Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Overprøving av forvaltningsvedtak i Norge, Sverige og Frankrike
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innholdsfortegnelse
Kapittel 1 Innledning
1.1 Bokens emne
1.1.1 Om emnet
1.1.2 Valg av land til sammenligningen
1.1.3 Avgrensning av emnet
1.1.3.1 Innledning
1.1.3.2 Saklig avgrensning
1.1.3.2.1 «Forvaltningsvedtak»
1.1.3.2.2 «Overprøving»
1.1.3.3 Institusjonell avgrensning
1.1.3.3.1 Ombudsmenn
1.1.3.3.2 Internasjonale domstoler
1.2 Prosessuelle begreper og kriterier for vurdering av systemene for overprøving av forvaltningsvedtak
1.2.1 Innledning
1.2.2 Europa- og folkerettslige krav til prosessen
1.2.2.1 Sverige og folkeretten
1.2.3 Institusjonelle kriterier for god saksbehandling
1.2.3.1 Uavhengighet
1.2.3.2 Institusjonell spesialisering
1.2.4 Prosessuelle begreper og kriterier for god overprøving
1.2.4.1 De to hovedprosessformene: Inkvisitorisk prosess og partsprosess
1.2.4.2 Sivilprosessuelle begreper, prinsipper og vurderingskriterier
1.2.4.2.1 Innledning
1.2.4.2.2 Sivilprosess
1.2.4.2.3 Påstand og påstandsgrunnlag
1.2.4.2.4 Disposisjonsprinsippet, officialprincipen, m.m.
1.2.4.2.5 Kontradiksjon og dokumentinnsyn
1.2.4.2.6 Bevisumiddelbarhet og muntlighet/skriftlighet
1.2.4.2.7 Sakskostnader, saksbehandlingstid, proporsjonalitetsprinsippet, m.m.
1.2.4.2.8 Offentlighet og begrunnede avgjørelser
1.3 Metode og kilder
1.3.1 Metoder – hovedsakelig den komparative – slik de er benyttet i boken
1.3.2 Kulturelle og språklige forskjeller
1.3.3 Kilder
1.3.3.1 Lovtekst, rettspraksis, litteratur, forarbeider og statistikk
1.3.3.2 Studieopphold, intervjuer og (andre) personlige meddelelser
Kapittel 2 Introduksjon til de tre forvaltnings- og domstolssystemene
2.1 Innledning
2.2 Forvaltningsorganisasjonen i Norge, Sverige og Frankrike
2.2.1 Et overblikk
2.2.2 Statsforvaltningen
2.2.2.1 En introduksjon
2.2.2.2 Særlig om fylkesmannsembetene og tilsvarende svenske og franske institusjoner
2.2.2.3 Ansatte i tjenestemannsforvaltningen
2.2.2.4 Statlige klagenemnder
2.2.2.4.1 Et overblikk
2.2.2.4.2 Nærmere om enkelte nemnders organisering og faglige kompetanse
2.2.3 Lokalforvaltningen
2.2.3.1 Et overblikk
2.2.3.2 Kommunale nemnder med kompetanse til å behandle klager over enkeltvedtak
2.3 Det norske domstolssystemet: I prinsippet enhet
2.3.1 Innledning
2.3.2 Kort om den historiske utviklingen av domstolenes overprøving av forvaltningsvedtak og det norske domstolssystemet
2.3.3 Norske domstoler
2.3.3.1 Forliksråd, tingrett, lagmannsrett og Høyesterett
2.3.3.2 Særdomstoler
2.3.4 Domstolenes uavhengighet
2.4 Det svenske domstolssystemet: To hierarkier
2.4.1 Innledning
2.4.2 Alminnelige, judisielle domstoler
2.4.3 Prøving av forvaltningsvedtak i historisk perspektiv
2.4.4 Forvaltningsdomstolene
2.4.4.1 Förvaltningsrätt
2.4.4.2 Kammarrätt
2.4.4.3 Högsta förvaltningsdomstolen
2.4.4.4 Utvalgte særdomstoler som overprøver forvaltningsvedtak og om den tidligere Utlänningsnämnden
2.4.5 Forvaltningsdomstolenes saklige kompetanseområde og kompetansekonflikter mellom de to domstolshierarkiene
2.4.6 Forvaltningsdomstolenes uavhengighet
2.4.6.1 Konstitusjonelle og organisatoriske forhold
2.4.6.2 Rekruttering, avansement og utnevnelse av dommerne i forvaltningsdomstolene
2.5 Det franske domstolssystemet: Spesialisering og mangfold
2.5.1 Innledning
2.5.2 De judisielle domstolene
2.5.3 Forvaltningsdomstolene
2.5.3.1 Innledning
2.5.3.2 Forvaltningsdomstolene fra revolusjonen til i dag.
2.5.3.3 Forvaltningsdomstolenes saklige kompetanse-område og kompetansekonflikter mellom domstolshierarkiene
2.5.3.4 Instansene
2.5.3.4.1 Conseil d’État
2.5.3.4.2 Cours administratives d’appel og tribunaux administratifs
2.5.3.4.3 Særforvaltningsdomstoler
2.5.3.5 Forvaltningsdomstolenes uavhengighet
2.5.3.5.1 Rekruttering
2.5.3.5.2 Utnevnelse og avansement
2.5.3.5.3 Formell uavhengighet
2.5.3.5.4 Avslutningsvis: forvaltnings-domstolenes uavhengighet og dommerkultur
2.6 Sammenligning av de tre domstolssystemene
2.6.1 Innledning – hovedtrekk ved domstolssystemene (inklusive tvisteløsende forvaltningsorganer)
2.6.2 Generalister kontra spesialister
2.6.3 Uavhengighet
2.6.4 Kompetansegrensen mellom forvaltningsdomstoler og andre domstoler
Kapittel 3 Overprøving av forvaltningsvedtak i forvaltningen
3.1 Innledning
3.2 Overprøving av forvaltningsvedtak i den norske forvaltningen
3.2.1 Omfanget av forvaltningsklage i Norge
3.2.2 Avgrensninger
3.2.3 Klagesystemet
3.2.4 Klageorganene
3.2.5 Alminnelige og særlige saksbehandlingsregler
3.2.6 Saksbehandlingen
3.2.6.1 Prøving og tilrettelegging i underinstansen
3.2.6.2 Saksbehandling i klageinstansen
3.2.6.3 Omfang og utfall av overprøvingen
3.2.6.4 Særlig om forvaltningslovens bestemmelser om informasjonsplikt og partsinnsyn i klagesaksbehandlingen
3.2.6.5 Muntlig beslutningsform i klagenemnder
3.2.6.6 Klagers møterett
3.2.6.7 Partsrepresentasjon og sakskostnader for privat part
3.2.6.8 Offentlig parts sakskostnader
3.2.6.9 Saksbehandlingstid
3.3 Overprøving av forvaltningsvedtak i den svenske forvaltningen
3.3.1 Innledning – særlig om forvaltningens kompetanse i klagesaker
3.3.2 Rett klageinstans i forvaltningen
3.3.3 Særlig om förvaltningslagen
3.3.4 Særlige saksbehandlingsregler
3.3.5 Klagesaksbehandlingen i underinstansen
3.3.6 Saksbehandlingen i klageinstansen
3.3.6.1 Partsinnsyn og informasjonsplikt
3.3.6.2 Rett til muntlighet
3.3.6.3 Klagers påstander og begrensninger for klageinstansens kompetanse
3.3.7 Partsrepresentasjon
3.3.8 Saksbehandlingstid og -kostnader
3.4 Overprøving av forvaltningsvedtak i den franske forvaltningen
3.4.1 Innledning – forvaltningsklagen i fransk rett
3.4.2 Hovedformene for forvaltningsklage
3.4.2.1 Innledning
3.4.2.2 Alminnelig forvaltningsklage (recours gracieux og recours hiérarchiques)
3.4.2.3 Særskilte, lovfestede klageadganger (recours administratifs spéciaux eller procédures administratives particulières)
3.4.2.4 Minnelige løsninger, derunder utenrettslig megling og forliksforhandlinger (conciliation og médiation)
3.4.2.5 Forlik (transaction)
3.4.2.6 Voldgiftsbehandling (arbitrage) av forvaltningstvister
3.5 Sammenligning
3.5.1 Innledning – særlig om forvaltningsklagens posisjon og betydningen av forskjellige forvaltningsrettslige begreper i norsk, svensk og fransk rett
3.5.2 Rettskilder på forvaltningsklagens område
3.5.3 Klageorganene: (Domstollignende) klagenemnder og særlige klageordninger
3.5.4 Saksbehandlingen
3.5.4.1 Innledning
3.5.4.2 Underinstansens behandling av klager
3.5.4.3 Kollegial saksbehandling i klageinstansen
3.5.4.4 Klagesaksbehandling i tjenestemanns-forvaltningen
3.5.4.5 Offentlighet, partsinnsyn og informasjonsplikt
3.5.4.6 Muntlighet i klagesaksbehandlingen
3.5.4.7 Ansvaret for å utrede saken
3.5.4.8 Partsrepresentasjon, saksbehandlingstid og -kostnader
3.5.4.9 Det offentliges saksbehandlingskostnader (og effektivitet)
Kapittel 4 Behandling av forvaltningssaker ved domstolene
4.1 Innledning
4.2 Domstolsbehandling av forvaltningsvedtak i Norge
4.2.1 Innledning
4.2.2 Rettens sammensetning og innslag av fagkyndighet i prosessen
4.2.3 Partsrepresentasjon (prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere)
4.2.4 Muntlighet og skriftlighet i allmennprosessen og i småkravsprosessen
4.2.4.1 Tvistemålsloven og tvisteloven
4.2.4.2 Muntlighet/skriftlighet og effektivitet ved behandling av forvaltningstvister
4.2.4.3 Muntlighet/skriftlighet og rettens tilgjengelighet i småkravsprosess
4.2.5 Fordelingen av ansvaret for sakens utredning mellom retten og partene
4.2.5.1 Partenes rådighet i saker om offentligrettslige forhold
4.2.5.2 Rettens forhold til partenes krav, påstander og påstandsgrunnlag (prosesshandlinger)
4.2.5.3 Rettens veiledningsplikt i prosessuelle og materielle forhold
4.2.6 Saksanlegg og saksforberedelser
4.2.7 Hovedforhandling
4.2.8 Småkravsprosess
4.2.9 Rådslagning (domskonferanse), dom(-savsigelse) og saksbehandlingstid
4.2.10 Saksbehandlingskostnader
4.1.10.1 Innledning
4.1.10.2 Privat parts sakskostnader
4.1.10.3 Mulighet for å idømme tapende part plikt til å erstatte motpartens sakskostnader
4.1.10.4 Offentlig parts sakskostnader
4.1.10.5 Statens utgifter til og inntekter fra domstolsbehandling
4.3 Domstolsbehandling av forvaltningsvedtak i Sverige
4.3.1 Innledning
4.3.2 Rettens sammensetning
4.3.2.1 Rettens bistand fra sakkyndige
4.3.3 Rettens ansvar for saksutredningen
4.3.4 Klagen
4.3.5 Skriftutveksling, kommunikasjonsplikt og innsynsrett
4.3.6 Kollegial saksbehandling
4.3.7 Muntlige forhandlinger
4.3.8 Partenes sakskostnader
4.3.9 Saksbehandlingstid og det offentliges saksbehandlingskostnader
4.4 Domstolsbehandling av forvaltningsvedtak i Frankrike
4.4.1 Innledning
4.4.2 Rettens sammensetning og de vanligste prosessformene og søksmålskategoriene
4.4.2.1 Innledning
4.4.2.2 Rettens ordinære sammensetning
4.4.2.3 Redusert rett – én dommer alene
4.4.2.4 Plenumsformasjoner
4.4.3 Rettsmegling (conciliation)
4.4.4 Partsrepresentasjon (advokat)
4.4.5 Saksutredningen
4.4.5.1 Innledning
4.4.5.2 Krav til utforming av klagen (requête)
4.4.5.3 Skriftutveksling og rettens kommunikasjons-plikt (communication des mémoires et des pièces)
4.4.5.4 Rettens forhold til partenes påstander (conclusions) og påstandsgrunnlag (moyens)
4.4.5.5 Rettens utredning av sakens faktiske forhold (prononcé de mesures d’instruction)
4.4.5.6 Rettens videre arbeid med saken frem mot offentlig rettsmøte og rådslagning
4.4.5.7 Offentlig rettsmøte (audience publique)
4.4.5.8 Rådslagning og dom
4.4.5.9 Særlig om «generaladvokaten»
4.4.5.10 Hastesaker, saker om midlertidig forføyning og enklere saker, som avgjøres av en dommer alene
4.4.6 Partenes saksbehandlingskostnader og muligheter til å få dem erstattet av motparten. Fri rettshjelp
4.4.7 Saksbehandlingstid og samfunnskostnader
4.5 Sammenligning
4.5.1 Innledning
4.5.2 Særlige hensyn ved tvister om forvaltningsvedtaks gyldighet
4.5.3 Prosesslovgivningen
4.5.4 Sammenligning av utvalgte prosessforutsetninger
4.5.4.1 Innledning
4.5.4.2 Hvem kan anlegge sak?
4.5.4.3 Søksmålsfrist og «passivitetssøksmål»
4.5.4.4 Vilkår om å ha uttømt administrative klagemuligheter
4.5.5 Rettens sammensetning og innslag av fagkyndighet i prosessen
4.5.5.1 Innledning
4.5.5.2 Antall dommere (eller andre saksbehandlere) involvert i saksbehandlingen
4.5.5.2.1 Ordinær sammensetning av retten
4.5.5.2.2 Retten satt med en dommer alene
4.5.5.2.3 Forsterket rett og plenums-formasjoner
4.5.5.3 Legdommeres deltagelse i domstolsprosessen
4.5.5.4 Særlig om fagkyndige innslag i prosessen
4.5.5.4.1 Fagkyndige medlemmer av retten
4.5.5.4.2 Ekstern fagkyndighet i saksutredningen
4.5.5.5 Samlet vurdering av rettens sammensetning i de tre landene – proporsjonalitetsprinsippet
4.5.6 Muntlighet og skriftlighet i domstolsprosessen
4.5.6.1 Innledning
4.5.6.2 Muntlighet og effektivitet
4.5.6.3 Muntlighet og tilgjengelighet
4.5.6.4 Muntlighet, kontradiksjon og dokumentasjon av rettens arbeid med saken
4.5.6.5 Muntlighet og bevisføring
4.5.6.6 Muntlighet og offentlighet
4.5.7 Saksutredningen (offisial-, disposisjons- og forhandlingsprinsippet)
4.5.7.1 Innledning
4.5.7.2 Rettens ansvar for sakens rettslige og faktiske grunnlag, samt for å veilede partene
4.5.7.3 Stevning/klage
4.5.7.4 Kommunikasjonsplikt
4.5.7.5 Forenklede prosessformer (proporsjonalitets-prinsippet) og mulighet til å behandle lignende saker samlet
4.5.7.5.1 Enedommersaker i svensk og fransk prosess, og norsk småkravsprosess
4.5.7.5.2 Seriesaker og lignende muligheter for å behandle flere saker samlet
4.5.8 Saksbehandlingskostnader og -tid
4.5.8.1 Innledning
4.5.8.2 Privat parts sakskostnader
4.5.8.2.1 Behovet for representasjon ved advokat
4.5.8.2.2 Mulighet til å idømme tapende part sakskostnadene
4.5.8.2.3 Rettshjelpsordninger
4.5.8.3 Offentlig parts sakskostnader og styrkeforholdet mellom privat og offentlig part
4.5.8.4 Utgifter til og inntekter fra rettspleien og domstolenes effektivitet
4.5.8.5 Saksbehandlingstid
Kapittel 5 Det materielle omfanget av overprøvingen
5.1 Innledning
5.2 Omfanget av overprøving i forvaltningen
5.2.1 Innledning
5.2.2 Hovedregel: Alle sider av saken prøves
5.2.3 Unntak: Begrenset overprøving i forvaltningen
5.3 Overprøving i domstolene
5.3.1 Innledning
5.3.1.1 Prosessformer, ugyldighetsgrunner og utfallet av saken
5.3.1.2 Lovbunden og diskresjonær kompetanse
5.3.2 Norge
5.3.2.1 Innledning
5.3.2.2 Ugyldighetsgrunner/-innsigelser
5.3.2.2.1 Innledning
5.3.2.2.2 Formelle feil ved vedtaket
5.3.2.2.3 Materielle feil ved vedtaket
5.3.2.2.3.1 Innledning
5.3.2.2.3.2 Overprøving av for-valtningens diskre-sjonære kompetanse
5.3.2.2.4 Feil som fører til ugyldighet – til-blivelsesmangler og innholds-mangler
5.3.2.3 Utfallet av søksmålet
5.3.3 Sverige
5.3.3.1 Innledning
5.3.3.2 Förvaltningsbesvär
5.3.3.3 Kommunalbesvär/laglighetsprövning
5.3.3.4 Rättsprövning
5.3.3.5 Utfallet av søksmålet
5.3.4 Frankrike
5.3.4.1 Innledning
5.3.4.2 Ugyldighetssøksmål (recours pour excès de pouvoir)
5.3.4.2.1 Innledning
5.3.4.2.2 Ugyldighetsgrunner
5.3.4.2.3 Feil som fører til ugyldighet
5.3.4.2.4 Kontroll med bunden og diskresjonær kompetanse
5.3.4.2.5 Utfallet av ugyldighetssøksmål
5.3.4.3 Søksmål med full kompetanse (recours en plein contentieux /recours en pleine juridiction)
5.3.5 Sammenligning
5.3.5.1 Innledning
5.3.5.2 Den historiske utviklingen av domstolenes overprøving av forvaltningsvedtak – og om dagens situasjon
5.3.5.3 Omfanget av overprøvingen
5.3.5.3.1 «Ugyldighetslæren» og grensene for domstolenes overprøving
5.3.5.3.2 Materielle feil i norsk og fransk ugyldighetslære
5.3.5.3.3 Overprøving av subsumsjon og skjønn
5.3.5.3.4 Feil som fører til ugyldighet
5.3.5.4 Utfall av saken
5.3.5.4.1 Godtagelse/opphevelse eller nytt realitetsvedtak
5.3.5.4.2 Mulighet for å fremme erstatnings-krav sammen med påstand om ugyldig vedtak
5.3.5.4.3 Muligheter for tvangsfullbyrdelse
5.3.5.4.4 Sammenheng mellom forvaltnings-domstoler/-prosess og utfall av saken
Kapittel 6 En norsk forvaltningsprosess
6.1 Innledning
6.2 Systemene for overprøving av forvaltningsvedtak og forvaltningsklagen
6.3 Forvaltningsklagens posisjon ved siden av en egen forvaltningsprosess for domstolene
6.4 Domstolsprosessen
6.4.1 Innledning – særlig om tvisteloven
6.4.2 Forvaltningsprosessens skriftlige karakter
6.4.3 Proporsjonalitet i forvaltningsprosessen
6.4.4 Rettens utredningsansvar og behovet for advokatbistand
6.4.5 Privat parts sakskostnader
6.4.6 Den offentlige parts sakskostnader og statens utgifter til domstolsprøving av forvaltningsvedtak
6.4.7 Det materielle omfanget av overprøvingen
6.4.8 Egne forvaltningsdomstoler eller egen forvaltningsprosess ved de alminnelige domstolene?
Vedlegg
Det svenske og franske domstolssystemet
Innbyggere og km2 per domstol
Kilder
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang