Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Bedrift, selskap og skatt
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
I Innledning
1 Emnet
1.1 Bokens opplegg og avgrensning
1.2 Kort om inntektsskattens struktur
1.3 Skatterettslig betydning av at det foreligger virksomhet
2 Rettskilder og omgåelsesnormer
2.1 Hovedpunkter i skatterettens metodelære
2.2 Internasjonale problemstillinger og rettskilder
2.2.1 Internasjonal dobbeltbeskatning
2.2.2 Diskriminering og restriksjon; EØS-avtalen
2.2.3 Annet internasjonalt regelverk
2.3 Omgåelsesregler
2.3.1 Den ulovfestede omgåelsesregelen
2.3.2 Særlig omgåelsesregel for generelle skatteposisjoner
2.3.3 Forslag til lovfestet omgåelsesregel
II Alminnelig bedriftsbeskatning
3 Tidfesting
3.1 Innledning
3.2 Realisasjonsprinsippet for inntekter og kostnader
3.2.1 Hovedregelen og noen unntak
3.2.2 Tidfesting av inntekter
3.2.2.1 Generelt
3.2.2.2 Gjensidig bebyrdende avtaler
3.2.2.3 Løpende rettsforhold
3.2.2.4 Ytelser som ikke er betinget av vederlag
3.2.2.5 Erstatningskrav
3.2.3 Tidfesting av kostnader
3.3 Midlertidige forskjeller og utsatt skatt
3.3.1 Innledning
3.3.2 Noen typiske forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig tidfesting
3.3.3 Regnskapsmessig presentasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig tidfesting
4 Varelager
4.1 Allment om varelagerreglene
4.2 Varebegrepet
4.3 Tidfesting av utgangsverdien
4.4 Beregning og tidfesting av varekostnadene
4.4.1 Innledning
4.4.2 Hvilke gjenstander ligger på lager ved årets slutt?
4.4.3 Aktiveringspliktens omfang
4.4.4 Fradrag for nedskrivning normalt avskåret
4.5 Særlig om tilvirkningskontrakter
5 Anleggsgjenstander: Aktivering, avskrivning, avståelse
5.1 Innledning
5.2 Aktiveringsplikt
5.2.1 Hovedregler
5.2.2 Unntak for uvarige og ubetydelige driftsmidler
5.2.3 Senere kostnader
5.2.4 Ytelser til det offentlige
5.2.5 Særlig om fradrag for vedlikehold
5.2.6 Særlig om grensen mot nyanskaffelser
5.2.7 Aktivering av kostnader som ikke knytter seg til eiendeler
5.3 Avskrivninger: Innledning
5.4 Vilkår for avskrivningsrett
5.4.1 Avskrivninger som kostnadsfradrag
5.4.1.1 Tilknytningsvilkåret: Begrepet driftsmiddel
5.4.1.2 Oppofrelsesvilkåret: Verdireduksjon
5.4.2 Fysiske gjenstander
5.4.2.1 Alminnelig regel
5.4.2.2 Boligeiendommer
5.4.2.3 Grunnarealer; anlegg på grunn
5.4.2.4 Kunstgjenstander
5.4.2.5 Dyr
5.4.2.6 Forekomster
5.4.3 Finansgjenstander
5.4.4 Immaterielle gjenstander
5.4.5 Tidsbegrenset eiendomsrett; gjenstander undergitt hjemfallsrett o.l.
5.4.6 Subjektive vilkår for avskrivningsrett
5.5 Avskrivbart beløp
5.5.1 Hovedregelen: Historisk kostpris
5.5.2 Fastsetting av historisk kostpris
5.5.2.1 Kjøp
5.5.2.2 Produksjon
5.5.2.3 Vederlagsfrie erverv
5.5.3 Inntak
5.5.4 Pensjon som vederlag
5.5.5 Nedskrivninger
5.6 De årlige avskrivningene. Gevinster og tap
5.6.1 Innledning
5.6.2 Avskrivningsgrupper og avskrivningssatser
5.6.2.1 Innledning; hva er ett driftsmiddel?
5.6.2.2 Gruppe a: Kontormaskiner o.l.
5.6.2.3 Gruppe b: Ervervet forretningsverdi
5.6.2.4 Gruppe c: Lastebiler, busser, varebiler, drosjer mv.
5.6.2.5 Gruppe d: Driftsløsøre ellers (maskiner, inventar mv.)
5.6.2.6 Gruppe e: Skip mv.
5.6.2.7 Gruppe f: Fly, helikopter
5.6.2.8 Gruppe g: Visse anlegg i kraftforetak mv.
5.6.2.9 Gruppe h: Bygg og anlegg
5.6.2.10 Gruppe i: Forretningsbygg
5.6.2.11 Gruppe j: Fast teknisk installasjon i bygninger
5.6.3 Avskrivningsperiode
5.6.3.1 Når avskrivning kan begynne
5.6.3.2 Hvor lenge avskrivningene pågår
5.6.4 Avskrivningsgrunnlag; tidfesting av gevinster og tap
5.6.4.1 Fra avskrivningsgruppe til saldo
5.6.4.2 Saldo ved årets slutt; tidfesting av gevinster og tap
a. Utgangspunkt: Saldo etter foregående års avskrivninger
b. Tillegg for nyanskaffelser
c. Særregel for egen bolig i kombinerte bygg
d. Realisasjon av gjenstander
(1) Avskrivningsgruppe e til i: Gevinst- og tapskonto
(2) Avskrivningsgruppe a til d og j: Nedskrivning på saldo
e. Andre begivenheter enn realisasjon: Uttak, gave og arv
f. Særlig om oppløsning av selskap og opphør av virksomhet
5.7 Årlige avskrivninger på annet enn saldogjenstander
5.7.1 Forekomster
5.7.2 Immaterielle gjenstander
5.7.3 Tidsbegrenset eiendomsrett; gjenstander undergitt hjemfallsrett o.l.
5.8 Gevinster og tap på annet enn saldogjenstander
5.9 Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon
6 Uttak
6.1 Innledning
6.2 Generelle vilkår for uttaksbeskatning
6.3 Tilleggsvilkår for uttak fra enkeltpersonforetak og sameie
6.4 Unntak for generasjonsskifter
6.5 Skattesubjekt ved uttak
6.6 Inntektsberegningen
6.7 Tidfesting av fordel ved uttak
6.8 Kan det kreves fradrag for tap ved uttak?
7 Underskudd
7.1 Innledning
7.2 Fradrag for inntektsårets underskudd
7.2.1 Samordning av resultat fra flere inntektskilder
7.2.1.1 Hovedregel
7.2.1.2 Begrensning i retten til underskuddsoverføring
7.2.1.3 Særlig om utenlandsforhold
7.2.2 Fradrag for underskudd hos andre skattesubjekter
7.3 Fradrag for underskudd i et annet år – fremføring og tilbakeføring
7.3.1 Fremføring av eget underskudd
7.3.2 Overtakelse og fremføring av andres underskudd
7.3.3 Avskjæring av fremføringsadgangen
7.3.3.1 Offentlig akkord – underhåndsakkord – gjeldsettergivelse
7.3.3.2 Konkurs
7.3.3.3 Avskjæring av underskudd for filial av utenlandsk selskap
7.3.3.4 Avskjæring av underskudd ved eierendring m.m.
7.3.4 Tilbakeføring av underskudd
8 Fordringer
8.1 Innledning
8.2 Beskatningen av ordinære fordringer
8.2.1 Beskatning av kreditor for avkastning
8.2.2 Kreditors gevinster og tap
8.2.2.1 Allment
8.2.2.2 Særlig om mengdegjeldsbrev
8.2.2.3 Andre fordringer enn mengdegjeldsbrev
8.2.3 Debitors skattemessige stilling
8.3 Obligasjoner som skal innfris til et annet beløp enn utstedelseskursen
8.3.1 Utstedelse av obligasjoner til under- eller overkurs
8.3.2 Skatteplikt og fradragsrett for renteelementet som ligger i under- eller overkursen
8.3.3 Tidfesting
8.3.3.1 Mengdegjeldsbrev utstedt med over- eller underkurs 1. januar 2014 eller senere
8.3.3.2 Andre gjeldsbrev
8.4 Indeksobligasjoner mv.
8.5 Konvertible obligasjoner og obligasjoner med tilknyttede utstedelsesretter
8.5.1 Selskapsrettslige utgangspunkt
8.5.2 Skattemessig behandling – sambeskatning eller dekomponering
8.6 Instrumenter i grenseland mellom pengekrav og selskapsandel
8.7 Fradragsrett for tap på utestående fordringer – tidfesting
8.7.1 Problemstilling
8.7.2 Tidspunktet for fradragsrett – alminnelige regler for fordringer
8.7.3 Særlig om kundefordringer
8.7.4 Særregler for finansinstitusjoner
8.8 Avskjæring av fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående
8.8.1 Innledning
8.8.2 Vilkår knyttet til kreditor og debitor
8.8.2.1 Vilkår knyttet til kreditorselskapet
8.8.2.2 Vilkår knyttet til debitorselskapet
8.8.3 Kravet om at kreditor- og debitorselskapet må være nærstående
8.8.4 Hvilke typer fordringer som er omfattet av og unntatt fra tapsavskjæringsregelen
8.8.4.1 Utgangspunkt
8.8.4.2 Unntak for kundefordringer
8.8.4.3 Unntak for fordring hvor verdien tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst- eller tapsoppgjør
8.8.4.4 Unntak for fusjons- og fisjonsfordring
8.8.4.5 Finansielle institusjoners tap på utlån
9 Derivater
9.1 Innledning
9.2 Finansielle opsjoner
9.2.1 Innledning
9.2.2 Begrepet finansiell opsjon
9.2.3 Skatteplikt og fradragsrett
9.2.4 Beregning av gevinst og tap
9.2.4.1 Innledning
9.2.4.2 Innehavers stilling
9.2.4.3 Utsteders stilling
9.2.5 Tidfesting
9.2.6 Omkostninger etc.
9.2.7 Utgangsverdi/anskaffelsesverdi på underliggende objekt
9.3 Andre derivater enn finansielle opsjoner
9.3.1 Innledning
9.3.2 Er derivater selvstendige skatteobjekter?
9.3.3 Separat beskatning
9.3.3.1 Innledning
9.3.3.2 Avkastning/kostnad eller gevinst/tap?
9.3.3.3 Skatteplikt/fradragsrett i virksomhet
9.3.3.4 Skatteplikt/fradragsrett utenfor virksomhet
9.3.3.5 Tidfesting
9.3.3.6 Underliggende objekt
9.3.3.7 Ikke-finansielle opsjoner
9.3.3.8 Utstedelsesretter
9.3.3.9 Termin- og futurekontrakter mv.
9.3.3.10 Swapavtaler
9.3.4 Beskatning integrert med det underliggende objekt
9.3.4.1 Skatteplikt og fradragsrett
9.3.4.2 Tidfesting
9.4 Sikring
9.5 Fritaksmetodens anvendelse på derivater
9.5.1 Derivatet omfattes av fritaksmetoden dersom det underliggende objekt omfattes
9.5.2 Derivater med eierandeler i utenlandske selskap som underliggende objekt
10 Valuta
10.1 Innledning
10.2 Noen hovedprinsipper
10.2.1 Sammenslåingsprinsippet
10.2.2 Omregning til norske kroner ved tidfesting
10.3 Erverv og salg av eiendeler (unntatt fordringer) i utenlandsk valuta
10.4 Valutagevinster og -tap på fordringer og gjeld
10.4.1 Generelt
10.4.2 Valutagevinster og -tap på fordringer og gjeld utenfor virksomhet
10.4.2.1 Omfanget av skatteplikten/fradragsretten
10.4.2.2 Innvinning og tidfesting av valutagevinst og -tap
a. Hovedregel: Innfrielse
b. Kreditorskifte – refinansiering – debitorskifte
c. Omveksling/omklassifisering til annen valuta
d. Lånet betales ikke ved forfall
e. Delvis innfrielse
f. Bankfordring mv. – identifikasjonsproblemer
g. Skattemotiverte salg
h. Fusjon mellom debitor og kreditor
10.4.3 Valutagevinster og -tap på fordringer og gjeld i virksomhet
10.4.3.1 Generelt
10.4.3.2 Tidfesting av urealisert gevinst og tap på langsiktige fordringer og gjeldsposter (portefølje- og reverseringsprinsippet)
a. Generelt
b. Praktisk gjennomføring: Omvurderingskonto
10.4.3.3 Tidfesting av urealisert gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeldsposter (dagskursprinsippet)
10.5 Virksomhet med regnskap i utenlandsk valuta
10.5.1 Utgangspunkter
10.5.2 Modifisert transaksjonsmetode når skattyter fører regnskapet i funksjonell valuta
10.5.3 Nettoinntektsmetode når skattyter eier andel i utenlandsk selskap med deltakerfastsetting eller i NOKUS-selskap
10.5.4 Omregning ved inntreden i norsk beskatningsområde
10.5.4.1 Utenlandsk selskap blir skattepliktig til Norge
10.5.4.2 Inntreden i NOKUS-regimet
10.5.4.3 Overgang fra NOKUS-beskatning til beskatning av selskapet som skattemessig hjemmehørende i Norge
10.6 Valutasikring
III Aksjeselskaper og aksjonærer
11 Aksjeselskaper: Skattesubjekt, skattesatser og beregningsgrunnlag
12 Aksjeutbytte og aksjegevinster; personlige skattytere (aksjonærmodellen)
12.1 Innledning
12.1.1 Fra enkelbeskatning til aksjonærmodell
12.1.2 Selskapsrettslige regler om aksjeutbytte
12.1.3 Reglenes anvendelsesområde
12.2 Vilkår for skattlegging av aksjeutbytte; utbyttebegrepet
12.2.1 Skatteplikt for aksjeutbytte
12.2.2 Utbyttebegrepet
12.2.2.1 Allment
12.2.2.2 Utdeling
12.2.2.3 Vederlagsfri overføring av verdier
12.2.2.4 Lån og sikkerhetsstillelse som aksjeutbytte
12.2.2.5 Tilbakebetaling av innbetalt kapital; utbetaling ved likvidasjon av selskap
12.2.2.6 Utdeling «fra selskap»
12.2.2.7 Utdeling «til aksjonær» eller dennes slektninger
12.2.3 Verdsettelse av aksjeutbytte
12.2.4 Tidspunktet for beskatning
12.2.5 Aksjonær bosatt i utlandet
12.3 Aksjegevinster og aksjetap
12.3.1 Vilkår for skatteplikt og fradragsrett
12.3.1.1 Hovedreglene
12.3.1.2 Hvilke verdipapirer omfattes?
12.3.1.3 Realisasjonsvilkåret
12.3.2 Tidfesting
12.3.3 Gevinst- og tapsberegning
12.4 Skjerming
12.4.1 Innledning
12.4.2 Vilkår for rett til skjerming
12.4.2.1 Subjekt for skjerming
12.4.2.2 Objekt for skjerming
12.4.2.3 Aksjeselskap i utlandet; aksjonær i utlandet
12.4.2.4 Vilkåret om at utbyttet må være lovlig utdelt
12.4.3 Beregning av skjerming
12.4.3.1 Skjermingsgrunnlag; alminnelige regler
12.4.3.2 Skjermingsgrunnlag; aksjer ervervet ved arv eller gave
12.4.3.3 Skjermingsrenten
12.4.4 Utnyttelse og tilordning av skjerming
12.5 Aksjesparekonto
12.6 Inntektstillegg for renter på lån til aksjeselskap
13 Aksjeutbytte og aksjegevinster; selskaper som aksjonærer (fritaksmetoden)
13.1 Innledning
13.2 Subjektsiden (selskaper som omfattes)
13.2.1 Selskapsformer
13.2.1.1 (Allmenn)aksjeselskap og lignende hjemmehørende i Norge
13.2.1.2 Utenlandske selskaper
13.2.1.3 Selskaper med deltakerfastsetting
13.2.1.4 NOKUS
13.2.2 Betydning av skattefritak for utenlandske subjekter
13.3 Objektsiden (inntekter som omfattes)
13.3.1 Inntektstyper
13.3.2 Krav om lovlig utdelt utbytte
13.3.3 Unntak for inntekter fra selskap i lavskatteland utenfor EØS
13.3.4 Krav til selskap i lavskatteland innenfor EØS
13.3.5 Unntak for porteføljeaksjer i selskap utenfor EØS
13.3.5.1 Allment
13.3.5.2 Aksjeutbytte
13.3.5.3 Realisasjonsgevinster
13.3.5.4 Realisasjonstap
13.3.6 Unntak for gevinst og tap på andeler i enkelte selskaper med deltakerfastsetting
13.3.7 Andre unntak
13.4 Inntektsføring av tre prosent av utbytte og utdeling
13.4.1 Norske forhold
13.4.2 Internasjonale forhold
14 Stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapitalen
14.1 Innledning
14.2 Skattemessige konsekvenser for aksjonæren
14.2.1 Innledning
14.2.2 Innskudd i form av norske kroner
14.2.3 Innskudd i form av naturalia
14.2.3.1 Realisasjon av gevinst/tap
14.2.3.2 Gevinst- og tapsberegning
14.2.3.3 Tidfesting
14.2.3.4 Underskudd og andre skatteposisjoner
14.2.4 Særlig om innskudd ved motregning
14.2.5 Kapitalforhøyelse ved fondsemisjon
14.2.6 Skattemessig inngangsverdi på aksjene og skatteposisjonen innbetalt kapital
14.2.7 Valget mellom utstedelse av nye aksjer eller økning av pålydende
14.2.8 Fradragsrett for omkostninger
14.2.9 Fradragsrett for aksjeinnskudd i oppstartsselskap
14.3 Skattemessige konsekvenser for selskapet
14.3.1 Innskudd er ikke skattepliktig inntekt for selskapet
14.3.2 Fra hvilket tidspunkt inntrer skatteplikt for selskapet?
14.3.3 Fordeling av resultat mellom innskyter og selskap
14.3.4 Skattemessig inngangsverdi på eiendelene
14.3.5 Fradragsrett for omkostninger
14.3.6 Uegentlige kapitalinnskudd
15 Likvidasjon, kapitalnedsettelse og tilbakebetaling av innbetalt kapital
15.1 Innledning
15.2 Likvidasjonsreglenes anvendelsesområde
15.2.1 Selskapsrettslig eller skatterettslig likvidasjonsbegrep?
15.2.2 Selskapsrettslig likvidasjon medfører skatterettslig likvidasjon?
15.2.3 Skatterettslige likvidasjonsvirkninger uten selskapsrettslig likvidasjon?
15.2.4 Utenlandske selskaper – herunder NOKUS
15.3 Beskatning av selskapet ved likvidasjon
15.3.1 Generelt
15.3.2 Salg av selskapets aktiva eller naturalutdeling til aksjonærene
15.3.3 Oppgjør av skatteposisjoner
15.3.4 Særlig om utflyttingsskatt for selskaper
15.4 Beskatning av aksjonæren ved likvidasjon
15.4.1 Generelt
15.4.2 Innvinning av gevinst og pådragelse av tap
15.4.3 Gevinstberegning
15.4.4 Tidfesting av gevinst og tap
15.4.5 Beskatning av aksjonær ved utflytting av selskap
15.5 Tilbakebetaling av innbetalt kapital og kapitalnedsettelse
15.5.1 Generelt
15.5.2 Kapitalnedsettelse med reduksjon av pålydende: Hva skal anses som skattemessig innbetalt kapital?
15.5.2.1 Innledning
15.5.2.2 Skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen
15.5.2.3 Aksjekapital og overkurs som innbetalt kapital
15.5.2.4 Andre aksjonærtilskudd
15.5.2.5 Fondsemisjon
15.5.3 Gjennomføring av kapitalnedsettelse ved nedskrivning av aksjens pålydende
15.5.4 Kapitalnedsettelse ved innløsning av enkeltaksjer (partiell likvidasjon)
15.5.5 Nedsettelse av aksjekapitalen til null
16 Norskkontrollerte selskaper i lavskatteland (NOKUS)
16.1 Innledning
16.2 Alternativer til NOKUS-beskatning
16.3 Hvilke selskaper, innretninger mv. som omfattes av NOKUS-reglene
16.4 Kravet om norsk kontroll
16.4.1 Generelt
16.4.2 Hvilke skattytere som anses som «norske»
16.4.3 Nærmere om kravet til «kontroll»
16.4.3.1 Forholdet mellom sktl. §§ 10-60 og 10-62, 1. ledd
16.4.3.2 Kravet til «kontroll» av aksjeselskap og likestilte sammenslutninger
16.4.3.3 Kravet til «kontroll» av selvstendige innretninger eller formuesmasser
16.4.4 Hvilket tidspunkt er avgjørende for kravet til «kontroll»?
16.5 Lavskatteland
16.5.1 Hjemmehørende etter sktl. § 10-60
16.5.2 Utenlandsk skattenivå – to tredjedelskravet
16.5.3 Listene over lavskatteland og ikke-lavskatteland
16.5.4 Særlig om holdingselskaper mv.
16.5.5 Særlig om rederibeskattede selskaper
16.6 Unntak for selskaper i skatteavtaleland og i EØS
16.6.1 Utgangspunkt
16.6.2 Nærmere om unntaket for selskaper i skatteavtaleland
16.6.3 Nærmere om unntaket for selskaper reelt etablert i EØS
16.7 Skattepliktig inntekt
16.7.1 Omfanget av skatteplikten
16.7.2 Fastsetting av skattepliktig inntekt
16.8 Fremføringsrett for underskudd
16.9 Skatt ilagt i utlandet
16.10 Skattlegging ved etablering og opphør av norsk kontroll
16.11 Utbytte- og gevinstbeskatning av de norske eierne
16.11.1 Utbytte- og gevinstbeskatning av NOKUS-deltakere som er selskaper mv.
16.11.2 Utbytte- og gevinstbeskatning av NOKUS-deltakere som er personlige aksjonærer
IV Konsernbeskatning
17 Generelt om konsernbeskatning
17.1 Innledning
17.2 Konsernbegrepet
17.3 Ulike modeller for konsernbeskatning
18 Konsernbidrag
18.1 Innledning
18.2 Selskapsrettslige spørsmål
18.3 Vilkår for rett til fradrag for konsernbidrag
18.3.1 Hvilke selskapstyper som omfattes
18.3.2 Vilkåret om norske selskaper eller norske filialer
18.3.2.1 Utgangspunkt – konsernbidrag kan bare gis mellom norske selskaper
18.3.2.2 Konsernbidrag til og fra norsk filial av utenlandsk selskap
18.3.2.3 EØS-retten kan i unntakstilfeller gi rett til fradrag for konsernbidrag over landegrensene
18.3.3 Vilkår om at selskapene må inngå i både aksjerettslig og skatterettslig konsern
18.3.3.1 Krav om mer enn 90 prosent eierskap
18.3.3.2 Hvilke selskapstyper kan inngå i et konsern?
18.3.3.3 Når må konsernkravet være oppfylt?
18.3.4 Konsernbidraget må være «lovlig» etter selskapsrettslige regler
18.3.5 Begrensningen til den «skattepliktige alminnelige inntekt» i det givende selskapet
18.3.6 Tidfesting av avgitt konsernbidrag
18.4 Skattemotiverte transaksjoner
18.5 Skatteplikt for mottakerselskapet
18.6 Særskilte begrensninger for petroleumsselskaper, rederiselskaper og livsforsikringsselskap
18.6.1 Petroleumsselskaper
18.6.2 Rederiselskaper
18.6.3 Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak
18.7 Regnskapsmessig behandling
18.8 Konsernbidragets form og betaling
18.9 Inntektsoverføring i konsern – konsernbidrag eller utbytte?
18.10 Endring av konsernbidrag
18.11 Ingen adgang til overføring av skatteposisjoner
18.12 Opplysningsplikt
19 Konserninterne overføringer
19.1 Innledning
19.2 Selskapsformer
19.2.1 Overføringer mellom norske selskaper
19.2.2 Grenseoverskridende overføringer
19.3 Konserntilknytning
19.3.1 Aksjerettslig og skatterettslig konsern
19.3.2 Når må konsernkravet være oppfylt?
19.4 Eiendeler mv.
19.5 Vederlag
19.6 Sikkerhetsstillelse
19.7 Skatteposisjoner
19.8 Opplysningsplikt
19.9 Dispensasjonsadgang
20 Begrensning av rentefradrag i konsern og mellom nærstående
20.1 Formålet bak og hovedtrekk ved rentebegrensningsregelen
20.2 Vilkår for fradragsbegrensning
20.2.1 Hovedregel; beregning av fradragsramme
20.2.2 Hva som skal anses som netto rentekostnader
20.2.2.1 Det alminnelige rentebegrepet som utgangspunkt
20.2.2.2 Særskilt regulering av rentebegrepet i sktl. § 6-41, 2. ledd
20.2.3 Subjektene som omfattes av rentebegrensningsregelen
20.2.3.1 Selskap og innretninger som er selvstendige skattesubjekter
20.2.3.2 Selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS
20.2.3.3 Norsk filial av utenlandsk foretak mv.
20.2.3.4 Unntak for finansforetak
20.2.3.5 Petroleumsselskap
20.2.3.6 Rederibeskattede selskap
20.2.3.7 Kraftselskap
20.2.3.8 Samvirkeforetak
20.2.4 Selskapene som omfattes av konsernregelen
20.3 Egenkapitalbasert unntaksregel for selskap i konsern
20.3.1 To alternative unntak
20.3.2 Hva som skal anses som den norske delen av konsernet
20.3.3 Konsernregnskapet som grunnlag for anvendelse av unntaksregelen
20.3.4 Fastsetting av egenkapitalandel
20.3.4.1 Krav om tilsvarende regnskapsregler og verdsettelsesprinsipper som i konsernregnskapet
20.3.4.2 Krav til justeringer i selskapsregnskapet
20.3.4.3 Beregning av egenkapital i den norske delen av konsernet
20.4 Særlig om nærståenderegelen
20.4.1 Innledning – relevans ved siden av konsernregelen
20.4.2 Definisjon av nærstående
20.4.3 Eksterne lån som likestilles med lån fra nærstående
20.4.3.1 Innledning
20.4.3.2 Eksterne lån med sikkerhetsstillelse fra nærstående part
20.4.3.3 Andre eksterne lån hvor rentene blir ansett som interne
20.4.3.4 Virkning av at lånet anses som lån til nærstående
20.5 Virkninger av at rentebegrensningsregelen kommer til anvendelse
20.5.1 Hvilke renter avskjæres?
20.5.1.1 Konsernregelen
20.5.1.2 Nærståenderegelen
20.5.2 Gjennomføring av fradragsavskjæring og fremføring av avskårede renter
V Selskaper med deltakerfastsetting og deltakere
21 Deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.
21.1 Innledning
21.2 Anvendelsesområdet for sktl. §§ 10-40 til 10-49
21.3 Fastsetting etter en nettometode
21.3.1 Generelt om nettofastsetting
21.3.2 Særlige spørsmål knyttet til fastsetting av alminnelig inntekt
21.3.2.1 Særlig om aksjeinntekter som innvinnes gjennom selskap med deltakerfastsetting
21.3.2.2 Særlig om gjeldsrentefordeling
21.3.2.3 Fordeling av nettoresultatet på deltakerne
21.3.3 Konsekvenser av nettofastsetting
21.4 Underskudd for kommandittister og stille deltakere – begrenset fradragsrett
21.5 Realisasjon av selskapsandel
21.5.1 Hovedregel: Skatteplikt/fradragsrett
21.5.2 Gevinstbeskatning av deltakere som er aksjeselskaper mv. (selskapsdeltakere)
21.5.2.1 Fritaksmetoden for selskapsdeltakere
21.5.2.2 Alminnelig skatteplikt og fradragsrett for selskapsdeltakere ved realisasjon av andel i visse tilfeller
21.5.3 Beregning av gevinst/tap
21.5.3.1 Hovedregel
21.5.3.2 Utgangsverdien
21.5.3.3 Inngangsverdien
21.5.3.4 Fradrag for ubenyttet skjerming
21.5.4 Tidfesting av gevinst/tap
21.6 Stiftelse, inntreden, uttreden, oppløsning og omdanning mv.
21.6.1 Stiftelse
21.6.2 Inntreden
21.6.3 Uttreden
21.6.4 Skattemessig oppløsning av selskapet
21.6.4.1 Hva regnes som skattemessig oppløsning av selskapet?
21.6.4.2 Beskatning ved skattemessig oppløsning
21.6.4.3 Tidfesting av gevinst eller tap ved oppløsning
21.6.5 Omdanning/omorganisering og konserninterne overføringer
21.7 Særlig om indre selskap og stille deltaker
21.7.1 Generelt
21.7.2 Skattemessige konsekvenser av at det foreligger et indre selskap
21.8 Utenlandske deltakere i virksomhet i Norge og norske deltakere i virksomhet i utlandet
21.8.1 Generelt
21.8.2 Norske deltakere i selskaper som driver virksomhet i utlandet
21.8.3 Utenlandske deltakere i selskaper som driver virksomhet i Norge
21.9 Saksbehandling ved fastsettingen og sanksjoner
22 Utdeling fra selskaper med deltakerfastsetting
22.1 Utdeling til personlige deltakere (deltakermodellen)
22.2 Deltakermodellens anvendelsesområde
22.2.1 Hvilke selskaper omfattes av deltakermodellen?
22.2.2 Hvilke deltakere omfattes av deltakermodellen?
22.3 Gjennomføring av beskatning ved utdeling til personlig deltaker
22.3.1 Alminnelig inntekt hos mottakeren
22.3.2 Særlig om arbeidsgodtgjørelse
22.3.3 Hva menes med «utdeling»?
22.3.4 Innbetalt kapital
22.3.5 Fradrag for skatt på deltakerens andel av selskapets overskudd
22.3.6 Skjerming
22.3.6.1 Innledning
22.3.6.2 Skjermingsgrunnlag
22.3.6.3 Justeringer i skjermingsgrunnlaget på grunn av nettofastsetting av deltakeren
22.3.6.4 Skjermingsrente
22.3.6.5 Ubenyttet skjerming
22.3.6.6 Særlig om utenlandske deltakere
22.3.7 Den totale skattebelastningen for deltakeren
22.4 Særlig om lån til og fra personlig skattyter til selskap
22.5 Tidfesting
22.6 Deltakermodellens anvendelse overfor utlandet
22.6.1 Innledning
22.6.2 Skatteplikt til Norge
22.6.2.1 Norske deltakere i selskaper som driver virksomhet i utlandet
22.6.2.2 Utenlandske deltakere i selskaper som driver virksomhet i Norge
22.6.3 Grunnlag for beskatning ved utdeling
22.6.3.1 Forholdsmessig begrensning av beskatning ved utdeling
22.6.3.2 Forholdsmessig fradrag for skjerming
22.6.3.3 Dokumentasjonskrav og fristregler
22.7 Utdeling til selskapsdeltakere
VI Personinntekt
23 Personinntekt for personlig næringsdrivende (foretaksmodellen)
23.1 Innledning
23.1.1 Generelt
23.1.2 Foretaksmodellen – kort oversikt
23.1.3 Kort sammenligning med aksjonærmodellen og deltakermodellen
23.2 Anvendelsesområdet for foretaksmodellen
23.3 Beregning av personinntekt
23.3.1 Generelt
23.3.2 Utgangspunkt: Alminnelig inntekt fra virksomheten
23.3.3 Korrigeringer i alminnelig inntekt
23.3.3.1 Generelt
23.3.3.2 Tillegg for fradragsførte kapitalkostnader og -tap mv.
a. Faktiske kapitalkostnader
b. Faktiske kapitaltap
c. Særskilte næringsfradrag
23.3.3.3 Fradrag for faktiske kapitalinntekter og -gevinster
a. Faktiske kapitalinntekter
b. Faktiske kapitalgevinster
23.4 Skjerming
23.4.1 Generelt
23.4.2 Hvilke eiendeler inngår i skjermingsgrunnlaget?
23.4.2.1 Generelt
23.4.2.2 Vilkåret «virket i virksomheten»
23.4.2.3 Fysiske eiendeler
23.4.2.4 Kundefordringer
23.4.2.5 Immaterielle eiendeler
23.4.2.6 Forskuddsbetaling fra kunder og leverandørkreditter
23.4.2.7 Fradrag for gjeld til finansinstitusjoner og mengdegjeldsbrev
23.4.3 Verdsettelse av eiendelene som inngår i skjermingsgrunnlaget
23.4.3.1 Generelt
23.4.3.2 Eiendeler med uforholdsmessig høy verdi
23.4.4 Skjermingsrente
23.5 Negativ beregnet personinntekt
23.6 Tidfesting
24 Insentiv- og medinvesteringsordninger i arbeidsforhold og earn-out
24.1 Innledning
24.2 Ansattes erverv og eie av aksjer eller grunnfondsbevis
24.2.1 Generelt
24.2.2 Erverv til underpris
24.2.2.1 Fordel vunnet ved arbeid
24.2.2.2 Beregning av fordelen
24.2.2.3 Unntaksregel for beregning av skattepliktig fordel
24.2.3 Skatteplikt for senere inntekt av aksjene
24.2.4 Carried interest
24.3 Opsjoner i arbeidsforhold
24.3.1 Innledning
24.3.2 Hvilke opsjoner omfattes?
24.3.3 Beskatningstidspunktet
24.3.4 Tilknytning til arbeidsforhold
24.3.5 Beregning av fordel og skatt
24.3.6 Overføringer til nærstående eller aksjeselskap
24.3.7 Opsjoner i små oppstartsselskaper
24.4 Kontantbonusavtaler
24.5 Arbeidsgiverselskapets plikter og fradragsrett
24.5.1 Arbeidsgivers plikter
24.5.1.1 Hvem anses som arbeidsgiver?
24.5.1.2 Lønnsopplysninger
24.5.1.3 Forskuddstrekk
24.5.1.4 Arbeidsgiveravgift
24.5.2 Arbeidsgivers rett til fradrag
24.6 Earn-out
24.6.1 Innledning
24.6.2 Klassifisering av aksjevederlag som lønn
24.6.3 Tidspunktet for beskatning
24.6.4 Lønnsopplysnings- og arbeidsgiveravgiftsplikt, samt rett til fradrag
VII Omorganisering og overdragelse av virksomhet
25 Generelt om omorganisering og overdragelse av selskaper og virksomhet
25.1 Innledning
25.2 Utviklingen av skatteregler om omorganisering
25.3 Hovedtrekkene i kontinuitetsprinsippet
25.4 Generasjonsskifte
25.5 Valg av transaksjonsform ved overdragelse og omorganisering av virksomhet
25.5.1 Innledning
25.5.2 Betydningen av skattemessige rammebetingelser
25.5.3 Skattekonsekvenser av forskjellige transaksjonsformer
25.5.3.1 Innledning
25.5.3.2 Overdragelse av virksomhet (innmat)
a. Selgers perspektiv ved salg av virksomhet
b. Kjøpers perspektiv ved kjøp av virksomhet
25.5.3.3 Overdragelse av aksjer
a. Selgers perspektiv ved salg av aksjer
b. Kjøpers perspektiv ved kjøp av aksjer
25.5.4 Fusjon
25.5.5 Forutgående og etterfølgende omorganisering
26 Fusjon, fisjon og aksjebytte
26.1 Innledning
26.2 Skattefri fusjon
26.2.1 Aksjeselskaper mv.
26.2.1.1 Generelt
26.2.1.2 Trekantfusjon
26.2.1.3 Fusjon mellom mor- og datterselskap og mellom selskaper som har samme eier
26.2.2 Likestilte og likeartede selskaper
26.2.3 Samvirkeforetak
26.2.4 Selskaper med deltakerfastsetting
26.3 Skattefri fisjon
26.3.1 Aksjeselskaper mv.
26.3.1.1 Generelt
26.3.1.2 Fisjon ved likvidasjon
26.3.1.3 Fisjon ved kapitalnedsettelse
26.3.1.4 Fisjonsfusjon (overdragelse til eksisterende selskap)
26.3.1.5 Trekantfisjon
26.3.2 Likestilte og likeartede selskaper
26.3.3 Samvirkeforetak
26.3.4 Selskaper med deltakerfastsetting
26.4 Eierkontinuitet
26.4.1 Innledning
26.4.2 Tilleggsvederlag
26.4.3 Fordeling av aksjekapital og nettoverdier ved fisjon
26.4.3.1 Generelt
26.4.3.2 Fordeling av nominell aksjekapital
26.4.3.3 Fordeling av innbetalt aksjekapital
26.4.3.4 Aksjekapital i det overtakende selskapet
26.5 Skattemessig kontinuitet
26.5.1 Innledning
26.5.2 Aksjonær- og deltakernivå
26.5.3 Selskapsnivå
26.5.3.1 Generelt
26.5.3.2 Nærmere om fordelingen av skatteposisjoner ved fisjon
26.5.3.3 Kontinuitet ved trekantfusjon og -fisjon etter fordringsmodellen
26.5.4 Avskjæring av skatteposisjoner og tilsidesettelse
26.6 Fusjon og fisjon over landegrensene
26.6.1 Innledning
26.6.2 Overdragende selskap i Norge og overtakende selskap i utlandet
26.6.2.1 Fusjon med norsk overdragende selskap
26.6.2.2 Fisjon med norsk overdragende selskap
26.6.3 Overdragende selskap i utlandet og overtakende selskap i Norge
26.6.3.1 Fusjon med norsk overtakende selskap
26.6.3.2 Fisjon med norsk overtakende selskap
26.6.4 Fusjoner og fisjoner av utenlandske selskaper
26.7 Virkningstidspunkt
26.7.1 Skattemessig virkningstidspunkt
26.7.1.1 Innledning
26.7.1.2 Aksjeselskaper mv.
26.7.1.3 Selskaper med deltakerfastsetting
26.7.1.4 Samvirkeforetak
26.7.2 Skattefastsettingen i gjennomføringsåret
26.8 Aksjebytte
26.8.1 Innledning
26.8.2 Vilkår for aksjebytte med skattemessig kontinuitet
26.8.3 Kontinuitetsvilkår ved aksjebytte med norsk overdragende selskap
26.8.4 Kontinuitetsvilkår ved aksjebytte med norsk overtakende selskap
26.8.5 Kontinuitetsvilkår ved aksjebytte mellom utenlandske selskaper
27 Omdanning av virksomhet
27.1 Innledning
27.2 Omdanning uten realisasjon
27.3 Omdanning med skattefritak
27.3.1 Innledning
27.3.2 Hvilke omdanninger som kan skje med skattefritak
27.3.3 Krav til virksomhet i det foretaket som omdannes
27.3.4 Krav til det overtakende selskapet
27.3.4.1 Krav om nystiftelse
27.3.4.2 Krav til aksjekapitalens størrelse
27.3.5 Hva som må, kan og ikke kan overføres
27.3.6 Vilkår om kontinuitet
27.3.6.1 Generelt om kontinuitetsprinsippet
27.3.6.2 Skattemessig kontinuitet på selskapsnivå
27.3.6.3 Skattemessig kontinuitet på eiernivå
27.3.6.4 Eierkontinuitet
27.3.7 Virkningstidspunktet for omdanningen
27.3.8 Særlig om internasjonale omdanninger
27.4 Omdanning med skattefritak etter søknad
27.5 Omdanning med skatteplikt
VIII Formue
28 Formuesbeskatning av virksomhet, aksjer og andeler
28.1 Innledning
28.2 Skattesubjektene
28.3 Enkeltpersonforetak – skattemessig formuesverdi av utvalgte eiendeler
28.3.1 Innledning
28.3.2 Næringseiendom
28.3.3 Driftsløsøre
28.3.4 Skip, rigger mv.
28.3.5 Varebeholdning
28.3.6 Fordringer mv.
28.3.7 Eiendeler som ikke medregnes
28.4 Børsnoterte aksjer mv.
28.5 Ikke-børsnoterte aksjer: Norske selskaper
28.5.1 Hovedregel om verdsettelse
28.5.2 Verdsettelsestidspunkt
28.5.2.1 Utgangspunkt
28.5.2.2 Endret verdsettelsestidspunkt
28.5.2.3 Aksjer i kjede
28.5.3 Særlig om aksjer i nystiftede selskaper
28.5.4 Formuesbeskatning ved fisjon og fusjon
28.5.4.1 Utgangspunkt
28.5.4.2 Fisjon
28.5.4.3 Fusjon med vederlag
28.5.4.4 Fusjon uten vederlag
28.6 Ikke-børsnoterte aksjer: Utenlandske selskaper
28.7 Andeler i selskap med deltakerfastsetting
28.8 Gjeld
IX Særlige skatteregimer
29 Rederibeskatning
29.1 Innledning
29.2 Vilkår for skattlegging etter rederiskatteordningen
29.2.1 Innledning
29.2.2 Krav til selskapsform
29.2.3 Krav til selskapets eiendeler
29.2.3.1 Innledning
29.2.3.2 Skip i fart
29.2.3.3 Hjelpefartøy til bruk i petroleumsvirksomhet
29.2.3.4 Fartøy til bruk i vindmøllevirksomhet
29.2.3.5 Driftsmidler
29.2.3.6 Finansaktiva
29.2.3.7 Indirekte eie av skip o.l. – underliggende selskap og poolsamarbeid
a. Hovedregler
b. Selskap med deltakerfastsetting
c. NOKUS
d. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap
e. Deltakelse i pool-ordninger
29.2.3.8 Hvilke eiendeler selskap innenfor ordningen må eie
29.2.3.9 Krav om reinvestering
29.2.3.10 Flaggkrav
29.2.4 Krav til selskapets virksomhet
29.2.4.1 Skipsfartsvirksomhet
29.2.4.2 Strategisk og kommersiell ledelse
29.2.4.3 Annen virksomhet med nær tilknytning til skipsfartsvirksomheten
29.2.4.4 Arbeidsinnsats
29.2.4.5 Begrensning vedrørende drift av entreprenørskip
29.2.4.6 Begrensning vedrørende drift av fartøy til bruk i vindmøllevirksomhet
29.2.4.7 Ut- og innleiebegrensninger
a. Innledning
b. Utleiebegrensningene: Operasjonell leasing-regelen
c. Utleiebegrensningene: Offshore service-regelen
d. Utleiebegrensningene: Definisjon av utleie på bareboat-vilkår
e. Utleiebegrensningene: Beregning av tonnasjeandel utleid på bareboat-vilkår
f. Begrensninger i adgangen til innleie på time-/voyage charter-vilkår
g. Overgangsregler
29.2.5 Bindingstid
29.2.6 Konsernkrav
29.3 Inntreden i ordningen
29.3.1 Innledning
29.3.2 Inntektsoppgjør ved inntreden i ordningen
29.3.3 Inntektsoppgjør ved overføring av andeler i selskaper med deltakerfastsetting
29.3.4 Inntektsoppgjør ved overføring av eiendel etter reglene om konserninterne overføringer
29.3.5 Korreksjon av skattemessig verdi for andeler i selskaper med deltakerfastsetting
29.4 Beskatning av selskapet
29.4.1 Innledning
29.4.2 Fritak for inntektsbeskatning av skipsfartsvirksomhet
29.4.3 Skatteplikt for netto finansinntekter
29.4.4 Inntektsføring ved høy egenkapital
29.4.5 Tonnasjeskatt
29.4.6 Konsernbidrag
29.4.7 Rederiselskaper som fører selskapsregnskapet etter de internasjonale IFRS-standardene
29.5 Beskatning av aksjonærer i selskap innenfor ordningen
29.6 Uttreden av ordningen
29.6.1 Innledning
29.6.2 Når trer et selskap ut av ordningen?
29.6.2.1 Frivillig uttreden
29.6.2.2 Brudd på vilkårene for rederibeskatning
29.6.3 Virkninger av uttreden – fastsetting av skattemessig verdi
30 Kraftbeskatning
30.1 Innledning
30.2 Alminnelig inntekt mv.
30.2.1 Innledning
30.2.2 Særregler om skattesubjekt
30.2.3 Særregler om (fylkes)kommuners kraftvirksomhet
30.2.3.1 Skatteplikten
30.2.3.2 Rentefradrag ved kraftvirksomhet drevet direkte i regi av (fylkes)kommunen
30.2.4 Skattemessige avskrivninger
30.2.4.1 Særskilte driftsmidler i kraftanlegg
30.2.4.2 Andre driftsmidler
30.2.5 Skattefritak ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg
30.2.6 Rentekostnader
30.2.7 Fastsetting av formue i kraftanlegg
30.3 Naturressursskatt og grunnrenteskatt – noen felles problemstillinger
30.3.1 Beregningsenheten
30.3.2 Hvilke kraftverk omfattes?
30.3.3 Hvem er subjekt for naturressursskatt og grunnrenteskatt?
30.4 Naturressursskatt
30.4.1 Innledning
30.4.2 Størrelse og grunnlag
30.4.3 Fradrag for naturressursskatt i fastsatt skatt relatert til alminnelig inntekt
30.4.4 Naturressursskatt ved realisasjon
30.5 Grunnrenteskatt
30.5.1 Innledning
30.5.2 Brutto grunnrenteinntekt
30.5.2.1 Innledning
30.5.2.2 Brutto salgsinntekter – hovedregel: Prising til spotpris
30.5.2.3 Brutto salgsinntekter – unntak: Prising til faktisk oppnådd salgspris mv.
a. Salg av konsesjonskraft
b. Langsiktig kraftleveransekontrakt/kraftverksleieavtale
c. Kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet
30.5.2.4 Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft og elsertifikatinntekter
30.5.2.5 Realisasjon av driftsmidler: Gevinst (og tap)
30.5.3 Fradrag i grunnrenteinntekt
30.5.3.1 Innledning
30.5.3.2 «Driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen»
30.5.3.3 Særskilt om realisasjon av driftsmidler med tap
30.5.3.4 Årets skattemessige avskrivninger
30.5.3.5 Eiendomsskatt og konsesjonsavgift
30.5.3.6 Tilsvarende kostnader i byggetiden
30.5.3.7 Friinntekt
30.5.4 Resulterende grunnrenteinntekt – generelt
30.5.4.1 Negativ grunnrenteinntekt – fra og med 2007: Fradrag i positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk, subsidiært utbetaling av skatteverdien
30.5.4.2 Negativ grunnrenteinntekt – til og med 2006: Fremføringsadgang
30.5.5 Samlet realisasjon av kraftverk(sandel) – med og uten beskatning
30.5.5.1 Innledning
30.5.5.2 Realisasjon med beskatning
30.5.5.3 Realisasjon med skattemessig kontinuitet
31 Petroleumsbeskatning
31.1 Innledning
31.2 Petroleumsskattelovens virkeområde
31.2.1 Innledning
31.2.2 Den geografiske avgrensningen
31.2.3 Den funksjonelle avgrensningen
31.3 Særlige regler for fastsetting av grunnlaget for alminnelig selskapsskatt og særskatt
31.3.1 Tilknytning til «utvinning, behandling og rørledningstransport»
31.3.2 Normpris for petroleum
31.3.2.1 Innledning
31.3.2.2 Fastsetting av normprisen
31.3.2.3 Normprispunktet
31.3.3 Avskrivningsregler for rørledninger og produksjonsinnretninger mv.
31.3.4 Gevinst og tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel
31.3.5 Fordeling av netto finansposter mellom sokkel- og landdistriktet
31.3.5.1 Innledning
31.3.5.2 Nærmere om netto finansposter som skal tilordnes sokkeldistriktet
31.3.5.3 Nærmere om netto finansposter som skal tilordnes landdistriktet
31.3.6 Særlige regler for fastsetting av særskatten – friinntekt
31.3.6.1 Innledning
31.3.6.1 Friinntekt
31.3.7 Behandling av underskudd og overskytende friinntekt
31.3.7.1 Overføring og fremføring av underskudd
31.3.7.2 Fremføring av underskudd og overskytende friinntekt med rente
31.3.7.3 Overføring av gjenstående underskudd og overskytende friinntekt ved realisasjon av virksomhet og fusjon
31.3.7.4 Utbetaling av skattemessig verdi av udekket underskudd og overskytende friinntekt ved opphør av virksomhet
31.3.7.5 Årlig utbetaling av skatteverdien av undersøkelsesutgifter for selskaper med skattemessig underskudd
31.4 Overdragelse av utvinningstillatelser på sokkelen
31.4.1 Behandling etter petrsktl. § 10
31.4.2 Særlig om overdragers subsidiære ansvar for disponeringskostnader – skattemessige forhold
32 Samvirkebeskatning
32.1 Innledning
32.2 Fradrag for etterbetaling – samvirkeloven § 27
32.2.1 Generelt
32.2.2 Hvilke samvirkeforetak kan kreve fradrag for etterbetaling etter sktl. § 10-50?
32.2.3 Hva slags utbetalinger er fradragsberettigede etter sktl. § 10-50?
32.2.4 Beregning av maksimalt fradrag etter sktl. § 10-50
32.3 Utbetaling fra etterbetalingsfond og medlemskapitalkonti
32.4 Konsernbidrag
32.5 Formuesskatt
32.6 Fusjon og fisjon
32.7 Omdanning
32.8 Konserninterne overføringer
32.9 Skattemessig behandling av medlemmer i samvirkeforetak
32.9.1 Innledning
32.9.2 Skattemessig behandling av etterbetalinger og utdeling fra medlemskapitalkonti
32.9.3 Skattemessig behandling av andre utdelinger til medlemmene
32.9.4 Skattemessig behandling av forhåndsgaranterte rabatter
Presentasjon av forfatterne og BAHR
Forkortelser
Litteratur
Lov- og forskriftsregister
Domsregister
Register over bindende forhåndsuttalelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang