Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Juridisk metode og tenkemåte
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Den juridiske metode – en oversikt
Kapittel 1 Innleiing: Den juridiske verktøykassen
1.1 Innleiande oversikt over juridisk metode
1.2 Eit makro- og mikroperspektiv på juridisk metode
1.3 Erfaring og ekspertise
Kapittel 2 Ingen veg tilbake – overordna norsk juridisk metode frå år 1000 og inn i framtida
2.1 Den diskursive retten – juridisk metode fram til 1100-talet. Juridisk problemformulering som einaste metodiske utfordring
2.1.1 Retten sine produksjons-, formidlings- og bruksrammer
2.1.2 Den overordna juridiske metoden
2.1.3 Relevans, slutning og harmonisering i rettsbruksprosessen
2.1.4 Avsluttande refleksjon
2.2 Gud, konge og retten – juridisk metode på 1200- og ut 1600-talet. Juridisk problemformulering supplert av relevans-, tolkings- og harmoniseringsvurderingar
2.2.1 Retten sine produksjons-, formidlings- og bruksrammer
2.2.2 Den overordna juridiske metoden
2.2.3 Relevans, slutning og harmonisering i rettsbruksprosessen
2.2.4 Avsluttande refleksjon
2.3 Den geometriske metode – juridisk metode frå 1700-talet til 2000. Juridisk metode får si form
2.3.1 Retten sine produksjons-, formidlings- og bruksrammer
2.3.2 Den overordna juridiske metoden
2.3.3 Relevans, tolking og harmonisering i rettsbruksprosessen
2.3.4 Avsluttande refleksjon
2.4 Verdiforankring og regelinnovasjon – juridisk metode i det 21. hundreåret. Juridisk metode utviklar seg vidare
2.4.1 Retten sine produksjons-, formidlings- og bruksrammer
2.4.2 Den overordna juridiske metoden
2.4.3 Relevans, slutning og harmonisering i rettsbruksprosessen
2.4.4 Avsluttande refleksjon
2.5 Avsluttande oversikt
Kapittel 3 Rettens kilder og anvendelse
3.1 Innledning
3.1.1 Rettskilder
3.1.2 En modell for rettsanvendelse
3.1.3 Hvor finner vi rettskildene?
3.2 Lov og lovtekst
3.2.1 Grunnlov, formell lov, forskrifter
3.2.2 Objektiv tolkning
3.2.3 Vanlig språkbruk
3.2.4 Utvidende, analogisk og antitetisk tolkning
3.2.5 Legalitetsprinsippet som tolkningsprinsipp
3.2.6 Flere bestemmelser må leses i sammenheng
3.3 Lovers forarbeider
3.3.1 Hvor finner vi forarbeidene?
3.3.2 Forarbeidenes plass i lovtolkningen
3.3.3 Kvaliteten på lovforarbeider
3.3.4 Hvorfor bør rettsanvenderen legge vekt på forarbeidene?
3.3.5 Særlig om grunnlovstolkning
3.3.6 Etterfølgende uttalelser
3.3.7 Forarbeider til forskrifter
3.4 Rettspraksis
3.4.1 Grunner til å legge vekt på praksis fra Høyesterett
3.4.2 Hvor finner vi rettspraksis?
3.4.3 Prejudikater
3.4.4 Lovregulerte områder
3.4.5 Begrunnelse eller likhet i saksforhold
3.4.6 Utformingen av Høyesteretts begrunnelser
3.4.7 Grunnlovstolkning
3.4.8 Rettsområder som ikke er lovregulert
3.4.9 Avgjørelser under dissens
3.4.10 Avgjørelsens alder
3.4.11 Obiter dicta
3.4.12 Avgjørelser fra underordnede domstoler
3.4.13 Plenumsavgjørelser og avgjørelser i storkammer
3.5 Internasjonale forpliktelser. EØS og menneskerettigheter
3.5.1 Hvor finner vi materialet?
3.5.2 EØS-avtalen og gjennomføringen av den
3.5.3 Praksis fra EU-domstolen
3.5.4 Homogenitetsmålsetningen
3.5.5 Praksis fra EFTA-domstolen
3.5.6 Annen EØS-rett
3.5.7 Forholdet til EU-retten
3.5.8 Menneskerettene
3.5.9 EMDs metode er avgjørende
3.5.10 Dualisme og sektormonisme
3.5.11 Annet utenlandsk materiale
3.6 Sedvanerett og annen praksis
3.6.1 Tingsretten og lokale sedvaner
3.6.2 Statsforfatningsretten
3.6.3 Kutymer
3.6.4 Forvaltningspraksis
3.6.5 Ligningspraksis
3.6.6 «Alminnelige rettsgrunnsetninger» m.m.
3.7 Rettsvitenskapen
3.7.1 Er rettsvitenskapen en rettskilde?
3.7.2 Samspill mellom rettspraksis og rettsvitenskap
3.8 Rettsanvenderens vurderinger
3.8.1 Konsekvensorienterte vurderinger og rettferdighetsvurderinger
3.8.2 Utvekslingsrettferdighet og fordelingsrettferdighet
3.8.3 Reelle hensyn – vurderinger
3.8.4 Vurderinger ved bruk av den enkelte rettskilde
3.8.5 Vurderinger som eneste grunnlag
Kapittel 4 Juridisk metode for morgendagens jurister
4.1 Rettsanvendelse uten klart forbilde
4.2 Nye faktumvarianter og nye rettsgrunnlag
4.3 Rettsregler og rettsanvendelse
4.4 Nye faktumvarianter
4.4.1 Generelt om rettsanvendelse i ukjent terreng
4.4.2 Nytt faktum som grunnlag for andre rettsvirkninger enn straff
4.4.3 Nytt faktum som grunnlag for straff
4.5 Nye lovbestemmelser
4.5.1 Generelt om rettsanvendelse basert på ny lovgivning
4.5.2 Uklarhet om en rettstilstand er videreført eller endret
4.5.3 Virkningstidspunktet for endringslovgivning
4.6 Metodens potensial og begrensninger for morgendagens jurister
Kapittel 5 Fakta og juss
5.1 Innledning og oversikt
5.2 Fakta/juss og fakta/verdi
5.2.1 Begrepene
5.2.2 Fakta som grunnlag for rettsregler
5.2.2.1 Generelt
5.2.2.2 Sikkerhet for faktisk grunnlag
5.2.2.3 Endrede forutsetninger
5.3 Fakta/juss – skillets funksjonelle betydning
5.3.1 Rettsanvendelsessyllogismen
5.3.2 Subsumsjon og tolking
5.3.3 Betydningen av klarhet
5.4 Fakta/juss – skillets metodiske betydning
5.4.1 Tema og opplegg
5.4.2 Juss – metodisk
5.4.3 Fakta – metodisk
5.4.3.1 Rettskildelæren og bevisvurdering
5.4.3.2 Regelen om fri bevisvurdering
5.4.3.3 Bevisteorier
5.4.3.4 Tre kategorier fakta – i rom
5.4.3.5 Tre kategorier fakta – i tid
5.4.3.6 Analyse
5.5 Juss i fakta og fakta i juss
5.5.1 Tema og opplegg
5.5.2 Juss i fakta
5.5.3 Fakta i juss
5.5.4 Særlig om rettslige disposisjoner
5.6 Formelle krav til faktafastsettelsen
5.6.1 Tema og opplegg
5.6.2 Krav som antas å fremme sannhet
5.6.3 Krav som fordeler usikkerhet
5.6.3.1 Beviskrav
5.6.3.2 Bevisbyrde
5.6.3.3 Legale presumsjoner
5.6.3.4 Bevisforbud mv.
5.7 Pressing av fakta
5.7.1 Tema og opplegg
5.7.2 Pressing – metodisk
5.7.3 Pressing – formelle krav
Del II Tematikk fra den tradisjonelle rettskildelære
Kapittel 6 Tolking og anvendelse av lov, forskrift og forarbeider
6.1 Innledning
6.1.1 Formelle lover
6.1.1.1 Demokratiske normer
6.1.1.2 Lovenes betydning
6.1.2 Forskrifter
6.1.3 Forarbeider
6.1.3.1 Formålsparagrafer og formålsanvisninger
6.1.3.2 Innholdsanvisninger
6.1.3.3 Forarbeider og virkelighetsmodeller
6.1.3.4 Forarbeider til forskrifter
6.1.4 Kort om den videre fremstillingen
6.2 Relevansen av lover, forskrifter og forarbeider
6.2.1 Relevansen av formelle lover
6.2.2 Relevante forskrifter
6.2.3 Relevansen av forarbeider
6.2.3.1 Faktabeskrivelse og formålsargumentasjon
6.3 Tolking av lover, forskrifter og forarbeider
6.3.1 Litt juridisk språkbruksanalyse
6.3.1.1 Våre middels abstrakte lover
6.3.1.2 Noen analytiske hjelpebegreper
6.3.1.3 Definisjoner og ulike typer av fakta
6.3.2 Å tolke et uttrykk
6.3.2.1 Koblingsord og substansielle begreper
6.3.2.2 Rettslige standarder, skjønn og familielikhetsbegreper
6.3.2.3 Språklig-deduktiv lovtolking
6.3.3 Slutninger og tolkingsresultater
6.3.4 Tolkingsregler i Høyesteretts praksis?
6.4 Betydningen av lov, forskrift og forarbeider
6.4.1 Lovtolkingslærer og rettskildeprinsipper
6.4.2 Klarere linjer i Høyesteretts praksis – lovkravene
6.4.2.1 Lovkravene for straffereaksjoner
6.4.2.2 Lovkrav for forvaltningsinngrep
6.4.3 Materielle skranker for lovgiver – menneskerettighetene i og utenfor Grunnloven
6.4.4 Høyesteretts lovanvendelse forøvrig
6.4.5 Lov, forskrift og forarbeider på EØS-rettens område
6.5 Lov og forarbeider i en internasjonal verden
Kapittel 7 Grunnloven som rettskildefaktor
7.1 Innledende om Grunnloven
7.2 Hva menes med grunnlovstolkning?
7.3 Utgangspunkter ved grunnlovstolkning
7.4 Konsoliderende, presiserende og korrigerende grunnlovstolkning
7.5 Lex superior-prinsippet i møtet med korrigerende tolkning
7.6 Nærmere om betydningen av internasjonale kilder
7.7 Betydningen av domstolenes praksis ved grunnlovstolkning
Kapittel 8 Domstolspraksis som rettskildefaktor
8.1 Innledning
8.2 Nærmere om skillet mellom prejudikatspørsmålet og spørsmålet om domstolens rettsskapende virksomhet
8.3 Domstolenes rettsskapende virksomhet
8.3.1 Innledning
8.3.2 Tilfeller der HR konsoliderer en allerede forutsatt løsning
8.3.3 Særskilt om tilfeller der domstolenes løsning presiserer gjeldende rett
8.3.4 Tilfeller hvor domstolenes løsning korrigerer den forutsatte løsning
8.4 Prejudikatvirkningen
8.5 Relevansspørsmål
8.6 Slutningsspørsmål – det enkelte prejudikats rekkevidde
8.6.1 Innledning
8.6.2 Nærmere om dommens anførte ratio decidendi
8.6.3 Nærmere om dommens konstruerte ratio decidendi
8.6.4 Parallelltolkning/analogifunksjon
8.6.5 Uttalelser obiter dicta
8.6.6 Analogislutning fra dommens resultat
8.6.7 Analogisk og antitetisk fortolkning av dommer
8.7 Vektspørsmål, herunder spørsmålet om når prejudikater bør settes til side
8.7.1 Innledning
8.7.2 Tilsidesettelsesspørsmålets gradualitet
8.7.3 Nærmere om utvikling av retten gjennom tilsidesettelse av prejudikater
8.8 Spørsmålet om den tredje virkning
8.8.1 Om dommers relevans i rettskildespørsmål
8.8.2 Om slutninger fra praksis i rettskildespørsmål
8.8.3 Høyesteretts mulig svekkede rolle i fremtiden
Kapittel 9 Forvaltningspraksis som rettskildefaktor
9.1 Innledning
9.1.1 Forvaltningspraksis som rettslig argument
9.1.2 Typer av forvaltningspraksis
9.1.3 Betydning av forvaltningspraksis for forvaltningen og domstolene
9.1.4 Forvaltningspraksis i rettskildelitteraturen
9.1.5 Rettslig argumentasjon, normstyring og argumentasjonsmønstre
9.2 Forvaltningspraksis i forvaltningens rettsanvendelse – rettslige rammer
9.2.1 Kort om rettslige rammer for juridisk metode i forvaltningen
9.2.2 Særlig om bindende forvaltningspraksis og krav til likebehandling
9.3 Forvaltningspraksis i forvaltningens faktiske rettskildebruk
9.3.1 Om særtrekk ved forvaltningens rettskildebruk
9.3.2 Variasjoner i forvaltningens rettskildebruk
9.3.3 Underordnete organer
9.3.4 Overordnete organer
9.3.5 Spesielle kontroll- og håndhevingsorganer
9.3.6 Departementenes tolkningsuttalelser
9.4 Høyesteretts bruk av forvaltningspraksis som rettskildefaktor
9.4.1 Oversikt
9.4.2 Vurdering av forvaltningspraksis
9.4.2.1 Om vurderingskriteriene
9.4.2.2 Varighet
9.4.2.3 Omfang
9.4.2.4 Konsekvens
9.4.2.5 Tilgjengelighet
9.4.2.6 Klarhet
9.4.2.7 Private parters interesser og berettigete forventninger
9.4.2.8 Rettsoppfatningens kvalitet
9.4.2.9 Praksisens art
9.4.3 Særlig om ikke-bruk av bestemmelser
9.4.4 Vekten av forvaltningspraksis i forhold til andre rettskildefaktorer
Kapittel 10 Grunnsetningar i formueretten
10.1 Grunnsetningar og grunne setningar
10.2 Landet utan lovbok
10.3 Grunnsetningar utan lovbok
10.4 Tankar er tollfrie
Kapittel 11 Reelle hensyn
11.1 Reelle hensyn – termen, begrepet og fenomenet
11.2 Reelle hensyn og rettskildelærens øvrige utforming
11.3 Reelle hensyn og forholdet til rettspolitiske hensyn
11.4 Typer av reelle hensyn og bruken av dem
11.5 Ulike former for kritikk av reelle hensyn
11.6 Statiske og dynamiske virkninger av reelle hensyn
11.7 Produksjon og reproduksjon av rettslige argumenter
Kapittel 12 Introduksjon til folkerett
Kapittel 13 Rettsanvendelsesprosessen på EMK-rettens område
13.1 Introduksjon
13.2 Hovedtrekkene i EMDs rettsanvendelsesprosess
13.2.1 Innledning
13.2.2 EMD og Wien-konvensjonen
13.2.3 De supplementære kildene
13.2.4 Vanlig og kontekstuell forståelse av teksten samt autonom tolkning
13.2.5 Gjenstands- og formålsorientert tolkning («object and purpose»)
13.2.6 Kort om andre sentrale tolkningsprinsipper
13.2.7 Betydningen av EMDs egen praksis
13.3 Høyesteretts metodesyn på EMK-retten i nasjonale domstoler
13.3.1 Generelt
13.3.2 Spesielt om unntaket for norske verdiprioriteringer
13.3.3 Særtrekk ved EMDs metode som ikke er overførbare til norske domstoler
13.3.3.1 Generelt
13.3.3.2 Bevegelse i retning av mer prosessuell kontroll av mulige konvensjonsbrudd
13.3.3.3 Høyesteretts tilnærming til skjønnsmarginen
13.4 Noen avsluttende bemerkninger
Kapittel 14 EU-rett som norsk rettskilde
14.1 Innledning
14.2 EU-retten og folkerettslige tolkningsprinsipper
14.3 Grunnlaget for fremstillingen av EU-domstolens metode
14.4 Noen særtrekk ved EU-retten og deres metodiske følger
14.4.1 EU-retten som et autonomt rettssystem
14.4.2 Primærrett vs. sekundærrett
14.4.3 Integrasjonsformålet
14.4.4 EU-rettens dynamikk
14.4.5 Lovgivningsprosessene i EU
14.4.6 EU-rettens flerspråklighet
14.4.7 EU-domstolen som en rettskulturell smeltedigel
14.4.8 Betydning for forsøk på å sammenligne EU-rettslig og norsk tolkningsmetode
14.5 Sentrale trekk ved EU-domstolens tolkningsmetode
14.5.1 Autonom og ensartet fortolkning av opptil 24 språkversjoner
14.5.2 Kontekstuell fortolkning
14.5.2.1 Innledning
14.5.2.2 Tolkning i lys av primærretten
14.5.2.3 Tolkning i lys av sekundærrettens hierarkiske oppbygning
14.5.2.4 Tolkning i lys av EUs internasjonale forpliktelser
14.5.2.5 Fortalene
14.5.2.6 Forarbeider
14.5.2.7 Etterarbeider
14.5.3 Formålsorientert fortolkning
14.5.4 Fortolkning og bruk av rettspraksis fra EU-domstolen
14.6 Fra EU-rett til den internasjonale rettsregelen som forplikter Norge
14.7 Kort om norske domstolers fortolkning av EU-rett
Kapittel 15 FNs menneskerettskonvensjoner og FN-komiteenes håndheving av dem
15.1 Innledning
15.2 Oversikt over FNs menneskerettskonvensjoner, håndheving og formelle utgangspunkter i norsk rett
15.2.1 FNs kjernekonvensjoner på menneskerettsområdet
15.2.2 Konvensjonenes formelle stilling i norsk rett
15.2.3 FNs menneskerettskomiteer
15.2.4 Et slags hierarki på det formelle plan
15.3 Komitépraksisens virkninger i norsk rett
15.4 FN-komiteenes konvensjonshåndheving
15.4.1 Komiteenes sammensetning og arbeidsform
15.4.2 Håndhevingens doble formål
15.4.3 Konkluderende observasjoner («concluding observations»)
15.4.3.1 Formål
15.4.3.2 Prosedyrer for å sikre dialog i forbindelse med statsrapporteringsprosedyren
15.4.3.3 Innholdsmessige vurderinger knyttet til konkluderende observasjoner
15.4.4 Generelle kommentarer («general comments / general recommendations»)
15.4.4.1 Formål
15.4.4.2 Prosedyrer for å sikre dialog ved utarbeiding av generelle kommentarer
15.4.4.3 Innholdsmessige vurderinger knyttet til generelle kommentarer
15.4.5 Individklagebehandling
15.4.5.1 Formål
15.4.5.2 Prosedyrer for å sikre dialog i forbindelse med behandling av individklager
15.4.5.3 Innholdsmessige vurderinger knyttet til individklagesaker
15.4.6 Sammenveving
15.5 EMDs integrering av FN-konvensjoner og tilhørende håndhevingspraksis
15.6 Avslutning
Kapittel 16 Rettsoppfatninger som rettskilde
16.1 Innledning
16.2 Rettsoppfatninger basert på juridisk ekspertise
16.2.1 Innledning
16.2.2 Bør juridisk teori være relevant ved rettsanvendelsen?
16.2.3 Bør anerkjente teoretikeres utsagn ha spesiell vekt?
16.2.4 Kriterier for å avgjøre vekten av et teoribidrag
16.2.5 Særlig om kumulativ vekt av flere teoribidrag
16.2.6 Transparens i fremstillingen av juridisk teori
16.3 Samspillet mellom rettspraksis og teori
16.3.1 Innledning
16.3.2 Høyesteretts vektlegging og bruk av teoribidrag
16.4 Rettsoppfatninger som overvåkning og syntese
16.5 Rettsoppfatninger – den allmenne rettsfølelse
16.6 Avslutning
Kapittel 17 Harmonisering og motstrid
17.1 Harmonisering – rettskildelærens alfa og omega
17.2 Bakgrunnen for harmoniseringsprosesser og kollisjonsprinsipper
17.3 Hvordan gjennomføres harmoniseringsprosessene?
17.3.1 Harmonisering – en styrt tankeprosess
17.3.2 Behovet for harmonisering
17.3.3 Generelle forhold som påvirker harmoniseringen
17.3.4 Nærmere om faktorharmonisering
17.3.5 Nærmere om regelharmonisering
17.3.6 Rettskildeprinsippene
17.4 Motstrid – når harmonisering ikke er mulig
Kapittel 18 Rettskildefagets avveiningsmodell – kritikk og alternativer
18.1 Innledning
18.2 Den juridiske metoden og studiet av den
18.3 Oversikt over avveiningsmodellen
18.3.1 Avveininger på ulike nivåer. Avveiningsnormer
18.3.2 Generelt om rettskildefagets avveiningsmodell
18.3.3 Avveininger under overveielser og i begrunnelser
18.4 Alternativer til avveiningsmodellen
18.4.1 Innledning
18.4.2 Primært rettsgrunnlag
18.4.3 Tekstualisme
18.4.4 Institusjonell rettspositivisme
18.4.5 Oppsummering. Overgang til en ny problemstilling
18.5 Bør fasadelegitimasjonstesen opprettholdes?
18.6 Avslutning
Del III Særlige metodeprinsipper
Kapittel 19 Det strafferettslege lovskravet i eit metodeperspektiv
19.1 Innleiing
19.2 Lovskravet si grunngjeving og ulike delelement
19.3 Utviklinga av lovskravet og delkrava i det
19.4 Nærare om lovskravet og rettsbrukaren
19.4.1 Tre ulike tilnærmingar til lovskravet si rolle i rettsbruken
19.4.2 Nærare om korleis lovskravet påverkar rettsbruksprosessen
19.5 Lovskravet som metodeprinsipp for lovgjevare
Kapittel 20 Tilbakevirkningsforbudet som rettskildeprinsipp
20.1 Fra rettsregel til rettskildeprinsipp
20.2 Forankringen av et rettskildeprinsipp i litteratur og praksis
20.3 Rettskildeprinsippets anvendelse i praksis
Kapittel 21 Forholdsmessighetsvurderinger som rettskildeprinsipp?
21.1 Innledning
21.2 Oversikt over ulike innholdsmessige forholdsmessighetsvurderinger
21.2.1 Innledning. Lovbaserte og domstolsskapte vurderinger
21.2.2 EU-/EØS-retten og EMK-retten
21.2.3 Strafferetten
21.2.4 Forvaltningsretten
21.2.5 Kontraktsretten
21.3 Krav til forholdsmessighet som rettskildeprinsipp – streiftog i metodelitteratur
21.3.1 Formålet med denne gjennomgangen
21.3.2 Nærmere om enkeltforfattere
21.4 Krav til begrunnelse i forvaltningsretten som konkret eksempel
21.5 Refleksjoner
Del IV Perspektiver
Kapittel 22 Et hermeneutisk perspektiv på rettsvitenskap og juridisk metode
22.1 Innledning: diskusjonen, vitenskapsbegrepet og jussen
22.2 Rettsrealisme og rettspositivisme – ambisjonen om en deskriptiv rettsvitenskap
22.3 Juridisk metode som konvensjon
22.4 Den juridiske metoden som språklig praksis og diskursobjekt
22.5 En hermeneutisk tilnærming til spørsmålet om den juridiske metodens normative grunnlag
22.6 Det juridiske fagfellesskap som referanseramme for utlegning av gjeldende rett
Kapittel 23 Rettskildelærens gjenstand og metoder – en kritikk
23.1 Avveiningsmodellen
23.2 Dommerideologien og rettskildenormene
23.3 Rettens relativisering
23.4 Rettskildenormene som praktisk og vitenskapelig problem
23.5 Jakten på vektnormene
23.6 Praksisbeskrivelser og argumentasjonsmønstre
23.7 Mot en normativ rettskildelære
Kapittel 24 Juridisk metode og den nordiske rettspragmatisme
24.1 Innledning
24.2 Rettspragmatismen – idehistorisk perspektiv
24.3 Karakteristiske trekk ved pragmatismen som rettsteori
24.4 Noen diskusjoner der pragmatismen er særlig relevant
24.4.1 Oversikt
24.4.2 Pragmatisme, prinsipper og hensiktsmessighet
24.4.3 Pragmatisme, regler og rimelighet (skjønn)
24.4.4 Pragmatisme og friere vurderinger
24.5 Avslutning
Kapittel 25 Rettsretorikk
25.1 Retten som sosialt og åndelig fenomen
25.2 Logos – et hus og en ektepakt
25.3 Etos – tillit til retten
25.4 Patos – «Bokhandleren i Kabul»
25.5 Doxa – den retoriske situasjonen
25.6 Avslutning
Kapittel 26 Om kvinnerett og kjønnsperspektiv
26.1 Introduksjon
26.2 Er samfunnet kjønnsnøytralt?
26.3 Er retten kjønnsnøytral?
26.4 Fellestrekk i rettsvitenskap med kjønnsperspektiv: kvinnerettslige metoder
26.4.1 Variasjon og fellestrekk
26.4.2 Kjønn, rett og virkelighet: om bruk av empiri
26.4.3 Kjønn, rett og vurderinger: om standarder og målestokker innenfor og utenfor retten
26.5 Analytiske grep – noen eksempler
26.5.1 Behovet for analytiske grep
26.5.2 En personrettet systematikk: ny inndeling av rettsområder
26.5.3 Men passer det her? Problematisering av eksisterende begreper
26.5.4 Å artikulere sammenhenger: tankemodeller og teorier
26.5.5 Rettens grensedragninger: privat og offentlig, mellom rett og politikk
26.6 Fra kvinner til kjønn – og videre
Kapittel 27 Rettslig pluralisme og polysentri i norsk rettsvitenskapelig metode
27.1 Introduksjon
27.2 To sentrale endringsprosesser i norsk rett
27.3 Begrepene rettslig pluralisme og polysentri
27.4 Rettslig pluralisme i norsk rett
27.5 Nærmere om polysentri på noen rettsområder
27.6 Rettslig pluralisme, perspektivisme og læringsprosesser i internasjonale teorier om retten og rettslig metode
27.7 Rettslig pluralisme, polysentri og perspektivisme som mulige svar på konflikter, variasjon og endring i nasjonal og internasjonal rett
Kapittel 28 Norm- og subsumsjonslæren – behovet for et supplement til den tradisjonelle rettskilde- og metodelæren
28.1 Innledning
28.1.1 Behovet for et supplement til den tradisjonelle rettskilde- og metodelæren
28.1.2 Norm- og subsumsjonslæren som et supplement
28.1.3 Siktemålet med fremstillingen
28.2 Et omriss av den tradisjonelle rettskilde- og metodelæren
28.3 Norm- og subsumsjonslæren
28.3.1 Innledning
28.3.2 Normperspektiv
28.3.3 Rettsspørsmål
28.3.4 Rettsanvendelsens to trinn: norm- og subsumsjon
28.3.5 Rettskildeprinsippene
28.3.6 Rettsgrunnlag
28.3.7 Fra rettskildeorientering til normperspektiv
28.3.8 Normformulering
28.3.9 Normkategorier og normstrukturer
28.3.10 Normsamspill og normkobling
28.3.11 Kort om normanvendelsen
28.3.12 Normativitet
28.4 Avsluttende refleksjoner
Forfatteromtaler
Litteratur
Lover og konvensjoner
Dommer og avgjørelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang