Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Offentleglova
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innledning
1 Utgangspunkter, fremveksten av prinsippet om dokumentoffentlighet i offentlig forvaltning og lovutviklingen
1.1 Begrepet offentlighet
1.2 Referatadgang – viderebruk av informasjon
1.3 Aktiv eller reaktiv offentlighet
1.4 Hovedbegrensningene i allmennhetens rett til innsyn
1.5 Innføringen av offentlighetsloven 1970
1.6 Lovutviklingen 1971–1997
1.7 Offentlighetsmeldingen 1998
2 Offentleglovas forarbeider og rettskilder
2.1 Offentlighetslovutvalget NOU 2003: 30 og offentleglova 2006
2.2 Endringer i offentleglova 2006
2.3 Uttalelser og rettspraksis knyttet til offentleglova
2.4 Litteratur
3 Overordnet om offentleglova
3.1 Offentleglovas oppbygning og system
3.1.1 Første og andre kapittel
3.1.2 Tredje kapittel
3.1.3 Fjerde og femte kapittel
3.2 Unntaksenheten – skillet mellom opplysning og dokument
3.3 Skadekravene i loven – unntak fra innsyn må være «påkravd»
3.3.1 Hva er et skadekrav?
3.3.2 Vurderingen av om et skadekrav et oppfylt
3.3.3 Samvirke mellom opplysninger – «dråpe–beger»-prinsippet
3.4 Plikten til skriftlig saksbehandling
3.5 Klagebehandlingen – diskusjonen om det bør opprettes et eget klageorgan for innsynskrav
4 Grunnloven § 100 femte ledd
4.1 Innledning
4.2 Hvem gjelder bestemmelsen for?
4.3 Hvilke dokumenter er omfattet av bestemmelsen?
4.4 Unntak fra offentlighetsprinsippet må ha hjemmel i lov
4.5 Kravet om at unntak fra offentlighet krever tungtveiende grunner
4.6 Betydningen av grunnlovsbestemmelsen i praksis
5 Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19
5.1 Innledning
5.2 Gir bestemmelsene i EMK og SP noen selvstendig rett til innsyn?
5.3 Har bestemmelsene i EMK og SP selvstendig betydning i saker som omfattes av offentleglova?
6 Forvaltningsloven – partsinnsyn, vedtaksbegrepet og forvaltningsmessige grunnprinsipper
6.1 Forholdet mellom offentleglova og reglene om partsinnsyn
6.2 Er avgjørelser etter offentleglova enkeltvedtak?
7 Reglene om møteoffentlighet etter Grunnloven og kommuneloven
8 Prøving av innsynsspørsmål for domstolene
8.1 Hvem kan gå til sak om innsynsspørsmål?
8.2 Omfanget av rettens prøvingsadgang i saker etter offentleglova
9 Forholdet mellom offentleglova og tvisteloven
9.1 Forholdet mellom unntaksadgang etter offentleglova og bevisfremleggelsesplikten etter tvisteloven
9.2 Påvirker innsynsretten etter tvisteloven unntaksadgangen etter offentleglova?
10 Forholdet til andre lover av betydning for innsynsretten
10.1 Grunnloven § 112 og miljøinformasjonsloven
10.2 Skadeserstatningsloven § 3-6 a – ærekrenkelser
10.3 Forholdet til personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR)
10.3.1 Behandling av personopplysninger før GDPR
10.3.2 Behandling av personopplysninger etter GDPR
10.3.3 Sletting av personopplysninger
10.4 Forholdet til opphavsrett etter åndsverkloven
10.5 Produktkontrolloven
Kapittel 1 Innleiande føresegner
§ 1. Formål
1 Oversikt
2 Nærmere om formålet med loven
3 Den praktiske betydningen av formålsbestemmelsen
§ 2. Verkeområdet til lova
1 Oversikt
2 Offentlige organer – første ledd første punktum bokstav a
3 Private selskaper eller organisasjoner – første ledd første punktum bokstav b
4 Selvstendige rettssubjekter som det offentlige har en dominerende påvirkning på
4.1 Innledning og hovedregel
4.2 Det offentlige har en eierandel som gir dominerende innflytelse – første ledd første punktum bokstav c
4.3 Det offentlige har dominerende innflytelse på annen måte enn gjennom eierskap – første ledd første punktum bokstav d
4.4 Unntak for rettssubjekter som driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private – første ledd annet punktum
4.5 Overgangsregel ved offentlige oppkjøp – første ledd tredje punktum
4.6 Unntak fastsatt i forskrift
4.7 Utvidelse av lovens anvendelsesområde fastsatt i forskrift
5 Stortinget og organer for Stortinget – tredje ledd
6 Domstolene, politi og påtalemyndighet – fjerde ledd
7 Folkeregisteret – femte ledd
8 Virkeområdet for reglene som gjennomfører viderebruksdirektivet – sjuende ledd
Kapittel 2 Hovudreglane om innsyn
§ 3. Hovudregel
1 Oversikt
2 Hovedregel – alle kan kreve innsyn
3 Unntak må ha hjemmel i lov
§ 4. Definisjonar
1 Bakgrunn og oversikt
2 Dokumentbegrepet
2.1 Bakgrunn
2.2 «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyn, overføring eller liknande»
3 Når er et dokument et saksdokument?
3.1 Innledning
3.2 Den innholdsmessige avgrensningen
3.3 Dokumenttyper som ikke anses som saksdokumenter – tredje ledd bokstav a til e
3.3.1 Innledning
3.3.2 Dokumenter som inngår i bibliotek- eller museumssamlinger – tredje ledd bokstav a
3.3.3 Dokumenter private har overlatt til offentlig arkiv for bevaring – tredje ledd bokstav b
3.3.4 Dokumenter overlatt til et organ for offentliggjøring i periodisk tidsskrift – tredje ledd bokstav c
3.3.5 Aviser, tidsskrifter, reklamemateriell og lignende – tredje ledd bokstav d
3.3.6 Dokumenter mottatt av en medarbeider i organet i annen egenskap enn som ansatt i organet – tredje ledd bokstav e
3.4 Den tidsmessige avgrensningen
4 Ett eller flere dokumenter
5 Organbegrepet
§ 5. Utsett innsyn
1 Oversikt
2 Særlig om saksbehandling ved utsatt innsyn
3 Innsyn vil gi et direkte misvisende bilde – første ledd
3.1 Oversikt og bakgrunn
3.2 Vilkårene «direkte misvisande bilete av saka» og «kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser»
3.3 Dokumenter «som ligg føre»
3.4 Hva betyr «grunn til å tru»?
3.5 Tidspunkt for vurderingen
3.6 Hvilke dokumenter omfattes?
3.7 Forholdet til offentleglova § 9
4 Riksrevisjonens dokumenter – annet ledd første punktum
4.1 Innledning
4.2 Hvilke saker og hvilke dokumenter
4.3 Når inntrer offentlighet?
5 Utsatt innsyn i revisors dokumenter til kontrollutvalget i kommuner og fylkeskommuner – annet ledd annet og tredje punktum
5.1 Bakgrunn
5.2 Hvilke saker og dokumenter er omfattet?
5.3 Hvem kan bestemme utsatt innsyn?
5.4 Når inntrer offentlighet?
6 Tredje ledd – utsatt innsyn til dokumentet er kommet frem til den det vedkommer eller hendelse for offentliggjøring har skjedd
§ 6. Forbud mot forskjellsbehandling
1 Oversikt
2 Første ledd – forbud mot forskjellsbehandling
3 Andre ledd – forbud mot enerett
4 Tredje ledd – virkeområde
§ 7. Bruk av offentleg informasjon
1 Oversikt
2 Første ledd – bruk av informasjon
3 Andre ledd
§ 8. Hovudregel om gratis innsyn
1 Oversikt
2 Første ledd – prinsippet om gratis innsyn
3 Andre ledd – betaling for avskrifter, utskrifter og kopier
4 Tredje ledd – betaling i særlige tilfeller
5 Fjerde ledd – inntekter fra informasjonsutlevering
6 Femte ledd – offentliggjøring av betalingssatsene
7 Betaling for innsyn etter offentlegforskrifta
§ 9. Rett til å krevje innsyn i ei samanstilling frå databasar
1 Oversikt
2 Bakgrunn
3 Opplysningene må være elektronisk lagret i databasene til organet
3.1 Opplysningene må være elektronisk lagret
3.2 Opplysningene må finnes i organets egne databaser
4 Sammenstillingen må kunne gjøres med enkle fremgangsmåter
4.1 Innledning
4.2 Sammenstillingen må kunne lages med databaserte løsninger
4.3 Hva slags manuelt arbeid kan man kreve at blir gjort?
4.4 Sammenstillingen må kunne gjennomføres med organets egne dataverktøy
5 Unntak fra plikten til å utarbeide sammenstillinger
5.1 Retten til sammenstilling omfatter ikke opplysninger fra dokumenter som ikke er omfattet av hovedreglene om innsyn
5.2 Sammenstillingen vil inneholde opplysninger som skal eller kan holdes tilbake fra innsyn
5.3 Sammenstillingen er unormalt stor og gjennomgangen av de sammenstilte opplysningene vil bli urimelig arbeidskrevende
6 Krav om sammenstilling i bestemt filformat
7 Omfattende krav om sammenstilling – forholdet til offentleglova § 28 annet ledd
8 Meroffentlighetsvurderingen – har forvaltningen plikt til å vurdere å lage en sammenstilling som faller utenfor retten etter offentleglova § 9?
9 Særlig om sammenstilling av interne opplysninger
§ 10. Plikt til å føre journal. Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett
1 Oversikt
2 Nærmere om lovutviklingen knyttet til offentlig journal
3 Innsyn i journalen
4 Journalføringsplikten
4.1 Hensynene bak journalføringsplikten
4.2 Hovedregel
4.3 Overordnet om vilkårene for journalføringsplikt
4.4 Saksdokument for organet
4.5 Særlig om kravet «er eller blir saksbehandla»
4.6 Særlig om «verdi som dokumentasjon»
4.7 Inngående eller utgående dokument – journalplikt for interne dokumenter
4.8 Journalføring av dokumenter i innsynssaker
5 Når skal dokumentet journalføres?
6 Opplysninger i journalen
6.1 Hovedregel
6.2 Nøytralisering og skjerming av opplysninger i journalen
7 Overtredelse av reglene om journalføring
8 Publisering på internett
8.1 Tilgjengeliggjøring av journalen på internett – offentlegforskrifta § 6
8.2 Tilgjengeliggjøring av dokumenter på internett – offentlegforskrifta § 7
§ 11. Meirinnsyn
1 Oversikt
2 Bakgrunn
3 Innholdet i merinnsynsvurderingen
4 Begrensninger i adgangen til å utøve meroffentlighet
4.1 Taushetsbelagte opplysninger
4.2 Forholdet til personopplysningsloven og GDPR
4.3 Ulovfestede begrensninger i adgangen til å gi informasjon
5 Krav til begrunnelsen
6 Overprøving av merinnsynsvurderingen
7 Adgangen til å begrense hvordan merinnsyn skal gis
8 Adgangen til å stille vilkår for merinnsyn
§ 12. Unntak for resten av dokumentet
1 Oversikt
2 Bakgrunn
3 Overordnet om unntaksadgangen etter § 12
4 Bokstav a – de resterende delene av dokumentet vil gi et klart misvisende inntrykk av innholdet
5 Bokstav b – urimelig arbeidskrevende å skille ut de resterende delene av dokumentet
6 Bokstav c – de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentet
Kapittel 3 Unntak frå innsynsretten
§ 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt
1 Oversikt
2 Første ledd – unntak for lovbestemt taushetsplikt
3 Andre ledd – anvendelse av taushetspliktreglene for selvstendige rettssubjekter
4 Tredje ledd – plikt til å legge innsynskravet frem for den som har krav på hemmelighold
5 Taushetsplikt etter forvaltningsloven
5.1 Generelt om taushetsplikten i forvaltningsloven § 13
5.2 Taushetsplikt om «noens personlige forhold»
5.2.1 Noens personlige forhold
5.2.2 Nøytrale og lite sensitive personopplysninger – koblingsfare
5.2.3 Vern om tillitsforholdet til forvaltningen – tips og varsler til forvaltningsorganer
5.2.4 Opplysninger om straffbare handlinger
5.2.5 Offentlig ansatte og yrkesgrupper det er knyttet særlig tillit til
5.2.6 Interesseavveining
6 Taushetsplikt om næringsopplysninger
6.1 Forretningshemmeligheter
6.2 Eksempler
6.3 Interesseavveining
7 Begrensningene i taushetsplikten
7.1 Innledning
7.2 Samtykke
7.3 Anonymisering
7.4 Ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold
§ 14. Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument)
1 Oversikt
2 Bakgrunnen for og hensynene bak bestemmelsen
3 Første ledd – hovedregel
3.1 Innledning
3.2 Generelt om begrepet organ i offentleglova § 14
3.3 Hvilke personer regnes som en del av organet?
3.4 Nærmere om utvalg, arbeidsgrupper og samarbeid mellom organer
3.4.1 Innledning
3.4.2 Tilfeller der en gruppe anses som et eget organ
3.4.3 Tilfeller der en gruppe anses som del av organet som oppnevnte gruppen
3.4.4 Kan offentleglova § 14 benyttes ved andre former for samarbeid mellom organer?
3.5 Dokumentet må være utarbeidet for intern saksforberedelse
3.6 Dokumentet må ikke senere ha mistet sin organinterne karakter – kan § 14 brukes etter at et dokument er sendt ut av organet?
3.6.1 Innledning og utgangspunkt
3.6.2 Unntak ved oversendelse til enkelte andre organer
3.6.3 Fremvisning av interne dokumenter
3.6.4 Særlig om intervjureferater fra granskninger
3.6.5 Særlig om databaser flere organer har tilgang til
3.6.6 Nærmere om betydningen av at innholdet av dokumentet er kjent utenfor organet
4 Andre ledd – unntak fra hovedregelen
4.1 Andre ledd bokstav a – organets endelige avgjørelse kan ikke holdes tilbake som organintern
4.2 Andre ledd bokstav b – generelle retningslinjer for organets saksbehandling kan ikke holdes tilbake som organinterne
4.3 Andre ledd bokstav c – foredrag til saker som blir behandlet av Kongen i statsråd, kan ikke holdes tilbake som organinternt etter at saken er avgjort
4.4 Andre ledd bokstav d – organets presedenskort kan ikke holdes tilbake som organinternt
5 Tredje ledd – adgangen til å fastsette ytterligere unntak fra første ledd
6 Merinnsynsvurderingen knyttet til interne dokumenter
§ 15. Dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga
1 Oversikt og bakgrunn
2 Unntak fra innsyn for dokumenter innhentet fra underordnet organ – første ledd første punktum
2.1 Generelt
2.2 Avsenderorganet må være underordnet mottakerorganet
2.3 Dokumentet må være utarbeidet av et underordnet organ
2.4 Dokumentet må være til bruk for saksforberedelsen i et overordnet organ
2.5 Dokumentet må være innhentet av det overordnede organet
2.6 Dokumentet må være internt
2.7 Unntak må være nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser
3 Unntak fra innsyn for dokumenter innhentet fra et departement av et annet departement – første ledd annet punktum
4 Unntak for del av dokument som inneholder råd og vurderinger fra eksterne – annet ledd
4.1 Generelt
4.2 Unntak må være nødvendig av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser
4.3 Dokumentet må være innhentet av mottakeren til bruk i den interne saksforberedelsen
5 Unntak for dokument om innhenting av dokument og innkallinger og referater fra møter – tredje ledd
6 Unntakene gjelder ikke for høringsdokumenter – fjerde ledd
7 Merinnsynsvurderingen
§ 16. Innsyn i interne dokument hos kommunane og fylkeskommunane
1 Oversikt
1.1 Oversikt over oppbyggingen av og innholdet i bestemmelsen
1.2 Bakgrunn
2 Første ledd
2.1 Oversikt
3 Første ledd bokstav a – «saksframlegg med vedlegg til eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ»
3.1 Innledning
3.2 Hva er et folkevalgt organ i første ledd, bokstav a
3.3 Hva er «saksbehandling» i folkevalgte organer som gjør «saksframlegg med vedlegg» offentlige?
3.4 Hvilke dokumenter omfattes av «saksframlegg med vedlegg» første ledd første punktum bokstav a?
3.4.1 Innledning
3.4.2 Bakgrunn
3.4.3 Det sentrale innhold i «saksframlegg med vedlegg»
3.4.4 Kan dokumenter sendes folkevalgt organ uten å regnes som «saksframlegg med vedlegg»?
3.4.5 Saksdokumenter utarbeidet av andre enn kommunens administrasjon
3.4.6 Dokumenter innhentet av det folkevalgte organet selv
3.4.7 Dokumenter sendt kun til noen av organets medlemmer
3.5 Forholdet mellom folkevalgtes rett til innsyn i interne dokumenter og allmennhetens innsynsrett etter første ledd bokstav a
3.6 Fra hvilket tidspunkt gjelder første ledd bokstav a
4 Første ledd bokstav b – «sakliste til møte i folkevalde organ i kommunar og fylkeskommunar»
4.1 Rett til innsyn i sakliste til møter i folkevalgt organ
4.2 Hva er en sakliste?
4.3 I hvilke tilfeller skal sakliste foreligge?
5 Første ledd bokstav c – «dokument frå eller til kommunale eller fylkeskommunale kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder»»
5.1 Innledning
5.2 Hvilke organer gjelder bestemmelsen?
5.3 Bestemmelsen gjelder «dokument frå eller til»
5.3.1 Innledning
5.3.2 Hvilke dokumenter omfattes av bokstav c?
5.3.3 Interne dokumenter som foreligger uavhengig av kontroll-, revisjons- eller klagesak
5.3.4 Forholdet til bestemmelsen om offentlighet for saksframlegg med vedlegg til folkevalgte organ i bokstav a
5.3.5 Oppsummering
6 Første ledd bokstav d – dokument i saker der ei kommunal eller fylkeskommunal eining opptrer som ekstern part i høve til ei anna slik eining
7 Første ledd annet punktum: adgang til å unnta dokumenter mellom kontrollutvalget og dets sekretariat
8 Første ledd tredje punktum – saksframlegg og sakliste til forberedende møte i kommunerådet (byrådet)
8.1 Innledning
8.2 Bakgrunn
8.3 Nærmere om innholdet i bestemmelsen
9 Annet ledd – dokumenter fra eller til et kommunalt særlovsorgan eller kommunale foretak
9.1 Virkeområdet for bestemmelsen
9.2 Dokumenter fra eller til kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan
9.3 Dokumenter til og fra kommunale eller fylkeskommunale foretak
9.3.1 Innledning
9.3.2 Dokumenter som ledd i administrasjonssjefens kontroll med foretaket
9.3.3 Dokumenter til og fra foretakets styre
10 Tredje ledd – oversikt og bakgrunn
10.1 Oversikt
10.2 Bakgrunn
11 Tredje ledd første punktum – dokumenter til eller fra enhet med selvstendig avgjørelsesmyndighet
11.1 Innledning
11.2 Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i kommunene
11.3 Når har en enhet «sjølvstendig avgjerdsrett»?
11.4 Hva omfattes av «område» der enheten har avgjørelsesmyndighet
11.5 Må både avgiver og mottaker ha selvstendig avgjørelsesmyndighet?
11.6 Nærmere om «eining»
11.6.1 Innledning
11.6.2 Hva er en «eining»
11.6.3 Avgrensningen av en «eining» nedover
11.6.4 Avgjørelsesmyndighet delegert i flere ledd?
11.6.5 Arbeidsfordeling eller delegasjon innen en organisatorisk enhet
11.7 Dokumenter til og fra en «eining» kan unntas etter § 15
12 Tredje ledd annet punktum første alternativ – dokumenter i saker om kontrolltiltak fra administrasjonssjef eller kommuneråd
13 Tredje ledd annet punktum andre alternativ – utkast til vedtak og innstillinger
13.1 Innledning
13.2 Bakgrunn
13.3 Hva er «utkast til vedtak eller innstillinger»
13.4 Gjelder bestemmelsen bare utkast til vedtak og innstillinger lagt frem for administrasjonssjefen eller kommunerådet selv?
13.5 Gjør bestemmelsen unntak bare fra tredje ledd første punktum?
13.6 Forholdet mellom bestemmelsen om utkast til vedtak og innstillinger og offentlighet for saksframlegg med vedlegg til kommunerådet
13.7 Om unntak også for merknader til slike utkast som er fremlagt etter annet punktum – tredje ledd tredje punktum
§ 17. Unntak for visse dokument som gjeld Det Kongelege Hoff
1 Oversikt og bakgrunn
2 Bestemmelsens anvendelsesområde
§ 18. Unntak for rettssaksdokument
1 Oversikt og bakgrunn
2 Hvor en kan be om innsyn
2.1 Utgangspunkt
2.2 Domstolene
2.3 Politi og påtalemyndighet
2.4 Andre organer som har gjøremål etter rettspleielovene
2.5 Domstolslignende forvaltningsorganer
3 Hvilke saker omfattes
3.1 Hvilke organer regnes som «norsk domstol»?
3.2 Hva omfattes av begrepet «rettssak»?
3.3 Voldgiftssaker
3.4 Særlig om straffesaker
4 Dokumentet må være «utarbeidd eller mottatt som part»
4.1 Organet som «part»
4.2 Hvilke dokumenter er omfattet?
4.3 Dokumentet hos andre enn det organet som er part
4.4 Dokumenter utarbeidet uavhengig av saken
4.5 Dokumenter utarbeidet før rettssaken
4.6 Særlig om prosessvarsel
4.7 Innsyn i dokumentet hos domstolen
5 Hensyn ved merinnsynsvurderingen
§ 19. Unntak for dokument som blir utveksla under konsultasjonar med Sametinget m.m.
1 Bakgrunn
2 Hvilke dokumenter kan unntas?
§ 20. Unntak av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser
1 Oversikt
2 Første ledd – utenrikspolitiske interesser
3 Første ledd bokstav a – folkerettslige regler
4 Første ledd bokstav b – forutsetning eller fast praksis om hemmelighold
5 Første ledd bokstav c – norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier mv.
6 Andre ledd – skjerpet skadekrav i saker om internasjonal normutvikling
6.1 Bakgrunn
6.2 Skjerpet skadekrav etter første ledd bokstav b
6.3 Skjerpet skadekrav etter første ledd bokstav c
7 Tredje ledd – særlig tungtveiende utenrikspolitiske interesser
8 Meroffentlighetsvurderingen
§ 21. Unntak av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser
1 Oversikt
2 Nasjonale sikkerhetshensyn
3 Forsvaret av landet
4 Skadevilkår – «påkravd»
§ 22. Unntak i visse budsjettsaker
1 Oversikt og bakgrunn
2 Bestemmelsens anvendelsesområde
§ 23. Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.
1 Oversikt
2 Første ledd – «omsyn til ei forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltning»
2.1 Bakgrunn
2.2 Aktuelle hensyn
2.3 Private interesser og det offentliges forhandlingsposisjon
2.4 Innholdet i dokumentet som det avgjørende
2.5 Hensyn til andre deler av forvaltningen enn organet selv
2.6 Nærmere om økonomiforvaltningen til organet
2.7 Nærmere om lønnsforvaltningen til organet
2.8 Nærmere om personalforvaltningen til organet
2.9 Unntak må være «påkravd»
2.10 Betydningen av tidspunktet for innsynsvurderingen
3 Annet ledd – rammeavtaler med landbruks-, fiskeri- og reindriftsorganisasjonene
4 Tredje ledd – tilbud og protokoll ved anskaffelser
4.1 Oversikt og bakgrunn
4.2 Hva er tilbud og protokoll?
4.3 Dokumenter forut for tilbud – konkurransepreget dialog
4.4 Unntaksadgangens varighet
4.5 Forholdet til taushetsplikt
4.6 Innsyn i tilbud og protokoll også for organer utenfor offentleglova
5 Fjerde ledd – dokumenter som gjelder det offentliges eierinteresser
5.1 Oversikt og bakgrunn
5.2 Selskapet er utenfor offentleglova
5.3 «Der staten, ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser»
5.4 Dokumentet behandles av organet «som eigar»
§ 24. Unntak for kontroll- og reguleringstiltak, dokument om lovbrot og opplysningar som kan lette gjennomføringa av lovbrot m.m.
1 Oversikt
2 Første ledd – unntak av hensyn til offentlige kontroll- eller reguleringstiltak
2.1 Innledning
2.2 Bakgrunn
2.3 Hvilke kontroll- og reguleringstiltak omfattes av unntaket?
2.4 Skadekravet i første ledd
2.4.1 Innledning
2.4.2 Innholdet av skadekravet
2.4.3 Hensynet til langsiktige skadevirkninger
2.5 Meroffentlighetsvurderingen etter første ledd
3 Annet ledd – unntak for dokument om lovbrudd
3.1 Innledning
3.2 Hva er et dokument om lovbrudd?
3.2.1 Innledning
3.2.2 Alle lovovertredelser er omfattet
3.2.3 Lovbruddet må være dokumentets hovedtema
3.3 Melding, tips og lignende dokument om lovbrudd fra private
3.4 Andre dokumenter om lovbrudd, meldinger og tips fra offentlige organer
3.4.1 Innledning
3.4.2 Bestemmelsens virkeområde
3.4.3 Unntaksadgangen gjelder bare inntil saken er avgjort
3.5 Meroffentlighetsvurderingen ved bruk av annet ledd
4 Tredje ledd – opplysninger som kan lette gjennomføring av straffbare handlinger eller føre til fare for enkeltmennesker eller miljøet
4.1 Innledning
4.2 Bakgrunn
4.3 Tredje ledd første punktum – opplysninger som vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger
4.3.1 Anvendelsesområdet for bestemmelsen
4.3.2 Skadekravet
4.4 Tredje ledd andre punktum første alternativ – opplysninger som vil utsette enkeltpersoner for fare
4.4.1 Bestemmelsens virkeområde
4.4.2 Skadekravet
4.5 Tredje ledd andre punktum andre alternativ – opplysninger som vil lette gjennomføringen av handlinger som kan skade deler av miljøet som er utsatt eller truet av utrydning
4.5.1 Anvendelsesområdet
4.5.2 Skadekravet
5 Forholdet mellom offentleglova § 24 og taushetsplikten
§ 25. Unntak for tilsetjingssaker, lønnsoppgåver m.m.
1 Oversikt
2 Første ledd – unntak for dokumenter i tilsettingssaker
3 Andre ledd – innsyn i søkerlister
3.1 Innledning
3.2 Bakgrunn
3.3 Plikten til å opprette søkerliste
3.4 Adgang til å unnta opplysninger om en søker fra søkerlisten
4 Tredje ledd – utnevning av biskoper
5 Fjerde ledd – lønnsoppgaver mv.
§ 26. Unntak for eksamensdokument, forskingsopplysningar og fødselsnummer m.m.
1 Oversikt
2 Unntak for eksamensdokument, prøve og innleverte utkast til konkurranser – første ledd første punktum
2.1 «Svar til eksamen eller lignende prøve»
2.2 «Innleverte utkast til konkurranse eller liknande»
3 Unntak for oppgaver til eksamen, prøver og konkurranser – første ledd andre punktum
4 Unntak for karakterer og vitnemål fra utdanning – første ledd tredje punktum
5 Unntak for opplysninger om pris, hederstegn o.l. – annet ledd
6 Unntak for visse personbilder i personregistre – tredje ledd første punktum
7 Unntak for opplysninger innhentet ved personovervåking – tredje ledd annet punktum
8 Unntak for opplysninger om forskningsideer og forskningsprosjekter – fjerde ledd
8.1 Bakgrunn
8.2 Hva gjelder bestemmelsen?
9 Unntak for fødselsnummer og lignende – femte ledd
§ 27. Forskriftsheimel
1 Oversikt og bakgrunn
2 Forskriftshjemmelen i første ledd
3 Forskriftshjemmelen i annet ledd
4 Offentlegforskrifta § 9
4.1 Innledning
4.2 Unntak vedrørende arkiv – offentlegforskrifta § 9 første ledd
4.3 Unntak for tilbud og protokoller i tilbudskonkurranser som gjelder kjøp av flyrutetjenester – offentlegforskrifta § 9 andre ledd
4.4 Unntak hos Etterretningstjenesten og PST – offentlegforskrifta § 9 tredje ledd
4.5 Unntak hos Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser og for visse enkeltsaker – offentlegforskrifta § 9 fjerde ledd
4.6 Unntak for journalinnføringer i visse sakstyper – offentlegforskrifta § 9 femte ledd
Kapittel 4 Saksbehandling og klage
§ 28. Innsynskravet
1 Oversikt og bakgrunn
2 Ingen formkrav – første ledd
3 Identifikasjonskravet – annet ledd
§ 29. Kva organ skal avgjere innsynskravet mv.
1 Oversikt
2 Første ledd første setning – innsynskravet skal vurderes konkret og selvstendig av organet som mottar kravet
2.1 Utgangspunkt
2.2 Hensynet til tredjepersoner som påvirkes av innsynskravet
2.3 Hvem i organet skal avgjøre innsynskravet? Krav til intern organisering
2.4 Nærmere om instrukser om behandlingen av innsynskrav
2.5 Nærmere om forhåndsklassifisering
2.6 Nærmere om behandling av innsynskrav i graderte dokumenter
3 Første ledd andre setning – innsynskravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold
3.1 Nærmere om historikken bak saksbehandlingsfristen
3.2 Normalfristen – samme dag eller innen tre virkedager
3.3 Unntak fra normalfristen – grunnet opphold
3.3.1 Innledning
3.3.2 Forhold ved selve innsynskravet som tilsier lengre saksbehandlingstid
3.3.3 Forhold hos organet som tilsier lengre saksbehandlingstid og prioritering mellom ulike krav
3.4 Beregning av fristen
§ 30. Korleis organet skal gi innsyn og gjere dokument tilgjengelege
1 Oversikt
2 Første ledd – rett til kopi
2.1 Rett til papirkopi eller elektronisk kopi
2.2 Rett til kopi av alle eksisterende formater og språkversjoner
3 Andre ledd – plikt til å opplyse om immaterielle rettigheter
4 Tredje ledd – tilgjengeliggjøring av dokument
§ 31. Avslag og grunngiving
1 Oversikt
2 Første ledd – kravet til skriftlighet og begrunnelse
2.1 Avslag skal være skriftlig
2.2 Begrunnelsesplikten
2.2.1 Innledning
2.2.2 Hvilke opplysninger skal avslaget inneholde?
2.2.3 Hvordan bør avslaget utformes?
3 Andre ledd – retten til en nærmere begrunnelse for avslaget
§ 32. Klage
1 Oversikt
2 Første ledd – hvilke avgjørelser kan påklages, og hvilket organ er klageinstans?
2.1 Hvilke avgjørelser kan påklages?
2.2 Hvem har klagerett?
2.3 Hvilket organ er rett klageinstans?
3 Andre ledd – manglende svar regnes som avslag etter fem virkedager
4 Tredje ledd – saksbehandlingsreglene i klagesaker
4.1 Generelt om forholdet til forvaltningslovens bestemmelser om klagebehandling
4.2 Hvordan klagen skal fremsettes
4.3 Klagefristen
4.4 Førsteinstansens klageforberedelse
4.5 Tredje ledd første punktum – klagen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold
4.5.1 Innledning
4.5.2 Tidskravet ved førsteinstansens klageforberedelse
4.5.3 Tidskravet ved klageinstansens behandling
4.6 Klageinstansens ansvar for sakens opplysning
4.7 Klageinstansens prøving
4.8 Begrunnelse av klageinstansens vedtak
4.9 Særlig om Sivilombudsmannens klagebehandling
5 Fjerde ledd – vedtaket til klageinstansen kan utgjøre tvangsgrunnlag
Kapittel 5 Sluttføresegner
§ 33. Iverksetjing og overgangsreglar
1 Iverksetting og overgangsregler
Litteraturliste
Forarbeider
Lovregister
Høyesterettsavgjørelser
Uttalelser fra Sivilombudsmannen
Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling
Rettleiar til offentleglova fra Justis- og politidepartementet (G-2009-419)
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang