Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Grunnloven
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Grunnlovshistoria – eit oversyn
1 Innleiing
2 Grunnlovsåret 1814
3 Den grunnlovgivande Riksforsamlinga på Eidsvoll. Grunnsetningane
4 Grunnlovsutkasta
5 Grunnlovsarbeidet
6 Ferdigstillinga. Kongevalet
7 Grunnlova i praksis i 1814. Krig og Mossekonvensjonen
8 Grunnlovsrevisjon og union med Sverige hausten 1814
9 Første grunnlovsendring – røysterett for Rettighetsmenn
10 Karl Johans grunnlovsforslag. Konstitusjonskomiteen og Christian Krohg i 1824
11 Kongeleg absolutt veto som prinsipptolking av grunnlova. Statsrådssaka og Riksrett i 1884
12 Demokratisering og utviding av røysteretten
13 Unionsoppløysinga, grunnlovsendringane i 1905 og etterfølgjande modernisering
14 Grunnlova 1940–1945
15 Viktige grunnlovsendringar 1946–2012
16 Språkleg modernisering og parallelltekst på nynorsk i 2014
17 Grunnlovsrevisjonen ved 200-årsjubileet i 2014
Redaksjonell innledning
1 Innledning
2 Grunnlovens samlede historiske og aktuelle bestemmelser
3 Den generelle oppbygning av den enkelte kommentar
4 De enkelte elementene i hver kommentar
Kongeriket Norges Grunnlov
Kongeriket Noregs grunnlov
A. Om statsformen
A. Om statsforma
§ 1
1 Innleiing
2 Vedtakinga av § 1 på Eidsvoll
3 Unionsinngåing og grunnlovsendring hausten 1814: Frå uavhengig til sjølvstendig?
4 Eit innskrenka monarki – demokratisk-monarkisk statsform?
5 Diskusjonen av statsform etter 1814 fram til idag – frå demokratisk monarkisk til konstitusjonelt demokrati
6 Bruken av det monarkiske prinsipp i forfatningskampane på 1800-talet
7 Omgrepet «frit» i § 1 som grense for at staten kan forplikte seg i kontrakt eller traktat
8 Suverenitet og «selvstændigt» – § 1 i diskusjonane om internasjonal integrasjon fram til den andre verdskrigen
9 Suverenitetsspørsmåla etter 1945 – FN, NATO og nordisk statsrettsteori
10 Europeisk integrasjon, det norske medlemskapsspørsmålet og § 1
11 § 1 i dag og framover
§ 2
1 Innledning
2 Stat-kirke-utvalgets forslag til ny § 2
3 Stortingets kirkeforlik av 2008 og den nye § 2 i 2012
4 Generelle tolkningsspørsmål ved § 2
5 Historiske og internasjonale trekk ved Grunnlovens nye verdiparagraf
6 Religion og forfatning: «vår kristne og humanistiske arv» – nyere internasjonale tendenser
7 «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», § 2, første punktum
8 «Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» – § 2 andre punktum
9 Avslutning
Tidligere § 2 første og andre punktum (1814–2012)
1 Innledning: Religion og forfatning
2 Reformasjonen og eneveldet
3 Grunnlovens § 2 – statens offentlige religion og religionsfrihet på Eidsvoll 1814
4 § 2, statskirkeordningen og religionsfrihet – en oversikt
5 Statskirkeordningen, religionsfrihet og § 2, 1814–1905
6 Statskirkeordningen, religionsfrihet og § 2, 1905–1964
7 Statskirkeordningen, religionsfrihet og § 2, 1964–1980
8 Lovgivning og debatt om statskirkeordning og § 2, 1980–2012
9 Særlig om § 2s oppdragerplikt
10 Kirkeforliket og endringen i 2012
Tidligere § 2 tredje punktum (1814-1897-1956)
1 Bakgrunnen for forbudene
2 Forbudene mot munkeordener og jesuitter 1814–1897
3 Debatten om opphevelse i 1925
4 Mot opphevelsen av jesuittforbudet 1956
Tidligere § 2 fjerde punktum (1814–1851)
1 Innledning
2 Jødenes stilling i Europa frem mot 1814
3 Jødenes stilling i Norge før 1814
4 Vedtakelsen om utelukkelse av jøder på Eidsvoll i 1814
5 Tolkning og praktisering fra 1814
6 Stortingsbehandlingene av spørsmålet om opphevelse
7 Andre verdenskrig – jødeforbudet «gjeninnført» av Quisling
B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen
B. Om den utøvande makta, om kongen og den kongelege familien og om religionen
§ 3
1 Innleiing
2 Kva er utøvande makt?
3 Korleis organisere den utøvande makta?
4 Kven utøver den utøvande makta? Konge, statsråd, departement
5 Kven utøver den utøvande makta? Stortingets rolle
5.1 § 3 og maktfordelingsprinsippet
5.2 Stortinget regulerer den utøvande makta ved lov og løyvingar
5.3 Stortinget instruerer den utøvande makta
§ 4
1 Generelt
2 Fra eneveldet til 1814
3 § 4 etter 1814
4 § 4s bekjennelsesplikt
5 § 4s plikt til å «haandhæve og beskytte»
6 Endringsforslag og endringen i 2012 (og 2014)
§ 5
1 Grunnloven § 5 – innledning
2 Grunnloven § 5s utforming i 1814
3 Grunnloven § 5 – oversikt
4 Det sakrale kongedømmet: Fyrsters hellighet og ikke-ansvarlighet i europeisk rett frem til rundt 1500 ....
5 Fyrsteimmunitet og oppkomsten av den moderne stat, ca 1500–1800
6 Grl § 5s internasjonale historie ca. 1790–1830
7 Robert von Mohls Die Verantwortung der Minister 1837
8 Grl § 5 i norsk statsrettslære, 1814–1905
9 Debatter om den personlige kongemakten ca 1870–1905
10 Grl § 5 i norsk statsrett etter 1905
11 Grunnlovsendringen av 2018: Bortfallet av «Kongens person er hellig»
§ 6
§ 7
§ 8
§ 9
§ 10 [tom paragraf]
Tidligere § 10 (1814–1908)
1 Innledning
2 Salving og kroning i europeisk historie før 1814
3 Bestemmelsen om kroning og salving på Eidsvoll frem til Novembergrunnloven
4 § 10 i norsk statsrett og statspraksis 1814–1905
5 Kroningsdebatten i 1905 og kroningen av kong Haakon i 1906
6 Opphevelsen av Grl § 10 i 1908
7 Signingsseremoniene for kong Olav 1958 og kong Harald 1991
§ 11
1 Innledning
2 Eidsvollsgrunnloven § 13
3 Eidsvollsgrunnloven § 14
4 Novembergrunnloven § 11
5 Forankring av det nasjonale kongedømmet 1905
6 Den nye § 11 – grunnlovsbeslutning 19. august 1908
§ 12
1 Innleiing
2 Kort om personelle krav til statsrådane
3 Organiseringa av statsrådet
4 Kongen «vælger selv» statsrådet
4.1 Klår melding frå Eidsvoll
4.2 Statsrådsutnemningar under Grunnlovas opphavlege maktfordelingssystem
4.3 Parlamentarismens rammeverk for overføring av regjeringsmakt
4.4 Uavklara spørsmål ved gjeldande praksis
4.5 Problemet med kontrasignaturen
4.6 Behov for reform
Tidligere § 12 andre ledd (1919–2012)
1 Bakgrunn
2 § 12 andre ledds historie, 1919–2012
§ 13
1 Innleiing. Unionstida
2 Etter unionsoppløysinga i 1905 og framover
§ 14
1 Innleiing: Statssekretærane
2 § 14 i praksis
§ 15
1 Innledning
2 Parlamentarismens gjennombrudd politisk og rettslig 1884–1929
3 Parlamentarismen som konstitusjonell sedvanerett
4 Kodifiseringen av parlamentarismen i 2007
5 Nærmere om tolkingen av § 15
6 Mistillitsforslag og vedtak i praksis
7 Politiske normer for behandling av mistillitsforslag
§ 16
1 Generelt
2 § 16 fra eneveldet til Eidsvoll
3 § 16s historie, 1814–2012
4 Den nye § 16, 2012
5 Innholdet i § 16 – tolkning
6 Den nye § 16: Utblikk
§ 17
1 Innledning
2 Grunnloven § 17 blir til, 1814
3 Grunnloven § 17 og forfatningens makttyngdepunkt
4 Stortinget i forsvarskamp om § 17
5 Grunnloven § 17 og beskatnings- og bevilgningsretten, 1820-tallet
6 Riksretten 1827
7 Stortingets seiere frem til 1845
8 Peder Krabbe Gaarder, 1845
9 Grunnloven § 17 frem til 1940
10 Grunnloven § 17, 1940–1945
11 Grunnloven § 17 i nyere tid
§ 18
§ 19
1 Innleiing
2 Vedtakinga på Eidsvoll og forståinga av sentrale omgrep i 1814
3 Tolkingsspørsmål etter 1814
4 § 19 som skranke for organiseringa av statleg næringsverksemd
5 Retten til petroleumsførekomstar som regale. Statens pensjonsfond utland
6 Avslutning
§ 20
1 Ordlyden
2 Generelt om benådningsretten
3 Historien frem til 1814
4 Historien etter 1814
4.1 Hvor ofte er denne fullmakten blitt brukt?
4.2 Diskusjonen om endringer av ordlyden i Grl. § 20
4.3 Utøvelsen av kompetansen og forholdet mellom statsmaktene
4.4 Selve benådningsvurderingen
4.5 Andre begrensinger og saksbehandling
4.6 Folkerettens påvirkning
5 Veien videre
§ 21
1 Oversikt, terminologi, endringer, historisk bakgrunn, visekonge-embetet
2 Embetsmannsbegrepet
3 Embetsmennenes rettsstilling overfor staten
4 Grunnlovsspørsmål ved statens tariffavtaler
5 Kompetanse til å organisere stillinger som embeter eller tjenestemannsstillinger
6 Hvilke stillinger kan og må organiseres som embeter
7 Utnevnelse og utvelgelse
8 Embetsed og lydighetsplikt, § 21, 2 pkt
9 Forbudet mot at kongelige prinser innehar sivile embeter
§ 22
1 § 22s hovedtrekk og formål
2 Begrepet «avskjed»
3 Tre embetsmannsgrupper
4 Historisk bakgrunn
5 Bestemmelsens tilblivelse på Eidsvoll i 1814
6 Endringer av bestemmelsen
7 Embetsmannsstandens uavhengighet
8 Kompetanse til å treffe vedtak om avskjed
9 Avskjed av «politiske» embetsmenn
10 Avskjed av «avsettelige» embetsmenn etter § 22
11 Avskjed av «uavsettelige» embetsmenn etter § 22
12 Suspensjon
13 Forflytningsforbudet
14 Konstitusjon
15 Åremål
16 Avskjed ved oppnådd aldersgrense
17 Avskjed etter søknad
18 Embetsnedleggelse
§ 23
1 Innhold og bakgrunn
2 Endringer etter 1814
3 Hva er en orden
4 Norsk adel fram til 1814
5 Debatten på Eidsvoll 7. mai 1814
6 Bestemmelsen fra 1814 til 1905
7 Ordensvesenet etter unionsoppløsningen
8 Tilspissing i 1913
9 Grunnloven § 23 i nyere tid
10 Stridsdekorasjoner
11 Avsluttende kommentarer
§ 24
§ 25
1 Innleiing
2 Føresegna sine ulike formuleringar
3 Kongen sitt kommandomynde – våren 1814
4 Ny konge, tilpassing til unionen hausten 1814
5 Unionen tek slutt. Landvernet
6 Andre verdskrig
7 Utfordring i nyare tid – NATO
8 § 25 første og andre ledd i framtida
9 § 25 tredje ledd: Innleiing
10 Grunnlovsføresegna si utvikling og plassering
11 Vedtaking og tidlege tolkingar av noverande § 25 tredje ledd
12 § 25 tredje ledd i nyare tid
13 Kort om den språklege oppdateringa av tredje ledd
§ 26
1 Innleiing til § 26 fyrste ledd
2 Utviklinga av ordlyden i mai og november 1814
3 Utviklinga etter unionsoppløysinga
4 Bruken av krigsmakta – i dag og vidare
5 Utanriksstyret. Representasjonsretten og traktatkompetansen
6 Innleiing til § 26 andre ledd
7 Vedtakinga i 1931 av § 26 andre ledd
8 Kompetanseavgrensing eller berre samtykkeplikt
9 Lange linjer i teori og praksis før 1931
10 Praksis etter 1931 – Grønlandssaka og omstridd tryggleikspolitikk
11 Etterkrigstida
12 Samtykke til EØS-lovgiving
13 Avslutning
§ 27
1 Kva skal til for at statsrådet er vedtaksført?
2 Endringar
3 §§ 27 og 29 i praksis
4 Avslutning
Tidligere § 27 andre ledd (1919–2012)
1 Bestemmelsen om kirkelig statsråd i § 27 andre ledd
2 Utviklingen av § 27 andre ledd fra 1919 til 2012
§ 28
1 Innleiing
2 Behandlinga i 1814
3 Diskusjonane frå 1814 til 1905
4 Stoda frå 1905 med eigen utanriksminister m.v
5 Reforma av diplomatiske saker i 1911 og kommandosakene
6 § 28 i nyare tid
§ 29
§ 30
1 Innleiing
2 Vedtakinga i 1814
3 Oppfatninga av § 30 etter 1814
4 Endringa i 1911 – hemmelege protokollar
5 § 30 i nyare tid
6 § 30 i dag
§ 31
1 Innleiing
2 Kontrasignaturspørsmålet i 1814
3 Utviklinga frå 1814 til 1905
4 Unionsoppløysinga i 1905 – høgdepunktet for kontrasignaturspørsmålet
5 Frå 1905 til i dag
§ 32
1 Innleiing
2 Spørsmålet på Eidsvoll
3 Reguleringa i unionen med Sverige
4 Unionsoppløysinga i 1905 – oppheving eller vidareføring
5 Stoda i dag
§ 33 [tom paragraf]
§ 34
§ 35
§ 36
§ 37
§ 38 [tom paragraf]
§ 39
§ 40
§ 41
§ 42 [tom paragraf]
§ 43
1 Oversyn
2 Reglar om regentskap i Eidsvollsgrunnlova. Rolle for enkedronninga og kontinuitet frå Kongelova
3 Regentskap basert på Eidsvollsgrunnlova 11. oktober-4. november 1814
§ 44
§ 45
§ 46
1 Innleiing
2 Administrasjonsrådet blir oppretta i 1940
3 Riksrådsforhandlingane og § 46
§ 47
§ 48
1 Oversyn
2 Norske kongeval i praksis
Den svensk-norske unionen 1814–1905
1 Oversikt
2 Den internasjonale bakgrunnen for den svensk-norske unionen 1814–1905
3 Den svensk-norske unionens tilkomst 1814–1815
4 Den svensk-norske unionens rettsgrunnlag, 1814–1815. Novembergrunnloven § 42
5 Den svensk-norske unionens forfatningshistorie 1814–1905 og de tre unionskomiteene
6 Novembergrunnloven § 6: De unionelle tronfølgereglene
7 Novembergrunnloven §§ 26, 27, 28, 38, 39 og Riksakten §§ 4, 5, 6, 7: Unionens utenrikstjeneste og «det sammensatte statsråd»
8 Særlig om konsulatvesenets unionelle karakter, 1891–1905
9 Novembergrunnloven §§ 11, 12, 13, 14 og 15: Organisering av den utøvende makt
10 Enkelte av Novembergrunnlovens øvrige unionsrelaterte bestemmelser: §§ 18, 33 og 93
10.1 Oversikt
10.2 Novembergrunnloven § 18, annet punktum (opphevet 1905)
10.3 Novembergrunnloven § 33 (opphevet 1908)
10.4 Novembergrunnloven § 93 (opphevet 1905)
11 Unionsoppløsningen 1905
12 De konstitusjonelle følgene av 7. juni-vedtaket 1905, særlig Stortingets redigering av Grunnloven, jf. § 112 (nå § 121)
C. Om borgerrett og den lovgivende makt
C. Om borgarretten og den lovgjevande makta
§ 49
1 Folkesuverenitetsprinsippet. § 49 første ledd
2 § 49 på Eidsvoll
3 Kvasitokammersystem og plenum
4 Frie og hemmelege val
5 Det lokale selvstyret. § 49 andre ledd
6 Bakgrunn: Formannskapslovene 1837 – en nødvendig utfylling av grunnloven
7 Grunnlovfesting av lokaldemokrati eller kommunalt selvstyre
8 Innhold av og intensjoner bak § 49 andre ledd
9 Virkninger av § 49 andre ledd
§ 50
1 Innledning
2 Bestemmelsen slik den lød i 1814
3 Statsborgerskap som forutsetning for stemmerett
4 Bare menn over 25 år
5 Krav til personlig og økonomisk uavhengighet
6 Endringer i 1821 og 1884: Utvidelser av den begrensede stemmerett for menn
7 Allmenn stemmerett for menn i 1898
8 Stemmerett for kvinner i 1907 og 1913
9 Stemmerettsalderen senkes i 1920, 1946, 1967 og 1978
10 Botidskrav og stemmerett for nordmenn i utlandet: Endringer i 1928 og 1972
11 Stemmerett og sinnslidelser: Endring i 1980
12 Forholdet til stemmerett ved lokalvalg: endring i 2003
13 Retting av ortografiske feil i 2006
§ 51
§ 52 [tom paragraf]
Tidligere § 52 (1814–1954)
1 Innledning. Vedtagelsen i 1814
2 Ulike tolkningsspørsmål
3 Nærmere om endringer i bokstav a
4 Nærmere om bokstav b
5 Nærmere om endringer i bokstav c
6 Ny bokstav d: Suspensjon på grunn av understøttelse fra fattigvesenet
§ 53
1 Innledning
2 Nærmere om bokstav a – tap av stemmerett som følge av straffedom
3 Nærmere om bokstav b og c – tap av stemmeretten som følge av tilknytning til andre stater
4 Bokstav d om kjøp av stemmer
5 Bokstav e om umyndiggjøring
§ 54
1 Innledning
2 Allmenne linjer i utviklingen av valgordningen i Grunnloven
3 Generelt om valgordning og de enkelte grunnlovsutkastene 1814
4 Teoretiske og praktiske forbilder for valgordningen i 1814
5 Valgordningen og forhandlingene på Eidsvoll 1814
6 Utblikk
7 Forslag til endringer i §§ 54–59 i NOU:6 2020, Valglovutvalget
8 Grunnloven § 54
§ 55
§ 56 [tom paragraf]
Tidligere § 56 (1814–1972)
§ 57 og § 58
1 Innledning. Tolkningsspørsmålene
2 Endringene av §§ 57 og 58 frem til 1905
3 Innføring av forholdstallsvalg og mandatfordeling på 1900-tallet
4 Valgordning og utjevningsmandater 1968–1988
5 Gjeldende valgordning, 2003
§ 59
1 § 59 på 1800-tallet
2 Endring av valgordningen i 1905 – flertallsvalg i enmannskretser
3 Innføring av forholdstallsvalg i 1919
4 Grunnlovsvedtak om § 59, 1923–2003
§ 60
§ 61
1 Innleiing. Vedtaking på Eidsvoll
2 Endringar og forenkling frå 1905 og framover
§ 62
1 Innledning
2 Vedtagelsen på Eidsvoll
3 Senere endringer av personkretsen
§ 63
1 Innleiing
2 Vedtakinga og debatten på Eidsvoll
3 Fritakingsgrunnane utviklar seg
4 Oppheving av borgarplikta i 2020
§ 64
1 Innleiing
2 Prøving av fullmaktene
3 Internasjonal kritikk og endringsframlegg
§ 65
1 Innleiing. Vedtakinga i 1814
2 Utvikinga i godtgjersla frå diett til årleg sum
§ 66
1 Innledning
2 Vedtagelsen på Eidsvoll
3 Særlig om forhistorien til friheten fra personlig heftelse
4 Særlig om forhistorien til stortingsrepresentantenes ytringsimmunitet
5 Særlig om forhistorien til plikten til å rette seg etter Stortingets forretningsorden
6 Tolkningen av friheten fra personlig heftelse
7 Stortingsrepresentantenes ytringsimmunitet
8 Plikten til å rette seg etter Stortingets forretningsorden
9 Fremtiden, Europa, og Grunnloven § 66
§ 67
1 Innledning. Bestemmelsens innhold
2 Eidsvoll 1814 – Hva er et navn?
§ 68
1 Innledning
2 Eidsvoll 1814
3 Endring i november 1814
4 Sesong og sesjon
5 Innføringen av årlige storting – et forspill til parlamentarismen i Norge
6 Om «rikets hovedstad»
7 Unntak: våren 1940
8 Frigjøringen og Stortingets funksjonstid
9 Tiden etter 1959
§ 69
1 Innledning
2 Bestemmelsens vedtagelse på Eidsvoll
3 Det overordentlige Stortings kompetanse
4 De ni «overordentlige» Storting
5 Endringer
6 Avslutning
§ 70 [tom paragraf]
Tidligere § 70 (1814–1990)
1 Innledning. Vedtagelsen på Eidsvoll
2 Praksis ved de 9 overordentlige storting
§ 71
1 Innledning
2 Riksforsamlingen på Eidsvoll og forhandlingene med Sverige i november 1814
3 Endringer av § 71
4 Nærmere om innholdet i § 71 og praktiseringen av bestemmelsen
5 Oppløsningsrett og § 71
§ 72 [tom paragraf]
Tidligere § 72 (1814–1990)
§ 73
1 Innledning
2 Quorum
3 Stortingets presidenter og sekretærer
§ 74
1 Innledning
2 Valg til Lagtinget
3 Stortingets konstituering og høytidelige åpning
4 Statsrådenes adgang til å møte i Stortinget
§ 75
1 Innleiing
2 § 75 på Eidsvoll
3 Vedtaksformene etter § 75 – lovvedtak eller plenum eller berre i avdeling?
4 § 75 bokstav a) – lovgiving
5 § 75 bokstav a) – skattlegging
5.1 Den sentrale rolla til skattleggingsretten
5.2 Trinnhøgdspørsmål ved skattelov og plenarvedtak
6 § 75 bokstav b) – statslån
7 § 75 bokstav c) – Oppsyn med pengevesenet
7.1 Spørsmålet på Eidsvoll
7.2 Karakteren av kontrolloppgåva
7.3 Kontrolloppgåva i nyare tid
8 § 75 bokstav d) – Løyvingsretten
9 § 75 bokstav e) – apanasje
9.1 Apanasjespørsmålet i 1814
9.2 Apanasje i praksis under den svensk-norske union
9.3 Apanasje til det nye norske kongehuset i 1905
9.4 Apanasje frå 2002
10 § 75 bokstav f) Foreleggelse av statsrådsprotokollene og andre offentlige dokumenter
10.1 Innledning
10.2 Historisk bakgrunn
10.3 Formålet
10.4 Endringer i ordlyden
10.5 Rettslige normer og saklig innhold
10.6 Funksjon i konstitusjonell praksis
10.7 Tolkningsspørsmål i teorien
10.8 Utviklingslinjer i Stortingets og regjeringens tolkning av § 75 bokstav f i etterkrigstiden
10.9 Sammenfatning om § 75 bokstav f
11 § 75 bokstav g) Traktatoversending til Stortinget
11.1 Traktatspørsmålet på Eidsvoll
11.2 Traktatoversending under den svensk-norske union fram til 1842
11.3 Traktatoversending frå 1842 til 1905
11.4 Traktatoversending etter at Noreg fekk eigen utanriksminister i 1905
12 § 75 bokstav h) Innkalling av enkeltpersonar til å møte og forklare seg i Stortinget
12.1 Innleiing. Innkallingsretten på Eidsvoll
12.2 Debattar om innkallingsretten
12.3 Innkallingsretten i praksis 1884–1933
12.4 Innkallingsretten påkalt men ikkje gjennomført etter 1933
13 § 75 bokstav i) Revisjon av midlertidige gasje- og pensjonslister
13.1 Innledning
13.2 § 75 bokstav i blir til
13.3 Pensjonskonfliktene frem til 1830-årene
13.4 En rettighetsbasert pensjonsordning for embetsmenn?
13.5 Stortinget ønsker tvungen egenpensjonering
13.6 § 75 bokstav i og Venstre-staten
14 § 75 bokstav k) Stats- og riksrevisjon
14.1 Innledning og oversikt
14.2 Revisjonsspørsmålet på Eidsvoll
14.3 Etableringen av Stortingets revisjonsordning, 1816–1821
14.4 Tidlige riksrettssaker og Stortingets revisjon
14.5 Stortingets desisjonsmyndighet overføres til Odelstinget, 1830
14.6 Desisjoner om økonomisk ansvar – kompromiss på Stortingets premisser
14.7 Konstitusjonelle avklaringer i 1845 og 1848 – Statsrevisjonens omfattende innsynsrett
14.8 Innføring av samsvar mellom budsjett- og regnskapsår og endringen av § 75 bokstav k
14.9 Den konstitusjonelle striden om en ny revisjonsordning
14.10 Revisjonssaken legges på is, 1885–1911
14.11 Gunnar Knudsens arbeid for reform av statsrevisjonen, 1914–1918
14.12 Den konstitusjonelle status av de reviderte statsregnskapene fra okkupasjonsårene
14.13 Grunnloven § 75 bokstav k i etterkrigstiden
15 § 75 bokstav l) Sivilombodsmann
16 § 75 bokstav m) Naturalisering – å gi innføddsrett
§ 76
1 Innleiing
2 Striden på Eidsvoll – «Gud hjælpe os»
3 Praksis. Plenumsbehandling av lovframlegg før oppheving av Odelsting og Lagting
4 Gjeldande ordning
§ 77
1 Innleiing
2 Frå deputasjon til brev
§ 78
1 Innleiing. Vedtaking på Eidsvoll
2 Sanksjonsnekting i praksis
3 Etter innføring av parlamentarismen
§ 79
1 Innleiing
2 Vedtakinga på Eidsvoll og seinare endringar
3 § 79 i praksis
4 Strid mellom Karl Johan og Stortinget
5 Strid i Stortinget
§ 80
1 Innleiing
2 Vedtakinga i 1814
3 Praksis etter 1814. Lengre samlingstid
4 Stortinget tar full kontroll etter 1905
§ 81
1 Innleiing
2 Vedtakinga i 1814
3 Utviklinga etter 1814. Flagglova i 1899
4 Etter 1905
§ 82
1 Hovedtrekk
2 Opplysningspliktens utvikling fra politisk til rettslig norm
3 Nærmere om tolkingen av opplysningsplikten etter § 82
4 Etterlevelse av opplysningsplikten – og kontrollen med dette
Tidlegare § 82 (1814–1913)
1 Innleiing
2 Vedtaking i 1814. Strid om naturalisering
3 Utviklinga etter 1814
§ 83
1 Bestemmelsens innhold og formål
2 Sammenheng med andre bestemmelser
3 Forfatningshistorisk bakgrunn
3.1 Domstolers betenkninger i Skandinavia – før 1814
3.2 Domstoler i lovgivningsprosessen – en strategi for å moderere folkeviljen?
3.3 Domstolers betenkninger i Nord-Amerika etter 1776
4 Tilblivelseshistorie: Før, under og etter forhandlingene på Eidsvoll i 1814
5 Anvendelse av Grunnloven § 83
5.1 Oversikt
5.2 Stortingets beslutninger om å innhente Høyesteretts betenkninger
5.3 Nedstemte forslag om å innhente Høyesteretts betenkninger
6 Høyesteretts behandling av betenkningene
7 Grunnloven § 83 – fortsatt aktuell?
§ 84
1 Innledning
2 Historisk bakgrunn for § 84
3 § 84 på Riksforsamlingen 1814
4 Stortinget holdes for åpne dører
5 Forhandlinger kunngjøres ved trykken
6 Unntatt i de tilfeller hvor det motsatte bestemmes ved stemmeflertall
7 Nærmere om Stortingets praksis for lukkede dører
8 1800-tallet: Stortingets interne saker unntatt offentlighet
9 § 84 og unionsoppløsningen i 1905
10 1900-tallet: Sikkerhetspolitikk og handelspolitiske spørsmål
11 Aktuell forståelse av og praksis knyttet til offentlighetsprinsippet i Stortinget
12 Aktuelle diskusjoner om § 84
§ 85
1 Utvikling
2 Føresegna sitt opphav og sin funksjon
3 § 85 i dag
D. Om den dømmende makt
D. Om den dømmande makta
§§ 86 og 87
1 Innledning
2 Bestemmelsene om Riksretten i Grunnloven av 1814
3 Riksretten på de fire første storting 1814–1821
4 Riksretten utvikles som konstitusjonelt maktvåpen 1825–1845
5 Riksrettssaken i 1884
6 Riksrettens plass i et parlamentarisk system 1884–1920
7 Riksrettssaken mot Abraham Berge og hans ministre
8 Reform av riksrettsordningen i 1932
9 Riksretten og oppgjøret etter krigen
10 Riksretten i tidsrommet 1950 til 1980
11 Det konstitusjonelle ansvar reaktualiseres 1980–2000
12 Reformering av riksrettsordningen i 2007
§ 88
1 Innleiing
2 Riksforsamlinga på Eidsvoll og hausten 1814
3 Munnleg eller skriftleg prosedyre?
4 Ei usynleg dømande makt
5 Domstolen
6 Ein flaskehals i grunnlovsverket
7 Høgsterett og kongens nåde
8 Ei dyrekjøpt redning
9 Ei rettsforfatning utanfor Grunnlova?
10 Jury og offentlege vota i Høgsterett
11 Kva tydde «Høiesterets Dom»?
12 Eit ankerfeste i maktfordelingssystemet
13 Høgsterett som siste instans i sivilprosessen
14 Høgsteretts avgang i 1940
15 Høgsterett i den nye internasjonale rettsordenen
16 EMK og EU/EØS i norsk rett
17 Høgsterett som ankedomstol i menneskerettssaker
§ 89
1 Innledning
1.1 Kodifisering av prøvingsretten
1.2 Prøvingsrettens formål og funksjon
2 Rammer for prøvingsretten i det norske systemet
2.1 Begrepet «prøvingsrett»
2.2 Noen grunntrekk
2.3 Virkningene av grunnlovsstrid
3 Utvikling av prøvingsretten – etableringsfasen
3.1 Stillingen før og i 1814
3.2 Hvorfor vokste prøvingsretten frem på 1800-tallet?
3.3 1800-tallets ordskifte om prøvingsretten
4 Prøvingsrettens ulike epoker
4.1 Innledning
4.2 Etableringsfasen (1814–1866)
4.3 Bekreftelse i praksis (1866–1909)
4.4 Den prøvingsrettslige «gullalder» (1910–1940)
4.5 Prøvingsretten på prøve. «Plenumsloven» 1926
4.6 Prøvingsretten og den andre verdenskrigen
4.7 Prøvingsretten i dvale – «hands off» (1945–1976)
4.8 Reetablering av prøvingsretten. Internasjonaliseringen (1976–2010)
4.9 Fra 2010: «Hands on» – en ny prøvingsrettslig «gullalder»?
5 «[H]vor meget [skal] det ... til for at domstolene skal sette en lov til side som grunnlovsstridig»?
5.1 Tiden før Kløfta-dommen
5.2 Kløfta-dommens tredeling, og vekten av Stortingets syn
5.3 Grunnlovsbestemmelser til vern om økonomiske rettigheter
5.4 Grunnlovsbestemmelser til vern om personlig frihet og sikkerhet
5.5 Grunnlovsbestemmelser som regulerer de andre statsmakters arbeidsmåte eller innbyrdes kompetanse
5.6 Vurdering av perioden 1976 til i dag – og utviklingen videre
6 Prøving av «andre beslutninger truffet av statens myndigheter»
6.1 Innledning
6.2 Prøving av forvaltningsvedtaks lovlighet
6.3 Prøvingen av forvaltningsvedtaks grunnlovmessighet
6.4 Begrensninger i prøvingen?
7 Avslutning
Tidlegare § 89 (1814–1920)
§ 90
1 Innleiing
2 Revisjon og gjenopptaking
3 Overprøving i internasjonale domstolar
§ 91
1 Innleiing
2 Øvre aldersgrense
E. Menneskerettigheter
E. Menneskerettar
Framveksten av det moderne menneskerettighetsvernet
1 Historiske forløpere
2 Andre verdenskrig og FN-pakten
3 Grunnmuren
4 Ideologisk rivalisering og selvbestemmelse
5 Globalisering av menneskerettighetene
6 Demokratisering og rettighetsvern etter den kalde krigen
7 Menneskerettighetene i Grunnloven
§ 92
1 Menneskerettighetenes stilling i norsk rett
2 En kort og en lang historie
3 Menneskerettigheter i det 18. århundre
4 Fravalget av en menneskerettighetskatalog i Eidsvollskonstitusjonen
5 Fremveksten av velferds- og menneskerettighetsstaten
6 Den politiske oppvåkningen
7 Norske menneskerettighetsbrudd
8 Jubileumsgrunnloven blir til
9 Tautrekking om menneskerettighetskatalogens omfang
10 Nærmere om sikringsplikten for menneskerettigheter utenfor Grunnloven
11 Et tosporet system for menneskerettigheter i Grunnloven
12 Menneskerettsvernet i fremtiden
§ 93
1 Grunntrekka til § 93
2 Retten til liv – forbod mot dødsstraff
2.1 Generelt om retten til liv og uttrykk for den i norsk rett
2.2 Abort
2.3 Dødsstraff
2.4 Aktiv dødshjelp
3 Forbodet mot tortur og mot anna umenneskeleg eller nedverdigande behandling
3.1 Generelt om § 93 andre ledd
3.2 Torturforbodet
3.3 Forbodet mot anna umenneskeleg og nedverdigande behandling eller straff
4 Forbodet mot slaveri og tvangsarbeid
5 Staten si sikringsplikt etter fjerde ledd
§ 94
1 Innledning
2 Tidligere § 99 første ledd fra 1814 til 2014
2.1 Bakgrunn
2.2 Tilblivelsen i 1814
2.3 «fængslig anholdes»
2.4 Krav om legalitet
2.5 Innholdsmessig vern
2.6 Erstatningsansvar
2.7 Sammenfatning av perioden 1814–2014
3 Gjeldende § 94
3.1 Bakgrunn
3.2 Tilblivelsen
3.3 «fengsles eller berøves friheten»
3.4 Krav om legalitet
3.5 Innholdsmessig vern
3.6 § 94 andre ledd. Krav om domstolskontroll mv
3.7 Bevisregler
3.8 Derogasjon
3.9 § 94 tredje ledd. Erstatningsansvar
3.10 Sammenfatning av perioden 2014–2020
Tidligere § 94 (1814–2014)
1 Oversikt over tidligere § 94s bestemmelser
2 § 94s krav til lovbøker: Internasjonal historie frem til 1814
3 Lovboksideer i Det dansk-norske eneveldet
4 § 94 i grunnlovsutkastene til Eidsvoll
5 § 94 på Eidsvoll: Forholdet mellom Grunnlov og lovbok
6 § 94s krav til lovbøker: Lovkomiteens arbeid og konstitusjonelle karakter 1814–1830
7 Lovkommisjonen og realiseringen av § 94s krav til kriminallov (1842)
8 Claus Winter Hjelm og arbeidet med sivillovboken, 1826–1846
9 Grunnloven § 94, 2. punktum: Forholdet mellom rett fra før 1814 og Grunnloven
10 Grunnloven § 94s krav til lovbøker: Oppfatninger og praksis etter 1845
11 § 94 og Sivillovbokutvalet, 1949–1999
12 Utblikk
§ 95
1 Innledning
2 Bestemmelsens begrunnelse og anvendelsesområde
3 Rettergangen skal være rettferdig
3.1 Generelt
3.2 Grunnleggende elementer av rettferdig rettergang som gjelder i alle sakstyper
3.3 Særlige elementer i straffesaker
3.4 Forvaltningsstraffesakene
4 Offentlighetskravet
5 Rimelig tid-kravet
6 Uavhengighet og upartiskhet
6.1 Forholdet mellom uavhengighet og upartiskhet
6.2 Uavhengighetskravet
6.3 Upartiskhetskravet
7 Rettferdig rettergang i fremtiden
Tidlegare § 95 (1814–2014)
1 Innleiing
2 Omstridd på Eidsvoll
3 Historia etter 1814. Forvaltningspraksis
4 Opphevinga i 2014
§ 96
1 Allment om revisjonen av § 96 i 2014
2 Første leddet: Lovs- og domskravet
2.1 Nokre generelle utgangspunkt om § 96 første ledd
2.2 Om organiseringa av den vidare gjennomgangen
2.3 Bakgrunnen til § 96 første ledd
2.4 Dei ulike grunnlovsframlegga
2.5 Tida rundt Kriminallova av 1842
2.6 Tilkomsten av straffelova av 1902
2.7 Krig, krigsoppgjer og beredskapslovgjeving
2.8 Velferdsstaten
2.9 Innverknaden frå EMK
2.10 Straffelova 2005
2.11 Framlegg om endring av § 96 første ledd – påtalemakta si uavhengigheit
3 Andre leddet: Uskuldspresumsjonen
4 Tredje leddet: Forbodet mot eigedomsavståing
§ 97
1 Oversikt over tilbakevirkningsforbudet
2 Tilbakevirkningsforbudet frem mot 1814
3 De første hundre år: 1814–1918
4 Mellomkrigstid: 1918–1940
5 Krig og rettsoppgjør: 1940–1955
6 Naturvern, olje og velferd: 1955–2020
6.1 Oversikt
6.2 De rettslige konfliktene om tilbakevirkningsforbudet
6.3 De rettslige tilnærmingene til tilbakevirkningsforbudet
7 Nye tider for tilbakevirkningsforbudet?
§ 98
1 Innledning
2 Diskriminering – begrepsavklaringer
2.1 Negativ forskjellsbehandling
2.2 Positiv forskjellsbehandling
3 Nærmere om bestemmelsens anvendelsesområde
3.1 Diskrimineringsforbudet i § 98 er selvstendig og generelt
3.2 Myndighetene er forpliktet
3.3 Individet er berettiget
4 Usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling
4.1 Oversikt
4.2 Relevant forskjellsbehandling
4.3 Usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling
5 Kan samtykke til forskjellsbehandling fjerne karakteren av diskriminering?
6 Diskrimineringsforbudets dynamiske karakter
Tidligere § 98 (1814–2014)
1 Innledning
2 Bakgrunn
3 Grunnlovsforslagene i 1814
4 Utviklingen etter grunnlovsvedtaket
§ 99 [tom paragraf]
§ 100
1 § 100 – ordlyden 1814–2004
2 Forutsetninger for § 100 i 1814
2.1 Ytringsfrihetens kår i Danmark-Norge før 1814
3 Behandlingen av trykke- og ytringsfriheten på Eidsvoll
3.1 Inspirasjon: trykke- og ytringsfriheten i andre grunnlover
3.2 Trykke- og ytringsfriheten i grunnlovsforslagene
3.3 Konstitusjonskomitéens arbeid
3.4 Redaksjonskomitéens endelige tekst
4 Trykke- og ytringsfriheten etter 1814
4.1 Grunnloven og eldre lovgivning
4.2 Trykkefrihed bør finde Sted
4.3 Sensur og beslag
4.4 Anonymitet
4.5 Skyld- og klarhetskravet
4.6 Oppfordring til straffbare handlinger
4.7 Blasfemi
4.8 Sedeligheten og bluferdigheten
4.9 Ringeakt mot de konstitusjonelle makter
4.10 Hån mot vennskapelige fremmede makter
4.11 Ærekrenkelser
4.12 Frimodige ytringer
4.13 Karl Johan og opposisjonspressen
5 § 100 under andre verdenskrig
6 Perioden frå 1945 og fram til ny grunnlovsføresegn i 2004
7 Kort om grunnlovsendringane av § 100 i 2004–2010
8 Hovudstrukturen i grunnlovsføresegna § 100 frå 2004
9 Verkeområda til § 100 andre og tredje ledd: Tolkinga av vilkåret «ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand»
10 Kravet om lov eller anna rettsgrunnlag i § 100 andre og tredje ledd
11 Utgangspunktet for interesseavveginga i § 100 andre og tredje ledd
12 Nærmare om grunnlovsvernet til ulike kategoriar av ytringar
12.1 Nokre innleiande merknader
12.2 Særleg om hatefulle og diskriminerande ytringar
12.3 Særleg om ærekrenkande ytringar
13 Forbodet mot førehandssensur i § 100 fjerde ledd
14 Offentlegprinsippet og infrastrukturkravet i § 100 femte og sjette ledd
§ 101
1 Innleiing
2 Nokre historiske linjer
3 Menneskerettskonvensjonane
4 Forsamlingsfridom
5 Foreiningsfridom
6 Avsluttande merknader
Tidlegare § 101 (1814–2014)
1 Innleiing. Næringsfridom
2 Grunnlovsutkasta i 1814
3 Grunnsetning nr. 9 og konstitusjonskomiteens grunnlovutkast
4 Den intellektuelle bakgrunnen for kravet om næringsfridom på Eidsvoll?
5 Riksforsamlingsdebatten og dobbeltvedtaket om næringsfridom
6 Det vidare liberaliseringsprogrammet etter 1814
7 Statsrettsleg etterliv 1815–2014
8 Sluttord
§ 102
1 Innledning
2 Bakgrunnen for bestemmelsen
2.1 Det historiske bakteppe
2.2 Fra grunnlovsutkast til grunnlovsvedtak
2.3 Grunnlovsrevisjonen i 2014
3 Vernet av privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse
3.1 Hvilke interesser vernes?
3.2 Hvor langt rekker vernet?
3.3 Hvem er pliktsubjekt?
4 Forbudet mot «husransakelse»
4.1 Innledning
4.2 Hvilke lokaler er vernet?
4.3 Hvilke undersøkelser rammes?
4.4 Unntaket for «kriminelle tilfeller»
4.5 Virkningen av brudd på forbudet
5 Plikten til å sikre den personlige integritet
5.1 Innledning
5.2 Hva menes med «den personlige integritet»?
5.3 Sikringspliktens nærmere innhold
5.4 Hvem er pliktsubjekt?
§ 103 [tom paragraf]
Tidligere § 103 (1814–2014)
§ 104
1 Innledning
2 Utviklingen av barns menneskerettigheter, nasjonalt og internasjonalt – historiske trekk
3 Menneskerettighetsutvalgets forslag og debatten om dette
4 Nærmere om innholdet i § 104
4.1 Menneskeverd og medbestemmelse – Grunnloven § 104 første ledd
4.2 Barnets beste – Grunnloven § 104 andre ledd
4.3 Integritetsvern og utvikling – Grunnloven § 104 tredje ledd
5 Grl. § 104 i praktisk bruk?
§ 105
1 Innledning
2 Historiske røtter og forbilder
3 Vedtagelsen av ekspropriasjonsvernet på Eidsvoll i 1814
4 Linjer i rettsteorien etter 1814
5 Eiendomsbegrepet i Høyesteretts praksis
6 Når er eiendom avgitt?
7 Kravet til «full erstatning»
8 Avslutning – eiendomsrettsvernet i menneskerettighetenes og internasjonaliseringens tidsalder
§ 106
1 Innledning
2 Nærmere om innholdet
3 Linjer i bevegelsesfriheten
§ 107 [tom paragraf]
§ 108
1 Innledning
2 Kravet om anerkjennelse av det samiske folk
3 Samerettsutvalget
4 Behandlingen i Stortinget
5 Sameparagrafens ordlyd
6 Betydningen av Grl. § 108
7 Grl. § 108 og lovgivning
8 Grl. § 108 og høyesterettspraksis
9 Grl. § 108 og forvaltningspraksis
10 Folkegruppe, urfolk eller folk? Grunnlovsrevisjonen i 2014
11 Nye forslag om revisjon av Grl. § 108
§ 109
1 Innledning
2 Senere lovendringsforslag
3 Retten til opplæring som menneskerett
4 Stortingets vurderinger under retten til opplæring
5 Grl. § 109 – innhold og sammenheng med andre bestemmelser
6 Rettsteoretiske bidrag til forståelse av Grl. § 109
7 Oppsummerende vurdering
§ 110
1 Oversikt
2 Sammenhengen med andre grunnlovsbestemmelser
3 Internasjonale perspektiver
4 Grunnloven § 110 første ledd første setning
5 Historisk bakgrunn og forhandlinger om ordlyd
6 Grunnloven § 110 og en ny sosial visjon
7 «... full sysselsetting så langt det er mulig ...» og andre forpliktelser
8 Betydningen av grunnlovfesting
9 Arbeidsplikt?
10 Grunnloven § 110 første ledd andre setning – et konstitusjonelt minimumsvern
11 Litt om «arbeidslinjen» i norsk politikk
12 Grunnloven § 110 andre ledd
13 Fremtiden
Tidlegare § 110 1814–1911 1911–1925
1 Innleiing
2 Bank, penge- og myntvesen 1814–1911
3 1911–1925 Regulering av Statens reservefond
§ 111 [tom paragraf]
§ 112
1 Innledende oversikt
2 Historisk bakgrunn
3 Gjennomføring før 2014
4 Gjennomføring etter endringen i 2014
5 Avsluttende betraktninger
§ 113
1 Historikk og rettsgrunnlag
2 Legalitetsprinsippets begrunnelse
3 Legalitetsprinsippet – Bare kompetanseregel, eller også en selvstendig handlingsregel?
4 Legalitetsprinsippet som tolkingsregel
F. Allmenne føresegner
F. Alminnelige bestemmelser
§ 114
1 Innledning
2 Forordningen 15. januar 1776 om innfødsrett
3 Riksforsamlingens debatt om statsborgerskap og innfødsrett
4 Novembergrunnloven 1814: Svensk forsøk på å legge naturaliseringsmyndigheten til Kongen
5 Praktiseringen av naturaliseringsinstituttet
6 Noen tolkningsproblemer
7 Konfesjonskrav, troskapsed og språkkrav
8 Aldersgrenser for overøvrighetspersoner mv
9 Konfesjonskravet innskrenkes og flyttes
10 Kvinners adgang til embetsstillinger
11 Avskaffelse av bestemmelsen om minstealder for visse embetsmenn
12 Er § 114 en bestemmelse som har overlevd seg selv?
§ 115
1 Innleiing
2 Opptakten til § 115. Grunnlovsframlegg i 1952
3 Den danske grunnlov § 20 frå 1953 og det nordiske juristmøtet i 1954
4 Stortingsbehandlinga i 1956. Framlegget forkasta
5 Framlegga frå 1957 og den overraskande behandlinga i 1960
6 Vedtakinga av § 93 i 1962. Vedtaksgrunnlaget
7 Kva kan ein lære av valet av alternative formuleringar av § 93 frå 1952 til 1962?
8 Stortingsdebatten i 1962 og vedtaking av § 93
9 Underlegging av delar av det norske luftforsvaret under NATO-kommando 1963
10 EU-medlemskapsspørsmålet 1962–1972
11 1992 – § 93 i bruk: EØS-avtalen og Overvakings- og domstolsavtalen (ODA)
12 Ny EU-medlemskapsrunde i 1994
13 1999: Schengen-avtalen – omfattande drøfting av § 93
14 Forvaltningsrettsleg integrasjon med EU – dei ulike byråa
15 Tilknyting til EUs finanstilsyn 2016
16 Tilslutning til tredje energimarknadspakke – ACER – 2018
17 Linjene fram til § 115 i dag
§ 116
1 Generelt
2 Den historiske bakgrunn
3 Riksforsamlingen i 1814
4 Tiden etter 1814
5 Strid om eiendomsrett og statens disposisjonsrett
5.1 Striden om reduksjonsloven
5.2 Senere diskusjoner om eiendomsretten til det benefiserte gods
5.3 Striden om tomtefesteinstruksen
6 Fremtiden
§ 117
1 Innleiing
2 Forhistoria fram til 1814
3 Diskusjonen om odelsretten og åsetesretten på Eidsvoll 1814
4 Odelslovgjevinga etter 1814
5 Framlegg om endring eller oppheving av Grunnlova § 117
6 Sluttrefleksjon
§ 118
1 Innleiing
2 Korleis majorat vart ein del av dansk-norsk rett
3 Meir konkret om dei ulike institusjonane § 108 var retta mot
4 Grevskap og Baroni
5 Stamhus og Fideikommiss
5.1 Stamhus
5.2 Fideikommiss
6 Korleis vaks motstanden mot adelskapet og privilegium fram i Danmark-Noreg
7 Var reguleringa berre retta mot adelskapet?
8 Vedtakinga av § 108 i 1814
9 § 108 i åra etter 1814
10 Adelslova av 1821 og tida etter
§ 119
1 Grunnlovsbodet sin kjerne
2 Verneplikta på Riksforsamlinga og ved unionsinngåinga
3 Stillingsretten – eit særleg grunnlovsstridsspørsmål
4 Verneplikta – andre føringar for militærmakta og utvikling
5 Verneplikta i dag
§ 120
1 Innledning
2 Innføring av flaggbestemmelser i Grunnloven i 1814
3 Selvstendighet og likestilling
4 Rent flagg I: Novembergrunnloven § 111 og forslagene til flagglov
5 Rent flag II: Forslag til endring eller opphevelse av Novembergrunnloven § 111
6 Flaggparagrafen etter unionsoppløsningen
§ 120 a
§ 121
1 Innleiing
2 Spørsmålet om grunnlovsendring sett frå 1814
3 Vedtakinga av § 121 på Eidsvoll
4 Spørsmålet etter 1814: Kven er grunnlovsgivar?
5 § 121 i praksis
5.1 Bruken av § 121 i tal
5.2 Bruken av § 121 over tid
5.3 § 121 og forfatningsutviklinga
6 Grunnlovsrevisjonane hausten 1814 og 1905 utan bruk av § 121
6.1 Innleiing
6.2 Grunnlovsrevisjonen ved opprettinga av unionen i 1814
6.3 Grunnlovsrevisjonen ved oppløysinga av unionen i 1905
7 Endringar i § 121
7.1 Seks endringar sidan 1814
7.2 Endringar i kravet til quorum
7.3 Forslag til reform av § 121
7.4 Korleis endre endringsparagrafen?
8 Forbodet mot å endre Grunnlovas prinsipp og ånd
8.1 Generelt om endringsforbod i grunnlover
8.2 Benkeframlegget på Eidsvoll
9 To hundre år med tolkingar av Grunnlovas prinsipp og ånd
9.1 Dei fyrste grunnlovskommentarane
9.2 Grunnlovas prinsipp og ånd som vern for norsk sjølvstende i unionen med Sverige
9.3 Samanhengen med vilkåret om «Erfaring»
9.4 Høgsterett prøvar Grunnlovas prinsipp og ånd
9.5 Teoriens forsøk på ein systematikk
9.6 Grunnlovas prinsipp og ånd som juridisk bolverk mot konstitusjonell reform
9.7 Eit «fromt ønske» i ei konstitusjonell reformtid
9.8 Grunnlovas prinsipp og ånd som argument for konstitusjonell reform rundt 1900
9.9 Stortingets herredøme over Grunnlovas prinsipp og ånd på 1900-talet
9.10 Grunnlovas prinsipp og ånd i domstolane
9.11 Tolkinga av endringsforbodet i § 121 over 200 år
10 Kva er Grunnlovas prinsipp og ånd i dag?
Vedlegg 1. Grunnsetningar vedtatt på Eidsvoll 13./16. april 1814
Vedlegg 2. Grunnloven vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814
Vedlegg 3. Grunnloven revidert i Christiania 4. november 1814
Vedlegg 4. Riksakten av 31. juli / 6. august 1815
Vedlegg 5. Grunnloven etter endringene i 1905
Vedlegg 6. Grunnloven per 17. mai 1914
Vedlegg 7. Grunnloven/Grunnlova per 31. desember 2020
Om forfatterne
Litteratur
Lovregister
Domsregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang