksomheten uten betydning
24.4.5.3 Salg av varer og tjenester
24.4.5.4 Innkjøp av varer og tjenester
24.4.5.5 Utøvelse av offentlig myndighet
24.4.5.6 Virksomhet som ivaretar sosiale hensyn og andre sentrale samfunnshensyn
24.4.5.7 Artikkel 59 (2) og tjenester av «almen økonomisk betydning»
24.4.6 Foretak innenfor samme økonomiske enhet
24.5 Konkurransebegrensningskriteriet
24.5.1 Innledning
24.5.2 Den delte vurdering – forholdet mellom art. 53 (1) og 53 (3)
24.5.3 Det relevante marked – rammene for den økonomiske analyse av begrensninger i konkurransen
24.5.4 Til «formål eller virkning» å begrense konkurransen
24.5.5 Når har et samarbeid til «formål» å begrense konkurransen?
24.5.6 Virkningsvurderingen
24.5.6.1 Grundig virkningsanalyse nødvendig
24.5.6.2 Kontraktuelle begrensninger og begrensinger av konkurransen i markedet
24.5.6.3 Kontraktuelle begrensninger av markedsatferden som ikke begrenser konkurransen – tilknyttede, nødvendige begrensninger
24.5.6.4 Tilknyttede begrensninger og EU-domstolens avgjørelse i Wouters
24.5.6.5 Har EU-domstolen og Retten åpnet for en bredere helhetsvurdering under TEUF art. 101 (1), jf. art. 53 (1)?
24.6 Samhandelskriteriet
24.6.1 Samhandelskriteriets funksjon
24.6.2 Handel
24.6.3 Handelen «mellom avtalepartene» må berøres
24.6.3.1 Tiltak som berører foretak hjemmehørende i flere EØS-land
24.6.3.2 Tiltak som berører eksporten eller importen mellom EØS-land
24.6.3.3 Tiltak som omfatter en hel avtalestats territorium
24.6.3.4 Tiltak begrenset til en del av en avtalestats område
24.6.3.5 Det konkurransebegrensende tiltak omfatter hele EØS
24.6.3.6 Handel med tredjeland
24.6.4 «Kan påvirke» – samhandelskriteriets materielle innhold
24.6.5 Kravet om merkbar påvirkning av samhandelen
24.7 Merkbarhetskravet
24.7.1 EU-domstolens krav til «merkbar» påvirkning
24.7.2 EFTAs Overvåkningorgans bagatellkunngjøring
24.8 Artikkel 53 (3) – generelle betraktninger
24.8.1 Innledning
24.8.2 Er kun økonomiske hensyn relevante i forhold til art. 53 (3)?
24.8.3 Avveiningen mellom 53 (1) og (3)
24.8.5 Gruppefritak
24.9 Effektivitetsgevinster som kan påberopes
24.9.1 Relevante effektivitetsgevinster og krav for at disse skal kunne påberopes
24.9.2 Effektivitet i produksjonen
24.9.3 Dynamisk effektivitet
24.10 Effektivitetsgevinstene må komme forbrukerne til gode
24.11 Nødvendighetskriteriet
24.12 Det må være en viss grad av «restkonkurranse»
25 Forbudet i EØS-avtalens art. 54 mot utilbørlig utnyttelse av ett eller flere foretaks dominerende stilling
25.1 Innledning
25.2 Dominerende stilling
25.2.1 EU-domstolens definisjon
25.2.2 En dominerende stilling kan innehas av ett eller flere foretak
25.2.3 Relevante momenter i vurderingen av om det foreligger en dominerende stilling
25.2.3.1 Innledning
25.2.3.2 Markedsandelen
25.2.3.3 Etableringshindringer
25.2.3.4 Teknologiske forsprang
25.2.3.5 Vertikalt integrerte foretak
25.2.3.6 Varemerker
25.2.3.7 Relativ størrelse
25.2.3.8 Tidligere markedsatferd
25.2.3.9 Høy profitt
25.3 Den dominerende stillingen må referere seg til EØS eller en vesentlig del av EØS
25.4 «Utilbørlig utnyttelse» av markedsmakt
25.4.1 Utnyttende misbruk
25.4.2 Ekskluderende misbruk
25.4.3 Misbruk av en dominerende stilling i marked A i det tilliggende marked B
25.4.4 Unntaket for objektivt nødvendig atferd
26 EØS-avtalens art. 57 om kontroll med foretakssammenslutninger
26.1 Innledning
26.2 Artikkel 57 og fusjonsforordningen
26.3 Når foreligger en «foretakssammenslutning»?
26.3.1 Fusjonsforordningens definisjon av «foretakssammenslutning»
26.3.2 Kontrollkriteriet
26.3.2.1 Beskrivelsen av «kontroll» i fusjonsforordningen art. 3 (3)
26.3.2.2 Enekontroll
26.3.2.3 Felles kontroll
26.4 Foretakssammenslutningen må ha en felleskaps- eller EFTA-dimensjon
26.5 «Skaper eller styrker en dominerende stilling»
26.6 Konkurransen må hindres betydelig som følge av foretakssammen- slutningen
26.7 Håndheving
27 Håndheving av EØS-avtalens art. 53 og 54
27.1 Oversikt over håndhevelsessystemet
27.2 Håndheving av det kompetente overvåkningsorgan
27.2.1 Det kompetente håndhevingsorgan
27.2.2 Overvåkningsorganenes kompetanse og saksbehandling
27.3 Privat håndheving
28 Statsstøttereglene
28.1 EØS-avtalens statsstøtteregler
28.2 Presentasjon av forbudet mot statsstøtte i art. 61 (1)
28.3 Støttebegrepet
28.3.1 Det offentliges ytelse
28.3.2 Verdsettingen av det offentliges ytelse
28.3.3 Den private motytelsen og kravet til gjensidighet
28.3.4 Det markedsøkonomiske investorprinsipp
28.3.4.1 Prinsippet
28.3.4.2 Relevante hensyn i vurderingen
28.3.4.3 Vurderingen av om motytelsen er markedskonform
28.3.4.4 Tidspunktet for vurderingen
28.3.5 Beregningen av støtteelementet
28.3.6 Vederlag for tjenester av «almen økonomisk betydning», jf. art. 59 (2), og støttekriteriet i art. 61 (1)
28.3.7 Krav om gjennomsiktighet – om midler tilført offentlige foretak
28.4 Støtte gitt av «EFTA-statene» eller av «statsmidler i enhver form»
28.4.1 Innledning
28.4.2 Støtte gitt av «mellommenn» må kunne «tilregnes» staten
28.4.3 Statsmidler
28.5 Støttemottagerne
28.5.1 Innledning
28.5.2 Foretaksbegrepet
28.5.3 Varebegrepet
28.5.4 Kravet til selektivitet
28.6 Konkurransevridning
28.7 Samhandelskriteriet
28.8 Tillatt statsstøtte
28.9 Unntakene i art. 61 (2)
28.10 Støtte som kan erklæres forenlig med EØS-avtalen etter art. 61 (3)
28.10.1 Innledning
28.10.2 Støtte til områder med unormalt lav levestandard eller alvorlig underbeskjeftigelse
28.10.3 Støtte til realiseringen av prosjekt av felles europeisk betydning
28.10.4 Støtte for å avbøte «en alvorlig forstyrrelse i økonomien»
28.10.5 Støtte til utviklingen av enkelte næringsgrener eller økonomiske områder
28.10.6 Andre former for støtte angitt av EØS-komiteen
28.11 Støtte erklært forenlig med EØS-avtalen av EFTA-statene
28.12 Håndhevelsen av statsstøttereglene
29 EØS-reglene om offentlige innkjøp
29.1 Innledning
29.1.1 Bakgrunn
29.1.2 Presentasjon av regelverket
29.1.3 Pliktsubjekter
29.2 Fire bærebjelker i regelverket på EØS-nivå
29.2.1 Publisitet
29.2.2 Likebehandling
29.2.3 Transparens
29.2.4 Etterprøvbarhet, kontroll og reaksjon
29.3 Samspillet med reglene i EØS-avtalens hoveddel
Forkortelser
Litteratur
Domsregister
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang