Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Frihandel med helseskadelige rus- og næringsmidler
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Introduksjon
Kapittel 1 Innledning
1.1 Tema
1.2 Vern av folkehelsen – nasjonalstatenes eller EUs ansvar?
1.3 Om forholdet til EUs sekundærlovgivning
1.4 Temaets aktualitet og forskningsinteresse
1.5 Avgrensninger
1.5.1 Innledning
1.5.2 Hvilke virkemidler anvendes i nasjonal rus- og næringsmiddelpolitikk?
1.5.3 Avgrensning mot ikke-bindende virkemidler
1.5.4 Avgrensning mot EU- og EØS-rettens regler om skatter og avgifter
1.5.5 Avgrensning mot bestemmelsene om statlige handelsmonopoler i TEUF artikkel 37 og artikkel 16 EØS
1.5.6 Om behandlingen av EU- og EØS-rettens regler om fri bevegelighet av tjenester
1.5.7 «Helseskadelige rus- og næringsmidler»
1.5.8 Avgrensning mot legemidler og narkotiske stoffer
1.6 Reelle hensyn
1.6.1 Innledning
1.6.2 Hvilke reelle hensyn ivaretas av artikkel 34 TEUF?
1.6.2.1 Hensynet til økt økonomisk velferd
1.6.2.2 Konkurransehensynet
1.6.3 Folkehelsehensynet – hvorfor kan helseskadelige rus- og næringsmidler begrunne statlige inngrep i markedet?
1.6.3.1 Statenes politiske forpliktelser
1.6.3.2 Statenes folkerettslige forpliktelser
1.6.3.3 Samfunnsøkonomiske betraktninger
1.7 Metode
1.7.1 Innledning
1.7.2 Arbeidet er rettsdogmatisk
1.7.3 Hvilken betydning har det at reglene om det indre marked bygger på ulikt rettskildemessig grunnlag i EU-retten og i EØS-retten?
1.7.4 Hva kjennetegner EU-domstolens tolkningsstil?
1.7.4.1 Innledning
1.7.4.2 Rettsaktenes ordlyd
1.7.4.3 Formålsorientert tolkning
1.7.4.4 Effet utile – rettsaktenes «tjenlige virkning»
1.7.4.5 Konklusjon
1.7 Den videre fremstilling – bokens sentrale problemstillinger
Del II Handelshindringer – hvilke statlige tiltak i rus- og næringsmiddelpolitikken er alltid uforenelige med artikkel 34 TEUF?
Kapittel 2 Artikkel 34 TEUF – alle tiltak som hindrer adgangen til nasjonale markeder
2.1 Innledning
2.2 Markedsadgangstesten i Trailers
2.3 Hvordan anvendes markedsadgangstesten fra Trailers for å identifisere tiltak i nasjonal rus- og næringsmiddelpolitikk som omfattes av anvendelsesområdet til artikkel 34 TEUF?
Kapittel 3 Importrestriksjoner
3.1 Innledning
3.2 Importforbud
3.2.1 Innledning
3.2.2 Rosengren – forbud mot privatimport av alkohol
3.2.3 Vurdering – hvilken betydning har det for nasjonal rus- og næringsmiddelpolitikk at importforbud alltid regnes som uforenelige med artikkel 34 TEUF?
3.3 Importformaliteter
3.3.1 Innledning
3.3.2 Krav om forhåndstillatelse for import
3.3.3 Importlisenser
3.3.4 Vurdering – er det hensiktsmessig at importformaliteter alltid omfattes av artikkel 34 TEUF?
Kapittel 4 Produktkrav
4.1 Innledning
4.2 Krav til rus- og næringsmidlers innhold
4.3 Produktmerking – helseadvarsler på tobakkspakninger
4.4 Vurdering – hvilken betydning har det for statenes adgang til å sikre et høyt nivå av beskyttelse av folkehelsen at nasjonale «produktkrav» omfattes av artikkel 34 TEUF?
Kapittel 5 Andre tiltak som hindrer adgangen til det nasjonale marked
5.1 Innledning
5.2 Krav om undersøkelser for å avdekke etterspørsel eller et ernæringsmessig behov for berikede næringsmidler
5.3 Salgsforbud mot enkeltstående produkter – EUs «snusforbud»
5.3.1 Innledning
5.3.2 Hva var den opprinnelige begrunnelsen for EUs forbud mot salg av snus på det indre marked?
5.3.3 Er EUs «snusforbud» vedtatt innenfor rammene av EUs lovgivningskompetanse?
5.3.4 Vurdering – bør artikkel 114 TEUF tillegge EU lovgivningskompetanse til å forby salg av snus på det indre marked?
Del III «Bestemte former for salg» – omfattes statlige restriksjoner på den kommersielle friheten til å selge og markedsføre helseskadelige rus- og næringsmidler av artikkel 34 TEUF?
Kapittel 6 Salgsregulering
6.1 Innledning
6.2 Nasjonale salgsordninger som begrenser tilgjengeligheten av alkohol og tobakk
6.2.1 Innledning
6.2.2 Begrensninger i antall utsalgssteder for alkohol og tobakk, og antall skjenkesteder for alkohol
6.2.3 Begrensede utsalgs- og serveringstider for alkohol
6.2.4 Personelle krav til dem som selger alkohol og tobakk
6.2.5 Aldersgrenser for kjøp av alkohol og tobakk
6.3 Nasjonal prisregulering av alkohol og tobakk
6.3.1 Innledning
6.3.2 Den skotske modellen for minsteprising av alkohol
6.3.3 Ordningen med minsteprising av alkohol foreslått innført i England og Wales
6.3.4 Har statene adgang til å innføre minstepriser for tobakksvarer?
6.4 Vurdering – hvilken betydning har det for statenes autonomi i rusmiddelpolitikken at nasjonal salgsregulering omfattes av Keck-doktrinen?
Kapittel 7 Reklame- og markedsføringsrestriksjoner
7.1 Innledning
7.2 Hvorfor er reklame og markedsføring viktig i en moderne markedsøkonomi?
7.3 Hvorfor er reklame og markedsføring viktig for å fremme den frie bevegelighet av varer?
7.4 Hva var rettstilstanden vedrørende reklame- og markedsføringsrestriksjoner i perioden før EU-domstolens avgjørelse i Keck?
7.5 Hva er rettstilstanden vedrørende markedsføringsrestriksjoner i dag?
7.5.1 Innledning
7.5.2 Keck-doktrinens anvendelse på reklamerestriksjoner
7.5.3 Forbud mot alkoholreklame
7.5.4 Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer
7.5.5 Forbud mot markedsføring rettet mot barn
7.6 Vurdering – er det hensiktsmessig at reklame- og markedsføringsrestriksjoner henføres under Keck-doktrinen?
7.6.1 Innledning
7.6.2 Hvorfor er det problematisk at reklame- og markedsføringsrestriksjoner for rus- og næringsmidler henføres under Keck-doktrinen?
7.6.3 Hvorfor bør analysen av om reklame- og markedsføringsrestriksjoner utgjør forskjellsbehandling utformes i samsvar med rettspraksis vedrørende TEUF artikkel 110 og artikkel 37?
7.6.4 Er det hensiktsmessig at reklame- og andre markedsføringsrestriksjoner henføres under Keck-doktrinen?
Del IV Berettigelse og proporsjonalitet – i hvilken grad kan vern av folkehelsen berettige innføring av handelsrestriktive tiltak i nasjonal rus- og næringsmiddelpolitikk?
Kapittel 8 Legitim motivasjon og proporsjonalitetsprinsippets formål
8.1 Innledning
8.2 Hva vil det si at et beskyttelsestiltak er legitimt motivert i et ønske eller behov om å beskytte folkehelsen?
8.3 Svekker forbudet mot vilkårlig forskjellsbehandling og bruk av skjulte handelshindringer i artikkel 36 TEUF statenes adgang til å beskytte folkehelsen mot skadevirkningene av rus- og næringsmidler?
8.4 Hvorfor må nasjonale beskyttelsestiltak som tilsynelatende fremstår som legitimt motivert være forenelige med proporsjonalitetsprinsippet og hvordan har prinsippet kommet til uttrykk i rettspraksis?
8.5 Vurdering – hvorfor er omfattende proporsjonalitetsprøving problematisk?
Kapittel 9 Er tiltaket egnet?
9.1 Innledning
9.2 Egnethet – et krav om «effektiv» måloppnåelse?
9.3 Kausalitet – hvilke krav stiller proporsjonalitetsprinsippet til statens plikt til å fremlegge vitenskapelig dokumentasjon for at et tiltak er egnet til å nå en legitim målsetting?
9.4 Vurdering – svekker kravet om egnethet statenes adgang til å anvende handelsrestriktive tiltak for å sikre et høyt nivå av beskyttelse mot skadevirkningene av rus- og næringsmidler?
Kapittel 10 Er tiltaket nødvendig?
10.1 Innledning
10.2 Dokumentasjon av helserisiko – i hvilken grad pålegger nødvendighetskravet statene å dokumentere at rus- og næringsmidler utgjør en reell eller potensiell risiko for folkehelsen?
10.3 EU-domstolens nødvendighetsvurdering i Rosengren – hvorfor ble forbudet mot privatimport av alkohol betraktet som unødvendig?
10.4 Court of Session – er en ordning med «minimum unit pricing» et nødvendig tiltak for å bekjempe «binge drinking»?
10.5 Gourmet vs Pedicel
10.6 Prøvingsintensitet – har nasjonale myndigheter en «skjønnsmargin» til selv å avgjøre om et virkemiddel er nødvendig for å nå en legitim folkehelsemålsetting?
10.7 Vurdering – svekker kravet om nødvendighet statenes adgang til å sikre et høyt nivå av beskyttelse mot skadevirkningene av rus- og næringsmidler?
Kapittel 11 Forholdsmessighet i snever forstand?
11.1 Innledning
11.2 Foretar EU-domstolen en «skjult» interesseavveining under egnethetsvurderingen?
11.3 Foretar EU-domstolen en «skjult» interesseavveining under nødvendighetsvurderingen?
11.4 Gourmet vs Pedicel
11.5 Vurdering – bør det foretas en avveining mellom statenes adgang til å fastsette et høyt nivå av beskyttelse mot skadevirkningene av rus- og næringsmidler og den frie bevegelighet av varer?
Del V Avsluttende vurdering
Register
Internasjonale traktater og avtaler
Forordninger
Direktiver
Resolusjoner
Lover og forskrifter
Uttalelser, retningslinjer, lovforarbeider mv.
Publikasjoner fra kommisjonen
Rettsavgjørelser og generaladvokatens forslag til avgjørelse
Litteratur
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang