Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Håndbok
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 De forskjellige boligselskapene
1.1 Innledning
1.2 Borettslag
1.2.1 Overordnet
1.2.2 Hva et borettslag er, og hvilke forpliktelser andelseierne er ansvarlige for
1.2.3 Borettslaget driver boligformål og beslektede formål
1.2.4 Frittstående borettslag og borettslag tilknyttet boligbyggelag
1.2.5 Borettsregister: registrering av andeler og rettigheter
1.2.6 Andeler
1.2.7 Hvem som kan være andelseiere
1.2.7.1 Stifter, borettslaget og fysiske personer
1.2.7.2 Sameie i borettslagsandel
1.2.7.3 Juridiske personer med allmennyttig formål
1.2.7.4 Kreditorer
1.2.7.5 Vilkår i stiftelsesdokumenter eller vedtekter for å bli andelseier
1.2.8 Godkjenning av nye andelseiere
1.2.9 Borettslagets egenkapital: innskudd og fellesgjeld
1.2.10 Vedtekter og husordensregler
1.2.11 Dokumentasjon av rett til parkeringsplass
1.2.12 Panterett for borettslaget for krav mot andelseiere
1.2.13 Borettslagets organer
1.2.13.1 Styret
1.2.13.2 Generalforsamling
1.2.13.3 Andre selskapsorganer
1.3 Eierseksjonssameie
1.3.1 Forskjeller og likheter i forhold til borettslag
1.3.2 Hva et eierseksjonssameie er
1.3.3 Fellesareal, seksjonert areal, hoveddel, tilleggsdel
1.3.4 Bestemte deler av eiendommen skal alltid være fellesareal
1.3.5 Eierseksjonslovens anvendelsesområde
1.3.6 Forholdet mellom sameiet og seksjonseieren
1.3.7 Hvem som kan eie eller erverve eierseksjoner
1.3.8 Stiftelsesforutsetninger, sameieavtale, vedtekter og husordensregler
1.3.9 Panterett for krav mot seksjonseier
1.3.10 Registrering av eierseksjonssameiet i foretaksregisteret
1.3.11 Organ i et eierseksjonssameie
1.3.11.1 Styre
1.3.11.2 Årsmøter
1.3.11.3 Andre selskapsorganer
1.4 Boligaksjeselskapet
1.4.1 Hvilke lover som får anvendelse
1.4.2 Aksjeeier og aksjebrev
1.4.3 Innskuddsbevis
1.4.4 Borett etter borettslagsloven, vedtekter og husordensregler
1.4.5 Boligaksjeselskapets organer
1.4.5.1 Styre
1.4.5.2 Generalforsamlingen
1.4.5.3 Andre selskapsorganer
Kapittel 2 Styret må forholde seg til mange
2.1 Styret i et fugleperspektiv
2.2 Styret og styremedlemmene har både myndighet og ansvar
2.3 Generalforsamling og årsmøter
2.4 Eierne, beboerne og deres forbindelser
2.5 Andre organer, utvalg og tillitsvalgte
2.6 Forretningsfører
2.7 Revisor
2.8 Ansatte
2.9 Andre avtaleparter
2.10 Særskilt om vilkår knyttet til avtaler med renholdsvirksomheter
2.11 Særlig om boligbyggelaget
2.12 Selskaper, kommuner og andre juridiske personer som eiere
Kapittel 3 Organisering av styret og styrets arbeid
3.1 Alle boligselskaper skal ha et styre
3.2 Krav til styremedlemmene
3.3 Situasjonen dersom det ikke blir valgt styre
3.4 Organisering av styrearbeidet
3.4.1 Generelt
3.4.2 Styreinstruks
3.4.3 Årsplan
3.4.4 Tjenestevilkår – styrehonorar
3.4.5 Hvem som er nærstående til en eier
3.5 De ulike funksjonene i styret
3.5.1 Styreleder
3.5.2 Nestleder
3.5.3 Styremedlemmer
3.5.4 Protokollfører
3.5.5 Kasserer
3.5.6 Varamedlemmer
3.6 Innkalling til og avholdelse av styremøte
3.6.1 Når det skal innkalles til styremøte
3.6.2 Hvem som kan innkalle til styremøte
3.6.3 Hva en innkalling til styremøte skal inneholde
3.7 Gjennomføring av styremøte
3.8 Generelt om forsvarlig saksbehandling
3.9 Avstemninger og vedtak i styret
3.10 Mindretallsvern og myndighetsmisbruk
3.11 Regler og råd om protokollføring
3.12 Iverksettelse og oppfølging av vedtak
3.13 Inhabilitet i styret
3.14 Fristberegning
3.15 Krav til meldinger
3.16 Forsinkelsesavgift for styremedlemmer ved manglende innsendelse til regnskapsregisteret
Kapittel 4 Styrets myndighet – representasjonsrett
4.1 Styret har representasjonsrett i saker som gjelder alle
4.1.1 Styrets representasjonsrett gjelder felles anliggender
4.1.2 Representasjonsrett i eierseksjonssameier
4.1.3 Seksjonseieres representasjonsrett i eierseksjonssameier
4.1.4 Representasjonsrett i borettslag
4.2 Representasjonsretten tilligger styret som selskapsorgan
4.3 Avtalefullmakt og stillingsfullmakt til å opptre på vegne av boligselskapet
4.4 Partsevne i søksmål – styreleder kan være saksøker og saksøkt på vegne av boligselskapet
4.4.1 Partsevne som saksøker
4.4.2 Partsevne som saksøkt
4.5 Partsevne i søksmål gjeldende krav på tilbakebetaling av for mye betalt av fellesutgifter
4.6 Søksmål mellom eiere
4.7 Søksmål om mangler ved kjøp av seksjon i eierseksjonssameie
4.8 Gruppesøksmål
4.9 Ansvar for saksomkostninger
4.10 Utenrettslige prosesser
4.11 Boligselskapets ansvar for overdragelser mellom eiere
Kapittel 5 Ansvar for styremedlemmer og boligselskapet
5.1 Erstatningsansvar mot styremedlemmer
5.1.1 Individuelt ansvar
5.1.2 Tre grunnvilkår: uaktsomhet, tap og årsakssammenheng
5.1.3 Kravet til aktsomhet
5.1.4 Kravet til lidt tap
5.1.5 Kravet til påregnelig og adekvat årsakssammenheng
5.1.6 Reduksjon og lemping av erstatning
5.1.7 Erstatningsberettigede
5.2 Gransking i borettslag og boligaksjeselskaper
5.3 Meddelelse av ansvarsfrihet
5.4 Vilkår for straffansvar
5.5 Styreansvarsforsikring
5.6 Gårdeieransvaret
Kapittel 6 Innkalling til generalforsamling og årsmøte
6.1 Kunnskap er makt
6.2 Oversikt over generalforsamlingens og årsmøtets myndighet
6.3 Frist for avholdelse av årsmøte
6.4 Hvem som kan fremsette krav om avholdelse av ekstraordinære generalforsamlinger og årsmøter
6.4.1 Krav fra andelseiere, aksjonærer eller seksjonseiere
6.4.2 Initiativ fra styret, forretningsfører eller boligbyggelag
6.4.3 Krav fra revisor eller skifteretten
6.4.4 Tingretten i kommunen der eiendommen ligger, kan innkalle
6.4.5 Beslutning på generalforsamlingen og årsmøte
6.5 Varsel om frist for innsendelse av saker til ordinær generalforsamling og årsmøte
6.6 Anmeldelse av saker til behandling på generalforsamling og årsmøter
6.7 Krav til beskrivelse av den saken som skal behandles
6.8 Innkalling til generalforsamling og årsmøter
6.8.1 Styret og forretningsfører sørger for innkalling
6.8.2 Innkallingens innhold
6.8.3 Adressater for innkallingen
6.8.4 Innkallingens form og forsendelsesmåte
6.8.5 Frister for innkalling til generalforsamling og årsmøter
Kapittel 7 Avholdelse av generalforsamling og årsmøte
7.1 Regler om møte-, uttale- og stemmerett
7.1.1 Vedtektsregulering
7.1.2 Rett og plikt til å møte og uttale seg
7.1.3 Stemmerett
7.1.4 Fullmaktsforhold
7.1.5 Bruk av rådgiver
7.2 Avholdelse av generalforsamling og årsmøter
7.2.1 Praktiske forberedelser
7.2.2 Møtet erklæres for åpnet
7.2.3 Innvendinger mot innkallingen
7.2.4 Opplysninger om fremmøte og gjennomgang av fullmakter
7.2.5 Valg av møteleder
7.2.6 Valg av protokollfører og protokollvitner
7.2.7 Godkjenning av dagsorden
7.2.8 Fastsettelse av voteringsmåte
7.2.9 Behandle styrets årsberetning
7.2.10 Behandle årsregnskap
7.2.11 Gjennomgang og vedtak av budsjett
7.2.12 Fastsettelse av honorar til styremedlemmer
7.2.13 Fastsettelse av honorar til revisor
7.2.14 Valg av styremedlemmer og styreleder
7.2.15 Krav til revisor, gjennomgang av revisors beretning og valg av revisor
7.2.16 Behandling av saker som er særskilt anmeldt – endringer i fremsatt forslag
7.2.17 Behandling av saker som ikke er beskrevet i innkallingen
7.2.18 Godkjenning av protokoll
7.3 Inhabilitet på årsmøter og generalforsamlinger
7.4 Rettslig prøvelse av vedtak fattet i årsmøter og på generalforsamlinger
7.4.1 Søksmål og midlertidig forføyning
7.4.2 Gransking i borettslag og boligaksjeselskap
Kapittel 8 Valg av styremedlemmer
8.1 Valgbarhetsvilkår
8.2 Antall medlemmer i styret
8.3 Særlig om valg av styreleder
8.4 Tjenestetid
8.5 Fratreden, suspensjon og avsettelse av styremedlemmer
Kapittel 9 Avstemningsregler på generalforsamling og årsmøte
9.1 Generelle avstemningsregler
9.2 Eierandel og stemmevekt
9.3 Stemmelikhet
9.4 Tilbaketrekking av forslag
9.5 Saker som krever alminnelig flertall
9.5.1 Vedtak i saker som skal avgjøres etter bestemmelser i lov og vedtekter
9.5.2 Vedtak i saker om vanlig forvaltning og vedlikehold
9.6 Vedtak i saker som krever kvalifisert flertall
9.6.1 Vedtak i saker hvor lov eller vedtekter krever kvalifisert flertall
9.6.2 Vedtak i saker om faktiske endringer i borettslag og eierseksjonssameier som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold
9.6.2.1 Generelle hensyn ved vurderingen
9.6.2.2 Typiske faktiske endringer som kan kreve vedtak med kvalifisert flertall
9.6.3 Vedtak i saker som gjelder rettslige forhold i borettslag og eierseksjonssameier
9.6.4 Vedtak i saker i borettslag og eierseksjonssameier som fører med seg økonomisk ansvar som går ut over 5 % av fellesutgiftene
9.6.5 Vedtak i saker som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i boligaksjeselskaper
9.7 Krav om tilslutning fra de eiere som et vedtak gjelder
9.8 Krav om enstemmighet eller tilslutning fra alle
9.9 Vetorett
9.10 Bestemmelser i vedtekter om avvikende stemmerettsregler
9.11 Vedtak om å omgjøre tidligere vedtak
9.12 Årsmøtets og generalforsamlingens delegasjonsadgang
Kapittel 10 Mindretallsvern og myndighetsmisbruk
10.1 Like regler om usaklig forskjellsbehandling og myndighetsmisbruk i alle boligselskaper
10.2 Formålet med vedtaket har betydning
10.3 Fordelen, nytten eller bekostningen kan være av forskjellig faktisk karakter
10.4 Saksbehandlingen må alltid være saklig og fullstendig
10.5 Vedtak må være saklig begrunnet og fremtre som fornuftige
10.6 Ingen bruksenheter må bli vesentlig forringet
10.7 Ingen vedtak kan medføre urimelige økonomiske belastninger
10.8 Ugyldighet på grunn av saksbehandlingsfeil
10.9 Virkninger av at mindretallsvernet kommer til anvendelse
10.10 Utløsning av aksjonær og innløsning av andel ved misbruk av myndighet
Kapittel 11 Vedtekter og husordensregler som styringsinstrument
11.1 Vedtektene viser adferdsnormene som gjelder i boligselskapet
11.2 Generelle krav til innholdet av vedtekter i boligselskaper
11.3 Vedtekter i borettslag
11.3.1 Minstekrav og avvik fra normalløsninger
11.3.2 Bestemmelser som er i strid med borettslagsloven av 2003
11.3.3 Bestemmelser om prisregulering i borettslag
11.4 Vedtekter i eierseksjonssameier
11.5 Vedtekter i boligaksjeselskaper
11.6 Aktuelle vedtektsbestemmelser
11.6.1 Motivere til gjennomgang av vedtektene
11.6.2 Omfang og formål
11.6.3 Bestemmelser fastsatt ved stiftelsen
11.6.4 Vilkår for kjøp av bruksenhet
11.6.5 Godkjenning av erverver og leietager
11.6.6 Forbud mot diskriminering
11.6.7 Forkjøpsrett
11.6.8 Bruk og endring av bruksenhet og fellesareal
11.6.9 Utleie og annen bruksoverlatelse
11.6.10 Generelt om parkeringsplasser
11.6.11 Funksjonshemmedes rettigheter til parkeringsplasser
11.6.12 Ladbare kjøretøy
11.6.13 Vedlikehold
11.6.14 Særskilt om endringstiltak
11.6.15 Estetiske forhold
11.6.16 Dyrehold
11.6.17 Innbetaling og fordeling av fellesutgifter
11.6.18 Betaling for elektrisitet og brensel som del av fellesutgifter
11.6.19 Vedlikeholdsfond
11.6.20 Ettersyn
11.6.21 Varsel om tidspunkt for generalforsamling og årsmøte
11.6.22 Årsmøte og generalforsamling som øverste myndighet
11.6.23 Avholdelse av årsmøte og ordinær generalforsamling
11.6.24 Ekstraordinære årsmøter og generalforsamlinger
11.6.25 Årsmøtets og generalforsamlingens myndighet
11.6.26 Ledelse og protokollering på årsmøter og generalforsamlinger
11.6.27 Fullmaktsforhold
11.6.28 Bruk av rådgiver på årsmøter og generalforsamlinger
11.6.29 Inhabilitet på styremøter, generalforsamling og årsmøter
11.6.30 Styret
11.6.31 Innkalling til styremøte
11.6.32 Styrets kompetanse
11.6.33 Ansatte og forretningsfører
11.6.34 Revisor
11.6.35 Erstatningsansvar
11.6.36 Meldeplikt for skader
11.6.37 Panterett
11.6.38 Husordensregler og bruksreglement
11.6.39 Nøkler til boligselskapets låssystem
11.6.40 Brannsikkerhet
11.6.41 Ansvar for balkonger, terrasser, veranda og lignende
11.6.42 Merverdiavgiftskompensasjon i eierseksjonssameier
11.6.43 Mislighold
11.6.44 Aksept av boligselskapets regler
11.6.45 Andre mulige vedtektsbestemmelser
11.7 Nærmere om husordensregler
11.8 Litt om rettsvern
Kapittel 12 Forholdet til forretningsfører
12.1 Behovet for forretningsfører
12.2 Regler for engasjement av forretningsfører
12.3 Styret har ansvar for forsvarlig forretningsførsel
12.4 Krav til regnskapsførers kvalifikasjon
12.5 Boligbyggelag som forretningsfører i tilknyttede borettslag
12.6 Forretningsførers oppgaver og funksjoner
12.6.1 Forretningsfører kan representere boligselskapet i saker gjeldende vanlig forvaltning og drift
12.6.2 Styret skal bare etterspørre oppgaver og funksjoner boligselskapet har behov for
12.6.3 Økonomiforvaltning
12.6.4 Meldinger til offentlige myndigheter
12.6.5 Bedriftsforvaltning
12.6.6 Personalforvaltning
12.6.7 Administrasjon av eiendom
12.6.8 Bistand ved styremøter, generalforsamling og årsmøter
12.6.9 Bistand ved overdragelser av andeler, aksjer og seksjoner
12.6.10 Register over eiere og beboere
12.6.11 Praktiske oppgaver
12.7 Inhabilitet hos forretningsfører
12.8 Erstatnings- og straffansvar for forretningsfører
12.9 Nærmere om avtalen med forretningsfører
12.9.1 Formelle krav og krav til innholdet i avtalen
12.9.2 Vederlag
12.9.3 Varighet og oppsigelse
Kapittel 13 Dokumentforvaltning og økonomistyring
13.1 Begrepet økonomistyring i dette kapitlet
13.2 Behandling av tilsendte eller overleverte dokumenter
13.3 Registrerings- og arkiveringsrutiner
13.4 Bankrutiner, behandling av kontanter, bestilling av varer og tjenester
13.5 Regnskapskontroll: system og rapporter
13.6 Utarbeidelse av budsjett
13.7 Likviditetskontroll
Kapittel 14 Hva fellesutgifter er, utligningsmåter og fastsettelse av størrelsen på fellesutgifter
14.1 Definisjon av fellesutgifter og begrepsbruk
14.2 Fastsettelse og innkreving av akontobeløp
14.3 Eksempler på kostnader som kan utlignes som del av fellesutgiftene
14.4 Kostnader til gjennomføring av vedlikeholdstiltak og kontroll av vedlikehold
14.5 Innkjøp av fellestjenester som strøm, tv, Internett, brannvarsling
14.6 Vilkår for økning av fellesutgiftene
14.7 Akontobeløpet kan omfatte en sikkerhetsmargin
14.8 Vedlikeholdsfond
14.9 Delvis innbetaling av fellesutgifter – adgang til deponering
14.10 Innkreving av tilleggskapital med innbetaling av engangsbeløp til dekning av fellesutgifter
14.10.1 Særlig aktuelt ved rehabiliteringstiltak
14.10.2 Innkalling av tilleggskapital i borettslag
14.10.3 Innkalling av tilleggskapital i boligaksjeselskap
14.10.4 Innkalling av tilleggskapital i eierseksjonssameier
14.10.5 Fordelingsnøkkel for innbetaling av beløpet
14.11 Regress fra eier som har betalt for mye
14.12 Opphør av plikt til å svare fellesutgifter
14.13 Sikring mot tap av fellesutgifter i borettslag
14.14 Forsikring mot tap av felleskostnader
Kapittel 15 Fastsettelse og endring av fordelingsnøkkel for fellesutgifter
15.1 Betydningen av stiftelsesdokumenter og vedtekter
15.2 Hovedregler om fastsettelse av fordelingsnøkkel
15.3 Endring av fordelingsnøkkelen for fellesutgifter
15.3.1 Oversikt over grunnlag for endring
15.3.2 Endring av fordelingsnøkkelen ved tilslutning fra berørte eiere
15.3.3 Endring av fordelingsnøkkelen må ikke skape urimelig forskjellsbehandling
15.3.4 Endring av fordelingsnøkkelen fordi fordelingen har blitt kvalifisert urimelig på grunn av vesentlige endringer
15.3.4.1 Endring må skyldes senere inntrådte endringer
15.3.4.2 Endringene må være varige og vesentlige
15.3.4.3 Endringer i bruks- og eiendomsverdi
15.3.5 Endring av fordelingsnøkkelen til fordeling etter nytte og forbruk
15.3.5.1 Vilkår for fordeling etter nytte eller forbruk
15.3.5.2 Mulig anvendelse for nye felleskostnadselementer
15.3.5.3 Mulig anvendelse ved kostnader til rehabilitering av eksisterende bygningsdeler
15.3.5.4 Mulig anvendelse ved skadeutbedring
15.3.5.5 Mulig anvendelse ved forbruksavhengige felleskostnadselementer
15.3.5.6 Fremgangsmåte
Kapittel 16 Opptak av og individuell nedbetaling av felleslån
16.1 Opptak av lån
16.1.1 Styret har plikt til å sørge for finansiering av tiltak som er vedtatt
16.1.2 Vilkår for låneopptak
16.1.3 Sikkerhet for lån
16.1.4 Praktiske vilkår ved søknad om lån
16.1.5 Innbetaling og tilbakebetaling av lån
16.1.6 Avtale om rehabilitering mellom noen eiere
16.2 Individuell nedbetaling av felleslån
16.2.1 Eiere har ikke krav på å få nedbetale andel av felleslån
16.2.2 Beslutning om adgang til nedbetaling krever flertall som for vedtektsendring
16.2.3 Avtale både med borettslaget og forretningsfører
16.2.4 Krav om samtykke fra kreditor
16.2.5 Nærmere om vedtak om individuell nedbetaling av felleslån
Kapittel 17 Fellesinntekter
17.1 Begrepet fellesinntekter og vilkår for utbetaling
17.2 Særskilt om inntekter fra utleie av fellesareal
Kapittel 18 Boligselskapets rett til forvaltning av fellesareal og fellesanlegg
18.1 Praktiske oppgaver settes bort til andre
18.2 I eierseksjonssameier skal bestemte arealer alltid være og forbli fellesareal
18.3 Biloppstillingsplasser, garasjer og garasjeanlegg
18.4 Grøntanlegg og annet utvendig fellesareal
18.5 Lekeplasser og lekeapparater
18.6 Forsyningsanlegg for elektrisitet og andre tekniske anlegg
18.7 Fellesvaskeri
18.8 Innvendig fellesareal
18.9 Styrets rett og plikt til å nekte utstedelse av nye nøkler til inngangsdører og fellesrom
18.10 Postkasser og skilting
18.11 Bruk, fordeling og omfordeling av boder
18.12 Tilfluktsrom
18.13 Felles oppholdsrom
18.14 Andre fellesanlegg eller arealer
18.15 Ansvar for strøing og rydding av snø og is
18.16 Dugnad
18.17 Gebyr for overtredelser av regler
18.18 Felles forvaltning av flere sameier
18.19 Forvaltningshåndbok
Kapittel 19 Særskilt om biloppstillingsplasser, garasjer og garasjeanlegg
19.1 Forholdet til offentligrettslige krav til parkeringsplasser
19.2 Hver eier har lik rett til bruk av biloppstillingsplasser
19.3 Bytterett for funksjonshemmede i eierseksjonssameier
19.4 Bruksreglement
19.4.1 Krav til vedtagelse av bruksreglement
19.4.2 Brukerregister
19.4.3 Søknad og godkjenning av ny bruker
19.4.4 Ansiennitetsregler
19.4.5 Bruksrettens faktiske omfang
19.4.6 Endring av fordeling av plasser
19.4.7 Vedlikehold og endringer
19.4.8 Vederlag for bruken
19.4.9 Sikkerhetsrutiner
19.4.10 Forsikring
19.4.11 Parkeringsbestemmelser
19.4.12 Frivillig og tvangsmessig opphør av bruk
19.4.13 Endring av bruksreglementet
19.5 Utbyggeres rettigheter til biloppstillingsplasser i et eierseksjonssameie
19.6 Adgangen til å gi eiendomsrett til en biloppstillingsplass i et eierseksjonssameie
19.7 Adgangen til varig bruksrett til parkeringsplass i et eierseksjonssameie
19.8 Adgangen til å gi noen midlertidig bruksrett til en biloppstillingsplass i et eierseksjonssameie
19.9 Særskilt om parkeringsplasser i borettslag og boligaksjeselskaper
19.10 Den rettslige og faktiske rådigheten over annet areal i garasjeanlegget
19.11 Boligselskapets utleie av biloppstillingsplasser
19.12 Opparbeidelse av nye biloppstillingsplasser
19.13 Fjerning av biloppstillingsplasser
Kapittel 20 Eiernes rett til bruk av fellesareal
20.1 Alle eiere har lik rett til bruk av fellesareal
20.2 Jordskifteretten kan fastsette regler om bruk av uteareal
20.3 Retten til bruk er avgrenset av formålet med fellesarealet
20.4 Bruk av bod
20.5 Bruk av balkong, terrasse og veranda
20.6 Rett til bruk av et avgrenset hageareal eller annet lignende uteareal
20.7 Beplantning på uteareal
20.8 Bruk av trappeoppgang
20.9 Røyking
20.10 Rett til bruk av fellesstrøm – ladbare kjøretøy
20.11 Mulighetene til midlertidig enerett til bruk av fellesareal
20.11.1 Stiftelsesgrunnlag for midlertidige bruksretter
20.11.2 Midlertidige bruksretter i eierseksjonssameier etter 1. januar 2018
20.12 Mulighetene til eiendomsrett eller varig bruksrett til bruk av fellesareal
20.12.1 Generelt om tolkning av bruksrettigheter
20.12.2 Rettigheter til fellesareal i eierseksjonssameier
20.12.3 Rettigheter til fellesareal i borettslag og boligaksjeselskaper
20.12.4 Muligheter til å sikre bruksrett ved hevd
20.13 Betydningen av god tro ved dobbeltsuksesjon
20.14 Boligselskapets rettigheter ved misbruk – rettigheter til tilbakeføring er ikke gjenstand for foreldelse
20.15 Omsorgsplikt for gjenstander som fjernes fra fellesareal
Kapittel 21 Eiernes rett og plikt til bruk av bruksenhet
21.1 Retten til privatliv må avgrenses mot hensynet til fellesskapet
21.2 Retten til faktisk bruk er den samme i alle boligselskaper
21.3 Andelseiere og aksjonærer har plikt til å bruke leiligheten
21.4 Bruk av leilighet
21.5 Bruk av del av leilighet til næringsformål
21.6 Omregulering av leilighet til næringsformål
21.7 Mulighetene til hyblifisering av leiligheter i eierseksjonssameier
21.7.1 Vurdering av den gjeldende rettslige situasjonen
21.8 Bruk av næringsenhet eller næringslokale
21.8.1 Endring av typen næringsvirksomhet
21.8.2 Krav om at næringsvirksomheten ikke skal være til sjenanse eller ulempe
21.8.3 Omgjøring fra næringsformål til boligformål
21.9 Husdyrhold
21.9.1 Begrensninger i retten til dyrehold må bestemmes i vedtektene
21.9.2 Eieren må ha god grunn til husdyrhold
21.9.3 Dyreholdet må ikke være eller kunne bli til ulempe eller sjenanse
21.9.4 Vilkårene innebærer at det må foretas en interesseavveining
21.9.5 Krav om forsvarlig saksbehandling, bevisbyrderegler
21.9.6 Midlertidig borett
21.9.7 Erstatningsansvar for skader som husdyr volder
21.10 Avtaler om bruksrett mellom seksjonseiere til seksjonert areal
21.11 Bruk av gasskomfyr og oppbevaring av propan i en leilighet
21.12 Ansvar for ferdigattest
Kapittel 22 Eiernes rett til endringer av bruksenhet og fellesareal
22.1 Eierens rett til endringer av bruksenhet
22.1.1 Formålet med endringer
22.1.2 Adgang til endringer som ikke reduserer verdi eller skaper ulemper
22.1.3 Endringer av belegg på vegg, gulv og tak
22.1.4 Endringer av innredning, vegger og dører
22.1.5 Endring av rominndeling
22.1.6 Endring av utstyr som er inkorporert i bygningskroppen
22.1.7 Endring av elektrisk anlegg
22.1.8 Oppføring av peis og pipe
22.1.9 Sammenslåing eller utvidelser av leilighet
22.1.10 Etablering av flere boenheter i en bruksenhet
22.1.11 Nærmere om krav til rømningsveier ved oppdeling av bruksenheter
22.2 Eiernes rett til endringer av fellesareal
22.2.1 Generelt
22.2.2 Oppføring av uteterrasseplatting
22.2.3 Takvindu
22.2.4 Oppsetting av varmepumpe, airconditionanlegg og lignende faste installasjoner
22.2.5 Særskilt om oppsetting av parabolantenne
22.2.6 Endret formål for bruk av bod
22.3 Beboere med særlige behov – funksjonshemmede
22.3.1 Rett til tilpasning for funksjonshemming
22.3.2 Parkeringsrettigheter i eierseksjonssameier
22.3.3 Plikt til å inngi søknad på forhånd
22.3.4 Søknad kan bare nektes når det foreligger saklig grunn til det
22.3.5 Plikt til tilbakeføring ved opphør av behov for tilpasning
22.4 Nærmere om kravet til søknad og melding om endringer
22.5 Næringseieres rett til endring av fellesareal
22.5.1 Fasadeendring
22.5.2 Ventilasjonsanlegg
22.6 Virkningene av lovlige og ulovlige endringer
Kapittel 23 Boligselskapets rettigheter til endringer i en bruksenhet
23.1 Boligselskapets rett til endringer i bruksenheter
23.2 Nærmere om boligselskapets rett til fellesinstallasjon i en bruksenhet
Kapittel 24 Ansvar for vedlikehold
24.1 Hva som menes med vedlikehold
24.2 Boligselskapets rett til tilgang til bruksenhet for ettersyn
24.3 Årsakens betydning for vedlikeholdsansvaret
24.4 Tidspunktet for gjennomføring av boligselskapets vedlikehold
24.5 Generelt om aksjonærens, andelseierens og seksjonseierens vedlikeholdsplikt
24.6 Generelt om boligselskapets vedlikeholdsplikt
24.6.1 Fellesareal skal holdes i forsvarlig stand
24.6.2 Vedlikehold kan omfatte utskifting når reparasjon ikke er regningssvarende – betydningen av levetidstabeller
24.6.3 Kostnadene med vedlikehold er felleskostnader
24.6.4 Praktiske rutiner forbundet med boligselskapets vedlikehold
24.7 Våtrom, rør for vann og avløp, herunder sluk og soilrør
24.8 Vinduer på fasade
24.9 Dør til leilighet
24.10 Balkonger, terrasser og veranda
24.10.1 Definisjoner
24.10.2 Eierens vedlikeholdsplikt
24.10.3 Boligselskapets vedlikeholdsplikt
24.11 Installasjoner som er knyttet til en leilighet
24.12 Eieren endrer bygningskonstruksjonen
24.13 Brannsikkerhet
24.13.1 Regler om brannvern og brannsikkerhet
24.13.2 Ansvaret for brannsikring
24.13.3 Røykvarsler/brannvarsler
24.13.4 Brannslukkingsutstyr
24.14 Elektrisk anlegg
24.15 Tilfeldig skade
24.16 Adgang til å vedtektsfeste en annen fordeling av ansvar
24.17 Adgang til å avtale en annen fordeling av ansvar
24.18 Praksis og forståelse som grunnlag for avvikende vedlikeholdsplikt
Kapittel 25 Regler om mangelfullt vedlikehold
25.1 Eiernes rettigheter når boligselskapet forsømmer sin vedlikeholdsplikt
25.1.1 Eierens krav på at boligselskapet utfører forsømt vedlikehold
25.1.2 Eieren kan besørge utbedring – selvhjelpsvedlikehold
25.1.3 Eierens krav på erstatning av boligselskapet
25.1.3.1 Generelle vilkår for erstatning
25.1.3.2 Erstatning for direkte tap
25.1.3.3 Erstatning for indirekte tap
25.1.3.4 Reduksjon av erstatning på grunnlag av uaktsomhet eller urimelighet
25.2 Boligselskapets krav mot eier for manglende vedlikehold
25.2.1 Mangelfullt vedlikehold kan utgjøre vesentlig mislighold
25.2.2 Boligselskapets rett til erstatning
25.2.3 Reduksjon av erstatning på grunn av boligselskapets uaktsomhet
25.3 Eiernes ansvar for vedlikehold tidligere eier skulle ha utført
25.4 Boligselskapets ansvar for vedlikehold tidligere eiere skulle ha utført
25.5 Adgang til bruksenhet for vedlikehold, endringer og ettersyn
25.5.1 Tilgang av hensyn til ledninger, rør og installasjoner i bruksenhetene
25.5.2 Tilgang av hensyn til HMS-internkontrollrutiner
25.5.3 Tilgang av hensyn til tiltak på fellesareal utenfor bruksenhetene
25.5.4 Varsel om krav om tilgang
25.5.5 Praktiske muligheter til å kreve tilgang til bruksenhet
25.6 Omfanget av boligselskapets rett og plikt til gjenoppføring
25.7 Tilbakehold av fellesutgifter
25.8 Overtagelsesprotokoll ved arbeid håndverker utfører for boligselskapet
Kapittel 26 Rutiner i skadetilfeller – forholdet til forsikringsselskaper
26.1 Formålet med kapitlet
26.2 Eiere og beboere har meldeplikt ved oppdagelse av skade eller fare for skade
26.3 Boligselskapet har adgang til ettersyn og inspeksjon
26.4 Sikring av bevis: skriftlige forklaringer og fotografier
26.5 Skader som kan dekkes av boligselskapets tingsskadeforsikring
26.5.1 Dekning omfatter bygning og innredning
26.5.2 Bygningsmessig tilleggsinnredning
26.5.3 Forsikringen dekker plutselige og uforutsette hendelser
26.5.4 Det må ikke være noe å bebreide boligselskapet – sikkerhetskravet – avkortning
26.6 Rutiner ved klarlegging av skader
26.6.1 Melding til forsikringsselskapet i alle skadetilfeller
26.6.2 Forsikringsselskapene samarbeider gjerne med forretningsfører
26.6.3 Besiktigelse, skade- og takstrapport
26.7 Forholdet mellom boligselskapets og eierens/beboerens forsikring
26.8 Forholdet mellom forsikringsbestemmelser, lovene om boligselskaper og boligselskapenes vedtekter
26.9 Seksjonseieres rett til bruk av sameiets forsikring
26.10 Rutiner ved skadeutbedringen
26.10.1 Situasjonen når boligselskapets forsikringsselskap sørger for utbedring av skader
26.10.2 Situasjonen når boligselskapet har plikt til å utbedre skader
26.10.3 Situasjonen når eier har plikt til å utbedre skader
26.10.4 Manglende medvirkning til utbedring av skader fra eier eller beboer
26.11 Nærmere om krav på refusjon av egenandel
Kapittel 27 Arbeidsgiveransvaret – særlig om vaktmestertjenester
27.1 Ansettelsesavtale eller avtale om levering av tjenester
27.2 Ansettelse og ansettelsesavtale
27.2.1 Ansettelse
27.2.2 Generelt om ansettelsesavtaler
27.2.3 Yrkesskadeforsikring
27.2.4 Momenter i ansettelsesavtale med vaktmester
27.2.5 Tariffavtale mellom boligselskapet og vaktmesteren
27.2.6 Boligselskapets styringsrett og stillingsinstruks
27.3 Arbeidstid
27.4 Oppsigelse
27.4.1 Krav til oppsigelse av vaktmester
27.4.2 Oppsigelse begrunnet i forhold i boligselskapet (virksomhetens art)
27.4.3 Oppsigelse på grunn av arbeidstagers forhold
27.5 Avskjed
27.6 Vaktmesterleilighet
27.6.1 Sammenhengen mellom arbeidsforhold og rett til bolig
27.6.2 Oppsigelse av leieforholdet ved oppsigelse av arbeidsforholdet
27.6.3 Oppsigelse av arbeidsforholdet ved opphør av leieforholdet
27.7 Tvister
27.8 Sluttattest
Kapittel 28 Internkontrollrutiner – HMS
28.1 Reglene om internkontroll
28.2 Systematikken i arbeidet med internkontroll
28.3 HMS-dokumentasjon skal være tilgjengelig
28.4 Kontrollinstanser
28.5 Beredskap ved ulykke eller brann, førstehjelpsutstyr
28.6 Brannvern og branninstruks
28.7 Rømningsveier
28.8 Oppbevaring av brannfarlig gass og væske
28.9 Pipe og ildsteder
28.10 Renhold, snømåking og strøing, ras fra tak
28.11 Våtrom
28.12 Tekniske installasjoner, vedlikehold av maskiner og garasjeporter
28.13 Heis
28.14 Elektriske anlegg og elektrisk utstyr
28.15 Forurensningsloven – avfall
28.16 Lekeanlegg
28.17 Tilfluktsrom
28.18 Legionella
28.19 Bekjempelse av utøy og skadedyr
28.20 Vern av arbeidstagere
28.21 Krav til byggherrer om forhold på byggeplasser
28.22 Dugnad og annet leilighetsvis arbeid for boligselskapet
28.23 Strålevern og radon
28.24 Behandling av personopplysninger – personvern
28.24.1 Behandling av personopplysninger
28.24.1.1 Generelle prinsipper for behandling av personopplysninger
28.24.1.2 Hva som er personopplysninger
28.24.1.3 Hva som er et personregister
28.24.2 Praktisk mulig bruk av personopplysninger
28.24.2.1 Styrets rett til opplysninger om eiere
28.24.2.2 Kameraovervåking
28.24.2.3 Skiltregler
28.24.3 Regler om innsynsrett i boligselskapets dokumenter
28.24.3.1 Protokoll fra styremøter
28.24.3.2 Internregnskap eller regnskapsbilag
28.24.4 Regler om taushetsplikt
28.24.5 Oversikt over hvem som har personopplysninger og personregistre
28.24.6 Personvernerklæring
28.24.7 Sjekkliste
28.25 Henvisninger til lover og forskrifter
28.26 Dokumentasjon av HMS-arbeid og rutiner
Kapittel 29 Utleie og annen bruksoverlatelse
29.1 Hva kapitlet omfatter
29.2 Opplysningsplikt ved endringer av beboersammensetningen
29.3 Utleie og annen bruksoverlatelse i borettslag og boligaksjeselskap
29.3.1 Bruksoverlatelse er tillatt i de tilfeller det er lovbestemt
29.3.2 Rett til bruksoverlatelse til nærstående
29.3.3 Rett til bruksoverlatelse ved oppfylt botid
29.3.4 Rett til bruksoverlatelse ved tungtveiende grunner
29.3.5 Bruksoverlatelse ut over det som følger av lovens vilkår
29.3.6 Bruksoverlatelse av del av leilighet
29.3.7 Nærmere om hva bruksoverlatelse er
29.3.8 Praktiske rutiner ved søknad om bruksoverlatelse
29.3.8.1 Krav til fremsettelse og innhold av søknad
29.3.8.2 Styrets behandling av søknaden
29.3.8.3 Frist og regler for svar på søknad om godkjenning
29.3.8.4 Overprøving av styrets vedtak
29.3.8.5 Videre bruksoverføring – fremleie er ikke tillatt
29.3.9 Vurdering av om godkjenning skal gis
29.3.9.1 Oversikt over grunnlagene for å nekte godkjenning
29.3.9.2 Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn
29.4 Virkningene av lovlig bruksoverlatelse
29.5 Virkningene av ulovlig bruksoverlatelse
29.6 Utleie av eierseksjoner
29.7 Selskaper og andre juridiske personers rett til utleie
29.8 Begrenset antall personer i hver leilighet; overbefolkning
29.9 Husstandsmedlemmer med særlige behov – funksjonshemmede
29.10 Muligheter for omgjøring av vedtak om godkjenning
29.11 Forholdet mellom boligselskapet og leietager
29.12 Rett til å overta borett ved samlivsbrudd og dødsfall
29.13 Regler om korttidsutleie
29.14 Gebyr ved bruksoverlatelse
Kapittel 30 Fremgangsmåte ved rehabilitering, endring og utbygging av fellesareal
30.1 Behovet for rehabilitering
30.2 Styret skal planlegge langsiktig og bare benytte kvalifisert bistand
30.3 Ansvaret til ansvarlig utførende og kontrollerende i byggesaker
30.4 Behovet for vedtak på generalforsamling og årsmøte
30.5 Informasjonsmøter med og varsel til eiere og beboerne
30.6 Finansiering
30.6.1 Finansieringsmåter
30.6.2 Offentlige låne- og tilskuddsordninger
30.7 Anbudsinnbydelse og anbudsprotokoll
30.8 Avtaler om bygge- og prosjektledelse
30.9 Avtaler om gjennomføring av rehabiliteringstiltak
30.9.1 Generelt om avtaleutforming
30.9.2 Møtereferat fra avtaleforhandlinger
30.9.3 Standardavtaler og tilpassede avtaler
30.9.4 Eksempler på viktige avtalebestemmelser
30.9.4.1 Samtykke fra offentlige myndigheter
30.9.4.2 Dokumentasjon og beskrivelse av arbeidet
30.9.4.3 Kontraktssummen
30.9.4.4 Tilleggskostnader
30.9.4.5 Sikkerhetsstillelse for vederlag
30.9.4.6 Betaling
30.9.4.7 Sikkerhetsstillelse for riktig oppfyllelse fra entreprenøren
30.9.4.8 Forsikring
30.9.4.9 Fremdriftsplan
30.9.4.10 Sanksjoner ved brudd på fremdriftsplan
30.9.4.11 Endringer av oppdraget
30.9.4.12 Krav til utførelsen av arbeidet
30.9.4.13 Krav til forholdene på arbeidsplassen
30.9.4.14 Bruk av arbeidskraft
30.9.4.15 Risiko
30.9.4.16 Eiendomsrett
30.9.4.17 FDV-dokumentasjon
30.9.4.18 Overtagelsesforretning og mangler
30.9.4.19 Virkninger av overtagelse
30.9.4.20 Prisavslag
30.9.4.21 Heving
30.9.4.22 Stansing
30.9.4.23 Ettårsbesiktigelse
30.9.4.24 Reklamasjon
30.9.4.25 Tvister
30.10 Forholdet til håndverkertjenesteloven
30.11 Sikre tilgang til leilighet og lokaler
30.12 Kontroll med gjennomføring av tiltak
30.13 Boligselskapets plikt til refusjon og tilbakestilling
30.14 Rehabiliteringstiltak gir ikke rett til erstatningsleilighet
30.15 Rehabiliteringstiltak gir ikke rett til reduksjon i fellesutgiftene
30.16 Utbygging av fellesareal – loft
30.16.1 Vurdering av hensiktsmessigheten av en utbygging
30.16.2 Særskilte vilkår for loftsutbygging
30.16.2.1 Forsikring
30.16.2.2 Vilkår knyttet til visuelle forhold
30.16.2.3 Tilknytning til fellesinstallasjoner
30.16.2.4 Vilkår knyttet til andre inngrep i bygningskonstruksjonen
30.16.2.5 Vilkår knyttet til gjennomføringen av byggearbeidene
30.16.2.6 Byggestrøm
30.16.2.7 Vedlikeholdsansvar
30.16.2.8 Fellesutgifter
30.16.2.9 Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest
30.16.2.10 Reseksjonering og utstedelse av adkomst- og hjemmelsdokumenter
30.16.2.11 Omkostninger
30.16.2.12 Vedtak på generalforsamling og årsmøte
30.16.2.13 Forpliktelser ved overføring av seksjon
30.17 Noen skattemessige betraktninger
Kapittel 31 Overdragelse av leiligheter – godkjenning, forkjøpsrett og ansiennitet
31.1 Formålet med fremstillingen
31.2 Forespørsel om opplysninger fra eiendomsmegler
31.3 Eiendomsmegler krever sikkerhet
31.4 Styret kan besiktige leiligheten
31.5 Bestemte juridiske personers absolutte rett til erverv
31.6 Adgangen til å fastsette regler om forkjøpsrett
31.6.1 Beskrivelse av forskjellige typer forkjøpsrett
31.6.2 Den forkjøpsberettigede må oppfylle vilkårene for å være eier
31.6.3 Eierseksjonssameier
31.6.4 Borettslag
31.6.5 Boligaksjeselskaper
31.7 Regler om krav til godkjenning av ny eier
31.7.1 Borettslag
31.7.2 Boligaksjeselskap
31.7.3 Eierseksjonssameier
31.7.3.1 Vedtekter om ervervsbegrensninger
31.7.3.2 Regler om forbud mot erverv av mer enn to eierseksjoner
31.7.4 Krav til søknad om godkjenning
31.7.5 Innholdet av søknad om godkjenning
31.7.6 Styret vurderer om godkjenning kan gis
31.7.7 Grunnlaget for vurdering av om kjøper kan godkjennes
31.7.7.1 Alltid krav om saklig grunn til å nekte godkjenning
31.7.7.2 Diskriminering er ikke tillatt
31.7.7.3 Godkjenning kan nektes ved erverv i strid med bestemmelser i lov eller vedtekt
31.7.7.4 Godkjenning kan nektes når erververen har forårsaket vesentlig mislighold
31.7.7.5 Godkjenning kan nektes når erverv kan medføre forventet vesentlig mislighold
31.7.7.6 Godkjenning kan nektes når ny eier ikke skal bo i borettslaget
31.7.7.7 Godkjenning kan ikke nektes fordi erververen er «annerledes»
31.7.7.8 Muligheten til å stille betingelser for godkjenning
31.8 Melding i anledning av at overtagelsesspørsmålet er avgjort
31.8.1 Melding til den som overdrar om at forkjøpsberettiget skal overta som ny eier
31.8.2 Melding til ny eier om godkjenning
31.8.3 Melding om nektet godkjenning
31.9 Virkningen av nektet godkjenning
31.9.1 Anmodning om ny vurdering
31.9.2 Søksmål
31.9.3 Muligheten til å ta leiligheten i bruk i borettslag
31.9.4 Ansvar for fellesutgifter i borettslag
31.9.5 Advarsel og pålegg om salg
31.10 Ansiennitet
31.11 Transportnotering av ny eier
31.12 Eierskiftegebyr
31.12.1 Borettslagets rett til å kreve eierskiftegebyr av avhender
31.12.2 Boligaksjeselskapets og eierseksjonssameiets rett til å kreve eierskiftegebyr av avhender
31.12.3 Boligselskapets rett til å kreve eierskiftegebyr av erverver
31.12.4 Forretningsførers rett til å kreve gebyr ved eierskifte
31.13 Overtagelse og innflytting
31.14 Oppsigelse fra andelseier eller aksjonær
Kapittel 32 Forkjøpsrett i borettslag
32.1 Borettslagsloven gir adgang til å vedtektsfeste regler om forkjøpsrett
32.2 Forhåndsvarsel om eierskifte i borettslag – gebyr
32.3 Forkjøpsrett kan ikke gjøres gjeldende overfor nærstående
32.4 Utløsning av forkjøpsrett
32.4.1 Begivenheter som utløser forkjøpsrett
32.4.2 Krav til melding som utløser forkjøpsrett
32.5 Utlysning blant forkjøpsberettigede
32.6 Frist for og krav til melding om bruk av forkjøpsrett i borettslag
32.6.1 Fristens lengde og fristens begynnelse
32.6.2 Fristens utløp
32.6.3 Melding om bruk av forkjøpsrett fra forkjøpsberettiget
32.7 Styrets vurdering av hvem som skal overta en andel
32.8 Melding til selger fra styret om at forkjøpsrett er benyttet
32.9 Godkjenning av forkjøpsberettiget og virkningene av bruk av forkjøpsrett
32.10 Ansiennitet
32.11 Betaling av løsningssum
32.12 Oppgivelse av forkjøpsrett
32.13 Situasjonen ved forbigåelse av en forkjøpsberettiget
Kapittel 33 Behandling av klagesaker
33.1 Alminnelige råd om klagebehandling
33.2 Typiske eksempler på klagegrunnlag
33.3 Krav til klagens form og innhold
33.4 Styrets behandling av klagen
33.4.1 Objektiv og nøytral vurdering av klagen
33.4.2 Foreløpig vurdering
33.4.3 Tilfeller der det er påkrevet med en umiddelbar løsning
33.4.4 Anmodning om tilsvar
33.4.5 Vurdere å bringe partene sammen
33.4.6 Vurdering og beslutning
33.4.7 Etterfølgende bevissikring
33.4.8 Betydningen av bevissikring
Kapittel 34 Vilkår for og valgmuligheter ved vesentlig mislighold
34.1 Krav til vesentlig mislighold
34.2 Oversikt over alternativer: valget mellom tvangssalg og tvangsfravikelse
34.3 Regelgrunnlaget for styrets vurdering av mislighold
34.3.1 Lovbestemmelser
34.3.2 Rettspraksis
34.3.3 Husordensregler og vedtekter
34.3.4 Boligselskapets egen praksis
34.3.5 Alminnelige ulovfestede regler om god orden og opptreden samt sunn fornuft
34.4 Generelle retningslinjer i vurderingen av om det foreligger vesentlig mislighold
34.4.1 Vurderingen skal bygge på et objektivt grunnlag
34.4.2 Eieren svarer for mislighold som andre forårsaker
34.4.3 Krav til misligholdets type, omfang og varighet
34.4.4 Økonomisk og faktisk mislighold
34.4.5 Oppførsel som er til alvorlig plage og sjenanse for eiendommens øvrige brukere
34.4.6 Oppførsel som medfører fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen
34.4.7 Ulovlig virksomhet i bruksenhet
34.4.8 Boligselskapets bygningstype kan ha betydning
34.4.9 Opprinnelige forutsetninger kan ha betydning
34.4.10 Betydningen av skyld og rettsvillfarelse hos den forårsaker mislighold
34.4.11 Spesielle forhold hos den som misligholder, er uten betydning
34.4.12 Risiko for fysisk eller psykisk skade
34.4.13 Betydelig merarbeid
34.4.14 Etterfølgende opptreden og risiko for gjentagelse
34.4.15 Misligholder flytter ut under sakens gang
34.4.16 Totalvurdering av partenes interesser
34.5 Nærmere om betalingsmislighold
34.6 Nærmere om bruksoverlatelse
34.7 Mulighetene for alternative løsninger
34.8 Dokumentasjon av vesentlig mislighold
34.8.1 Bevisene
34.8.2 Advarsel
34.8.3 Tidsforløpet
34.9 Styrevedtak og protokoll
Kapittel 35 Sanksjoner ved vesentlig mislighold
35.1 Forholdet mellom mislighold og sanksjoner
35.2 Valget mellom tvangssalg eller tvangsfravikelse
35.3 Fremgangsmåte ved avsendelse av varsel
35.4 Beregning av frister ved utsendelse av varsel og advarsel
35.5 Krav til tvangsgrunnlag
35.6 Betalingsoppfordring og anmodning om opphør
35.7 Varsel og betalingsoppfordring etter inkassoloven
35.8 Advarsel før pålegg om salg
35.9 Pålegg om salg
35.10 Varsel før begjæring om tvangssalg
35.11 Begjæring om tvangsfravikelse
35.12 Begjæring om tvangssalg
35.12.1 Uttak av søksmål før begjæring om tvangssalg fremmes
35.12.2 Lovbestemt panterett
35.12.3 Pålegg om salg etterkommes ikke
35.12.4 Avtalepant og vedtektsfestet pant i andel, aksje og seksjon
35.13 Utforming av begjæring om tvangssalg og tvangsfravikelse
35.13.1 Krav til form, innhold og vedlegg
35.13.2 Beregning av boligselskapets krav ved økonomisk mislighold
35.14 Namsmyndighetenes behandling av begjæring om tvangssalg
35.15 Muligheter til å avverge begjæring om tvangssalg og tvangsfravikelse
35.15.1 Utsettelse ved forbigående betalingsvansker
35.15.2 Krav om erstatningsbolig
35.15.3 Innbetaling etter at begjæring om tvangssalg er inngitt til namsmyndighetene
35.15.4 Salg fra eier til ny erverver etter at begjæring er fremsatt
35.15.5 Motregning ved begjæring om tvangssalg
35.15.6 Unnlate å inngi innsigelser!
35.16 Oppnevnt medhjelpers arbeid med gjennomføring av tvangssalg
35.17 Boligselskapet kan erverve ved tvangssalg
35.18 Innløsning og utløsning av andeler i borettslag
35.19 Begjæring om midlertidig forføyning
35.20 Oppsummering av styrets rolle
Kapittel 36 Selskapsrettslige endringer
36.1 Forskjellige selskapsrettslige endringer
36.2 Endringer innenfor eksisterende selskapsform
36.2.1 Sammenslåing av eierseksjonssameier
36.2.2 Sammenslåing av borettslag og boligaksjeselskaper
36.2.3 Deling av boligselskaper
36.2.4 Særskilt om deling av eierseksjonssameier
36.2.5 Utstede ny andel i borettslag
36.2.6 Sammenslå bruksenheter
36.3 Særskilt om reseksjonering i et eierseksjonssameie
36.3.1 Endringer som krever reseksjonering
36.3.2 Krav til samtykke fra seksjonseier, styre eller årsmøte
36.3.3 Fremgangsmåte
36.3.4 Oppmålingsforretning
36.4 Oppløsning og omdanning
36.4.1 Generelt om oppløsning
36.4.2 Oppløsning av et eierseksjonssameie
36.4.3 Oppløsning av borettslag
36.4.4 Oppløsning av boligaksjeselskaper
36.4.5 Nærmere om omdanning til eierseksjonssameie
36.4.6 Omdanning fra boligaksjeselskap til borettslag
36.4.7 Dokumentavgift og tinglysingsgebyr
Vedlegg
Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova)
Lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)
Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang