Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Begrunnelse av rettsavgjørelser
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Innledning
1.1 Problemstilling. Aktualitet
1.2 Bokens oppbygning. Avgrensninger. Begreper
1.2.1 Oppbygning og avgrensning
1.2.2 Begrepet begrunnelse
1.3 Innledning om bokens metode
Kapittel 2 Domsfunksjonen – begrunnelseskonsekvenser
2.1 Innledning om domsfunksjonen
2.2 Retten som domstolenes normgrunnlag
2.2.1 Innledning. Skillet mellom reell motivasjon og domstekst
2.2.2 Dommerens subjektive vurderinger. Begrunnelsen som rettens positiveringsarena. Rasjonalitet og begrunnbarhet
2.2.3 Begrunnelseskonsekvenser. Rasjonalisering
2.2.3.1 Innledning
2.2.3.2 Betydningen av grunnleggende normlære
2.2.3.3 Innsikter fra praktisk moralsk argumentasjon
2.2.3.4 Retorikk som begrunnelsesmetode?
2.2.4 Oppsummering. Videre opplegg
2.3 Rettsavgjørelsen. Resultatet av utøving av domsmakten
2.3.1 Innledning
2.3.2 Konfliktløsningsfunksjonen
2.3.2.1 Innledning
2.3.2.2 Det avgjorte kravet (kravets identitet). Resultatet av behandlingen. Begrunnelseskonsekvenser
2.3.2.3 Gjenåpningsinstituttets betydning for begrunnelsen
2.3.2.4 Oppsummering
2.3.3 Prejudikatsfunksjonen
2.3.3.1 Innledning
2.3.3.2 Domstolenes normeringskompetanse
2.3.3.3 Normeringsteknikk
2.3.4 Domstolshierarkiet – arbeidsdelingen mellom de ulike instanser
2.3.4.1 Innledning
2.3.4.2 Høyesterett
2.3.4.3 Tingrett
2.3.4.4 Lagmannsrett
2.3.4.5 Begrunnelsens anketekniske funksjon i domstolshierarkiet (begrunnelsens overprøvingsfunksjon)
2.3.5 Oppsummering
2.4 Domstolenes kontrollfunksjon
2.4.1 Innledning
2.4.2 Lovgivningskontrollen
2.4.3 Forvaltningskontrollen
2.4.4 Partskontrollen
2.4.5 Menneskerettighetskontrollen
2.4.6 Oppsummering
2.5 Oppsummering
Kapittel 3 Hensyn ved vurderingen av begrunnelseskravets innhold
3.1 Innledning
3.2 Allmennhetens innsyn – «etterprøvbarhet»
3.3 «Den reelle og samvittighetsfulle prøving»
3.3.1 Innledning
3.3.2 Faktumrasjonalisering – begrunnelsen som bevisvurderingsarena
3.3.3 Behandlingsformens betydning for begrunnelsesbehovet
3.3.4 Copy paste
3.3.5 Oppsummering
3.4 Begrunnelse og sakens parter
3.5 Proporsjonalitet og hensyn til effektiv og rask domstols-behandling – betydning for begrunnelsens innhold
3.5.1 Innledning
3.5.2 Metode
3.5.3 Begrunnelseskostnader
3.5.4 Relativisert begrunnelseskrav etter sakens betydning
3.6 Dommeretiske normers betydning for innholdskravene
3.7 Kommunikasjon – adressat for begrunnelsen
Kapittel 4 Begrunnelseskravets konstitusjonelle forankring
4.1 Innledning. Noen komparative betraktninger
4.2 Grunnloven og begrunnelse
Kapittel 5 Menneskerettighetskontrollens betydning for begrunnelsen til nasjonale domstoler
5.1 Innledning
5.2 EMDs prøvingskompetanse og prøvingsintensitet. Procedural review. Nasjonale domstolsbegrunnelsers betydning for EMDs prøving
5.3 Domstolenes inngrepsbegrunnelser
5.3.1 Utgangspunkter. Lovinngrep og individinngrep – lovgivers og domstolers inngrepsbegrunnelser
5.3.2 Nasjonale domstoler som EMDs «ears and arms»
5.3.3 Identifikasjon og evaluering av lovinngrepsbegrunnelser
5.3.4 Domstolenes individinngrepsbegrunnelser
5.3.5 Avveining av motstridende konvensjonsinteresser
5.3.6 Oppsummering. Videre opplegg
5.4 Nasjonale domsbegrunnelsers funksjon ved EMDs faktiske vurderinger
5.4.1.1 Innledning
5.4.1.2 The better placed-argument
5.4.1.3 Prøving av nasjonale bevisvurderinger
5.5 Nasjonale domsbegrunnelsers funksjon ved EMDs prøving av nasjonal rett
5.5.1.1 Innledning
5.5.1.2 Artikkel 6
5.5.1.3 P1-1
5.5.1.4 Oppsummering. Videre opplegg
5.6 Oppsummering
Kapittel 6 Krav til begrunnelse som del av retten til rettferdig rettergang
6.1 Innledning
6.1.1 Innledning. Videre opplegg
6.1.2 Begrunnelseskravets anvendelsesområde
6.2 Hovedregelen. EMDs prøvingskompetanse og -intensitet i begrunnelsessaker
6.3 «Not a detailed answer to every argument»
6.4 Begrunnelse i ankeinstanser
6.4.1 Innledning
6.4.2 Realitetsavgjørelser i ankeinstans
6.4.3 Avgjørelser med begrenset prøving i ankeinstans – herunder «leave to appeal»-avgjørelser
6.4.4 Oppsummering
6.5 Jurysaker
6.6 Begrunnelse av prejudikatsfravik/rettslige nydannelser. Krav til rettslig avklaring
6.7 Oppsummering. Videre opplegg
Kapittel 7 Rettsavgjørelsen – noen innledende emner
7.1 Dommens bestanddeler. Formalia. Hva utgjør domsgrunnene? Når avsluttes begrunnelsesfasen? Begrunnelse og votering
7.2 Innledende merknader om rettsvirkninger av mangelfull begrunnelse
7.2.1 Innledning. Historikk. Skillet mellom vurdering av mangelfull begrunnelse og innvirkningsvurderingen
7.2.2 Hindre prøving av anken
7.2.3 Nærmere om innvirkning
Kapittel 8 Begrunnelse av faktum
8.1 Innledning. Begreper. Videre opplegg
8.1.1 Innledning
8.1.2 Begrunnelse av faktum og begrunnelse av rettsanvendelsen
8.1.3 Begreper
8.2 Den regelstyrte faktumprosess. Konsekvenser for begrunnelsen
8.2.1 Innledning
8.2.2 Faktumplikten
8.2.3 Beviskravet
8.2.3.1 Innledning. Etterprøvbarhetsproblemet
8.2.3.2 Beviskrav og begrunnelse. Skillet mellom tolkning av beviskravsnorm og beviskravssubsumsjon
8.2.4 Oppsummering. Videre opplegg
8.3 Identifikasjon av sakens bestridte bevistema. «Sakens gjenstand» og «framstilling av saken». Påstandsgrunnlag i sivile saker
8.3.1 Innledning. Betydning
8.3.2 Straffesaker
8.3.2.1 Sakens gjenstand
8.3.2.2 Identifikasjon av bevistema
8.3.3 Sivile saker
8.3.3.1 «Framstilling av saken»
8.3.3.2 «Påstandsgrunnlag»
8.3.3.3 Oppsummering
8.4 Bevisresultat
8.4.1 Innledning
8.4.2 Bevisresultatet i straffesaker
8.4.2.1 Innledning. Videre opplegg
8.4.2.2 Skyldspørsmålet – utgangspunkter
8.4.2.3 Nærmere om de subjektive vilkår – forsett
8.4.2.4 Straffrihetsgrunner
8.4.2.5 Skjønnsmessige vurderinger
8.4.2.6 Fortsatt forbrytelser (kollektivforbrytelser)
8.4.2.7 Frifinnende straffedommer
8.4.2.8 Straffutmåling
8.4.2.9 Oppsummering
8.4.3 Bevisresultatet i sivile saker
8.4.3.1 Innledning
8.4.3.2 Utgangspunkter de lege lata
8.4.3.3 Nærmere om fremstilling av bevisresultatet («bestemt og uttømmende»)
8.4.3.4 Overprøvingshensynet – tilrettelegge for nektelsesbeslutninger og beslutninger om samtykke til ankebehandling i Høyesterett
8.4.3.5 Forvaltningssanksjoner – grunnlaget for sanksjonen
8.4.3.6 Krav til detaljering. Særlig om konfliktløsnings-funksjonen – tilrettelegge for senere rettskraftsvurderinger
8.4.3.7 Oppsummering
8.4.4 Virkninger av mangelfull fremstilling av bevisresultat
8.5 Begrunnelsen for bevisresultatet (bevisvurderingen)
8.5.1 Innledning
8.5.2 Straffesaker. «Hovedpunktene i rettens bevisvurdering»
8.5.2.1 Innledning
8.5.2.2 Hvilke bevistemaer omfattes av begrunnelsesplikten?
8.5.2.3 Begrunnelsespliktens nærmere innhold
8.5.2.4 Begrunnelse for bevisresultatet ved frifinnelser
8.5.2.5 Oppsummering
8.5.3 Sivile saker
8.5.3.1 Utgangspunkter
8.5.3.2 Uskyldspresumsjonen
8.5.4 Virkninger av mangelfull begrunnelse av bevisvurderingen
8.6 Særmerknader for lagmannsrett
8.6.1 Innledning
8.6.2 Straffesaker
8.6.2.1 Innledning
8.6.2.2 Bevistema
8.6.2.3 Bevisresultat
8.6.2.4 Begrunnelse for bevisresultat
8.6.2.5 Oppsummering
8.6.2.6 Jurysaker
8.6.3 Sivile saker
Kapittel 9 Begrunnelse av rettsanvendelsen
9.1 Innledning. Videre opplegg
9.2 Utgangspunkter de lege lata
9.3 Rettsgrunnlag
9.4 Avgjørelsens generelle norm
9.4.1 Innledning
9.4.2 Vilkårsnormer og avveiningsnormer
9.4.3 Begrunnelse av vilkårsnormers generelle innhold (tolkning)
9.4.4 Begrunnelse av avveiningsnormers generelle innhold
9.5 Normanvendelsen (subsumsjonen)
9.5.1 Innledning
9.5.2 Anvendelse av vilkårsnormer
9.5.3 Anvendelse av avveiningsnormer
9.5.3.1 Innledning
9.5.3.2 Omtale av sakens «låste» momenter
9.5.3.3 Selve avveiningen
9.5.3.4 Oppsummering
9.5.4 Den subjektive rest – rettsanvendelsens rasjonaliseringspotensiale
Kapittel 10 Avsluttende merknader
Kilderegister
Litteratur
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang