Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Tilgang til bevis i sivile saker
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Innledning
1.1 Prosjektet i korte trekk
1.2 Bevistilgang
1.2.1 «Bevis»
1.2.2 Rammene for begrepet «bevistilgang»
1.2.3 Bevistilgang og bevisføring
1.2.4 Hvem er tilgangen rettet mot? Begrepene «rekvirent» og «rekvisitus»
1.2.5 Hvilke bevis omfattes av begrepet?
1.2.6 Fremgangsmåter for å få bevistilgang
1.2.7 Bevistilgang og innsynsrett
1.3 Digitale bevis
1.3.1 Innledning
1.3.2 Grunnleggende om «digitale bevis»
1.3.3 Metadata og digitale spor
1.3.4 Usikkerhetsmomenter ved digitale bevis
1.3.5 Speilkopiering
1.3.6 Typiske tilfeller for bruk av digitale bevis
Kapittel 2 Historikk, rettskilder og rettskildebruk
2.1 Historisk bakgrunn for reglene om bevistilgang
2.1.1 Innledning
2.1.2 Edisjonsplikten
2.1.3 Granskning
2.1.4 Bevisopptak utenfor rettssak
2.2 Generelt om metodevalg
2.2.1 Innledning
2.2.2 IT-rett og rettsinformatikk
2.2.3 Bevisteori
2.3 Overordnede rettsregler
2.3.1 Innledning
2.3.2 Menneskerettigheter i Grunnloven og EMK
2.3.3 EU- og EØS-rettens betydning
2.4 Bruk av rettspraksis
2.5 Utenlandsk rett
2.5.1 Generelt om bruk av utenlandsk rett
2.5.2 Særlig om dansk, svensk og engelsk rett
2.6 Bruk av særlige hensyn
2.6.1 Generelt om bruk av hensynsbetraktninger ved spørsmål om bevistilgang
2.6.2 Disposisjons- og forhandlingsprinsippene
2.6.3 Prinsippet om materielt riktige avgjørelser
2.6.4 Redelighetsprinsippet
2.6.5 Likebehandlingsprinsippet
2.6.6 Prinsippene om konsentrasjon og hurtighet
2.6.7 Proporsjonalitetsprinsippet
2.6.8 Prinsippet om beskyttelse av retten til respekt for sitt privatliv
Kapittel 3 Plikt til å stille bevis til rådighet
3.1 Innledning
3.1.1 «Bevisrådighetsstillelse»
3.1.2 «Bevistilgang» etter tvisteloven kapittel 26
3.1.3 Prosessuell og materiell rådighetsstillelsesplikt
3.1.4 Sannhets- og opplysningsplikten
3.1.5 Grl. § 95, EMK art. 6 og rådighetsstillelse av bevis
3.1.6 Rådighetsstillelse i et komparativt perspektiv
3.2 Rådighetsstillelse av realbevis
3.2.1 Innledning
3.2.2 Når kvalifiserer noe som «bevis»?
3.2.3 Relevanskravet
3.2.4 Plikt for «enhver»
3.2.5 «Gjenstander». Hva skal stilles til rådighet?
3.2.6 «Har hånd om eller kan skaffe til veie»
3.2.7 «Stille til rådighet». Hvordan skal beviset stilles til rådighet?
3.2.8 Andre måter å gjennomføre rådighetsstillelsesplikten
3.2.9 Krav til spesifikasjon
3.3 Rådighetsstillelse av bevis ved hjelp av partssakkyndig
3.4 Fullbyrdelse og reaksjoner ved manglende rådighetsstillelse
3.5 Rådighetsstillelse av realbevis gjennom informasjonspålegg
3.5.1 Innledning
3.5.2 Hvilken informasjon kan pålegges å stilles til rådighet?
3.5.3 Inngrep i en immaterialrettighet
3.5.4 Beviskravene «rimelig grunn til å tro» og «kan ha betydning»
3.5.5 Hvem kan man avkreve opplysningene?
3.5.6 Krav til spesifikasjon
3.5.7 Fullbyrdelse og reaksjoner ved manglende utførelse av informasjonspålegget
3.6 Generelle begrensninger i rådighetsstillelsesplikten
3.6.1 Innledning
3.6.2 Retten til å føre bevis og retten til å få tilgang til bevis
3.6.3 Relevanskravet
3.6.4 En felles vurdering av relevanskravet?
3.7 Begrensning ut fra proporsjonalitet
3.7.1 Rett hjemmel for en proporsjonalitetsvurdering ved spørsmål om bevistilgang
3.7.2 Betydningen av å sondre mellom § 26-5 (3) og § 21-8
3.7.3 En felles vurdering av hensynet til proporsjonalitet?
3.7.4 Proporsjonal ressursbruk ved rådighetsstillelse
3.8 Bevisforbud og bevisfritak
3.8.1 Innledning
3.8.2 Lovbestemt taushetsplikt
3.8.3 Profesjonsbasert taushetsplikt
3.8.4 Drifts- eller forretningshemmeligheter
3.9 Andre begrensninger
3.9.1 Den begjærendes egen tilgang som begrensning i rådighetsstillelsesplikten
3.9.2 Begrensning i rådighetsstillelsen av ansattes e-post
3.10 Oppsummerende bemerkninger
Kapittel 4 Bevissikring
4.1 Introduksjon
4.1.1 Innledning
4.1.2 Bevissikringens faser
4.1.3 Bevissikring «uten varsel til motparten»
4.1.4 Andre prosessuelle virkemidler med likhetstrekk med bevissikring
4.1.5 Bevissikring i et komparativt perspektiv
4.2 Retten til respekt for sitt privatliv
4.2.1 Innledning om Grunnloven § 102
4.2.2 Betydningen av EMK art. 8 og SP art. 17 ved tolkning av Grl. § 102
4.2.3 Forbud mot «husransakelse»/«husransakingar»
4.2.4 Retten til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon
4.2.5 Begrensninger i retten til respekt for sitt privatliv, sitt hjem og sin kommunikasjon
4.2.6 Betydningen av EMK art. 8 og SP art. 17 som selvstendig skranke
4.3 Prosessuelle vilkår for bevissikring
4.3.1 Innledning
4.3.2 Hovedkravet
4.3.3 Aktualitet og tilknytning
4.3.4 Domstolens kompetanse
4.4 Materielle vilkår for bevissikring
4.4.1 Innledning
4.4.2 «Beviset kan få betydning»
4.4.3 «I en tvist», men «utenfor rettssak»
4.4.4 «Beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket»
4.4.5 «Nærliggende risiko»
4.4.6 «Andre grunner»
4.4.7 «særlig viktig å få tilgang til beviset»
4.4.8 «tilgang til beviset før sak er reist»
4.4.9 Krav til spesifikasjon
4.4.10 Bevissikring uten varsel til motparten(e)
4.5 Begrensninger i bevissikringsadgangen
4.5.1 Innledning
4.5.2 Krav til proporsjonalitet
4.5.3 Profesjonsbasert taushetsplikt
4.5.4 Drifts- og forretningshemmeligheter
4.6 Sikringsfasen
4.6.1 Introduksjon
4.6.2 Rettslige rammer for gjennomføringen
4.6.3 Namsmannens rolle
4.6.4 Bevissikring med tvang
4.7 Sorteringsfasen
4.7.1 Introduksjon
4.7.2 Dommerens og den sakkyndiges rolle i sorterings-prosessen
4.7.3 Sammenligning av hash-verdier
4.7.4 Tilgang til metadata
4.8 Utleveringsfasen
4.9 Kostnader ved bevissikring
Kapittel 5 Bevisopptak
5.1 Generelt om bevisopptak
5.2 Kan bevisopptak benyttes som fremgangsmåte for bevistilgang?
5.2.1 Innledning
5.2.2 Bevisopptak og bevissikring
5.2.3 Lovens utgangspunkt
5.2.4 Forutsetningen om at parten ikke har hånd om beviset
5.2.5 Forutsetningen om at parten får tilgang til beviset under saksforberedelsen
5.2.6 Forutsetningen om at parten har anledning til å velge om beviset skal føres
5.2.7 Bevisopptak i et komparativt perspektiv
5.3 Rammene for bevisopptak som fremgangsmåte for bevistilgang
5.3.1 Forholdet mellom § 27-1 (2) og vilkårene i §§ 21-11 og 21-13
5.3.2 Særlig viktig å få tilgang til beviset på dette trinnet
5.3.3 Bevis til bruk under saksforberedelsen
5.4 Spesifikasjonskravet
5.5 Sakkyndige som aktør i bevisopptak
5.5.1 Innledning
5.5.2 Sakkyndigbevis
5.5.3 Valg av regelsett
5.5.4 Gjennomføring av bevisopptak med sakkyndig
5.6 Bevisopptak i utlandet
Kapittel 6 Bevisbedømmelse ved begjæring om tilgang til bevis
6.1 Generelt om utgangspunkt for og strukturen i bevisbedømmelsen
6.1.1 Innledning
6.1.2 Hovedtvisten og bevistilgangstvisten
6.1.3 Bevisbedømmelsens struktur i bevistilgangstvisten
6.2 Den foreløpige bevisbedømmelsen
6.2.1 Vurdering av hovedkravet
6.2.2 Beviskrav ved vurderingen av hovedkravet
6.3 Den endelige bevisbedømmelsen
6.3.1 Innledning
6.3.2 Vurdering av behovet for bevistilgang
6.3.3 Vurdering av det begjærte bevisets relevans og betydning
6.4 Særlige trekk ved bevisbedømmelsen i bevistilgangstvisten
6.4.1 Innledning
6.4.2 Informasjonsproblemet
6.4.3 Beskrivelsesproblemet
6.4.4 Avgjørelser om bevistilgang – en form for risikovurdering
6.4.5 Bedømmelse i uvisshet
6.4.6 Irrelevante og ubevisste faktorer i bevisbedømmelsen
6.4.7 Betydningen av begjæringens utforming
6.5 Ulike bevisteoretiske metoder for bevisbedømmelse
6.5.1 Innledning
6.5.2 Slutningsmetoden
6.5.3 Fortellingsmetoden
6.5.4 Forklaringsmetoden
Kapittel 7 Oppsummering og avsluttende kommentarer
Lover mv.
Rettsavgjørelser
Litteratur
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang