Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Bevisvurderingens rettslige rammer
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer
1.1 Fire grunnleggende spørsmål
1.2 Bevisvurderingens arkitektur
1.3 Teoribygging
1.4 Oppbygning og leserveiledning
Kapittel 2 De rettslige rammenes konstruksjon
2.1 Introduksjon: En beretning om hval og fisk
2.2 Bevisbyrdens problem
2.3 Idéen om eksplikasjon
2.4 Carving Law at Its Joints
2.5 Språklig kontinuitet og verbale uoverensstemmelser
Kapittel 3 Bevistemaet
3.1 Introduksjon
3.2 Eksplikasjon av «det rettslige bevistemaet»
3.2.1 Nødvendige og tilstrekkelige vilkår
3.2.2 Regler som knytter rettslige følger til faktuelle vilkår
3.2.3 Rettsanvendelsessyllogismen
3.2.4 Minimale konkretiseringer
3.2.5 Bevisvurderingsperspektivet
3.2.6 Proposisjoner, hypoteser og fakta
3.2.7 Oppsummering
3.3 Individuering av bevistemaer; sideordnede bevistemaer
3.4 Underordnede bevistemaer; sannsynlighetsteoretisk notasjon
3.5 Spesifisering av bevistemaet; bevistemaet i praksis I
3.6 Presisering av bevistemaet; bevistemaet og tolkning
3.7 Konkretisering av bevistemaet; bevistemaet i praksis II
3.7.1 Konkretiseringer
3.7.2 Det rettslige bevistemaet som en minimal konkretisering og rettens forhold til videre konkretiseringer
3.7.3 Nærmere om konkretiseringers funksjon, deres sannhet og sannsynlighet
3.8 Oppsummering
Kapittel 4 Bevisbyrden
4.1 Introduksjon
4.2 Fremveksten av vårt system med bevisbyrde og beviskrav i det 20. århundre
4.3 Tvilsrisikoens problem – en foreløpig avgrensning
4.4 Bevisbyrdens problem
4.5 Analyse og eksplikasjoner
4.5.1 Mangfoldet av bevisbyrder
4.5.2 Den rettslige bevisbyrden
4.5.3 Bevisbyrde basert på andre grunner – kontekstuell bevisbyrde
4.5.4 Bevisbyrden for andre forhold – argumentativ bevisbyrde
4.6 Utdypende analyser med eksempler
4.6.1 Innledning
4.6.2 Sammenblandinger av rettslige bevistemaer
4.6.3 Om individuering av rettsregler
4.6.3.1 Problemstillingen
4.6.3.2 Individuering og kumulative vilkår
4.6.3.3 Individuering og alternative vilkår
4.6.4 Bevisbyrder basert på evidens
4.6.5 Bevisbyrder basert på faktiske presumsjoner
4.6.6 Bevisbyrder basert på legale presumsjoner; implisitte legalpresumsjoner
4.6.7 Om analysen av eksempler
4.7 Forsvar for eksplikasjonene
4.7.1 Eksplikasjonenes godhet
4.7.2 Svar på noen innvendinger
4.7.2.1 At regelen gir liten veiledning
4.7.2.2 At regelen leder til et spørsmål om individuering av rettsregler
4.7.2.3 At teorien ikke løser det generelle problemet
4.7.3 Trenger vi egentlig bevisbyrden?
4.8 Et spesialtilfelle: tiltaltes (u)tilregnelighet
4.9 Bevisbyrderegler, tvilsrisiko og andre anomalier
4.9.1 Bevisbyrderegler og håndteringen av anomalier
4.9.2 50 prosent (gin)
4.9.3 Regler om tvilsrisikoen
4.10 Oppsummering
Kapittel 5 Beviskravet
5.1 Introduksjon
5.2 Eksplikasjon og forsvar av et minimalistisk beviskrav
5.3 Beviskravene i norsk rett i hovedtrekk
5.3.1 Overvektsprinsippet: hovedregelen i sivile saker
5.3.2 Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode: hovedregelen i straffesaker
5.3.3 De viktigste unntakene
5.3.3.1 Unntak basert på lovtolkning
5.3.3.2 Unntak basert på konsekvensene av uriktig dom
5.3.3.3 Unntak basert på bevissikringshensyn
5.4 Beviskravet som et tallfestet sannsynlighetskrav
5.4.1 Fordelene med et tallfestet beviskrav
5.4.2 Innvendinger i teorien mot et tallfestet beviskrav
5.4.3 Svar på innvendingene
5.4.3.1 At det ikke er slik det gjøres i praksis
5.4.3.2 At beviskravet ikke er et matematisk angitt krav
5.4.3.3 At et beviskrav formulert med ord gir et mer presist uttrykk for beviskravet
5.4.3.4 At det i praksis er lite realistisk å tallfeste beviskravet
5.4.3.5 At et matematisk angitt sannsynlighets-krav forutsetter en statistisk sannsynlig-hetsvurdering
5.4.3.6 At det ikke er mulig å måle overbevisningen
5.4.3.7 At et beviskrav formulert med ord gir et mer presist uttrykk for våre vurderinger enn et beviskrav angitt med tall
5.4.3.8 At det er lite realistisk å måle overbevisningen i praksis
5.4.4 Kvantitative beviskravsangivelser og fordelene med differensiering
5.5 Beviskravets veritistiske funksjon og beviskravets begrunnelse
5.5.1 Introduksjon
5.5.2 Gir overvektsprinsippet flest korrekte avgjørelser?
5.5.2.1 Eckhoffs sannsynlighetsgrunnsetning og Strandbergs kritikk
5.5.2.2 Påstandspresisering
5.5.2.3 Kunnskap, empiri og rimelige antagelser
5.5.2.4 Bevissituasjonens «sannhetsindikasjon»
5.5.2.5 Bevisbedømmerens rasjonalitet
5.5.2.6 Konklusjon
5.5.3 Beviskravets styrke og fordelingen av uriktige avgjørelser
5.5.4 En beslutningsteoretisk begrunnelse for beviskravet
5.6 Generalitet og likhet; problematiseringer av gjeldende rett
5.6.1 Generalitet og likhet for loven
5.6.2 Er beviskravet determinert av regler, eller beror det også på retningslinjer?
5.6.3 Et kritisk blikk på eksempler hvor beviskravet skjerpes eller senkes I: sammenblandinger og språklige forvekslinger
5.6.4 Et kritisk blikk på eksempler hvor beviskravet skjerpes eller senkes II: unntak begrunnet med bevissikringshensyn
5.6.4.1 Bevissikring og likhet for loven
5.6.4.2 Rt. 1976 s. 239 Motorhavari-dommen
5.6.4.3 Rt. 1990 s. 688 Promilledommen
5.6.4.4 Rt. 1980 s. 1299 Ulnarisnerve-dommen
5.6.5 Fremskritt og tilbakeskritt
5.7 Idéen om robusthet og keiserens nye klær
5.7.1 Informasjonsproblemet og kravet om robusthet
5.7.2 Gjelder det et robusthetskrav etter norsk rett i dag?
5.7.3 Strandbergs forståelse av robusthet
5.7.3.1 Keynes’ begrep om «weight» og dets relevans for bevisteorien
5.7.3.2 Strandbergs bruk av Keynes
5.7.3.3 Strandbergs begrep om robusthet
5.7.4 Andre løsninger på informasjonsproblemet
5.7.5 Det norske eventyret om robusthet
5.8 Oppsummering
Kapittel 6 Kravene til bevisvurderingen
6.1 Introduksjon
6.2 Prinsippet om fri bevisvurdering
6.3 Om såkalt normering av bevisvurderingen
6.4 Bevisvurdering og komplekse bevistemaer
6.4.1 Problemstillingene
6.4.2 Bevisvurdering ved kumulative vilkår
6.4.2.1 Multiplikasjonsregelen for uavhengige proposisjoner
6.4.2.2 Teoriens anvendelser av regneregelen
6.4.2.3 Den generelle multiplikasjonsregelen
6.4.2.4 Hvorfor kumulering av tvil ikke skal medføre en oppdeling av bevistemaet
6.4.2.5 Moralske intuisjoner og matematisk rasjonalitet
6.4.3 Bevisvurdering ved alternative vilkår
6.5 Oppsummering
Kapittel 7 Avsluttende ord
7.1 Bevisvurderingens arkitektur kort oppsummert
7.2 Kartet og terrenget – behovet for reform og utvikling av teori og praksis
7.3 System og orden: rettsvitenskapelige lærdommer
7.3.1 Rettens systemiske karakter
7.3.2 Kunnskapens forvaltere – materiell rett, prosessrett og rettsanvendelse
7.3.3 Rettsanvendelsens probabilistiske vending
7.4 Konstruksjonen av vår juristskapte virkelighet
Litteratur
Lovregister
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang