Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Internasjonal privatrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Ordliste
Kapittel 1 Internasjonal privatrett mellom nasjonal rett og harmonisering
1.1 Innledning
1.2 Harmonisering av den internasjonale privatrett
1.3 Internasjonal privatrett i Den europeiske union
1.4 Norsk internasjonal privatrett og harmonisering
1.5 Betydningen av EUs internasjonale privatrett for norsk rett
1.5.1 Jurisdiksjon og anerkjennelse av sivile dommer
1.5.1.1 Luganokonvensjonens anvendelsesområde
1.5.1.2 Luganokonvensjonens betydning for tvisteloven
1.5.2 Lovvalg
1.5.2.1 Intern harmonisering
1.5.2.2 Harmonisering på tvers av rettsområdene
Kapittel 2 Den internasjonalprivatrettslige metode
2.1 Forutsetning for å avgjøre hvilken internasjonal privatrett som skal anvendes: Verneting
2.1.1 Internasjonal privatrett og domstolene
2.1.2 Internasjonal privatrett og voldgift
2.1.2.1 Hvilke kilder voldgiftsretten forholder seg til
2.1.2.2 Innsigelser mot voldgiftsdommen: gyldighet og tvangsfullbyrdelse
2.1.2.3 Kriterier: ikke bindende voldgiftsavtale og strid mot ordre public
2.1.2.4 Voldgiftsrettens myndighet til å gripe inn i partenes lovvalg: internasjonal privatrett
2.1.2.5 Hvilken internasjonal privatrett skal anvendes?
2.2 Forutsetning for å avgjøre hvilke vernetings- og lovvalgsregler som skal anvendes: Kvalifikasjon
2.2.1 Kvalifikasjon i henhold til hvilket lands rett?
2.2.2 Kvalifikasjon av ukjente rettsinstitutter
2.2.3 Kvalifikasjon etter uvanlige kategorier
2.3 Hvordan fungerer lovvalgsreglene? Tilknytningsfaktor
2.3.1 Forutsigbarhet
2.3.1.1 Gjensidighet
2.3.1.2 Harmonisering
2.3.1.3 Konsistens
2.3.1.4 Nøytralitet
2.3.2 Den nærmeste tilknytning
2.3.2.1 Den individualiserende metode mot alminnelige lovvalgsregler
2.3.2.2 Anvendelse av Irma-Mignon-formelen: fra den enkelte sak til typetilfeller
2.4 Hvilken virkning har lovvalgsreglene? Kollisjonsrettslige virkninger (ekte lovvalg)
2.4.1 Materiellrettslig virkning (uekte lovvalg) for rent interne kontrakter
2.4.2 Materiellrettslig virkning (uekte lovvalg) for valg av ikke-statlige regler
2.5 Hvilken rekkevidde har lovvalgsreglene? Depeçage
2.6 Renvoi
2.6.1 Større åpenhet for renvoi
2.6.2 Renvoi på selskapsrettens område
2.6.3 Ingen renvoi på kontraktsrettens eller deliktrettens område
2.7 Avgjørelse av lovvalgsspørsmålet ex officio
2.7.1 Rettens ansvar for anvendelse av lovvalgsreglene
2.7.2 Rettens ansvar for anvendelse av fremmed rett
2.7.2.1 Høyesteretts begrensede kompetanse
2.7.2.2 Kartlegging av fremmed rett
2.7.2.3 Tilstrekkelig opplysninger om fremmed rett
2.8 Domstolens avgjørelse av lovvalgsspørsmålet – særskilt avgjørelse
Kapittel 3 Begrensninger av anvendelsen av bakgrunnsretten: internasjonalt preseptoriske regler og ordre public
3.1 Internasjonalt preseptoriske regler
3.1.1 Nasjonal rett og betydning av EU-kilder
3.1.2 Kriterier for ufravikelighet i internasjonale forhold
3.1.2.1 Ikke alle ufravikelige regler er internasjonalt preseptoriske
3.1.2.2 Restriktiv anvendelse
3.1.2.3 Ikke bare regler med offentligrettslig karakter
3.1.2.4 Konkretisering gjennom særskilte lovvalgsregler
3.1.2.5 Forhold mellom konkretisering og den generelle inngrepsadgang – forbrukeravtaler og individuelle arbeidsavtaler
3.1.2.5.1 Bustadoppføringslova og avhendingslova
3.1.2.5.2 Finansavtaleloven
3.1.2.5.3 Internasjonalt preseptoriske bestemmelser på andre områder
3.1.3 Internasjonalt preseptoriske regler i norsk rett
3.1.3.1 Forsikringsavtaler
3.1.3.2 Agentavtaler
3.1.3.3 Arbeidsavtaler
3.1.3.4 Forbrukeravtaler
3.1.3.5 Finansavtaler
3.1.3.6 Avtaleloven
3.1.3.7 Transportavtaler
3.1.3.8 Personvern og ytringsfrihet
3.1.3.9 Flere internasjonalt preseptoriske regler
3.1.4 Hvilket lands internasjonalt preseptoriske regler?
3.1.4.1 Umulig oppfyllelse
3.1.4.2 Ulovlige avtaler
3.1.4.3 Reproberte avtaler
3.1.4.4 Lovvalg som omgåelse?
3.1.4.5 Tredjelands adferdsregler
3.1.4.6 Oppsummering
3.1.5 Tilnærmingen i tidligere rettspraksis
3.2 Ordre public
3.2.1 Internasjonale kilder
3.2.2 Nasjonal standard
3.2.3 Anvendelse av ordre public-forbeholdet
3.2.4 Ordre public og internasjonalt preseptoriske regler
3.2.5 Forskjellige typer ordre public?
3.2.5.1 Negativ ordre public
3.2.5.2 Positiv ordre public
3.2.5.3 Internasjonal ordre public
3.2.5.4 Truly international ordre public
Kapittel 4 Internasjonal kontraktsrett
4.1 Innledning
4.2 Verneting for sivile saker
4.2.1 Alminnelig verneting
4.2.2 Verneting for kontraktsrettslige forpliktelser
4.2.2.1 Definisjon av kontrakt
4.2.2.2 Kravet tvisten gjelder
4.2.2.3 Oppfyllelsesstedet
4.2.3 Verneting for forbrukerkontrakter
4.2.4 Verneting for forsikringsavtaler
4.2.4.1 Skadelidtes direkte krav mot forsikrings-selskapet
4.2.5 Verneting for individuelle arbeidskontrakter
4.2.6 Vedtatt verneting
4.2.7 Eksklusive verneting
4.2.8 Rom for skjønn?
4.3 Lovvalg for kjøpskontrakter
4.3.1 Anvendelsesområde
4.3.2 Partsautonomi
4.3.3 Lovvalg hvis partene ikke har vedtatt bakgrunnsretten
4.3.4 Lovvalg og internasjonalt preseptoriske regler
4.3.5 Lovvalg og ordre public
4.3.6 Renvoi
4.4 Lovvalg for kontrakter generelt
4.4.1 Lovvalg foretatt av partene
4.4.1.1 Analogisk anvendelse av partsautonomi?
4.4.1.2 Avtalefrihet som hjemmel for partsautonomi?
4.4.1.3 Alminnelig anerkjent internasjonalt prinsipp?
4.4.1.4 Alminnelig prinsipp i norsk rett
4.4.1.5 Hensyn til EU-internasjonal privatrett
4.4.1.6 Eksplisitt lovvalg
4.4.1.7 Stilltiende lovvalg
4.4.1.7.1 Valg av verneting ikke tilstrekkelig
4.4.1.7.2 Kontrakter skrevet på formularer underlagt et bestemt rettssystem
4.4.1.7.3 Bruk av klausuler med en klar virkning etter utenlandsk rett
4.4.1.7.4 Bruk av boilerplate-klausuler eller typisk common law kontraktsstil
4.4.1.7.5 Stilltiende henvisning til et autonomt system?
4.4.1.8 Delvis lovvalg
4.4.1.9 Valg av et ikke-nasjonalt rettssystem
4.4.1.10 Omgåelse
4.4.1.11 Gyldighet av lovvalget
4.4.1.12 Endringer i lovvalget
4.4.2 Lovvalg hvis partene ikke har foretatt et valg: Realdebitorens bosted
4.4.2.1 Nærmeste tilknytning og realdebitorens bosted i europeisk rett: fra Roma-konvensjonen til Roma I
4.4.2.2 Nærmeste tilknytning og realdebitorens bosted i tidligere norsk rett
4.4.2.3 Nærmeste tilknytning og realdebitorens bosted i norsk rett i dag
4.4.2.4 Unntak for nærmere tilknytning
4.4.2.4.1 Avtaler med nær tilknytning til hverandre
4.4.2.4.2 Partenes felles rett?
4.4.3 Lovvalgets virkninger
4.4.3.1 Rekkevidde
4.4.3.2 Kollisjonsrettslig virkning
4.4.3.3 Ingen renvoi
4.4.3.4 Formkrav
4.4.3.5 Gyldighet av avtalen
4.4.4 Begrensninger for lovvalget
4.4.4.1 Lovvalgsregler som fortrenger partsautonomi
4.4.4.1.1 Representasjon av et selskap gjennom sine organer (rettslig handleevne)
4.4.4.1.2 Fullmakt
4.4.4.1.3 Kontrakter om sikkerhetstillelse
4.4.4.1.4 Kontrakter for fast eiendom
4.4.4.1.5 Aksjonæravtaler
4.4.4.1.6 Individuelle arbeidsavtaler
4.4.4.2 Internasjonalt preseptoriske regler
4.4.4.3 Ordre public
4.5 Andre lovfestede lovvalgsregler for kontrakter
4.5.1 Forsikringsavtaler
4.5.2 Forbrukerkontrakter
4.5.3 Agentavtaler
4.5.4 Veksler, sjekk og omsettbare papirer
4.5.5 Voldgiftsavtaler
4.5.6 Transportavtaler
Kapittel 5 Internasjonal tingsrett
5.1 Verneting
5.1.1 Tinglige rettigheter
5.1.2 Verneting for tinglige rettigheter i fast eiendom
5.1.3 Verneting for tinglige rettigheter i løsøre
5.1.3.1 Voldgift
5.2 Lovvalg
5.2.1 Lovvalg for tinglige rettigheter i fast eiendom
5.2.2 Lovvalg for tinglige rettigheter i løsøre
5.2.2.1 Realregistrerbart løsøre, verdipapirer, finansielle instrumenter
5.2.2.2 Ikke realregistrerbart løsøre
5.2.2.3 Rettighet eller fordring
5.2.2.4 Kulturminner – Godtroerverv og hevd
Kapittel 6 Internasjonal selskapsrett
6.1 Verneting
6.1.1 Selskapets sete og selskapets bosted
6.1.2 Voldgift eller vernetingsavtaler
6.2 Lovvalg
6.2.1 Lovfestede regler
6.2.2 Teorier
6.2.2.1 Ikke nødvendigvis klart skille mellom teoriene
6.2.2.1.1 Tilknytningsfaktoren
6.2.2.1.2 Konsekvensene for flytting av hovedsete
6.2.3 Påvirkning fra EU-rett
6.2.4 Oppsummering
6.3 Hvordan foretas et lovvalg i mangel av klare lovvalgsregler?
6.3.1 Materielle regler som basis for tilknytningsfaktorer – ikke lovvalgsteorier som hjemmel for juridiske virkninger
6.3.2 Ingen spesifikke virkninger knyttet til hver av teoriene
6.3.2.1 Stiftelsesteorien innebærer ikke nødvendigvis at et selskap som flytter sitt hovedsete ut av landet, skal forbli uberørt av flyttingen
6.3.2.2 Hovedseteteorien innebærer ikke nødvendigvis at et selskap som flytter sitt hovedsete ut av landet, har plikt til å likvidere
6.3.3 Kriterier for å finne tilknytningsfaktor
6.3.3.1 Forutsigbarhet
6.3.3.2 Harmonisering
6.3.3.3 Hindring av negative lovkonflikter
6.3.4 Oppsummering
6.4 Konklusjon
Kapittel 7 Internasjonal erstatningsrett
7.1 Verneting
7.1.1 Sivile saker
7.1.2 «Utenfor kontrakt»
7.1.3 Handlingsstedet eller skadestedet
7.1.4 Direkte skade
7.1.5 Rom for skjønn?
7.2 Lovvalg: Hovedregelen er skadestedets rett
7.2.1 Hovedregelen er skadestedets rett
7.2.2 Skadestedets rett som generell lovvalgsregel eller som presumsjon?
7.2.3 Skadestedet
7.2.3.1 «Sivile og kommersielle krav»
7.2.3.2 Skade som oppstår utenfor kontrakt
7.2.3.3 Direkte skade
7.2.4 Unntak fra hovedregelen
7.2.4.1 Partenes felles hjemlandsrett
7.2.4.2 Erstatningskrav knyttet til straffesaker
7.2.4.3 Unntak for åpenbart nærmere tilknytning til et annet land
7.2.5 Når handlingsstedet ikke er det samme som skadestedet
7.2.5.1 Handlingsstedets retts relevans
7.2.6 Partsautonomi
7.2.7 Bakgrunnsrettens rekkevidde
7.2.8 Renvoi
7.2.9 Begrensninger av bakgrunnsretten
7.2.9.1 Internasjonalt preseptoriske regler
7.2.9.2 Ordre public
7.2.10 Prekontraktuelt ansvar, uberettiget berikelse, uanmodet forretningsføring
7.2.11 Direkte krav mot forsikringsselskapet
7.2.12 Produktansvar
7.2.13 Forurensningsansvar
Bibliografi
Forarbeider og offentlige dokumenter
Lover
Konvensjoner
EU-kilder
Tekster av UNCITRAL
Dommer
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang