Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Arbeidsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Arbeidsavtalens parter
1.1 Innledning
1.2 Arbeidstakerbegrepet
1.2.1 Arbeidstakerbegrepets betydning
1.2.2 Tolkningsmomenter
1.2.3 Eksempler fra rettspraksis
1.2.4 Ombud og verv mv.
1.2.5 Arbeidstakerbegrepet i andre lover
1.2.6 Arbeidstakerbegrepet i statsansatteloven
1.2.7 Arbeidstakerbegrepet i EØS-retten
1.3 Arbeidsgiverbegrepet
1.3.1 Arbeidsmiljølovens arbeidsgiverbegrep
1.3.2 Arbeidsgiverbegrepet i stat og kommuner
1.3.2.1 Kommuner og fylkeskommuner
1.3.2.2 Andre ordninger – brukerstyrt personlig assistanse
1.3.2.3 Staten
1.4 Virksomhetsbegrepet
1.4.1 Virksomhetsbegrepet i arbeidsmiljøloven
1.4.2 Virksomhetsbegrepet i staten
Kapittel 2 Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse
2.1 Innledning
2.2 Oversikt over regelverket
2.2.1 EU-direktivene om virksomhetsoverdragelse
2.2.1.1 Oversikt
2.2.1.2 Kort om geografisk virkeområde
2.2.2 Arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse
2.2.3 Betydningen av reglenes EØS-rettslige bakgrunn
2.2.3.1 Oversikt
2.2.3.2 Nærmere om formål og tolking
2.3 Når er det en virksomhetsoverdragelse?
2.3.1 Grunnleggende vilkår
2.3.2 Overføringen må skje til en annen arbeidsgiver
2.3.2.1 Begrepsbruken
2.3.2.2 Aksjesalg
2.3.2.3 Overføringer i konsern
2.3.2.4 Stat og kommune
2.3.3 Overdragelsesform
2.3.3.1 Kontraktskravet
2.3.3.2 Anbud og andre trepartsforhold
2.3.3.3 Overføring ved lov eller forvaltningsvedtak
2.3.4 Gjenstand for overdragelse
2.3.4.1 Innledning
2.3.4.2 En selvstendig enhet som beholder sin identitet
2.3.4.3 Begrepet «selvstendig økonomisk enhet»
2.3.4.4 Identitetskravet
2.3.5 Hvem omfattes av reglene?
2.3.6 Tidspunktet for overdragelse
2.3.7 Særlige problemstillinger i offentlig sektor
2.3.7.1 Virksomhetsbegrepet
2.3.7.2 Arbeidstakerbegrepet – public law
2.4 Rettsvirkninger av at det foreligger en virksomhetsoverdragelse
2.4.1 Oversikt
2.4.2 Rettighetsovergangen
2.4.2.1 Hovedregler
2.4.2.2 Lovbaserte rettigheter
2.4.2.3 Forutgående tjenestetid (ansiennitet)
2.4.2.4 Betingede, eller ikke-overførbare rettigheter
2.4.2.5 Henvisningsklausuler
2.4.3 Rettigheter etter tariffavtalen
2.4.3.1 Overgang av tariffavtalen
2.4.3.2 Individuelle rettigheter som følger av tariffavtale
2.4.4 Overføring av pensjonsrettigheter
2.4.5 Valg- og reservasjonsretten
2.4.6 Oppsigelsesvernet
2.5 Representasjon
2.5.1 Innledning – bakgrunn
2.5.2 Begrepet «tillitsvalgte»
2.5.3 Hovedregel: fortsatt representasjon
2.6 Informasjon og drøfting
2.6.1 Innledning
2.6.2 Nærmere om drøftings- og informasjonsplikten
2.6.3 Konsekvenser av brudd på informasjons- og drøftingsplikten
Kapittel 3 Arbeidsgivers endringsadgang – styringsretten
3.1 Innledning
3.2 Styringsretten som rettslig norm
3.3 Saklighetskravet
3.4 Arbeidsforholdets rammer – tolkning av arbeidsavtalen
3.5 Grunnpregstandarden
3.6 Styringsrettens rekkevidde og begrensninger
3.6.1 Materiell styringsrettskompetanse
3.6.2 Prosessuell styringsrettskompetanse
3.6.3 Personell styringsrettskompetanse
3.6.4 Styringsretten som restkompetanse
3.7 Styringsretten i statlig sektor – noen særregler
3.7.1 Samme grunnleggende prinsipper for styringsretten i alle sektorer
3.7.2 Statsansatteloven § 16
3.7.2.1 Styringsretten ved organisasjonsendringer
3.8 Kasuistikk
3.8.1 Endringer i organisatorisk plassering
3.8.2 Bortfall av lederoppgaver
3.8.3 Endring av tittel
3.8.4 Endringer i arbeidsvolum
3.8.5 Endringer i arbeidsmetoder på grunn av ny teknologi
3.8.6 Endringer i arbeidsoppgaver
3.8.7 Bortfall av midlertidige oppgaver
3.8.8 Endringer av fremmøtested
3.8.9 Endringer i arbeidsforholdet under arbeidstakers fravær
3.8.10 Endringer av arbeidstiden
3.8.11 Endringer i lønn
3.8.12 Endringer av etablerte goder
3.8.13 Oppsummering
3.9 Særlig om endring av arbeidssted
3.9.1 Innledning
3.9.2 Endringer av arbeidssted – statlige virksomheter
3.9.3 Flytteplikt for embetsmenn
3.9.4 Rettspraksis vedrørende endring av arbeidssted
3.9.5 Oppsummering
3.10 Statsansatteloven § 16 andre ledd – utvidet styringsrett
3.10.1 Innledning
3.10.2 Adgangen til å avtale utvidet styringsrett
3.10.3 Bakgrunnen for lederlønnsavtalene i staten
3.10.4 Statsansatteloven § 16 andre ledd
3.10.5 Standardkontraktens saksbehandlingskrav
3.11 Saksbehandling ved gjennomføring av endringer
3.11.1 Krav om forsvarlig grunnlag
3.11.2 Avtaleavklaring
3.11.3 Resignasjonsplikt
3.11.4 Endringsoppsigelser
3.11.5 Overskridelser av grensen for styringsretten
Kapittel 4 Fast og midlertidig ansettelse
4.1 Innledning
4.2 Begrepet «fast ansettelse»
4.3 Midlertidig ansettelse – historikk
4.3.1 Arbeidsmiljøloven
4.3.2 Statsansatteloven
4.3.3 EØS-retten
4.4 Krav om skriftlighet
4.5 Arbeidsgivers drøftelsesplikt
4.6 Vilkår for midlertidige ansettelser – arbeidsmiljøloven
4.6.1 Arbeid av midlertidig karakter
4.6.1.1 Rettslige utgangspunkter
4.6.1.2 Omstilling
4.6.1.3 Sesongarbeid
4.6.1.4 Arbeidstopper
4.6.1.5 Prosjektorganisering
4.6.1.6 Særlig om tilkallingshjelp
4.6.1.7 Manglende kvalifikasjonskrav
4.6.2 Vikariater
4.6.3 Generell adgang inntil 12 måneder
4.6.4 Maksimumslengde
4.7 Vilkår for midlertidig ansettelse i staten
4.7.1 Innledning
4.7.2 Arbeid av midlertidig karakter
4.7.3 Vikariater
4.7.4 Praksisarbeid
4.7.5 Utdanningsstillinger
4.7.6 Ansettelser inntil seks måneder ved uforutsett behov
4.7.7 Treårsregelen
4.7.7.1 Krav til rettslig grunnlag for midlertidigheten
4.7.7.2 Krav om tre års sammenhengende ansettelsestid
4.7.7.3 Unntak fra treårsregelen i særlovgivning
4.8 Åremål
4.8.1 Innledning
4.8.2 Arbeidsmiljøloven
4.8.3 Statsansatteloven
4.8.4 Åremål og konstitusjon av embetsmenn
4.8.5 Universitets- og høyskoleloven
4.8.6 Kommuneloven
4.8.7 Opplæringsloven
4.9 Opphør av midlertidig ansettelse og åremål
4.9.1 Opphør etter arbeidsmiljøloven
4.9.2 Opphør etter statsansatteloven
4.9.3 Opphør av konstitusjon som embetsmann
4.10 Brudd på vilkårene for midlertidig ansettelse eller åremål
4.10.1 Arbeidsmiljøloven
4.10.2 Statsansatteloven
4.10.3 Enkelte prosessuelle spørsmål
4.11 Forbud mot diskriminering av deltidsansatte og midlertidig ansatte
4.11.1 Historikk
4.11.2 Diskrimineringsforbudet
4.11.3 Forbudet gjelder alle sider ved arbeidsforholdet
Kapittel 5 Innleie av arbeidskraft
5.1 Innledning
5.2 Avgrensningen mellom innleie og entreprise
5.3 Innleie fra bemanningsforetak (vikarbyrå)
5.3.1 Vilkår – arbeidsmiljøloven § 14-12
5.3.2 Vilkår – statsansatteloven § 11, jf. § 9
5.3.3 Likebehandlingsprinsippet
5.3.4 Opplysningsplikt, innsynsrett og solidaransvar
5.4 Innleie fra produksjonsbedrift
5.5 Brudd på regelverket
Kapittel 6 Nedbemanning
6.1 Innledning
6.2 Saklighetsnormen i arbeidsmiljøloven § 15-7
6.2.1 Rettslig utgangspunkt
6.2.2 Virksomhetens behov for nedbemanning
6.2.3 Plikten til å tilby annet passende arbeid
6.2.4 Interesseavveiningen
6.2.5 Utvelgelsen
6.2.5.1 Rettslig utgangspunkt
6.2.5.2 Utvelgelseskrets
6.2.5.3 Utvelgelseskriterier
6.2.5.4 Kvalifikasjoner
6.2.5.5 Ansiennitet
6.2.5.6 Særlige sosiale hensyn mv.
6.2.5.7 Forbudet mot diskriminering av deltidsansatte, midlertidig ansatte mv.
6.2.5.8 Arbeidstakers alder
6.2.5.9 Midlertidig ansatte
6.2.5.10 Deltidsansatte
6.2.5.11 Sykemeldte, gravide, arbeidstakere i foreldrepermisjon mv.
6.2.6 Krav til vurdering og dokumentasjon
6.2.7 Oppsigelser som følge av at driften settes ut til andre
6.2.7.1 Avgjørelsen om å sette driften ut på oppdrag
6.2.7.2 Oppsigelser som skyldes at driften settes ut til selvstendige oppdragstakere
6.2.7.3 Forholdet til reglene om virksomhetsoverdragelse
6.2.7.4 Forholdet til det alminnelige saklighetskravet i § 15-7
6.2.8 Domstolsprøving
6.3 Nedbemanning i statlige virksomheter
6.3.1 Lovhistorikken
6.3.2 Saklighetsnormen i statsansatteloven
6.3.3 Tilbud om annen passende stilling
6.3.4 Interesseavveiningen etter statsansatteloven § 19
6.3.5 Utvelgelsen
Kapittel 7 Fortrinnsrett
7.1 Innledning
7.2 Fortrinnsrettsreglene i arbeidsmiljøloven
7.2.1 Oppsigelser på grunn av virksomhetens forhold
7.2.2 Arbeidstaker må være kvalifisert for stillingen
7.2.3 Ansettelsestid og fortrinnsrettsperiodens varighet
7.2.4 Fortrinnsrett for midlertidig ansatte
7.2.5 Valg mellom flere fortrinnsberettigede
7.2.6 Arbeidsgivers aktivitetsplikt
7.2.7 Bortfall av fortrinnsretten
7.3 Fortrinnsretten etter statsansatteloven
7.3.1 Omplasseringsplikt og fortrinnsrett
7.3.2 Fortrinnsrett til annen passende stilling i staten
7.3.2.1 Fortrinnsretten gjelder passende stillinger i alle statlige virksomheter
7.3.2.2 Krav til oppsigelsesgrunnlaget
7.3.2.3 Annen passende stilling
7.3.2.4 Krav om forutgående tjenestetid og fortrinnsrettsperiodens lengde
7.3.2.5 Kvalifikasjonskrav
7.3.2.6 Stillinger som ikke gir fortrinnsrett til ledige stillinger i staten
7.3.3 Særlig om fortrinnsrett for embetsmenn
7.3.4 Håndteringen av krav om fortrinnsrett
7.4 Fortrinnsrett for deltidsansatte
7.4.1 Bakgrunn
7.4.2 Arbeidsmiljøloven § 14-3
7.4.3 Hvilken stilling gjelder fortrinnsrett til?
7.4.4 Den deltidsansatte må være kvalifisert
7.4.5 Virksomheten må ikke påføres vesentlige ulemper
7.4.6 Arbeidsgivers og arbeidstakers aktivitetsplikt
7.4.7 Midlertidig deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling
7.5 Prioritet mellom ulike grupper fortrinnsberettigede
7.6 Deltidsansattes fortrinnsrett i staten
7.7 Fortrinnsrett ved utøvelse av reservasjonsrett
7.8 Tvisteløsningsnemndas kompetanse og avgjørelser
7.9 Rettsvirkninger ved brudd på fortrinnsrettsreglene
Kapittel 8 Informasjons- og drøftingsplikten ved omstilling og nedbemanning
8.1 Innledning
8.2 Ulike former for omstilling
8.2.1 Endringsprosesser
8.2.2 Tilrettelegging og medvirkning
8.3 Arbeidsmiljøloven kapittel 8
8.3.1 Formål og bakgrunn
8.3.2 Virkeområde
8.3.3 Gjenstand for informasjon og drøfting
8.3.4 Tidspunkt for informasjon og drøfting
8.3.5 Forholdet til tariffavtaler
8.3.6 Fortrolige opplysninger
8.3.7 Forholdet til arbeidsmiljølovens øvrige bestemmelser
8.3.8 Tilsyn
8.4 Informasjons- og drøftingsplikt ved masseoppsigelser
8.4.1 Innledning
8.4.2 Reglenes bakgrunn og formål
8.4.3 Begrepet «masseoppsigelse»
8.4.4 Når skal drøftelsene innledes?
8.4.5 Arbeidsgivers opplysningsplikt
8.4.6 Arbeidstakernes tillitsvalgte
8.4.7 Bistand av sakkyndige
8.4.8 Brudd på arbeidsgivers plikter etter § 15-2
8.4.9 Melding til NAV – virkningstidspunkt
8.5 Særlig om omstilling i staten
8.5.1 Innledning
8.5.2 Hovedavtalen i staten – formål og intensjoner
8.5.3 Hovedavtalen i staten – former for medbestemmelse
8.5.3.1 Informasjon
8.5.3.2 Drøftinger
8.5.3.3 Forhandlinger
8.5.3.4 Unntak for politiske beslutninger
8.5.3.5 Protokoller/referat
8.5.4 Omstillingsavtaler
8.5.5 Intern omorganisering
8.5.5.1 Bemanningsplan og stillingsbeskrivelser
8.5.5.2 Kompetansekartlegging
8.5.5.3 Kartleggingssamtaler
8.5.5.4 Innplassering
8.5.6 Nærmere om innplasseringsprosessen
8.6 Rett til å følge arbeidsoppgavene
8.7 Noen dilemmaer
Kapittel 9 Saksbehandlingen ved nedbemanning
9.1 Innledning
9.2 Generelle saksbehandlingskrav
9.3 Arbeidsmiljølovens saksbehandlingsregler
9.3.1 Arbeidsgivers drøftingsplikt med arbeidstaker
9.3.1.1 Lovgrunnlaget
9.3.1.2 Innkalling til drøftelsesmøte
9.3.1.3 Formålet med drøftelsesmøtet
9.3.1.4 Arbeidsgivers representant
9.3.1.5 Arbeidstakers rett til bistand av rådgiver
9.3.1.6 Drøftelsene
9.3.1.7 Protokoll
9.3.2 Oppsigelsesbeslutningen
9.3.2.1 Vedtakskompetanse
9.3.2.2 Formkrav ved oppsigelse
9.3.2.3 Når er oppsigelsen mottatt?
9.3.3 Begrunnelsesplikt
9.3.4 Forhandlinger
9.3.4.1 Arbeidstakers rett til å kreve forhandlingsmøte
9.3.4.2 Arbeidsgivers rett til å kreve forhandlingsmøte
9.3.4.3 Frist for å fremsette krav om forhandlingsmøte fra arbeidstakers side
9.3.4.4 Frist for å avholde forhandlingsmøte
9.3.4.5 Frist for å fremsette krav om forhandlinger fra arbeidsgivers side
9.3.4.6 Frist for å avvikle forhandlingene
9.3.4.7 Bistand fra rådgiver
9.3.4.8 Formålet med forhandlingsmøte
9.3.4.9 Virkningen av brudd på forhandlingsplikten
9.3.5 Konsekvenser av mangelfull saksbehandling
9.3.6 Virkningene av brudd på formkravene
9.3.6.1 Ingen søksmålsfrist
9.3.6.2 Frist for å kreve rett til å fortsette i stillingen
9.3.6.3 Ugyldighet
9.3.6.4 Erstatning
9.4 Særlig om oppsigelser i kommunal sektor
9.4.1 Innledning
9.4.2 Arbeidsgivers drøftingsplikt
9.4.3 Oppsigelse
9.4.3.1 Vedtakskompetanse
9.4.3.2 Formkrav
9.4.3.3 Begrunnelse
9.4.4 Forhandlinger
9.4.5 Virkningen av brudd på saksbehandlingsreglene
9.5 Saksbehandlingen ved oppsigelser i statlig sektor
9.5.1 Innledning
9.5.2 Vedtak om oppsigelse er enkeltvedtak
9.5.3 Forhåndsvarsel
9.5.3.1 Formål
9.5.3.2 Krav til innholdet
9.5.3.3 Forhåndsvarselet bør opplyse om innsynsrett i sakens dokumenter
9.5.3.4 Når kan det unnlates å forhåndsvarsle?
9.5.4 Skriftlig uttalelse
9.5.5 Utredningsplikten
9.5.6 Muntlig forklaring for ansettelsesorganet
9.5.6.1 Hvilket organ har arbeidstaker rett til å uttale seg overfor?
9.5.6.2 Når har arbeidstaker rett til å uttale seg?
9.5.6.3 Formålet med retten til å forklare seg
9.5.6.4 Rett til bistand
9.5.7 Kravene til vedtaket
9.5.7.1 Vedtakskompetanse
9.5.7.2 Formkrav ved vedtak om oppsigelse
9.5.7.3 Krav til begrunnelse
9.5.8 Underretning om vedtaket
9.5.9 Når har en oppsigelse funnet sted?
9.5.9.1 Iverksettelse av vedtaket
9.5.10 Klage
9.5.10.1 Klagerett
9.5.10.2 Klageinstans
9.5.10.3 Klagefrist
9.5.10.4 Klagens adressat og innhold
9.5.10.5 Klagebehandlingen
9.5.10.6 Klageinstansens vedtak
9.5.10.7 Iverksettelse av klageinstansens vedtak
9.5.11 Søksmål
9.5.11.1 Søksmålsfrister
9.5.11.2 Domstolenes prøvingsrett
9.5.11.3 Rettsvirkningen av ulovlig oppsigelse
9.5.12 Virkningene av brudd på saksbehandlingsreglene
Vedlegg
Forhåndsvarsel om oppsigelse – tilbud om muntlig forklaring statlig sektor
Forhåndsvarsel – kommunal sektor
Underretning om oppsigelse statlig sektor – virksomhetens forhold
Oppsigelse kommunal sektor
Virksomhetsoverdragelse
Litteratur
Forarbeider
Dommer og avgjørelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang