Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Fallrettar og ekspropriasjonserstatning
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Føreord
Del I Innleiing
Kapittel 1 Innleiing
1.1 Oversikt over tema og forskingsspørsmål
1.2 Kort om bakgrunnen for forskingsspørsmålet
1.3 Kva er ein idealnormanalyse?
1.4 Illustrasjon av temaet
1.5 Kort oversikt over rettstilstanden
1.6 Vegen vidare
Del II Korleis bør erstatningsnorma på området for fallrettar vera?
Kapittel 2 Ei empirisk undersøking av falleigeavtalar
2.1 Overordna om føremålet med undersøkinga
2.2 Metode i den empiriske undersøkinga av falleigeavtalar
2.2.1 Innleiing
2.2.2 Om innsamlinga av materialet
2.2.3 Tilgjengeutval
2.2.4 Bruk av materialet i prosjektet
2.3 Kvifor bruk av empirisk materiale?
2.3.1 Kort om relevansen av materialet i utforminga av ei ideal erstatningsnorm
2.3.2 Introduksjon av Michelman-kriteriet
2.3.3 Forventingar om del i gevinsten – ein del av reservasjonsprisen
2.3.4 Vederlag eller skadebot?
2.3.5 Kort om relevansen av materialet for studien av kompensasjonsnorma i bruksordningar etter jordskiftelova, og salsverdierstatning etter ekspropriasjonserstatningslova
2.4 Avtalar om leige av fall
2.4.1 Innleiing
2.4.2 Partar i falleigeavtalen
2.5 Objektet og føremål med avtalen
2.6 Overdragingsforma leige
2.6.1 Innleiing
2.6.2 Leigetida
2.6.3 Avtalefesta rett til lenging av avtalen
2.6.4 Avtalefesta rett til «heimfall» eller overtakingsrett for grunneigar
2.6.5 Oppsummering
2.7 Falleiga
2.7.1 Innleiing
2.7.2 Litt om kva som styrer kva inntekter og utgifter eit kraftverk får
2.7.3 Nærare om bruttomodellen
2.7.4 Nærare om nettomodellen
2.7.5 Kva seier kunnskap om falleiga så langt?
2.8 Overdragingsforma sal
2.9 Falleigeavtalane i lys av servituttlova
2.9.1 Innleiing
2.9.2 Er avtalar om leige av fallrett omfatta av servituttlova?
2.9.3 Kan servituttlova påverka verdsetjinga av fallretten?
2.10 Oppsummering
Kapittel 3 Korleis bør erstatningsnivået for fallrettar vera i lys av økonomisk teori?
3.1 Innleiing
3.2 Oversikt over innhaldet i kapitlet
3.3 Relevante kjenneteikn ved oreigning av fallrettar til bruk for etablering av kraftverk
3.3.1 Innleiing
3.3.2 «Private tiltak»
3.3.3 Eigarsituasjonen liknar meir eit lappeteppe enn skreddarsaum
3.3.4 Ein verdifull ressurs
3.3.5 Tiltak som det er ynskjeleg å etablera både av distriktspolitiske og energipolitiske grunnar
3.3.6 Oppsummering
3.4 Konsepta erstatningsvern og eigedomsvern
3.4.1 Innleiing
3.4.2 Eigedomsvern eller erstatningsvern
3.4.3 Oppsummering
3.5 Utgangspunkt for vurdering av erstatningsnorma
3.5.1 Innleiing
3.5.2 Kvifor er ikkje marknadsverdi ei tilfredsstillande erstatningsnorm?
3.5.2.1 Argument som talar for framleis bruk av marknadsverdiprinsippet
3.5.2.2 Refleksjonar på bakgrunn av funna i den empiriske undersøkinga
3.5.3 Kva kan kunnskap om reservasjonsprisen tilføra drøftinga av korleis erstatningsnorma bør vera?
3.5.3.1 Innleiing
3.5.3.2 Individuell verdi og eigarskapseffekt
3.5.3.3 Gevinstdeling
3.5.3.4 Demoraliseringskostnader
3.5.3.5 Freistnad på å formulera ein regel om gevinstdeling med grunnlag i resultata i den empiriske undersøkinga
3.5.3.6 Oppsummering
3.5.4 Diskusjon av erstatningsnorma i lys av utvalde effektivitetsomsyn
3.5.4.1 Fallrettane og fiskal illusjon
3.5.4.2 Forsikringstanken og erstatningsnorma
3.5.4.3 Kompensasjonsnivået som handlings-dirigerande norm ved friviljuge tingingar
3.5.5 Oppsummering
3.6 Oppsummering: Erstatningsnorma bør inkludera eit element av gevinstdeling
Kapittel 4 Erstatningsnorma i lys av rettferdsomsyn
4.1 Innleiing
4.2 Rettferd for kven?
4.3 Fordelingsrettferd – nokre førebelse oppfatningar
4.4 Rettferdsteorien til Nozick og valet mellom tre erstatningsnormer
4.5 Rettferdsteorien til Rawls og valet mellom tre erstatningsnormer
4.6 Oppsummering
Kapittel 5 Vederlagsregelen er ingen framand fugl på området for vassdragsretten
5.1 Innleiing
5.1.1 Bruk av historiske kjelder som normative argument i ei rettsvitskapleg avhandling
5.1.2 Tilleggserstatning i vassdragslova 1887
5.1.2.1 Innleiing
5.1.2.2 Omsyna bak reglane i vassdragslova 1887
5.1.2.3 Oppsummering
5.1.3 Tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova 1911
5.1.3.1 Innleiing
5.1.3.2 Omsyna bak reglane om tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova 1911
5.1.3.3 Oppsummering
5.1.4 Tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova frå 1917
5.1.4.1 Innleiing
5.1.4.2 Omsyna bak reglane om tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova 1917
5.1.4.3 Oppsummering
5.1.5 Tilleggserstatningar i vassdragslova frå 1940
5.1.5.1 Innleiing
5.1.5.2 Omsyna bak reglane om tilleggserstatning i vassdragslova 1940
5.1.5.3 Omsyna bak reglane om innløysing i vassdragslova 1940
5.1.5.4 Oppsummering
5.1.6 Tilleggserstatning i vassressurslova
5.1.6.1 Innleiing
5.1.6.2 Omsyna bak regelen om tilleggserstatning i vassressurslova
5.1.6.3 Oppsummering
5.1.7 Oppsummering av omsyna bak reglane om tilleggserstatning i norsk vassdragsrett
Kapittel 6 Formulering av ei ideell erstatningsnorm
6.1 Utvalet av argument
6.2 Bidraga frå dei ulike kapitla, og forslag til ei ideell erstatnings-norm på området for tvangsovertaking av fallrettar
Del III I kva grad blir idealnorma realisert ved tvangsovertaking av fallrettar i norsk rett i dag?
Kapittel 7 I kva grad blir idealnorma realisert ved utmåling av erstatning for fallrettar med heimel i ekspropriasjonserstatningslova § 5?
7.1 Innleiing
7.2 Metode og perspektiv
7.3 Innleiande merknader
7.3.1 Førebels oversyn over resultata ved erstatnings-utmåling for fallrettar etter ekspropriasjons-erstatningslova
7.3.2 Oversikt over vilkåra i ekspropriasjons-erstatningslova § 5
7.3.3 Kort om rettsutviklinga i Høgsterett
7.3.3.1 Innleiing
7.3.3.2 Rt. 2008 s. 82 Uleberg-dommen
7.3.3.3 Rt. 2010 s. 1056 Otra Kraft I-dommen
7.3.3.4 Rt. 2011 s. 1683 Kløvtveit-dommen
7.3.3.5 Rt. 2013 s. 612 Otra Kraft II-dommen
7.3.4 Utvalde avgrensingar i kapitlet
7.3.4.1 Eigaren har krav på den høgaste verdien av bruksverdi og salsverdi for fallretten
7.3.4.2 Spørsmålet om årlege erstatningar eller eingongserstatning
7.3.5 Salsverdi på området for utmåling av erstatning for fallrettar
7.3.6 Vegen vidare i kapitlet
7.4 Kva er «vanlege kjøparar» viljuge til å gje for eigedom ved «friviljug sal»?
7.4.1 Innleiing
7.4.2 Kva kjenneteiknar ein «vanleg kjøpar»?
7.4.3 Nærare om føresetnaden frå lovgivar om ein hypotetisk kjøpar, og kravet frå Høgsterett om ein reell marknad
7.4.4 Oppsummering
7.4.5 «Friviljug sal»
7.5 Vurdering av eigedomen – påreknelegvurderinga
7.5.1 Innleiing
7.5.2 Kva slag eigedom det gjeld, og kvar eigedomen ligg
7.5.3 Oppsummering
7.5.4 Perspektivet for påreknelegvurderinga
7.5.4.1 Innleiing
7.5.4.2 Høgsterett set krav om å nytta perspektivet til ein eigar som ståstad i påreknelegvurderinga
7.5.4.3 Lovgivar set krav om å undersøkja korleis kjøparsida vurderer eigedomen i påreknelegvurderinga
7.5.4.4 Innhaldet i eigarperspektivet som blir lagt til grunn av Høgsterett
7.5.4.5 Dei to perspektiva og realisasjon av idealnorma
7.5.5 Den faktiske delen av påreknelegvurderinga
7.5.5.1 Innleiing
7.5.5.2 Påreknelegvurderinga i § 5: Eit spørsmål om kva omstende som påverkar prisen «vanlege kjøparar» er viljuge til å betala?
7.5.5.3 Oppsummering av innhaldet i påverknadskravet
7.5.6 Momenta i den faktiske påreknelegvurderinga
7.5.6.1 Innleiing
7.5.6.2 Naturgitte føresetnader
7.5.6.3 Økonomiske vurderingar
7.5.6.4 Vurdering av eigarskapstilhøva, og krav til eksproprianten
7.5.6.5 Intern eller ekstern utbyggingsavtale
7.5.6.6 Oppsummering
7.5.7 Den rettslege delen av påreknelegvurderinga
7.5.7.1 Innleiing
7.5.7.2 Plansituasjonen ved etablering av kraftverk
7.5.7.3 Korleis påverkar offentlege planar for vassdraget påreknelegvurderinga?
7.5.7.4 Unntak frå hovudregelen om å leggja til grunn bindande planar ved oreigning til offentleg anlegg
7.5.7.5 Unntaket frå å leggja bindande planar til grunn ved oreigning av fallrettar
7.5.7.6 Konsesjonsspørsmålet
7.5.7.7 Den rettslege påreknelegvurderinga og realisasjon av idealnorma
7.6 Bruk av samanlikningsavtalar ved fastsetjing av salsverdi
7.6.1 Innleiing
7.6.2 Høgsterett og kravet om bruk av samanliknings-eigedomar
7.6.3 Bruk av samanlikningsavtalar når det er pårekneleg med separat utbygging av fallrettane som blir oreigna
7.6.4 Det alternative kraftverket er tufta på ein samarbeidsmodell
7.6.5 Det er ikkje pårekneleg med etablering av eit alternativt kraftverk
7.6.6 I kva grad er vilkåret eigna til å sikra at andre ytingar enn falleiga, blir reflektert i erstatningsutmålinga?
7.6.7 Oppsummering
7.7 Verdiar ved eigedomen som ikkje er del av verdsetjinga
7.7.1 Innleiing
7.7.2 Grensene for unntaket for verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket
7.7.3 Unntaket for verdiendringar som kjem av gjennomførte eller planlagde investeringar som har direkte samanheng med oreigningstiltaket
7.7.3.1 I kva grad kan Høgsterett handheva unntaksreglane på ein måte som i større grad fremjar idealnorma?
7.8 Resultatet av salsverdiregelen, og 25 % tilleggserstatning
7.8.1 Innleiing
7.8.2 Endeleg erstatningsutmåling etter ekspropriasjons-erstatningslova § 5 i lys av idealnorma
7.8.3 Refleksjonar så langt – Høgsterett både brems og katalysator
Kapittel 8 I kva grad blir idealnorma realisert ved etablering og gjennomføring av bruksordningar med heimel i jordskiftelova?
8.1 Innleiing
8.1.1 Rettskjeldesituasjonen
8.1.2 Omgrep
8.1.3 Kva er ei bruksordning?
8.1.4 Opplegget vidare
8.2 Oversikt over vedtak om bruksordningar med sikte på etablering av kraftverk i jordskifterettane
8.2.1 Innleiing
8.2.2 Bruksordningane tryggjar ei intern fordeling av gevinsten mellom partane
8.2.3 Bruksordningane tryggjar i varierande grad kor mykje av verdiskapinga som skal koma eigarlaget til gode
8.3 Vilkåra for å krevja bruksordning, og spørsmålet om kva kompensasjon deltakarane kan krevja
8.3.1 Innleiing
8.4 Kven kan krevja bruksordning?
8.5 Tenleg-vurderinga og kompensasjonsspørsmålet
8.5.1 Objektet for tenleg-vurderinga
8.5.2 Behovet for bruksordninga må skuldast utenlege eigedomstilhøve
8.5.3 Tilhøva må bli meir tenlege ved å gjennomføre ei bruksordning
8.5.4 Oppsummering – seier tenleg-vilkåret noko om kva som kan koma til fordeling blant deltakarane?
8.6 Tryggjar tapsgarantien i § 3a i 1979-lova realisasjon av idealnorma?
8.6.1 Innleiing
8.6.2 Fråvær av tap for den enkelte deltakar
8.6.3 Oppsummering
8.6.4 Skifteforholdet skal ikkje endrast
8.6.5 Oppsummering
8.6.6 Omsynet til minst mogleg inngrep i eigedomsretten
8.6.7 Oppsummering
8.6.8 Fører verdsetjing av eigedom til utmåling av kompensasjon etter modell frå ekspropriasjons-erstatningslova?
8.6.8.1 Innleiing
8.6.8.2 Tapsgarantien i § 3a, og verdsetjing av fallrettar
8.6.8.3 Oppsummering
8.6.9 Tapsgarantien, og utmåling av kompensasjon etter vederlagsmodellen
8.6.9.1 Innleiing
8.6.9.2 Tilhøvet mellom tapsgarantien og kompensasjon ved avløysing av bruksrettar.
8.6.9.3 Så langt om tilhøvet mellom reglane om vederlag for servituttar, og den alminnelege tapsgarantien i jordskiftelova § 3a
8.6.9.4 Tilhøvet mellom tapsgarantien og reglar om sams bruk
8.6.9.5 Så langt om tilhøvet mellom reglane om vederlag ved sams bruk, og den alminnelege tapsgarantien i jordskiftelova § 3a
8.6.9.6 Oppsummert om tilhøvet mellom vederlag-smodellen og innhaldet i tapsgarantien § 3a
8.6.10 Tapsgarantien i § 3a, og reglane om urbane jordskifte
8.6.11 Oppsummering
8.7 Avsluttande refleksjonar om innhaldet i tapsgarantien i 1979-lova og realisasjon av idealnorma
8.8 Er innhaldet i tapsgarantien endra med vedtak av ny jordskiftelov?
8.8.1 Innleiing
8.8.2 Tapsgarantien frå formelt vilkår til eit krav som er retta mot jordskifteløysinga
8.8.3 Skifteforholda skal ikkje endrast
8.8.4 Minsteinngrepsmomentet i ny lov
8.8.5 Verdsetjinga med framleis kopling til ekspropriasjons-erstatningslova
8.8.6 Vederlagsmodellen i ny jordskiftelov
8.8.6.1 Innleiing
8.8.6.2 Servituttsporet
8.8.6.3 Sameigesporet
8.8.6.4 Oppsummering av tilhøvet mellom vederlags-modellen og tapsgarantien i ny jordskiftelov
8.8.7 Frå urbane jordskifte til fordeling av planskapt verdiauke
8.8.8 Oppsummering
8.9 Avsluttande refleksjonar om innhaldet i ny tapsgaranti
8.10 Tapsgarantien i 1979-lova § 3a, og gjennomføring av bruksordninga
8.10.1 Tapsgarantien i § 3a, og eigarlag oppretta med heimel i § 34b
8.10.2 Så langt om tapsgarantien og gjennomføring av bruksordninga
8.10.3 Har jordskifteretten etter 1979-lova kompetanse til å setja krav til falleigeavtalen?
8.10.3.1 Innleiing
8.10.3.2 Kva krav set tapsgarantien til utforming av vedtektene?
8.10.3.3 Driftsselskapet skal svara vederlag til eigarlaget jf. § 34b
8.10.4 Bør jordskifteretten setja krav om gevinstdeling i vedtektene?
8.10.4.1 Innleiing
8.10.4.2 Omsynet til minst mogleg inngrep i eigedoms-retten, og jordskifteretten som tilretteleggjar.
8.10.4.3 Omsynet til minoritetsvernet
8.10.4.4 Føremålet med bruksordningar generelt, og kvifor jordskifteretten skal gi føringar for eigarlaget spesielt.
8.10.4.5 Oppsummering
8.11 Tapsgarantien i ny jordskiftelov § 3-18, og gjennomføring av ei bruksordningssak
8.11.1 Innleiing
8.11.2 Kva krav set tapsgarantien i § 3-18 til etablering av eigarlaget?
8.11.3 Oppsummering så langt
8.11.4 Kva krav kan jordskifteretten stilla til falleigeavtalen med grunnlag i tapsgarantien?
8.11.4.1 Innleiing
8.11.4.2 Krav til falleiga i vedtektene
8.11.4.3 Oppsummering
8.12 Avsluttande refleksjonar
Kapittel 9 I kva grad vil EMK TP 1-1 og Grl. § 105 brukt som tolkingsmoment i erstatningsutmålinga vera med på å realisera idealnorma?
9.1 Innleiing
9.2 Forholdet mellom Grunnlova § 105 og EMK TP 1-1
9.2.1 Oppfatningar i litteraturen om tilhøvet mellom EMK og Grunnlova
9.2.2 Mangel på differensiert tilnærming til Grunnlova § 105
9.3 Kva slag inngrep er ei bruksordning vurdert etter Grl. § 105?
9.3.1 Innleiing og oversikt
9.3.2 Bruksordningane og Grl. § 105
9.3.3 Oppsummering
9.3.4 Vedtak om toledda bruksordning og oreigning av fallrettar kan vera oreigning av eigedom til føremon for andre private partar
9.4 Kravet til full erstatning i Grl. § 105, og idealnorma
9.4.1 Innleiing
9.4.2 Likskapsomsynet, og realisasjon av idealnorma
9.4.2.1 Innleiing
9.4.2.2 Det prosessuelle likskapsomsynet
9.4.2.3 Det materielle likskapsomsynet
9.4.2.4 Oppsummering
9.4.3 Eldre oppfatningar om innhaldet i «full erstatning» i Grl. § 105
9.4.4 Replikk til Fleischer si innvending frå 1978 mot å sjå til dei tingsrettslege reglane om erstatningsutmåling ved tvangsbruk av eigedom
9.4.5 «Fuld erstatning»
9.4.6 Oppsummering
9.5 I kva grad er EMK TP 1-1 med på å realisera idealnorma?
9.5.1 Innleiing
9.5.2 Kva slag inngrep er ei bruksordning i lys av EMK TP 1-1?
9.5.3 Oppsummering
9.5.4 Erstatningsnorma ved avståingstilfelle og kontrolltilfelle
9.5.4.1 Utgangspunkt for vurderinga – eit krav om proporsjonalitet
9.5.4.2 Meir om «full market value», og omstende som typisk kan legitimera eventuelle avvik frå norma
9.5.4.3 Subjektive oppfatningar høyrer også heime i proporsjonalitetsvurderinga
9.5.4.4 Oppsummering
9.6 Oppsummering av kva krav ein kan utleia av Grl. § 105 og EMK TP 1-1 ved avståing av fallrettar
Del IV Avslutning
Kapittel 10 Avsluttande refleksjonar om idealnorma og fallerstatningar
10.1 Innleiing
10.2 Bruk av forma idealnormanalyse i ei rettsvitskapleg avhandling
10.3 Kva seier funna i avhandlinga om erstatningsnivået for fallrettar i norsk rett?
Vedlegg og register
Vedlegg I
Vedlegg II
Kilderegister
Lover
Norske lover
Norske forskrifter
Oppheva lover
Internasjonal og utenlandsk rett
Utenlandsk lovgiving mv.
Forarbeid til lover og andre offentlege dokumenter
Norges offentlige utgreiingar (NOU)
Odelstingsproposisjonar
Innstillingar fra stortingskomitear
Stortingsforhandlingar
Stortingsmeldingar
Retningslinjer
Rapportar
Litteratur
Nettsider
Andre kjelder
Vedlegg III
Rettspraksis
Norsk Retstidende (Rt.)
Rettens Gang (RG)
Utrykte dommar og avgjerder
Dommar og vedtak frå Den europeiske menneskerettighets-domstolen (EMD)
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang