Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Innføring i folkerett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord til 5. utgave
KAPITTEL 1 HVA ER FOLKERETT?
1 Om å definere «folkerett»
1.1 Er det nødvendig med en definisjon av folkerett?
1.2 Den tradisjonelle definisjon
1.3 Andre definisjonsforsøk
1.4 Avgrensning mot beslektede områder
1.4.1 Interlegal rett
2 Folkerettens særpreg
2.1 Er folkerett rett?
2.2 Suverenitetsprinsippet
2.3 Er folkeretten svak og treg?
2.4 Er folkeretten demokratisk?
2.5 Mannsdominanse
2.6 Global eller regional folkerett?
KAPITTEL 2 FOLKERETTENS HISTORIE
1 Innledning
2 Folkeretten før freden i Westfalen
2.1 Antikken
2.2 Romertiden
2.3 Middelalderen
3 Spiren til moderne folkerett
3.1 Freden i Westfalen
3.2 Kampen om herredømme på havet
3.3 Fransk dominans
3.4 Forholdene til land utenfor Europa
4 Folkeretten på 1800-tallet
4.1 Wien-kongressen og «den europeiske konsert»
4.2 Imperialismen
5 Gjennom to verdenskriger
5.1 Fredskonferansene i Haag
5.2 Første verdenskrig og Folkeforbundet
5.3 Annen verdenskrig og FN
6 1945–90: kald krig, avkolonialisering, globalisering
6.1 De forente nasjoner
6.2 Menneskerettighetene
6.3 Kolonifrigjøring
6.4 Kald krig og regionalisering
6.5 Kodifisering av folkeretten
7 Fra 1990 til i dag
7.1 Tøvær
7.2 Kampen mot terror
7.3 Globalisering
7.4 Motreaksjoner
8 Framtidsperspektiver
KAPITTEL 3 NORSK RETT OG FOLKERETTEN
1 Folkerett og nasjonal rett
1.1 Dualisme og monisme
1.2 Påvirkninger fra intern rett til folkerett
2 Folkerettens betydning i norsk rett – problemstillingen
3 Norsk retts forrang
3.1 Hovedregelen
3.2 Folkeretten som supplement til norsk rett
3.3 Effektiviseringshensynet
3.4 Motstrid mellom norsk rett og folkeretten
4 Kravet til transformasjon eller inkorporasjon
4.1 Aktiv transformasjon (gjengivelsesmetoden)
4.2 Inkorporasjon (henvisningsmetoden)
4.3 Passiv transformasjon (konstatering av rettsharmoni)
4.4 Tolkning av inkorporerte folkerettsregler
4.5 Tolkning av de nye grunnlovbestemmelsene
5 Presumsjonsprinsippet
5.1 Prinsippets innhold
5.2 Innskrenkende fortolkning av norsk rett
5.3 Presumsjonsprinsippet ved traktater
6 Konklusjon
KAPITTEL 4 FOLKERETTENS KILDER
1 Innledning
2 Traktater
3 Vedtak av internasjonale organisasjoner
4 Sedvanerett
5 Alminnelige rettsprinsipper
6 Rettspraksis
7 Rettslig teori
8 Rettferdighet og hensiktsmessighet
KAPITTEL 5 NÆRMERE OM TRAKTATER
1 Innledning
2 Inngåelse av traktater
3 Reservasjoner
4 Registrering og kunngjøring
5 Ugyldige traktater
5.1 Inkompetanse
5.2 Tilblivelsesmangler
5.3 Innholdsmangler
6 Tolkning av traktater
6.1 Generelt
6.2 God tro
6.3 Ordlyd
6.4 Traktater på flere språk
6.5 Eldre traktater og dynamisk tolkning
6.6 Formål
6.7 Supplerende tolkningsmomenter
6.8 Etterfølgende traktater og praksis
6.9 Andre folkerettsregler
7 Endring av traktater
8 Opphør av traktater
KAPITTEL 6 FOLKERETTENS SUBJEKTER
1 Generelt om rettssubjekter
2 Statene
3 Internasjonale organisasjoner
3.1 Mellomstatlige organisasjoner
3.2 Ikke-statlige organisasjoner (NGO)
3.3 Multinasjonale selskaper
4 Etniske og nasjonale grupperinger m.m.
4.1 Etniske og nasjonale minoriteter
4.2 Frigjøringsbevegelser
5 Individer
5.1 Utgangspunktet
5.2 Særlig om individenes muligheter til å hevde folkerettslige rettigheter
5.3 Direkte folkerettslig ansvar
KAPITTEL 7 STATSBEGREPET
1 Statsbegrepets betydning
2 Når foreligger en stat i folkerettslig forstand?
2.1 De fire grunnkriteriene for statsdannelse
2.1.1 Kravet til territorium
2.1.2 Kravet til befolkning
2.1.3 Kravet til statsstyre (indre selvstyre)
2.1.4 Kravet til uavhengighet (eksternt selvstyre)
2.2 Er det ytterligere betingelser for statsdannelse?
3 Statsforbund og forbundsstater
4 Antarktis
5 Etablering og opphør av stater
5.1 Nye stater
5.2 Opphør av stater
5.3 Statssuksesjon
5.3.1 Traktatsuksesjon
5.3.2 Gjeldssuksesjon
5.3.3 Overføring av statsborgerskap
6 Anerkjennelse av nye stater
KAPITTEL 8 STATSTERRITORIET OG STATSBORGERNE
1 Innledning
2 Erverv av territorium
3 Statsborgerne
4 Landterritoriet
4.1 Innledning
4.2 Norges landterritorium
4.3 Utøvelse av jurisdiksjon
4.3.1 Tvangsjurisdiksjon
4.3.2 Lovgivningsjurisdiksjon
4.4 Andre staters territorium
KAPITTEL 9 HAVOMRÅDENE OG VERDENSROMMET
1 Innledning
2 Indre farvann
3 Sjøterritoriet
4 Den tilstøtende sone
5 Den økonomiske sonen
6 Kontinentalsokkelen
7 Havområdene rundt Svalbard
8 Avgrensning av kontinentalsokkel og 200 mils økonomisk sone
9 Åpent hav
10 Andre staters soner
11 Verdensrommet
KAPITTEL 10 STATENES REPRESENTANTER
1 Innledning
2 Oversikt over hvem som representerer staten
2.1 Statsoverhodet
2.2 Utenriksministeren
2.3 Utenrikstjenesten, diplomatiet
2.3.1 Diplomatiets oppbygging
2.3.2 Diplomatiets oppgaver
2.3.3 Konsulatvesenet
2.4 Andre med kompetanse til å binde staten folkerettslig
2.4.1 Statsministeren og øvrige regjeringsmedlemmer
2.4.2 Embets- og tjenestemenn
2.4.3 Militær øverstbefalende
3 Anerkjennelse av regjeringer
4 Privilegier og immunitet
4.1 Hvorfor immunitetsregler?
4.2 Stater og statlig eiendom
4.2.1 Statlig immunitet
4.2.2 Statsskip
4.3 Personell immunitet
4.3.1 Statsoverhodet
4.3.2 Diplomatisk immunitet
4.3.3 Konsuler
4.3.4 Andre grupper med personlig immunitet
4.4 Ambassader
KAPITTEL 11 FORBUDET MOT INTERVENSJON OG BRUK AV MAKT
1 Innledning
2 Forbudet mot intervensjon
3 Forbudet mot bruk av makt
3.1 Det historiske utgangspunkt
3.2 Traktatfesting av maktforbudet
3.3 Nærmere om forbudets innhold og grenser
4 Retten til selvforsvar
4.1 Individuelt selvforsvar
4.2 Kollektivt selvforsvar
4.3 Forsvar mot internasjonal terrorisme
4.4 Preventivt selvforsvar
4.5 Inngrep til beskyttelse av egne borgere
4.6 Begrensninger i selvforsvarsretten
5 Særlig om humanitær intervensjon
KAPITTEL 12 INTERNASJONALE ORGANISASJONER
1 Innledning
2 Organisasjonenes rettsstilling og betydning
3 FN
3.1 Innledning
3.2 Formål og prinsipper
3.3 Medlemskap
3.4 FNs hovedorganer – oversikt
3.5 Generalforsamlingen
3.6 Sikkerhetsrådet
3.6.1 Sammensetning
3.6.2 Prosedyre
3.6.3 Kompetanse
3.6.4 FN-pakten kap. VI
3.6.5 FN-pakten kap. VII
3.6.6 FN-pakten kap. VIII
3.7 Det økonomiske og sosiale råd
3.8 Sekretariatet
3.9 FNs særorganisasjoner
4 Kontroll av organisasjoner
KAPITTEL 13 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER
1 Innhold og utvikling
2 Menneskerettighetenes plass i folkeretten
3 FN og menneskerettighetene
3.1 Verdenserklæringen av 1948
3.2 Konvensjonene av 1966
3.2.1 Sivile og politiske rettigheter
3.2.2 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
3.3 Tortur
3.4 Konvensjoner til beskyttelse av særlige grupper eller interesser
3.4.1 Rasediskriminering
3.4.2 Kvinner
3.4.3 Barn
3.4.4 Funksjonshemmede
3.4.5 Urfolks rettigheter
3.5 Håndheving av FNs menneskerettighetsråd
4 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
4.1 Bakgrunn
4.2 Det materielle innhold
4.3 Kontrollapparatet
4.3.1 Statsklager og individklager
4.3.2 Saksgangen i klagesaker
5 Debatten om menneskerettighetene
KAPITTEL 14 KRIGENS FOLKERETT
1 Innledning
1.1 Har det noen hensikt med rettsregler om krig?
1.2 Haag-regler og Genève-regler
1.2 Humanitet kontra militær nødvendighet
1.3 Martens-formelen og folkerettslig sedvanerett
2 Reglenes virkeområde
2.1 Krig eller væpnet konflikt
2.2 Interne konflikter
3 Haag-reglene
3.1 Eldre våpenforbud
3.1.1 St. Petersburg-deklarasjonen
3.1.2 Ekspanderende prosjektiler
3.1.3 Gass, gift og bakteriologiske våpen
3.2 Forbud mot visse konvensjonelle våpen
3.2.1 1980-konvensjonen
3.2.2 Brannvåpen
3.2.3 Miner og minefeller
3.2.4 Laservåpen
3.2.5 Krigslevninger
3.2.6 Klasevåpen
3.3 Atomvåpen
4 Genève-reglene
4.1 Genève-konvensjonene av 1949
4.1.1 Syke og sårede
4.1.2 Krigsfanger
4.1.3 Sivile
4.1.4 Tilleggsprotokollene av 1977
5 Beskyttelse av naturmiljøet
KAPITTEL 15 INTERNASJONAL STRAFFERETT
1 Innledning
1.1 Utgangspunkt: Straff er en nasjonal oppgave
1.2 Behovet for internasjonalt samarbeid
2 Den nasjonale strafferetts territoriale rekkevidde
3 Utlevering og gjensidig samarbeid
3.1 Gjensidig hjelp
3.2 Utlevering og arrestordre
4 Internasjonale straffedomstoler før ICC
4.1 Nürnberg- og Tokyo-tribunalene
4.2 Jugoslavia- og Rwanda-domstolene
5 Den internasjonale straffedomstol (ICC)
5.1 Bakgrunn
5.2 Domstolens oppbygging
5.3 Straffebestemmelsene
5.3.1 Folkemord
5.3.2 Forbrytelser mot menneskeheten
5.3.3 Krigsforbrytelser
5.3.4 Aggresjonsforbrytelser
5.3.5 Forbud mot visse våpentyper
5.4 Hvilke saker kan ICC behandle?
5.4.1 Jurisdiksjonsgrunnlag
5.4.2 Utløsningsmekanismene
5.4.3 Komplementaritetsprinsippet
5.5 Domstolens praksis
KAPITTEL 16 INTERNASJONAL MILJØRETT
1 Innledning
2 Forbudet mot å volde skade utenfor eget territorium
3 Samarbeidsplikt ved miljøskader
4 Føre var-prinsippet
5 Bærekraftig utvikling
6 Miljøkonvensjoner
7 Miljø som menneskerettighet
KAPITTEL 17 INTERNASJONAL HANDELS-, INVESTERINGS- OG FINANSRETT
1 Innledning
2 Kort historisk tilbakeblikk – fra GATT til WTO
3 WTO
3.1 Organisasjonsstruktur
3.2 Tvisteløsning
3.3 Tilsyn og kontroll
4 Hovedpunkter i det materielle regelverket
4.1 Bestevilkårsbehandling
4.2 Nasjonal behandling
4.3 Handel med varer
4.4 Handel med tjenester (GATS)
4.5 Handel med immaterielle rettigheter (TRIPS)
4.6 Offentlige anskaffelser
5 Investeringsbeskyttelse
6 Det internasjonale pengefond (IMF)
7 Verdensbanken
8 Samspillet mellom handel og utvikling
KAPITTEL 18 RETTSBRUDD OG ANSVAR
1 Innledning
2 Det objektive folkerettsbrudd
3 Ansvarsfrihetsgrunner
4 Hvilke handlinger hefter staten for?
5 Hvem kan gjøre ansvar gjeldende?
6 Mottiltak
7 Ansvarets innhold
8 Vurdering
KAPITTEL 19 TVISTELØSNING
1 Innledning
2 «Good offices» («bona officia») og mekling
3 Undersøkelseskommisjoner
4 Forliksbehandling
5 Voldgift
6 Internasjonale domstoler
7 Den internasjonale domstol (ICJ)
7.1 Rettens sammensetning
7.2 Parter
7.3 Jurisdiksjon
7.3.1 Gjensidig aksept av Domstolens kompetanse
7.3.2 Forbehold
7.3.3 «Admissibility»
7.4 Behandlingen av den enkelte sak
7.5 Avgjørelsene
7.6 Tvangsfullbyrdelse og anke
7.7 Rådgivende uttalelser
8 Vurdering
FORKORTELSER
LITTERATUR
DOMSREGISTER
TRAKTATREGISTER
STIKKORDREGISTER
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang