Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Tariffavtaletolkning
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Innledning
1 Tema
2 Tariffavtalen som arbeidsrettslig reguleringsinstrument
3 Om arbeidsrettslige tolkningsprosesser
4 Tariffavtaletolkning prosessuelt, prinsipielt og materielt
5 Metodiske spørsmål – grunnlaget for tolkningslæren
6 Hovedpunkter i læren om tariffavtaletolkning
6.1 Utgangspunktet om den felles partsforståelsen
6.2 Tariffavtalens ordlyd
6.3 Kontekst
6.3.1 Innledning
6.3.2 Historikk
6.3.3 Partsytringer og praksis
6.3.4 Tariffrettslige hensyn og prinsipper
6.4 Fra ordlyd til kontekst – og tilbake igjen
Del II ORDLYDENS BETYDNING VED TOLKNING AV TARIFFAVTALER
1 Innledende om emnet
1.1 Tariffavtaletolkning og den kollektive arbeidsretten
1.2 Problemstilling. Avgrensninger og presiseringer
1.3 Nærmere om tariffavtalers særpreg
1.4 Tolkningsproblemene
1.5 Kilder og metodiske bemerkninger
1.6 Fremstillingen
2 Ordlyden som tolkningsfaktor
2.1 Innledende betraktninger
2.2 Hva er ordlyd?
2.3 Arbeidsrettens tilnærming til spørsmålet
2.4 Ordlydstolkningen
2.4.1 Problemstilling: utgangspunkt
2.4.2 Fagterminologi og datidig språkbruk
2.5 Ordlydsterskelen
2.5.1 En introduksjon
2.5.2 ARD-2010-66
2.5.3 ARD-2010-95
2.5.4 ARD-2010-211
2.5.5 Sammenfatning
3 Andre tolkningsfaktorer enn ordlyd
3.1 Introduksjon
3.2 Øvrig avtaletekst – systembetraktninger
3.3 Tariffhistorien
3.4 Praksis
3.4.1 Generelt om partenes og andre aktørers praktisering av tariffavtaler
3.4.2 Lokal praksis. Stilles det krav til tariffpartenes kjennskap?
3.4.3 Betydningen av om praksis er fast og konsekvent, hvor langvarig den er, og lignende
3.4.4 Praksis uten konkret grunnlag
3.5 Reelle hensyn
3.5.1 Allment
3.5.2 Reelle hensyn som støtteargument
3.5.3 Reelle hensyn ved konkrete avgjørelser
3.5.4 Oppsummering
4 Vektlegging av ordlyden
4.1 Innledende bemerkninger
4.2 Ordlyden og tariffhistorien
4.3 Ordlyden og systembetraktninger
4.4 Ordlyd og øvrige tolkningsfaktorer
4.5 Partene var ikke bevisst ordlydens implikasjoner
4.6 Sammenfattende synspunkter
5 Klarhetskravet
5.1 Allment
5.2 Klarhetskravet ved klar ordlyd?
5.3 Den ekstraordinære ytelsen
5.3.1 Fravikelse av alminnelige tariffrettslige normer
5.3.2 Inkorporering av lov
5.4 Fravike tidligere rettstilstand
5.5 Forhandlingssituasjonen
5.6 Generelle risikobetraktninger
5.7 Sammenfattende synspunkter
6 Avsluttende bemerkninger
Del III PRAKSIS I TARIFFORHOLD OM BETYDNINGEN AV PRAKSIS VED TOLKNING AV TARIFFAVTALER
1 Innledning
1.1 Tema og problemstilling
1.2 Særlige metodiske utfordringer
1.3 Innledende om tolkning og praksis som fenomen
1.4 Fremstillingen videre
2 Betydningen av noen tariffrettslige normer
2.1 Innledning
2.2 Tariffhierarki og partsstilling
2.3 Partsrådighet og tolkningsmonopol
2.4 Tariffavtalens ufravikelighet
2.5 Kravet til skriftlighet
2.6 Sammenfatning
3 Betydningen av hvem som har praktisert tariffavtalen
3.1 Innledning
3.2 Tariffpartenes praksis
3.3 Andre aktørers praksis
3.4 Sammenfatning
4 Betydningen av tariffpartenes medvirkning
4.1 Innledning
4.2 Tariffpartenes aksept – kjennskap og passivitet
4.2.1 Hvorfor kan kjennskap få betydning?
4.2.2 Passivitet – aksept og tap av innsigelser
4.2.3 Gjelder det et generelt krav til kjennskap?
4.3 Delegering av avtalekompetanse
4.3.1 Innledning
4.3.2 Eksempler på delegering gjennom tariffbestemmelser
4.3.3 Noen utfordringer med delegering
4.3.4 Delegasjon gjennom handling?
4.4 Sammenfatning
5 Betydningen av hvilken avtaletype som har vært praktisert
5.1 Organisasjonsmessig tariffavtale eller direkteavtale
5.1.1 Innledning
5.1.2 Organisasjonsmessig tariffavtale
5.1.3 Direkteavtaler
5.1.4 Sammenfatning
5.2 Særlig om blåkopiavtaler og bransjepraksis
5.2.1 Utgangspunktet for vurderingen
5.2.2 Praksis og blåkopiavtaler
5.2.3 Bransjepraksis
6 Betydningen av om praksis har vært varig, entydig og omfattende
6.1 Innledning
6.2 Varighet
6.3 Entydighet
6.4 Omfang
6.5 Vilkår eller momenter?
7 Betydningen av om praksis har oppstått før eller etter avtaleinngåelsen
7.1 Innledning
7.2 Forutgående praksis
7.3 Etterfølgende praksis
7.4 Har forutgående praksis prioritet?
8 Betydningen av trekk ved ordlyden
8.1 Innledning
8.2 Betydningen av praksis når ordlyden er klar
8.2.1 Utgangspunktet – ordlyden legges til grunn
8.2.2 I hvilken grad kan ordlyden korrigeres i lys av praksis?
8.3 Betydningen av praksis når ordlyden er uklar
8.3.1 Innledning
8.3.2 I hvilken grad kan ordlyden presiseres i lys av praksis?
8.3.3 I hvilken grad kan tariffavtalen utfylles i lys av praksis?
8.3.4 Forholdet mellom praksis og uklarhetsregelen
8.4 Betydningen av om ordlyden viser til praksis
8.5 Betydningen av bestemmelsens reguleringstema
8.5.1 Innledning
8.5.2 Praksis og prosedyreregler
8.5.3 Praksis og lønnsspørsmål – økonomiske ytelser
8.5.4 Praksis og arbeidstid
8.5.5 Praksis og arbeidspliktens omfang
8.5.6 Sammenfatning
9 Avsluttende bemerkninger
9.1 Spørsmålet om «berettiget forventning»
9.2 Hvilken betydning bør praksis ha ved tolkningen av tariffavtaler?
9.3 Bør anvendelsen av praksis deles inn i to kategorier?
Kilder
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang