Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Konsekvensutredninger
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Det rettslige rammeverket
1.1 Hva er konsekvensutredninger?
1.2 Hvorfor har man bestemmelser om konsekvensutredninger?
1.3 Oversikt over de rettslige rammene
1.4 Når skal det utarbeides konsekvensutredning?
1.4.1 Generelt om utvelgelseskriterier
1.4.2 Planer og tiltak som skal konsekvensutredes
1.4.3 Planer og tiltak som kan konsekvensutredes
1.4.4 Planer og tiltak som faller utenfor utredningsreglene
1.5 Nærmere om prosesstrinn og prosesskrav
1.6 Nærmere om innholdskrav
1.6.1 Utredning av bestemte arealinteresser
1.6.2 Særlig om sumvirkninger
1.6.3 Særlig om alternativer
1.6.4 Avsluttende bemerkninger
Kapittel 2 Norsk KU-historie
2.1 KU – en gammel ide?
2.2 Utvikling av KU i Norge fra 1970-tallet og fram til i dag
2.3 KU internasjonalt
2.3.1 Introduksjon
2.3.2 EU-direktiv om konsekvensutredninger
2.4 Offentlige utredninger og proposisjoner for innføring av KU-bestemmelser i Norge
2.4.1 Introduksjon
2.4.2 1977 – Utvikling av ny planleggingslov
2.4.3 1980 – Ny planleggingslov
2.4.4 1983 – Delinnstilling om konsekvensutredning
2.4.5 1990 – KU innført ved lov
2.4.6 1996 – Tilpasning til EUs tiltaks-direktiv 85/337
2.4.7 1999 – Innføringen av miljøoppfølgingsprogram
2.4.8 2005 – KU-plikt for planer
2.4.9 2008 – Offentlig møte fremheves
2.5 Sentrale problemstillinger og utviklingstrekk
2.5.1 Introduksjon
2.5.2 Konsekvensutredningens kvalitet – om KU-prosess, -innhold og dokumenter
2.5.3 Avgjøre KU-plikt – hvilke tiltak skal omfattes av bestemmelsene
2.5.4 Konsekvensutredningens innhold og omfang
2.5.5 Melding og utredningsprogram
2.5.6 Åpenhet, medvirkning og høringer
2.5.7 Ansvarlig myndighet
2.5.8 Aktører, roller og ansvar i KU-arbeidet
2.5.9 Miljøoppfølgingsprogram
2.6 Oppsummering
Kapittel 3 Internasjonale og EØS-rettslege perspektiv
3.1 Tema
3.2 Den internasjonale rettsutviklinga
3.2.1 US National Environmental Policy Act (NEPA)
3.2.2 Sameinte Nasjonar sin berekraft-strategi
3.2.3 Konvensjonar og folkerettslege prinsipp og sedvane
3.2.4 EØS-rettsleg regulering
3.3 Tiltaksdirektivet
3.3.1 Føremål med KU for tiltak
3.3.2 Sentrale føresegner etter direktivet
3.3.3 Vanskar med å velje ut KU-pliktige tiltak
3.3.4 Krav om konsesjonsplikt
3.3.5 Oppsummering
3.4 Plandirektivet
3.4.1 Føremål
3.4.2 Sentrale føresegner etter direktivet
3.4.3 ESA-kritikken
3.4.4 Krav om planplikt?
3.5 Nærare om direktiva sin relevans og betydning for tolkinga av nasjonal rett
3.6 Verkeområdet for utgreiingsføresegnene, særleg om sjø og hav
3.6.1 Verkeområdet etter EU-retten
3.6.2 Verkeområdet etter EØS-avtalen
Kapittel 4 Tilpasningen av KU til plannivåene
4.1 Innledning
4.2 Plannivåene i KU-forskriften
4.2.1 Generelt
4.2.2 Enkeltområder og planen som helhet
4.2.3 Alternativer
4.3 Miljøverndepartementets veiledning
4.4 Behandlingen av utredningstemaene på overordnet plannivå
4.4.1 Introduksjon
4.4.2 Datas egenskaper
4.5 Prosess, samarbeid og dokumentinnhold
4.6 Tilpasning i praksis
4.7 Avslutning
Kapittel 5 Utredning av alternativer og deres konsekvenser
5.1 Innledning
5.2 Om planlegging
5.3 Utvikling av alternativer: mulighetsrommet, distinkt ulike alternativer eller bare varianter
5.4 Hvilke konsekvenser skal utredes?
5.5 Bedømmelse av konsekvenser
5.6 Sammenlikning av alternativer
5.7 Alternativer og sumvirkninger
5.8 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser)
5.9 Sluttord
Kapittel 6 Perspektiv og kunnskapsproduksjon: Eksempel fra konsekvensutredninger om naturmangfold
6.1 Innledning
6.1.1 Introduksjon
6.1.2 Ulike perspektiver på relevant beslutningsgrunnlag – kravene til kunnskapsinnhenting i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven
6.2 Om caset – Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark
6.3 Om prosjektprosessen og kunnskapsinnhentingen
6.3.1 Konsekvensutredningsprosessen
6.3.2 Naturmangfoldprosessen
6.4 Hva kan vi lære om ulike prosesser for å frembringe kunnskap?
6.4.1 Innledning
6.4.2 Perspektiv
6.4.3 Formelle ulikheter
6.4.4 Hvem bestilte, avgrenset og betalte for kunnskapsinnhentingen?
6.4.5 Fagdisiplin
6.4.6 Kunnskap
6.4.7 Tidshorisonten for kunnskapsinnhenting
6.4.8 Økosystemperspektiv versus miljøperspektiv
6.4.9 Ble kunnskapen oppfattet som relevant og legitim av aktørene i prosessen?
Kapittel 7 Kvalitet i konsekvensanalyser
7.1 Introduksjon
7.1.1 God kvalitet på konsekvensanalysene er viktig
7.1.2 Om konsekvensanalysers uunngåelige usikkerhet og subjektivitet
7.1.3 Hva innebærer høy kvalitet i konsekvensanalyser?
7.1.4 Muligheter for å stille krav til kvalitet i konsekvensanalyser
7.2 Usikkerhet og etterprøvbarhet i norske konsekvensanalyser
7.2.1 Om undersøkelsen
7.2.2 Konsekvensanalyser er usikre
7.2.3 Flere grunner til at konsekvensanalyser er usikre
7.2.4 Mangelfull omtale av usikkerhet i konsekvensanalysene
7.2.5 Transparens og etterprøvbarhet
7.2.6 Oppsummering
7.3 Vinklede konsekvensanalyser
7.3.1 Generelt om vinkling
7.3.2 Undersøkelser knyttet til kjøpesenterutbygging
7.3.3 Hvordan analyser og resultater kan vinkles, vris og manipuleres
7.3.4 Dette kan fungere
7.4 Oppsummerende diskusjon om kvaliteten på konsekvensanalyser
7.5 Forbedringsmuligheter
7.6 Konklusjon
Kapittel 8 Landskap, en arena for tverrfaglige utredninger
8.1 Introduksjon
8.2 Mange fagfelt og stort omfang
8.2.1 Utfordringen
8.2.2 Utredningstemaene
8.2.3 Naturmiljø
8.2.4 Kulturminner og kulturmiljø
8.2.5 Landskap
8.3 Verdi og sårbarhet
8.4 Sårbarhet
8.5 Verdi og verdisettingsmetoder
8.5.1 Introduksjon
8.5.2 Generelle verdikriterier
8.5.3 Landskap, landskapskarakter og landskapsverdi
8.5.4 Hvordan gradere og vektlegge verdi
8.6 Manglende kunnskap
8.7 Behovet for helhet. Landskapstemaet som hjelp til faglig syntese
Kapittel 9 Utredningskvalitet på temaet kulturminner og kulturmiljø
9.1 Kvalitet og effektivitet − et spenningsfelt
9.1.1 Introduksjon
9.1.2 Kvalitetsstudier
9.1.3 Hva er kvalitet og hva påvirkes den av?
9.1.4 Kvalitet og effektivitet – et motsetningsforhold?
9.2 Norsk forskningsprosjekt om KU og kvalitet innenfor kulturminnefeltet
9.2.1 Tema
9.2.2 Studier av KU-rapporter viser kvalitetsstigning over tid
9.2.3 Hva sier aktørene om kvalitet og hva kan påvirke den?
9.2.4 Intervju-undersøkelsen gir et nordisk perspektiv
9.3 Diskusjon
9.3.1 Innledning
9.3.2 Kvalitet og anbefalinger
9.3.3 Relevans (og effektivitet)
9.3.4 Holdninger og myter
9.3.5 Systemforskjeller og overføringsverdi
9.4 Konklusjon
Kapittel 10 Konsekvensutredninger – erfaringer og synspunkt fra rådgiveren
10.1 Markedet og aktørene
10.2 Erfaringer fra framveksten av KU-systemet
10.2.1 Tidlig 1990-tall – «god nok» melding og forventningene om å klare seg med ett trinn
10.2.2 Perioden med selvstendige konsekvensutredninger løsrevet fra plan/søknad
10.2.3 KU integrert i plan og søknad
10.3 Erfaringer med samhandling med ulike typer tiltakshavere
10.3.1 «Engangstiltakshavere» – frykten for å avdekke negative konsekvenser
10.3.2 «Flergangstiltakshavere» kan, og ser, spillet
10.3.3 Offentlige vs. private tiltakshavere
10.4 Forutsetninger for å gjøre en god jobb
10.4.1 Ett prosjekt med én prosjekteier
10.4.2 KU-spillet – roller og samspill
10.4.3 Metodisk grunnlag – standardisert metode eller på fritt grunnlag?
10.4.4 Det forretningsmessige
10.5 Har konsekvensutredninger vært en gullgruve for rådgiverbransjen?
Kapittel 11 Kvalitetssikring av konsekvensutredninger
11.1 Vurdering av KU-dokument og KU-prosess
11.1.1 Introduksjon
11.1.2 KU-dokumentets kvalitet og relevans
11.1.3 KU-prosessen
11.2 Evaluering av norske konsekvensutredninger
11.2.1 Introduksjon
11.2.2 Bruk av sjekklister
11.2.3 Hva er «godt nok»?
11.3 Resultater – sjekklisten anvendt på et utvalg konsekvensutredninger
11.3.1 Avgrensningsfasen – arbeidet fram til fastsetting av planprogrammet/utredningsprogrammet
11.3.2 Beskrivelsen av tiltaket
11.3.3 Vurdering av data og kunnskapsgrunnlaget
11.3.4 Utredningsprogrammet/planprogrammet
11.3.5 Betydelig variasjon i KUenes kvalitet
11.4 Aktører, roller og ansvarsforhold
11.4.1 Tiltakshaver
11.4.2 Medvirkning
11.4.3 Ansvarlig myndighet
11.4.4 Samordning av KU og plan
11.4.5 De offentlige høringsinstansenes rolle i kvalitetssikringen av KU
11.4.6 Egne institusjoner for å sikre KU-kvalitet
11.5 Oppsummering
Kapittel 12 Kontroll av konsekvensutredninger ved utarbeidelse av reguleringsplaner: Virkninger av mangelfull eller manglende konsekvensutredning
12.1 Innledning
12.2 Kontroll av saksbehandling i planvedtak
12.2.1 Generelt om kontroll
12.2.2 Forvaltningens kontroll av saksbehandlingen i planvedtak
12.2.3 Sivilombudsmannens kontroll av planvedtak
12.2.4 Domstolenes kontroll av planvedtak
12.2.5 ESAs og EFTA-domstolens kontroll med norsk lovgivning og praksis
12.3 Generelt om ugyldighet
12.3.1 Ugyldighet
12.3.2 Forvaltningsloven
12.4 Ugyldighet ved planvedtak
12.4.1 Koblingen mellom plan- og bygningsloven og forvaltningsloven
12.4.2 Nærmere om ugyldighetsnormen ved manglende eller mangelfull konsekvensutredning – gyldigheten av planvedtak
12.5 Behov for en egen ugyldighetsregel i plan- og bygningsloven?
12.5.1 Uklar rettssituasjon
12.5.2 Oppfordring til lovgiver
12.6. Komparativ tilnærming – tysk rett
12.6.1 Relevansen av en komparativ tilnærming
12.6.2 Konsekvensutredningsplikt etter BauGB
12.6.3 Følger av manglende eller mangelfull konsekvensutredning etter tysk rett
12.6.4 BauGB § 214 og forholdet til EU-retten
12.7 Oppsummering/konklusjon
Kapittel 13 Konsekvensutredninger i Danmark – aktuelle problemstillinger
13.1 Indledning
13.2 VVM i Danmark
13.2.1 Oversigt
13.2.2 Planlovens VVM-regler
13.3 Projektbegrebet
13.3.1 Indledning
13.3.2 Hvad er et projekt?
13.3.3 Hvad omfatter et projekt?
13.4 Projektændringer
13.5 Afslutning
Kapittel 14 Konsekvensutredninger i Sverige – aktuelle problemstillinger
14.1 Inledning
14.2 Historik
14.3 Några nedslag i tillämpningen av det svenska MKB-systemet
14.3.1 Tillämpningen av MKB
14.3.2 Typer av konsekvensbeskrivningar och ingående aspekter
14.3.3 Procedur för behovsbedömningar och dess inverkan på antalet MKB i Sverige
14.3.4 Alternativ i MKB
14.4 Vägledning
14.5 Framtida utveckling av MKB i Sverige
Forfatterpresentasjon
Litteratur
Lov- og forskriftregister mv.
Internasjonal og utenlandsk rett
Forarbeider til lover og andre offentlige dokumenter
Rettsavgjørelser mv.
Forvaltningspraksis mv.
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang