Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Bedrift, selskap og skatt
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innholdsfortegnelse
I Innledning
1 Emnet
1.1 Bokens opplegg og avgrensning
1.2 Kort om inntektsskattens struktur
1.3 Skatterettslig betydning av at det foreligger virksomhet
2 Rettskilder og omgåelsesnormer
2.1 Hovedpunkter i skatterettens metodelære
2.2 Internasjonale problemstillinger og rettskilder
2.2.1 Internasjonal dobbeltbeskatning
2.2.2 Diskriminering og restriksjon; EØS-avtalen
2.2.3 Annet internasjonalt regelverk
2.3 Omgåelsesregler
II Alminnelig bedriftsbeskatning
3 Tidfesting
3.1 Innledning
3.2 Hovedregel: Realisasjonsprinsippet
3.2.1 Innledning og unntak
3.2.2 Tidfesting av inntekter
3.2.2.1 Generelt
3.2.2.2 Gjensidig bebyrdende avtaler
3.2.2.3 Løpende rettsforhold
3.2.2.4 Ytelser som ikke er betinget av vederlag
3.2.2.5 Erstatningskrav
3.2.3 Tidfesting av kostnader
3.3 Midlertidige forskjeller og utsatt skatt
3.3.1 Innledning
3.3.2 Tidfesting etter regnskapsreglene – noen hovedtrekk
3.3.3 Noen typiske forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig tidfesting
3.3.4 Regnskapsmessig presentasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig tidfesting
4 Varelager
4.1 Allment om varelagerreglene
4.2 Varebegrepet
4.3 Tidfesting av utgangsverdien
4.4 Beregning og tidfesting av varekostnadene
4.4.1 Innledning
4.4.2 Hvilke gjenstander ligger på lager ved årets slutt?
4.4.3 Aktiveringspliktens omfang
4.4.4 Nedskrivningsrett normalt avskåret
4.5 Særlig om tilvirkningskontrakter
5 Anleggsgjenstander: Aktivering, avskrivning, avståelse
5.1 Innledning
5.2 Aktiveringsplikt
5.2.1 Innledning
5.2.2 Fysiske gjenstander
5.2.2.1 Allment
5.2.2.2 Særlig om grensen vedlikehold – påkostning
5.2.2.3 Særlig om grensen vedlikehold – nyanskaffelser
5.2.3 Finansgjenstander
5.2.4 Immaterielle gjenstander
5.3 Avskrivninger: Innledning
5.4 Vilkår for avskrivningsrett
5.4.1 Avskrivninger som kostnadsfradrag
5.4.1.1 Tilknytningsvilkåret: Begrepet driftsmiddel
5.4.1.2 Oppofrelsesvilkåret: Verdireduksjon
5.4.2 Fysiske gjenstander
5.4.2.1 Alminnelig regel
5.4.2.2 Boligeiendommer
5.4.2.3 Grunnarealer; anlegg på grunn
5.4.2.4 Kunstgjenstander
5.4.2.5 Dyr
5.4.2.6 Forekomster
5.4.3 Finansgjenstander
5.4.4 Immaterielle gjenstander
5.4.5 Tidsbegrenset eiendomsrett; gjenstander undergitt hjemfallsrett o.l.
5.4.6 Subjektive vilkår for avskrivningsrett
5.5 Avskrivbart beløp
5.5.1 Hovedregelen: Historisk kostpris
5.5.2 Fastsettelse av historisk kostpris
5.5.2.1 Kjøp
5.5.2.2 Produksjon
5.5.2.3 Vederlagsfrie erverv
5.5.3 Inntak
5.5.4 Pensjon som vederlag
5.5.5 Nedskrivninger
5.6 De årlige avskrivningene. Gevinster og tap
5.6.1 Innledning
5.6.2 Avskrivningsgrupper og avskrivningssatser
5.6.2.1 Innledning; hva er ett driftsmiddel?
5.6.2.2 Gruppe a: Kontormaskiner o.l.
5.6.2.3 Gruppe b: Ervervet forretningsverdi
5.6.2.4 Gruppe c: Lastebiler, busser, varebiler, drosjer mv.
5.6.2.5 Gruppe d: Driftsløsøre ellers (maskiner, inventar mv.)
5.6.2.6 Gruppe e: Skip mv.
5.6.2.7 Gruppe f: Fly, helikopter
5.6.2.8 Gruppe g: Visse anlegg i kraftforetak mv.
5.6.2.9 Gruppe h: Bygg og anlegg
5.6.2.10 Gruppe i: Forretningsbygg
5.6.2.11 Gruppe j: Fast teknisk installasjon i bygninger
5.6.3 Avskrivningsperiode
5.6.3.1 Når avskrivning kan begynne
5.6.3.2 Hvor lenge avskrivningene pågår
5.6.4 Avskrivningsgrunnlag; tidfesting av gevinster og tap
5.6.4.1 Fra avskrivningsgruppe til saldo
5.6.4.2 Saldo ved årets slutt; tidfesting av gevinster og tap
a. Utgangspunkt: Saldo etter foregående årsavskrivninger
b. Tillegg for nyanskaffelser
c. Særregel for egen bolig i kombinerte bygg
d. Realisasjon av gjenstander
(1) Avskrivningsgruppe e til i: Gevinst- og tapskonto
(2) Avskrivningsgruppe a til d og j: Nedskrivning på saldo
e. Andre begivenheter enn realisasjon; særlig om opphør av virksomhet
5.7 Årlige avskrivninger på annet enn saldogjenstander
5.7.1 Forekomster
5.7.2 Immaterielle gjenstander
5.7.3 Tidsbegrenset eiendomsrett; gjenstander undergitt hjemfallsrett o.l.
5.8 Gevinster og tap på annet enn saldogjenstander
5.9 Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon
6 Uttak
6.1 Innledning
6.2 Generelle vilkår for uttaksbeskatning
6.3 Tilleggsvilkår for enkeltpersonforetak og sameie
6.4 Unntak for generasjonsskifter
6.5 Skattesubjekt ved uttak
6.6 Inntektsberegningen
6.7 Tidfesting av fordel ved uttak
6.8 Kan det kreves fradrag for tap ved uttak?
7 Underskudd
7.1 Innledning
7.2 Inntektsårets underskudd
7.2.1 Samordning av resultat fra flere inntektskilder
7.2.1.1 Hovedregel
7.2.1.2 Begrensning i retten til underskuddsoverføring
7.2.2 Fradrag for underskudd hos andre skattesubjekter
7.2.3 Spesielt om utenlandsforhold
7.3 Tidligere års underskudd – fremføring og tilbakeføring
7.3.1 Fremføring av eget underskudd
7.3.2 Overtakelse og fremføring av andres underskudd
7.3.3 Avskjæring av fremføringsadgangen
7.3.3.1 Offentlig akkord – underhåndsakkord – gjeldsettergivelse
7.3.3.2 Konkurs
7.3.3.3 Avskjæring av underskudd ved eierendring m.m.
7.3.4 Tilbakeføring av underskudd
8 Fordringer og andre gjeldsinstrumenter
8.1 Innledning
8.2 Beskatningen av ordinære gjeldsinstrumenter
8.2.1 Beskatning av kreditor for avkastning
8.2.2 Kreditors gevinster og tap
8.2.2.1 Allment
8.2.2.2 Særlig om mengdegjeldsbrev
8.2.2.3 Andre gjeldsinstrumenter (uten virksomhetstilknytning) enn mengdegjeldsbrev
8.2.3 Debitors skattemessige stilling
8.3 Obligasjoner som skal innfris til et annet beløp enn utstedelseskursen
8.3.1 Utstedelse av obligasjoner til under – eller overkurs
8.3.2 Skatteplikt og fradragsrett for renteelementet som ligger i under- eller overkursen
8.3.3 Tidfesting
8.3.3.1 Utgangspunkter
8.3.3.2 Mengdegjeldsbrev utstedt med over- eller underkurs 1. januar 2014 eller senere
8.3.3.3 Mengdegjeldsbrev utstedt med underkurs før 1. januar 2014
8.3.3.4 Under- eller overkurs i andre tilfeller
8.4 Indeksobligasjoner mv.
8.5 Konvertible obligasjoner og obligasjoner med tilknyttede utstedelsesretter
8.6 Instrumenter i grenseland mellom pengekrav og selskapsandel
8.7 Fradragsrett for tap på utestående fordringer – tidfesting
8.7.1 Problemstilling
8.7.2 Tidspunktet for fradragsrett – alminnelige regler
8.7.3 Særlig om kundefordringer
8.7.4 Særregler for finansinstitusjoner
9 Derivater
9.1 Innledning
9.2 Finansielle opsjoner
9.2.1 Innledning
9.2.2 Begrepet finansiell opsjon
9.2.3 Skatteplikt og fradragsrett
9.2.4 Beregning av gevinst og tap
9.2.4.1 Innledning
9.2.4.2 Innehavers stilling
9.2.4.3 Utsteders stilling
9.2.5 Tidfesting
9.2.6 Omkostninger etc.
9.2.7 Utgangsverdi/anskaffelsesverdi på underliggende objekt
9.3 Andre derivater enn finansielle opsjoner
9.3.1 Innledning
9.3.2 Er derivater selvstendige skatteobjekter?
9.3.3 Separat beskatning
9.3.3.1 Innledning
9.3.3.2 Avkastning/kostnad eller gevinst/tap?
9.3.3.3 Skatteplikt/fradragsrett i virksomhet
9.3.3.4 Skatteplikt/fradragsrett utenfor virksomhet
9.3.3.5 Tidfesting
9.3.3.6 Underliggende objekt
9.3.3.7 Ikke-finansielle opsjoner
9.3.3.8 Utstedelsesretter
9.3.3.9 Termin- og futurekontrakter mv.
9.3.3.10 Swapavtaler
9.3.4 Beskatning integrert med det underliggende objekt
9.3.4.1 Skatteplikt og fradragsrett
9.3.4.2 Tidfesting
9.4 Sikring
9.5 Fritaksmetodens anvendelse på derivater
9.5.1 Derivatet omfattes av fritaksmetoden dersom det underliggende objektet omfattes
9.5.2 Derivater med eierandeler i utenlandske selskaper som underliggende objekt
10 Valuta
10.1 Innledning
10.2 Noen hovedprinsipper
10.2.1 Sammenslåingsprinsippet
10.2.2 Omregning til norske kroner ved tidfesting
10.3 Erverv og salg av eiendeler (unntatt fordringer) i utenlandsk valuta
10.4 Valutagevinster og -tap på fordringer og gjeld
10.4.1 Generelt
10.4.2 Valutagevinster og -tap på fordringer og gjeld utenfor virksomhet
10.4.2.1 Omfanget av skatteplikten/fradragsretten
10.4.2.2 Innvinning og tidfesting av valutagevinst og -tap
a. Hovedregel: Innfrielse
b. Kreditorskifte – refinansiering – debitorskifte
c. Omveksling/omklassifisering til annen valuta
d. Lånet betales ikke ved forfall
e. Delvis innfrielse
f. Bankfordring mv. – identifikasjonsproblemer
g. Skattemotiverte salg
10.4.3 Valutagevinster og -tap på fordringer og gjeld i virksomhet
10.4.3.1 Generelt
10.4.3.2 Tidfesting av urealisert gevinst og tap på langsiktige fordringer og gjeldsposter (portefølje- og reverseringsprinsippet)
a. Generelt
b. Praktisk gjennomføring: Omvurderingskonto
10.4.3.3 Tidfesting av urealisert gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeldsposter (dagskursprinsippet)
10.5 Virksomhet med regnskap i utenlandsk valuta
10.5.1 Utgangspunkter
10.5.2 Modifisert transaksjonsmetode når skattyter fører regnskapet i funksjonell valuta
10.5.3 Nettoinntektsmetode når skattyter eier andel i utenlandsk selskap som skal deltakerlignes
10.5.4 Omregning ved inntreden i norsk beskatningsområde
10.5.4.1 Utenlandsk selskap blir skattepliktig til Norge
10.5.4.2 Inntreden i NOKUS-regimet
10.5.4.3 Overgang fra NOKUS-ligning til ligning av selskapet som skattemessig hjemmehørende i Norge
10.6 Valutasikring
III Aksjeselskaper og aksjonærer
11 Aksjeselskaper: Skattesubjekt, skattesatser og beregningsgrunnlag
12 Aksjeutbytte og aksjegevinster; personlige skattytere (aksjonærmodellen)
12.1 Innledning
12.1.1 Modeller for utbyttebeskatning og Norges valg
12.1.2 Selskapsrettslige regler om aksjeutbytte
12.1.3 Aksjegevinster
12.1.4 Nærmere om aksjonærmodellen
12.1.5 Reglenes anvendelsesområde
12.2 Vilkår for skattlegging av aksjeutbytte; utbyttebegrepet
12.2.1 Skatteplikt for aksjeutbytte
12.2.2 Utbyttebegrepet
12.2.2.1 Allment
12.2.2.2 «... vederlagsfri overføring av verdier ...»
12.2.2.3 Unntak for «... tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs ...» og «... utbetaling ved likvidasjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap ...»
12.2.2.4 «... fra selskapet ...»
12.2.2.5 «... til aksjonær ...» eller dennes slektninger
12.2.2.6 «... utdeling ...»
a. Innledning
b. Utbytte eller underslag/ulovlig tapping
c. Utbytte eller lån
d. Utbytte eller renter
e. Utbytte eller lønn
f. Utbytte eller pensjon
12.2.3 Tidspunktet for beskatning
12.2.4 Skattesubjektet
12.2.5 Utenlandske aksjonærer
12.3 Aksjegevinster og aksjetap
12.3.1 Vilkår for skatteplikt og fradragsrett
12.3.1.1 Hovedreglene
12.3.1.2 Hvilke verdipapirer omfattes?
12.3.1.3 Realisasjonsvilkåret
12.3.2 Tidfesting
12.3.3 Gevinst- og tapsberegning
12.4 Skjerming
12.4.1 Innledning
12.4.2 Vilkår for rett til skjerming
12.4.2.1 Subjekt for skjerming
12.4.2.2 Objekt for skjerming
12.4.2.3 Aksjeselskap i utlandet; aksjonær i utlandet
12.4.2.4 Vilkåret om at utbyttet må være lovlig utdelt
12.4.3 Beregning av skjerming
12.4.3.1 Skjermingsgrunnlag, alminnelige regler
12.4.3.2 Skjermingsgrunnlag; aksjer ervervet ved arv eller gave
12.4.3.3 Skjermingsrenten
12.4.4 Utnyttelse og tilordning av skjerming
12.5 Inntektstillegg for renter på lån til aksjeselskap
13 Aksjeutbytte og aksjegevinster; selskaper som aksjonærer (fritaksmetoden)
13.1 Innledning
13.2 Subjektsiden (selskaper som omfattes)
13.2.1 Selskapsformer
13.2.1.1 (Allmenn)aksjeselskap og lignende hjemmehørende i Norge
13.2.1.2 Utenlandske selskaper
13.2.1.3 Deltakerlignede selskaper
13.2.1.4 NOKUS
13.2.2 Betydning av skattefritak for utenlandske selskaper
13.2.3 Krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS
13.3 Objektsiden (inntekter som omfattes)
13.3.1 Inntektstyper
13.3.2 Unntak for inntekter fra selskap i lavskatteland utenfor EØS
13.3.3 Krav til selskap i lavskatteland innenfor EØS
13.3.4 Unntak for porteføljeaksjer i selskap utenfor EØS
13.3.4.1 Allment
13.3.4.2 Aksjeutbytte
13.3.4.3 Realisasjonsgevinster
13.3.4.4 Realisasjonstap
13.3.5 Unntak for gevinst og tap på andeler i enkelte deltakerlignede selskaper
13.3.6 Andre unntak
13.4 Inntektsføring av tre prosent av utbytte og utdeling
13.4.1 Norske forhold
13.4.2 Internasjonale forhold
14 Stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapitalen
14.1 Innledning
14.2 Skattemessige konsekvenser for aksjonæren
14.2.1 Innledning
14.2.2 Innskudd i form av penger
14.2.3 Innskudd i form av naturalia
14.2.3.1 Realisasjon av gevinst/tap
14.2.3.2 Gevinst- og tapsberegning
14.2.3.3 Tidfesting
14.2.3.4 Underskudd og andre skatteposisjoner
14.2.4 Særlig om innskudd ved motregning
14.2.5 Kapitalforhøyelse ved fondsemisjon
14.2.6 Skattemessig inngangsverdi på aksjene og skatteposisjonen innbetalt kapital
14.2.7 Utstedelse av nye aksjer eller økning av pålydende
14.2.8 Fradragsrett for omkostninger
14.3 Skattemessige konsekvenser for selskapet
14.3.1 Innskudd er ikke skattepliktig inntekt for selskapet
14.3.2 Fra hvilket tidspunkt inntrer skatteplikt for selskapet?
14.3.3 Fordeling av resultat mellom innskyter og selskap
14.3.4 Skattemessig inngangsverdi på eiendelene
14.3.5 Fradragsrett for omkostninger
15 Likvidasjon, kapitalnedsettelse og tilbakebetaling av innbetalt kapital
15.1 Innledning
15.2 Likvidasjonsreglenes anvendelsesområde
15.2.1 Selskapsrettslig eller skatterettslig likvidasjonsbegrep?
15.2.2 Selskapsrettslig likvidasjon medfører skatterettslig likvidasjon?
15.2.3 Skatterettslig likvidasjon utover selskapsrettslig likvidasjon?
15.2.4 Utenlandske selskaper – herunder NOKUS
15.3 Beskatning av selskapet ved likvidasjon
15.3.1 Generelt
15.3.2 Salg av selskapets aktiva eller naturalutdeling til aksjonærene
15.3.3 Oppgjør av skatteposisjoner
15.3.4 Særlig om utflyttingsskatt for selskaper
15.4 Beskatning av aksjonæren ved likvidasjon
15.4.1 Generelt
15.4.2 Innvinning av gevinst og pådragelse av tap
15.4.3 Gevinstberegning
15.4.4 Tidfesting av gevinst og tap
15.4.5 Beskatning av aksjonær ved utflytting av selskap
15.5 Tilbakebetaling av innbetalt kapital og kapitalnedsettelse
15.5.1 Generelt
15.5.2 Hva skal anses som skattemessig innbetalt kapital?
15.5.2.1 Innledning
15.5.2.2 Skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen
15.5.2.3 Aksjekapital og overkurs som innbetalt kapital
15.5.2.4 Andre aksjonærtilskudd
15.5.2.5 Fondsemisjon
15.5.3 Kapitalnedsettelse ved nedskrivning av aksjens pålydende
15.5.4 Kapitalnedsettelse ved innløsning av enkeltaksjer (partiell likvidasjon)
15.5.5 Nedsettelse av aksjekapitalen til null
16 Norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland (NOKUS)
16.1 Innledning
16.1.1 Generelt om NOKUS-reglene
16.1.2 Systematikk og historikk
16.2 Alternativer til NOKUS-beskatning
16.2.1 Innledning
16.2.2 Ulovfestet gjennomskjæring; pro forma
16.2.3 Skattemessig hjemmehørende i Norge
16.2.4 Begrenset skatteplikt i Norge
16.3 Hvilke subjekter som omfattes av NOKUS-reglene
16.4 Kravet om norsk kontroll
16.4.1 Generelt
16.4.2 Hvilke skattytere som anses som «norske»
16.4.3 Nærmere om kravet til «kontroll»
16.4.3.1 Forholdet mellom sktl. §§ 10-60 og 10-62, 1. ledd
16.4.3.2 Kravet til «kontroll» av aksjeselskap og likestilte sammenslutninger
16.4.3.3 Kravet til «kontroll» av selvstendige innretninger eller formuesmasser
16.4.4 Hvilket tidspunkt er avgjørende for kravet til «kontroll»?
16.5 Lavskatteland
16.5.1 Hjemmehørende etter sktl. § 10-60
16.5.2 Utenlandsk skattenivå – to tredjedelskravet
16.5.3 Listene over lavskatteland og ikke-lavskatteland
16.5.4 Særlig om holdingselskaper mv.
16.5.5 Særlig om rederibeskattede selskaper
16.6 Unntak for selskaper i skatteavtaleland og i EØS
16.6.1 Utgangspunkt
16.6.2 Nærmere om unntaket for selskaper i skatteavtaleland
16.6.3 Nærmere om unntaket for selskaper reelt etablert i EØS
16.7 Skattepliktig inntekt
16.7.1 Omfanget av skatteplikten
16.7.2 Fastsettelse av skattepliktig inntekt
16.8 Fremføringsrett for underskudd
16.9 Skatt ilagt i utlandet
16.10 Skattlegging ved etablering og opphør av norsk kontroll
16.11 Utbytte- og gevinstbeskatning av de norske eierne
16.11.1 Utbytte- og gevinstbeskatning av NOKUS-deltakere som er selskapsdeltakere
16.11.2 Utbytte- og gevinstbeskatning av NOKUS-deltakere som er personlige aksjonærer
IV Konsernbeskatning
17 Generelt om konsernbeskatning
17.1 Innledning
17.2 Konsernbegrepet
17.3 Ulike modeller for konsernbeskatning
18 Konsernbidrag
18.1 Innledning
18.2 Konsernbidrag – selskapsrettslige spørsmål
18.3 Konsernbidrag – skatterettslige spørsmål
18.3.1 Vilkår for rett til fradrag for konsernbidrag
18.3.1.1 Hvilke selskapstyper omfattes?
18.3.1.2 Vilkåret om norske selskaper eller norske filialer
a. Utgangspunkt – konsernbidrag kan bare gis mellom norske selskaper
b. Konsernbidrag til og fra norsk filial av utenlandsk selskap
c. Er konsernbidragsreglene i samsvar med Norges forpliktelser under EØS-avtalen?
18.3.1.3 Vilkår om at selskapene må inngå i både aksjerettslig og skatterettslig konsern
a. Krav om mer enn 90 prosent eierskap
b. Hvilke selskapstyper kan inngå i et konsern?
c. Når må konsernkravet være oppfylt?
18.3.1.4 Konsernbidraget må være «lovlig» etter selskapsrettslige regler
18.3.1.5 Begrensningen til den «skattepliktige alminnelige inntekt»
18.3.1.6 Tidfesting av avgitt konsernbidrag
18.3.2 Skattemotiverte transaksjoner
18.3.3 Skatteplikten for mottakerselskapet
18.3.4 Særskilte begrensninger for petroleumsselskaper og rederiselskaper
18.3.4.1 Petroleumsselskaper
18.3.4.2 Rederiselskaper
18.3.5 Regnskapsmessig behandling
18.3.6 Konsernbidragets form og betaling
18.3.7 Inntektsoverføring i konsern – konsernbidrag eller utbytte?
18.3.8 Endring av konsernbidrag
18.4 Ingen adgang til overføring av skatteposisjoner
18.5 Opplysningsplikt
19 Konserninterne overføringer
19.1 Innledning
19.2 Selskapsformer
19.2.1 Overføringer mellom norske selskaper
19.2.2 Grenseoverskridende overføringer
19.3 Konserntilknytning
19.3.1 Aksjerettslig og skatterettslig konsern
19.3.2 Når må konsernkravet være oppfylt?
19.4 Eiendeler mv.
19.5 Vederlag
19.6 Sikkerhetsstillelse
19.7 Skatteposisjoner
19.8 Opplysningsplikt
19.9 Dispensasjonsadgang
20 Fordringer og gjeld mellom nærstående – unntak fra fradragsretten for tap og renter
20.1 Innledning
20.2 Avskjæring av fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående
20.2.1 Utgangspunkter
20.2.2 Relevante kreditor- og debitorselskap
20.2.2.1 Kreditorselskap som kan rammes av tapsavskjæringsregelen
20.2.2.2 Krav til debitorselskap
20.2.3 Kravet om at kreditor- og debitorselskapet må være nærstående
20.2.4 Fordringer som er unntatt fra tapsavskjæringsregelen
20.2.4.1 Kundefordringer
20.2.4.2 Fordring hvor verdien tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst- eller tapsoppgjør
20.2.4.3 Fusjons- og fisjonsfordring
20.2.4.4 Finansielle institusjoners tap på utlån
20.3 Begrensning av fradrag for renter på gjeld til nærstående
20.3.1 Bakgrunn og formål
20.3.2 Hovedtrekkene ved rentebegrensningsregelen
20.3.3 Beregning av fradragsramme – gjennomføring av fradragsavskjæring
20.3.4 Subjektene som omfattes av rentebegrensningsregelen
20.3.4.1 Selskap og innretninger som er selvstendige skattesubjekter
20.3.4.2 Deltakerlignede selskaper og NOKUS
20.3.4.3 Norsk filial av utenlandsk foretak mv.
20.3.4.4 Særlige foretak eller virksomheter
20.3.4.5 Petroleumsselskap
20.3.4.6 Rederibeskattede selskap
20.3.4.7 Kraftselskap
20.3.4.8 Samvirkeforetak
20.3.5 Hvem som regnes som nærstående långivere
20.3.5.1 Innledning
20.3.5.2 Definisjonen av nærstående
20.3.5.3 Unntak for særskilte nærstående
20.3.6 Hva som skal anses som renter
20.3.6.1 Det alminnelige rentebegrepet som utgangspunkt
20.3.6.2 Særskilt regulering av rentebegrepet i sktl. § 6-41, 2. ledd
20.3.7 Eksterne lån og sikkerhetsstillelse
20.3.7.1 Innledning
20.3.7.2 Eksterne lån med sikkerhetsstillelse fra nærstående part
20.3.7.3 Andre eksterne lån hvor rentene blir ansett som interne
V Deltakerlignede selskaper og deltakere
21 Deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.
21.1 Innledning
21.2 Den skatterettslige betydning av å skille mellom ulike selskapsformer
21.2.1 Selskapsligning eller deltakerligning av de ulike selskapsformene
21.2.2 Kort om ulikhetene mellom selskaps- og deltakerligning
21.3 Anvendelsesområdet for sktl. §§ 10-40 til 10-48
21.4 Ligning etter en nettometode
21.4.1 Generelt om nettoligning
21.4.2 Særlige spørsmål knyttet til fastsettelse av alminnelig inntekt
21.4.2.1 Særlig om aksjeinntekter som innvinnes gjennom deltakerlignet selskap
21.4.2.2 Særlig om gjeldsrentefordeling
21.4.2.3 Fordeling av nettoresultatet på deltakerne
21.4.3 Personinntekt fra deltakerlignet selskap
21.4.4 Konsekvenser av nettoligning
21.5 Fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere
21.5.1 Generelt
21.5.2 Praktisk gjennomføring
21.5.3 Årsoppgjøret for det inntektsår fradragsrammen beregnes
21.5.4 Skattemessige verdier minus gjeld
21.5.5 Utbetalinger fra selskapet
21.5.6 Ervervet andel
21.5.7 Salg av kommandittandel eller stille deltakers selskapsandel
21.5.8 Kommandittandel som eies av flere, subkommandittister mv.
21.5.9 Negativ fradragsramme
21.5.10 Fremføring av underskudd som ikke kommer til fradrag pga. fradragsbegrensningen
21.5.11 Fusjon og fisjon
21.6 Realisasjon av selskapsandel
21.6.1 Hovedregel: Skatteplikt/fradragsrett
21.6.2 Gevinstbeskatning av deltakere som er aksjeselskaper mv. (selskapsdeltakere)
21.6.2.1 Fritaksmetoden for selskapsdeltakere
21.6.2.2 Alminnelig skatteplikt og fradragsrett for selskapsdeltakere ved realisasjon av andel i visse tilfeller
21.6.3 Beregning av gevinst/tap
21.6.3.1 Hovedregel
21.6.3.2 Utgangsverdien
21.6.3.3 Inngangsverdien
21.6.3.4 Fradrag for ubenyttet skjerming
21.6.4 Tidfesting av gevinst/tap
21.7 Stiftelse, inntreden, uttreden, oppløsning og omdannelse mv.
21.7.1 Stiftelse
21.7.2 Inntreden
21.7.3 Uttreden
21.7.4 Oppløsning av selskapet
21.7.4.1 Hva regnes som oppløsning av selskapet?
21.7.4.2 Beskatning ved oppløsning
21.7.4.3 Tidfesting av gevinst eller tap ved oppløsning
21.7.5 Omdanning/omorganisering
21.7.6 Konserninterne overføringer
21.8 Særlig om indre selskap og stille deltaker
21.8.1 Generelt
21.8.2 Skattemessige konsekvenser av at det foreligger et indre selskap
21.9 Utenlandske selskaper og deltakere
21.9.1 Generelt
21.9.2 Norske deltakere i selskaper som driver virksomhet i utlandet
21.9.3 Utenlandske deltakere i selskaper som driver virksomhet i Norge
21.10 Regnskapsrettslige spørsmål
21.11 Ligningsbehandling og sanksjoner
22 Utdeling fra deltakerlignede selskaper
22.1 Utdeling til selskapsdeltakere
22.2 Utdeling til personlige deltakere (deltakermodellen)
22.3 Deltakermodellens anvendelsesområde
22.3.1 Hvilke selskaper omfattes av deltakermodellen?
22.3.2 Hvilke deltakere omfattes av deltakermodellen?
22.4 Gjennomføring av beskatning ved utdeling til personlig deltaker
22.4.1 Inntektsgrunnlaget for beskatning – alminnelig inntekt
22.4.2 Særlig om arbeidsgodtgjørelse
22.4.3 Hva menes med «utdeling»?
22.4.4 Innbetalt kapital
22.4.5 Fradrag for skatt på deltakerens andel av selskapets overskudd
22.4.6 Skjerming
22.4.6.1 Innledning
22.4.6.2 Skjermingsgrunnlag
22.4.6.3 Justeringer i skjermingsgrunnlaget på grunn av nettoligning av deltakeren.
22.4.6.4 Skjermingsrente
22.4.6.5 Ubenyttet skjerming
22.5 Særlig om lån fra personlig skattyter til selskap
22.6 Tidfesting
22.7 Deltakermodellens anvendelse overfor utlandet
22.7.1 Innledning
22.7.2 Skatteplikt til Norge
22.7.2.1 Norske deltakere i selskaper som driver virksomhet i utlandet
22.7.2.2 Utenlandske deltakere i selskaper som driver virksomhet i Norge
22.7.3 Grunnlag for beskatning ved utdeling
22.7.3.1 Generelt
22.7.3.2 Forholdsmessig begrensing av beskatning ved utdeling
22.7.3.3 Forholdsmessig fradrag for skjerming
22.7.3.4 Dokumentasjonskrav og fristregler
VI Personinntekt
23 Personinntekt for personlig næringsdrivende (foretaksmodellen)
23.1 Innledning
23.1.1 Generelt
23.1.2 Foretaksmodellen – kort oversikt
23.1.3 Kort sammenligning med aksjonærmodellen og deltakermodellen
23.2 Anvendelsesområdet for foretaksmodellen
23.3 Beregning av personinntekt
23.3.1 Generelt
23.3.2 Utgangspunkt: Alminnelig inntekt fra virksomheten
23.3.3 Korrigeringer i alminnelig inntekt
23.3.3.1 Generelt
23.3.3.2 Fradrag for faktiske kapitalinntekter og -gevinster
a. Faktiske kapitalinntekter
b. Faktiske kapitalgevinster
c. Tomtegevinster
23.3.3.3 Tillegg for fradragsførte kapitalkostnader og -tap mv.
a. Faktiske kapitalkostnader
b. Faktiske kapitaltap
c. Særskilte næringsfradrag
23.4 Skjerming
23.4.1 Generelt
23.4.2 Hvilke eiendeler inngår i skjermingsgrunnlaget?
23.4.2.1 Generelt
23.4.2.2 Vilkåret «virket i virksomheten»
23.4.2.3 Fysiske eiendeler
23.4.2.4 Kundefordringer
23.4.2.5 Immaterielle eiendeler
23.4.2.6 Forskuddsbetaling fra kunder og leverandørkreditter
23.4.2.7 Fradrag for gjeld til finansinstitusjoner og mengdegjeldsbrev
23.4.2.8 Oppsummering
23.4.3 Verdsettelse av eiendelene som inngår i skjermingsgrunnlaget
23.4.3.1 Generelt
23.4.3.2 Eiendeler med uforholdsmessig høy verdi
23.4.4 Skjermingsrente
23.5 Negativ beregnet personinntekt
23.6 Tidfesting
24 Incentivordninger i arbeidsforhold og earn-out
24.1 Incentivordninger i arbeidsforhold
24.1.1 Generelt
24.1.2 Ansattes erverv av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs
24.1.2.1 Generelt
24.1.2.2 Fordel vunnet ved arbeid
24.1.2.3 Beregning av fordelen
24.1.2.4 Lempningsregel for beregning av skattepliktig fordel
24.1.2.5 Skatteplikt for senere inntekt av aksjene
24.1.3 Opsjoner i arbeidsforhold
24.1.3.1 Innledning
24.1.3.2 Hvilke opsjoner omfattes?
24.1.3.3 Beskatningstidspunktet
24.1.3.4 Tilknytning til arbeidsforhold
24.1.3.5 Beregning av fordel og skatt
24.1.3.6 Overføringer til nærstående eller aksjeselskap
24.1.4 Kontantbonusavtaler
24.2 Arbeidsgiverselskapets plikter og fradragsrett ved tildeling av incentiver
24.2.1 Arbeidsgivers plikter
24.2.1.1 Hvem anses som arbeidsgiver?
24.2.1.2 Lønnsinnberetning
24.2.1.3 Forskuddstrekk
24.2.1.4 Arbeidsgiveravgift
24.2.2 Arbeidsgivers rett til fradrag
24.3 Earn-out
24.3.1 Innledning
24.3.2 Klassifisering av aksjevederlag som lønn
24.3.3 Tidspunktet for beskatning
24.3.4 Innberetnings- og arbeidsgiveravgiftsplikt, samt rett til fradrag
24.3.5 Carried interest
VII Omorganisering og overdragelse av virksomhet
25 Generelt om omorganisering og overdragelse av selskaper og virksomhet
25.1 Innledning
25.2 Utviklingen av skatteregler for omorganisering
25.3 Hovedtrekkene i kontinuitetsprinsippet
25.4 Generasjonsskifte
25.5 Valg av transaksjonsform ved overdragelse og omorganisering av virksomhet
25.5.1 Innledning
25.5.2 Oversikt over skattemessige rammebetingelser
25.5.3 Skattekonsekvenser av forskjellige transaksjonsformer
25.5.3.1 Innledning
25.5.3.2 Overdragelse av virksomhet (innmat)
a. Selgers perspektiv ved salg av innmat
b. Kjøpers perspektiv ved kjøp av innmat
25.5.3.3 Overdragelse av aksjer
a. Selgers perspektiv ved salg av aksjer
b. Kjøpers perspektiv ved kjøp av aksjer
25.5.4 Fusjon
25.5.5 Forutgående og etterfølgende omorganisering
26 Fusjon og fisjon
26.1 Innledning
26.2 Skattefri fusjon
26.2.1 Aksjeselskaper mv.
26.2.1.1 Generelt
26.2.1.2 Trekantfusjon
26.2.1.3 Fusjon mellom mor- og datterselskap og mellom selskaper som har samme eier
26.2.2 Likestilte og likeartede selskaper
26.2.3 Samvirkeforetak
26.2.4 Deltakerlignede selskaper
26.3 Skattefri fisjon
26.3.1 Aksjeselskaper mv.
26.3.1.1 Generelt
26.3.1.2 Fisjon ved likvidasjon
26.3.1.3 Fisjon ved kapitalnedsettelse
26.3.1.4 Fisjonsfusjon (overdragelse til eksisterende selskap)
26.3.1.5 Trekantfisjon
26.3.1.6 Mor-datterfisjon uten vederlag
26.3.2 Likestilte og likeartede selskaper
26.3.3 Samvirkeforetak
26.3.4 Deltakerlignede selskaper
26.4 Eierkontinuitet
26.4.1 Innledning
26.4.2 Tilleggsvederlag
26.4.3 Fordeling av aksjekapital og nettoverdier ved fisjon
26.4.3.1 Generelt
26.4.3.2 Fastsettelse av nominell aksjekapital
26.4.3.3 Fordeling av innbetalt aksjekapital
26.4.3.4 Kapitalforhøyelsen i det overtakende selskapet
26.5 Skattemessig kontinuitet
26.5.1 Innledning
26.5.2 Aksjonær- og deltakernivå
26.5.3 Selskapsnivå
26.5.3.1 Generelt
26.5.3.2 Nærmere om fordelingen av skatteposisjoner ved fisjon
26.5.3.3 Kontinuitet ved trekantfusjon og -fisjon etter fordringsmodellen
26.5.4 Gjennomskjæring
26.5.4.1 Ulovfestet gjennomskjæring
26.5.4.2 Spesiell avskjæringsregel for generelle skatteposisjoner
26.6 Fusjon og fisjon over landegrensene
26.6.1 Innledning
26.6.2 Overdragende selskap i Norge og overtakende i utlandet
26.6.3 Overdragende selskap i utlandet og overtakende i Norge
26.6.4 Fusjoner og fisjoner som bare gjelder utenlandske selskaper
26.6.5 Aksjebytte
26.7 Virkningstidspunkt
26.7.1 Skattemessig virkningstidspunkt
26.7.1.1 Innledning
26.7.1.2 Aksjeselskaper mv.
26.7.1.3 Deltakerlignede selskaper
26.7.1.4 Samvirkeforetak
26.7.2 Ligningen i transaksjonsåret
27 Omdanning av virksomhet
27.1 Innledning
27.2 Omdanning uten realisasjon
27.3 Omdanning med skattefritak
27.3.1 Innledning
27.3.2 Hvilke omdanninger som kan skje med skattefritak
27.3.3 Krav til virksomhet i det foretaket som omdannes
27.3.4 Krav til det overtakende selskapet
27.3.4.1 Krav om nystiftelse
27.3.4.2 Krav til aksjekapitalens størrelse
27.3.5 Hva som må, kan og ikke kan overføres
27.3.6 Vilkår om kontinuitet
27.3.6.1 Generelt om kontinuitetsprinsippet
27.3.6.2 Skattemessig kontinuitet på selskapsnivå
27.3.6.3 Skattemessig kontinuitet på eiernivå
27.3.6.4 Eierkontinuitet
27.3.7 Virkningstidspunktet for omdanningen
27.3.8 Særlig om internasjonale omdanninger
27.4 Omdanning med skattefritak etter søknad
27.5 Omdanning med skatteplikt
VIII Formue
28 Formuesbeskatning av virksomhet, aksjer og andeler
28.1 Innledning og avgrensning
28.2 Enkeltpersonforetak – verdsettelse av enkelte eiendeler
28.2.1 Fastsettelse av skattemessig formuesverdi – utvalgte eiendeler
28.2.1.1 Innledning
28.2.1.2 Næringseiendom
28.2.1.3 Driftsløsøre
28.2.1.4 Skip, rigger mv.
28.2.1.5 Varebeholdning
28.2.1.6 Ihendehaverobligasjoner mv.
28.2.1.7 Andre fordringer
28.2.1.8 Eiendeler som ikke medregnes
28.3 Børsnoterte aksjer
28.4 Ikke-børsnoterte aksjer
28.4.1 Aksjer i norske selskaper – verdsettelsesprinsipper
28.4.2 Aksjer i utenlandske selskaper – verdsettelsesprinsipper
28.4.3 Forholdet mellom skattemessig formuesverdi og virkelig verdi
28.4.4 Særlige verdsettelsesregler for aksjer i nystiftede selskaper
28.4.5 Verdsettelsestidspunkt for ikke-børsnoterte aksjer
28.4.5.1 Utgangspunkt
28.4.5.2 Nystiftede selskaper
28.4.5.3 Kapitalendringer med inn- eller utbetaling
28.4.5.4 Aksjer i kjede
28.4.6 Formuesbeskatning ved fisjon og fusjon
28.4.6.1 Utgangspunkt
28.4.6.2 Fisjon
28.4.6.3 Fusjon med utstedelse av vederlagsaksjer
28.4.6.4 Fusjon uten utstedelse av vederlagsaksjer
28.5 Andeler i deltakerlignede selskaper
IX Særlige skatteregimer
29 Rederibeskatning
29.1 Innledning
29.2 Vilkår for ligning etter rederiskatteordningen
29.2.1 Innledning
29.2.2 Krav til selskapsform
29.2.3 Krav til selskapets eiendeler
29.2.3.1 Innledning
29.2.3.2 Skip i fart
29.2.3.3 Hjelpefartøy til bruk i petroleumsvirksomhet
29.2.3.4 Driftsmidler
29.2.3.5 Finansaktiva
29.2.3.6 Indirekte eie av skip o.l. – Underliggende selskap og poolsamarbeid
a. Hovedregler
b. Deltakerlignet selskap
c. NOKUS
d. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap
e. Deltakelse i pool-ordninger
29.2.3.7 Hvilke eiendeler selskap innenfor ordningen må eie
29.2.3.8 Krav om reinvestering
29.2.3.9 Flaggkrav
29.2.4 Krav til selskapets virksomhet og forholdet til petroleumsskatteloven
29.2.4.1 Skipsfartsvirksomhet
29.2.4.2 Strategisk og kommersiell ledelse
29.2.4.3 Annen virksomhet med nær tilknytning til skipsfartsvirksomheten
29.2.4.4 Forholdet til petroleumsskatteloven
29.2.4.5 Arbeidsinnsats
29.2.5 Bindingstid
29.2.6 Konsernkrav
29.3 Inntreden i ordningen
29.3.1 Innledning
29.3.2 Inntektsoppgjør ved inntreden i ordningen
29.3.3 Inntektsoppgjør ved overføring av andeler i deltakerlignede selskaper
29.3.4 Inntektsoppgjør ved overføring av eiendel etter reglene om konserninterne overføringer
29.3.5 Korreksjon av skattemessig verdi for andeler i deltakerlignede selskaper
29.4 Beskatning av selskapet
29.4.1 Innledning
29.4.2 Fritak for inntektsbeskatning av skipsfartsvirksomhet
29.4.3 Skatteplikt for netto finansinntekter
29.4.4 Inntektsføring ved høy egenkapital
29.4.5 Tonnasjeskatt
29.4.6 Konsernbidrag
29.4.7 Rederiselskaper som fører selskapsregnskapet etter de internasjonale IFRS-standardene
29.5 Beskatning av aksjonærer i selskap innenfor ordningen
29.6 Uttreden av ordningen
29.6.1 Innledning
29.6.2 Når trer et selskap ut av ordningen?
29.6.2.1 Frivillig uttreden
29.6.2.2 Brudd på vilkårene for rederibeskatning
29.6.3 Virkninger av uttreden – fastsettelse av skattemessig verdi
29.7 Overgangsregler ved innføring av ordning med endelig skattefrihet
30 Kraftbeskatning
30.1 Innledning
30.2 Terminologi
30.3 Alminnelig inntekt mv.
30.3.1 Innledning
30.3.2 Særregler om skattesubjekt
30.3.3 Særregler om (fylkes)kommuners kraftvirksomhet
30.3.3.1 Skatteplikten
30.3.3.2 Rentefradrag ved kraftvirksomhet drevet direkte i regi av rettssubjektet (fylkes)kommunen
30.3.4 Skattemessige avskrivninger
30.3.4.1 Særskilte driftsmidler i kraftforetak
30.3.4.2 Andre driftsmidler
30.3.5 Skattefritak ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg
30.3.6 Rentefradragsbegrensning. Om begrensning av rentefradrag i alminnelig inntekt (rentebegrensningsregelen), se foran avsnitt 20.3.4.7.
30.3.7 Fastsettelse av ligningsmessig formue i kraftanlegg – til bruk ved eiendomsskattleggingen
30.4 De særskilte vannkraftskatter (naturressursskatt og grunnrenteskatt) – noen felles problemstillinger
30.4.1 Beregningsenheten
30.4.2 Hvilke kraftverk omfattes?
30.4.3 Hvem er subjekt for naturressursskatt og grunnrenteskatt?
30.5 Naturressursskatt
30.5.1 Innledning
30.5.2 Størrelse og grunnlag
30.5.3 Fradrag for naturressursskatt i utlignet skatt relatert til alminnelig inntekt
30.5.4 Naturressursskatt ved realisasjon
30.6 Grunnrenteskatt
30.6.1 Innledning
30.6.2 Inntektssiden
30.6.2.1 Innledning
30.6.2.2 Brutto salgsinntekter – hovedregel: Prising til spotpris
30.6.2.3 Brutto salgsinntekter – unntak: Prising til faktisk oppnådd salgspris mv.
a. Salg av konsesjonskraft
b. Langsiktig kraftleveransekontrakt/kraftverksleieavtale
c. Kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet
30.6.2.4 Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft og elsertifikatinntekter
30.6.2.5 Realisasjon av driftsmidler: Gevinst (og tap)
30.6.3 Fradragssiden
30.6.3.1 Innledning
30.6.3.2 «Driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen»
30.6.3.3 Særskilt om realisasjon av driftsmidler med tap
30.6.3.4 Årets skattemessige avskrivninger
30.6.3.5 Eiendomsskatt og konsesjonsavgift
30.6.3.6 Tilsvarende kostnader i byggetiden
30.6.3.7 Friinntekt
30.6.4 Resulterende grunnrenteinntekt – generelt
30.6.4.1 Negativ grunnrenteinntekt – fra og med 2007: Samordning mot positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk, subsidiært utbetaling av skatteverdien
30.6.4.2 Negativ grunnrenteinntekt – til og med 2006: Fremføringsadgang
30.6.5 Samlet realisasjon av kraftverk(sandel) – med og uten beskatning
30.6.5.1 Innledning
30.6.5.2 Realisasjon med beskatning
30.6.5.3 Realisasjon uten beskatning med skattemessig kontinuitet
30.7 Skattemessige inngangsverdier for driftsmidler i kraftforetak – generelt og særskilt om overgangsreglene per 1. januar 1997
30.7.1 Dagens regler
30.7.2 Overgangsreglene – innledning
30.7.3 Avskrivbare fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftanlegg
30.7.4 Nettdriftsmidler
30.7.5 Øvrige driftsmidler
30.7.6 Driftsmidler i virksomhet som ikke tidligere ble prosentlignet
30.7.7 Konsekvens av resulterende forskjell mellom driftsmidlenes skatte- og regnskapsmessige inngangsverdi
30.7.8 Inngangsverdi på aksjer eiet av (fylkes)kommuner mv.
31 Petroleumsbeskatning
31.1 Innledning
31.2 Petroleumsskattelovens virkeområde
31.2.1 Innledning
31.2.2 Den geografiske avgrensningen
31.2.3 Den funksjonelle avgrensningen
31.3 Særlige regler for fastsettelse av grunnlaget for alminnelig selskapsskatt og særskatt
31.3.1 Tilknytning til «utvinning, behandling og rørledningstransport»
31.3.2 Normpris for petroleum
31.3.2.1 Innledning
31.3.2.2 Fastsettelse av normprisen
31.3.2.3 Normprispunktet
31.3.3 Avskrivningsregler for rørledninger og produksjonsinnretninger mv.
31.3.4 Gevinst og tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel
31.3.5 Fordeling av netto finansposter mellom sokkel- og landdistriktet
31.3.5.1 Innledning
31.3.5.2 Nærmere om netto finansposter som skal tilordnes sokkeldistriktet
31.3.5.3 Nærmere om netto finansposter som skal tilordnes landdistriktet
31.3.6 Behandling av underskudd
31.3.6.1 Overføring og fremføring av underskudd
31.3.6.2 Fremføring av underskudd med rente
31.3.6.3 Overføring av gjenstående underskudd ved realisasjon av virksomhet og fusjon
31.3.6.4 Utbetaling av skattemessig verdi av udekket underskudd ved opphør av virksomhet
31.3.6.5 Årlig utbetaling av skatteverdien av undersøkelsesutgifter for selskaper med skattemessig underskudd
31.4 Særlige regler for fastsettelse av særskatten – friinntekt
31.4.1 Innledning
31.4.2 Friinntekt
31.5 Overdragelse av utvinningstillatelser på sokkelen
31.5.1 Behandling etter petrsktl. § 10
31.5.2 Særlig om overdragers subsidiære ansvar for disponeringskostnader – skattemessige forhold
32 Samvirkebeskatning
32.1 Innledning
32.2 Fradrag for etterbetaling – samvirkeloven § 27
32.2.1 Generelt
32.2.2 Hvilke samvirkeforetak kan kreve fradrag for etterbetaling etter sktl. § 10-50?
32.2.3 Hva slags utbetalinger er fradragsberettigede etter sktl. § 10-50?
32.2.4 Beregning av maksimalt fradrag etter sktl. § 10-50
32.3 Fradrag for utbetaling fra medlemskapitalkonti
32.4 Fradrag for avsetning til felleseid andelskapital
32.5 Konsernbidrag
32.6 Fusjon og fisjon
32.7 Omdanning
32.8 Konserninterne overføringer
32.9 Skattemessig behandling av medlemmer i samvirkeforetak
32.9.1 Innledning
32.9.2 Skattemessig behandling av etterbetalinger og utdeling fra medlemskapitalkonti
32.9.3 Skattemessig behandling av andre utdelinger til medlemmene
32.9.4 Skattemessig behandling av forhåndsgaranterte rabatter
Presentasjon av forfatterne og BA-HR
Forkortelser
Litteratur
Lovregister
Domsregister
Register over bindende forhåndsuttalelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang