Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Avtaler
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Emnet
Kapittel 1 Avtaler, avtalerett og kontraktsrett
Kapittel 2 Grunnprinsipper
2.1 Avtalefrihet: Fra frihet fra regulering – til frihet gjennom regulering
2.2 Avtaler er bindende – forutberegnelighet vs. fleksibilitet
2.3 Forventningsprinsippet
2.4 Lojalitet – egeninteressen vs. hensynet til den annen part
2.5 Ytelse mot ytelse – forholdsmessighet
Kapittel 3 Avtaleloven
3.1 Hvorfor ble en avtalelov gitt?
3.2 Avtaleretten er dels lovfestet, dels ulovfestet
3.3 Lovens virkeområde
3.4 En lov om partsutsagn
3.5 Deklaratorisk eller preseptorisk?
3.6 Avtalerettens internasjonale rekkevidde
Kapittel 4 Utviklingstrekk
4.1 Sosial vs. kommersiell kontraktsrett
4.2 Fra generalisering til spesialisering
4.3 Denasjonalisering
4.3.1 Fra nordisk samarbeid til europeisering og globalisering
4.3.2 Nordisk rettslikhet
4.3.3 Mot en global kontraktsrett? CISG og UNIDROIT
4.3.4 Europa: Forbrukervern – og gradvis bredere harmonisering
4.3.5 European Principles
4.3.6 Draft Common Frame of Reference
4.3.7 Felleseuropeisk kjøpslov – mot en felleseuropeisk kontraktsrett?
4.4 Menneskerettighetene i kontraktsretten
4.5 Internasjonale kilder – rettskildespørsmål
4.5.1 Gjennomført i norsk rett?
4.5.2 EØS: EU-konform tolking
4.5.3 CISG – gjennomført ved lov
4.5.4 UNIDROIT, European Principles og DCFR – ikke gjennomført
Del II Binding
Kapittel 5 Avtalefrihet vs. kontraheringsplikt
Kapittel 6 Ensidig og gjensidig binding
6.1 Ensidig binding – løfter og tilbud
6.2 Gjensidig binding – påbud og aksept
6.3 Løfte- vs. kontraktsprinsippet – avtaleloven og CISG
Kapittel 7 Valgfrihet i måten bindingen stiftes på
7.1 Formfrihet
7.2 Formkrav – notoritet og solennitet
7.3 Formkrav for gaver?
Kapittel 8 Er en part bundet?
8.1 Tolking av partens utsagn og annen atferd
8.2 Ordlyden
8.2.1 Er formen konsis?
8.2.2 Spesifikasjon
8.2.3 Massekommunikasjon
8.3 Passivitet og annen atferd
8.4 Elektronisk avtaleinngåelse
8.5 Betegnelsen dispositivt utsagn
Kapittel 9 Gjensidig binding – enighet
Kapittel 10 Enighet ved å akseptere tilbud – avtalelovens modell
10.1 Akseptens løftevirkning
10.2 Akseptens påbudsvirkning
10.3 Aksepten må stemme med tilbudet
10.4 Aksepten må komme frem innen fristen
10.5 Samsvarende aksept i rett tid – avtale inngått
10.6 Avslag
10.7 Forsinket eller uoverensstemmende aksept – nytt tilbud
10.8 Åpen vs. skjult dissens
10.9 Forsendelsesrisikoen
Kapittel 11 Forhandlingsavtaler
11.1 Ulovfestet avtalerett
11.2 Prosedyreavtale
11.3 Enighet om vesentlige punkter?
11.3.1 Graden av enighet og terskelen for binding
11.3.2 Realytelsen
11.3.3 Prisen
11.4 Manglende formalisering
11.4.1 Felles forutsetning?
11.4.2 Bundethet tross muntlighet – enighet og klarhet
11.4.3 Vinagentdommen og Ernst & Young-dommen
11.5 Innrettelse
Kapittel 12 Standardavtaler
12.1 Fra individualisering til standardisering og selvregulering
12.2 Er et standardvilkår vedtatt?
12.3 Ensidige vs. forhandlede standardvilkår
12.4 Overraskende vilkår
12.5 Ubalanserte vilkår
12.6 Offentlige leverandører: Lavere terskel for vedtakelse?
12.7 Konkurrerende avtalevilkår
12.8 Ordrebekreftelse
Kapittel 13 Anbudskonkurranser
13.1 Formål: Effektiv ressursbruk
13.2 Offentlig sektor: EØS og WTO. Privat sektor: Avtalefrihet
13.3 Grunnprinsipper: Forretningsmessighet, likebehandling og forutberegnelighet
13.4 Anbudsprosessen
(i) Anbudsgrunnlaget
(ii) Anbudsinvitasjon
(iii) Anbud og anbudsåpning
(iv) Avtaleinngåelse
Kapittel 14 Tilbakekall
14.1 Kunnskapsregelen
14.2 Angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast forretningssted
14.2.1 Fra angreretts- og distansekjøpsdirektivene til direktivet om forbrukerrettigheter
14.2.2 Fjernsalg
14.2.3 Salg utenfor fast utsalgssted
14.3 Re integra
14.3.1 Tilbakekall etter kunnskapstidspunktet?
14.3.2 Ikke innrettet seg
14.3.3 Særlige grunner
14.4 Avbestilling?
Kapittel 15 Avtaleinngåelse – oppsummering
15.1 Enighet
15.2 Avtalelovens modell
Del III Avtaletolking
Kapittel 16 Fastlegge avtalens innhold
16.1 Problemet
16.2 Når kan tolkingstvil oppstå?
16.3 Kildene ved avtaletolking
16.4 Hva er en rimelig forståelse?
16.5 Tolking vs. utfylling med bakgrunnsretten
Kapittel 17 Tolking i lys av parten(e)s forståelse
17.1 Partene var enige da avtalen ble inngått
17.2 En part var kjent med den andre partens forståelse
Kapittel 18 Objektiv tolking
18.1 Ordlyden er utgangspunktet
18.1.1 Alminnelig språkbruk
18.1.2 Avtale- eller tolkingstidspunktets forståelse?
18.1.3 Bransje- og dialektuttrykk
18.1.4 Er ordlyden gjennomtenkt?
18.2 Andre tolkingsfaktorer enn ordlyden
18.2.1 Alle omstendigheter knyttet til avtalen kan ha relevans
18.2.2 Formålet
18.2.3 Forhandlingene
18.2.4 Partenes praksis, etterfølgende atferd
18.3 Tolkingsanvisninger i tvilstilfeller
18.3.1 Innledning
18.3.2 Mellom profesjonelle – forutberegnelighet og objektiv tolking
18.3.3 Balanse
18.3.4 Bakgrunnsretten som tolkingsfaktor
18.3.5 Uklarhetsregelen
18.3.6 Forbrukere vs. profesjonelle – normalforventning
18.3.7 Forbrukeravtaledirektivet: Tolking i favør av forbrukeren
18.4 Avveiningen
Del IV Ugyldighet
Kapittel 19 Innledning
19.1 Grensene for den private autonomi
19.2 Virkningene av ugyldighet
19.2.1 Partene stilles som om løftet ikke hadde vært gitt
19.2.2 Løftet fra en av partene er ugyldig. Er avtalen ugyldig?
19.2.3 Hel eller delvis ugyldighet?
19.3 Rettsutviklingen – fra tilblivelses- til innholdskontroll
19.4 Hvem kan gjøre ugyldighet gjeldende?
Kapittel 20 Habilitetsmanglene
20.1 Mindreårige
20.1.1 Hvem er mindreårige? Sterk ugyldighetsgrunn
20.1.2 Vergens representasjonsrett
20.1.3 Mindreåriges rådighet
20.1.4 Fylkesmennenes kompetanse
20.2 Vergemål for voksne
20.2.1 Umyndiggjøring – unyansert og stigmatiserende
20.2.2 Ordinært vergemål
20.2.3 Vergemål med fratakelse av disposisjonsevnen
20.3 Sinnslidelse som ugyldighetsgrunn
Kapittel 21 Tilblivelsesmanglene
21.1 «Viljeserklæringer» gjenstand for ugyldighet
21.2 Sterke og svake ugyldighetsgrunner
21.3 Svake ugyldighetsgrunner
21.3.1 «Burde» løftemottakeren kjenne mangelen ved løftet?
21.3.2 Aktsomhetsterskelen
21.3.3 Virkningen av at løftemottakeren var i aktsom god tro
21.3.4 Når må løftemottakeren være i aktsom god tro?
21.4 Typer av tilblivelsesmangler
21.4.1 Grov tvang
21.4.2 Simpel tvang
21.4.3 Svik
21.4.4 Utnyttelse
21.4.5 Skrivefeil og lignende
21.4.6 Forvanskning – risikoen for feil ved elektroniske overføringer
21.4.7 Ulovfestede tilblivelsesmangler
21.5 Innvirkning
Kapittel 22 Avtaleloven § 33
22.1 En vurdering i seks ledd
22.2 UNIDROIT – samme grunnprinsipper som avtaleloven § 33
22.3 Avtaleloven § 33 – objektivt og subjektivt
22.4 Redelighetskriteriet
22.4.1 Sykdom
22.4.2 Press, utnyttelse
22.4.3 Opplysningssvikt – uriktige opplysninger
22.4.4 Opplysningssvikt – mangelfulle opplysninger
(i) Graden av sikkerhet i opplysningene
(ii) Om opplysningene er vesentlige
(iii) Partenes ressursstyrke
(iv) Avtaletypen
(v) Rettsutviklingen
22.5 Tilgrensende grunnlag for ubundethet
22.5.1 Risikovurdering – opplysningssvikt i god tro
22.5.2 Uriktige forutsetninger
22.5.3 Gjensidig uriktige forutsetninger
22.5.4 Illojalitet
22.6 Opplysningssvikt som grunnlag for ulike sanksjoner – valgrett
Kapittel 23 Innholdsmangler
23.1 Partsinteresser – avtaler i strid med preseptorisk lov
23.1.1 Forbrukervernet
23.1.2 Relativ eller absolutt ugyldighet?
23.1.3 Hel eller delvis ugyldighet?
23.2 Samfunnsinteresser
23.2.1 Avtalefrihetens etiske grenser
23.2.2 Virkningen av ærbarhetsstrid
23.2.3 Avtaler i strid med handlefriheten
23.2.4 Urimelige priser
Del V Avtaleloven § 36
Kapittel 24 Den alminnelige lempingsregelen
24.1 Høyesterett: En «snever unntaksbestemmelse»
24.2 Formålet: «beskytte den svake kontraktspart mot … misbruk»
Kapittel 25 Forbrukeravtaledirektivet: Urimelige vilkår binder ikke europeiske forbrukere
25.1 Formål: Forbrukervern og markedsrett
25.2 Virkeområdet
25.2.1 Avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere
25.2.2 Ikke individuelt forhandlet
25.2.3 Prisen og «hovedgjenstanden» unntatt
25.2.4 Minimumsdirektiv – avtl. § 36
25.3 Rimelighet – lojalitet, balanse, klarhet
25.3.1 Lojalitet og balanse
25.3.2 Klarhet
25.3.3 Kjernen er ubalanse til skade for forbrukeren
25.4 EU-domstolen tolker – subsumerer ikke
25.5 Domstolene skal håndheve direktivet av eget tiltak
25.6 Direktivet i Høyesterett – Røeggen første sak
Kapittel 26 Hva kan lempes?
26.1 Avtaler
26.1.1 Avtaler – fra inngåelse til lemping
26.1.2 Formuerettens område
26.2 «ensidig bindende disposisjoner»
26.3 «handelsbruk eller annen kontraktsrettslig sedvane»
26.4 Alternativer til lemping etter avtaleloven § 36
26.4.1 Binding vs. avtaleloven § 36
26.4.2 Tolking vs. avtaleloven § 36
Kapittel 27 «Urimelig» eller «i strid med god forretningsskikk»
27.1 Rettskildespørsmål
27.1.1 Lovteksten
27.1.2 Forbrukeravtaledirektivet og EU-domstolens praksis
27.1.3 Varsomhet med vektlegging av forarbeidene
27.1.4 Forutberegnelighet eller endring
27.1.5 Avtaleeksterne hensyn
27.2 Vilkårene isolert – eller avtalen samlet?
Kapittel 28 Partenes stilling
28.1 Avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere
28.2 Avtaler mellom profesjonelle
28.3 Avtaler mellom private
Kapittel 29 Avtalens tilblivelse
29.1 Vekten av kvaliteten på avtaleinngåelsen
29.1.1 Som argument for å opprettholde avtalen
29.1.2 Som argument for lemping
29.1.3 Direktivet
29.2 § 36 gir større fleksibilitet enn §§ 28–33
29.3 Lovfestet prekontraktuell opplysningsplikt
29.3.1 Direktivet om forbrukerrettigheter
29.3.2 Spesiallovgivning – illustrert med verdipapirhandelloven
29.3.3 Endret spesiallovgivning – betydning avtalerettslig?
29.4 Taktskifte fra Høyesterett: Røeggen-dommen
29.4.1 Terskelmomentene: Partene og avtalen
29.4.2 Terskelmomentene ledet til krav om «riktig, nøktern og realistisk» informasjon
Kapittel 30 Avtalens innhold: Urimelig ved avtaleinngåelsen?
30.1 Målestokk: Bakgrunnsretten
30.2 Avvik fra bakgrunnsretten – forsvarlig tilblivelse eller saklig grunn?
30.3 Målestokk: Avtalepraksis
30.4 Målestokk: Markedsprisen
30.5 Grålisten
30.6 Tredve år med § 36: Innholdssensur er en sjeldenhet
30.7 Avtaleloven § 36 vs. spesialregler
30.8 «Høy terskel» – tilblivelses- vs. innholdsmangler
Kapittel 31 Avtalens innhold: Urimelig på grunn av endrede forhold?
31.1 Hovedregelen: Avtaler skal holdes
31.2 Vurderingstidspunktet: Doms- eller kravstiden?
31.3 Forutsetningslæren vs. avtaleloven § 36
31.4 Resultat- eller innsatsforpliktelse
31.5 Samarbeid
31.6 Pengemangel
31.7 Informasjonsrisiko vs. investeringsrisiko
31.8 Sosiale hensyn – If-dommen
31.9 Inflasjon har redusert kjøpekraften av vederlaget
31.9.1 Festeavgifter og lignende
31.9.2 Inflasjon – profesjonell part krever lemping
Kapittel 32 Rettsvirkningen av lemping
32.1 Alternativene
32.2 Forbrukeravtaledirektivet
Del VI Representasjon
Kapittel 33 Beslutningsevne og representasjonsevne
33.1 Fysiske personer
33.2 Aksjeselskaper
33.3 Staten og kommunene
33.4 Representanter med og uten slutningsevne
33.5 Rettskildene ved representasjon
Kapittel 34 Prinsipper for binding ved representasjon
Kapittel 35 Lovfestet representasjonsevne – fullmakt
35.1 I fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmaktens grense
35.1.1 I fullmaktsgiverens navn
35.1.2 Innenfor fullmaktens grense
35.2 Stillingsfullmakt
35.2.1 Grunnlag i lov eller sedvane
35.2.2 Stillingsfullmakt basert på lov
35.2.3 Stillingsfullmakt basert på sedvane
35.3 Frasagnsfullmakt
35.4 Oppdragsfullmakt
35.5 Instruksbrudd
35.5.1 Selvstendige fullmakter: Er fullmaktsgiveren bundet?
35.5.2 Rett og legitimasjon ved selvstendige fullmakter
35.5.3 Tilbakekall av selvstendig fullmakt
35.5.4 Instruksbrudd ved oppdragsfullmakt
Kapittel 36 Ulovfestet representasjonsevne
36.1 Hadde tredjeperson rimelig grunn til å tro at representanten kunne binde prinsipalen?
36.2 Toleranse- og kombinasjonsfullmakt
36.3 Ernst & Young-dommen
Del VII Avtaleretten – hva nå?
Kapittel 37 Norge vs. Europa – vern mot urimelige avtalevilkår
Kapittel 38 For høy terskel for innholdssensur?
Kapittel 39 Avtalelovens tilknytning til det subjektive vil bli avviklet
Kapittel 40 Avtaleloven er ufullstendig og umoderne – men fleksibel
Register
Forkortelser for lover og konvensjoner m.m.
Norske lover
Norske forskrifter
Danmarks, Finlands og Sveriges avtalelover
Traktater, rettsakter fra EU/EØS
Standardavtaler
Offentlige dokumenter
Tidsskrifter, domssamlinger m.m.
Litteratur
Lover og konvensjoner m.m.
Norske lover
Norske forskrifter
Danmarks, Finlands og Sveriges avtalelover
Traktater, rettsakter fra EU/EØS
Rettspraksis og annen praksis
Norsk Retstidende
Nordiske Domme i Sjøfartsanliggender
Rettens Gang
Lagmannsrettsavgjørelser
Tingrettsavgjørelser
Dommer av EU-domstolen
Generaladvokatens innstilling til EU-domstolen
Bankklagenemnda (nå Finansklagenemnda)
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Sakregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang