Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Aksjelovenes utdelingsbegrep
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Introduksjon
Kapittel 1: Emnet
1.1 Aksjelovenes utdelingsbegrep
1.2 Definisjon
1.3 Aktualitet
1.3.1 Transaksjoner mellom selskap og aksjeeier
1.3.2 Misbruksfaren
1.3.3 Innholdet i «selskapsinteressen»
1.3.4 EU-retten
1.4 Oppsummering og anbefaling (til den utålmodige leser)
Kapittel 2: Utdelingsbegrepets historiske utvikling
Kapittel 3: Utdelingsbegrepets betydning og funksjon
3.1 Innledning
3.2 Utdelingsbegrepets funksjon og formålet med regelen i § 3-6 (1)
3.3 Bakgrunn: aksjeeieres særinteresser og risikoen for misbruk av selskapet
3.4 Nærmere om utdelingsbegrepet og vern om selskapets kapital
3.5 Fravikelighet
3.5.1 Innledning
3.5.2 Nærmere om adgangen til å fravike regelen i § 3-6 (1)
3.5.3 Vurdering
Kapittel 4: Sentrale høyesterettsavgjørelser
4.1 Innledning
4.1.1 Rt. 1995 side 1026
4.1.2 Rt. 2000 side 2033
4.1.3 Rt. 2008 side 385
Del II Vilkåret om verdioverføring
Kapittel 5: «Overføring av verdier»
5.1 Reduksjon i selskapets verdier eller fordel for aksjeeieren?
5.1.1 Innledning
5.1.2 Selskapets verdier må reduseres
5.2 Forholdet til skattelovens utbyttebegrep
5.3 Forutsetter verdioverføringsvilkåret reduksjon i balanseførte verdier?
5.3.1 Innledning
5.3.2 Vurdering
5.4 Ulike former for utdeling
5.4.1 Kontantutdeling, tingsuttak og utdeling av andre verdier
5.4.2 Utdeling som ensidig disposisjon og som ledd i gjensidig disposisjon
5.4.3 Åpen utdeling
5.4.4 Skjult utdeling
Kapittel 6: Beregning av virkelig verdi
6.1 Hvilke prinsipper gjelder ved beregningen av virkelig verdi?
6.2 Praktisk betydning
6.3 Regnskapsmessige prinsipper for måling av virkelig verdi
6.4 Markedsverdi som måleprinsipp og utdelingsbegrepets funksjon
6.4.1 Utgangspunkter
6.4.2 Individuelle forhold hos aksjeeier som kjøper av selskapets eiendeler
6.4.3 Individuelle omstendigheter hos selskapet som selger
6.5 Konklusjon
6.6 Prinsippets betydning for hva som kan være gjenstand for utdeling
6.7 Særlig om immaterielle eiendeler som gjenstand for verdioverføring
6.7.1 Skillet mellom identifiserbare og ikke-identifiserbare immaterielle eiendeler
6.7.2 Nærmere om identifiserbare immaterielle eiendeler som gjenstand for verdioverføring
6.7.3 Nærmere om ikke-identifiserbare immaterielle eiendeler som gjenstand for verdioverføring
6.8 Oppsummering: prinsippets betydning for vilkårene i selskapets disposisjoner
Kapittel 7: Bruksretter og tjenester, derunder kreditt og sikkerhetsstillelse
7.1 Terminologi: bruksretter og tjenester, kreditt og sikkerhetsstillelse
7.1.1 «Bruksrett», derunder «kreditt»
7.1.2 «Tjenester», derunder «sikkerhetsstillelse»
7.1.3 Garantier
7.2 Aksjelovenes regulering av bruksretter og tjenester
7.2.1 Alminnelige utgangspunkter
7.2.2 Særlig om kreditt og sikkerhetsstillelse (garantier)
7.3 Problemstillinger
7.4 Verdsetting til virkelig verdi: observerbar eller estimert markedspris
7.5 Verdsetting av løpende ytelser
7.5.1 Utgangspunkter
7.5.2 Selskapet har ensidig oppsigelsesadgang
7.6 Særlig om markedsverdi som objektiv verdsettingsmetode
7.6.1 Individuelle omstendigheter påvirker ikke verdien av partenes ytelser
7.6.2 Bruk av skatterettslige kilder om armlengdeprinsippet i skatteloven § 13-1
7.6.3 Betydningen av verdsettingsmetodens objektive karakter
7.7 Prising av bruksretter og tjenester
7.7.1 Aksjeeier gir selskapet en bruksrett eller tjeneste
7.7.2 Selskapet gir aksjeeier en bruksrett eller en tjeneste
7.8 Bruksretter og tjenester til underpris: gjelder det et krav om tapt inntekt?
7.8.1 Innledning
7.8.2 Gjelder det et krav om tapt inntekt?
7.8.3 Utsyn: forholdet til svensk rett
7.9 Innholdet i kravet om tapt inntekt
7.9.1 Innledning
7.9.2 Kriteriet «reelt inntektsgivende handlingsalternativ»
Kapittel 8: Vilkåret om verdioverføring: identifikasjon av det faktiske grunnlaget
8.1 Innledning
8.2 Har aksjeeier en ytelsesplikt overfor selskapet?
8.2.1 Innledning
8.2.2 Bruken av skatterettslige kilder
8.2.3 Ytelsesplikt for aksjeeier krever forankring i avtale
8.2.4 Nærmere om vurderingen av aksjeeiers ytelsesplikt
8.2.4.1 Innledning
8.2.4.2 Avtalens formelle karakter
8.2.4.3 Avtalens innhold
8.2.4.4 Den interne saksbehandlingen
8.2.4.5 Betydningen av aksjelovenes bestemmelser
8.2.5 Utfallet av vurderingen
8.3 Disposisjonens omfang: identifikasjon av partenes ytelser
8.3.1 Skillet mellom sammenkoblede avtaler/ytelser og separate avtaler/ytelser
8.3.2 Utgangspunkt: sammenhengen mellom avtalene/ ytelsene
8.3.3 Nærmere om avgrensningen
8.4 Bortfall av avtalen fordi aksjeeiers ytelsesplikt er ettergitt
8.4.1 Innledning
8.4.2 Ettergivelse forut for selskapets ytelse
8.4.3 Ettergivelse i etterkant av selskapets ytelse
8.4.4 Ettergivelse må avgrenses mot andre bortfallsgrunner
8.5 Ytelser uten virkelig verdi for selskapet
8.5.1 Innledning
8.5.2 Ytelser som etter sin art er uten virkelig verdi
8.5.3 Aksjeeier er ute av stand til å oppfylle ytelsesplikten
8.5.3.1 Innledning
8.5.3.2 Når er aksjeeier ute av stand til å oppfylle ytelsesplikten?
Kapittel 9: Likevektnormen
9.1 Innledning
9.2 Bakgrunn
9.3 Et blikk utover: likevektnormen i fremmed rett og i EU-retten
9.4 Likevektnormen de lege lata
Kapittel 10: Utdelingsbegrepet der selskapet betaler en utgift som påhviler aksjeeier
10.1 Rt. 2000 side 2033 og grensen mellom selskapets og aksjeeiers forpliktelser
10.2 Utgangspunkter om grensen mellom selskapets og aksjeeiers forpliktelser
10.3 Rt. 2000 side 2033 og kravet om «klar særfordel for … aksjeeierne»
10.4 Forhold som kan belyse avgrensningskriteriet «klar særfordel …»
10.4.1 Innledning
10.4.2 Forhold som belyser kriteriet «klar særfordel»
Kapittel 11: Vurderingstidspunktet «dagen for overføringen»
11.1 Innledning
11.2 Problemstilling
11.3 Bakgrunn og betydning
11.4 Nærmere om vurderingstidspunktet
Del III Utdelingsbegrepets personelle rekkevidde
Kapittel 12: Avgrensningskriteriet «direkte eller indirekte til gode»
12.1 Innledning
12.2 Avgrensningskriteriet «direkte eller indirekte til gode»
12.3 Typetilfeller: Tredjeperson mottar verdioverføring til gode for aksjeeier
12.3.1 Selskapet betaler aksjeeiers forpliktelse
12.3.2 Overføring til tredjeperson som opptrer som aksjeeiers mellommann
12.3.3 Verdioverføring fra datterselskap til morselskapets aksjeeier
12.3.4 Verdioverføring mellom søsterselskaper
12.3.5 Verdioverføring til aksjeeiers nærstående
12.3.6 Overføring fra selskapet til organisasjoner og andre formål etter pålegg fra aksjeeier
12.4 Den subjektive rekkevidden skal prøves konkret
12.5 Ulovlig utdeling: «direkte eller indirekte til gode» og Rt. 2008 side 385
12.5.1 Innledning
12.5.2 Rt. 2008 side 385 og tredjepersons ansvar for tilbakeføring
12.6 Overføring til person som opphører å være aksjeeier eller som blir aksjeeier
12.7 Verdioverføring til såkalte «hybridinvestorer»
Kapittel 13: Verdioverføring «fra selskapet»
13.1 Innledning
13.2 Aksjeeier tilordnes en inntekt som reelt sett tilhører selskapet
13.3 Overføring fra datterselskap til morselskapets aksjeeier: overføring fra morselskapet?
13.4 Tredjeperson opptrer som selskapets mellommann
Del IV Vilkåret om årsakssammenheng
Kapittel 14: Innledning om årsaksvilkåret
14.1 Utgangspunkter
14.2 Fremstillingen videre
Kapittel 15: Skillet mellom forretningsdisposisjoner, utdeling og gaver
15.1 Bakgrunn
15.2 Forretningsdisposisjoner
15.2.1 Utgangspunkter
15.2.2 Terminologisk presisering
15.2.3 Nærmere om disposisjonens formål som avgrensningskriterium
15.2.4 Oppsummering
15.2.5 Selskapsinteressen i rettspraksis
15.2.6 Årsaksvurderingen i Rt. 1995 side 1026
15.2.7 Årsaksvurderingen i Rt. 2008 side 385
15.2.8 Konklusjon
15.3 Gaver
15.3.1 Gaveregelen i aksjelovene § 8-6
15.3.2 Gavebegrepet. Avgrensningen mot utdelingsbegrepet
Kapittel 16: Nærmere om anvendelsen av årsaksvilkåret
16.1 Innledning
16.2 Årsaksvilkårets subjektive karakter
16.3 Forhold som kan belyse avgrensningen mot forretningsdisposisjoner
16.4 Forhold som kan belyse avgrensningen mot gaver
16.5 «Samvirkende årsaker»
16.6 Hel eller delvis årsakssammenheng
16.7 Vurderingstidspunkt
16.8 Bevisføringsplikten
16.8.1 Utgangspunkter
16.8.2 Nærmere om bevisføringsplikten
16.9 Beviskravet
16.10 Bevisreglenes rekkevidde der tredjeperson er mottaker av verdioverføring
Del V Grensen mellom § 3-6 (1), § 3-8 og § 3-9 (1) 1. pkt.
Kapittel 17: Avgrensningen mellom § 3-6 (1), § 3-8 og § 3-9 (1) 1. pkt.
Kapittel 18: Avgrensningen mellom § 3-6 og § 3-8
18.1 Innledning
18.2 Utdeling i avtale som omfattes av § 3-8: Anvendes både § 3-6 (1) og § 3-8?
18.3 Sammenhengen mellom innholdet i § 3-8 og utdelingsbegrepets innhold
18.3.1 Utgangspunkt
18.3.2 Særlig om ordlyden «pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler»
18.3.3 Særlig om ordlyden «rimelig likevekt»
Kapittel 19: Utdelingsbegrepet i konsernsammenheng
19.1 Anvendelsen av utdelingsbegrepet ved konserninterne transaksjoner
19.2 Konsernforholdenes betydning
19.2.1 Innledning
19.2.2 Sammenkoblede avtaler/ytelser
19.2.3 Selskapsinteressens betydning ved anvendelsen av årsaksvilkåret
Registre
Lover og direktiver
EU-direktiver
Retningslinjer
Forarbeider
Uttalelser mv. fra forvaltningsorganer
Rapporter og andre publikasjoner
Avisartikler og avisinnlegg
Rettsavgjørelser
Litteratur
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang