Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Eigedomshistorie
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Om eigedomshistorie
1.1 Formål
1.2 Om eigedomsretten som institusjon, om eigedomsforhold og om eigedomshistorie i forhold til anna historie
1.3 Framstillinga
1.4 Oppsummering
1.5 Kjelder og supplerande lesing
Kapittel 2 Eigedomsforholda på 1600-talet
2.1 Jordeigarar og bønder – skyldeige og leiglendingssystem
2.2 Samanfatning av eigedomsforholda kring 1660
2.3 Refleksjonar over eigedomsretten på 1600-talet – «den lærde romarretten»
2.4 Oppsummering
2.5 Vidare lesing
Kapittel 3 Hovudliner i eigedomsforholda 1660–2014
3.1 Innleiing
3.2 Frå leiglendingsvesen til bondesjølveige via borgarleg godssamling
3.2.1 Kva er ein sjølveigar, og kvifor er overgangen viktig?
3.2.2 Nye næringar, sal av krongods og borgarleg godssamling
3.2.3 Dei nye eigarane sel, bøndene kjøper
3.2.4 Eigedomsdanninga ved overgangen til sjølveige
3.3 Eigedomsdanning gjennom garddeling, frikjøp av husmannsplassar og bureising
3.3.1 Innleiing og talet på gardsbruk over tid
3.3.2 Husmannstida og husmannsvesenet
3.3.3 Bureisinga frå tidleg på 1900-talet utover til ca. 1950
3.3.4 Nedlegging av gardsbruk 1950–2014
3.4 Oppsummering
3.5 Vidare lesing
Kapittel 4 Fysisk og rettsleg organisering innan gardsområdet: tun og teig, skog og fjell
4.1 Innleiing – om arealbruk og om gardsområdet
4.2 Innmarka
4.3 Tunskipnaden
4.4 Skogen i gardsområdet
4.4.1 Innleiing
4.4.2 Tømmerdrift
4.4.3 Ved
4.4.4 Trekol og setteved
4.4.5 Tjøre
4.4.6 Never og spon
4.4.7 Båtbygging og skipstømmer
4.4.8 Anna bruk av trevirke
4.4.9 Beite og setring
4.4.10 Fôrsanking
4.4.11 Jakt og fiske
4.4.12 Samanfatning for skogen
4.5 Fjellet i gardsområdet
4.6 Styringsorgan: grannestemne, gardsstyre, gardsfut, avtalar og lover
4.7 Oppsummering
Kapittel 5 Utskifting/jordskifte
5.1 Innleiing om omgrep og termar
5.2 Utskifting før 1821
5.3 Lovarbeidet fram til lova av 1821
5.4 Utskiftinga 1821–1860
5.5 Frå 1860 fram mot ca. 1960
5.5.1 Det store hamskiftet
5.5.2 Lovene i perioden
5.5.3 Eigedomsforholda
5.6 Frå 1960 til 2014
5.6.1 Endringar med konsekvensar for jordskifte
5.6.2 Lova av 1979 og lovendringar fram til 2006
5.6.3 Konsekvensar for eigedomsforholda
5.7 Oppsummering – dei lange liner
Kapittel 6 Eigedomsforhold i fjell og utmark, utanfor gardsområdet: allmenningar og fleirgardsameiger
6.1 Innleiing
6.2 Allmenningane
6.2.1 Kva er ein allmenning?
6.2.2 Røtene i mellomalder, utviklinga frå 1600-talet og utover til 1900
6.2.3 Frå 1900–2014
6.2.4 Allmenningane i Nordland og Troms
6.3 Fleirgardssameiger
6.4 Oppsummering
Kapittel 7 Eigedomsregistrering – matrikulering og tinglysing
7.1 Innleiing
7.2 Kort om registersystemet i dag
7.3 Historiske utviklingsliner
7.3.1 Dei to registera – historisk grovoversyn
7.3.2 1600-talet, og litt om dei historiske røtene
7.3.3 1700-talet
7.3.4 1800-talet
7.3.5 1900-talet, og litt om 2000-talet
7.4 Grenser og grensemerke, kart og oppmåling, litt om eigedomsregister i byane
7.4.1 Kva er ei grense – og ulike slag grenser
7.4.2 Eigedomsgrenser – tre ulike slag
7.4.3 Når og korleis eigedomsgrensene blei til
7.4.4 Klarlegging av eksisterande grense
7.4.5 Etablering av tomter og anna byggegrunn
7.4.6 Grensemerking og grensemerke
7.5 Avslutning
7.6 Vidare lesing
Kapittel 8 Eigedomshistoria i byane
8.1 Innleiing
8.1.1 Tema
8.1.2 Kjenneteikn ved eigedomsforhold i byane
8.1.3 Kort om bydanning i Noreg ca. 1000–1996
8.2 Byfunksjonar og bydefinisjonar
8.2.1 Byfunksjonar
8.2.2 Kriterium for by og tettstad
8.3 Byarealet
8.3.1 Plassar og gater
8.3.2 Festningar og forsvarsanlegg
8.3.3 Offentlege bygningar, embetssete og anstaltar
8.3.4 Kloster, kyrkjer og hospital
8.3.5 Kyrkjegardar og gravlundar
8.3.6 Bymark, hagar og byparkar
8.3.7 Byutvidingar
8.4 Bybefolkning og aktørar
8.4.1 Konge og stat
8.4.2 Folkevalde organ 1814 og 1837
8.5 Fast eigedom
8.5.1 Delt råderett og eigedomsrett
8.5.2 Delt eigedomsrett i historisk perspektiv
8.5.3 Eigedomsadministrasjon
8.5.4 Kataster – eigedomsregister
8.5.5 Legale kataster
8.5.6 Fiskale kataster
8.5.7 Oppmåling – målebrev
8.6 Plan og regulering
8.6.1 Bygrunnlegging
8.6.2 Sjølvgrodd eller planlagt
8.6.3 Bygningslovene 1827–1965
8.6.4 Bydanning og eigedomsdanning gjennom eitt årtusen
Kapittel 9 Eigedomshistoria i Finnmark
9.1 Innleiing – kva er så spesielt med eigedomstilhøva i Finnmark?
9.2 Dei tre folkegruppene – busetting og næringar
9.2.1 Samar
9.2.2 Nordmenn
9.2.3 Kvener
9.3 Rettstilstanden på 1600-talet
9.4 1775-resolusjonen om jordutvising
9.5 Framveksten av læra om «statens umatrikulerte grunn i Finnmark»
9.6 Utviklinga frå 1965-lova til i dag
9.7 Finnmarkseigedomens rettslege status
9.8 Framtidsutsikter
Kapittel 10 Eigedomsforhold utan tilknyting til gardsbruk
10.1 Vasskraftutbygging
10.1.1 Utnytting av vasskraft før 1900
10.1.2 Lovverket på 1800-talet
10.1.3 Det industrielle gjennombrotet
10.1.4 Konsesjonslovene
10.1.5 Lov om vassdragene av 15. mars 1940
10.1.6 Utbygging av vasskraft etter andre verdskrig
10.1.7 Endringar i lovverket og nye diskusjonar om heimfall
10.1.8 Oppsummering
10.2 Opplysningsvesenets fond – historie og utvikling
10.2.1 Bakgrunn for oppretting av Opplysningsvesenets fond
10.2.2 Sal eller bortforpakting av prestegardane?
10.2.3 Ny lov av 1996
10.2.4 Diskusjonen om eigarskap
10.2.5 Oppsummering
Kapittel 11 Fridom, likskap og odelsrett? – Om odels- og åsetesretten i norsk historie
11.1 Innleiing
11.2 Opphavet til og tydingane av ordet «odel»
11.3 Den eldste odelsretten
11.4 Menn og kvinner som odelsarvingar i landskapslovene
11.5 Odelsretten og åsetesretten frå Magnus Lagabøtes landslov
11.6 Åsetesretten lovfesta som allmenn regel frå 1539
11.7 Odels- og åsetesretten frå Christian IV til 1814
11.8 Særskilde tilhøve i Nord-Noreg
11.9 Komparativt blikk på odels- og åsetesretten
11.10 Den norske odels- og åsetesretten i økonomisk praksis frå mellomalderen fram mot 1814
11.11 Rasjonalisme mot patriotisme i striden om odelsretten ca. 1750–1814
11.12 Bare delvis styrking av odels- og åsetesretten etter 1814
11.13 Ny kamp om odelsretten midt på 1800-talet
11.14 Gradvis tilpassing av odels- og åsetesretten gjennom over hundre år
11.15 Den nye odelslova av 28. juni 1974 og seinare lovendringar
11.16 Ringen er slutta
Kapittel 12 Allemannsrettar
12.1 Innleiing
12.2 Spor av allemannsrettar i nokre juridiske tekster
12.3 Allemannsrettar, bruks- og eigedomsforhold
12.4 Friluftsliv, brukarar og ideologiar
12.5 Omgrep og omgrepsproblem
Kapittel 13 Oreigning
13.1 Innleiing
13.2 Eldre rettskjelder i andre land
13.3 Eldre rettskjelder i Noreg
13.4 Frå 1800
Kapittel 14 Eigedomshistorie og jordskifte
14.1 Innleiing
14.2 Spesielt om gamle utskiftingskart
14.3 Litt om lengdemål
14.4 Nokre fleire døme frå rettspraksis
Kapittel 15 Om allmenningane i dagens samfunn
15.1 Innleiing
15.2 Statsallmenningane
15.2.1 Allmenningsrettane
15.2.2 Hålogalandsallmenningen
15.2.3 Eigdomsrett til grunnen
15.2.4 Fritidsbruk av allmenningane og allmenningsrettar
15.3 Oppsummering
Kapittel 16 Matrikulær utvikling etter 1814, og modernisering av det matrikulære systemet frå 1960
16.1 Utvikling 1814–1960
16.2 Modernisering etter 1960
16.3 Dagsaktuelle problemstillingar
16.3.1 Kvalitetsproblemet
16.3.2 Manglande fagpersonell
16.3.3 Mangelfull sentral styresmaktfunksjon på området
16.3.4 Kommunane si sterke rolle
16.3.5 Fragmentert organisering av oppgåver for danning av nye eigedomsobjekt, og uklar terminologi
16.3.6 Oppmålingsgebyra
16.3.7 Dei mange uoppmålte tomtene
16.3.8 Juridisk bindande tomtegrenser i plan- og delingsløyve
16.3.9 Dei mange eigedomstvistane
16.3.10 Avsluttande merknader
Kapittel 17 Arkiva og kjeldene
17.1 Innleiing
17.2 Matriklane
17.2.1 1665–1670
17.2.2 1723 – matrikkelutkastet som vart lagt på is
17.2.3 1838-matrikkelen
17.2.4 1886-matrikkelen
17.3 Tinglysinga
17.3.1 Tingbok og pantebok
17.3.2 Frå panteregister til grunnbok
17.3.3 Kvifor tinglyse?
17.3.4 Frå bygdetinget til Brønnøysund og Hønefoss
17.4 Folketeljingane
17.5 Forliksrådsarkiva
17.6 Domstolsarkiva
17.7 Jordskiftearkiva
17.8 Søking i Digitalarkivet
Sluttord
Omtale av forfattarane
Referansar
Forarbeid, utgreiingar mv.
Nokre digitale ressursar
Bibliografi – Hans Sevatdal
Rettsavgjerder
Lovregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang