Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Alminnelig forvaltningsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortelser
Innholdsfortegnelse
Del 1 Innledning
Kapittel 1 Innledning
1.1 Forvaltningsrettens utfordringer
1.2 Den moderne forvaltningsrett og det klassiske byråkrati
1.3 Svar på utfordringene
1.4 Oversikt over fremstillingen
Kapittel 2 Etikk
2.1 Forvaltningen og rettsstaten
2.2 Etiske dilemmaer i vår tid
2.3 Ensretting og dens farer
2.4 Den etiske forvaltningsjurist
2.5 Forvaltningens etos
Kapittel 3 Forvaltningens oppgaver
3.1 Innledning
3.2 Forvaltningen som øvrighet
3.2.1 Typiske aktiviteter
3.2.2 Forholdet mellom forvaltning og borger
3.3 Forvaltningen som produsent av fellestjenester
3.3.1 Typiske aktiviteter
3.3.2 Forholdet mellom forvaltning og borger
3.4 Forvaltningen som varetaker av grunnleggende velferd
3.4.1 Typiske aktiviteter
3.4.2 Forholdet mellom forvaltning og borger
3.5 Utfordringer for forvaltningen
3.5.1 Omstillingsbølgene
3.5.2 Markedsstaten
Del 2 Grunnprinsippene
Kapittel 4 Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper
Kapittel 5 Legalitet
5.1 Innledning
5.2 Lovkravets begrunnelse og innhold
5.2.1 Inngrep må ha hjemmel – Grl. § 113
5.2.2 Fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold
5.2.3 Lovkrav i EØS-avtalen
5.2.4 Lovkravet i EMK
5.3 Lovkravet som tolkningsprinsipp
Kapittel 6 Kontradiksjon og forsvarlig saksbehandling
6.1 Innledning
6.2 Hensyn bak kontradiksjonsprinsippet
6.2.1 Styring og demokrati
6.2.2 Forvaltning av fellesverdier
6.2.3 Hensynet til individene
6.2.4 Sammenheng og konflikt mellom de forskjellige grupper av hensyn
6.2.5 Effektivitet og rettssikkerhet
6.3 Forskjellige sider av forsvarlighetskravet
6.3.1 Kontradiksjon
6.3.2 Forsvarlig utredning
6.3.3 Overprøving
Kapittel 7 Nøytralitet og saklighet
7.1 Innledning og begrepsbruk
7.2 Fremveksten av nøytralitets- og saklighetsprinsipper
7.3 Rekkevidden av domstolenes saklighetsprøving i rettspraksis
Kapittel 8 Forholdsmessighet
8.1 Innledning
8.2 Rekkevidden av kravet til forholdsmessighet
8.3 Forholdsmessighet ved domstolsprøvingen
Kapittel 9 Innholdsmessige prinsipper
9.1 Innledning
9.2 Velferdsmessig minstemål
9.2.1 Innledning
9.2.2 Grunnlaget for et rettslig krav til velferdsmessig minstemål
9.2.3 Rekkevidden av kravet til velferdsmessig minstemål
Del 3 Oppbygging og rettslig grunnlag
Kapittel 10 Organisering av forvaltningen
10.1 Innledning – fra klassisk byråkrati til markedsstat
10.2 Statsforvaltningen
10.3 Kommunalforvaltningen
10.4 Nettverksorganisering
Kapittel 11 Reglene om instruksjonsmyndighet
11.1 Innledning
11.2 Stortingets instruksjonsmyndighet
11.3 Regjeringens og andre forvaltningsorganers instruksjons-myndighet
11.3.1 innledning
11.3.2 Instruksjonsmyndighetens innhold
11.3.3 Utvikling i synet på instruksjonsmyndigheten
11.3.4 Organer med større grad av uavhengighet
11.3.5 Institusjonell og faglig uavhengighet
11.4 Styring av forretningsdrivende enheter
11.5 Adgangen for utenforstående til å påberope instrukser
Kapittel 12 Reglene om delegering av myndighet
12.1 Innledning
12.2 Delegering fra Stortinget
12.3 Delegering av forvaltningsmyndighet
12.3.1 Hensyn
12.3.2 Hovedreglene
Kapittel 13 Forvaltningens virkemidler
13.1 Innledning
13.2 Fysiske, normative, økonomiske og pedagogiske midler
13.3 Normeringer og faktiske handlinger
13.3.1 Grensetrekningen
13.3.2 Grensetrekningens betydning
Kapittel 14 Virkemidlenes rettsgrunnlag
14.1 Kravet til hjemmel for forvaltningens virksomhet
14.2 Hjemmelskravet ved faktiske handlinger
14.3 Generelt om kravet til kompetanse ved normeringer
14.4 Grunnloven som kompetansegrunnlag
14.5 Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten
14.6 Eierrådighet og avtalekompetanse
14.7 Avtalekompetanse og offentlig myndighetsutøvelse
14.7.1 Generell oversikt
14.7.2 Avtaler for å effektivisere myndighetsutøvelsen
14.7.3 Blandingsformer av avtaler og vedtak
14.7.4 Avtaler om forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet
14.7.5 Enkelte fellesspørsmål vedrørende avtaler
14.8 Sedvanerett
14.9 Lovhjemlet kompetanse
Kapittel 15 Forvaltningsskjønnet
15.1 Innledning
15.2 Forholdet mellom regler og skjønn
15.3 Bruken av ordene «skjønn» og «fritt skjønn» i forvaltnings-rettslig litteratur
15.4 Vurderingsfrihet og lovgivningen
15.5 Vurderingsfrihet og domstolsprøving og forskjellige typer av skjønn
15.5.1 Innledning
15.5.2 Vurdering av hvem som skal ha kompetanse
15.5.3 Vurdering av om vilkårene for å bruke kompetansen er oppfylt
15.5.4 Vurdering av om, og på hvilken måte, kompetansen skal brukes
15.6 Vurderingsfrihet og forvaltningshierarkiet
15.6.1 Instrukser om skjønnet
15.6.2 Overprøving av skjønnet
15.7 Føringer på skjønnsutøvelsen
Kapittel 16 Vilkår
16.1 Styring ved forskjellige former for vilkår
16.2 Adgangen til å sette vilkår
16.3 Situasjonen etter at vilkår er stilt
16.4 Virkningen av at det er stilt uhjemlede vilkår
Del 4 Forvaltningsprosessen
Kapittel 17 Uskrevne krav til saksbehandlingen
17.1 God forvaltningsskikk
17.2 Forsvarlig saksbehandling
Kapittel 18 Forvaltningsloven og offentleglova
18.1 Innledning
18.2 Viktige forarbeider
18.3 Andre viktige lover
Kapittel 19 Forvaltningslovens virkeområde
19.1 Innledning
19.2 Det generelle virkeområde, forvaltningsloven § 1
19.3 Hva er «organ for stat eller kommune»?
19.4 Hva er ett organ?
Kapittel 20 Habilitet
20.1 Generelt om habilitet
20.2 Reglenes anvendelsesområde: «tilrettelegge grunnlaget for eller treffe en avgjørelse»
20.3 De absolutte inhabilitetsgrunner, forvaltningsloven § 6-1
20.4 Inhabilitetsstandarden i forvaltningsloven § 6-2, inhabilitet hvis andre «særegne forhold»
20.4.1 Generelt: «egnet til å svekke tilliten»
20.4.2 Situasjoner nær første ledd
20.4.3 Interesser i saken
20.4.4 Oppdrag for parten
20.4.5 Vervkombinasjoner
20.4.6 Anskaffelsessituasjoner
20.5 Overordnedes inhabilitet, forvaltningsloven § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet)
Kapittel 21 Informasjonsregler: innsynsrett og taushetsplikt
21.1 Begrepene taushetsplikt og innsynsrett
21.2 Offentlighet
21.3 Offentleglovas virkeområde
21.3.1 Lovens virkeområde
21.3.2 Hovedregelen om offentlighet for forvaltningens saksdokumenter
21.3.3 Utsatt offentlighet
21.4 Reglene om unntak fra offentlighet
21.5 Meroffentlighet
21.6 Taushetsplikt
21.6.1 Innledning
21.6.2 Taushetsplikt og personopplysninger
21.6.3 Taushetsplikt og forretningshemmeligheter
21.6.4 Innskrenket beskyttelse av opplysninger hvor offentlige hensyn taler for det
21.6.5 Bruken av taushetsbelagte opplysninger i og av forvaltningsorganet
21.6.6 Når er forvaltningens vedtak underlagt taushetsplikt?
Kapittel 22 Forvaltningens informasjons- og veiledningsplikt
22.1 Forvaltningens generelle informasjonsvirksomhet
22.2 Veiledning i enkeltsaker
22.2.1 Innledning
22.2.2 Forvaltningens alminnelige veiledningsplikt
22.2.3 Særlig om veiledning i tilsynssaker
22.2.4 Særlig om forhåndsuttalelser og subsumsjonsspørsmål
22.3 Informasjonsvirksomhet og mediehåndtering
22.3.1 Generelt
22.3.2 Rettslige føringer på forvaltningens mediehåndtering
22.3.3 Krav til saksbehandlingen ved omtale som rammer bestemte personer
22.3.4 Omtale av forvaltningens vedtak
22.4 Retten til å la seg bistå av advokat
Kapittel 23 Virkeområdet til forvaltningslovens regler om enkeltvedtak
23.1 Definisjonen av enkeltvedtak
23.1.1 Avgrensning mot råd, veiledning, uttalelse, innstillinger og forslag
23.1.2 Avgrensning mot andre faktiske handlinger
23.1.3 «bestemmende for rettigheter og plikter»
23.1.4 «til private personer»
23.1.5 Utøving av offentlig myndighet
23.2 Avgrensning mot forskrifter
Kapittel 24 Partsbegrepet
24.1 «retter seg mot» – formell avgrensning
24.2 «direkte gjelder» – materiell avgrensning
24.3 Organisasjoners partsstilling
24.4 Partsstilling inntrer før avgjørelsen foreligger
Kapittel 25 Saksbehandling enkeltvedtak – generelle synspunkter
25.1 Innledning
25.2 Kravet til rask avgjørelse
25.3 Grunnkravene: offentlighet, kontradiksjon, grunngiving og klageadgang, dvs. krav til en rettferdig og riktig saksbehandling
25.4 Måter en sak kommer i gang på
25.5 Oversikt over følgende kapitler
Kapittel 26 Kontradiksjon, varsel, innsyn og uttalerett
26.1 Forhåndsvarsel (§ 16)
26.1.1 Generelt
26.1.2 Bakgrunnen for regelen om forhåndsvarsel
26.1.3 Formelle sider
26.1.4 Krav til varselets innhold
26.1.5 Krav til varselets innhold ved ileggelse av sanksjoner
26.1.6 Unntak fra varslingsplikten
26.2 Foreleggelse av nye opplysninger
26.3 Innsynsrett (partsoffentlighet)
26.3.1 Hovedregel: innsynsrett i sakens dokumenter for sakens parter
26.3.2 Unntak for interne dokumenter
26.3.3 Gjennomføring av innsynsretten
26.4 Uttalerett
26.4.1 Generelt
26.4.2 Uttalerett, ingen uttaleplikt
26.4.3 Gjennomføring av uttaleretten
26.5 Ansvaret for sakens opplysning (§ 17)
26.5.1 Reelle hensyn
26.5.2 Utredningen må være nøytral og omfatte faktiske forhold, vurderinger og rettslige forhold
26.5.3 Utredningspliktens omfang
26.5.4 Gjennomføring av utredningsplikten
26.5.5 Bruk av sakkyndige for å bistå med opplysning av saken
26.6 Bruk av utlysning og konkurranse som grunnlag for tildeling av tillatelser og offentlig støtte
Kapittel 27 Bevis og vurdering av faktum
27.1 Innledning
27.2 Terminologi og problemstilling
27.3 Forvaltningsrettslige utgangspunkter
27.4 Krav til bevisbyrde (fremskaffelse av faktum og tvilsrisiko)
27.4.1 Plikt til å skaffe og legge frem opplysninger
27.4.2 Tvilsrisiko
27.5 Krav til overbevisningens styrke
Kapittel 28 Krav til avgjørelsen
28.1 Krav til skriftlighet
28.2 Underretning om vedtaket til partene
28.3 Hovedregelen om samtidig begrunnelse
28.4 Begrunnelsens innhold
28.4.1 Hensyn og praksis
28.4.2 Krav til innholdet av begrunnelsen
28.4.3 Begrunnelsen må avpasses etter vedtakets art
Kapittel 29 Administrativ overprøving – omgjøringsadgang
29.1 Klage til overordnet organ
29.1.1 Innledning
29.1.2 Hva kan påklages?
29.1.3 Hvem kan klage?
29.1.4 Organisasjoners klageadgang
29.1.5 Offentlige organers klageadgang
29.1.6 Formelle sider
29.1.7 Behandling av klagen
29.2 Utfallet av klagebehandlingen i underinstansen
29.2.1 Oversikt
29.2.2 Endringskompetansen etter fvl. § 35-1 og siste ledd
29.2.3 Oversendelse til klageinstansen
29.2.4 Særregler der Regjeringen er klageinstans
29.3 Utfallet av klagebehandlingen i klageinstansen
29.3.1 Innledning
29.3.2 Stadfesting, klageinstansens vedtak erstatter det opprinnelige vedtaket
29.3.3 Opphevelse, ny behandling i førsteinstans
29.3.4 Endring av innholdet; klageinstansens vedtak erstatter det opprinnelige vedtak
29.3.5 Klageinstansens prøving av vedtaket
29.3.6 Kompetansebegrensning ved endring til klagerens ugunst
29.3.7 Klageinstansens prøvingsplikt
29.3.8 Særlig om overprøving av underinstansens skjønn
29.4 Omgjøring av vedtaket etter § 35
29.4.1 Innledning
29.4.2 Reelle hensyn
29.4.3 Forvaltningsloven § 35
29.5 Vedtaksorganets omgjøringskompetanse etter § 35-1
29.5.1 Bokstav a: omgjøring som ikke er til skade
29.5.2 Bokstav b: omgjøring til skade hvis ingen posisjon eller forventning er skapt
29.5.3 Bokstav c: ugyldige vedtak. Loven regulerer ikke plikt til å rette feil
29.6 Overordnet organs omgjøringskompetanse etter § 35-3
29.6.1 Utgangspunktet: samme kompetanse som førsteinstans
29.6.2 Utvidet adgang til å omgjøre til skade
29.7 Omgjøring på grunnlag av vedtaket selv, annen lovgivning eller ulovfestede regler
29.7.1 Vedtaket selv
29.7.2 Annen lov, se f.eks. forurl. § 18, pbl. § 33, bvl. § 4-21
29.7.3 Ulovfestet omgjøring (alminnelige forvaltningsrettslige regler)
29.8 Spørsmål om omgjøring er en egen sak
29.9 Dekning av sakskostnader ved omgjøring av vedtak
29.9.1 Utgangspunkt – parten må bære sine egne kostnader
29.9.2 Spesialregler om sakskostnader
29.9.3 Den generelle regelen i forvaltningsloven § 36
29.9.4 I hvilke situasjoner sakskostnader kan kreves
29.9.5 Tilkjenning av sakskostnader fra en privat part
29.9.6 Avgjørelse av kravet om sakskostnader
Kapittel 30 Saksbehandling ved forskrifter
30.1 Oversikt
30.2 Utredning, forhåndsvarsling, høring
30.3 Formkrav og kunngjøring
30.4 Forsømt kunngjøring
30.5 Fravikelse fra forskrifter
Del 5 Ugyldighet, erstatning og kontroll
Kapittel 31 Ugyldighet
31.1 Plassering av ugyldighetsproblemene
31.2 Begrepet ugyldighet
31.3 Gyldighets- og ugyldighetsregler i tilknytning til forvaltningsvedtak
31.3.1 Oversikt
31.3.2 Hjemmelsnormer
31.3.3 Utøvelsesnormer
31.3.4 Utviklingsnormer
31.4 Virkningene av at det foreligger en ugyldighetsgrunn
Kapittel 32 Det offentliges erstatningsansvar
32.1 Oversikt
32.2 Myndighetsutøvelse
32.2.1 Rettsstridskravet
32.2.2 Årsakssammenheng og økonomisk tap
32.2.3 Ansvarsgrunnlag
32.3 Offentlig service etc.
Kapittel 33 Systemer for tilsyn og kontroll med forvaltningen
33.1 Innledning
33.2 Forvaltningens egen kontroll
33.3 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
33.4 EFTAs overvåkningsorgan
Litteratur
Domsregister
Norsk Retstidende
Rettens Gang
EU-domstolen
EFTA-domstolen
Den europeiske menneskerettsdomstol
Dansk Højesteret
House of Lords
Regeringsrätten
Högsta domstolen
Sivilombudsmannens årsmelding
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang