Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Norsk internasjonal skatterett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
1. Grunnleggende tema innen norsk internasjonal skatterett
1.1 Innledning
1.2 Internasjonal skatteplanlegging
1.3 Rekkevidden av norsk beskatningsrett
1.4 Forholdet mellom norsk internrett og skatteavtaleretten
1.4.1 Skatteavtaler kan bare begrense Norges beskatningsrett etter internretten
1.4.2 Internrettens betydning ved tolkning av skatteavtaler
1.4.3 Oppgaveplikter mv. som følger av internretten
1.5 EØS-retten
1.6 Skattesubjekter – fysiske og juridiske personer
1.7 Alminnelig og begrenset skatteplikt etter internretten
1.7.1 Generelt
1.7.2 Alminnelig skatteplikt for fysiske personer
1.7.3 Alminnelig skatteplikt for selskaper mv.
1.7.4 Bruk av begrepet «norsk» og «utenlandsk» skattyter i den videre fremstilling
1.8 Dobbeltbeskatningssituasjoner
1.9 Hjemstat og kildestat etter skatteavtaleretten
1.9.1 Generelt
1.9.2 Løsning av dobbelt bosted for fysiske personer
1.9.3 Løsning av dobbel hjemmehørighet for selskaper mv.
1.10 Bruk av skatteavtalens fordelingsbestemmelser og metode-bestemmelser for avvergelse av dobbeltbeskatning
1.10.1 Generelt
1.10.2 Fordelingsbestemmelsene
1.10.3 Metodebestemmelsene
1.11 Gjensidige avtaler
1.12 Metoden for anvendelse av skatteavtaler
1.13 Skatteavtalebestemmelser for avvergelse av diskriminering og skatteunndragelse
2. Norske og internasjonale rettskilder og metode
I Rettskilder og metode innen intern norsk skatterett
2.1 Innledning
2.2 Alminnelige rettskilder innen norsk intern skatterett
2.2.1 Stortingets skattevedtak
2.2.2 Lover
2.2.3 Forskrifter
2.2.4 Lovforarbeider
2.2.5 Rettspraksis
2.2.6 Skattemyndighetenes praksis
2.2.7 Administrative uttalelser
2.2.8 Ulovfestet regel om skattemessig gjennomskjæring
II Rettskilder og metode innen norsk skatteavtalerett
2.3 Skatteavtalers bakgrunn og formål
2.4 Skatteavtalenes posisjon i norsk intern skatterett
2.4.1 Fra folkerettslig traktat til posisjon som norsk lov
2.4.2 Nærmere om dobbeltbeskatningsavtaleloven
2.4.3 Forholdet mellom skatteavtaler og skatteloven
2.4.4 Skattyters rett til å velge å se bort ifra en skatteavtale
2.4.5 Forholdet mellom skatteavtaler og nyere lovgivning
2.5 OECDs modellavtale med kommentarer
2.6 FNs modellavtale
2.7 Tolkning av skatteavtaler
2.7.1 Folkeretten som utgangspunkt
2.7.2 Det grunnleggende prinsippet om lojal traktatsfortolkning
2.7.3 Hovedregelen for tolkning av skatteavtaler etter Wienkonvensjonen
2.7.3.1 Ordlyden som utgangspunkt
2.7.3.2 Ordlyden skal tolkes i lys av traktatens formål og kontekst
2.7.3.3 Supplerende tolkningsfaktorer ved tolkning av skatteavtaler
2.7.3.4 Særlig om tolkning av skatteavtaler på ulike språk
2.7.3.5 Oppsummering av prinsippene for tolkning av traktater etter Wienkonvensjonen
2.7.4 Skatteavtalenes egne tolkningsregler
2.7.4.1 Generelt
2.7.4.2 Skatteavtalenes definisjonsartikler
2.7.4.3 Den generelle henvisningsbestemmelsen i modellavtalen art. 3 (2)
2.7.5 Særlig om betydningen av OECDs kommentarer til modellavtalen ved tolkningen av skatteavtaler
2.7.6 Særlig om betydningen av OECDs kommentarer til tolkningen av det multilaterale instrument (MLI)
2.8 Høyesteretts fortolkning av skatteavtaler
2.8.1 Generelt
2.8.2 Bruk av folkeretten
2.8.3 Bruk av OECDs kommentarer til modellavtalen
2.8.4 Bruk av andre staters praksis
2.8.5 Bruk av intern rett ved tolkning av skatteavtaler
2.9 Høyesteretts bruk av skatteavtaler og OECDs materiale ved tolkning av norsk internrett
2.9.1 Generelt
2.9.2 Bruk av skatteavtaler ved tolkning av intern rett
2.9.3 Bruk av OECDs materiale ved tolkning av intern rett
III Rettskilder og metode innen EØS-retten på området for skatt og avgifter
2.10 Internasjonale handelsavtaler som skranke for nasjonal beskatningskompetanse
2.11 Indirekte og direkte beskatning i EU
2.11.1 Formål og harmoniseringshjemler
2.11.2 EUs harmonisering innen området for direkte beskatning
2.11.3 EUs harmonisering innen området for indirekte beskatning
2.12 EØS-avtalens rettslige status
2.12.1 EØS som en folkerettslig avtale
2.12.2 EØS på skatte- og avgiftsrettens område – norsk lov med forrang
2.13 Håndheving av EØS-avtalen i norske domstoler og av EFTA
2.14 Oversikt over rettspraksis tilknyttet saker fra Norge
2.14.1 Praksis fra EFTA-domstolen i saker med Norge som part
2.14.2 Praksis fra norske domstoler og EFTA-domstolens rådgivende uttalelser
2.14.2.1 Høyesteretts tilnærming til EØS-avtalen
2.14.2.2 Fokus Bank-saken
2.14.2.3 Seabrokers-saken
2.14.2.4 Arcade Drilling-saken
2.14.2.5 Fred Olsen-saken
2.14.2.6 Yara International-saken
2.14.3 Klagesaker for EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
2.15 Skatt ilagt i strid med EØS-retten
2.16 EØS-avtalens forbud mot toll og diskriminerende interne avgifter
2.17 Direkte beskatning og de fire friheter: EU-domstolens restriksjonslære
2.17.1 Generelt om de fire friheter og direkte beskatning
2.17.2 Domstolens resonnementsmønster
2.17.3 Trinn 1: Foreligger det en diskriminering/restriksjon?
2.17.4 Trinn 2: Foreligger det relevante hensyn som kan rettferdiggjøre restriksjonen/forskjellsbehandlingen?
2.17.4.1 Hensynet til sammenheng i skattereglene
2.17.4.2 Hensynet til å unngå skatteomgåelser
2.17.4.3 Kontrollhensyn
2.17.4.4 Nøytraliserende regler i den andre staten
2.17.4.5 Særlig om utveksling av informasjon som legitimt hensyn
2.17.4.6 Hensyn som ikke kan rettferdiggjøre forskjellsbehandling
2.17.5 Trinn 3: Proporsjonalitetskravet
2.18 Statsstøttereglenes anvendelse på indirekte og direkte beskatning
3. Skatteavtalenes anvendelsesområde
3.1 Innledning
3.2 Subjektene som omfattes av en skatteavtale
3.2.1 Modellavtalen art. 1
3.2.2 Nærmere om begrepet «persons»
3.2.3 Nærmere om begrepet «residents»
3.2.3.1 Krav om alminnelig skatteplikt i minst én av avtalestatene
3.2.3.2 Alminnelig skatteplikt forutsetter at personen klassifiseres som skattesubjekt
3.2.3.3 Alminnelig skatteplikt forutsetter at personen ikke er ubetinget skattefri etter hjemstatens internrett
3.2.3.4 Kan det tillegges betydning at skattyter er hjemmehørende i tredjestat i henhold til skatteavtale med tredjestat?
3.2.3.5 Konsekvens av å ikke være hjemmehørende i noen av statene
3.2.3.6 Konsekvens av å være hjemmehørende i begge avtalestater
3.2.4 Anvendelsesområdet for enkelte særskilte skatteavtalebestemmelser
3.3 Det geografiske anvendelsesområdet for skatteavtaler
3.3.1 Skatteavtalens egen definisjon
3.3.2 Den geografiske avgrensning av begrepet «kontraherende stat» i henhold til folkeretten
3.3.3 Nærmere om kontinentalsokkelen
3.3.3.1 Norske skatteavtaler som ikke eksplisitt omfatter kontinentalsokkelen
3.3.3.2 Norske skatteavtaler som inkluderer kontinentalsokkelen
3.3.4 Utvidelse av skatteavtalenes geografiske område
3.4 Skattartene som omfattes av en skatteavtale
3.4.1 Modellavtalen art. 2
3.4.2 Oversikt over norske skatter som er omfattet av skatteavtalene
3.4.3 Oversikt over norske skatter og avgifter mv. som ikke er omfattet av skatteavtalene
3.5 Skatteavtalenes anvendelsesområde i tid
3.5.1 Generelt
3.5.2 Tidspunktet for skatteavtalers ikrafttredelse
3.5.3 Tidspunktet for skatteavtalers opphør
4. Selskaper med alminnelig skatteplikt til Norge
I Selskaper – alminnelig skatteplikt etter norsk internrett
4.1 Innledning
4.2 Selskaper som er egne skattesubjekter etter norsk internrett
4.2.1 Selskaper med begrenset ansvar vs. selskaper med deltakerfastsetting
4.2.1.1 Aksjeselskaper mv.
4.2.1.2 Selskaper med deltakerfastsetting (tidligere deltakerlignet selskap)
4.2.2 Særlig om enkelte spesielle utenlandske selskapsformer
4.2.3 Start- og opphørstidspunkt for selskapers status som skattesubjekter
4.2.4 Stiftelser og foreninger
4.2.5 Truster
4.2.6 Dødsbo
4.2.7 Konkursbo
4.2.8 Gjennomskjæring av selskapsformen til utenlandsk stiftede selskaper ved pro forma
4.3 Når anses selskaper «hjemmehørende i riket»?
4.3.1 Generelt
4.3.2 Når er selskaper stiftet i utlandet å anse som hjemmehørende i Norge?
4.3.2.1 Lovforarbeider
4.3.2.2 Rettspraksis
4.3.2.3 Administrative uttalelser mv.
4.3.2.4 Skattemyndighetenes praksis
4.3.2.5 Oppsummering av rettsbildet knyttet til utenlandske selskaper
4.3.2.6 Hva ligger i kravet til «reell ledelse på styrenivå»?
4.3.2.7 Særlig om utenlandske selskaper med managementselskap i Norge
4.3.2.8 Tidspunkt for innflytting av utenlandske selskaper
4.3.3 Når er selskaper stiftet i Norge å anse som hjemmehørende i Norge?
4.3.3.1 Generelt
4.3.3.2 Forarbeider og rettspraksis
4.3.3.3 Administrative uttalelser og juridisk teori
4.3.3.4 Skattemyndighetenes praksis
4.3.3.5 Oppsummering av rettskildebildet for selskaper stiftet i Norge
4.4 Endring av hjemmehørendebegrepet for selskaper m.v.
4.4.1 Innledning
4.4.2 Selskaper stiftet i Norge
4.4.3 Selskaper stiftet i utlandet
4.4.4 Unntak for selskap bosatt i annen stat etter skatteavtale
4.4.5 Andre forhold
II Selskaper – fastsettelse av hjemstat etter skatteavtale
4.5 Innledning
4.6 Selskaper som er skattesubjekter etter skatteavtaleretten
4.7 Hovedregelen for fastsettelse av selskapers hjemstat – internretten avgjørende
4.8 Preferanseregel når det foreligger dobbel hjemmehørighet etter internretten
4.8.1 Generelt
4.8.2 Modellavtalen art. 4 (3) – place of effective management
4.8.3 Formell stiftelse og registrering som vilkår
4.8.3.1 OECDs standpunkt
4.8.3.2 Skatteavtalen mellom Norge og USA
4.8.3.3 Dobbel ikke-hjemmehørighet
4.8.4 Teknologi og globalisering – arbeidet med revisjon av kommentarene til modellavtalen art. 4 (3)
4.9 Påberopelse av hjemmehørighet i en annen stat – dokumentasjonskrav
4.10 Forslag til endring av modellavtalen art. 4 (3)
5 Fysiske personer med alminnelig skatteplikt til Norge
I Fysiske personer – alminnelig skatteplikt etter norsk internrett
5.1 Innledning
5.2 Fysiske personer som skattesubjekt
5.3 Inn- og utflytting
5.3.1 Innledning
5.3.2 Innflytting
5.3.2.1 183-dagersregelen
5.3.2.2 270-dagersregelen
5.3.3 Utflytting
5.3.3.1 Generelt
5.3.3.2 Personer bosatt i Norge i mindre enn ti år
5.3.3.3 Personer bosatt minst ti år i Norge
5.3.4 Særlig om statsansatte
5.3.5 Særlig om ansatte i utenrikstjenesten og NATO
5.3.6 Opplysningsplikt ved inn- og utflytting
5.4 Formuesskatt
5.4.1 Innflyttingssituasjonen
5.4.2 Utflyttingssituasjonen
II Fysiske personer – fastsettelse av hjemstat etter skatteavtale
5.5 Innledning
5.6 Hovedregelen – internretten avgjørende
5.7 Preferanseregel ved dobbelt bosted etter internretten
5.7.1 Generelt
5.7.2 Fast bolig
5.7.3 Sentrum for livsinteresser
5.7.4 Vanlig opphold
5.7.5 Statsborgerskap
5.7.6 Gjensidig avtale
5.8 Påberopelse av bosetting i annen stat – dokumentasjonskrav
6 Utflytting og omorganiseringer
I Utflytting
6.1 Innledning
6.2 Et overordnet blikk på de norske reglene om utflyttingsskatt og uttaksskatt
6.2.1 Generelt
6.2.2 Utflyttingsskatt ved utflytting av selskaper
6.2.3 Uttaksbeskatning ved uttak av eiendeler og forpliktelser
6.2.4 Særskilte avskrivningsregler ved overføring av driftsmidler inn i og ut av norsk beskatningsområde
6.2.5 Utflyttingsskatt på aksjer ved utflytting av personlige aksjonærer
6.2.6 Norsk beskatningsområde
6.2.6.1 Generelt
6.2.6.2 Når oppstår innføring til norsk beskatningsområde?
6.2.6.3 Når oppstår uttak fra norsk beskatningsområde?
6.3 Utflyttingsskatt ved utflytting av selskaper
6.3.1 Vilkår for likvidasjonsbeskatning ved utflytting
6.3.2 Gevinstoppgjøret
6.3.2.1 Realisasjon av samtlige av selskapets eiendeler og forpliktelser
6.3.2.2 Gevinstberegningen
6.3.2.3 Tidfesting av gevinst og tap
6.3.2.4 Skatteposisjoner
6.3.3 Selskaper som opprettholder virksomhet i Norge etter utflytting
6.3.3.1 Fritak for likvidasjonsbeskatning etter søknad
6.3.3.2 Opprettholdelse av skatteposisjoner
6.3.4 Beskatning av aksjonærene
6.4 Uttaksbeskatning ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde
6.4.1 Vilkår for at det skal oppstå uttaksskatteplikt
6.4.1.1 Avgrensning mot faktisk realisasjon av eiendel
6.4.1.2 Det må foreligge uttak fra norsk beskatningsområde
6.4.1.3 Objekter som omfattes av uttaksreglene
6.4.1.4 Subjekter som omfattes av uttaksreglene
6.4.2 Gevinst-/tapsberegningen
6.4.3 Fradragsrett for urealiserte tap
6.4.4 Unntak fra uttaksskatteplikt for gevinster/fradragsrett for tap under angitte terskelbeløp
6.4.5 Muligheter for å få utsettelse på betalingen av uttaksskatt
6.4.5.1 Generelt
6.4.5.2 Krav om sikkerhetsstillelse
6.4.5.3 Krav om oppfyllelse av oppgaveplikten
6.4.6 Bortfall av rett til utsatt betaling
6.4.7 Justering av beregnet uttaksskatt ved faktisk realisasjon
6.4.8 Kreditfradrag for betalt uttaksskatt i utlandet
6.4.9 Kreditfradrag ved betalt gevinstskatt i utlandet
6.4.10 Inntak i norsk beskatningsområde på nytt
6.5 Avskrivning av driftsmidler som midlertidig befinner seg i norsk beskatningsområde
6.5.1 Generelt
6.5.2 Anvendelsesområdet for de særlige avskrivningsreglene
6.5.2.1 Begrepet driftsmidler
6.5.2.2 Former for overføringer
6.5.2.3 Norsk beskatningsområde
6.5.3 Innføring av driftsmidler til norsk beskatningsområde
6.5.3.1 Fastsettelse av inntaksverdien på innførte driftsmidler
6.5.3.2 Avskrivning etter innføringen
6.5.4 Uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde
6.5.4.1 Inntektsoppgjør ved uttak
6.6 Gevinstbeskatning av aksjer og andeler mv. ved utflytting av personlige skattytere
6.6.1 Innledning
6.6.2 Bestemmelsens anvendelsesområde
6.6.2.1 Subjekter som omfattes
6.6.2.2 Objekter som omfattes
6.6.3 Innvinning og tidfesting
6.6.4 Gevinst-/tapsberegningen
6.6.4.1 Generelt
6.6.4.2 Aksjer
6.6.4.3 Andel i deltakerlignet selskap
6.6.4.4 Opsjoner
6.6.4.5 Tegningsretter
6.6.4.6 Ikke fradragsrett for tap ved utflytting til land utenfor EØS
6.6.4.7 Ikke skatteplikt for gevinster/fradragsrett for tap under angitt terskelbeløp
6.6.5 Muligheter for å få utsatt betaling/avregning av skatten
6.6.5.1 Generelt
6.6.5.2 Krav om sikkerhetsstillelse
6.6.5.3 Krav om oppfyllelse av oppgaveplikten
6.6.6 Bortfall av rett til utsatt innbetaling av skatten
6.6.6.1 Generelt
6.6.6.2 Faktisk realisasjon
6.6.6.3 Gaveoverføring
6.6.6.4 Opphør av virksomhet
6.6.6.5 Mangelfull informasjon eller sikkerhetsstillelse
6.6.7 Vilkår for utsettelse ikke lenger til stede – beregning av endelig skatt
6.6.7.1 Generelt
6.6.7.2 Særlig om aksjer
6.6.7.3 Særlig om gaveoverføring
6.6.8 Justering for fradrag/gevinstskatt betalt i utlandet
6.6.9 Bortfall av skatteplikt
II Omorganiseringer
6.7 Innledning
6.8 Fusjoner og fisjoner
6.8.1 Selskapsrettslig regulering
6.8.2 Skattemessig regulering av fusjoner og fisjoner etter gjeldende rett
6.8.2.1 Hovedregel – skattemessig realisasjon
6.8.2.2 Skattefrie fusjoner og fisjoner etter reglene i sktl. §§ 11-1 flg.
6.8.2.3 Skatteplikt ved fusjoner og fisjoner som ikke gjennomføres etter de regler som gjelder for skattefrie fusjoner og fisjoner
6.8.3 Fritakspraksis etter sktl. § 11-22 ved grenseoverskridende fusjoner og fisjoner
6.8.4 Skattefri gjennomføring av grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytte
6.8.4.1 Generelt
6.8.4.2 Innenfor EØS
6.8.4.3 Aksjebytte
6.9 Omdanning – endring av selskapsform
6.9.1 Selskapsrettslig regulering
6.9.2 Skattemessig regulering av omdanning av selskapsform
6.9.2.1 Hovedregel – skattemessig realisasjon
6.9.2.2 Skattefri omdanning etter sktl. § 11-20
6.9.3 Fritakspraksis etter sktl. § 11-22 og sktl. § 11-21, 3. ledd ved grenseoverskridende omdanninger
6.9.3.1 Generelt
6.9.3.2 Omdanning av utenlandsk filial til utenlandsk aksjeselskap
6.9.3.3 Omdanning av norsk filial til norsk aksjeselskap
6.9.3.4 Omdanning av norsk aksjeselskap til norsk filial
6.9.4 Omdanning ved skattefri overføring av eiendeler mv. mellom selskaper
6.9.4.1 Generelt om skattefrie overføringer etter sktl. § 11-21, jf. fsfin. § 11-21
6.9.4.2 Omdanning av norsk filial til norsk aksjeselskap
6.9.4.3 Overføringer mellom filialer i Norge av utenlandske konsernselskaper
6.9.4.4 Omorganiseringer etter sktl. § 11-21, 1. ledd bokstav c, jf. fsfin. § 11-21
6.10 Særlig om SE-selskaper
6.10.1 Generelt
6.10.2 Etablering av SE-selskaper
6.10.2.1 Selskapsrettslig regulering
6.10.2.2 Skattemessige konsekvenser ved etablering av SE-selskap
6.10.3 Flytting av SE-selskaper
6.10.3.1 Selskapsrettslig regulering
6.10.3.2 Skattemessige konsekvenser ved utflytting av SE-selskap
7 Virksomhetsinntekter etter norsk internrett
I Norske skattytere som utøver virksomhet i utlandet
7.1 Innledning
7.2 Globalskatteplikt
7.3 Begrensninger i rett til fradragsføring dersom det foreligger skatteavtale basert på unntaksmetoden
7.3.1 Begrenset fradrag for kostnader og tap
7.3.2 Begrenset fradrag for gjeld og gjeldsrenter
7.4 Unngåelse av dobbeltbeskatning
7.5 Regnskapsplikt, bokføringsplikt, revisjonsplikt mv.
7.5.1 Regnskapsplikt
7.5.2 Bokføringsplikt
7.5.3 Revisjonsplikt
7.5.4 Plikt til å levere skattemelding
II Utenlandske skattytere som utøver virksomhet i Norge
7.6 Generelt om begrenset skatteplikt for virksomhetsinntekter
7.7 Formell registrering er ikke avgjørende for skatteplikten
7.8 Vilkåret om at det må foreligge «inntekt av virksomhet»
7.8.1 Generelt om virksomhetsbegrepet
7.8.2 Aktivitetens omfang og varighet
7.8.3 Grensen mot passiv utleie av eiendom
7.8.4 Grensen mot fritidsaktiviteter og hobbyer
7.8.5 Grensen mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet
7.9 Vilkåret om at skattyter må «utøve eller delta» i virksomhet
7.9.1 Generelt
7.9.2 Grensen mot deltakelse i virksomhet som drives gjennom et eget skattesubjekt
7.9.3 Grensen mot kreditorer og lisensgivere mv.
7.9.3.1 Generelt
7.9.3.2 Kreditorer
7.9.3.3 Lisensgivere
7.9.4 Særlig om deltakelseskriteriet ved typiske utleiestrukturer innen shipping («bareboat-avtaler»)
7.10 Vilkåret om at virksomheten må «drives her eller bestyres herfra»
7.10.1 Generelt
7.10.2 Vilkåret om at virksomheten «drives her» og forholdet til enkelte andre regelsett
7.10.3 Vilkåret om at virksomheten «drives her» ved bruk av representanter og mellommenn
7.10.3.1 Generelt om selvstendige og uselvstendige representanter
7.10.3.2 Bruk av underentreprenører
7.10.3.3 Bruk av agenter og kommisjonærer
7.10.4 Særlig om virksomhet drevet over internett
7.10.5 Utøvelse av støttefunksjoner
7.10.6 Virksomhet som «bestyres herfra»
7.10.6.1 Generelt
7.10.6.2 Særlig om utenlandske selskaper med managementselskap i Norge
7.10.6.3 Særlig om utenlandske investorer med avtale om aktiv forvaltning i Norge
7.11 Særlig om påbegynnelse og opphør av virksomhet
7.12 Særlig om begrenset skatteplikt ved arbeidsutleie
7.13 Allokering av inntekter og kostnader til norsk filial
7.13.1 Generelt om inntekts- og formuesskatteplikten til begrenset skattepliktige
7.13.2 Særlig om tilordning av inntekter og kostnader til norsk filial
7.13.2.1 Innledning
7.13.2.2 Ingen klare internrettslige regler for allokering av inntekter og kostnader
7.13.2.3 Tilknytningskravet
7.13.2.4 Direkte allokeringsmetode
7.13.2.5 Nærmere om fordeling av felleskostnader
7.13.2.6 Nærmere om disposisjoner mellom hovedkontor og filial
7.13.2.7 Skatteavtalerettens betydning for norsk internrett på dette området
7.14 Diverse plikter for utenlandske skattytere som utøver virksomhet i Norge
7.14.1 Regnskapsplikt for utenlandske selskaper
7.14.2 Bokføringsplikt
7.14.3 Revisjonsplikt
7.14.4 Plikt til å levere skattemelding
8. Fast driftssted
8.1 Innledning
8.2 Modellavtalen art. 5 – en oversikt
8.3 Kravet om at det må foreligge en forretningsinnretning
8.3.1 Typer innretninger
8.3.1.1 Innretninger som nevnt i modellavtalen art. 5 (2)
8.3.1.2 Fast eiendom
8.3.1.3 Containere
8.3.1.4 Maskiner og utstyr
8.3.1.5 Særlig om servere, hjemmesider mv.
8.3.1.6 Immaterielle eiendeler
8.3.1.7 Fysiske personer
8.3.1.8 Fartøy og andre mobile innretninger
8.3.1.9 Et geografisk område
8.3.1.10 Hjemmekontor
8.3.2 Foretakets rett til å benytte forretningsinnretningen
8.4 Kravet om at forretningsinnretningen må være fast
8.4.1 Innledning
8.4.2 Stedskravet – forretningsmessig og geografisk enhet
8.4.3 Tidskravet
8.4.3.1 Generelt
8.4.3.2 Tidskravets nedre grense
8.4.3.3 Oppstart av fast driftssted
8.4.3.4 Opphør av fast driftssted – midlertidige avbrudd
8.5 Kravet om at virksomhet må drives gjennom en forretningsinnretning
8.5.1 Krav til virksomhet/aktiviteter
8.5.2 «Gjennom» en forretningsinnretning
8.5.3 Særlig om utleie
8.5.4 Særlig om arbeidsutleie
8.5.5 Særlig om bruk av underentreprenører/underleverandører
8.5.6 Særlig om selskaper med deltakerfastsetting mv.
8.6 Bygge- og installasjonsprosjekter
8.6.1 Unntak fra hovedregelens tidskrav
8.6.2 Hva menes med bygge- eller installasjonsprosjekt
8.6.3 Tidskravet – beregning
8.6.4 Ett eller flere prosjekter
8.7 Unntatte aktiviteter
8.7.1 Generelt
8.7.2 Artikkel 5 (4) bokstav a – lager, utstillingslokale mv. i kildestaten
8.7.3 Artikkel 5 (4) bokstav b – varer i kildestaten
8.7.4 Artikkel 5 (4) bokstav c – bearbeiding av foretakets varer
8.7.5 Artikkel 5 (4) bokstav d – innkjøpskontor og innhenting av informasjon
8.7.6 Artikkel 5 (4) bokstav e – andre aktiviteter av forberedende/hjelpende karakter
8.7.7 Artikkel 5 (4) bokstav f – kombinasjon av unntatte aktiviteter
8.7.8 Kombinasjon av kjerneaktiviteter og unntatte aktiviteter
8.7.9 Tilfeller hvor aktiviteter av forberedende eller hjelpende karakter likevel utgjør et fast driftssted – ny omgåelsesbestemmelse i art. 5 (4.1)
8.8 Agentregelen
8.8.1 Generelt
8.8.2 Hvem som kan være agent etter agentregelen
8.8.3 Agentens kompetanse
8.8.3.1 Innledning
8.8.3.2 Agentens autorisasjon
8.8.3.3 Kontraktene som inngås med tredjepart
8.8.4 Avhengig eller uavhengig agent
8.8.4.1 Generelt
8.8.4.2 Rettslig avhengighet
8.8.4.3 Økonomisk avhengighet
8.8.4.4 Uavhengig agent – kun fast driftssted hvis utenfor rammen av egen ordinær virksomhet
8.8.4.5 Regelmessig bruk av kompetansen
8.8.5 Allokering til avhengig agent fast driftssted
8.8.6 Endringer i agentregelen – ny art. 5 (5) og (6)
8.9 Tilknyttede selskaper
8.10 Tjenester
8.10.1 Selvstendige personlige tjenester – «fritt yrke»
8.10.1.1 Inntekt fra utøvelse av «fritt yrke»
8.10.1.2 Begrepet «fast sted»
8.10.2 Kommentarenes forslag til særregulering av tjenesteyting
8.11 Ett eller flere faste driftssteder
9. Beskatning av virksomhetsinntekter etter skatteavtaleretten
9.1 Innledning
9.2 Den videre fremstillingen
9.3 Selvstendighetsfiksjonen – et aktuelt og omdiskutert tema
9.4 Fordelingsbestemmelsen i modellavtalen art. 7 (1)
9.4.1 Eksklusiv beskatningsrett til hjemstaten med mindre det foreligger fast driftssted i den annen stat
9.4.2 Begrepet «business profits»
9.4.2.1 Innholdet avgjøres som hovedregel av statenes internrett
9.4.2.2 Unntak for inntekter fra jordbruk og skogbruk
9.4.2.3 Unntak for inntekter fra selvstendige, personlige tjenester (liberale yrker)
9.4.2.4 Unntak for inntekter opptjent av artister og idrettsutøvere
9.4.3 Driftsstedsstatens beskatningsrett
9.4.4 Avvergelse av dobbeltbeskatning
9.5 Virksomhetsinntekter som også omfattes av modellavtalens øvrige fordelingsbestemmelser
9.5.1 Modellavtalen art. 7 (4)
9.5.2 Utbytte, renter, royalty og annen inntekt – tilbakehenvisninger til art. 7 i art. 10 (4), 11 (4), 12 (3) og 21 (2)
9.5.3 Kapitalgevinster – modellavtalen art. 13 (2)
9.5.4 Arbeidsinntekter – modellavtalen art. 15 (2) bokstav c
9.5.5 Inntekt fra fast eiendom – modellavtalen art. 6 (4) og 21 (2)
9.6 OECDs arbeid med reviderte kommentarer til modellavtalen art. 7
9.7 Oversikt over allokeringsreglene i modellavtalen før 2010 art. 7
9.8 Modellavtalen før 2010 art. 7 (1) – tilknytningskravet og avvisningen av tiltrekningsprinsippet («the force of attraction-principle»)
9.9 Modellavtalen før 2010 art. 7 (2) – selvstendighetsfiksjonen og armlengdeprinsippet
9.9.1 Generelt om tidligere art. 7 (2)
9.9.2 OECDs autoriserte tilnærming for allokering av fortjeneste til fast driftssted: «The functional separate entity approach»
9.9.2.1 Utgangspunkt i filialregnskaper mv.
9.9.2.2 Allokeringsprosessens steg 1 – funksjons- og faktumanalyse
9.9.2.3 Allokeringsprosessens steg 2 – prising av disposisjoner
9.10 Modellavtalen før 2010 art. 7 (2) – særlig om allokering av fortjeneste til avhengig agent fast driftssted
9.11 Modellavtalen før 2010 art. 7 (3) – særlig om kostnadsallokering
9.11.1 Direkte og indirekte allokerbare kostnader – tilknytningskravet
9.11.2 Forholdet til tidligere art. 7 (2)
9.11.3 Unntak fra selvstendighetsfiksjonen og armlengdeprinsippet etter OECDs kommentarer av 2008
9.11.3.1 Varer som overføres til fast driftssted for midlertidig bruk
9.11.3.2 Immaterielle rettigheter
9.11.3.3 Tjenester
9.11.3.4 Renter på interne «lån»
9.12 Modellavtalen før 2010 art. 7 (4) – unntaksvis rett til forholdsmessig fordeling av totalfortjeneste
9.13 Modellavtalen før 2010 art. 7 (5) – innkjøpsbestemmelsen
9.14 Modellavtalen før 2010 art. 7 (6) – krav til konsistent bruk av allokeringsmetode
9.15 Modellavtalen art. 7 med tilhørende reviderte kommentarer som vedtatt i 2010
9.15.1 Generelt
9.15.2 Ny art. 7 (1)
9.15.3 Ny art. 7 (2)
9.15.3.1 Generelt
9.15.3.2 Bestemmelsens anvendelsesområde
9.15.3.3 Forholdet til skatteavtalens øvrige bestemmelser
9.15.3.4 Forholdet til statenes interne skatteregler
9.15.3.5 Dokumentasjon av disposisjoner
9.15.4 Oppheving av tidligere art. 7 (3)
9.15.5 Oppheving av tidligere art. 7 (4), 7 (5) og 7 (6)
9.15.6 Ny art. 7 (3)
9.15.7 Alternativ ordlyd til art. 7 (3)
9.15.8 Ny art. 7 (4)
10 Artister og idrettsutøvere
I Beskatning etter norsk internrett
10.1 Innledning
10.2 Norske artister og idrettsutøvere
10.2.1 Skattelovens alminnelige bestemmelser
10.2.2 Fondsordningen
10.3 Utenlandske artister og idrettsutøvere
10.3.1 Artistskatteloven
10.3.1.1 Innledning og forholdet til skattelovens alminnelige regler om begrenset skatteplikt
10.3.1.2 Hovedtrekkene i artistskatteloven
10.3.2 Artistskattelovens anvendelsesområde
10.3.2.1 Skattesubjekter som omfattes av artistskatteloven
10.3.2.2 Aktiviteter som omfattes av artistskatteloven
10.3.3 Skattepliktig inntekt etter artistskatteloven
10.3.3.1 Skattegrunnlag
10.3.3.2 Inntekter
10.3.3.3 Fradrag
10.3.4 Ansvar for skattetrekk, innbetaling av skatt, klageadgang mv.
10.3.5 Plikt til å levere skattemelding
II Skatteavtaleretten
10.4 Modellavtalen art. 17
10.5 Hvilke skattytere/aktiviteter er omfattet?
10.6 Hvilke inntekter er omfattet?
11 Kontinentalsokkelen
I Innledning
11.1 Emnet – fremstillingen
11.2 Betydningen av begrepet «riket»
11.3 Folkerettslige begrensninger i Norges beskatningsrett
11.4 Skatteavtalenes behandling av kontinentalsokkelen
II Petroleumsskatteloven – formål og avgrensninger
11.5 Bakgrunn
11.6 Petroleumsskattelovens funksjonelle avgrensning
11.7 Den fysiske avgrensning av petroleumsskattelovens virkeområde
11.7.1 Innledning
11.7.2 Petroleumsskatteloven § 1, 1. ledd bokstav a
11.7.3 Petroleumsskatteloven § 1, 1. ledd bokstav b
11.7.4 Petroleumsskatteloven § 1, 1. ledd bokstav c
11.7.5 Petroleumsskatteloven § 1, 1. ledd bokstav d
11.7.6 Petroleumsskatteloven § 1, 2. ledd
III Grunnlaget for beskatningen av oljevirksomhet på norsk kontinentalsokkel
11.8 Skattevedtak og skattekreditorer
11.9 Nærmere om den særskattepliktige virksomhet
11.10 Særskattegrunnlaget
11.11 Nærmere om den fysiske avgrensning av den særskattepliktige aktivitet
11.11.1 Normprispunktet
11.11.2 Fysisk avgrensning når normpris er fastsatt
11.11.3 Fysisk avgrensning når normpris ikke er fastsatt
11.11.4 Kostnader som skal fordeles
11.12 Gjennomføring av beskatningen – forholdet til landaktiviteter
11.13 En kort oversikt over noen andre særregler ved skattlegging av særskattepliktige selskaper
11.13.1 Innledning
11.13.2 Avskrivninger
11.13.3 Underskudd
11.13.4 Bruk av underskudd ved opphør
11.13.5 Refusjon for leteutgifter
11.14 Normprissystemet
11.14.1 Innledning
11.14.2 Nærmere om fremgangsmåten
11.14.3 Nærmere om vurderingstema
11.14.4 Bruk av normpris ved skattefastsettingen
11.15 Gevinstbeskatning
11.16 Forholdet til skatteavtaleretten
11.16.1 Få tolkningsspørsmål når det gjelder oljevirksomhet
11.16.2 Særlig om midtlinjefelt
IV Skattlegging av virksomhet som er tilknyttet oljevirksomhet på kontinentalsokkelen
11.17 Emnet
11.18 Fremstillingen videre
V Skattlegging av tilknyttet virksomhet etter internretten
11.19 Lovbestemmelsene
11.20 Nærmere om subjektene
11.21 Nærmere om næringsvirksomheten
11.21.1 Aktivitetskravet
11.21.2 Stedet for utøvelsen
11.21.3 Virksomheten må skje «i tilknytning til leting, produksjon eller rørledningstransport»
11.21.4 Særlig om Rt. 2013 s. 1429 Teekay
11.22 Avgrensninger av den virksomhet som kan skattlegges etter petrsktl. §§ 1 og 2
11.22.1 Avgrensning mot virksomhet på land i Norge
11.22.2 Midtlinjefelt og utenlandsk sokkel
11.22.3 Avgrensning mot virksomhet i utlandet
11.23 Allokering av inntekter og kostnader etter internretten
VI Skattlegging av tilknyttet virksomhet etter skatteavtalene
11.24 Innledning
11.25 Hovedregelen – nødvendige avgrensninger
11.25.1 Hovedregelen i den nordiske avtalen art. 21
11.25.2 Skattepliktens omfang
11.25.3 Avgrensning mot aktivitet i utlandet
11.25.4 Forholdet til skatteavtalens øvrige bestemmelser
11.25.5 Aktiviteter fra sokkelen inn mot land
11.26 Tidsmessig terskel
11.26.1 30-dagersregelen
11.26.2 Identifikasjon
11.27 Unntaket for visse fartøyer
11.27.1 Innledning
11.27.2 Avgrensningen mot internasjonal skipsfart
11.27.3 Særlig om bøyelasteskip
11.27.3.1 Innledning
11.27.3.2 Petroleumsskatteloven § 1
11.27.3.3 Skatteavtalene
11.27.4 Unntakene i art. 21 (5) for hjelpefartøyer
11.27.5 Gevinstbeskatning
11.27.6 Formuesbeskatning
11.28 Unntaket for luftfart
11.29 Bareboat
11.30 Nærmere om allokering av inntekter og kostnader
11.30.1 Innledning
11.30.2 Hovedregelen – selvstendighetsfiksjonen
11.30.3 Rapporten om allokering av fortjeneste til fast driftssted
11.30.3.1 Generelt
11.30.3.2 Første steg – funksjons- og faktumanalysen
11.30.3.3 Andre steg – prisingen av disposisjoner
11.30.4 Allokering av inntekter
11.30.4.1 Utgangspunkter for fordeling av kontraktssum på hovedkontor og fast driftssted
11.30.4.2 Særlig om Rt. 2002 s. 718 Heerema III
11.30.4.3 Særlig om Rt. 2011 s. 999 Allseas II
11.30.5 Særlig om kapitalgevinster
11.30.5.1 Generelt om kapitalgevinster vs. uttaksbeskatning
11.30.5.2 Realisasjon som finner sted under kortvarig opphold i utlandet
11.30.5.3 Rt. 2008 s. 233 Kellogg Brown
11.30.5.4 Behandling av tap
11.30.6 Allokering av kostnader – hovedprinsipp
11.30.7 Allokering av kostnader – direkte kostnader
11.30.8 Allokering av kostnader – indirekte kostnader
11.30.8.1 Innledning
11.30.8.2 Renter
11.30.8.3 Avskrivninger
11.30.8.4 Administrasjonskostnader
11.30.8.5 Periodisk vedlikehold
11.30.9 365-dagersregelen
11.30.9.1 Innledning
11.30.9.2 365 dager – hovedregelen
11.30.9.3 Sesongunntaket
11.30.10 Hvordan vil rettstilstanden utvikle seg?
VII Skattlegging av arbeid
11.31 Intern hjemmel
11.32 Skatteavtalens bestemmelser om arbeid på kontinentalsokkelen
11.32.1 Innledning
11.32.2 Den nordiske skatteavtales art. 21(7)
11.33 Unntak for arbeid som varer i mindre enn 30 dager
11.34 Særlig om arbeidsutleie
11.34.1 Utenlandsk arbeidsgiver (utleieren)
11.34.2 Utenlandsk arbeidstaker
11.35 Arbeid på skip og luftfartøy
12 Internasjonal skipsfart
I Norsk internrett – skattytere som er hjemmehørende i Norge
12.1 Innledning
12.2 Alminnelig norsk skatteplikt
12.3 Kort om rederiskatteordningen
12.3.1 Hovedtrekk ved ordningen
12.3.2 Vilkår for å kreve rederibeskatning
II Skattytere som er hjemmehørende i utlandet
12.4 Innledning
12.5 Begrenset skatteplikt for inntekt fra løsøre
12.6 Begrenset skatteplikt for virksomhetsinntekter
12.6.1 Innledning
12.6.2 «virksomhet»
12.6.3 «… utøver eller deltar …»
12.6.4 Virksomhetens tilknytning til Norge
12.6.4.1 «… drives her …»
12.6.4.2 «… bestyres herfra …»
12.7 Skatteloven § 2-34
12.7.1 Innledning
12.7.2 Krav til skattyteren
12.7.3 Skip i internasjonal fart
12.7.4 Bore- og entreprenørfartøy
12.7.4.1 Fartøyets art
12.7.4.2 Internasjonal virksomhet
12.7.5 Inntektene som omfattes
12.7.6 Norsk eksklusiv beskatningsrett i henhold til skatteavtale
12.7.7 Norsk skatteplikt etter petroleumsskatteloven
III Skatteavtaleretten
12.8 Innledning
12.9 Definisjonen av «internasjonal fart»
12.9.1 Innledning
12.9.2 Skipets funksjon
12.9.3 Skipets art
12.9.4 Skipets seilingsmønster
12.9.5 Endring av art. 3 (1) (e)
12.10 Fordeling av beskatningsretten etter modellavtalen art. 8
12.10.1 Utgangspunkt
12.10.2 Virkelig ledelse ved ulike samarbeidsformer
12.10.3 Bostedsbeskatning i mange skatteavtaler
12.10.4 Virkelig ledelse er om bord et skip
12.11 Inntekter som omfattes av modellavtalen art. 8
12.11.1 Utgangspunkt og generelle prinsipper
12.11.2 Tidscerteparti og bareboat
12.11.3 Gevinst ved salg av skip
12.11.4 Containere
12.11.5 Annen transport
12.11.6 Finansinntekter/inntekter fra investeringer
12.11.7 Særlig om skip til bruk i offshorevirksomhet
12.11.8 Transport på innsjø og elver
13 Aksjeinntekter
I Internrett: Norske skattyteres investeringer i utenlandske aksjeselskaper
13.1 Innledning
13.2 Norsk internrett knyttet til beskatning av aksjeinntekter – en oversikt
13.3 Personlige aksjonærer – aksjonærmodellen
13.3.1 Oversikt
13.3.2 Aksjonærmodellen – skattesubjekter
13.3.3 Aksjonærmodellen – skatteobjekter (inntekter)
13.3.4 Beskatning av utbytte
13.3.5 Beskatning av renter og lån til aksjonær
13.3.6 Beskatning ved realisasjon av aksjer
13.3.6.1 Generelt
13.3.6.2 Inngangsverdi og utgangsverdi
13.3.6.3 Anskaffelseskostnader, eierkostnader, avhendelseskostnader
13.3.6.4 Ubenyttet skjermingsfradrag
13.3.7 Nærmere om skjermingsfradraget
13.3.7.1 Generelt
13.3.7.2 Ubenyttet skjermingsfradrag
13.4 Selskapsaksjonærer – fritaksmetoden
13.4.1 Oversikt
13.4.2 Fritaksmetoden – skattesubjekter som omfattes
13.4.2.1 Generelt
13.4.2.2 Nærmere om fritaksmetoden og utenlandske selskaper
13.4.3 Fritaksmetoden – objekter (inntekter) som omfattes
13.4.3.1 Generelt
13.4.3.2 Aksjer mv. – selskaper hjemmehørende i Norge
13.4.3.3 Aksjer mv. – selskaper hjemmehørende i utlandet
13.4.3.4 Finansielle instrumenter med aksjer mv. som underliggende objekt
13.4.3.5 Andeler i selskaper med deltakerfastsetting
13.4.4 Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt
13.4.4.1 Fradrag for andre kostnader enn ervervs- og realisasjonskostnader
13.4.4.2 Særlig om treprosentregelen
13.4.4.3 Selskapsaksjonærer – når fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse
13.5 Konsernbidrag
13.5.1 Generelt
13.5.2 Nærmere om grenseoverskridende konsernbidrag
13.5.2.1 Norske selskaper (inklusive de som er stiftet i utlandet)
13.5.2.2 Norske filialer av utenlandsk selskap innenfor EØS
13.5.2.3 Norske filialer av utenlandsk selskap hjemmehørende utenfor EØS
13.5.2.4 Selskaper hjemmehørende innenfor EØS uten norsk filial
13.5.2.5 Utenlandske filialer av norske selskaper
13.6 Formuesbeskatning
II Internrett: Utenlandske skattyteres investeringer i norske aksjeselskaper
13.7 Innledning
13.8 Beskatning av aksjeutbytte
13.8.1 Kildeskatt
13.8.2 Skjermingsfradrag
13.8.3 Fritaksmetoden
13.9 Beskatning av aksjegevinster
13.9.1 Eiet som ledd i virksomhet
13.9.2 Opphør av skattepliktig virksomhet
13.10 Konsernbidrag
13.11 Formuesbeskatning
III Skatteavtaleretten
13.12 Innledning
13.13 Utbytte
13.13.1 Utbyttebegrepet i skatteavtaleretten
13.13.2 Hovedregelen om delt beskatningsrett
13.13.3 Maksimale kildeskattesatser
13.13.4 Hvilke selskapsaksjonærer har krav på reduserte kildeskattesatser?
13.13.5 Særlig om utdeling fra REIT
13.13.6 Virkelig rettighetshaver til utbyttet («beneficial owner»)
13.13.6.1 Innledning oversikt
13.13.6.2 OECDs kommentarer til Mønsteravtalen – utvikling over tid
13.13.6.3 Norsk myndighetspraksis om tolkningen av begrepet «beneficial owner»
13.13.6.4 Norsk rettspraksis som omtaler skatteavtalebegrepet «beneficial owner»
13.13.6.5 Utenlandsk rettspraksis om skatteavtalebegrepet «beneficial owner»
13.13.7 Særregel dersom utbyttet tilfaller et fast driftssted i kildestaten
13.13.8 Selskap med begrenset skatteplikt – beskatning av ikkeutdelt utbytte mv.
13.13.9 Særlige norske skatteavtalebestemmelser om utbytte, herunder misbruksklausuler
13.14 Gevinstbeskatning
13.14.1 Innledning – modellavtalen art. 13
13.14.2 Hovedregel – eksklusiv beskatningsrett for aksjonærens hjemstat
13.14.2.1 Generelt
13.14.2.2 Grensen mot aksjeutbytte
13.14.2.3 Grensen mot realisasjon av annet enn aksjer
13.14.2.4 Aksjer i arbeidsforhold
13.14.3 Aksjer knyttet til fast driftssted i kildestaten
13.14.4 Eiendomsaksjer
13.14.4.1 Generelt
13.14.4.2 Eiendomsbegrepet
13.14.4.3 Verdsettelse av fast eiendom
13.14.5 Salg av andel i REIT
13.14.6 Beregning av skattepliktig gevinst
13.14.7 Forholdet mellom modellavtalen art. 13 og interne regler om utflyttings-/uttaksbeskatning av aksjer
13.14.8 Særlig om den nordiske skatteavtalen art. 13 (7) – «exit tax»
14 Norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland (NOKUS)
14.1 Innledning
14.1.1 Beskatning av inntekt fra norsk-kontrollert utenlandsk selskap – en oversikt over NOKUS-reglene
14.1.2 Bakgrunn for NOKUS-reglene
14.1.3 Rettskildesituasjonen
14.1.4 Oversikt over den videre fremstillingen
14.2 Vilkår for NOKUS-beskatning
14.2.1 Oversikt over vilkårene
14.2.2 Hvilke selskaper, sammenslutninger mv. som er omfattet
14.2.2.1 Aksjeselskaper
14.2.2.2 Selvstendige innretninger og formuesmasser
14.2.2.3 Selskaper med deltakerfastsetting omfattes ikke
14.2.3 Hjemmehørende i lavskatteland
14.2.3.1 Hjemmehørende
14.2.3.2 Lavskatteland
14.2.4 Norsk eie eller kontroll
14.2.4.1 Generelt
14.2.4.2 Vilkåret om norsk kontroll ved utenlandske aksjeselskaper mv.
14.2.4.3 Vilkåret om norsk kontroll ved utenlandske innretninger og formuesmasser
14.2.4.4 På hvilket tidspunkt må kontroll foreligge
14.2.5 Fordelsvilkåret ved selvstendige innretninger og formuesmasser
14.2.6 Krav til deltakeren – skattesubjektet
14.2.6.1 Bruken av betegnelsen «deltaker»
14.2.6.2 Deltakeren må være skattesubjekt med skatteplikt til Norge
14.2.6.3 Forholdet til fastsettelse av hjemstat etter skatteavtale
14.2.6.4 Ingen krav til størrelsen på den enkelte norske deltakers eierandel
14.2.6.5 Deltakeren må være eier ved inntektsårets utgang
14.2.7 Skatteavtaleland – hovedsakelig passive inntekter
14.2.7.1 Generelt
14.2.7.2 Nærmere om at inntekten ikke «hovedsakelig» er av passiv karakter
14.2.7.3 Nærmere om hva som er «passiv» inntekt
14.2.8 EØS-land – reell etablering og reell økonomisk aktivitet
14.3 Gjennomføring av NOKUS-beskatning
14.3.1 Etablering av NOKUS-skatteplikt
14.3.2 Fastsettelse av skattemessige inngangsverdier
14.3.3 Fastsettelse av NOKUS-selskapets inntekt
14.3.4 Tilordning av skattepliktig NOKUS-inntekt til den enkelte deltaker
14.3.4.1 Generelt om fastsettelse av inntektsandel fra NOKUS-selskaper
14.3.4.2 Fastsettelse av inntektsandel fra NOKUS-innretninger og formuesmasser
14.3.4.3 Særlig om tilordning av inntekt fra NOKUS-selskaper som eies indirekte
14.3.4.4 Særlig om tilordning av aksjeinntekter innvunnet av et NOKUS-selskap/-innretning
14.3.4.5 Særlig om tilordning av NOKUS-inntekt med kilde i tredjeland
14.3.4.6 Fradrag for skatt betalt i utlandet
14.3.4.7 Tilordning av underskudd
14.3.4.8 Særlig om anvendelse av skatteavtalen ved tilordning av NOKUS-inntekt
14.3.5 Utbytte fra NOKUS-selskap
14.3.5.1 Generelt
14.3.5.2 Utbyttebeskatning når deltakeren er et aksjeselskap mv.
14.3.5.3 Utbyttebeskatning når deltakeren er en fysisk person
14.3.6 Realisasjon av aksje i NOKUS-selskap
14.3.6.1 Generelt
14.3.6.2 Realisasjonsbeskatning når deltakeren er et aksjeselskap mv.
14.3.6.3 Realisasjonsbeskatning når deltakeren er en fysisk person
14.3.7 Formuesbeskatning
14.3.8 Ansvar for skatteforpliktelser
14.3.9 Administrativ gjennomføring av NOKUS-beskatning
14.3.10 Oppgaveplikt
14.4 Opphør av NOKUS-beskatning
14.4.1 Generelt
14.4.2 Opphør av NOKUS-beskatning som følge av opphør av norsk kontroll
14.4.3 Opphør av NOKUS som følge av at det ikke lenger foreligger et lavskatteland mv.
14.4.4 Opphør av NOKUS-beskatning fordi NOKUS-selskapet blir skattemessig hjemmehørende i Norge
14.4.5 Deltaker trer ut av NOKUS
15 Deltakerlignede selskaper
I Internrett: Norske skattytere som investerer i selskaper med deltaker- fastsetting (deltakerlignede selskaper) med virksomhet i utlandet
15.1 Innledning
15.2 Deltakermodellen – en oversikt
15.3 Selskapet (investeringsobjektet)
15.4 Deltakeren
15.5 Deltakermodellen – løpende beskatning
15.5.1 Generelt
15.5.2 Særlig om et deltakerlignet selskaps aksjeinntekter
15.5.3 Særlig om fradrag for gjeldsrenter og andre kostnader knyttet til utenlandsk virksomhet
15.5.4 Særlig om arbeidsgodtgjørelse til deltaker
15.5.5 Særlig om fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere
15.6 Deltakermodellen – beskatning ved utdeling til deltaker
15.6.1 Generelt
15.6.2 Uttaksbeskatning på selskapets hånd
15.6.3 Nærmere om hva regnes som skattepliktig utdeling
15.6.4 Tilbakebetaling av innbetalt kapital
15.6.4.1 Ikke skatteplikt for tilbakebetaling av innbetalt kapital
15.6.4.2 Endringer i skatteposisjonen innbetalt kapital
15.6.5 Skattepliktig utdeling – fradrag for skatt på overskuddsandel
15.6.6 Skattepliktig utdeling – skjermingsfradrag
15.6.6.1 Innledning
15.6.6.2 Utgangspunktet for skjermingsgrunnlaget – kostpris for andelen
15.6.6.3 Justering for innskutt og tilbakebetalt kapital
15.6.6.4 Ubenyttet skjerming fra tidligere år
15.6.6.5 Skatt på overskuddsandel dekket på annen måte enn ved uttak fra selskapet
15.6.6.6 Underskudd i selskapet
15.6.6.7 Negativt skjermingsgrunnlag
15.6.6.8 Overføring av skjermingsgrunnlag mellom virksomheter
15.6.7 Utdeling fra selskap med virksomhet/inntekt som er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale
15.6.7.1 Generelt
15.6.7.2 Vilkår for å kunne kreve nedsettelse av skattepliktig utdelingsinntekt
15.6.7.3 Beregning av redusert skattepliktig utdelingsinntekt
15.6.7.4 Forholdsmessig reduksjon av skjermingsfradraget
15.6.7.5 Frister og krav til dokumentasjon
15.7 Deltakermodellen – realisasjon av andel
15.7.1 Innledning
15.7.2 Nærmere om beregning av gevinst/tap ved realisasjon av selskapsandeler
15.7.2.1 Utgangspunkt – netto realisasjonsvederlag
15.7.2.2 Fradrag for andelens inngangsverdi
15.7.2.3 Fradrag for ubenyttet skjerming
15.7.2.4 Fradrag for «ubenyttet» underskudd for kommandittister og stille deltakere
15.7.3 Tidfesting av gevinst/tap ved realisasjon av andel
15.7.4 Særlig om forholdet til fritaksmetoden
15.7.5 Gevinstberegning når deler av selskapets virksomhet er unntatt fra norsk beskatning
15.7.6 Særlig om tilordning av overskudd eller underskudd i realisasjonsåret
15.7.7 Særlig om utflyttings-/uttaksskatt på selskapsandeler
15.8 Likvidasjon av selskapet
15.9 Formuesbeskatning
15.10 Oppgaveplikt mv. for norske deltakere i utenlandsk selskap med deltakerfastsetting
15.11 Ansvar for skatteforpliktelser
II Internrett: Utenlandske skattytere som investerer i selskaper med deltakerfastsetting som har virksomhet i Norge
15.12 Innledning
15.13 Skattelovens regler om begrenset skatteplikt til Norge
15.14 Løpende inntektsbeskatning av utenlandske deltakere
15.14.1 Generelt
15.14.2 Særlig om arbeidsgodtgjørelse til utenlandsk deltaker
15.14.2.1 Skattemessig behandling hos deltakeren
15.14.2.2 Behandling av godtgjørelsen hos selskapet
15.14.2.3 Særlig om arbeidsinnsats gjennom personlig eiet aksjeselskap
15.14.2.4 Særlig om «tvangslønn»
15.15 Beskatning av utdelinger til utenlandske deltakere
15.16 Beskatning av utenlandsk deltaker ved realisasjon av andel
15.17 Opphør av selskapets virksomhet i Norge
15.18 Formuesbeskatning
15.19 Oppgaveplikt for utenlandske deltakere og norske deltakerlignede selskaper
15.20 Ansvar for skatteforpliktelser
III Skatteavtaleretten
15.21 Innledning
15.22 Skatteavtalens anvendelse på selskaper med deltakerfastsetting
15.22.1 Selskaper med deltakerfastsetting kan ikke selv påberope seg skatteavtalene
15.22.2 Deltakeren kan ha krav på skatteavtalebeskyttelse
15.22.3 Hvilken skatteavtale kommer til anvendelse?
15.22.4 Hvilken skatteavtale kommer til anvendelse ved ulik klassifikasjon av selskaper?
15.23 Løpende inntektsbeskatning av deltakerne
15.23.1 Direkte anvendelse av skatteavtalen på deltakerne
15.23.2 Særlig om vurderingen av om det foreligger fast driftssted
15.24 Beskatning ved utdeling
15.24.1 Generelt
15.24.2 Særlig om utdelinger fra norsk deltakerlignet selskap til utenlandske deltakere
15.24.3 Særlig om utdelinger fra utenlandsk selskap til norske deltakere
15.24.4 Hvilket land skal den utdelte kapital anses å stamme fra?
15.25 Salg av virksomhet
15.26 Realisasjon av andel
15.27 Formuesbeskatning av deltakerne
15.28 Særlig om anvendelsen av modellavtalen ved ulik klassifikasjon av selskaper
15.28.1 Generelt
15.28.2 Definisjonen av begrepet «company»
15.28.3 Modellavtalens metodebestemmelser
16 Fast eiendom
I Internrett: Norske skattytere som eier fast eiendom i utlandet
16.1 Innledning
16.2 Globalskatteplikt
16.3 Begrensninger i fradragsretten for kostnader og tap ved eie av fast eiendom i utlandet
16.4 Særlig om fradragsrett for gjeldsrenter
16.5 Egen bolig- og fritidseiendom
16.5.1 Bruk av egen bolig og fritidsbolig
16.5.2 Utleie av egen bolig og fritidsbolig
16.5.3 Salg av egen bolig og fritidsbolig
16.6 Skattepliktig fordel ved bruk av fast eiendom som er eiet indirekte
16.7 Direkteligning ved indirekte eie av fast eiendom
16.8 Formuesfastsettelse av fast eiendom i utlandet
16.8.1 Generelt
16.8.2 Særlig om reglene for formuesverdsettelse av næringseiendom
16.8.2.1 Regler for verdsettelse av næringseiendom
16.8.2.2 Begrepet næringseiendom
16.8.2.3 Grensedragningen mellom utleid næringseiendom og ikke-utleid næringseiendom
16.8.2.4 Formuesverdsettelse av utleid næringseiendom
16.8.2.5 Formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom
16.8.2.6 Maksimal formuesverdi for næringseiendom (sikkerhetsventilen)
II Internrett: Utenlandske skattytere som eier fast eiendom i Norge
16.9 Begrenset skatteplikt til Norge
16.10 Særlige regler om skattefritak
16.11 Fradrag for gjeld og gjeldsrenter
16.12 Avvergelse av dobbeltbeskatning
III Skatteavtaleretten
16.13 Innledning
16.14 Eiendomsbegrepet i modellavtalen art. 6 og art. 13
16.14.1 Utgangspunktet: Definisjon i tråd med eiendomsstatens internrett
16.14.2 Formuesobjekter og rettigheter som alltid skal inkluderes i begrepet fast eiendom
16.14.3 Jordbruk og skogbruk
16.14.4 Avgrensning mot skip og luftfartøyer
16.15 Beskatningsretten til avkastning fra fast eiendom – modellavtalen art. 6
16.15.1 Eiendomsstaten har beskatningsrett
16.15.2 Former for inntekt fra fast eiendom som reguleres av art. 6
16.15.3 Kostnader knyttet til fast eiendom
16.16 Inntekt fra fast eiendom som brukes i virksomhet – forholdet til modellavtalen art. 7
16.17 Inntekt fra indirekte eie av fast eiendom
16.17.1 Utbytte fra eiendomsselskaper – forholdet til modellavtalen art. 10
16.17.2 Utbytte fra eiendomsselskaper som har tilknytning til utøvelse av virksomhet i eiendomsstaten – forholdet mellom art. 10 (4), art. 7 og art. 6
16.17.3 Særbestemmelse i den nordiske skatteavtalen art. 6 (3)
16.18 Fordeling av beskatningsretten på gevinst ved salg av fast eiendom – modellavtalen art. 13
16.18.1 Eiendomsstaten har beskatningsrett
16.18.2 Former for kapitalgevinster som reguleres av art. 13
16.18.3 Fastsettelse av gevinstens størrelse
16.18.4 Salg av fast eiendom som brukes i virksomhet
16.18.5 Salg av aksjer i eiendomsselskaper
16.18.5.1 Modellavtalen art. 13 (4)
16.18.5.2 Skatteavtaler med bestemmelse om salg av aksjer i eiendomsselskap som avviker fra modellavtalen
16.18.5.3 Særlig om den nordiske skatteavtalen art. 13 (2)
16.19 Formuesskatt – modellavtalen art. 22 (1)
16.20 Gjennomføring av beskatningen
17 Løsøre
I Internrett: Norske skattyteres investeringer i løsøre i utlandet
17.1 Innledning
17.2 Globalskatteplikt
17.3 Begrensninger i fradragsrett ved eie av løsøre i utlandet
17.4 Særlig om skattefrihet for privat bruk av innbo og løsøre
17.4.1 Bruk av egne og familiens forbruksgjenstander
17.4.2 Salg av eget eller familiens innbo mv.
17.5 Formuesskatt
II Internrett: Utenlandske skattyteres investeringer i løsøre i Norge
17.6 Begrenset skatteplikt til Norge for løsøre
17.7 Særlige regler om skattefritak
17.8 Særlige begrensninger av skatteplikt innenfor internasjonal skips- og luftfart
17.9 Fradrag for gjeld og gjeldsrenter
17.10 Avvergelse av dobbeltbeskatning
III Skatteavtaleretten
17.11 Innledning
17.12 Løsøre knyttet til fast eiendom, jordbruk og skogbruk – modellavtalen art. 6 og 13 (1)
17.12.1 Avkastning på løsøre
17.12.2 Gevinst på løsøre
17.13 Løsøre knyttet til virksomhet – modellavtalen art. 7 og 13 (2)
17.13.1 Avkastning på løsøre
17.13.2 Gevinst på løsøre
17.14 Særlig om skip og fly mv. – modellavtalen art. 8 og 13 (3)
17.15 Annet løsøre – modellavtalen art. 21 og 13 (5)
17.15.1 Avkastning på løsøre
17.15.2 Gevinst på løsøre
17.15.3 Særlige skatteavtaler som avviker fra modellavtalen
17.16 Formuesskatt – modellavtalen art. 22
17.17 Gjennomføring av beskatningen
18 Renter og gjeld
I Internrett: Norske skattytere som låner ut kapital til utlandet
18.1 Innledning
18.2 Rente- og gjeldsbegrepet i norsk internrett
18.2.1 Hovedtrekkene ved gjeld og renter
18.2.2 Gjeld og renter i grensesonen mot egenkapital og utbytte
18.2.3 Særlig om forholdet til valutainntekter
18.3 Beskatning av norsk kreditor i Norge
18.3.1 Alminnelig skatteplikt for renteinntekter
18.3.2 Ekstrabeskatning av renter på lån til selskap fra personlig skattyter
18.3.3 Skatteplikt ved realisasjon av fordring
18.3.4 Formuesskatteplikt
18.3.5 Kredit for trukket kildeskatt på renter i utlandet
18.4 Utenlandsk debitor – fradragsrett i Norge
18.4.1 Fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter
18.4.2 Utvidet fradragsrett for gjeldsrenter for personlig skattytere bosatt i annen EØS-stat
18.4.3 Forholdet til skatteavtalenes ikke-diskrimineringsbestemmelse
II Internrett: Utenlandske skattytere som låner ut kapital til Norge
18.5 Innledning
18.6 Norsk debitor – fradragsrett i Norge
18.6.1 Hovedregel om full fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter
18.6.2 Begrensninger i fradragsretten etter sktl. §§ 4-31 og 6-91 (gjeldsrentebegrensningsregelen)
18.7 Beskatning av utenlandsk kreditor
18.7.1 Ikke begrenset skatteplikt for renteinntekter
18.7.2 Særregel for personlige skattytere i EØS-stat som krever utvidet gjeldsrentefradrag
18.8 Avvergelse av dobbeltbeskatning
III Skatteavtaleretten
18.9 Oversikt – modellavtalen art. 11
18.10 Rentebegrepet i skatteavtaleretten
18.10.1 Definisjonen i modellavtalen art. 11 (3)
18.10.2 Ingen subsidiær henvisning til kildestatens fortolkning av rentebegrepet
18.11 Fordeling av beskatningsretten for renteinntekter
18.11.1 Hovedregelen om delt beskatningsrett – art. 11 (1) og 11 (2)
18.11.2 Virkelig rettighetshaver til rentene («beneficial owner»)
18.11.3 Kreditor har fast driftssted
18.11.3.1 Unntak fra hovedregelen når rentene er tilknyttet kreditors faste driftssted i kildestaten – art. 11 (4)
18.11.3.2 Kreditor har fast driftssted i annen stat enn kildestaten – art. 11 (4) gjelder ikke
18.11.4 Debitor har fast driftssted – definisjon av kildestaten – art. 11 (5)
18.11.5 Eksempel på anvendelse av skatteavtaler når kreditor benytter mellommann som ikke er «beneficial owner»
18.11.6 Avvik fra modellavtalen art. 11 i Norges skatteavtaler
18.11.6.1 Skatteavtaler uten rett til kildebeskatning av renter
18.11.6.2 Skatteavtaler som gir kreditors hjemstat delvis eksklusiv beskatningsrett
18.11.6.3 Skatteavtaler med andre maksimale kildeskattesatser
18.11.6.4 Skatteavtaler uten begrensning i kildestatsbeskatningen i misbrukssituasjoner
18.12 Nedsettelse av rentebetalinger mellom nærstående
18.13 Metoder for avvergelse av dobbeltbeskatning av renteinntekter
19 Valuta
19.1 Innledning
19.2 Generelle prinsipper
19.2.1 Prinsippet om skattlegging og verdsettelse i norske kroner
19.2.2 Sammenslåingsprinsippet
19.2.3 Prinsippet om hver transaksjon for seg
19.2.3.1 Generelt
19.2.3.2 Hva regnes som realisasjon av gjeld?
19.2.4 Prinsipper for omregning
19.2.4.1 Omregning ved tidfesting
19.2.4.2 Hvilken kurs skal legges til grunn ved omregningen?
19.2.5 Særlig om omregning for skattytere med regnskap i fremmed valuta
19.2.6 Omregning for skattytere som krever kreditfradrag for skatt betalt i utlandet
19.3 Kjøp og salg av eiendeler i fremmed valuta
19.3.1 Generelt
19.3.2 Kredittsalg
19.3.3 Forskuddsbetaling
19.3.4 Særlig om omregning ved inntreden i norsk beskatningsområde
19.4 Fordringer og gjeld i fremmed valuta
19.4.1 Fordringer og gjeld utenfor virksomhet
19.4.2 Fordringer og gjeld i virksomhet
19.4.2.1 Generelt
19.4.2.2 Kortsiktige fordringer og gjeld
19.4.2.3 Langsiktige fordringer og gjeld
19.5 Valutasikring
19.6 Valuta og skatteavtaler
20 Immaterielle eiendeler
I Internrett: Norske skattytere som har inntekter fra immaterielle eiendeler
20.1 Innledning
20.2 Begrepet immaterielle eiendeler i norsk internrett
20.3 Beskatning av norsk skattyter med inntekter fra immaterielle eiendeler
20.3.1 Globalskatteplikt
20.3.2 Inntekter fra immaterielle eiendeler behandles som kapitalinntekter
20.3.3 Grensen mot virksomhetsinntekter
20.3.4 Grensen mot arbeidsinntekter og skattefrie prisbelønninger
20.4 Særlig om retten til fradrag for avskrivninger på immaterielle eiendeler
20.4.1 Generelt
20.4.2 Ervervet forretningsverdi
20.4.3 Tidsbegrensede rettigheter
20.4.4 Andre immaterielle driftsmidler
20.5 Avvergelse av dobbeltbeskatning
II Internrett: Utenlandske skattytere som har inntekter fra immaterielle eiendeler
20.6 Utgangspunktet: Immaterielle eiendeler medfører ikke begrenset skatteplikt til Norge
20.7 Immaterielle eiendeler som er tilknyttet næringsvirksomhet i Norge
20.8 Immaterielle eiendeler tilknyttet arbeid i Norge
20.9 Avvergelse av dobbeltbeskatning
III Skatteavtaleretten
20.10 Oversikt – modellavtalen art. 12 og 13
20.11 Royaltybegrepet i skatteavtaleretten
20.11.1 Definisjonen i modellavtalen art. 12 (2)
20.11.2 Grensen mot virksomhetsinntekter
20.11.3 Grensen mot arbeidsinntekter
20.11.4 Grensen mot realisasjonsgevinster
20.12 Fordeling av beskatningsretten for royaltyinntekter
20.12.1 Hovedregelen om eksklusiv beskatningsrett for mottakers hjemstat – art. 12 (1)
20.12.2 Virkelig rettighetshaver til royaltyinntektene («beneficial owner»)
20.12.3 Mottaker av royaltyinntektene har fast driftssted
20.12.3.1 Unntak fra hovedregelen når royaltyinntektene er tilknyttet mottakers faste driftssted i kildestaten – art. 12 (3)
20.12.3.2 Royaltyinntektene er tilknyttet mottakers faste driftssted i annen stat enn kildestaten – art. 12 (3) gjelder ikke
20.12.4 Betaleren har fast driftssted – fastsettelse av kildestaten
20.12.5 Eksempel på anvendelse av skatteavtaler når royaltyinntekter mottas av skattyter som ikke er «beneficial owner»
20.12.6 Avvik fra modellavtalen art. 12: Delt beskatningsrett i enkelte av Norges skatteavtaler
20.13 Nedsettelse av royaltybetalinger mellom nærstående
20.14 Gevinst ved realisasjon av immaterielle eiendeler – art. 13
20.15 Metoder for avvergelse av dobbeltbeskatning av royaltyinntekter
21 Arbeidsinntekter mv.
I Internrett: Norske skattytere som arbeider i utlandet
21.1 Innledning
21.2 Beskatning av lønnsinntekter ved arbeid i utlandet
21.2.1 Globalinntektsprinsippet
21.2.2 Utenlandstillegg, utgiftsgodtgjørelser, fri bolig mv.
21.2.2.1 Utenlandstillegg vs. utgiftsgodtgjørelse
21.2.2.2 Utenlandstillegg til norske tjenestemenn i utlandet
21.2.2.3 Fri bolig i utlandet for pendlere og ikke-pendlere
21.3 Norsk arbeidstakers fradragsrett for kostnader
21.4 Norsk arbeidsgivers fradragsrett for lønnskostnader
21.5 Skattenedsettelsesbestemmelsen i sktl. § 2-1, 10. ledd («ettårsregelen»)
21.5.1 Generelt om bestemmelsen
21.5.2 Krav til utenlandsoppholdets art og lengde
21.5.3 Inntekt som omfattes av skattenedsettelsen
21.5.4 Lønnsinntekt fra utenlandsopphold som ikke omfattes av ettårsregelen
21.5.5 Gjennomføring av skattenedsettelsen
21.5.6 Oppgrossing av inntekt som omfattes av skattenedsettelsen
21.6 Særlig om arbeidsutleie til utlandet
21.6.1 Skattlegging av norsk arbeidstaker som leies ut
21.6.2 Skattlegging av norsk arbeidsgiver som er utleier
II Internrett: Utenlandske skattytere som arbeider i Norge
21.7 Beskatning av lønnsinntekter ved arbeid utført i Norge
21.7.1 Begrenset skatteplikt
21.7.2 Periodisering av arbeidsinntekten ved inn- og utflytting
21.7.3 Høringsnotat om kildebeskatning for utenlandske arbeidstakere
21.8 Utenlandsk arbeidstakers fradragsrett for kostnader
21.8.1 Generelt
21.8.2 Fradrag for faktiske kostnader
21.8.3 Standardfradrag etter sktl. § 6-70
21.8.4 Særlig fradragsregel for personlige skattytere bosatt i annen EØS-stat
21.8.5 Periodisering av kostnader tilknyttet forskuddsbetalt lønn
21.9 Særlig om arbeidsutleie til Norge
21.10 Arbeid om bord på skip
III Skatteavtaleretten
21.11 Oversikt
21.12 Hovedregelen etter modellavtalen art. 15 (1)
21.12.1 Arbeidsstaten har beskatningsrett
21.12.2 Anvendelsesområdet til art. 15 (1)
21.12.2.1 Det må foreligge et ansettelsesforhold
21.12.2.2 Lønnsinntektsbegrepet
21.12.3 Hvilken stat er å regne som arbeidsstaten (kildestaten)?
21.13 Unntaksregelen i modellavtalen art. 15 (2) («montørregelen»)
21.13.1 Arbeidstakers hjemstat har eksklusiv beskatningsrett
21.13.2 Hensynene bak vilkårene i art. 15 (2)
21.13.3 Vilkåret om at arbeidstakerens opphold i arbeidsstaten ikke må overstige 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode
21.13.3.1 Innholdet i 183-dagersregelen
21.13.3.2 Beregningen av 183-dagersperioden
21.13.3.3 Forholdet mellom 183-dagersregelen og særbestemmelser for grensegjengere
21.13.4 Vilkåret om at arbeidsgiveren ikke må være hjemmehørende i arbeidsstaten
21.13.4.1 Innholdet i vilkåret
21.13.4.2 Hvem kan være arbeidsgiver etter skatteavtalen?
21.13.4.3 Arbeidsgiver etter skatteavtalen fremgår som hovedregel av formell ansettelseskontrakt
21.13.4.4 Arbeidsgiver etter skatteavtalen når det foreligger arbeidsutleie
21.13.4.5 Fastsettelse av reell arbeidsgiver ved arbeidsutleie – kommentarene til modellavtalen art. 15 før 2010
21.13.4.6 Fastsettelse av reell arbeidsgiver ved arbeidsutleie – kommentarene til modellavtalen art. 15 etter revisjonen i 2010
21.13.4.7 Skatteavtaler med særskilt regulering av arbeidsutleie
21.13.4.8 Grensen mellom arbeidsutleie og bruk av selvstendig næringsdrivende eller underentreprise
21.13.4.9 Hvor er arbeidsgiveren hjemmehørende?
21.13.5 Vilkåret om at lønnsutgiftene ikke må tilordnes arbeidsgivers faste driftssted i arbeidsstaten
21.14 Omfanget av arbeidsstatens beskatningsrett
21.15 Særlig om behandlingen av opsjoner til ansatte
21.15.1 Hovedregelen
21.15.2 Når anses opsjonsfordelen opptjent i arbeidsstaten?
21.15.3 Grensen mot modellavtalen art. 13
21.16 Unngåelse av dobbeltbeskatning av arbeidsinntekter som reguleres av art. 15
21.17 Lønn fra offentlige ansettelsesforhold
21.17.1 Hovedregelen: Eksklusiv beskatningsrett til utbetalingsstaten
21.17.2 Unntak: Eksklusiv beskatningsrett til hjemstaten
21.17.3 Nærmere om anvendelsesområdet til art. 19
21.17.4 Unngåelse av dobbeltbeskatning av arbeidsinntekter fra offentlig tjenesteforhold
21.18 Ansatte om bord på skip eller luftfartøy som går i internasjonal fart
21.19 Arbeid på norsk kontinentalsokkel
21.20 Grensegjengere
IV Særlig om lærere og forskere
21.21 Internrett: Norske skattytere som underviser eller forsker i utlandet
21.22 Internrett: Utenlandske skattytere som underviser eller forsker i Norge
21.23 Skatteavtaleretten
21.23.1 Modellavtalen – ingen særregulering
21.23.2 Særbestemmelse i enkelte av Norges skatteavtaler
V Særlig om studenter og lærlinger
21.24 Internrett: Norske skattytere som studerer i utlandet
21.25 Internrett: Utenlandske skattytere som studerer i Norge
21.26 Skatteavtaleretten
21.26.1 Modellavtalen art. 20
21.26.2 Særbestemmelser i enkelte av Norges skatteavtaler
VI Særlig om styregodtgjørelse
21.27 Internrett: Norske skattytere med styreverv i utlandet
21.28 Internrett: Utenlandske skattytere med styreverv i Norge
21.29 Skatteavtaleretten
21.29.1 Modellavtalen art. 16
21.29.2 Særlige bestemmelser i enkelte av Norges skatteavtaler
VII Særlig om pensjon
21.30 Internrett: Norske skattytere som mottar pensjon fra utlandet
21.31 Internrett: Utenlandske skattytere som mottar pensjon fra Norge
21.31.1 Regler om kildeskatt på pensjoner
21.31.2 Sktl. § 2-3, 4. ledd
21.31.3 Nærmere om pensjonsbegrepet
21.31.4 Krav om tilknytning til Norge
21.31.5 Kildeskattegrunnlaget
21.31.6 Forskuddstrekk og innberetningsplikt
21.32 Skatteavtaleretten: Pensjonsinntekter fra private ansettelsesforhold
21.32.1 Eksklusiv beskatningsrett til hjemstaten
21.32.2 Skatteavtaler som avviker fra modellavtalens løsning: Kildestaten gis beskatningsrett
21.32.3 Fradragsrett for pensjonspremier
21.33 Skatteavtaleretten: Pensjon fra offentlige ansettelsesforhold – modellavtalen art. 19
21.33.1 Hovedregelen: Eksklusiv beskatningsrett til utbetalingsstaten
21.33.2 Unntak: Eksklusiv beskatningsrett til hjemstaten
21.33.3 Nærmere om anvendelsesområdet til art. 19 (2)
VIII Trygd og arbeidsgiveravgift
21.34 Innledning
21.35 Trygdeavgift
21.35.1 Generelt
21.35.2 Personer som oppholder seg i Norge
21.35.2.1 Pliktig medlemskap
21.35.2.2 Frivillig medlemskap
21.35.3 Personer som oppholder seg utenfor Norge
21.35.3.1 Pliktig medlemskap
21.35.3.2 Frivillig medlemskap
21.35.4 Fastsettelse av trygdeavgiftens størrelse og innbetaling
21.36 Arbeidsgiveravgift
21.36.1 Generelt
21.36.2 Arbeidsgiveravgiftsplikt for lønn mv. utbetalt for arbeid utført i Norge
21.36.3 Arbeidsgiveravgiftsplikt for lønn mv. utbetalt for arbeid utført i utlandet
21.36.4 Fastsettelse av arbeidsgiveravgiftens størrelse og innbetaling
21.37 Særlige regler ved arbeid på skip
21.37.1 Trygdeavgift
21.37.1.1 Personer bosatt i Norge
21.37.1.2 Personer bosatt i utlandet
21.37.2 Arbeidsgiveravgift
21.38 Internasjonale avtaler
21.38.1 Generelt
21.38.2 Nærmere om Rådsforordning EØF 883/04
21.38.2.1 Generelt
21.38.2.2 Hovedregelen om trygdedekning i arbeidsstaten
21.38.2.3 Utsendte arbeidstakere
21.38.2.4 Arbeid i flere stater
21.38.2.5 Selvstendig næringsdrivende
21.38.2.6 Sjøfolk
22 Annen inntekt
22.1 Innledning
22.2 Anvendelsesområdet til modellavtalen art. 21
22.2.1 Generelt
22.2.2 Inntektsarter som ofte omfattes av art. 21
22.2.2.1 Generelt
22.2.2.2 Eksempler på inntektsarter som ofte omfattes av art. 21
22.2.3 Inntekter med kilde i tredjestat, skattyters hjemstat og ikke-territoriale områder
22.2.3.1 Generelt
22.2.3.2 Uttrykket «wherever arising»
22.2.3.3 Fordelingsbestemmelser som suppleres av art. 21
22.2.3.4 Fordelingsbestemmelser som ikke suppleres av art. 21
22.2.3.5 Særlig om inntekter som har kilde i ikketerritoriale områder og forholdet til skatteavtalenes geografiske anvendelsesområde
22.3 Hovedregelen i art. 21 (1): Eksklusiv beskatningsrett for hjemstaten
22.4 Unntaket i art. 21 (2) ved tilknytning til fast driftssted
22.4.1 Driftsstedsstaten har beskatningsrett
22.4.2 Unntak fra driftsstedsstatens beskatningsrett ved inntekt fra fast eiendom
22.4.3 Avvergelse av dobbeltbeskatning når driftsstedsstaten har beskatningsrett
22.5 Valgfri særbestemmelse i art. 21 ved interessefellesskap
22.6 FN-avtalen art. 21 – utvidet kildestatsbeskatning
22.7 Skatteavtaler med andre typer bestemmelser om annen inntekt
22.7.1 Bestemmelse om annen inntekt som gir begge stater rett til å skattlegge annen inntekt med kilde i egen stat
22.7.2 Bestemmelse om annen inntekt som bare gir den annen stat rett til å skattlegge annen inntekt med kilde i den annen stat
22.7.3 Bestemmelse om annen inntekt som gir begge stater full beskatningsrett
22.8 Skatteavtaler uten noen bestemmelse om annen inntekt
22.8.1 Begge stater kan skattlegge annen inntekt i tråd med sin internrett
22.8.2 Skattyters hjemstat har ikke plikt til å avverge dobbeltbeskatning etter skatteavtalen
23 Internprising – generell del
I Innledning
23.1 Problemstilling og aktualitet
23.2 Internprisingssituasjoner – sensur av pris og sensur av transaksjon
II Armlengdeprinsippet
23.3 Prinsippets innhold og formål
23.4 Armlengdeprinsippets internrettslige forankring: sktl. § 13-1
23.5 Armlengdeprinsippet i Norge – den historiske utviklingen: lovtekst og rettspraksis
23.5.1 De første lovbestemmelsene
23.5.2 Rettspraksis frem til andre verdenskrig
23.5.3 Revitaliseringen på 1980-tallet
23.5.4 Sentrale dommer vedrørende sktl. § 13-1 (sktl. 1911 § 54, 1. ledd) og internprising i internasjonale forhold
23.5.4.1 Høyesterettsdommer
23.5.4.2 Lagmannsrettsdommer
23.5.5 Særlig om petroleumsskatteloven
23.6 Armlengdeprinsippets internasjonale forankring
23.6.1 OECDs modellavtale art. 9
23.6.2 OECDs retningslinjer for internprising
23.6.3 OECDs retningslinjers status i norsk rett
23.6.4 US Treasury Regulations 1.482
23.6.4.1 Samspillet mellom USA og OECD – kort historisk oversikt
23.6.4.2 US Treas Reg 1.486 – betydning i norsk rett
23.6.4.3 Amerikanske internprisingsregler i strid med armlengdeprinsippet
23.7 Skatteloven § 13-1 og forholdet til andre norske internrettslige skattebestemmelser
23.7.1 Forholdet til den alminnelige ulovfestede regel om tilordning
23.7.2 Forholdet til den ulovfestede gjennomskjæringsregel
23.7.3 Forholdet til skatteloven § 6-41
23.7.4 Forholdet til ligningsloven §§ 8-1 og 8-2 og skatteforvaltningsloven § 12-2
23.7.5 Forholdet til aksjeloven §§ 3-6, 3-8 og 3-9
23.7.5.1 Aksjelovgivningens § 3-8
23.7.5.2 Aksjelovgivningens § 3-6
23.7.5.3 Aksjelovgivningens § 3-9
23.7.6 Forholdet til fastsetting av tollverdier
III Internprisingsmetoden
23.8 De tre hovedspørsmålene i sktl. § 13-1
IV Nærmere om interessefellesskap
23.9 Vilkårets begrunnelse
23.10 Partene i interessefellesskapet
23.10.1 Krav om to parter
23.10.2 Skattyteren
23.10.3 Den nærstående parten
23.11 Hvilke former for interessefellesskap omfattes av sktl. § 13-1?
23.11.1 Direkte og indirekte interessefellesskap og det tidligere kravet om deltakerinteresse
23.11.2 Interessefellesskap som følge av eierskap og/eller kontroll
23.11.3 Interessefellesskap som følge av andre kontraktsforhold og maktposisjoner
23.12 Sammenligning med anvendelsesområdet for sktfvl. § 8-11 om dokumentasjonskrav
23.13 Sammenligning med anvendelsesområdet for modellavtalen art. 9
V Nærmere om inntektsreduksjon
23.14 Vurderingstemaet
23.15 Ulike former for formues- eller inntektsreduksjon
23.15.1 Inntektsreduksjonens form eller årsak er uten betydning
23.15.2 Særlig om vurderingen av inntektsreduksjon ved aksjetransaksjoner
23.15.3 Særlig om gavetransaksjoner
23.16 Metoden for vurderingen av inntektsreduksjonsvilkåret
23.17 Inntektsreduksjonsvilkårets steg 1: Identifikasjon og etablering av innholdet i den kontrollerte transaksjon
23.17.1 Utgangspunktet: Den kontrollerte transaksjon slik den er inngått
23.17.2 Unntak: Sensur av den kontrollerte transaksjon
23.17.3 Særlig om separate og kombinerte transaksjoner
23.17.4 Særlig om informasjon fra tidligere og senere år
23.18 Inntektsreduksjonsvilkåret steg 2
23.18.1 Alle OECDs fem internprisingsmetoder krever sammenlignbare ukontrollerte transaksjoner
23.18.2 Sammenlignbarhetsanalyse
23.18.2.1 Sammenlignbarhetsanalysens innhold
23.18.2.2 Trinnene i en sammenlignbarhetsanalyse
23.19 Inntektsreduksjonsvilkåret steg 3
23.19.1 Valg av internprisingsmetode
23.19.2 Nærmere om sammenlignbar-ukontrollert-pris-metoden (Comparable Uncontrolled Price Method – CUP-metoden)
23.19.2.1 Beskrivelse av metoden
23.19.2.2 Sammenlignbarhetsanalysen
23.19.2.3 Særlig anvendelsesområde
23.19.3 Nærmere om videresalgsmetoden (Resale Price Method)
23.19.3.1 Beskrivelse av metoden
23.19.3.2 Sammenlignbarhetsanalysen
23.19.3.3 Særlig anvendelsesområde
23.19.4 Nærmere om kost-pluss-metoden (Cost-Plus Method)
23.19.4.1 Beskrivelse av metoden
23.19.4.2 Sammenlignbarhetsanalysen
23.19.4.3 Særlig anvendelsesområde
23.19.5 Nærmere om den transaksjonsbaserte nettofortjenestemarginmetoden (TNM method)
23.19.5.1 Beskrivelse av metoden
23.19.5.2 Sammenlignbarhetsanalyse
23.19.5.3 Særlig anvendelsesområde
23.19.6 Nærmere om fortjenestedelingsmetoden (Profit Split Method)
23.19.6.1 Beskrivelse av metoden
23.19.6.2 Sammenlignbarhetsanalyse
23.19.6.3 Særlig anvendelsesområde
23.20 Inntektsreduksjonsvilkåret: Alternative metoder – akseptable og uakseptable
23.20.1 Muligheten for bruk av «andre metoder»
23.20.2 Nåverdianalyser og andre verdsettelsesmetoder
23.20.3 Sammenligning mot andre kontrollerte transaksjoner
23.20.4 Fortjenestenivå som indikator på om armlengdeprinsippet er fulgt
23.20.5 Globalinntektsfordelingsmetoden (Unitary taxation / Global formulary apportionment)
23.20.6 Forbud mot sensur av pris i tråd med etterfølgende fortjeneste
23.20.7 Inntektsreduksjonsvilkåret – forholdet til armlengdeprisintervallet
VI Nærmere om årsakssammenheng
23.21 Et vilkår om årsakssammenheng mellom interessefellesskap og inntektsreduksjonen
VII Skjønnet
23.22 Skjønnstemaet i sktl. § 13-1, 3. ledd og forholdet til sktl. § 13-1, 1. ledd
23.23 Skjønnsfastsettingen og forholdet til armlengdeprisintervallet
23.24 Skjønnsfastsetting og skatteforvaltningsloven
23.24.1 Endringsadgang
23.24.2 Tilleggsskatt
VIII Spørsmålet om bevisbyrde
23.25 Den alminnelige bevisbyrderegel
23.26 Den særlige bevisbyrderegel for visse grenseoverskridende transaksjoner
23.27 Konsekvensen av innføringen av strengere dokumentasjonskrav
23.28 Forholdet til modellavtalen art. 9 og art. 24
IX Domstolenes prøvelsesrett
23.29 Generelt
23.30 Domstolenes fulle rett til å prøve faktum
23.31 Domstolenes fulle rett til å prøve rettsanvendelsen
23.32 Domstolenes adgang til å overprøve skjønnsfastsetting
X Korresponderende retting og sekundære justeringer
23.33 Korresponderende retting
23.33.1 Problemstillingen
23.33.2 Norsk internrett
23.33.3 Skatteavtaleretten – OECDs modellavtale art. 9 (2)
23.33.4 Korresponderende retting i skatteavtaler Norge har inngått
23.34 Sekundære justeringer
23.34.1 Problemstillingen
23.34.2 Norsk internrett
23.34.3 Skatteavtaleretten – OECDs retningslinjer for internprising
XI Bindende forhåndsuttalelser og avtaler knyttet til internprising
23.35 Norsk internrett
23.35.1 Skatteforvaltningsloven § 6-1 – internprising faller utenfor
23.35.2 Særbestemmelsen i sktfvl. § 6-1, 2. ledd
23.36 Gjensidige avtaler etter skatteavtaleretten
23.37 Advance Pricing Agreements («APAs»)
23.38 Internasjonal voldgift
24 Internprising og særskilte tema
I Internprising og immaterielle eiendeler
24.1 Innledning
24.1.1 Et tema med økende aktualitet
24.1.2 Situasjoner der spørsmål om internprising av immaterielle eiendeler kan oppstå
24.1.3 Hovedproblemstillingene
24.2 Rettskildebildet
24.2.1 Norsk internrett om internprising av immaterielle eiendeler
24.2.1.1 Skatteloven § 13-1
24.2.1.2 OECDs retningslinjer for internprising kapittel 6
24.2.1.3 Rettspraksis
24.2.2 Rettskildebildet i utlandet
24.2.2.1 Ulike staters nasjonale lovgivning
24.2.2.2 OECDs retningslinjer for internprising kapittel 6
24.2.2.3 US Treas reg 1.482
24.2.2.4 GlaxoSmithKline
24.2.2.5 Profilerte pågående saker
24.3 Definisjon av immaterielle eiendeler
24.3.1 Identifiserbarhet og overførbarhet
24.3.2 Særlig om goodwill
24.3.3 Klassifikasjon av immaterielle eiendeler
24.4 Eierskap til immaterielle eiendeler
24.4.1 Faktorer for å fastsette eierskapet til immaterielle eiendeler
24.4.2 Opparbeidelse av eierskap gjennom langvarig bruk?
24.5 Overføring av immaterielle eiendeler
24.5.1 Oversikt over problemstillingene
24.5.2 Når har det funnet sted en overføring av immaterielle eiendeler?
24.5.2.1 Ulike situasjoner for overføring av immaterielle eiendeler
24.5.2.2 Bruk av immaterielle eiendeler
24.5.2.3 Salg av immateriell eiendel isolert
24.5.2.4 Salg av immateriell eiendel som delkomponent
24.5.2.5 Særlig om konserninterne restruktureringer
24.5.2.6 Fortjenestenivå anvendt som indikator i internprisingsspørsmål som involverer immaterielle eiendeler
24.5.3 Tidspunkt for overføringen
24.5.3.1 Utgangspunktet: Tidspunktet for overføring av risiko
24.5.3.2 Bruk av immaterielle eiendeler
24.6 Fastsetting av internpris ved overføringer av immaterielle eiendeler
24.6.1 Generelle betraktninger
24.6.2 Bruk av OECDs aksepterte internprisingsmetoder ved overføringer av immaterielle eiendeler
24.6.2.1 OECDs retningslinjer for internprising kapittel 6
24.6.2.2 Sammenlignbar ukontrollert pris-metoden (CUP-metoden)
24.6.2.3 Den transaksjonsbaserte fortjenestedelingsmetoden (profit-split-metoden)
24.6.3 Verdsettelse ved bruk av nåverdiberegninger mv.
24.6.4 Særlig om prising av sammensatte produkter
24.6.5 Særlig om fastsettelse av engangsvederlag ved reorganiseringer
24.6.6 Særlig om royaltysatser
24.7 Måter å håndtere stor prisrisiko ved prising av immaterielle eiendeler
24.8 Særlige dokumentasjonskrav
24.9 Skjønnsutøvelsen ved prising av immaterielle eiendeler
24.9.1 Generelle betraktninger
24.9.2 Akseptabelt armlengdeprisintervall ved overføring av immaterielle eiendeler – konsekvenser for skjønnsfastsettingen
24.10 Skattyters bevisbyrde ved internprising av immaterielle eiendeler
24.11 Domstolenes prøvelsesrett ved internprising av immaterielle eiendeler
24.12 Konklusjon vedrørende internprising av immaterielle eiendeler
II Internprising av konserninterne tjenester
24.13 Innledning
24.14 Former for konserninterne tjenesteoverføringer
24.15 Når er det overført en konsernintern tjeneste?
24.15.1 Det sentrale spørsmålet: Nytte hos mottaker?
24.15.2 Aktiviteter som ikke regnes som fakturerbare konserninterne tjenester
24.15.2.1 Eieraktiviteter
24.15.2.2 Duplikater
24.15.2.3 Tilfeldige fordeler som følge av reorganiseringer mv.
24.15.2.4 Konsernfordeler
24.16 Internprising av konserninterne tjenester
24.16.1 Oversikt
24.16.2 Direkte fakturering av kostnader for konserninterne tjenester
24.16.3 Indirekte fakturering av kostnader til konserninterne tjenester
24.16.4 Kalkulering av armlengdevederlaget
24.16.5 Særlig om videreformidling av eksterne tjenester
24.16.6 Unntaksvis tillates ren kostnadsfordeling
24.17 Særlig om norske krav til dokumentasjon ved konserninterne tjenester
III Kostnadsbidragsordninger
24.18 Innledning
24.19 Armlengdeprinsippet anvendt på kostnadsbidragsordninger
24.20 Innmelding i, utmeldinger fra og avvikling av en kostnadsbidragsordning
24.21 Dersom kostnadsbidragsordningen ikke er armlengdebasert
24.22 Avtaleverket
24.23 Internrettslige og skatteavtalerettslige betraktninger
IV Internprising ved restruktureringer
24.24 Innledning
24.25 Fordelingen av ansvar ved restruktureringer
24.25.1 Generelt
24.25.2 Kartlegge ansvarsfordelingen mellom partene
24.25.3 Vurdering av om risikofordelingen er i tråd med armlengdeprinsippet
24.25.4 Konsekvenser av risikoallokeringen
24.26 Fastsettelse av armlengdebasert vederlag som følge av restruktureringer
24.26.1 Restruktureringens formål og begrunnelse
24.26.2 Kartlegging og prising av overføringer som er funnet ved restruktureringen
24.27 Fastsettelse av armlengdebasert vederlag ved etterfølgende transaksjoner
24.28 Anerkjennelse av de faktisk gjennomførte transaksjoner
24.28.1 Hovedregelen om at skattyters transaksjoner skal legges til grunn
24.28.2 Unntak der skattemyndighetene likevel kan foreta sensur av transaksjoner
24.29 Avsluttende kommentarer om internasjonal strukturering
V Oppgave- og dokumentasjonskrav ved internprising
24.30 Innledning
24.31 Oversikt over de alminnelige bestemmelsene om opplysningsplikt
24.32 Dokumentasjonsreglene i sktfvl. § 8-11
24.33 Anvendelsesområdet for reglene om oppgave- og dokumentasjonsplikt
24.33.1 Generelt om anvendelsesområdet for sktfvl. § 8-11
24.33.2 Subjekter som omfattes av oppgave- og dokumentasjonsplikten
24.33.2.1 Selskaper og innretninger med plikt til å levere skattemelding
24.33.2.2 Selskaper med deltakerfastsetting
24.33.2.3 Fast driftssted
24.33.2.4 NOKUS-selskaper
24.33.2.5 Staten, fylkeskommuner og kommuner
24.33.2.6 Fysiske personer
24.33.3 Den nærstående parten
24.34 Unntak fra oppgaveplikten
24.34.1 Lavt omfang av kontrollerte transaksjoner
24.34.2 Vederlagsfrie transaksjoner
24.35 Unntak fra dokumentasjonsplikten
24.35.1 Subjektivt unntak for mindre konsern
24.35.2 Objektivt unntak fra dokumentasjonsplikten: Uvesentlige transaksjoner
24.36 Nærmere om oppgavepliktens innhold
24.37 Nærmere om dokumentasjonsplikten
24.37.1 Generelt om dokumentasjonspliktens omfang og innhold
24.37.2 Dokumentasjonspliktens innhold – hovedpunktene
24.37.2.1 Oversikt
24.37.2.2 Beskrivelse av organisasjonen, foretaket og virksomheten, samt finansielle forhold
24.37.2.3 Beskrivelse av art og omfang av kontrollerte transaksjoner, herunder sentralisert tjenesteyting, immaterielle verdier og avtalegrunnlag
24.37.2.4 Funksjonsanalyse
24.37.2.5 Sammenlignbarhetsanalyse
24.37.2.6 Valgt internprisingsmetode – redegjørelse og begrunnelse
24.37.2.7 Særlig om databaseundersøkelser
24.38 Levering og oppbevaring
24.38.1 Oppgaveplikten
24.38.2 Dokumentasjonsplikten
24.39 Sanksjoner ved overtredelse av oppgave- og dokumentasjonsplikten
24.40 Land-for-land-rapportering
24.40.1 Innledning
24.40.2 Morselskapets primære rapporteringsplikt
24.40.3 Sekundær rapporteringsplikt for annet selskap i konsernet enn morselskapet
24.40.4 Innholdet i land-for-land-rapporten
20.40.5 Rapportering og skattemyndighetenes bruk av opplysninger
24.40.6 Administrative reaksjoner
24.41 Internasjonale retningslinjer for internprisingsdokumentasjon
24.41.1 OECDs retningslinjer for internprising
24.41.2 EUs dokumentasjonsregler
24.42 Noen oppsummerende synspunkter
25 Konsernintern gjeldsfinansiering
I Generell oversikt
25.1 Innledning
25.2 Hovedgrupper av skattemessige problemstillinger
25.3 Konserninterne lån henholdsvis inn og ut av Norge
25.3.1 Lån inn til Norge: Utenlandske selskapers gjeldsfinansiering av norsk konsernselskap eller filial
25.3.2 Lån ut av Norge: Norske selskapers gjeldsfinansiering av utenlandsk konsernselskap eller filial
25.3.3 Forholdet til rentebegrensningsregelen i sktl. § 6-41
II Lån inn til Norge
25.4 Klassifikasjon av egenkapital og gjeld
25.4.1 Behovet for klassifikasjon – særlig om hybridfinansiering
25.4.2 Konsekvenser av en omklassifisering
25.4.2.1 Fra gjeld til egenkapital
25.4.2.2 Fra egenkapital til gjeld
25.4.3 Begrepene gjeld og egenkapital – norsk internrett
25.4.3.1 Klassifikasjonen av kapital er et lovtolkningsspørsmål
25.4.3.2 Forholdet til skattemessig gjennomskjæring
25.4.3.3 Rettspraksis som omhandler klassifikasjonsspørsmålet
25.4.4 Særskilt om den skatterettslige grensedragningen mellom gjeld og egenkapital
25.4.4.1 Vurderingstemaet
25.4.4.2 Hovedkarakteristika for gjeld og egenkapital
25.4.4.3 Momenter i en helhetsvurdering
25.4.4.4 Momentenes relative vekt – noen betraktninger
25.4.5 Konsekvensen av ulike staters klassifikasjonsregler – muligheter for skatteplanlegging?
25.4.6 Konklusjon på klassifikasjonsspørsmålet
25.5 Tynn kapitalisering
25.5.1 Temaets anvendelsesområde
25.5.2 Konsekvenser av tynn kapitalisering – sammenlikning mot klassifikasjonsspørsmålet
25.5.3 Norsk internrett om tynn kapitalisering
25.5.3.1 Lovhjemmel i sktl. § 13-1
25.5.3.2 Rettspraksis som omhandler tynn kapitalisering
25.5.3.3 Særlig om tynn kapitalisering innenfor petroleumssektoren
25.5.3.4 Forholdet til norske og internasjonale ikkediskrimineringsbestemmelser
25.5.4 Skatteavtaleretten og tynn kapitalisering
25.5.4.1 OECDs retningslinjer for internprising
25.5.4.2 OECDs rapport om «Thin Capitalisation» av 1987
25.5.4.3 OECDs kommentarer til modellavtalen
25.5.5 Vilkårene i sktl. § 13-1 anvendt på tynn kapitalisering
25.5.5.1 Generelt
25.5.5.2 Nærmere om vilkåret om inntektsreduksjon
25.5.5.3 Nærmere om vilkåret om interessefellesskap og årsakssammenheng
25.5.6 Skjønnsfastsetting ved tynn kapitalisering
25.5.6.1 Omklassifiseringen gjelder en del av lånet og ikke lånetransaksjonen som sådan
25.5.6.2 Konsekvenser av omklassifiseringen
25.5.6.3 Korresponderende retting ved tynn kapitalisering
25.5.6.4 Sekundær justering
25.5.7 Bevisbyrden ved spørsmål om tynn kapitalisering
25.5.8 Skattyters opplysningsplikt i forhold til tynn kapitalisering
25.5.9 Domstolenes prøvelsesrett ved tynn kapitalisering
25.6 Vurdering av avtalt lånerente
25.6.1 Problemstilling: Er den avtalte lånerenten for høy?
25.6.2 Norsk internrett vedrørende vurdering av interne lånerenter
25.6.2.1 Lovtekst
25.6.2.2 Rettspraksis som omhandler størrelsen på avtalte lånerenter
25.6.3 Skatteavtaleretten om justering av lånerenter
25.6.3.1 OECDs modellavtale art. 9 (1) med retningslinjer
25.6.3.2 OECDs modellavtale art. 11 (6)
25.6.4 Nærmere om vurderingen av rentesatser ut fra armlengdeprinsippet
25.6.5 Særlig om rentesatser i finansieringsselskaper
25.6.6 Særlig om langsiktige låneforhold
25.6.7 Om referanserenter, marginer etc.
25.6.8 Konsekvens av at lånerenten er for høy i forhold til armlengdeprinsippet
III Lån ut av Norge
25.7 Klassifikasjon av egenkapital og gjeld
25.7.1 Fra gjeld til egenkapital
25.7.2 Fra egenkapital til gjeld
25.8 Tynn kapitalisering ved lån ut av Norge – vurdering av gjeldsgrad
25.9 Vurdering av lånerenten ved lån ut av Norge
25.9.1 Rentefrie lån ut av Norge
25.9.1.1 Problemstilling
25.9.1.2 Internretten – lovhjemmel i sktl. § 13-1
25.9.1.3 Norsk rettspraksis som gjelder inntektsjustering ved lån ut av Norge
25.9.1.4 Finansdepartementets uttalelser
25.9.2 Rentebærende lån ut av Norge med for lav rentesats
25.9.3 Skatteavtaleretten
25.9.4 Skjønnsutøvelsen
25.9.5 Domstolenes prøvelsesrett
IV Garantier
25.10 Særlig om lånegarantier i konsernforhold
25.10.1 Generelt
25.10.2 Fastsettelsen av garantiprovisjonens størrelse
V Rentebegrensningsreglene
25.11 Rentebegrensning av intern gjeld
25.11.1 Innledning
25.11.2 Anvendelsesområdet
25.11.3 Beregning av fradragsramme
25.11.4 Terskelbeløp og prosentsats
25.11.5 Netto rentekostnader
25.11.6 Begrepet nærstående
25.11.7 Eksterne lån med sikkerhetsstillelse fra interne mv.
25.12 Rentebegrensningsregelen i konsern
25.12.1 Innledning
25.12.2 Delvis videreføring av eksisterende bestemmelser
25.12.3 Konsernbegrepet
25.12.4 Terskelverdien
25.12.5 Balansebasert unntaksregel for selskap i konsern
25.12.6 Videreføring av EBITDA-regel i interessefellesskap
26 Avvergelse av dobbeltbeskatning
I Generelt om internasjonal dobbeltbeskatning
26.1 Innledning
26.2 Dobbeltbeskatningssituasjoner
26.2.1 Alminnelig skatteplikt og begrenset skatteplikt
26.2.2 Alminnelig skatteplikt i to stater
26.2.3 Begrenset skatteplikt i to stater
26.2.4 Økonomisk dobbeltbeskatning
26.3 Metoder for avvergelse av internasjonal dobbeltbeskatning
26.3.1 Innledning
26.3.2 Unntaksmetoden
26.3.3 Kreditmetoden
26.4 Oversikt over norsk rett
26.4.1 Litt historikk
26.4.2 Kreditreglene i sktl. §§ 16-20 flg. og 16-30
26.4.3 Skattefradragsbestemmelsen i sktl. § 6-15
26.4.4 Regler om gjennomføring av den alternative fordelingsmetoden i fsfin. § 16-29-20 mv.
26.4.5 Andre bestemmelser i skatteloven
26.5 Forholdet mellom kredit etter internretten og kredit etter skatteavtalene
II Internrett: §§ 16-20 flg. – kredit for skatt betalt i utlandet
26.6 Innledning
26.7 Hvem har krav på kreditfradrag?
26.8 Skattyteren må ha betalt skatt både i Norge og i utlandet
26.8.1 Inntekten/formuen må ikke være unntatt fra beskatning i Norge eller i utlandet
26.8.2 Samme skattyter
26.8.3 Deltakere i utenlandske selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS-selskaper
26.9 Nærmere om den utenlandske skatten
26.9.1 Hvilke utenlandske skatter omfattes
26.9.2 Skatten må være betalt
26.9.3 Skatten må være ilagt i den stat hvor inntekten eller formuen har sin kilde
26.9.4 Skatt betalt i tredjestater – deltakere i deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper
26.9.5 Periodiseringsforskjeller
26.9.6 Avvikende skatteår
26.9.7 Endring av ligning i utlandet
26.10 Hvilke norske skatter det kan kreves kredit i
26.11 To kategorier utenlandsinntekt
26.11.1 Innledning
26.11.2 Inntekt ved virksomhet i lavskatteland og NOKUS-inntekt
26.11.3 Inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet
26.11.4 Annen utenlandsinntekt
26.12 Maksimalt kreditfradrag
26.12.1 Innledning
26.12.2 Underskudd i Norge
26.12.3 Underskudd i utlandet
26.12.4 Generelt om tilordning av inntekts- og fradragsposter
26.12.5 Tilordning av aksjeutbytte
26.12.6 Konsernbidrag
26.12.6.1 Generelt
26.12.6.2 Giverselskapet
26.12.6.3 Mottakerselskapet
26.12.7 Fordeling av minstefradrag mv.
26.12.8 Tidspunkt for omregning av valuta
26.13 Frem- og tilbakeføring av kreditfradrag
26.14 Inntektsføring av tidligere inntektsfradrag
26.15 Frist for å kreve kreditfradrag
26.16 Dokumentasjonsplikt
III Internrett: § 16-30 – fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte mv. fra utenlandsk datterselskap
26.17 Innledning
26.18 Kort om forholdet til sktl. § 6-15 og §§ 16-20 flg.
26.19 Hvem har krav på kreditfradrag?
26.20 Utenlandsk datterselskap
26.20.1 Krav til selskapet
26.20.2 Eierkrav mv.
26.20.3 Indirekte eie
26.21 Utenlandsk datterdatterselskap
26.21.1 Krav til selskapet
26.21.2 Eierkrav mv.
26.22 Den utenlandske skatten
26.23 Kreditfradraget
26.23.1 Innledning
26.23.2 Kildeskatt
26.23.3 Underliggende selskapsskatt – datterselskapet
26.23.3.1 Utgangspunkt
26.23.3.2 Sammenheng mellom utbytte og inntektsår
26.23.4 Skatt betalt av datterdatter
26.23.4.1 Utgangspunkt
26.23.4.2 Justering av datterselskapets skatt og overskudd etter skatt
26.23.4.3 Sammenheng mellom utbytte og inntektsår
26.23.5 Konsernbeskatning av datterselskap og datterdatterselskap
26.24 Nærmere om beregning av kreditfradraget – maksimalt kreditfradrag
26.24.1 Generelt
26.24.2 Inntektsføring av utenlandsk skatt
26.24.3 Norsk skatt overstiger utenlandsk skatt
26.24.4 Utenlandsk skatt overstiger norsk skatt
26.25 Fremføring av ubenyttet kreditfradrag
26.26 Frist for fremsetting av krav om kreditfradrag
26.27 Endring av skattefastsetting
26.28 Dokumentasjon
IV Skatteavtaleretten – modellavtalens metodebestemmelser
26.29 Innledning
26.30 Fordeling av beskatningsrett til de ulike inntektsarter
26.31 Hvilken avtalebestemmelse kommer til anvendelse for en bestemt inntekts- eller formuespost?
26.31.1 Tolkning av begreper i skatteavtalen – innledning
26.31.2 Begrepet er definert i skatteavtalen
26.31.3 Begreper som ikke er definert i skatteavtalen
26.31.4 Mellomløsning – delvis definert i avtalen
26.32 Skatteavtalens metodebestemmelser
26.32.1 Innledning
26.32.2 Unntaksmetoden
26.32.2.1 Artikkel 23 A (1)
26.32.2.2 Artikkel 23 A (2)
26.32.2.3 Artikkel 23 A (3)
26.32.2.4 Artikkel 23 A (4)
26.32.3 Kreditmetoden
26.32.3.1 Artikkel 23 B (1)
26.32.3.2 Særlig om «tax sparing credit»
26.32.3.3 Artikkel 23 B (2)
26.32.4 Forslag til endring av art. 23 A og 23 B
27 Ikke-diskriminering etter skatteavtaleretten
27.1 Innledning
27.2 Artikkel 24 (1) – diskriminering på grunnlag av nasjonalitet
27.2.1 Hvilke skattytere er omfattet
27.2.2 Diskriminering – ulik behandling av skattytere i en sammenlignbar situasjon
27.3 Artikkel 24 (2) – statsløse personer
27.4 Artikkel 24 (3) – fast driftssted
27.4.1 Generelt
27.4.2 Sammenligningsgrunnlaget
27.4.3 Hvilke skatteregler er relevante ved sammenligningen?
27.5 Artikkel 24 (4) – fradragsrett for renter, royalty mv.
27.6 Artikkel 24 (5) – virksomhet eiet av utenlandske skattytere
27.7 Artikkel 24 (6) – skattarter omfattet av ikke-diskrimineringsbestemmelsen
28 Gjensidige avtaler
28.1 Innledning
28.2 Typer gjensidige avtaler
28.2.1 Avtaler om enkeltsaker
28.2.2 Tolkningsavtaler
28.2.3 Tilleggsavtaler
28.3 Prosessen for inngåelse av gjensidige avtaler
28.3.1 Generelt
28.3.2 Første fase: Håndtering av saken i hjemstaten
28.3.2.1 Initiativ til prosessen for inngåelse av gjensidige avtaler
28.3.2.2 Tidsfrister
28.3.2.3 Vurderingen av anmodningen i hjemstaten
28.3.3 Andre fase: Forhandlinger med den annen stat
28.3.3.1 Hjemstatens plikt til å kontakte den annen stat
28.3.3.2 Formkrav
28.3.4 Resultatet av forhandlingene om gjensidig avtale
28.4 Gjensidige avtalers rettslige status
28.5 Virkningstidspunktet for gjensidige avtaler
28.6 Voldgiftsordningen i modellavtalen art. 25 (5)
29 Informasjonsutveksling
29.1 Innledning
29.2 Norsk internrett
29.2.1 Dobbeltbeskatningsavtaleloven
29.2.2 Skatteforvaltningslovens regler om opplysningsplikt
29.2.3 Rettsvirkninger knyttet til informasjonsutvekslingsavtaler ved anvendelse av norske internrettslige bestemmelser
29.3 Skatteavtaleretten – modellavtalen art. 26
29.3.1 Innledning
29.3.2 Bestemmelsens formål
29.3.2.1 Ønsket om korrekt beskatning av skattytere
29.3.2.2 Ønsket om å hindre illojal skatteunndragelse
29.3.3 Forholdet til modellavtalens øvrige bestemmelser
29.3.4 Kompetent myndighet
29.3.5 Ulike fremgangsmåter for utveksling av informasjon
29.3.6 Informasjon som kan kreves utvekslet
29.3.6.1 Generelt
29.3.6.2 Vilkåret om at informasjonen må være «overskuelig relevant»
29.3.6.3 Øvrige begrensninger i anmodningsretten
29.3.6.4 Gjensidighetsprinsippet
29.3.7 Begrensninger knyttet til bruk av utvekslet informasjon
29.4 Enkeltstående informasjonsutvekslingsavtaler
30 Bistand til skatteinnkreving
30.1 Innledning
30.2 Norsk internrett
30.2.1 Dobbeltbeskatningsavtaleloven
30.2.2 Skattebetalingsloven mv.
30.2.3 Rettsvirkninger knyttet til innkrevingsavtaler ved anvendelse av norske internrettslige bestemmelser
30.3 Skatteavtaleretten
30.3.1 Modellavtalen art. 27
30.3.2 Kompetent myndighet
30.3.3 Skattekrav som omfattes av innkrevingsbistanden
30.3.4 Vilkår for å kunne kreve bistand til skatteinnkreving
30.3.4.1 Skattekravet må kunne innkreves uten at skattyter kan motsette seg dette
30.3.4.2 Grunnlag som gir den anmodede stat mulighet til å nekte å yte innkrevingsbistand
30.3.5 Bistand til sikring av skattekravet
30.3.6 Opphør av vilkår for å kunne kreve innkrevings- og/eller sikringsbistand
30.3.7 Gjennomføring av innkrevingsbistanden
30.3.7.1 Bistanden følger den forespurte stats internrett
30.3.7.2 Særskilt gjennomføringsavtale
30.3.7.3 Taushetsplikt
31 Motvirking av skatteomgåelse og misbruk av skatteavtaler
31.1 Innledning
31.2 Den ulovfestede skattemessige gjennomskjæringsregelen
31.3 Særbestemmelsen i sktl. § 14-90 om bortfall av skatteposisjoner
31.4 Skatteavtalers innvirkning på staters bruk av internrettslige gjennomskjæringsregler
31.5 Skatteavtalene – «limitation of benefits»
31.5.1 Innledning
31.5.2 Formål med «limitation of benefits»-regler
31.5.3 Nærmere om ulike «limitation of benefits»-regler
31.5.3.1 The look-through approach
31.5.3.2 The subject to tax approach
31.5.3.3 The channel approach
31.5.3.4 The exclusion approach
31.6 BEPS-prosjektet
31.6.1 Innledning
31.6.2 Tiltak 1 – Problemstillinger knyttet til den digitale økonomien
31.6.3 Tiltak 2 – Nøytralisere uheldige virkninger av såkalte hybride arrangementer
31.6.4 Tiltak 3 – Utvikle effektive regler for kontrollert utenlandsk selskap (CFC-regler)
31.6.5 Tiltak 4 – Utvikling av rentebegrensningsregler mv. som tiltak mot overskuddsflytting
31.6.6 Tiltak 5 – Mer effektiv bekjempelse av skadelige skatteregimer
31.6.7 Tiltak 6 – Forhindre bruk av skatteavtalebeskyttelse i «upassende» tilfeller
31.6.8 Tiltak 7 – Forhindre kunstig unngåelse av fast driftssted status
31.6.9 Tiltak 8–10 – Justering av OECDs retningslinjer for internprising i overensstemmelse med verdiskapning
31.6.10 Tiltak 11 – Måling og overvåkning av overskuddsflytting
31.6.11 Tiltak 12 – Obligatorisk fremleggelse av opplysninger
31.6.12 Tiltak 13 – Dokumentasjon av internprising og land-forland-rapportering
31.6.13 Tiltak 14 – Gjøre tvisteløsningsmekanismer mer effektive
31.6.14 Tiltak 15 – Utvikling av et multilateralt instrument (MLI)
31.7 Multilateralt instrument (MLI) for å implementere skatteavtalerelaterte tiltak for å hindre kunstig overskuddsflytting
31.7.1 Innledning
31.7.2 MLIs tilnærming
31.7.3 Rekkevidde og fortolkning av uttrykk
31.7.4 Hybride misforhold
31.7.4.1 Transparente enheter
31.7.4.2 Enheter med dobbelt bosted
31.7.4.3 Anvendelse av metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning
31.7.5 Avtalemisbruk
31.7.5.1 Formålet med skatteavtaler som omfattes
31.7.5.2 Beskyttelse mot avtalemisbruk
31.7.5.3 Transaksjoner i tilknytning til dividende overføringer
31.7.5.4 Kapitalgevinster fra avhendelse av aksjer eller andeler i andre enheter som utleder sin verdi prinsipalt fra fast eiendom
31.7.5.5 Misligholdsklausul for fast driftssted i tredjeland
31.7.5.6 Anvendelse av skatteavtaler med hensyn til å begrense en parts rett til å beskatte personer som er bosatt i vedkommende stat
31.7.6 Unngåelse av fast driftssted-status
31.7.6.1 Kunstig unngåelse av fast driftssted-status ved benyttelse av kommisjonærer eller lignende strategier
31.7.6.2 Kunstig unngåelse av fast driftssted-status ved bruk av unntakene for hjelpeaktiviteter mv.
31.7.6.3 Oppsplitting av kontrakter
31.7.6.4 Definisjon av en person som er nær knyttet til et foretak
31.7.7 Forbedring av bestemmelser om inngåelse av gjensidige avtaler (MAP-prosedyrer)
31.7.7.1 Fremgangsmåte ved gjensidige avtaler i enkeltsaker
31.7.7.2 Korresponderende retting
31.7.8 Voldgift
31.7.8.1 Innledning
31.7.8.2 Ufravikelig bindende voldgift
31.7.8.3 Valg av voldgiftsdommere
31.7.8.4 Valg av voldgiftsprosedyre
31.7.8.5 Øvrige saksbehandlingsregler ved tvungen voldgift
31.7.9 Avsluttende bestemmelser
31.7.10 Gjennomføring
31.8 Ny artikkel 29 i OECDs modellavtale – Entitlement to benefits
Presentasjon av forfatterne
Forkortelser
Litteratur
EU – direktiver, forordninger mv.
Dokumenter fra Storting og regjering mv.
Skatteavtaler og andre traktater
Lovregister
Forskrifter
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang