Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Endring i arbeidsforhold
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
1 Innledning
1.1 Problemstilling
1.2 Avgrensning og grunnbegreper
1.2.1 Innledning
1.2.2 Arbeidsforhold og arbeidsavtale
1.2.3 Arbeidstaker og arbeidsgiver
1.2.4 Endring, arbeidsplikt og styringsrett
1.2.5 Virksomhet
1.3 Materiale og metode
1.3.1 Innledning
1.3.2 Kilder og metode
1.3.3 Det komparative element
1.4 Plan for fremstillingen
2 Historisk og komparativ bakgrunn
2.1 Den førindustrielle epoke
2.2 Liberalismens gjennombrudd
2.3 Industrialisering og statlig intervensjon
2.4 Anerkjennelsen av retten til organisering
2.5 Tariffavtalen som ramme for arbeidsplikten
2.6 Utbygging av arbeidervernlovgivning
2.7 Sammenfatning
3 Grensen mellom selvstendig arbeid og det beskyttede arbeidsforhold
3.1 Betydningen av skillet
3.2 Arbeidstakerbegrepet
3.2.1 Innledning
3.2.2 De rettslige utgangspunkter og rettskildebildet
3.2.3 De enkelte tolkingsmomenter
3.2.3.1 Arbeidsmessig avhengighet
3.2.3.2 Styringsretten
3.2.3.3 Tidsbegrensede eller løpende og uspesifiserte arbeidsoppgaver
3.2.3.4 Arbeidets innhold
3.2.3.5 Personlig arbeidsplikt
3.2.3.6 Frihet til å velge arbeid
3.2.3.7 Om arbeidstakeren er sikret arbeidsoppdrag
3.2.3.8 Arbeidsforholdets intensitet
3.2.3.9 Arbeid for flere og ulike arbeidsgivere
3.2.3.10 Organisasjonssynspunktet
3.2.3.11 Avtalt oppsigelsesfrist
3.2.3.12 Oppgjørsform og risiko for arbeidsresultatet
3.2.3.13 Partenes klassifisering av avtaleforholdet og forholdet til offentlige myndigheter
3.3 Arbeidsgiverbegrepet
3.3.1 Innledning
3.3.2 Sammenhengen mellom arbeidsgiver- og virksomhetsbegrepet
3.3.3 Arbeidsgiverbegrepet i topartsforhold
3.3.4 Arbeidsgiverbegrepet i sammensatte aktiviteter
3.4 Virksomhetsbegrepet
3.4.1 Arbeidstakere ansatt i en virksomhet
4 Arbeidsavtalen, inngåelse, innhold og rammer
4.1 Avtaleinngåelsen
4.2 Avtalerettslige revisjonsregler
4.3 Krav til arbeidsavtalens innhold
4.4 Betydningen av tariffavtalebegrensninger
4.4.1 Innledning
4.4.2 Tariffbundethet
4.4.3 Prinsippet om ufravikelighet
4.4.4 Hjemmelsgrunnlag
4.4.5 Omfang
4.4.6 Virkninger
4.4.7 Unntak for arbeidsplikt?
4.5 Betydningen av lovreguleringer
4.5.1 Ufravikelig lovgivning
4.5.2 Lovgitte begrensninger i Sverige og Danmark
4.5.3 Fortsatt kontraktsfrihet
5 Arbeidsgivers endringsadgang
5.1 Innledning
5.2 Endringsadgang hjemlet i lov
5.2.1 Oppsigelsesregler som yttergrense for arbeidsplikt og endringsadgang
5.2.2 Begrensningene i adgangen til midlertidig tilsetting
5.2.3 Begrensningene i adgangen til arbeidsinnleie
5.2.4 Lovregler om arbeidspliktens innhold
5.2.5 Lovregler om endringsadgang
5.2.6 Sverige og Danmark
5.2.7 Sammenfatning
5.3 Endringsadgang hjemlet i styringsrett
5.3.1 Innledning
5.3.2 Styringsrettens rettslige grunnlag
5.3.3 Behovet for styringsrett og alternativet til den
5.3.4 Styringsrett som restkompetanse
5.3.5 Styringsrettens alminnelige innhold
5.3.5.1 Innledning
5.3.5.2 Retten til å organisere virksomheten
5.3.5.3 Retten til ansettelse og oppsigelse
5.3.5.4 Retten til å lede, kontrollere og fordele arbeidet
5.3.5.5 Forskjellen mellom virksomhets- og arbeidsledelse
5.3.6 Begrensninger i styringsretten
5.3.6.1 Innledning
5.3.6.2 Kravet om saklighet
5.3.6.3 Virksomheten som yttergrense
5.3.6.4 Tariffavtalens virkeområde som yttergrense
5.3.6.5 Arbeidstakers kvalifikasjoner som yttergrense
5.3.6.6 Avtalte begrensninger – fortolkning
5.3.6.6.1 Innledning
5.3.6.6.2 Ordlydens relative vekt
5.3.6.6.3 Partenes felles mening
5.3.6.6.4 Ordlydens naturlige mening
5.3.6.6.5 Stillingsbetegnelsen
5.3.6.6.6 Formål og bakgrunn
5.3.6.6.7 Systemhensyn
5.3.6.6.8 Rimelighet
5.3.6.7 Ordlydens betydning i forhold til andre kilder
5.3.6.8 Andre skriftlige kilder
5.3.6.9 Nærmere om betydningen av praksis i avtaleforholdet
5.3.6.9.1 Begrunnelsen for at praksis tillegges vekt
5.3.6.9.2 Særlig om betydningen av praksis i tariffregulerte forhold
5.3.6.9.3 Praksis i individuelle forhold
5.3.7 Bruk av bevisbyrde
5.3.8 Bruk av presumsjonsregler – grunnpregsstandarden
5.3.8.1 Innledning
5.3.8.2 Nærmere om forståelsen av grunnpregs-standarden
5.3.8.3 Nærmere om grunnlaget for grunnpregs-standarden
5.3.8.4 Grunnpregsstandardens gjennomslag i rettspraksis
5.3.8.5 Varsel om brudd med grunnpregsstandarden?
5.3.9 Den svenske løsning – 29/29-prinsippet
5.3.9.1 Innledning
5.3.9.2 Nærmere om Arbetsdomstolens avgjørelse i AD 1929 nr. 29
5.3.9.3 Tilknytningskriteriet
5.3.9.4 Kvalifikasjonskriteriet
5.3.9.5 29/29-prinsippets rekkevidde
5.3.10 Den danske løsning
5.3.10.1 Innledning
5.3.10.2 Ledelsesrettens innhold og virkninger
5.3.10.3 Endring i arbeidsforhold
5.3.10.4 Endringer som ikke kan foretas med hjemmel i ledelsesretten
5.3.10.5 Den materielle adgangen til oppsigelse
5.3.10.6 Sammenfatning
5.3.11 Typetilfeller
5.3.11.1 Innledning
5.3.11.2 Degradering
5.3.11.3 Merarbeid
5.3.11.3.1 Innledning
5.3.11.3.2 Merarbeid som ikke har lønnsmessige konsekvenser
5.3.11.3.3 Merarbeid som har lønnsmessige konsekvenser
5.3.11.4 Mindre arbeid
5.3.11.5 Overføring til annet arbeid
5.3.11.5.1 Overføring til arbeid som ikke er likeverdig
5.3.11.5.2 Overføring til annet likeverdig arbeid
5.3.11.6 Betydningen av visse typiske omstendigheter: organisatoriske endringer
5.3.11.7 Betydningen av visse typiske omstendigheter: midlertidige endringer
5.3.11.8 Betydningen av visse typiske omstendigheter: rasjonaliseringsbehov
5.3.11.9 Betydningen av visse typiske omstendigheter: arbeidstakers forhold
5.4 Oppsigelse som endringsgrunnlag
5.4.1 Innledning
5.4.2 Kravet til saklig grunn ved endringsoppsigelse
6 Fremgangsmåte ved gjennomføring av endringer
6.1 Innledning
6.2 Personell kompetanse
6.3 Kravet om forsvarlig grunnlag
6.3.1 Nærmere om rettsgrunnlaget
6.3.2 Kravet om drøfting
6.3.3 Tidspunkt for drøfting
6.3.4 Varslingsfrist
6.3.5 Virkningen av tilsidesettelse av kravet om forsvarlig grunnlag
6.3.6 Særlig om arbeidsmiljølovens kapittel 8 om informasjon og drøfting
6.3.7 Informasjon til de ansatte om innholdet i beslutningen
6.4 Endringsbeslutningens form, avgivelse og innhold
6.5 Partiell oppsigelse
6.5.1 Innledning
6.5.2 Nærmere om skillet mellom endringsoppsigelse og partiell oppsigelse
6.5.3 Adgangen til partiell oppsigelse etter gjeldende rett
6.6 Endringsfrist
6.7 Avtale om prøvetid ved endringsoppsigelse
6.8 Inkorporering av endring i arbeidsavtalen
7 Tvist om endring
7.1 Innledning
7.2 Resignasjonsplikt
7.2.1 Innledning
7.2.2 Resignasjonsplikt i tarifforhold
7.2.3 Resignasjonsplikt i individuelle forhold
7.3 Virkeområder for arbeidsmiljølovens særskilte prosessregler
7.4 Rettslig interesse
7.5 Krav om forhandlinger
7.6 Søksmålsfrist
7.7 Rett til å stå i stillingen
7.8 Kjennelse for fratreden
7.9 Adgangen til voldgift
7.10 Betydningen av formfeil
7.11 Rett til erstatning
8 Fra stillingsvern til ansettelsesvern – bør endringsadgangen utvides?
8.1 Innledning
8.2 Kort om grunnpregsstandardens utvikling og begrunnelse
8.3 Nærmere om arbeidstakerens behov for beskyttelse mot endringer
8.4 Virksomhetens behov for endringer – fleksibilisering
8.5 Virkningene av grunnpregsstandarden
8.6 Kort sammenligning av endringsadgangen etter svensk, dansk og norsk rett
8.7 Bør endringsadgangen utvides?
8.8 Mulige løsninger
Litteraturliste
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang