Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Arealadministrasjon
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Introduksjon til arealadministrasjon
1.1 Bakgrunn
1.1.1 Areal og administrasjon
1.1.2 Arealadministrasjon
1.1.3 Eierforholdet som registreringsenhet for arealadministrasjon
1.2 Arealadministrasjon som instrument i samfunnsutvikling
1.2.1 Funksjoner, policyer og virksomhet
1.2.2 Aktører og andre involverte
1.2.3 Spilleregler
1.3 Eiendom
1.3.1 Eiendom som realgode
1.3.2 Endringer – inklusivitet i retter, eksklusivitet i råderett?
1.3.3 Eiendomsdannelse – mellom avtale og regulering
1.4 Bidragene
1.4.1 Profesjonsterminologien
1.4.2 Disponeringen
1.4.3 Del I
1.4.4 Del II
1.4.5 Del III
Del I Eiendom og eiendomsforhold som grunnlag for arealadministrasjon
Kapittel 2 Eiendomsrett, særlige tinglige retter, samt bo- og eieformer i fast eiendom
2.1 Innledning
2.2 Fast eiendom som juridisk term
2.3 Eiendomsretten som juridisk term
2.4 Særlige tinglige retter
2.5 Bo- og eieformene
Kapittel 3 Fast eigedom som romleg fenomen
3.1 Eigedom og romleg utstrekning
3.1.1 Korleis forstå eigedom og omgrepet grense?
3.1.2 Grunneigedom
3.1.3 Festegrunn
3.1.4 Anleggseigedom
3.1.5 Jordsameige
3.1.6 Eigarseksjon
3.1.7 Eigeformer som ikkje er registrert som fast eigedom
3.2 Register for informasjon om fast eigedom
3.2.1 Registra for romleg informasjon
3.2.2 Korleis er den romlege oppbygginga av registreringssystemet?
3.2.3 Er romleg eigedomsinformasjon i grunnbok og matrikkel til å lite på?
Kapittel 4 Formalisering av eigarskap i matrikkel og grunnbok
4.1 Kva vil det seie å formalisere eigarskap i grunnbok og matrikkel?
4.2 Attersyn over utvikling av eigedomsregistrering og oppmåling
4.2.1 1600-talet
4.2.2 1700-talet
4.2.3 1800-talet.
4.2.4 1900-talet
4.2.5 Innpå 2000-talet
4.3 Dagens situasjon
Kapittel 5 Eiendomsregistrering, offentlige registre og statistikk
5.1 Registre som felleskomponenter i digital infrastruktur
5.1.1 Bakgrunn
5.1.2 Folkeregisteret
5.1.3 Enhetsregisteret
5.1.4 Matrikkelen som offentlig register
5.2 Matrikkelens informasjonsinnhold
5.2.1 Matrikkelenheter
5.2.2 Samlet fast eiendom
5.2.3 Adresser
5.2.4 Bruksenheter
5.2.5 Kretser
5.2.6 Bygninger
5.3 Hovedprinsippene i samspillet mellom matrikkel og andre registre
5.3.1 Omfanget av relasjoner
5.3.2 Grunnforurensning
5.3.3 Kulturminner
5.3.4 Postadresser
5.3.5 Folkeregisteret
5.3.6 Landbruksregisteret
5.4 Koordinering av eiendomsinformasjon i matrikkel og grunnbok
5.4.1 Hva er hoveddelene for eiendomsinformasjon ment å være?
5.4.2 Matrikkelen
5.4.3 Grunnboka
5.4.4 Kommunalt planregister
5.5 Sluttkommentar
Kapittel 6 Eiendomsinformasjon ved boligomsetning
6.1 Innledning
6.2 Hvorfor er eiendomsinformasjon viktig?
6.2.1 Forbruker og marked
6.2.2 Insentiver for selger
6.2.3 Potensielle kjøpere har kort tid i Norge
6.2.4 Når informasjon fram til potensielle kjøpere?
6.3 Eiendomsinformasjon i handel og vandel
6.3.1 Avhendingsloven
6.3.2 Lov om eiendomsmegling
6.3.3 Bransjenormer og lignende
6.3.4 Tradisjon – nasjonalt og lokalt
6.3.5 Øvrig informasjon
6.3.6 Kort om andre omsetninger
6.4 Noen vurderinger
Del II Arealadministrasjon ved eiendomsdannelse
Kapittel 7 Avtalefriheten ved eiendomsdannelse
7.1 Prinsippet om avtalefrihet
7.2 Avtalefrihetens begrensninger i forhold til avtaleloven
7.3 Forholdet mellom avtalefriheten og jordloven
7.4 Forholdet mellom avtalefriheten og konsesjonsloven
7.5 Forholdet mellom avtalefriheten og matrikkelloven
7.6 Forholdet mellom avtalefriheten og plan- og bygningsloven
7.7 Forholdet mellom avtalefriheten og rettskraftige avgjørelser
Kapittel 8 Hvordan kan arealplaner påvirke fysisk utforming av eiendom?
8.1 Planleggingens rolle i dannelsen av eiendom
8.1.1 Problemstilling
8.1.2 Rettsgrunnlaget
8.1.3 Planmyndighetens kompetanse etter plan- og bygningsloven
8.2 Planers rettsvirkning
8.2.1 «Juridisk bindende» planer har rettsvirkninger for utnyttelse av eiendom
8.2.2 Reguleringsplaner
8.2.3 Kommuneplanens arealdel
8.3 Styring av arealbruk og utnyttelse av eiendom
8.3.1 Reguleringsplanlegging
8.3.2 Planbestemmelser som styringsinstrument
8.3.3 Reguleringsbestemmelser som påvirker eiendomsdannelsen
8.4 Rettslige begrensninger
8.4.1 Plan- og bygningsloven
8.4.2 Forvaltningsloven
8.5 Kontroll med reguleringsbestemmelser
8.5.1 Forvaltningskontrollen
8.5.2 Domstolskontrollen
8.6 Sluttkommentar
Kapittel 9 Måling og deling
9.1 Hvorfor måle, dele og hvordan
9.1.1 Hva vil det si å måle og dele?
9.1.2 Hvem trenger opplysningene?
9.1.3 Grunnlaget for målingene
9.2 Oppmåling og gjennomføring av oppmåling
9.2.1 Målingskravet
9.2.2 Kompetansekrav til den som skal måle
9.2.3 Hva skal måles?
9.2.4 Måling med totalstasjon
9.2.5 Måling med satellittmottaker (sanntids-GNSS)
9.2.6 Feilkilder ved GNSS-måling
9.2.7 GNSS-måling med kontroll
9.3 Beregning av koordinater
9.3.1 Utjevning og grovfeilsøk
9.3.2 Indre og ytre pålitelighet
9.3.3 Innføring i matrikkelen og arkivering av beregningsdokumentasjon
9.4 Nøyaktighet, kompetanse og dokumentasjon
9.4.1 Nøyaktighet
9.4.2 Kravet om beregning av ytre pålitelighet
9.4.3 Landmålerens kompetanse
9.4.4 Dokumentasjon til grunneier
9.5 Virkningene av dagens oppmålingskrav
9.5.1 Avvik mellom grenser i matrikkelen, i regulerings- planer og i terrenget
9.5.2 Når det oppstår tvist om oppmålte eiendomsgrenser
9.5.3 Konsekvenser av standarden
Kapittel 10 Eiendomsdannelse i bytransformasjon
10.1 Bystrukturen
10.2 Planleggingens byutvikling
10.2.1 Utbyggingsmønsteret – konsolidering, transformasjon eller ekspansjon?
10.2.2 Bebyggelses- og tomtemønster
10.2.3 Eiendomsstrukturen
10.3 Eiendomsdannelsen
10.3.1 Arealtilgangen i byutvikling
10.3.2 Fasene og trinnene
10.3.3 Matrikulær omforming
10.4 Brukerregime og transaksjoner
10.4.1 Initiativtakers koordinering
10.4.2 Myndighetenes administrasjon
10.4.3 Eiendomsdannelse som ledd i produksjon av grunn- og gulvareal
Kapittel 11 Krav til etablering av eierseksjonssameie og borettslag
11.1 Forutsetningene for dannelse av eiendom til boligformål
11.2 Eierseksjoner
11.2.1 Terminologi og rettsgrunnlag
11.2.2 Opprettelse av eierseksjonssameie – seksjonering
11.2.3 Seksjoneringsbegjæringen
11.3 Borettslag
11.3.1 Terminologi og rettsgrunnlag
11.3.2 Stiftelse av borettslag
11.4 Dokumentavgift
Del III Organisering av arealadministrasjon
Kapittel 12 Uavhengig kompetanse og påliteleg informasjon i eigedomsregistrering
12.1 Utvikling og reformer frå 1960
12.1.1 Strategien for hamskifte
12.1.2 Innføring og etablering av GAB.
12.1.3 Geodatasamarbeidet utviklar seg ut over 1990-talet
12.2 Organisering av utøvarar og resultat
12.2.1 Utføring av kart- og delingsforretningar
12.2.2 Kva vil det seia at utøvarane er uavhengige og kompetente?
12.2.3 Prising av oppmålingsforretning og grensegang
12.2.4 Manglar, årsaker og konsekvensar
Kapittel 13 Eiendomsdannelse mellom myndighetsutøvelse og tjenesteyting
13.1 Eiendomsforhold som objekt for endring .
13.1.1 Initiativtaker, eiendomsdannelse og eiendomsforhold
13.1.2 Hva er eiendomsdannelse?
13.1.3 Rettighetenes betydning i eiendomsdannelsen
13.2 Organiseringen – initiativtaker, tjenesteyter og forvaltning .
13.2.1 Tjenesteyting versus forvaltning, jordskifte og tinglysing .
13.2.2 Eiendomsdannelsen møter systemet .
13.2.3 Saksveier og transaksjoner
13.3 Organisering og styring
13.3.1 Fragmentert forvaltning
13.3.2 Alternativene i og utenfor det etablerte systemet
13.3.3 Kimer til nye muligheter?
Kapittel 14 Arealadministrasjon i kontrasterende lys
14.1 Nasjonale systemer – internasjonale trender
14.2 Arealadministrasjon – fra eiendomsregister til geografisk informasjon
14.2.1 Eiendomsforståelsen
14.2.2 Romlig avgrensing
14.2.3 Registering
14.2.4 Integrering av samfunnsinformasjon
14.3 Eiendomsdannelse
14.3.1 Fysisk eiendom og rettigheter
14.3.2 Eiendomsregistrenes rolle som økonomiske registre
14.4 Myndighetsutøvelse, tjenesteyting og kompetanse
14.4.1 Forvaltning eller tjenesteproduksjon
14.4.2 Tilgjengeligheten til tjenester og informasjon – gratis eller betaling, åpen eller begrenset?
14.5 Kommentarer til kontrastene
Forfatteroversikt
Referanser
Lover med forskrifter
Departementale rundskriv
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Domsregister
Klagesaker
Sivilombudsmannen (SOM)
Fylkesmannen
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang